Stikkord: Martin Ribsskog

(Noe sånt).

Mens oss søskenbarna, var på en flytebrygge, i Farris der.

Etter at jeg hadde kjørt hele gjengen, (den snaue kilometer vel), til badeplassen, (fra gården Løvås), i tante Ellen sin gamle bil.

Etter at Grete og/eller onkel Martin, hadde fått overtalt meg, til å kjøre ned dit.

Må det vel ha vært).

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg husker det, at Axel og jeg, var i Kvelde to ganger, denne sommeren.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og begge gangene, så ble jeg sendt til Stavern, (av onkel Martin og/eller Grete), som sjåfør, i tante Ellen, (som på den her tiden fortsatt bodde i Sveits), sitt hvite ‘vrak’, av en bil, (som var norsk-registrert), da.

(Med varierende antall søskenbarn, i bilen, da).

Den første turen til Stavern, den var med full bil, (husker jeg).

Jeg kjørte, og Axel må vel ha sittet i passasjersetet.

Mens Andrea, Isa, Risto og Liv Kristin satt i baksetet, da.

Og da vi kom fram, til Stavern, så måtte Risto krype inn i bilen, (gjennom en dør bak på bilen, som vel muligens var en japansk ‘versjon’ av en Volvo 240, eller noe sånt), for å få låst bilen, da.

(For jeg ville ikke ha bilen stående ulåst, i Stavern sentrum).

For det var noe feil med dørene, (eller noe sånt), sånn at man ikke kunne låse bilen, på vanlig måte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten litt dramatikk, i Stavern sentrum, like etter at Axel, Andrea, Isa, Risto, Liv Kristin og meg, hadde dukka opp der.

Det var en eller to pakistanske tenåringsgutter, som nesten skulle ha slåsskamp, mot oss søskenbarna da, (virka det litt som for meg, ihvertfall).

Og dette var samtidig med at jeg fikk Risto, til å låse bilen, da.

For situasjonen var så kaotisk der, da.

(I Stavern sentrum).

Akkurat da vi kom fram dit.

Så jeg prøvde bare å få litt kontroll på situasjonen, da.

Og også å roe ned situasjonen litt.

Ved å få Risto til å låse bilen, da.

For da visste jeg ihvertfall at bilen var låst da, (for å si det sånn).

Selv om jeg nok muligens var den eneste som brydde meg om akkurat dette.

(Virka det som for meg, ihvertfall).

Men bilen, den var liksom mitt ansvar da, siden jeg var den eneste som hadde lappen, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så gikk vi og så litt rundt i Stavern.

Før vi kjørte tilbake igjen til Kvelde, da.

Etter muligens å ha kjørt innom bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på hjemveien.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det besøket, til Axel og meg, på Løvås gård, etter London-turen min.

Det var muligens fordi at Risto hadde ønsket det.

Mener jeg å huske at Grete forklarte, mens vi var på Løvås der.

Og Risto, han hadde pakket inn en 0.33 liter Ringnes-ølflaske hver, til Axel og meg.

(Av en eller annen grunn).

Og Risto hadde også fått seg et par røde Doc Martens-sko, av samme modell, som jeg pleide å bruke, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Nemlig modell 10).

Det vil si lave Doc Martens-sko, da.

(Selv om jeg bare gikk med svarte Doc Martens-sko da, (på jobben osv., som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), for å nevne det).

Og da fikk jeg nesten bakoversveis, husker jeg.

Da Risto, (som fortsatt var en gutt, må man vel si), viste Axel og meg sine røde Doc Martens-sko, da.

For da syntes jeg at dette ble litt dumt, (husker jeg).

Siden Risto vel kopierte meg, (må man vel si), og liksom skulle gå med samme type sko, som meg, da.

(Selv om skoene til Risto var i en annen farge, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, at Axel og meg, (og vel også Risto, hvis jeg ikke tar helt feil).

