johncons

Stikkord: Øystein Andersen

  • Min Bok 3 – Kapittel 18: Boksekonkurranse

    Da jeg kom tilbake, til lag 2, etter nyttår, i Geværkompaniet, så sleit jeg litt.

    Jeg ble liksom lagets mobbeoffer da, siden jeg liksom var ‘ny’ der da, (når jeg kom tilbake).

    Lagfører Bricen heiv en skistav i hue på meg, husker jeg.

    (Med baksiden først da).

    Og jeg ble eller mindre tvunget til å være med på en boksekonkurranse.

    Jeg måtte slåss mot Skjellum og Nybø, husker jeg.

    I noen slåsskamper på rommet.

    De hadde bare to boksehansker, (mener jeg).

    Og kampen mellom Skjellum og meg, den endte uavgjort.

    (Selv om det kanskje ikke virka som om Skjellum prøvde sitt beste.

    Hva vet jeg.

    Hm).

    Og Nybø, (fra Lier), han skulle liksom psyke meg ut da, ved å vise meg trynet sitt, og sånn.

    Og da tok jeg det karatetrikset, som jeg hadde lest om, i karateboka til Axel, da jeg bodde på Furuset.

    (Når han leste til gult belte, eller noe).

    Jeg tok en kombinasjon da.

    Det vil si at jeg slo to finte-slag.

    Et mot kroppen med høyre, og så et mot kroppen til venstre og så med høyre rett i knollen, til Nybø da.

    Så selv om Nybø kom sterkt tilbake, på slutten av kampen, så ble jeg dømt som vinner da, av Paulsen og Bricen vel.

    Så sånn var det.

    Warming han ble lurt, i sportssalen der, til å slåss mot en som hadde trent boksing lenge, og som knocket han ut da, forresten.

    (Mener jeg at jeg overhørte).

    Warming, det var en svær kar fra Gardermoen, som ble lagfører, på lag 3.

    Han ble senere bryggevakt, (eller noe), på Oslo Havn, (husker jeg), for jeg møtte han på Burger King, nederst i Karl Johan, et par ganger, på slutten av 90-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de ville at jeg skulle lage et dataprogram for dem, til spilleautomatfirmaet deres.

    Dette var i påskeferien, at de ville at jeg skulle gjøre det.

    Og jeg visste ikke hvor lang tid, som det ville ta.

    Så jeg søkte om et par dagers ekstra påskeferie da, fra militæret.

    Og jeg fikk en dags ekstra perm, husker jeg.

    Da jeg satt hos velferdsoffiseren, med søknaden min, så satt Warming der og, husker jeg.

    Det var noe med at huset deres måtte rives, på grunn av den nye hovedflyplassen.

    Og at han ikke fikk dekket husleie, for seg og dama si, av militæret, (fortalte Warming da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det dataprogrammet, det lagde jeg, på rommet mitt, på Ungbo.

    Jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC vel.

    Og siden det var et regnskapsprogram, så syntes jeg at det var greit å lage det i DataEase, (som jeg hadde lært om, på Gjerdes Videregående vel).

    Jeg hadde jo lært på NHI, hvordan det var meningen at prosjektarbeid skulle gjennomføres.

    Man skulle liksom prate med de som skulle bruke systemet, gjennom hele utviklingsfasen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Øystein Andersen, han var alltid opptatt, og var motvillig, (vil jeg si), til å ta en preik, om programmet da.

    (Mens jeg dreiv og lagde det da).

    Han ville ikke ha noe møte om programmet, før det var ferdig.

    Og da, så fant han en stor feil da.

    Programmet mitt måtte kunne regne ut skatt, (eller noe).

    Men da måtte jeg jo forandre mye på programmet.

    Noe som kunne ha vært unngått, hvis Andersen hadde deltatt på møte om programmet, mens jeg lagde det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg dreiv og jobba, med det regnskapsprogrammet.

    Så dro Glenn Helser og Øystein Andersen meg med, på the Gathering, 1993, i Skedsmohallen, forresten.

    Andersen hadde noe med kinoen der å gjøre, mener jeg.

    Og han fortalte at noen der hadde tjuvkobla seg til en av Televerkets/Telenor sine bokser utenfor, og ringte til andre datamaskiner da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    TG 93, de hadde sitt eget nettverk der og, som var koblet opp mot internett, mener jeg.

    Jeg kom inn gratis der, siden jeg var med Glenn og Øystein.

    Men jeg hadde jo ikke noe login, til internettet.

    Og det var bare 5-10 PC-er som var kobla opp mot internett der.

    (Og muligens irc vel).

    Men en kar, han gikk fra en PC uten å huske å logge seg av.

    Så jeg prøvde å taste noen ord da, på den PC-en han karen hadde brukt da.

    (Mens jeg prøvde å skjønne hva det her var for noe).

    Og da sa en annen kar der, på chatte-programmet, at det ikke var han som hadde nicket, som skreiv da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette var første gang jeg prøvde internett, ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg møtte også Glenn fra OBS Triaden der, som var der med sin egen PC da.

    Og sa såvidt hei til han vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk en t-skjorte, av Øystein Andersen, (av en eller annen grunn), etter TG 93 da.

    Og det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.

    Det var vel en offisiell TG 93 t-skjorte, tror jeg.

    Som jeg begynte å bruke da, siden jeg ikke hadde hatt så god råd, som student.

    Og siden at sentrifugen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23, hadde ‘tygd istykker’, for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skjorta mi, (en film som en venninne ,(Von Der Lippe?), av tante Ellen, hadde ‘hypet’, i Sveits, sommeren 1987, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I betaling, for det regnskapsprogrammet.

    (Som Glenn og Øystein ikke egentlig trengte, sa de.

    Men de ville ha det, i reserve, i tilfelle firmaet plutselig vokste seg veldig stort da).

    Så skulle jeg få 3000 kroner, var avtalen.

    Men etterhvert, så ble det til, at jeg måtte vente, med å få pengene, til firmaet gikk bedre.

    Så avtalen forandret seg litt da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og til slutt, så skulle jeg på en av de siste øvelsene, i Geværkompaniet.

    Og jeg røyka da, og pleide å kjøpe varmeposer på Top Secret, (en butikk i Oslo), og masse sjokolade og sånn, før øvelsene.

    Så jeg maste på Øystein og Glenn om jeg kunne få pengene, for det dataprogrammet da.

    Og da så kom de tilbake, noen timer seinere, med 3000 kroner i mynter da, fra automater, som de hadde tømt.

    Så dette var rimelig useriøst, vil jeg si, fra Glenn Hesler og Øystein Andersen da.

    Og man kan lure på nå, (synes jeg), om dette her bare var en tullejobb, som de fant på, for å tulle med meg, (eller noe).

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten

    På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.

    Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.

    At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.

    (For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.

    Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).

    Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.

    Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.

    (Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.

    Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.

    Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.

    For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.

    Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.

    Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.

    Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.

    Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.

    Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.

    For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.

    Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.

    Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.

    Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.

    Og jeg var en av de to bakerste da.

    Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.

    Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.

    Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.

    Og det gjorde veldig vondt faktisk.

    For den hjelmen, den veide litt da.

    Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.

    (Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).

    Så Dybvig kødda litt da.

    Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.

    Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.

    (Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.

    Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.

    Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.

    Og det var ekte uniformer, fra krigen da.

    Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.

    Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.

    (Et spill som het ‘Axis and Allies’).

    Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.

    Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.

    På en spesielt smart måte da.

    (Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.

    Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.

    Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.

    Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.

    Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.

    Og det fikk jeg lov til da.

    (For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.

    Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.

    (Etter at vi var ferdige med å være statister da).

    Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.

    For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.

    (Søkte jeg meg fram til på nettet nå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på

    Men men.

    Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.

    Neida.

    Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.

    Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.

    Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).

    Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.

    Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.

    Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.

    Jeg så vel sørover, tror jeg.

    Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.

    (Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).

    Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).

    Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.

    Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.

    Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.

    Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.

    Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.

    Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.

    (Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).

    Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.

    Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.

    For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).

    (Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.

    For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.

    (Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).

    Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.

    Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.

    Det er mulig.

    Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).

    Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.

    Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.

    Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.

    Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.

    (Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).

    Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).

    (Noe sånt).

    Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 3: Mer fra den første tiden på Terningmoen

    Jeg skrev jo om det, i det forrige kapittelet, av Min Bok 3, at det bodde folk med etternavn som begynte på ‘P’ og ‘R’, på det første rommet jeg bodde på, på Terningmoen.

    Men det er mulig at det også var folk med etternavn som begynte på ‘S’, som bodde der.

    Jeg mener at en ved navn Erik Solberg, fra Aurskog, også bodde på det samme åttemannsrommet, som Pettersen fra Fredrikstad, Prestsveen fra Brumundal, han idrettsmannen fra Bærum og meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Solberg sa at Snorre Kompagniet, (der hvor jeg fikk massert pikken min, av ei brunette, som gikk forbi oss, da jeg var der sammen med Magne Winnem og Andre Willassen en gang, som jeg har skrevet om i Min Bok 2), var det utestedet i Oslo, med de fineste damene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Solberg, han slutta i Geværkompaniet, etter noen uker vel, for han skulle starte opp et firma, sammen med en kompis, og fikk da fritak for førstegangstjenesten da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ble nesten litt ko-ko, av å være inne på leirområdet, på Terningmoen, hele tiden, i begynnelsen.

    For de første par ukene, (var det vel), så fikk vi ikke lov å gå ut av leieren engang, (selv ikke etter at tjenesten var slutt, om kvelden).

    Så da vi endelig fikk helgeperm, etter noe sånt som en eller to uker der vel.

