johncons

Stikkord: Min Bok 9

  • Min Bok 9 – Kapittel 7: Haymarket

    Etter å ha vært, på Goodison.

    (Hvor jeg også, kjøpte meg, en retro Everton-skjorte, (som var en kopi, av en Everton-skjorte, fra 80-tallet, (med ‘Hafnia’-reklame), for 20-30 pund vel, i Everton FC sin butikk, (som ligger cirka mellom Goodison og inngangen til Stanley Park, (det vil si, over gaten, for den Goodison-tribunen, som heter Park End, blir det vel)), husker jeg.

    Siden at jeg har holdt, med Everton, siden 70-tallet.

    Så syntes jeg nok, at jeg liksom burde kjøpe noe, mens jeg først var, ved Goodison, da.

    Noe sånt).

    Så tok jeg en drosje, ned til Liverpool sentrum, igjen.

    Og jeg husker at jeg ringte, fra ved St. Johns kjøpesenter.

    Og jeg ringte til Travelodge, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha først ringt, til den engelske opplysinga, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte, om de hadde ledig rom.

    Og det hadde de, (husker jeg).

    Og jeg fant fram, til TravelLodge, etter å ha sett på et eller annet kart, vel.

    (Eller om jeg tok, en ny drosje dit.

    Noe sånt).

    Og så bestilte jeg rom, på Travelodge Haymarket, for en natt eller to, var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første kvelden, på Travelodge Haymarket, så ringte jeg, til Mette Holter, (fra en telefonkiosk, like ved resepsjonen), husker jeg.

    Grunnen til at jeg ringte, var vel, for å få mobilnummeret, til min yngre halvbror Axel, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte Axel, og hørte, om han også hadde lyst til, å flytte/flykte, til England, (husker jeg).

    (For å liksom komme bort, fra det her ‘mafian-greiene’, i Norge, da.

    Men Axel var ikke interessert, i å flytte, til England, (av en eller annen grunn), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere på kvelden, så mener jeg, at jeg overhørte det, at noen engelske folk, utafor hotellet, prata om, hvorfor en eller annen, ikke dro til politiet.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (må man vel si).

    Og jeg gikk så ut, av hotellet, og fant meg, en taxi.

    Og så ba jeg drosjen, om å kjøre, til den nærmeste politistasjonen.

    Det viste seg, at det ikke lå, noen politistasjon, i sentrum, av byen, (må man vel si).

    (Som for eksempel Sentrum politistasjon, i Oslo).

    Så drosjen kjørte meg, til St. Anne Street politistasjon.

    Som lå, en kilometer, (eller noe i den duren), utafor sentrum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Resultatet, av å dra, til St. Anne Street politistasjon.

    (Hvor jeg vel forklarte om, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og at jeg hadde blitt utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8)).

    Var det samme, som da jeg ringte Kripos, tidligere den samme dagen, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Det ledet nemlig ikke til noe.

    (For å si det sånn).

    Det var vel sånn, at jeg bare fikk en brosjyre, av politiet.

    Og at en ‘homse-aktig’ ung politimann, ba meg, om å heller komme tilbake, hvis det faktisk skjedde noe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det her mener jeg, at må være, den brosjyren, som jeg fikk, av politiet, (på St. Annes Street politistasjon), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    brosjyre fra politiet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165003607&set=pb.1059338080.-2207520000.1454291858.&type=3&theater

    PS 2.