Vi gikk sammen i Stavern, under Stavernfestivalen, sommeren 2003.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

For jeg husker at jeg spurte en gutt, nede ved det diskoteket, (ved en marina der vel), som Pia og meg hadde vært på.

(Sommeren 1988, eller noe sånt, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Mens vi besøkte bestemor Ingeborg, som da bodde i Stavern.

Da Pia fikk herpes, (noe hu seinere har fortalt meg), etter å ha gått en tur, med en kar hu traff inne på diskoteket der, da.

Og mens Pia var ute og fikk seg munn-herpes, (heter det vel muligens).

Så dukka Ole Kristian Skjellsbekk, (fra Bergeråsen), opp, inne på diskoteket der da, (husker jeg).

Og fortalte at han, (og noen kamerater vel), hadde vært med båt, langs kysten, sørover, da.

Og han skrøyt også av at det var så fine damer, i Kragerø, (mener jeg å huske)).

Og han gutten, (som jobba som hjelpegutt, på en marina eller et gatekjøkken, (eller noe sånt), som lå i det samme bygget, som det ‘herpes-diskoteket’, til Pia, da).

Han fortalte at Stavernfestivalen holdt til borte ved kirken der, da.

(For Briskeby skulle spille, var det vel.

Noe sånt.

Så jeg var litt nysgjerrig da, på den her festivalen, som var ganske ny, på den her tiden, vel).

Og jeg hadde jo bodd like utafor Stavern, (i Brunlanes), som guttunge.

Og også bodd en del år i Østre Halsen og i Larvik sentrum.

Så jeg syntes vel at jeg kunne prate til han Stavern-gutten, da.

Siden jeg nesten var fra Larvik selv da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da jeg spurte han gutten om hvor Stavernfestivalen var.

Så var ikke Risto i lag, med Axel og meg.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så det er mulig at Stavernfestivalen, var tidligere, denne sommeren.

(Altså før jeg dro til London).

Og at Axel, Risto og jeg, bare gikk rundt i Stavern der.

(Av en eller annen grunn).

Det er mulig.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på et besøk, i Kvelde, sommeren 2003.

Så fikk jeg onkel Martin til å kjøre innom på en Rimi-butikk, (eller om det var en Rema), i Larvik, (etter at han hadde hentet Axel og meg, på togstasjonen).

(Der hvor Torstrand Marked tidligere lå, vel).

For å kjøpe noen Pizza Grandiosa-er, (eller noe sånt), vel.

Og da lo noen unge damer av oss, da vi gikk ut av bilen, på parkeringsplassen, utafor tidligere Torstrand Marked der da, (husker jeg).

For den bilen, (som vel var en stasjonsvogn), til tante Ellen.

Den var så full av rot, da.

Og onkel Martin ser veldig shabby og uvasket ut da, (må man vel si).

Så vi så nok ut som Beverly Hillbillies, (tror jeg).

I en enda verre utgave.

(Noe sånt).

Så hva Axel synes er så gjevt, med å besøke onkel Martin.

Det vet jeg ikke.

Jeg ble ihvertfall flau, husker jeg.

Og mora mi kunne også gjøre meg flau, (på en lignende måte), noen ganger, (husker jeg).

Hu gikk jo med en grein, i håret, en gang, (for eksempel), i Tønsberg, på midten av 80-tallet.

Da Pia og meg besøkte henne der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den gården, (Løvås), så hadde Grete Ingebrigtsen så god kontroll, på mat-laginga.

Så de 3-4 pizzaene, som jeg kjøpte, på tidligere Torstrand Marked der.

De fikk jeg ikke spist opp da, (under besøket mitt der).

For Martin og Grete, de må ha vært ganske dominerende, (tror jeg).

Eller ihvertfall, så var jeg ikke som hjemme der, da.

For da hadde jeg nok spist opp mesteparten av de her pizzaene, under det besøket mitt der, (vil jeg nok tippe på).

Og det klarte jeg nok ikke å få til.

For jeg husker at Andrea syntes at det var så gjevt, at jeg hadde kjøpt med så mange ferdigpizzaer da, (som jeg ikke fikk spist opp), husker jeg.

