Stikkord: Ove Olsen

Jeg driver og ergrer meg litt.

For jeg lager sånne avstemninger.

Om hva broren min og fetteren min, har gjort av gale ting.

Av hva som er værst da.

Men nå kom jeg på, at jeg glemte å skrive om den gangen broren min sa, at han hadde stått lent opp mot en husvegg, på Skøyen, også hadde et mann og en dame spurt han ‘hvor mye tar du da?’.

Men broren min sa ikke noe mer.

Men jeg lurer på om han har solgt sex.

Og fetteren min Ove, glemte jeg et par ting om og.

En gang hoppe han over fra balkongen min, til balkongen til naboen.

(Som var Sophia, butikksjef på Rimi Skullerud.

Som var sammen med en tøff kar, som hoppa over balkongen til meg en gang, og bare stod der, som for å lytte).

Og en gang Ove var på besøk hos meg, så ødela han sofaen min.

Han fikk oss til å reise oss opp i fylla, og sette oss ned samtidig.

(Noe som var helt formålsløst.

Og som jeg tror må ha vært planlagt).

Og da knakk den sofaen, som jeg hadde tatt med fra boden på Ungbo.

(Ingenting i den boden ble brukt, det var bare skrot.

De hadde fått skinnsofa der, mange år før, så ble en brukt og ganske slitt sofa satt i boden da.

Så tenkte jeg, at den ville bare havne på dynga, når noen skulle rydde den boden.

Og da tok jeg heller med den til Rimi-leligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg nettopp hadde fått da.

For jeg hadde ganske bra kontroll på den boden hos Ungbo, for jeg hadde bodd der i fem år, så jeg visste at den sofaen hadde stått inne i den boden i minst fem år, hvis ikke ti eller femten år.

Det lå mange kofferter, som folk hadde flytta fra, (merkelig nok).

Og også klær som folk hadde flytta fra, lå inne i den boden.

Så hva som hadde skjedd med de folka, det vet jeg ikke.

Men det veit dem kanskje selv.

Kanskje dem havna ‘på kjøret’?

Hvem vet).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Forresten, jeg huska litt feil.

Det var nok den leiligheten et hakk til høyre.

Også bodde Sophia et hakk til høyre for der igjen.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg får prøve å våkne litt her.

Vi får se.

PS 3.

Hvis man kjører rett fram, og til venstre, fra der jeg bodde på St. Hanshaugen, så kommer man til det første stedet jeg bodde i Oslo:

Det er leiligheten til faren min og Haldis Humblen, dama hans.

Jeg bodde der fra ca. 18. august 1989 til 31. august 1989.

For da sparte jeg husleie for en måned, fant jeg ut, der jeg leide på Abildsø.

(Jeg var veldig sparsommelig på skillingen som ungdom, eller ihvertfall som barn).

Men men.

Her var Magne Winnem på besøk.

Og den andre helga jeg bodde der, så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik.

Og jaggu dukka ikke Magne Winnem opp da og, fra ingensteder.

Og lagde Hatting rundstykker med Norvegia-ost i skiver.

Og hadde med seg en feltseng, eller campingseng.

Så det skjedde ikke noe mellom meg og Cecilie Hyde, for det kom en vakt, eller hva man skal kalle Magne Winnem.

Så sånn var det.

Jeg ringte Christell fra telefonkiosken, ved Alexander Kiellands plass der.

For å høre hvor Nina Monsen bodde.

Eller om jeg kunne få telefonnummeret.

Men da hadde hu flytta til Lillehammer, på noe institusjon, sa Christell.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Jan Snoghøj har også bodd der i mange år, før jeg bodde der en drøy uke.

Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel.

Noe sånt.

Viggo Snoghøj/Snowhill, holdt foredrag om bodybuilding, på Stovner Senter sitt treningsstudio, på begynnelsen av 80-tallet.

Og da satt jeg på med faren min og Haldis.

Og da hørte jeg at Haldis sa, at han som eide den leiligheten, visstnok var iferd med å miste kontrollen over livet sitt, eller økonomien sin, eller noe.

