Men, noen ganger, så beordret han meg, som ungdom, til å være med på ting, med andre, som jeg ikke hadde vært med på beslutningsprosessen, angående.
(Og som jeg egentlig ikke hadde lyst til å gjøre).
En gang, så måtte jeg være med Haldis Humblen, Solveig Rasmussen, bestemor Ågot (Mogan Olsen), og søstera mi Pia, og Christell Humblen, på weekendtur, til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Enda dette ikke var noe jeg hadde vært med på å planlegge.
Og enda jeg ikke hadde lyst til å dra, men ba om å få slippe.
(Siden jeg syntes det var flaut, å dra, som den eneste gutten/mannen, sammen med en masse damer og jenter, på buss-weekendtur, til Sverige).
Og enda faren min _ikke_ var med.
Så da var jeg vel med Haldis Humblen da kanskje.
Hvem vet.
Og en gang, det var vel sommeren etter niende klasse, tror jeg.
Så ble jeg altså beordret, av faren min, til å være med fetteren min Ove, i jordbæråkeren, til familien Sand.
Og da ble jeg også beordret, til å bo, i ‘Ågot-huset’, på samme rom som Ove vel, i en uke eller to.
(Min fars gamle rom vel).
Så noen ganger, så var min far nesten som en slavedriver.
Eller, han var ihvertfall autoritær da.
Han kunne også være autoritær, som far, selv om han som oftest ikke ga faen.
(Eller lot som om han ikke ga faen).
For å si det sånn.
Mens oftest, så var han sånn at han lot meg helt være aleine, og ikke hadde nesten noen kontakt, i det hele tatt.
Så det var veldig spesielt, å vokse opp, med Arne Mogan Olsen som far.
Det er helt sikkert.
Men nå har jeg jo også en omsorgssvikt-sak da, som jeg prøver å få politiet i Norge, til å etterforske.
At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i ‘Ågot-huset’, da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.
Også har den gjengen spredd seg fælt.
Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.
Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).
Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).
Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.
Hm.
Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.
Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.
Kanskje litt merkelig.
Hva er det som foregår?
Hm
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker medlemmene enda.
Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.
Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.
Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Kire, det var meg.
Evo, det var fetteren min Ove.
Aip, det var søstera mi Pia.
Enel, det var kusina vår Lene.
Idieh, det var kusina vår Heidi.
Ymmot, det var fetteren vår Tommy.
Ennasus, det var kusina vår Susanne.
Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).
Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.
Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.
Dette har ingen som helst forbindelse til meg.
Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.
Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.
Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.
Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.
Så etter det, så ble det bare sånn.
Men men.
Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.
Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.
Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.
For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.
(For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).
Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.
Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med ‘medlemmet sitt’, i ‘giv akt’, mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge ‘røver’-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).
Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.
Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.
Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel ‘ja’.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
Men fetteren min Ove, han likte bedre den sangen her, som han dreiv og sang på, (og gjorde et nummer av vel), i ‘Ågot-huset’, en helg familien hans, (faren hans Runar, osv.), var på et ganske vanlig helgebesøk der, på begynnelsen av 80-tallet:
Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.
Så sånn er nok antagelig dette.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn som jeg husker det.
Så prøvde familien min å drepe meg der.
Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).
Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.
Det var utfor det stupet her, at min onkel Martin Ribsskog, kjørte ut på motorsykkel, på slutten av 70-tallet vel, sånn at han bakpå døde.
(Men min onkel kom ganske greit fra det vel).
Og det var også over det stupet her, at min fetter, Ove Christian Olsen, gikk over, på _utsida_ av autovernet.
(Eller et gjerde var det vel kanskje).
En gang jeg og Ove og hans søstre Heidi og Susanne, gikk til Berger-kafeen, (fra farmora vår på Sand sitt hus, noe som vi ikke gjorde så ofte, for det var ganske langt, bare for å kjøpe godteri, og det var en butikk på Sand), for å kjøpe godteri, da vi var unger.
(Vi ble, mer eller mindre, sendt av Oves far Runar Mogan Olsen).
Jeg måtte kjefte på Ove, for å få han til å komme over på riktig side av autovernet igjen.