For hu nevnte vel det, da Axel og, jeg skulle dra tilbake, til Oslo, igjen.

Men under det neste besøket mitt der, så droppa jeg vel det, å kjøpe så mange ferdigpizzaer, osv.

For jeg hadde liksom ikke noe jeg skulle ha sagt der uansett, da.

Så de pizzaene, de ville jeg ikke klart å fått spist opp likevel, liksom.

(Ihvertfall så klarte jeg ikke å få organisert det, under det besøket mitt der, hvor jeg kjøpte med 4-5 ferdigpizzaer, eller noe sånt.

Så selv om jeg var 33 år gammel, og hadde jobbet som butikksjef, og var i Heimevernet, osv.

Så ble jeg ikke behandla med noe særlig respekt, på gården der, syntes jeg.

Jeg ble vel behandla mer som om jeg var på alder med Andrea, Isa, Liv Kristin og Risto.

Som var i alderen 9 til 13 år, vel.

Så Martins og Grete, de hadde kanskje problemer med å skjønne det.

At selv om jeg var en generasjon yngre enn dem.

Siden de var min onkel og fille-tante, (eller hva man skal kalle Grete).

Så var jeg samtidig i 30-årene, og likte ikke å bli behandlet som en unge, liksom.

Så det kræsja litt da, når jeg var på besøk der.

For jeg fikk ikke lov til å lage ferdigpizzaene mine der, når jeg ønsket det.

(For å si det sånn).

Så jeg måtte liksom innordne meg der, da.

Og på kvelden, etter at ungene til Grete og Martin hadde lagt seg.

Så var det fortsatt ikke sånn at jeg liksom bare kunne gå å sette på en pizza.

Det var liksom ikke så uanstrengt der, da.

Og fryseren, den lå i andre etasje, i hovedbygget, som Martin jobba med å pusse opp.

For det hadde vært i veldig dårlig stand, da de flytta inn der.

Og ungene, (og Martin og Grete), de sov jo i andre etasje, (der hvor fryseren stod).

Mens Axel og jeg, vi sov i en uisolert hytte, som Grete vel hadde bygget.

Så fryseren, den stod sånn til, at det ikke ble sånn, at jeg bare kunne lage meg en pizza, når jeg fikk lyst til det, da

Og det var vel heller ikke sånn, at Grete og Martin spurte meg, om kvelden, om jeg ville at de skulle sette på en pizza, for meg.

Så de var kanskje ikke så flinke med gjester der da, på den gården.

Siden alle pizzaene jeg kjøpte, ble liggende mer eller mindre uspiste da, under hele besøket mitt der.

Hvis det hadde vært noen kamerater jeg hadde besøkt, så hadde nok ikke de pizzaene overlevd dette helgebesøket mitt, (eller om vi var der midt i uka), for å si det sånn.

Så å besøke Martin og Grete, det var ikke som å besøke noen venner, da.

Men jeg havna liksom midt mellom to generasjoner, da.

Nemlig onkelen min og Grete, som var cirka 15 år eldre enn meg.

Og ungene deres, som var cirka 20 år yngre enn meg, da.

Så hva vi skulle på Løvås der, ‘hele tiden’, i årene etter at mora vår døde, (Pia, Axel og meg).

Det kan være litt vanskelig å forstå, kanskje.

Men hverken Pia, Axel eller meg, hadde noen hytte, for eksempel.

Så Løvås ble nesten som hytta vår, da.

Siden vi ble invitert dit, ‘hele tiden’, etter at mora vår døde, da.

Men jeg var ikke som hjemme der, husker jeg.

Siden jeg ikke fikk spist opp pizzaene jeg kjøpte, osv.

Så hvis jeg selv hadde hatt en hytte, (eller et landsted), så hadde jeg nok heller dratt dit, (enn å dratt til Løvås), for å si det sånn.

Men jeg hadde jo ikke noen hytte.