Og at de kunne få den leiligheten billig.

Så den leiligheten fikk de billig, før oppgangen i boligmarkedet på 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Men men.

PS 5.

Så leide jeg av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239 B, på Abildsø.

Der leide jeg fra september 1989 til juni 1990.

Da dro jeg på ferie til England.

Faren min sa at Abildsø var nærme Frysja/Kjelsås, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

Men det stemte ikke i det hele tatt.

NHI lå mye nærmere leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, (på bildet ovenfor).

Det var bare ca. 15 minutter med 18-bussen, som den vel het da.

Mens fra Abildsø, så måtte jeg først ta 71-bussen, ned til Jernbanetorget, og så bytte, og så ta 18-bussen, forbi leiligheten til Haldis, og til NHI da.

Hu Berit Jorås, tålte ikke matlukt, så jeg måtte kjøpe burgere og sånn til middag.

Og jeg gikk på en privat høgskole, så studielånet strakk ikke helt til.

Så jeg gikk ned mange kilo, og veide vel 58 kilo på det laveste vel.

Samtidig måtte jeg søke på sosialkontoret på Ryen, for sosialstøtte, i 2-3 måneder, våren 1990.

For det var så dyrt å spise ute hver dag.

Og jeg røyka også, dum som jeg var.

Noe søstra mi hadde fått meg til å begynne med, da vi var på ferie i Sveits, sommeren 1987.

For jeg ville liksom ikke være noe mindre tøff enn søstra mi da, som jeg fant ut røyka fast, da vi dro til tante Ellen i Sveits.

(Pia bodde hos Haldis, som man vel må si hadde adoptert Pia, (og faren min)

Så jeg visste ikke det at Pia røyka, før vi dro til Ellen i Sveits.

For Pia og jeg, vi omgikks nesten ikke noe, på den tida, da Pia bodde nede hos Haldis, enda det bare var ca. 200 meter, mellom leiligheten ‘min’ og Haldis sin.

Men jeg ble behandlet som om jeg var spedalsk, av folka i ‘Haldis-huset’, mer eller mindre også inkludert faren min.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på).

Her er den hybelleiligheten jeg leide på Abildsø, av Berit og Gunnar Jorås.

Jeg delte bad og kjøkken, med ei pen dame, i begynnelsen av 20-åra som også studerte, men som sjelden sa noe.

Men kjøkkenet brukte jeg nesten aldri, for jeg fikk ikke lov å lage mat der, siden kona i huset, hu Berit Jorås, ikke tålte matlukt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Her er den hybelleiligheten, (som kosta 2500 i måneden):

Magne Winnem var ofte på besøk her, og Lill fra Svelvik, som bodde på Grønland, (sammen med en Pia, fra Sande/Svelvik vel, som var adoptert fra Korea vel), var også på besøk her en gang, da Magne Winnem også var på besøk.

Sånn var det vel.

Her er det bildet ja:

PS 6.

Det var også på Abildsø, at hu Siri Rognli Olsen, og venninna hennes, Caroline, eller noe, var på besøk.

Da de skulle på the Alarm-konsert, rundt påsketider, 1990.

Og da hu ‘breie’ Siri Rognli Olsen, plutselig satt seg oppå meg, i vannsenga mi, og tok pikken min ut av underbuksa, og begynte å ri meg da, uten å spørre først.

Og hu var ikke så deilig akkurat, så jeg hadde nok ikke sagt ja.

Men jeg fikk nesten litt karasjokk, av hu Siri Rognli Olsen, så jeg fikk ikke sagt noe.

Jeg bare gikk på badet, og vaska pikken, for å si det sånn.

Så det var nok ikke helt bra, det som foregikk der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Men men.

PS 7.

Sosialkontoret på Ryen, var ikke så glad for, som de sa, i å sponse privat høyskole-utdannelse.

Så jeg måtte love det, å ta et friår, skoleåret 1990/91, for å spare penger, sånn at jeg klarte å fullføre det neste året på NHI, uten sosialstøtte.