    Her er kvitteringen, fra Travelogde, (men jeg får det ikke, til å stemme, med datoene. Jeg mener at jeg dukket opp i Liverpool, på 30. juli, og så bodde i Toxteth, natten til 31. juli, og så sjekket inn, på Travelodge, 31. juli. Men på denne fakturaen, så står det 1. august. Men det er mulig at jeg først, kjøpte hotell, for en natt, og så seinere kjøpte, for to netter til. Hm.):

    travellodge

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663181063&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Ifølge noe jeg skrev, på Facebook, i 2007, så kan det ha vært, noen dager seinere, at jeg dro, til politiet, i Liverpool, og prøvde å anmelde, det som hadde skjedd, på Løvås, (for jeg bodde, i to perioder, på Travelodge Haymarket, i 2005. For jeg dro, til Sunderland og Edinburg, (som jeg skal skrive mer om, i de neste kapitlene), før jeg returnerte, til Liverpool, og igjen leide rom, på Travelodge Haymarket):

    i to perioder på travelodge

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Grunnen til at jeg ringte Kripos, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    Det var fordi, at jeg hadde lest, i en norsk nettavis, mens jeg studerte, i Sunderland, og bodde, på the Forge, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    At Kripos, skulle bytte navn, til: ‘Organet for bekjempelse av organisert kriminalitet’.

    (Noe sånt).

    Og dette var det politikeren Odd Einar Dørum, (som på den tiden, var justisminister vel), som prøvde å få til, (husker jeg).

    Og derfor, så skjønte jeg, hvem det var, som jeg burde kontakte, innen politiet, (om det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    (Selv om Kripos tydeligvis, var ‘vrange’ da, må man vel si.

    For de ville ikke bytte skilt, til det, som Dørum sa, at de skulle hete.

    Og de ville heller ikke hjelpe meg, (når jeg ringte dem), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 9

  • Min Bok 9 – Kapittel 5: Toxteth

    Jeg husker, at jeg kjørte, med et slags tog, (eller om det var en ledd-buss), fra flyet, til passkontrollen, (på flyplassen i Speke/Liverpool), husker jeg.

    (Og i denne bussen, (som ble ganske full vel), så var også, disse unge ‘fest-damene’, fra flyet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Passkontrollen gikk greit, (selv om jeg hadde havnet, i feil kø, (på grunn av dårlig skilting), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    En en middelaldrende passkontrollør, (var det vel), kikket i/gjennom passet mitt, (husker jeg), men klagde ikke, på at jeg stod, i feil kø.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var, om kvelden, 30. juli, i 2005.

    (30. juli, var en lørdag, fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

    Og jeg hadde nok fortsatt, en god del penger igjen, (av studielånet mitt, fra Sunderland).

    For jeg satt meg inn, i en ‘London-drosje’, (disse typisk britiske drosjene, som oftest er svarte), husker jeg.

    Jeg ba taxi-sjåføren, om å kjøre, til et hotell, (eller om det var til sentrum/’City Centre’).

    (Noe sånt).

    Og taxi-sjåføren begynte, å ‘kveme’, (må jeg nesten si).

    For han sa da, at det ikke var noen ledige hotellrom, i byen.

    (Noe sånt).

    Og jeg holder jo med Everton, så jeg vet litt, om Liverpool-området.

    (Siden at jeg jo har lest, om Everton, siden 70-tallet.

    I aviser, magasiner og på nettet).

    Så jeg visste, at den ‘tredje’ fotball-klubben liksom, på Merseyside, heter Tranmere.

    (Og at Tranmere, lå på den andre siden, av elven Mersey).

    Så jeg spurte drosjesjåføren, om han kunne kjøre, til Tranmere, da.

    Men det ville han ikke.

    Og jeg visste også det, at Liverpool, lå ganske nærme Manchester.

    (Ettersom at jeg jo holder, med Everton, i fotball.

    Og visste litt, om byen/området, som Everton lå i, liksom.

    Etter å ha holdt, med det laget, i mange år).

    Men drosjesjåføren, ville heller ikke kjøre, til Manchester, da.