    Så ble det som noe veldig spesielt da, husker jeg.

    Og det var en fantastisk følelse, å kunne gå utafor leirområdet, i Elverum, som en fri person igjen, da.

    (Selv om denne friheten bare var for en helg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På permoppstillingen, på fredager, så måtte vi stille i permuniform da.

    Permuniformen, det var liksom en slags pynteuniform da.

    Vi hadde to feltjakker.

    En som vi skulle bruke når vi krøyp i gjørma.

    Og en som vi skulle ha på osv., når vi hadde perm.

    Og under den feltjakka, så hadde vi permuniform da, som var liksom fin-uniformen da.

    Og på skjorta, til permuniformen, så hadde vi birkebeiner-merket, på venstre skulder da.

    Og eventuelle skyttermerker, osv., foran på en skjortelomme da, (var det vel).

    Også hadde vi også to par feltstøvler, og det ene paret, det skulle vi bare bruke, når vi hadde perm.

    Så det paret, det så etterhvert mye finere ut da, enn de feltstøvlene vi hadde på oss, når vi krøyp i gjørma og sånn da.

    Og vi hadde også på oss en grønn beret, med olavsmerke på da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var jo sommeren 1992, at vi fikk vår første helgeperm, så vi hadde nok ikke på oss feltjakka.

    Jeg husker at Pettersen, fra Fredrikstad, og meg, vi gikk ned til en matbutikk, ved siden av postkontoret, i Elverum, (hvor vi pleide å heve lønnssjekkene våre, fra militæret da), og kjøpte avis og røyk og sånn vel.

    (Noe sånt).

    Også dro vi på et gatekjøkken like ved, og bestilte hamburgere da.

    Og da dukka det opp en mann og kona hans, og satt seg ved et annet bord, like ved Pettersen og meg da.

    Og det var vel kompanisjef Isefjær, og kona hans, tror jeg.

    Og jeg husker at jeg var litt sånn salig nesten, av å endelig få komme ut av den militærleiren igjen da.

    Så jeg husker at jeg prata med Pettersen om, at jeg lurte på om vi fikk mer draget på damene, siden vi hadde på oss militæruniformer, osv.

    For jeg hadde vel lest i et ukeblad, eller noe, at kvinner tente på menn i uniform da.

    Og det tror jeg at Isefjær må ha hørt, (at jeg prata om det her), hvis jeg ikke tar helt feil.

    For jeg var i en slags lykkerus da, over å endelig få litt frihet, fra militæret igjen da.

    Siden det å være under kommando, 24 timer i døgnet, i flere dager i strekk, var noe helt ukjent for meg da.

    Som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, og var vant til å ha mye frihet da.

    Så det virka vel som at kompanisjef Isefjær spionerte på oss, synes jeg, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første helgepermene, så tenkte jeg sånn, at jeg må få noe avveksling, fra det her militærgreiene.

    For jeg syntes nesten at jeg ble hjernevaska av det da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom med toget til Oslo, tidlig en fredag kveld, i juli/august vel, i 1992 da.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, som hadde flytta inn i et bofelleskap, sammen med Siv fra Røyken og Monika Lyngstad, fra Røyken.

    I en leilighet, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, i Oslo.

    For min kamerat, fra Gjerdes videregående, Magne Winnem han hadde jo blitt sammen med Elin, og hadde blitt festbrems da, (må man vel si).

    Og min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo vært nesten hatsk mot meg, for han mente at jeg ikke kom til å klare militæret og sånn da.

    Så vi hadde krangla skikkelig, og han skulle også i militæret, noen uker etter meg da.

    Han skulle på noe greier, i luftforsvaret vel, på Madla, ved Stavanger vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var det sånn i militæret, på den tida jeg var der, at det nesten ikke var noen damer der.

    Og Andre Willassen, han fortalte meg, på den dansketuren, som han og Magne Winnem og jeg, var på, mens han og Winnem begge var i militæret.

    At man ble kåt av å være i militæret.

    ‘Hvorfor det’, husker jeg at jeg spurte, på toget.

    Men da svarte dem ikke vel.

    Men det som var gjengs måte, å forklare om det her på da.

    Blant folk som var i militæret, osv.

    Det var å fortelle en vits, om noen karer, som var i militæret, ved grensa til Russland vel.

    Og da de var der, så var det mest kvinnelige de så, under hele tjenesten, det var en damesykkel.

    Og da de fant den, så hadde alle gutta løpt fram, for å lukte på setet.

    Denne vitsen fortalte vel både Winnem og Willassen vel, og også noen medsoldater, som jeg avtjente verneplikten sammen med, på Terningmoen da.

    Så man blir kanskje litt jentegæern, av å være i militæret da.

    Kanskje det også var litt derfor, at jeg ringte søstera mi, og spurte om jeg kunne besøke henne og venninnene hennes da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke helt veien, til der hvor søstera mi bodde.

    Pia prata noe om restauranten ‘Den hvite hesten’, eller noe, muligens.

    Hvis ikke det var ei jeg spurte, som jobba på en Hydro-stasjon, nede i Maridalsveien vel.

    Men jeg fant fram til slutt da.

    Om enn ikke uten at noen karer, i en bil, som kjørte forbi meg, på veien, ropte ‘syl’ etter meg da.

    Syl det var noe, som erfarne soldater, kalte rekruttene da.

    Syl var forkortelse for ‘syltapp’.

    Hva nå det betyr igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi ble jo drevet så hardt, i Geværkompaniet, at noen ganger, så lukta jeg helt jævlig, når jeg kom opp til søstera mi og dem da.

    Så jeg måtte låne dusjen dems og sånn da, husker jeg.

    Og en gang, mens jeg lånte dusjen der, så husker jeg det, at min søsters venninne, Monica Lyngstad, (fra Røyken), hu spurte de andre der, (overhørte jeg), om de skulle ødelegge bereten min, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Siv fra Røyken, (som var en pen brunette), en gang krangla med en kar fra Røyken vel, (muligens Glenn kanskje), om hvem av de to det var, som hadde gått i fella til den andre.

    For de hadde hatt sex sammen da, virka det som for meg da.

    Men da ble jeg litt sjenert, tror jeg.

    For jeg kjente nesten ikke noen av de folka der.

    Unntatt søstera mi da.

    Og hu var jo søstera mi liksom.

    Så da holdt jeg bare kjeft, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kjøkkenet, i leiligheten deres, i Christies gate, så hadde Siv, Monica og søstera mi, en tegning, som forestilte de tre jentene, mens de gikk ned til stamstedet deres Jollys, i Storgata da.

    De jentene, de tok meg seinere med ned til Jollys, noen av de helgene, som jeg var på besøk hos dem.

    Og det visste seg det, at Jollys, det var et utested, hvor det nesten bare vanka afrikanere da.

    Så jeg kunne ikke gå på doen der, uten at noen afrikanere, spruta noe vann, eller piss, eller hva det kan ha vært, over i det avlukket, som jeg stod i da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens en av de da prata om at han ikke ville ha gått dit, hvis han var meg, (overhørte jeg, at det ble prata om, på engelsk da, mens jeg var inne på dassen der da).

    På grunn av noe med at de var utlendinger, eller kriminelle, eller noe sånt, kanskje vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv, hun var jo en brunette, som veide kanskje 40 kilo, eller noe vel.

    Hun var ganske lav da.

    Og hu hadde det miste soverommet der, husker jeg.

    Og hu var sammen med en svær, mørk neger, som nok veide bortimot fire ganger så mye som henne, hvis jeg skulle gjette.

    Og en gang, som jeg var der, en helg, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet.

    Så var også mora mi, Karen Ribsskog, på besøk der, (husker jeg).

    (Fra Borgheim, på Nøtterøy, vel).

    Og mens mora mi, søstera mi og meg, var i stua, i Christies gate der.

    Så var Siv og negeren inne på rommet til Siv da.

    Hvor det bare var plass til en dobbeltseng, omtrent vel.

    Og sikkert kosa seg der da.

    Noe som virka rimelig spesielt og vel usømmelig, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De her tre jentene, de røyke også en del hasj.

    Og de hadde en cirka to liter, firkanta, tom saftflaske, som de hadde smurt inn med stearin, og som de brukte som en slags vannpipe da, viste de meg, da de flytta ut derfra, (var det vel).

    Og Monica Lyngstad solgte også hasj.

    Hun hadde en liten hasjvekt, husker jeg, som hu viste fram, da de flytta ut derfra, sommeren 1993, og broren hennes dukka opp der, med bil, for å kjøre tinga deres hit og dit da.

    Og noen måneder før det igjen, så var jeg med Pia og Monica Lyngstad, på et utested nederst på Grunerløkka, (som het Thorvalds muligens vel, eller noe sånt).

    Og der ble Monica Lyngstad kasta ut, for å ha prøvd å selge hasj da.

    Så Pia og jeg måtte også gå ut.

    Og da sparka Monica Lyngstad til en fakkelboks, (husker jeg), som stod utafor det utestedet da.

    Sånn at fakkelboksen traff søstera mi, Pia, i beinet, var det vel.

    Men når jeg spurte dem, om hvorfor Monica hadde sparka den fakkelboksen, på søstera mi.

    Så svarte ingen av dem noe forståelig vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 107: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XIII

    Triaden-senteret, det ble jo bygget på 80-tallet vel.

    Og det inneholdt science-fiction-aktige elementer, husker jeg.