(Jeg var også veldig bortskjemt, fra oppveksten.

Fordi jeg fikk alltid penger, så jeg var bortskjemt, når det gjaldt penger og snacks og godteri og ting og sånn, selv om jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år.

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, jeg hadde jo en halvbror, i Oslo, Axel.

Og jeg ringte Folkeregisteret, fra telefonkiosken på NHI, på Kjelsås.

Og så dro jeg på ‘safari’, i Groruddalen, for å prøve å finne ut hvor Axel og dem bodde.

(For, jeg kjente jo ingen i Oslo.

Og Nina Monsen hadde jo flytta til Lillehammer, sa Christell.

Og jeg trodde at det skulle bli artig å bo i Oslo, men jeg ble jo kjent med noen folk på Abildsø, av ungdomsgjengen der, siden jeg fortsatt var tenåring.

Men Nina Monsen traff jeg jo ikke det året.

Men jeg tenkte jeg måtte besøke Axel og dem.

Og ringte opplysninga, og de sendte meg til Risløkkveien, var det vel.

Men der hadde de flytta fra.

Det var to svære villaer, som var på den eiendommen, men som var bygget om til leiligheter.

Så sendte Folkeregisteret meg til Høybråtenveien 28D.

Men det fant jeg ikke.

Jeg var ikke så kjent i Oslo, men jeg tok toget til Haugenstua, og gikk derfra, mot Furuset t-banestasjon.

Men det ble bomtur.

Så ringte jeg igjen, og da var det Høybråtenveien 25D.

Og da fant jeg det.

Da var Axel aleine hjemme.

Og jeg var ikke helt sikkert på om han kjente meg igjen.

Men det gjorde han, han visste hvem jeg var, sa han.

Han var vel 11-12 år da, tror jeg.

Og jeg var 19 år da.

Og han hadde vært på besøk, på Bergeråsen, hos meg, (mener jeg det var), et par år tidligere.

Da han tulla på Berger-kafeen.

Og sa en av de og en av de.

Istedet for en krone av de og en krone av de.

(Og plaga dama på Berger-kafeen mye lenger enn nødvendig da.

Sånn at folk bak i køen ville blitt irritert, hvis noen venta).

Men men.

Så kom faren og stemora til Axel hjem, ihvertfall stemora, Mette Holter.

Og da kjørte det en politibil forbi.

Og Mette spurte om jeg hadde politiet etter meg.

(Noe jeg aldri har hatt, så da begynte jeg lure om hu var som hu dama i Olsenbanden, eller noe, siden hu la så godt merke til politibiler, hu Mette Holter).

Eller om det var en annen gang jeg var der.

Jeg dro å besøkte Axel og dem, kanskje en gang i måneden, eller noe.

For jeg hadde ikke så mange og besøke i Oslo, og Axel var jo broren min da, så jeg tenkte jeg fikk besøke dem.

Selv om Mette Holter ikke syntes det var så kult, for da kom hu på, at hu ikke var mammaen til Axel, sa hu.

Så da ble det en slags konflikt, eller noe, der da.

Så sånn var det.

Men jeg syntes at jeg måtte få lov å besøke broren min da.

Men men.

Jeg skal se om jeg finner den adressen på Google Maps Street-view også.

Vi får se.

PS 8.

Det er ikke lov å kjøre der den politibilen kjørte, i 1989, så Google-bilen, har ikke fått tatt ordentlig bilde, men det er en av de blokkene der, nedi der.

Jeg ble etterhvert litt husvarm der.

Jeg og søstra mi, var der til julefeiring, jula 1989, og vi fikk lov å bo der, i romjula, mens Arne og Mette og Axel, var på ferietur til mora til Arne, i Nordland.

Så nyttårsaften 1989, så dro jeg og søstra mi med t-banen ned til Oslo sentrum.

Så dro jeg på Radio 1 Club, seinere på dagen, med Magne Winnem.

(Søstra mi dro til Drammen, eller til farmora mi på Sand, hvor hu bodde).