    Til slutt, så sa jeg det, (til drosjesjåføren), at om han kanskje, kunne kjøre, til Stanley Park.

    (Som jeg vel lærte om, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, (på Berger skole, med lærer Leif Tangen), at ligger, i byen Liverpool).

    Så kunne jeg eventuelt bare sove der, (på en benk, eller noe sånt), den natten.

    (For jeg syntes, at det ble så klamt liksom, å sitte så lenge, i den drosja, (til han drosjesjåføren), mens han dreiv, og liksom kvema, (må man vel si), da.

    Noe sånt).

    For drosjesjåføren kjørte rundt, til en del ‘Bed & Breakfast’-steder, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Og ingen hadde noe ledig rom, da.

    (Noe sånt).

    Før drosjesjåføren kjørte, til innvandrer-bydelen Toxteth.

    (Fant jeg seinere ut, at det nok, må ha vært).

    Hvor noen svære afrikanere, (som drosjesjåføren, liksom var kamerat med, kunne det virke som), lot meg leie, et rom, (for natten), i et hus, for 20-30 pund, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at noe av det første, som jeg så, da drosjen begynte å kjøre, fra flyplassen, (i Liverpool).

    Det var en slags gul ubåt.

    (Et kunstverk, til ære, for Beatles-sangen, med samme navn, (‘Yellow Submarine’), vel).

    Noe sånt.

    Og dette kunstverket, lurer jeg på, om jeg så, ved to anledninger, (under kjøreturen).

    Mens drosjesjåføren og jeg, liksom diskuterte, hvor han skulle kjøre meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 4: Liverpool

    Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.

    Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).

    Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).

    Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.

    For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).

    (For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.

    Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).

    Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).

    (Og etter å ha sett litt, på Google Maps.

    Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.

    I Rouen-bukten, (eller hva det heter).

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).

    Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).

    Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).

    (En omkjøring, som var skiltet, da).

    (Dette var nok, om kvelden/natta.

    For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.

    (Mens jeg kjørte, på disse små veiene).

    På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.

    Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før, at veien var stengt, (var det vel).

    Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).

    Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.

    (Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).

    Noe sånt).

    For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.

    Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.

    (Noe sånt).

    Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle ta av A-29,  til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.

    Så var det, nesten morgen.

    Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.

    For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.

    (For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).

    Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.

    Og da jeg, kjørte rundt der.

    Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.

    Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.

    (For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).

    Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).

    Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).

    Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).

    Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg kjøpte mobilen.

    Så begynte jeg, å kjøre, igjen.

    Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.

    Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).

    På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.

    (Noe sånt).

    Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.

    Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.

    Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.

    Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).

    For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.

    Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.

    (Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).

    Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).

    (Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.

    En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.

    Noe sånt).

    Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.

    (Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).

    Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.

    Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.

    Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).

    Og kjørte litt rundt der, da.

    Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.

    Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.

    (For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.

    Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.

    Så natt til 27. juli.

    Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).

    Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).

    Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).

    Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).

    Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).

    Noe sånt).

    Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).

    Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.

    Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.

    (For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).

    Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).

    Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).

    Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.

    (En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).

    For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.

    Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).

    Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.

    (Husker jeg).

    For jeg var, rimelig trøtt, da.

    Men det hadde de ikke, (svarte de).

    (Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.

    Noe sånt).

    Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.

    Men fant ikke fram.

    (Jeg var vel for trøtt).

    Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).

    Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).

    (Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).

    Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.

    (For å liksom komme meg bort, fra ringveien).

    Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).

    Og der, så parkerte jeg bilen.

    (Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.

    For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.

    For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.

    Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.

    Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.

    (Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).

    Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.

    Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).

    Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.

    (Noe sånt).

    Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.

    Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.

    Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.

    Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.

    Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.

    (For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.

    Noe sånt).

    Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han dro bare, da.

    Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.

    (Noe sånt).

    For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).

    Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.

    Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.

    Og jeg satt, på flyplassen.

    (Dette var om kvelden/natta.

    Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.

    Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).

    Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).

    Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.

    At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.

    (For å lure bankranere, osv.

    Noe sånt).

    Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.

    (Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.

    Noe sånt).

    Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.

    Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).

    Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).

    Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.

    Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.

    (Prøvde jeg, å forklare, da.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.

    (Noe sånt).

    Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).

    (Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).

    Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).

    Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).

    Og etter å ha hatt et møte.

    (Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.

    Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).

    Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.

    Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).

    For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.

    Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.

    (Og på vei, til University of Sunderland).

    Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).

    Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.

    For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.

    (Noe sånt).

    Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).

    Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.

    Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.

    (Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.

    Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).

    For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).

    (Fra utenfor politstasjonen, vel).

    Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.

    Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.

    (Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.

    Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).

    Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).

    Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.

    Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.

    (For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.

    De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).

    Så ringte mobilen min, (husker jeg).

    Og det var onkel Martin, (og dem).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg stoppet da, en drosje.

    Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).

    Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.

    Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    (Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).

    Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).

    (I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.

    Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).

    Og jeg tok så flyet, til Liverpool.

    Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.

    Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).

    (For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.

    At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).

    Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).

    Og en av disse unge, pene damene.

    (Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).

    Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.

    Og da flyet kom fram, til Liverpool.

    Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.

    Og Norge er jo, i Europa.

    Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).

    Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).

    Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.

    (For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.

    Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.

    Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).

    Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.

    Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.

    Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.

    Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.

    Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).

    Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.

    Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).

    PS 3.

    Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.

    (Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):

    kvittering hotell utrecht

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344093086&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.

    (Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om q8 adresse

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).

    Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.

    (Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).

    Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.

    Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).

    (Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).

    Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.

    Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.

    Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    klm billett

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344013084&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 9.

    Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:

    easy jet til liverpool

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 10.

    Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.

    Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).

    At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).

    Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).

    Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).

    Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.

    Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.

    (Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).

    Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.

    (Noe sånt).

    Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.

    (Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.

    Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om facebook melding 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 12.

    Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):

    om kvelden

  • Her er kvitteringa, for den bilen, som jeg leide, i Hirtshals, 26. juli, i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 9)

    leide bil 5

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

    Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

    Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

    (Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

    Noe sånt).

    Hvis jeg ikke så syner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

    Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

    For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

    (Noe sånt).

    Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

    For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

    Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

    (At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

    Såpass langt sør, i Jylland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

    Så ble det natt, (husker jeg).

    Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

    (Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stoppet, på en rasteplass.

    Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

    Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

    Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

    Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

    Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

    Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

    (Og så videre sør og vestover derfra.

    Til Frankrike, da).

    Men jeg hadde visst klart å surre litt.

    For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

    Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

    Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

    For jeg tok av, fra en motorvei.

    Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

    Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

    Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

    Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

    Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

    Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

    For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

    (I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

    Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

    Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

    Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

    Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

    Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

    Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

    Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

    Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

    (For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

    Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

    Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

    For å si det sånn).

    For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

    For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

    Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

    Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

    Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

    Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

    Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

    (Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

    Men det var ikke mer penger, på kortet.

    Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

    Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

    (Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

    Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

    Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

    For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

    Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

    Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

    (I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

    Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

    (Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

    Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

    (For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

    Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

    (En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

    Noe sånt).

    Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

    (Noe sånt).

    Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

    (Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

    For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

    Noe sånt).

    Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

    (Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

    Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

    Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

    Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

    Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

    Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

    Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

    Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

    (Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

    Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

    (Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

    Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

    Syntes jeg, at det virka som).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

    Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

    I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

    (Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

    Hm).

    Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

    Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

    For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

    Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

    (Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

    Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

    Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

    Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

    Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

    Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

    Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

    (Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 9 – Kapittel 2: Hirtshals

    På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).

    Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.

    Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.

    (Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).

    Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: ‘Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.

    Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.

    Noe sånt).

    Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.

    Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.

    (Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.

    (Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).

    (For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).

    Og jeg så der, at de leide ut biler.

    Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.