    For eksempel så var den branndøra, som kom glidende gjennom senteret, når brannalarmen gikk, den var som tatt rett ut av en science-fiction-film, syntes jeg.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Hvis et menneske kom i veien for den døra, så ville nok den personen ha blitt knust, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1990, da min tremenning Øystein Andersen og jeg, dro på sommerferie, til Brighton.

    Så dro jeg med Øystein, til Kensington Market, (i London).

    (Det senteret som Siri Rognli Olsen, hadde fortalt meg om, på Englandsbåten Braemar, sommeren før).

    Og da kjøpte jeg en ny the Cure-bootleg-kassett da.

    (Siden Siri Rognli Olsen hadde ‘hypet’ disse da.

    Jeg likte vel egentlig best studio-album men).

    Og det var den kassetten med ‘American Girl’ på, husker jeg.

    (Eller hva den sangen het igjen).

    ‘The Figurehead’, het visst den sangen, så jeg på Wikipedia nå.

    (Og så gikk jeg i de neste månedene og digga den kassetten, i walkman-en min da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg var på besøk, hos Lill Beate Gustavsen, på Grønland, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så satt jeg på en sang, på stereoanlegget der, som het ‘Africa’, med Toto, (som var populær på den her tida).

    Og da hadde Lill de to korpulente kommunistdamene fra Svelvik på besøk.

    (De som hu alltid pleide å be på fester).

    Og de sa til meg at jeg hadde ‘god musikksmak’, da.

    Og gjorde et poeng av det liksom, da.

    Noe jeg vel kanskje stusset litt på, for Toto med ‘Africa’, det var jo en main-stream-sang da, må man vel si.

    Så det er mulig at de frike-damene var ironiske da.

    Siden de vel vanligvis hørte mer på sære band, som Laibach og sånn da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Jeg var jo på en fest i Svelvik en gang, som søstera mi Pia dro meg med på, hvor hu minst korpulente av de to kommunistdamene, satt på ‘Across the Universe’, med Laibach da, uti skoleåret 1988/89 en gang).

    Så sånn var vel kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det året, som jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.

    Så husker jeg det, at Axel, han pleide å klage, hvis det var et program, som var i svart-hvitt, på TV.

    Jeg selv, jeg brydde meg ikke så mye om det.

    Jeg hadde jo sett program i svart-hvitt fra krigens dagen osv., som kunne være artige.

    Noe som han sjakk-valgfag-læreren viste oss vel.

    I en samfunnsfagtime kanskje.

    På Svelvik Ungdomsskole, var det ihvertfall.

    Noen amerikanske svart-hvitt-filmer, fra andre verdenskrig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra det året jeg bodde på Furuset, så husker jeg det, at det var en sånn ‘lokal helt’, oppe ved senteret, som baksnakka meg, en gang, som jeg gikk forbi noen ungdommer der.

    Også sa han om meg, at ‘jeg lurer på om han der har noen pikk jeg’.

    Av en eller annen grunn, så var han så interessert i pikken min da.

    Det var vel mens jeg gikk i den der svarte bomullsbuksa, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, at jeg kjøpte, på Oslo City der.

    Den buksa som jeg hadde på meg, da jeg var sammen med Andre Willassen og Magne Winnem på Snorre Kompagniet, og ei brunette begynte å massere meg på pikken der, mens hu og venninnene hennes gikk forbi oss da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var jeg rimelig høyrøstet, på nattbussen til Furuset, husker jeg.

    Jeg savnet vel det draget som jeg hadde hatt, på Radio 1 Club, den første tida, som jeg bodde, i Oslo.

    Ei dame på nattbussen, hu sa til meg det, at hu vanligvis ikke likte folk som var så høyrøstede, (eller hva det var), som meg.

    Men jeg skulle få lov til å følge henne hjem da.

    Så jeg fulgte henne hjem, til en blokk, som lå i en annen retning, en den blokka som jeg bodde i da.

    Selv om jeg ikke forstod poenget med dette.

    Jeg ble jo stående igjen der like kåt, (må man vel si), og alene da.

    Så hva poenget med det var, det veit jeg ikke.

    Jeg var vant med damer som Nina Monsen, Laila Johansen og Kari fra NHI, mm., som liksom var klar for et one-night-stand da.

    Så det er mulig at dette bare var noe lureri, fra hu nattbuss-dama på Furuset da.

    At hu bare skulle lure meg til å banke på alle dørene der, (eller noe), sånn at jeg fikk bank, eller noe.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På NHI, så var det en foreleser, (han i datasikkerhet vel), som sa det sånn, at de og de kapitlene, de behøver dere ikke å lese, for det er ‘GPP’, (som han kalte det).

    GPP, det stod for ‘Generelt Piss Preik’, og de rådene vi studentene på NHI fikk, det var at vi burde bruke studieteknikk, osv., for å fokusere på det viktigste, av pensumet da.

    Så vi lærte å skille ut det som var viktig, (må man vel si), av pensumet da.

    Og det ble ikke ført fravær, eller noe, på NHI.

    Vi lærte det, den første uka, eller noe, vel, at hvordan vi lærte pensumet, det spilte ingen rolle.

    Om vi lærte det i datasalene, hjemme, i bodegaen eller i forelesningssalen, det spilte ingen rolle liksom.

    Så på NHI, der kunne man komme og gå som man ville omtrent.

    (Det var et veldig voksent og modent miljø, må man vel si, stort sett

    Ihvertfall det første året på Frysja vel).

    Så der var det full fleksitid, for å si det sånn.

    (Noe jeg trivdes veldig bra med, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På OBS Triaden, så var det ei dame, som het Gunn, (var det vel), som jobba.

    Hu bodde hos en mannlig bekjent, som hu baksnakka, på spiserommet der da, husker jeg.

    For han var så dårlig til å bytte på sengetøy, på senga si da, fortalte hu, (husker jeg).

    Og når hu Gunn da gikk ut av spiserommet.

    Så begynte hu Hege, (var det vel), å baksnakke hu Gunn igjen da.

    Og sa at hu Gunn fikk lov til å bo hos en fyr, (noe han gjorde for å være grei da), men likevel så bare baksnakka hu Gunn han.

    Så det var jo baksnakking på baksnakking liksom, på det spiserommet på OBS Triaden der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På OBS Triaden, så var det først sånn, at de som jobba i kassa, hele lørdagene, fra 9-18/19, de fikk to halvtimers-pauser.

    Men etterhvert, så klagde noen andre avdelinger på det, (var det vel, mener jeg at kassaleder Helene sa), så det ble gjort om, sånn at man bare fikk en halvtimes-pause da, på den lange vakta.

    Noe som kanskje kunne være litt lite, siden det alltid var masse kunder, på OBS Triaden, på lørdagene da.

    Jeg hadde vel vanligvis bortimot 100.000 i kassa, etter å ha jobba en sånn 9-18/19 vakt, på lørdagene vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste tida, som jeg jobba, på OBS Triaden der.

    Så begynte det ei sånn ‘mini-dame’ der, må man vel kanskje kalle henne.

    Dette var ei lav, (og vel litt hot), brunette, i 18-19 års alderen vel.

    (Som kanskje hadde jobba på OBS Lillestrøm, for alt hva jeg vet).

    Jeg lurer på om hu liksom gossa seg litt, en gang, som jeg var uheldig, å knuse en 1.5-liter plastflaske, i kassa mi, når hu satt i kassa foran meg.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Men men.

    På OBS Triaden, så turte jeg jo å gå inn på kontoret, og be butikksjefen og assisterende butikksjef, om å rette på noen priser, som jeg hadde funnet ute i butikken, som var feil.

    Men det var ikke sånn, at jeg liksom turte å rope på de i frukta, hvis det var en frukt/grønnsak, som jeg ikke var helt sikker på hva var.

    For i frukta, så jobba det ofte noen vietnamesere vel, som kanskje ikke prata så bra norsk da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de i ferskvaren, de var jeg også nesten litt engstelig, for å liksom ‘pirke’ for mye på da.

    For de som jobba i ferskvaren, de kunne være litt sånne ‘tøffe i trynet’ og røffe i tonen, og litt uhøvla da.

    Så det var heller sånn at jeg prøvde å unngå å klage noe på ferskvareavdelingen, hvis jeg ikke absolutt måtte det liksom.

    Når jeg jobbet selv, i ferskvaren, på lørdager, etterhvert.

    Så jobba jeg sammen med en kar, på min alder cirka vel, med mørkt hår.

    Og som liksom var litt sånn ‘kjekkas-type’ vel.

    (Noe sånt).

    Og han, han var ikke så uhøvla, (vil jeg si), som mange av de andre, som jobba i ferskvaren der da.

    Så han klarte jeg ganske greit å jobbe sammen med da.

    Men jeg var liksom litt på vakt, og prøvde liksom å være ganske fattet og behersket, når jeg jobbet i ferskvaren der da.

    (Siden det kanskje kunne være litt tøffere/råere miljø der da).

    Det var liksom sånn at jeg bare fokuserte på jobben, stort sett, hele vakta da.

    Og på lørdagene, så jobba ikke de mest ‘uhøvla’ folka der heller.

    (For å si det sånn).

    Det er mulig at noen av de slutta, da OBS Triaden tok over ferskvareavdelinga selv, fra han som hadde drevet den før da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Nå har jeg ikke noen fler notater, for Min Bok 2 her.

    Så nå får jeg si det sånn, at Min Bok 2 er ferdig.

    Min Bok 3, den blir om hva som skjedde, når jeg måtte avtjene førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993.

    Så vi får se når jeg klarer å få begynt på den boken.