Og jeg traff hu Laila Johansen, fra Skøyen, på Radio 1 Club, den nyttårsaftenen, husker jeg.

Det er en annen historie.

Ut mot våren, 1991.

Så foreslo Arne og Mette, at jeg kunne bo hos dem, fra høsten 1991.

Hvis jeg leide det gamle rommet til dattera til Mette, Kirsten, for 1000 kroner i måneden.

Og det passa meg bra, siden jeg var under økonomisk press, fra sosialkontoret på Ryen.

For da kunne jeg fått spart meg opp noen penger, til andreåret på NHI, tenkte jeg.

Så jeg bodde i blokka i Høybråtenveien 25D, fra august 1990 til august 1991, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Her var det:

PS 9.

Hu Mette Holter begynte å mase på meg, om at jeg skulle flytte, våren 1990.

Men jeg jobba mye på OBS Triaden, (hvor Svein Martinsen, en venn av Arne og Mette, hadde tipsa meg om at de hadde ledig jobb).

Og jeg vanka mye sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler, på fritida.

Så jeg var litt treig med å flytte.

Men da Mette maste på meg, for tredje gang, eller noe.

Så la jeg merke til, på T-banen ned til sentrum, at det stod noen annonser på T-banen, om ‘hva med å bare ta oppvasken hver femte uke’.

Og det var noe Ungbo-greier fra Oslo kommune.

Som søkte etter folk til å bo på Ungbo da.

Og det syntes jeg hørtes greit ut, siden hu Mette Holter maste så fælt på meg, om at jeg måtte flytte.

Så jeg dro på møte på Ungbo, i Møllergata, var det vel.

(Noe som var sånn at jeg ikke fikk lov å bo på Vålerenga, som var nærme skolen min, som da hadde flytta til Helsfyr, på Fyrstikktorget der.

Men jeg måtte bo på Ellingsrudåsen, som er helt i utkanten av Oslo, og det var også ti minutter å gå fra T-banestasjonen.

Så sånn var det).

Jeg skal se om jeg finner et bilde fra Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Vi får se.

PS 10.

Google-bilen hadde visst ikke vært på Ellingsrudåsen heller.

Og det skjønner jeg godt, for det er ganske i utkanten.

Det er langt fra alt som heter T-bane og alt mulig, (Skansen Terrasse 23).

Men jeg fikk altså ikke lov å bo på Vålerenga, av en eller annen grunn, av Ungbo.

Men måtte bo her.

Det kosta ca. 1600 kroner i måneden vel, den første tida.

Noe sånt.

Og jeg gikk siste året på NHI, (som da hadde flytta fra Kjelsås til Helsfyr, så det var ganske trist skolevei, men det var kort med t-banen, for Helsfyr ligger langs linje 6 Ellingsrudåsen, blant annet, så det var ti minutter å gå, og ti minutter med t-banen.

Noe sånt.

Og det gikk også buss, fra Helsfyr, til Lørenskog.

Så jeg kunne ta buss fra Helsfyr og til jobb på OBS Triaden, som jeg gjorde på tirsdager og fredager, var det vel, (pluss lørdager).

Så jeg hadde et sånt spesielt månedskort, som gjaldt både i Oslo og Lørenskog, (i Akershus).

Så sånn var det.

Så var jeg i militæret et år, og begynte å jobbe annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (hvor Magne Winnem da var butikksjef).

Da jeg var ferdig i militæret, så flytta alle de ‘gamle’ ‘flat-mates’-ene mine, og jeg satt igjen med en hel Ungbo-leilighet for meg selv.

Med et stort rom, som var kombinert stue og kjøkken, (som egentlig var fellesrom, men jeg bodde aleine der).

Og et soverom da.

Men jeg bodde ikke helt aleien der, for hu Wenche, som var i MC-miljøet, hu hadde ikke tatt med katta si, Sara.

Og søstra mi, stakkars, hu hadde ikke noe sted å bo.

(Men jeg hadde jo bodd på Ungbo i to år, og var varm i trøya der).

Så jeg lot søstra mi bo på en sofa-madrass, på gulvet på rommet mitt.