    (Noe sånt).

    De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.

    Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 60: Fler erindringer fra Løvås V

    Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.

    At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.

    For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.

    For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.

    (Da jeg foreslo dette).

    Så dette rant ut i sanden, for min del.

    Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.

    Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.

    Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.

    (Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.

    Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.

    Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.

    (Noe sånt).

    Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.

    (Sa onkel Martin.

    Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).

    Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).

    (Noe sånt).

    Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.

    (Noe sånt).

    Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.

    (En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.

    Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.

    (Noe sånt).

    Så da lurte jeg på, om hva det var om.

    Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).

    For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.

    Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.

    (I tilfelle at det skjedde noe, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.

    At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.

    (Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.

    Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.

    Noe sånt).

    Men da drosjen dukka opp.

    Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.

    (Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.

    I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).

    Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.

    Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.

    Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.

    Noe jeg syntes, at virka, for lite.

    Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.

    (Siden at det var det han ba om.

    For å si det sånn).

    Og så kjørte drosjesjåføren igjen.

    Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.

    Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
    Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

    For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

    Så fant jeg ikke det.

    Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    img032 paint

    PS 2.

    Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

    (Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

    Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

    Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

    Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

    For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

    For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

    Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

    Og kontakte Politiet osv.

    For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

    Så sånn var det.

    Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

    Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

    Sånne ting.

    Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

    Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

    Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

    Og så 500 i uka, igjen.

    Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

    Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

    Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

    For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

    Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

    Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

    I tilfelle noen tror det.

    Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

    For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

    Men men.

    Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

    Jeg sov i en slags uisolert hytte.

    (Som kanskje var ulovlig oppført).

    Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

    Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

    Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

    Så sånn var det.

    Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

    For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

    Og det var veldig lytt der.

    Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

    Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.

    Så jeg fikk jo helt noia.

    Og det var unger på gården og.

    Så det var veldig upraktisk.

    Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

    Så han detaljstyrte meg da.

    Gjør det og det sånn og sånn.

    Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

    Den hadde vært som spagetti ca. da.

    Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

    Samt å grave dreneringsgrøfter.

    Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

    Det gjaldt kvist da.

    Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

    Mens ungene leika med moped og hest.

    Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

    For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

    Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

    Så sånn var det.

    Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

    Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

    Av kjøkkenting og sånn da.

    Eller hva det nå var.

    Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

    Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

    Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

    Eller drakk øl da.

    Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

    Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

    Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

    Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

    Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

    Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

    Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

    Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

    ‘Jeg blir forfulgt av mafian.

    Hjelp.

    Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

    Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

    Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.

    Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

    Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

    Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

    Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

    Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

    Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

    Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

    Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

    Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

    Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

    Men men.

    Men jeg droppa å ringe.

    For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

    (Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

    Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

    (For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).

    Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

    For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

    Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

    Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

    Noe sånt.

    (Ihvertfall en god del mindre.

    Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

    Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

    Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

    Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

    For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

    Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

    Men men.

    Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

    For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

    Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

    Men men).

    Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

    Eller var nedtrykt.

    Siden jeg kom med dårlige nyheter.

    Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

    Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

    Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

    Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

    Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

    Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

    (For det var billigere enn hotell da).

    Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

    Som hadde den våpensamlingen.

    Men det ville ikke Martin låne meg da.

    Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

    Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

    Så da sa jeg det var greit.

    Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

    Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

    Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

    Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

    Og har hevd på den gården da.

    Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

    Men men.

    Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.’.

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV

    Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.

    (På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).

    Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).

    (Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.

    Noe sånt).

    Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.

    Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).

    Hm.

    (Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.

    Og mens jeg jobbet, med dette.

    Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.

    Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.

    Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.

    Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.

    (Noe sånt).

    Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en rar episode, må jeg si.

    Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).

    Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.

    (Kunne det virke som for meg, ihvertfall).

    Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).

    Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).

    For kong Harald, var innlagt, på sykehus.

    (Noe sånt).

    Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).

    (En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).

    Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).

    Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).

    (For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).

    De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.