    Jeg kommer vel først til å prøve å få lagt ut Min Bok 2, på Scribd, i en Doc-fil-utgave, på samme måte som jeg gjorde, med Min Bok, i desember, ifjor.

    Så vi får se når jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 100: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VI

    Da jeg leide hos Arne Thomassen og Mette Holter og dem, (var det vel), så nevnte jeg vel det, for Øystein Andersen og Glenn Hesler, (siden vi tre nesten var som en gjeng, på den her tiden), at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo, og at jeg hadde lyst til å bo, i Oslo Sentrum da.

    (Jeg mener dette var mens jeg bodde på Furuset, at vi tre prata om det her).

    Øystein og Glenn, de prøvde å lokke meg, til å bo sammen med dem, et sted, i Skedsmo/Romerike.

    Men det hadde jeg ikke lyst til, husker jeg.

    Øystein og/eller Glenn sa noe sånt som at, ‘tenk så kult det ville ha blitt da. Da ville vi hatt mange TV-er, videoer og stereoanlegg, til sammen’.

    (Noe sånt).

    Men jeg likte ikke disse planene deres, av flere grunner.

    Jeg hadde liksom en ganske stor trang, til å ha mer sex med damer, husker jeg, på den her tiden.

    Så å bo sammen med Glenn og Øystein og kanskje for eksempel Bengt Rune, det var ikke så fristende.

    Fordi jeg forestilte meg at det ville ha blitt rimelig nerdete.

    Og at vi nok sjelden ville ha gått ut på byen.

    Og damer ville kanskje ha blitt avskrekket, av at jeg bodde i et nerde-kollektiv, (eller hva man skal kalle det).

    Noe sånt tenkte jeg nok.

    Dessuten, så var Skedsmo/Romerike et ganske ukjent område for meg.

    Det var greit at min morfar, Johannes Ribsskog, var fra Romerike.

    (Nemlig fra Leirsund).

    Men det var aldri sånn, at han tok med for eksempel søsteren min og/eller meg, til Romerike, mens han levde.

    Nei, han bodde jo på Hurumlandet og i Nevlunghavn, de årene av livet sitt, som var, etter at jeg ble født.

    Så min morfar hadde vel kanskje på en måte brutt med Romerike.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Det er mulig.

    Jeg hadde jo bodd et par år i Oslo, og kjente meg mer hjemme, i Oslo, enn på Romerike.

    Og jeg har også vokst opp ved Oslo/Drammensfjorden/’Viken’.

    Så for meg, så fristet det ikke å bo i innlandet liksom heller.

    Så dette å bo i et liksom nerdekollektiv, sammen med Øystein og Glenn, (og muligens flere folk som var mer eller mindre nerder), ute i Romerike der.

    Nei, det fristet meg ikke i det hele tatt, for å være ærlig.

    Jeg ville heller være der det ‘skjedde’ liksom.

    Der man kunne gå ut og sjekke damer som kanskje kunne få med hjem og ha one night stand med, for eksempel.

    Pluss at det jo var mye konserter og utesteder og annet i Oslo, som gjorde den byen liksom mer ‘levende’, i mine øyne, enn Skedsmo/Romerike da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da jeg spurte Glenn og Øystein, om ikke de heller ville bli med, på å leie et sted å bo, i Oslo Sentrum.

    Da hadde ikke de lyst til det da.

    Da rynka de liksom på nesa, uten å forklare noe om grunnen da.

    (Til at de ikke ville bo i Oslo Sentrum da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Glenn, Øystein og jeg, var ute å kjørte, i en av bilene, til Øystein, Glenn eller faren til Øystein, (for Øystein pleide noen ganger å få låne bilen til faren sin).

    (Øystein og Glenn kjørte alltid da, for jeg hadde ikke fått meg lappen ennå, på den her tida).

    Så var det sånn, at hvis jeg for eksempel drakk brus og rapte, i bilen.

    Så pleide jeg å si ‘unnskyld’.

    Sikkert fordi at jeg hadde lært det av mora mi, da jeg vokste opp, på 70-tallet.

    Eller fordi at jeg jobbet i en matbutikk, (OBS Triaden), hvor jeg prøvde å passe på manerene mine, siden den butikken hadde et veldig høyt fokus på kundeservice, og det hadde jeg forresten også lært å ha, fra da jeg gikk tre år på videregående, på handel og kontor.

    Men det som hendte, hvis jeg sa ‘unnskyld’, etter å ha for eksempel ha rapt, mens jeg satt i bilen, sammen med Øystein og Glenn da.

    Så ville Glenn ofte pirke på meg, og si det, at man ikke skulle si unnskyld.

    Av en eller annen grunn, som han ikke forklarte, så skulle man visst ikke være høflig og si unnskyld da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av somrene, som bestemor Ingeborg, bodde i Stavern.

    (Hvor hu bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

    Så var Martin og jeg en tur nede i havna, i Stavern, husker jeg.

    Antagelig for å kjøpe en soft-is, eller noe.

    For Martin pleide noen ganger å forslå at vi skulle dra å kjøpe en soft-is da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin pleide også å prate om motorsykler, husker jeg.

    (Han hadde også greie på våpen, så han kunne også prate mye om våpen og smiing av kuler, osv.

    Og musikk, lærte jeg også seinere, (i 2005), at Martin hadde interesse for).

    Martin observerte en spesiell motorsykkel, (husker jeg), nede i sentrum av Stavern.

    En av disse somrene, da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Jeg husker dette litt vagt, men jeg mener at det var sånn).

    Og den motorsykkelen, som Martin fant parkert, nede ved havna, (var det vel), i Stavern.

    Den hadde wankel-motor da, kunne Martin fortelle.

    Og wankel-motor, det var visst en tysk oppfinnelse da, hvor bensinen ble forbrent, på en spesiell måte da, (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu fra OBS Triaden, fra Lindeberg-området.

    Hu som liksom hadde sånn ‘kommunefarget’ hår.

    Hu traff jeg en gang, på T-banen, etter at jeg hadde vært nede å besøkt Pia, i Arups gate, husker jeg.

    (Hvor Pia bodde fra sommeren 1991 vel, og noen måneder fremover).

    Hu med kommunefarget hår, fra OBS Triaden, hu traff jeg forresten også, på Arbeidsformidlingen, på Schaus Plass/Nedre Grunerløkka, en gang, like etter førstegangstjenesten.

    (Og førstegangstjenesten, den var jeg ferdig med, i slutten av juni 1993.

    Så det her må nok ha vært mens det fortsatt var litt igjen av sommeren 1993, vil jeg nok tippe på).

    Mens jeg dreiv og kopierte noen vitnemål der, eller noe, vel.

    Men etter dette, så så jeg aldri hu noe mer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kontoret, på OBS Triaden, så slutta jo Klara, (som ansatte meg, høsten 1990), etterhvert.

    Men ei kollega av henne, tok seg tid, til å forklare meg, sommeren 1992.

    Om at hu hadde sett gjennom rullen, fra den vakta, hvor jeg jobba i sommer-spesialvare-avdelingen, (etter spørsmål av lederen for spesialvareavdelinga, Lars Erik Koritov).

    Og hu sa at den rullen var bare tull.

    For de hadde slått inn varer til mange hundre kroner, dagen før, (eller noe).

    For å teste kassa da.

    Så den diffen, den var det bare å glemme da, sånn som jeg skjønte det.

    Og jeg gjorde jo bare mitt beste der, da jeg jobba aleine, i sommer-spesialvare-avdelinga.

    Likevel fikk jeg kjeft, (husker jeg), fra en leder, som jeg ikke visste hvem var.

    (Muligens Koritov sin kollega, fra OBS Lillestrøm).

    Fordi at noen sedler hadde havnet bak kassaskuffen, fordi det ikke var seddelboks der, så for mange sedler ble liggende i kassa der da.

    På grunn av at dem ikke hadde seddelboks.

    Og jeg fikk ikke jobbe der noe mer, etter den første vakta.

    Så det er mulig at jeg fikk skylda for problemene der da.

    (Enda jeg egentlig bare jobba som kasserer, og ikke var leder, på OBS Triaden).

    Seinere, så husker jeg det, at Koritov ikke satt inn seddelboks, i den avdelingen.

    (Den vanlige spesialvareavdelingen, den fikk jo varene slått inn, i de vanlige kassene, på OBS Triaden.

    Så spesialvaren, de var ikke så vant til å ha med kassaapparater og seddelbokser, osv., å gjøre.

    Men sommer-spesialvare-avdelingen, den lå i et eget lokale, på Triaden-senteret, som ikke var forbundet med lokalet som OBS Triaden lå i da).

    Men det som skjedde, det var at Koritov henta pengene, som lå i kassa, i sommer-spesialvare-avdelingen.

    Et par-tre-fire ganger om dagen vel.

    Også gikk han i en av kassene, på OBS Triaden der da.

    (Ganske ofte min kasse vel).

    Også måtte vi slå inn de pengene på vår kasse da.

    Så slapp han å ha seddelboks der da, i den adskilte sommer-spesialvare-avdelingen.

    Selv om dette kanskje så litt rart ut for kundene.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 98: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IV

    Det første året jeg bodde i Oslo, forresten.

    (Skoleåret 1989/90).

    Da jeg leide av Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø.

    Så pleide jo Magne Winnem ofte å henge hos meg, i helgene, før vi dro ut på byen.

    Vi pleide ofte å gå ut både fredag og lørdag, husker jeg.