(Sikkert den madrassen som hørte til den sofaen, som jeg tok med til Waldemar Thranes gate, og Rimi-leilighetene der, tre år seinere, i 1996, den sofaen som fetteren min Ove ødela).

Men men.

Så gikk det noen måneder, så flytta min tremenning Øystein Andersens kamerat Glenn Hesler også inn.

Og ei jente jeg ikke kjente som het Hildegunn, og som jeg tror hadde en katt vel, og som ble sammen med Rune, som var lærer der hun var lærer, (var det vel, på Stovner, tror jeg), og Pia og Hildegunn, sa at han var homo.

Og trygla meg om at han skulle få bo der.

Men jeg regna med at de mente bifil.

(Siden han var sammen med Hildegunn).

Jeg sa det var greit hvis det ikke gikk ut over meg.

Jeg trodde det skulle bli kult å bo der, sammen med søstra mi og Glenn Hesler, siden jeg kjente dem.

Sånn som i Friends, eller noe.

Men det ble bare konflikter og tull og tøys.

Først nesten en krig med Runegunn, som jeg kalte de, Rune og Hildegunn, som isolerte seg, på sine to rom, og gjorde det ene om til soverom, og det andre til stue.

Så sånn var det.

Mer da.

Så begynte søstra mi å oppføre seg dårlig.

Hu tok med seg tre afrikanere hjem.

Og hun vekte meg, før jeg skulle på jobb som leder, den første lørdagen vel, på Rimi Nylænde.

Hu kom hjem fra byen midt på natta og hadde glemt nøkla.

Og noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet, når de tre afrikanske vennene til Pia var der.

Og jeg hadde blitt vekt av Glenn og Axel, siden vi skulle spille fotball.

Og det var så innestengt, og fuktig og ubehagelig luft.

Eller hvordan jeg skal forklare det.

Så jeg var ikke helt våken, og ble litt uggen av den dårlige lufta, så jeg sparka fotballen vi skulle spille med i veggen.

Og da ble det fult sirkus der.

Så sa Pia, at ‘vi har jo ikke noen saks’.

Og hu fikk en unge, Daniel, og flytta til Rodeløkka, heter det vel, i Tromsøgata der, i en slags Ungbo-leilighet, tror jeg, ved Sofienbergparken der.

Så sånn var det.

Glenn flytta, og alle de andre flytta.

Så jeg bodde der aleine litt, igjen, sånn som jeg hadde gjort i 1993, før søstra mi flytta inn.

Men nå var det 1996.

Og jeg hadde stått på venteliste hos Rimi, i et drøyt år vel, for leilighet, og det fikk jeg fra januar 1996.

Like etter at jeg fikk lappen og bil også samtidig.

(Jeg kjøpte en brukt Toyota HiAce, av Øystein og Glenn.

Så da kunne jeg flytte selv.

Jeg fikk hjelp av Axel, som dog begynte å klage litt over at jeg pakka og han måtte bære.

Men jeg syntes han var en pyse.

For jeg bar mye tyngre, når jeg la opp kjølevarene på Rimi Nylænde, f.eks.

Men Axel skjønte ikke det, at det tok litt tid å pakke og.

Og at det nok var best, at jeg pakka, (siden det var mine ting), og da kunne vel Axel bære, siden jeg var opptatt med å pakke, tenkte jeg.

Men da ble Axel arg da.

Men men, han hjalp ihvertfall, selv om han kritiserte kjøringa mi, fordi jeg ikke var vant til å kjøre med full bil, og var uvant med å kjøre ut på motorveien, fra avkjøringsfeltet.

Siden HiAcen var litt anderledes, enn kjøreskole-bilen.

Så da fikk jeg høre det av Axel da.

Siden jeg lå litt i drosjefeltet, siden jeg prøvde å få oversikten om det var trygt å legge meg i det høyre feltet på motorveien inn til sentrum.

Men da hadde jeg jo bare hatt lappen i noen uker da.

Man blir jo ikke verdensmester med en gang.

