Jeg husker at en gang, et av de første årene, etter at jeg fikk internett, (var det vel).
(Noe jeg jo fikk sommeren/høsten 1996, må det vel ha vært).
Så var det en søndag, som jeg bare gikk og surra litt, opp mot St. Hanshaugen der.
Og jeg gikk inn i en butikk, som ligger opp mot St. Hanshaugen der, som heter ‘Gutta på Haugen’.
Og der, så hadde de noen marinerte nakkekoteletter, (husker jeg), som ikke var så veldig dyre, da.
Og det gikk greit å steike disse nakkekotelettene, (husker jeg), på de to små kokeplatene, som jeg hadde, i Rimi-leiligheten min.
(Det var jo et slags ‘kjøkken-møbel’, som stod, i den leiligheten, da jeg flytta inn der.
Et møbel som bestod av vask, kjøleskap og to små kokeplater, da.
Et møbel som antagelig hadde fulgt med hybel-leiligheten, da den var ny.
På 70-tallet, (eller noe sånt), kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var forresten sånn.
At jeg fant en komfyr, i kjelleren, da jeg flytta inn, i Rimi-leiligheten min, i januar/februar 1996, (var det vel).
(En komfyr som hadde en løs glassplate, i døra.
Så det var vel kanskje derfor at noen hadde satt den komfyren ned, i kjelleren, da.
På et slags rom, hvor det stod en del møbler og sånt.
Som hvem som helst kunne forsyne seg av, (hvis de trengte noe der), sånn som jeg forstod det).
Så det var nok antagelig på den komfyren, (som jeg hadde funnet i kjelleren, i Rimi-bygget der), at jeg stekte de marinerte nakkekotelettene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde spist den ganske gode middagen.
Så chatta jeg om det, på irc, (husker jeg).
At jeg hadde spist så gode nakkekoteletter, da.
Og da var det noen som ikke likte det, at jeg chatta om det, at jeg hadde spist nakkekoteletter, (husker jeg).
Det var en kar som prøvde å latterliggjøre meg der, (på irc), vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Axel var på besøk, hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
(Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så begynte Axel å prate om det, (husker jeg).
At han hadde en drikke-kamerat, (eller noe lignende), som var serber, (eller noe sånt), da.
Og han serberen, han hadde en gang plutselig hevet Axel gjennom en glassvegg, (eller noe lignende), mens de var ute på byen og drakk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var på en tre-fire dagers ferie, (var det vel), til London, sommeren 2003.
Så ble jeg jo dratt med, til onkel Martin og dem, i Kvelde, av broren min Axel, (var det vel).
Bare noe få dager etter at jeg kom hjem, fra denne London-turen, da.
Og under det besøket.
Så ville plutselig onkel Martin og hans samboer Grethe Ingebrigtsen at vi skulle svømme ut til en øy, (i Farris der), husker jeg.
(Fra en strand som lå cirka en kilometer å gå, fra gården deres Løvås, (i Farrisveien), der).
Onkel Martin hadde kjørt innom Nordbyen kjøpesenter, (på veien fra Larvik togstasjon, til Kvelde), for han ville at Axel og meg skulle kjøpe oss badeshortser, (husker jeg).
Og da, så var det et stykke å svømme, (husker jeg).
Og Martin og Grethe var vel vant, til å svømme ut, til denne øya, da.
Og Axel var jo veldig veltrent.
(Han var jo åtte år yngre enn meg.
Og hadde trent mye karate, kickboksing og vekter, osv.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo hatt diverse kneskader.
Og jeg hadde ikke svømt noe særlig vel, på en del år, da).
Så jeg sleit litt da, (husker jeg), på den her svømmeturen.
Men jeg var vel ganske sterk jeg også.
Etter å ha stabla mye varer osv., i Rimi, i årenes løp.
Så jeg kom meg til slutt over denne bukta, (eller hva det heter igjen), i Farrisvannet der, (på en eller annen måte), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den øya, (i Farris der), som vi svømte til, den heter visst Døløya, (virker det som).
Og den ligger cirka et par hundre meter, fra den stranda, (ved Farrisveien der), som vi svømte fra, da.
(Eller, vi svømte vel muligens litt på skrått, (ut mot den øya), tror jeg.
Så det ble vel antagelig nærmere tre hundre meter, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var vel ikke det, at to-tre hundre meter, var så veldig langt å svømme, kanskje.
Men jeg svømte jo sammen med rimelig spreke folk, da.
(Viste det seg).
Så jeg svømte kanskje i et litt for raskt tempo, i begynnelsen, da.
Sånn at jeg liksom måtte prøve å roe meg ned litt, mens jeg svømte, (over dette stredet, eller hva man skal kalle det), da.
Sånn at jeg ikke skulle gå tom for krefter, før jeg kom meg over, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