    Og da ville vi ofte kle oss i dress, men vi prøvde å ikke bruke for mye penger da.

    (Selv om jeg må innrømme at hundrelappene gikk ganske radig unna.

    En sånn her kveld på byen, så kunne det fort gå 400-500-600 til halvlitere, mat, sigaretter og inngangspenger på diskotekene, husker jeg).

    Winnem var jo i militæret, og jobba før det som leder i Rimi.

    Og jeg var jo student.

    Så vi pleide så og si alltid å ta bussen, ned til Sentrum, fra bussholdeplassen i Dumpa, på Abildsø der, (hvor jeg bodde like ved da), når vi skulle ut på byen.

    Og jeg kom på et par ting, i dag, som jeg overhørte, på den bussen, dette året, forresten, på to kvelder i helgene, når Winnem og jeg skulle ut på byen da.

    En gang, så var det to tenåringsjenter, som snakka sammen, på den 71-bussen, husker jeg.

    Hu ene sa til hu andre at Lars Saabye Christensen, ‘han forfatteren’, som hu vel kalte han.

    Han skulle ha fest da.

    Og han likte visst det, (virka det som ihvertfall, fra det jeg overhørte, at disse to jentene snakka om), at pur unge tenåringsjenter dukket opp på de her festene hans da.

    Hu som fortalte om det her, hu lo litt da, mens hu fortalte om denne festen da, til hu andre jenta, som hu prøvde å overtale, til å bli med henne da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen episode, som hendte, på den 71-bussen, på vei fra Abildsø og ned til Jernbanetorget.

    Den var rimelig pinlig, må man vel si.

    En gutt, i slutten av tenårene, (eller om han var i begynnelsen av 20-årene), og to damer, på omtrent samme alder vel.

    (Som bodde sammen alle tre vel).

    De satt på bussen, gode og brisne, ikke langt unna der Winnem og jeg satt da.

    Ganske langt bak i bussen.

    Hu ene dama fortalte til hu andre, at hu hadde ‘knela’, (som hu vel sa det), når hu hadde hatt sex sammen med han nevnte karen da.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Plutselig sa han fulle karen, til meg, om jeg og hu andre dama, på bussen, skulle gjøre noe lignende.

    Men jeg syntes, at dette ble veldig pinlig, og var ikke interessert i det, husker jeg, at jeg svarte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fikk forresten heller ikke helt med meg hvordan sex det her var snakk om da.

    Men de her folka var så rølpete, fulle og harry.

    Så det ble rimelig pinlig det her, må jeg nok si.

    Jeg likte ikke å ha så mye åpenhet og oppmerksomhet, mot sexlivet mitt liksom.

    Jeg likte heller å være litt diskret om sånne ting, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første året jeg bodde på Ungbo, så dro Wenche og de andre folka som bodde der, meg med, til et ganske kjedelig utested, i Strømmen.

    Wenche hadde ei venninne, med lyst hår, som nesten så ut som om hu hadde Downs, må man vel si.

    De damene, som dro meg med, til det utestedet, i Strømmen.

    De fikk meg også til å bli med hu dama, som så ut som om hu hadde Downs omtrent, ut i en bil, som stod utafor det utestedet, husker jeg.

    Jeg husker at vi prata, om noe greier, som hu dama begynte å prate om vel.

    Kanskje om noe problemer hu hadde, eller noe.

    Men jeg syntes ikke at hu så noe fin ut, så jeg prøvde meg ikke på henne, (for å si det sånn).

    Dette med å dra til Strømmen, (med de her Ungbo-folka), det var bare noe jeg ble dratt med på.

    Og jeg var jo vant til å gå ut, på de kuleste utestedene, i Oslo, osv.

    Så jeg våkna ikke helt av det her utestedet i Strømmen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer forresten på om det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, rundt hu her dama, som så litt ut som om hu hadde Downs, eller noe, da.

    For den neste gangen, som hu som så ut nesten som om hu hadde Downs, var på besøk, hos Wenche, på Ungbo der.

    Og jeg satt i stua, og så på TV vel.

    Mens de to damene surra rundt der da.

    Så smalt det fra hu som så ut som om hu hadde Downs, at hu ‘skulle finne seg en ordentlig gutt’.

    (Utenom sammenhengen).

    Så det er mulig at det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, som Wenche og hu med Downs prata om kanskje da.

    Men for å være ærlig, jeg var ikke så interessert, for å si det sånn.

    Så jeg bare lata som ingenting, og så bare på TV da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, et av de første årene, som jeg bodde i Oslo.

    Så satt jeg på med Glenn Hesler og Øystein Andersen i en av varebilene de hadde, mens de dreiv på med spilleautomatfirma.

    Det var plass til tre foran, så dette var nok en hvit varebil, som dem hadde, etter at de først hadde hatt en rød Toyota HiAce, som de fikk kjøpt billig, av firmaet til faren til Øystein, (nemlig Tetra Pak, i Oslo Vest/Bærum vel).

    Jeg satt på passasjersetet, til høyre.

    Det var vel Glenn Hesler som kjørte vel.

    Og antagelig Øystein Andersen som satt i midten da, (hvis jeg skulle gjette).

    Da vi kjørte forbi Sentralsykehuset i Akershus, som ligger like ved Maxi Skårer der, i Lørenskog.

    Så sa Øystein til Glenn, (mens han gliste og lo, mens han prata da), at ‘har du hørt at dem har bytta ut alle vinduene på SIA da?’.

    (SIA var en forkortelse for Sentralsykehuset I Akershus, da).

    Fordi at så mange folk hadde hoppa ut av vinduene der, fortsatte Øystein.

    Det er mulig at Øystein glemte at jeg satt der, eller noe.

    For da jeg spurte om hvorfor så mange folk hoppa ut av vinduene der.

    (For jeg fikk litt sjokk da, over å høre det her da).

    Så svarte ikke hverken Øystein eller Glenn vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men de bare så litt på hverandre kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at på en av varetellingene, på OBS Triaden.

    Så sa butikksjef John Ellingsen til Cathrine Løvdahl, som jobba som ekstrahjelp, i frukta, at hu skulle telle, liksom i tospann, med meg, da.

    Men det ville ikke Cathrine Løvdahl, (husker jeg at hu svarte, til John Ellingsen).

    For hu og hu lyshåra venninna hennes, de skulle telle i frukta da, (husker jeg at hu svarte, til butikksjef John Ellingsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min tremenning, Øystein Andersen, han var jo heavy-fan.

    Og han pleide noen ganger å kjøpe heavy-plater, fra en plateforretning, i Gøteborg, på postordre, (må man vel kalle det).

    Øystein viste meg postordrekatalogen, til den plateforretningen.

    Og sa at de hadde også en plate der, som han trodde, at jeg ville like.

    Og det var en sang, med et band som ble kalt Spacemen 3, som het ‘Big City’, vel.

    Og den fikk Øystein overtalt meg til å kjøpe da.

    En av de ganske mange gangene, som jeg var på besøk hos dem, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, i Lørenskog der.

    Og det var litt rart, husker jeg.

    For alle platene i den katalogen, var heavy-plater da.

    Unntatt den ene maxi-singelen, (var det vel), som Øystein overtalte meg til å bestille da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en god del fler ting som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og disse tingene tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 97: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo III

    En kveld, (sikkert en fredag eller lørdagskveld da), som jeg satt sammen med Glenn og Øystein, hjemme i stua, til Øystein og dem, i Lørenskog.

    (Når foreldra til Øystein ikke var hjemme, av en eller annen grunn).

    Så sa Glenn Hesler til meg, plutselig, utenfor sammenhengen, at ‘hvorfor drar du ikke til California da?’.

    Eller om det var Hollywood.

    Glenn Hesler mente at jeg så så pen/kjekk ut, at jeg burde prøve å bli skuespiller, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle svare.

    Jeg var ikke så vant til å få komplimenter, for utseendet mitt.

    Da jeg gikk på skolen, så ble jeg liksom sett på som han smarte.

    Så jeg syntes det var litt nedverdigende egentlig, å bli sett på som han pene, (hvis jeg skjønte det riktig), av Glenn Hesler.

    Kanskje det var derfor jeg bestemte meg for å lage kryssordprogram, det siste året på NHI, og at jeg dro det med hjem til han, på Skjetten, i påskeferien, og jobba med det der.

    Sånn at jeg slapp å få flere lignende kommentarer.

    Hvem vet.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein Andersen kom også med et lignende utbrudd, noen år før det her igjen, da jeg var på besøk hos han, før jeg flytta til Oslo, (mener jeg at det vel må ha vært).

    Øystein mente at jeg burde bli jagerflyver.

    For jeg hadde bra hørsel og syn og ingen skavanker liksom da.

    Øystein sa at han hadde gjerne blitt jagerflyver selv, men han var for lav, mente han.

    Men jeg mente også da, at dette her var som noe tull da.

    Jeg kjørte heller mitt eget løp.

    Og var ikke interessert, i å ha en risikofylt jobb, (for å si det sånn).

    Jeg var for glad i livet, (må man vel si), til det.

    Jeg ønsket å være som en japp, mer eller mindre, vil jeg vel si.

    Og få meg en bra betalt jobb, og et fint hus, og ei fin kone, og en fin bil og kanskje en fin hytte ved sjøen og.

    Og dra på masse kule ferier og sånn da.

    Noe sånt.

    Jeg ville bli en suksessfull forretningsmann, og ikke en villmann, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel, han gikk jo på spesialskole.

    Så jeg husker at jeg sleit, når jeg skulle prøve å lære han klokka, mm.