Hvis han hadde mista taket, så hadde han falt 20 meter ned.
Kanskje han prøvde å få meg til å herme, og så ville søstra hans Heidi, ha dyttet meg ned?
Så lurer jeg på om det finnes en hemmelig, norsk mafia.
Med f.eks. min stesøster Christell Humblen, sin nå avdøde far, Oddbjørn Humblen.
Og min onkel Runar Mogan Olsen, og hans sønn Ove Christian Olsen, f.eks.
Og jeg tror at disse må ha forårsaket Scandinavian Star-ulykken.
Begge disse er linket til den ulykken.
Oddbjørn Humblen kjente Solveig, fra Holmen, (en venninne av min stemor Haldis Humblen), som var telegrafist ombord på Scandinavian Star.
Og min onkel Runar Mogan Olsen, han er tannlege i Ås, i Follo.
Og han var jeg på tannlegebesøk hos, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.
Og da satt jeg på med han tilbake til Oslo.
Og da skulle han på møte i tannlegeforeningen, hvor de skulle lære om hvordan de indentifiserte ofrene etter Scandinavian Star-ulykken.
Jeg var der også en sommerferie, muligens sommeren 1990.
Og da stod det en vits på Sonsveien jernbanestasjon, den dagen jeg skulle dra tilbake til Oslo.
(Fetteren min Ove, fulgte meg til stasjonen, på sykkel, men venta ikke på toget sammen med meg).
Den gikk sånn:
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Tilfeldig?
Ikke vet jeg.
Jeg har dette her litt i bakhodet, ihvertfall.
Christell kunne også være litt sånn ‘mafia-aktig’ i oppførselen, synes jeg.
F.eks. da jeg var ferdig med militæret.
Så dro søstra mi meg ned på visning, der hvor Christell hadde bodd, i Oslo sentrum.
Enda jeg fortalte søstra mi at jeg bare hadde dimme-pengene fra militæret.
(Som var kanskje 5-6000).
Så da hadde jo ikke jeg råd til depositumet for den gamle leiligheten til Christell, som husverten der skulle ha 9000, eller noe for.
Så hva søstra mi dreiv med der, det veit jeg ikke.
For hu ville at jeg skulle være med på visning der, enda jeg fortalte henne at jeg ikke hadde så mye penger, som depositumet var på.
Og søstra mi hadde ikke noen penger.
(Søstra mi ville at jeg og henne skulle ta over den gamle leiligheten til Christell.
Men jeg, jeg hadde jo rom på Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, mens jeg var i militæret og etter.
Så jeg trengte jo egentlig ikke den leiligheten.
Men søstra mi ville at jeg skulle være med på visninga som noe sosialt nærmest, virka det som for meg.
(Siden Christell var der, og siden vi ikke trengte å leie den, sa hun.
Men hun ville at jeg skulle bli med likevel da).
Men det var jo bare dumt, for da måtte jeg forklare igjen, at jeg ikke hadde så mye penger, for husverten.
Så dette var noe idiotisk spill av søstra mi, vil jeg si.
Det endte med at hu flytta inn på rommet mitt på Ungbo, siden hu ikke hadde noe sted og bo, og siden jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, siden alle de andre der flytta ut, mens jeg var i militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg hadde jo studert i 2-3 år og, før militæret.
Og fikk ingen penger da jeg ble 18, som noen får, dvs. en konto med barnetrygd, f.eks.
Så jeg hadde jo aldri noen formue, da jeg bodde i Oslo, og har ikke hatt det senere heller.
Og da ble jeg bedt av Christell, sa søstra mi.
Til å se en fransk film, sammen med søstra mi, hos Christell.
(En helg Christell ikke var hjemme selv).
De elskende på Peunt Nueff, eller noe.
Så det var kanskje noe sånn mafia-greier fra Christell.
For det var to uteliggere da, som var et par.
Så jeg lurer på om Christell også er noe mafia.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så hvis Christell dør før meg.
(Jeg har jo skrevet om før, hva jeg skal gjøre hvis andre folk dør før meg).
Så skal jeg sende den filmen, ‘De elskende på Peunt Nueff’, på VHS, hvis jeg får tak i den.