Og det er litt digg, å komme seg bort fra Oslo noen ganger og, når man bor i Oslo sentrum.

Men de gangene jeg dro ned til Løvås, (mens jeg bodde i Oslo), så var det fordi at noen, (altså enten Pia eller Axel), dro meg med ned dit, da.

Jeg dro et par ganger på besøk, til bestemor Ingeborg, (en gang alene og en gang sammen med Axel), iløpet av disse årene, rett etter at mora vår døde.

(Istedet for å dra til Martin, som Pia og Axel heller likte å dra til, (virka det som, for meg)).

Og det var fordi at jeg kjente bestemor Ingeborg litt bedre enn onkel Martin da, (må man vel si).

Og det var fordi at onkel Martin var en attpåklatt, som aldri bodde på det samme stedet, som mora mi, under oppveksten min, da.

Mens bestemor Ingeborg jo hadde bodd i Nevlunghavn, på 70-tallet, mens jeg bodde, hos mora mi, i Larvik.

Så jeg kjente bestemor Ingeborg litt bedre, enn jeg kjente onkel Martin, da.

Siden mora mi ‘alltid’ pleide å dra meg med på søndagsbesøk, til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn, fra cirka 1975 til 1979.

Og det siste året jeg bodde i Larvik, (altså i 1979), så hendte det et par ganger at jeg tok bussen, fra Larvik, (en gang alene og en gang sammen med Pia), for å besøke bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i det store skipperhuset, i Blombakken, da)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men.men.

Og på det besøket, i Kvelde, som var rett etter det, at jeg hadde vært i London.

Så hadde jeg på meg den militærgrønne t-skjorta, fra Gap i Kensington, på toget, på veien hjem til Oslo, husker jeg.

Og jeg hadde også blitt veldig brun, etter badinga i Farris, husker jeg.

Så jeg så vel ut som om jeg hadde kriga i Irak omtrent, (hvis jeg skulle tippe).

Og Axel, han gikk av toget i Tønsberg.

For å ta seg en røyk, (eller noe sånt), på perrongen, vel.

Og da brukte toget så lang tid, før det kjørte videre igjen, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så jeg lurte på hva Axel egentlig dreiv med, (husker jeg).

Og jeg husker også at ei pen dame, satt ovenfor Axel og meg, på toget tilbake til Oslo.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

På mitt nettsted johncons web, (http://johncons.angelfire.com/), så har jeg noen bilder, fra sommeren 2003, som er tatt hos bestemor Ingeborg, av Axel, Risto og meg.

(Som bestemor Ingeborg sendte meg, da jeg bodde i Mandeville St., her i Liverpool vel.

Hvor jeg bodde fra høsten 2005 til sommeren 2006).

Og på de to bildene, (hvor Axel og Risto poserer, på en spesiell måte, må man vel si), så har jeg på meg den grønne t-skjorta, fra Gap, i Kensington, i London.

Og den t-skjorta, den brukte jeg vel ikke så mye, etter denne London-turen, (i 2003).

(Men den t-skjorta, det var det eneste plagget, som jeg fikk lyst til å kjøpe, i London, liksom.

Men jeg syntes ikke at army-klær, var _så_ kule liksom, da.

Men jeg fulgte med på klesmoter, i FHM osv., da.

(Som jeg hadde lest i flere år allerede, på den her tiden.

Som jeg vel har skrevet om tidligere, i den her boken).

Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta, (må jeg vel si), fordi at jeg var mote-bevisst, da.

Men etter at ferien min var over, så brukte jeg vel ikke den t-skjorta så veldig mye.

Men det ville vært litt rart, å dratt hjem fra London, (syntes jeg), uten å kjøpe med meg noe særlig, da.

Så derfor så raska jeg liksom med meg den t-skjorta, fra den nevnte klesbutikken, da.

For jeg hadde egentlig mye klær, fra før, (i Oslo), på den her tida.

Men en sånn ‘mote-army t-skjorte’, det hadde jeg ikke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.