    Det at en og en halv, var det samme som halvannen, det var vanskelig.

    Axel var jo født i november 1978, (mener jeg å huske), så i 1990, så da jeg flytta inn hos Arne og Mette og dem, det var like før han fylte tolv år da.

    Og Axel klarte da det kunststykket å si, at en og en halv, var det samme, som ‘en og halvannen’, husker jeg.

    Så selv om Axel fikk bra oppfølging vel, på spesialskolen, på Majorstua, så rota han litt og, må man vel si.

    Axel skjønte heller ikke det med klokka 20 osv.

    Hvor mye var klokka, når den var 20?

    Enda det mente jeg å huske, at jeg selv skjønte, allerede som førsteklassing vel, da jeg bodde på Østre Halsen.

    At klokka 18 var klokka seks om ettermiddagen.

    For jeg pleide jo ofte å se på Barne-TV, på NRK, som barn.

    For vi hadde ikke satelitt-TV, i Larvik, på 70-tallet.

    Og da pleide søstera mi Pia og meg, og sitte å si sånn ‘nnnnnnnnnå’, mener jeg, når sekundviseren gikk de siste sekundene, før klokka ble 18 da, og Barne-TV begynte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så jeg lærte ihvertfall tidlig det, mener jeg, at for eksempel klokka 18 var klokka seks da.

    Men Axel skjønte vel ikke dette, før etter at jeg hadde mast på han, om hvordan dette var, et par ganger vel.

    Jeg mener ihvertfall at Axel nevnte det, noen måneder seinere vel, (eller noe), at nå så forstod han det her, med klokka 20 og sånn da.

    Så det er mulig at Axel skjønte dette hvis han ville, det vet jeg.

    Men kanskje han bare var ukonsentrert, eller noe.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men mest sannsynlig, så hadde vel Axel en del utfordringer, som for eksempel søstera mi og meg, ikke hadde.

    Når det gjaldt å lære ting, og sånn da.

    Han ligna vel sånn sett mer på Christell kanskje.

    Som jeg husker, at ved en anledning, spurte mange ganger, som nesten tenåring vel, om hva det stod, på underteksten, på TV-en, når det var program, om han Erik Disen, i USA da.

    Et program, på NRK, om sånne fornøyelsesparker, som Disney World, og sånn da, i USA.

    Og Christell klarte heller ikke å si for eksempel ‘kjøtt’, husker jeg.

    Hun sa ‘schøtt’ da.

    Noe sånt.

    Men jeg maste litt på henne, om det med kj-lyden, husker jeg.

    Mens Christell fortsatt gikk på barneskolen vel.

    (Før Pia flytta til Bergeråsen vel).

    Og jeg hang utafor garasjen til Haldis og dem vel, i Havnehagen der da.

    Så til slutt, så klarte vel Christell å si dette riktig, tror jeg.

    Hvis jeg ikke tar helt feil da.

    Og Axel klarte også det med halvannen og klokka 20, etterhvert, det året jeg bodde hos dem, på Furuset, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Det var jo sånn, at jeg prøvde jo også å lære søstera mi Pia å prate, da vi var små, og bodde i Storgata, på Østre Halsen.

    Da sa jeg en gang, noe sånt som at, ‘si *et eller annet*’, (husker jeg).

    Og da sa Pia, ‘si *et eller annet*’.

    Så Pia rota også, for det var jo ikke meninga, at hu skulle gjenta ‘si’ også, da.

    Men Pia var vel bare drøye to år gammel, når det her skjedde, så hu skjønte det vel ikke helt da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det er nesten like mye sånn, at Pia, Christell og Axel, er nesten som barna mine, som at de er søsknene mine, kan man kanskje si.

    Eller, jeg er ihvertfall storebroren da, for å si det sånn.

    Jeg har hjulpet dem litt, med å lære dem å prate og sånn da, alle tre, må man vel si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel pleide, før jeg leide et rom hos dem, å sitte mye aleine hjemme, og se på TV, tror jeg.

    Ihvertfall så var det sånn, at den første gangen, som jeg besøkte Axel og dem, på Furuset, etter at jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI, som jeg nå har sett, på nettet, at var eid av det store, franske firmaet Vivendi, som skiftet navn til Næringsakademiet, og som også hadde NII, (Norsk Informatikk Institutt), som var grunnlagt av Norsk Data.

    Han dyktige finnen, som jeg har skrevet om, at jeg gikk på samme årstrinn som, i 1989/90, og som pleide å dra meg med, fra datasalen, noen ganger, for å spise noe varm mat, (som jeg riktignok vel kanskje syntes at var litt kjedelig, siden jeg vel var mer glad i burgere, fra Burger King og McDonalds, osv., enn kantinemat, for å si det sånn), han gikk på den tekniske linjen, på NHI, husker jeg, og den linjen ble vel også da kalt for NII da, mener jeg, og han sa også en gang, (husker jeg), at jeg burde ha gått på NII istedet for NHI, siden jeg var så god i programmering, (selv om han vel kalte det teknisk linje og ikke NII, hvis jeg hsuker det riktig)), så var Axel aleine hjemme.

    Så Axel så en god del på TV, under oppveksten, hvis jeg skjønte det riktig.

    Og Arne og Mette, de hadde satelitt-TV.

    Så Axel så mye på DJ Kat Show og sånn, tror jeg.

    Og He Man og Masters of the Universe da.

    Istedet for å se på Barne-TV, på NRK, som søstera mi og jeg pleide å gjøre da.

    Så Axel er liksom en annen generasjon, enn Pia og meg, på ihvertfall en måte, vil jeg si.

    Siden han liksom er en attpåklatt, og vokste opp mye på 80-tallet da.

    Mens Pia og jeg vokste opp på 70-tallet da.

    (Selv om jeg vokste opp mer på Berger, enn Pia, som vokste opp mer i Larvik da.

    Selv om vi begge var på ferier, der hvor den andre bodde.

    Så man kan kanskje si at både Pia og meg, vokste opp på Berger og i Larvik.

    Men vi bodde ikke i samme hus, for det meste da.

    Kun i ferier og noen helger da, etterhvert, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    At Axel så mye på TV, det husker jeg fra ting han kunne nevne, sånn utenfor sammenhengen vel.

    Han så mye på et program, med Johnny Depp, om noen politifolk, som infiltrerte en ungdomsskole.

    Og det programmet het 21 Jump Street da.

    Og Axel oversatte dette til norsk, og pleide å si ‘tjueen hopp gate’, da.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel sa også en gang, ‘pretty please with sugar on top’, husker jeg.

    (Som han kanskje hadde hørt blitt sagt, i en film, på Canal +, eller noe da.

    Det er mulig).

    Men jeg forstod ikke helt, hvorfor Axel sa den engelske setningen, husker jeg.

    Men det kanskje ha vært fordi at Axel var en yngre generasjon enn meg da.

    Så det var ikke sånn at jeg skjønte alt Axel sa og gjorde, for å være ærlig.

    Selv om jeg vel må si at jeg nok prøvde.

    Siden Axel jo var (halv)-broren min, som jeg ikke kjente så bra fra før da.

    (Siden vi var en slags ‘Tore på sporet’-familie da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første året, som jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    Så var Kjetil Holshagen, (fra Drammen, Bergeråsen og Sande), også en gang på besøk, hos Øystein Andersen, i Lørenskog.

    (Det var jo Ketil Holshagen som introduserte meg for Øystein Andersen.

    Det var ikke sånn at jeg kjente Øystein først av oss, selv om han var tremenningen min, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så ville Kjetil Holshagen så gjerne se rommet mitt, på Ungbo, (husker jeg).

    For han husket det, sa han, at jeg hadde så kult rom, på Bergeråsen.

    Men det rommet mitt på Ungbo, var ikke noe kult.

    Rommet var ikke pusset opp, på flere år, og flekker av tapet, var revet av, husker jeg.

    (Eller, det var vel kanskje malt, på veggene der.

    Uansett så var det flekker på veggen der da, husker jeg.

    For jeg husker at jeg prøvde å feste masse postkort, på veggen der, med Blue Tack vel.

    Noen postkort, som noen postkort-selgere, hadde glemt igjen, på Galleri Oslo.

    Men da sa Øystein Andersen, at jeg var nesten gæern, (eller noe sånt), husker jeg.

    Når han så alle de postkortene, som jeg hadde festa, på veggen der, i Skansen Terrasse 23 da.

    For det så nesten psykedelisk ut da, må man vel si.

    Så jeg tok vel ned de postkortene igjen, etterhvert, mener jeg å huske).

    Og de kule plakatene mine, de ble jo kasta, da faren min og Erik Thorhallsson, tømte Leirfaret 4B.

    Når faren min solgte den leiligheten, like etter russetida mi vel.

    Men før eksamenene mine, ved Gjerdes Videregående da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Kjetil Holshagen, han kom vel bare med noen slags bjeffeaktige lyder, eller noe.

    (Når han så seg rundt i rommet mitt da).

    Siden han ikke syntes at rommet mitt så noe kult ut da.

    Og jeg selv, jeg syntes vel det var litt rart, at Kjetil Holshagen, absolutt skulle se på rommet mitt.

    Det var ikke det jeg tenkte mest på, på den her tida, om rommet mitt var kult, for å si det sånn.

    Jeg tenkte vel mer på studier og jobbing, vil jeg si.

    Jeg var jo fortsatt student, og hadde ikke egentlig begynt på karrieren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, de første par årene, som jeg bodde i Oslo.