Og det var jo en ny bil for meg å kjøre og.

Så sånn var det.

Jeg husker da faren til Axel, kjørte med meg og søstra mi, fra Oslo en gang, med noen av tinga sine.

Da kjørte han av vegen.

Men det var heldigvis flatt, så han kunne kjøre inn på veien igjen.

Og en gang kjørte han mot ca. 12 røde lys i Oslo.

Men men.

Det kom jo ingen biler så.

Men men.

Da klagde jeg også fra baksetet, selv om jeg bare var 7-8 år da, husker jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg bodde altså på Ellingsrudåsen, (som var et kjedelig sted), i fem år.

Og søstra mi bodde der i to og et halvt år vel.

Men det var billig å bo der, så jeg fikk kontroll på økonomien min og sånn, må jeg vel si.

Selv om jeg ikke fikk tatt ferdig utdannelsen min helt.

Og begynte å jobbe på Rimi, istedet for med data.

Men men, jeg slapp å gå på sosialen ihverfall, som jeg hadde gjort to-tre måneder, det første året jeg bodde i Oslo.

Så sånn var det.

Så flytta jeg til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, som man kan se i det øverste bildet, i denne bloggposten, og der bodde jeg i åtte år.

Før jeg øverhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, og flykta til England, til University of Sunderland, hvor jeg studerte, i skoleåret 2004/05.

Så sånn var det.

Her er hvordan det så ut i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen igjen:

Her var forresten aldri faren vår.

(Så det sier litt, om at både jeg og søstra mi hadde brutt med faren vår).

Og faren min var heller aldri på St. Hanshaugen.

Så han var aldri å besøkte meg i Oslo, mellom 1991 og 2004.

Altså på 13 år.

Så man kan se at vi hadde brutt kontakten.

Så sånn var det.

Mora vår var der et par ganger vel.

Og hu klagde en gang, over at hvis hu trengte å låne håndkle, når hu besøkte meg og Pia, så var det meg hu måtte låne av.

For søstra mi var ikke så flink med sånne ting som å ha reine håndklær liggende og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Christell var der et par ganger og.

Den ene gangen leide jeg og Glenn video på Rasta, ‘the last action hero’ vel.

Og den andre gangen var da Pia hadde født Daniel på sykehuset, og jeg hørte at Christell kommenterte skjortene mine, som var i tørkeskapet, og sa ‘fy faen’, eller noe.

At de var fine, tror jeg kanskje, eller hva det kan ha vært.

Jeg vet ikke.

Det var sånn litt fine cowboy-skjorter nærmest, som var moderne på begynnelsen/midten av 90-tallet vel.

Så det kan være at de funderte på et angrep på meg kanskje, siden de kikka på skjortene mine og sånn.

Kanskje de var sure fordi jeg ikke henta Pia på sykehuset?

Men jeg var der, før hu fødte, og dro med Axel dit, en søndag, på Aker.

Og jeg syntes at Pia var uansvarlig.

Og det hadde jeg sagt fra til henne om.

For jeg syntes ikke at typen hennes Keyton, var så etablert med god jobb og sånn.

Og jeg vet ikke om han besøkte henne på sykehuset?

Det var vel han som skulle ha henta henne fra sykehuset.

Men jeg råda søstra mi til å ta abort, siden hu ikke var gift, og ikke hadde noe hus/leilighet, og siden hu hadde tatt abort tidligere.

Og vi var uvenner, etter at hu hadde tatt med tre afrikanere hjem, og noen hadde stjålet juice av meg.

Men jeg ville være noe slave for søstra mi.

Men hu var nær Christell, på den tida.

En gang jeg var i Drammen, for å besøke Ågot, var det vel, og Ove, kanskje.

Så kom Christell og Pia kjørende i bilen til Christell, og begge var potte sure.

Så hva det var med de, det veit jeg ikke.

Men de er nok ikke gode, hverken Pia eller Christell.

De er ikke som vanlige damer, de er nok i johanitterordenen og/eller illuminati, eller noe, vil jeg tippe.

Så sånn er nok det.