    Så fant jeg også en eske, med postkort, som noen postkort-selgere, hadde glemt igjen, inne på Galleri Oslo.

    (Like ved den utgangen, som var ved Cafe Fiasko der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var nemlig en pub og en hamburgerbar, som lå ganske langt inne i Galleri Oslo der, som Magne Winnem pleide å dra meg med på, husker jeg.

    Så jeg hadde kanskje vært og kjøpt en halvliter eller en burger da, før jeg skulle ta toget til Drammen, for å besøke bestemor Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var vel mens jeg leide av Arne og Mette, på Furuset.

    På bussen mellom Drammen og Svelvik, så møtte jeg hu Camilla Skriung, fra kvinneradioen på Blitz, og som også har vært leder, i Natur og Ungdom.

    Hu og dama hennes, (tror jeg at man vel må kalle henne), Anette vel, (ei jente som var stille/sjenert, og med lyst hår vel).

    De satt på bussen da.

    Og de hadde jo vært på fest hos meg, når søstera mi Pia hadde flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, et par år før det her.

    Så vi kjente hverandre litt da, må man vel si.

    Jeg visste dem den esken med hundrevis av postkort, som jeg hadde funnet da.

    Men Camilla Skriung likte ikke James Dean da.

    (Enda et tegn på at hu var lesbisk vel).

    Hu likte heller ikke den nye musikken, som jeg hadde sett på MTV, hos Arne og Mette og dem.

    (Dette var vel fra tiden før jeg hadde oppdaget MTV-programmet Post Modern vel, som spilte mye bra, alternativ, indie-musikk).

    Og det var Psychedelic Furs, (med en sang jeg ikke husker helt hva heter nå), og Siouxie and the Banshees vel, med ‘Kiss them for me’.

    Men Skriung likte ikke disse sangene, husker jeg.

    Det var jo ikke sånn, at jeg ‘eide’ fjernkontrollen, hele tida, da jeg leide hos Arne og Mette og dem, husker jeg.

    Arne Thomassen likte en sang, med Rod Stewart, som jeg ikke husker navnet på nå.

    Og jeg likte også REM med ‘Loosing My Religion’, som var ny, på den her tida, husker jeg.

    Og Axel, han likte ‘Ring, ring, ring’, med De la Soul.

    ‘Harry’, med CC Cowboys.

    ‘Last Train to Transcentral’, med KLF.

    (Mens jeg selv syntes den første sangen, med KLF, var kul, nemlig ‘3AM Eternal’ vel).

    Og ‘Luka’, med Suzanne Vega, husker jeg, (i en remix-versjon vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Camilla Skriung likte heller ikke Roger fra Fjell, husker jeg.

    Fra en tidligere gang, som jeg møtte henne, på den samme bussruta, før jeg flytta til Oslo vel.

    (Mener jeg at det må ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo vært fan, av Terminator-filmen, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Jeg hadde vel til og med rappa coveret, til den filmen, en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    I den videobutikken, på Bragernes, i Drammen, hvor jeg leide ‘Wall Street’, og leverte den for seint, og fikk råd av ei som jobba der, som var på samme diskotek som meg, på Fremad, i Selvik, om å bare legge en hundrelapp, inni coveret, siden det var vanlig da, (sa hu ihvertfall).

    Så da Terminator 2 kom på kino, på Colosseum.

    Så dro jeg aleine, og så den, husker jeg.

    Jeg husker ikke hvorfor jeg ikke dro sammen med Glenn og Øystein.

    Men de to kara var jo ganske kortvokste, så jeg var kanskje litt flau, for å vise meg for mye, nede i Oslo Sentrum, osv., sammen med dem.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Den filmen, den var ihvertfall veldig ‘hypet’.

    Og Øystein Andersen, han hadde jo spilt en av sangene, fra soundtracket, til den filmen, (Guns and Roses, med ‘You Could Be Mine’), mange ganger, mens jeg var på besøk hos han da, i månedene før den filmen hadde premiere.

    Uansett hvordan det hadde seg, så ville jeg se den filmen på kino da.

    (Med eller uten selskap da).

    Og helst på Colosseum, siden den kinoen hadde så stort lerret og bra lyd da.

    (Siden jeg liksom var Terminator-fan da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter kinoen, så gikk jeg fra Colosseum kino, og i retning av Majorstua T-banestasjon, husker jeg.

    Og det var vel i Bogstadveien, som jeg gikk, tror jeg, da jeg møtte Camilla Skriung, og noen venninner av henne vel, (som jeg ikke tror at jeg visste hvem var).

    Så da hadde altså Camilla Skriung flytta inn til Oslo da.

    Et år eller to etter meg da.

    Og vi hilste, når vi møttes, i Bogstadveien der da.

    (På fortauet som gikk ved siden av gjerdet mot T-banestasjonen der vel).

    Jeg var vel litt sånn ‘rar’, etter å ha sett den action-filmen, med høy lyd, osv.

    Skriung spurte meg, hva jeg hadde gjort.

    ‘Jeg har sett Terminator 2’, sa jeg, (ganske glad vel).

    Skriung svarte vel ikke så mye.

    Hu sa vel bare ‘åja’, eller noe.

    Dette var nok ikke en film, som var sær nok for henne, tror jeg.

    Men jeg selv, jeg hadde ikke noe imot, å se en ‘mainstream’-film, på kino da.

    Så selv om jeg hadde kjent mange folk, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, (gjennom søstera mi da).

    Så var jeg liksom ikke så sær som mange av dem da, (vil jeg si).

    Jeg kunne liksom gå å se en Hollywood-film uten å føle meg så veldig flau over det, (for å si det sånn).

    Selv om jeg skjønte det, at dette nok ikke egentlig var ‘kosher’ da, i det liksom kule miljøet som min søsters venninner Cecilie Hyde og Camilla Skriung, fra Svelvik, (med flere), var i da.

    Men jeg var altså ikke så mye i det miljøet, at jeg ikke kunne gjøre ‘vanlige’ ting liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så så jeg vel aldri Camilla Skriung igjen, (tror jeg).

    Unntatt en gang, på TV, da jeg bodde på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23 da).

    Dette var vel da Pia også bodde på Ungbo, (tror jeg).

    Så dette var vel kanskje i 1994 eller 1995, eller noe.

    Camilla Skriung var da leder i Natur og Ungdom.

    Og hu stod nede i Oslo Sentrum, under noe som ble kalt for ‘bilfri dag’, eller noe vel.

    Og hu fikk noe slags anfall, husker jeg, og sa noe sånt som at ‘hvorfor kjører de likevel’, eller noe.

    Når noen biler, (som sikkert skulle et eller annet), bare kjørte forbi Natur og Ungdom-sperringene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer, som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Fra #tg, på ef-net, på irc



    Session Start: sø apr 08 18:27:36 2012
    Session Ident:#tg
    [18:27] ->> You joined channel #tg
    [18:27] ->> Topic is: The Gathering 2012 er over! Velkommen tilbake i 2013! | www.gathering.org | Attentiongrabber er oppe på ftp.gathering.org!

    [18:27] ->> Topic set by Sesse!sesse@pannekake.samfundet.no on 08.04.2012 13:05:18
    [18:27] ->> Channel Modes are: +sptn
    [18:27] ->> Channel created on 28.06.2001 03:17:16

    [18:28] <john_cons> er dere ferdige alt?
    [18:28] <john_cons> jeg var på tg i 93 og 94, (var det vel)
    [18:28] <john_cons> i skedsmo og rykkinhallen
    [18:28] * Meneth (~Meneth@3.144.16.62.customer.cdi.no) has joined #tg

    [18:28] <john_cons> jobba med å veksle penger for spilleautomater i 94
    [18:28] <Noiram> Ikke frivillig ferdige, men påska er vel slutta ca nå
    [18:28] <Noiram> Haha, wat. Høres ut som en interessant jobb?

    [18:28] <john_cons> siden min tremenning øystein hadde automater, (og kino året før vel)
    [18:29] <SubLAB> pÃ¥ska slutter nÃ¥r det blir pinse…
    [18:29] <john_cons> jeg jobba egentlig på rimi

    [18:29] <Lene> er ikke TG over?..
    [18:29] <john_cons> men jobba et døgn eller to på TG94
    [18:29] <john_cons> for øystein og glenn trengte avveksling
    [18:29] <john_cons> fikk ha et stort nøkkelknippe, med nøkler til Twilight Zone flipper, mm

    [18:29] <john_cons> og masse andre spill
    [18:29] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)
    [18:29] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information

    [18:29] ->> Connection closed from efnet.port80.se
    [18:30] ->> Connection closed from efnet.port80.se
    [18:31] ->> You joined channel #tg

    [18:31] ->> Topic is: The Gathering 2012 er over! Velkommen tilbake i 2013! | www.gathering.org | Attentiongrabber er oppe på ftp.gathering.org!

    [18:31] ->> Topic set by Sesse!sesse@pannekake.samfundet.no on 08.04.2012 13:05:18
    [18:31] ->> Channel Modes are: +sptn
    [18:31] ->> Channel created on 28.06.2001 03:17:16

    [18:31] <john_cons> falt visst ut
    [18:31] <Meneth> Hmm. Ble overraskende lite trøtt i år.
    [18:31] <koffein> john_cons: …jeg ble født i 94 🙂
    [18:31] <john_cons> var med på fotballkamp med de som jobba på tg og

    [18:31] * HansenFP (HansenFP@ti0025a380-dhcp3754.bb.online.no) has joined #tg
    [18:31] * DreamTG (~Intens@77.106.163.14) has joined #tg

    [18:31] <john_cons> okey jeg har ikke vært på TG etter 94
    [18:31] * HansenFP (HansenFP@ti0025a380-dhcp3754.bb.online.no) Quit ( Client Quit )

    [18:31] * HansenFP (HansenFP@ti0025a380-dhcp3754.bb.online.no) has joined #tg
    [18:31] <john_cons> var der aldri som vanlig deltager

    [18:31] <Alchemist> er nok noe forandringer siden da :p
    [18:32] <john_cons> bare som gjest med min tremenning som drev kino og spillehall
    [18:32] <john_cons> ja det er det sikkert

    [18:32] <john_cons> husker det var diskettkrig, i rykinnhallen, i 94
    [18:32] * Barricade (~darius@130.109-247-103.customer.lyse.net) has joined #tg

    [18:32] <john_cons> lufta var tjukk av disketter
    [18:32] <Noiram> Høres artig ut
    [18:32] <Alchemist> lol
    [18:32] <_neon_> og flyvende pizzapappskiver
    [18:32] <john_cons> så det bra fra der hvor spilleautomatene stod

    [18:32] <Alchemist> fritt for ikke å bli truffet :p
    [18:32] * Barricade is now known as Darichu
    [18:32] <john_cons> ja det er mulig at det var pizza og
    [18:32] <Darichu> God kveld alle sammen. :]

    [18:32] * Ttetra (~fircuser@ti0100a380-dhcp0392.bb.online.no) has joined #tg
    [18:32] <john_cons> det var som en fugleflokk minst

    [18:33] <Alchemist> go' kvæll
    [18:33] <Noiram> God kveld
    [18:33] <john_cons> det var noen som kasta en diskett mot scenen
    [18:33] <john_cons> når noen vinnere av demo-konkurranse ble kåret

    [18:33] <ansa> gikk den opp i røyk da den traff shieldet?
    [18:33] <_neon_> john_cons: pizzaene i kaféen i skedsmohallen ble servert med en rund pappskive under
    [18:33] <_neon_> de skivene fløy langt

    [18:33] <john_cons> også traff dem noen folk i hue
    [18:34] <john_cons> ok det var diskettkrig i skedsmohallen og
    [18:34] <john_cons> husker bare fra det året det var i rykkinnhallen

    [18:34] * DreamTG (~Intens@77.106.163.14) Quit ( )
    [18:34] <john_cons> var med på fotballkamp etter at alle hadde dratt hjem sammen med crusaders osv, (var det vel)

    [18:34] <koffein> nom nom lydanlegg <3
    [18:34] <john_cons> vi kjørte og kjøpte pizza i strømmen vel, tror jeg, når var på tg 93
    [18:34] <john_cons> noe sånt
    [18:34] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)

    [18:34] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information
    [18:34] ->> Connection closed from efnet.port80.se

    [18:35] ->> Attempting to join #england
    [18:35] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:35] ->> Attempting to join #blablatemp
    [18:35] ->> Attempting to join #london

    [18:35] –OldQuiz– Hi, john_cons ! This channel is NORWEGIAN. Velkommen til #Quiz-show ! For hjelp skriv: /msg !hjelp. Webside med regler og info: No website at the moment , Anbefalt server for minst mulig lag: irc.homelien.no.

    [18:35] ->> Attempting to join #USA
    [18:35] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:35] –OldQuiz– Det er ingen runde som pågår akkurat nå.
    [18:35] ->> Attempting to join #tg

    [18:35] ->> You re-joined channel #tg
    [18:35] ->> Topic is: The Gathering 2012 er over! Velkommen tilbake i 2013! | www.gathering.org | Attentiongrabber er oppe på ftp.gathering.org!

    [18:35] ->> Topic set by Sesse!sesse@pannekake.samfundet.no on 08.04.2012 13:05:18
    [18:36] <john_cons> var litt problemer her gitt
    [18:36] <john_cons> med serveren eller noe

    [18:36] <john_cons> men men
    [18:36] * Victor_ (webchat@ti0043a380-dhcp4021.bb.online.no) Quit ( Ping timeout: 260 seconds )
    [18:36] <john_cons> har lagd ny design på Godtebutikken.net i dag, hvis noen har noen tilbakemeldinger: http://www.godtebutikken.net/

    [18:37] <Alchemist> wow… litt lyse farger
    [18:38] <john_cons> ja kanskje, jeg har et tidligere design og: http://www.ukgoodyshop.com/
    [18:38] <john_cons> prøver å finne ut av det

    [18:38] <Noiram> Eh. Burde kanskje vurdert PNG i stedet for JPEG på boksene og banneret.
    [18:38] <john_cons> det er liksom grønn og gul som er fargene i logoen til godtebutikken da
    [18:38] <john_cons> ja det er mulig

    [18:38] <john_cons> jeg har bare tenkt at JPEG er vanligst
    [18:39] <Mariaa> lol
    [18:39] <john_cons> men det blir litt uklart
    [18:39] <john_cons> på bildene, det er jeg enig i

    [18:39] * Ttetra (~fircuser@ti0100a380-dhcp0392.bb.online.no) Quit ( Quit: Powered by fIRC v1.0.1 (r130) the Android IRC client. )
    [18:39] <Mariaa> Herlig troll

    [18:39] <john_cons> noen pixler som forrandrer seg, eller noe, når man lagrer i JPEG virker det kanskje som, synes jeg
    [18:39] <john_cons> takk for tips ihvertfall
    [18:39] * virkupp (~virkupp@cm-84.211.120.69.getinternet.no) has joined #tg

    [18:40] * DreamTG (~Intens@77.106.163.14) has joined #tg
    [18:40] * Rozwelth (rozwelth@cpl-HP.logistikk.tg12.gathering.org) Quit ( )

    [18:40] <john_cons> har også tenkt å sette en plate bak logo-en mm
    [18:40] <Alchemist> jeg ville også sentrert siden
    [18:40] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)

    [18:40] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information
    [18:40] ->> Connection closed from efnet.port80.se

    [18:41] ->> Attempting to join #blablatemp
    [18:41] ->> 178.99.86.230 resolved to 178.99.86.230
    [18:41] ->> Attempting to join #norway
    [18:41] ->> Attempting to join #london

    [18:41] ->> Attempting to join #usa
    [18:41] ->> Attempting to join #england
    [18:41] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:41] ->> Attempting to join #blablatemp

    [18:41] ->> Attempting to join #london
    [18:41] –OldQuiz– Hi, john_cons ! This channel is NORWEGIAN. Velkommen til #Quiz-show ! For hjelp skriv: /msg !hjelp. Webside med regler og info: No website at the moment , Anbefalt server for minst mulig lag: irc.homelien.no.

    [18:41] ->> Attempting to join #USA
    [18:41] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:41] –OldQuiz– Det er (v)anlig poenggivning, (b)otpara, runden gaar til 5 poeng, OldQuiz er quizleder og stillingen er:

    [18:41] ->> Attempting to join #tg
    [18:41] ->> You re-joined channel #tg
    [18:41] ->> Topic is: The Gathering 2012 er over! Velkommen tilbake i 2013! | www.gathering.org | Attentiongrabber er oppe på ftp.gathering.org!

    [18:41] ->> Topic set by Sesse!sesse@pannekake.samfundet.no on 08.04.2012 13:05:18
    [18:41] * Corenl2 (~nfp1338@ti0055a380-1271.bb.online.no) has joined #tg

    [18:41] –OldQuiz– Tjaden: 1.
    [18:42] <john_cons> er på mobilt bredbånd her, i england
    [18:42] <john_cons> så faller ut litt
    [18:42] <ansa> john_cons: ja skulle til å si det sist du snakket om designet! kontrasten er ganske dårlig.. gul tekst på hvitt liksom:) har du vurdert f.eks lysegrå bakgrunn?

    [18:42] <john_cons> ja jeg burde kanskje ha sentrert siden ja
    [18:42] <str00tz> pass på, noen er etter deg
    [18:42] <john_cons> nei, det har jeg ikke, det hadde kanskje gjort seg bedre med grått

    [18:43] <john_cons> er ikke så ekspert på det med farger osv., er egentlig en programmerer som har begynt med web design 🙂
    [18:43] <ansa> john_cons: men ser du har gjort om endel nå, så det er ikke så vanskelig å se lenger

    [18:43] <john_cons> men jeg har jo hatt web design som fag ved hio iu
    [18:43] * Dranzar (modumjojo@KOVS-BE19089202.e83-1.tg12.gathering.org) has joined #tg

    [18:43] <john_cons> men jeg prioriterte java, for å være ærlig, siden det var mye arbeid på det studiet
    [18:43] <john_cons> men men
    [18:44] <john_cons> jeg har satt skjemen til å være 1000 pixler, men det burde kanskje være sentret ja

    [18:44] <Noiram> Hm. Sånne sparkesykler som er beregnet på unger "fra fem år"… Holder de ganske voksne mennesker også?
    [18:44] <john_cons> jeg sliter litt med å gjøre det multiplattform

    [18:44] <john_cons> men jeg finner vel ut av det
    [18:44] <john_cons> takk for tipsene!
    [18:44] <Noiram> (I så fall blir neste års sparkesykkel kjøpt på OBS denne uka. 100kr!)

    [18:44] * Isbilen10 (~Arne@static139-49.mimer.net) Quit ( Read error: Operation timed out )
    [18:44] <Noiram> np, john_cons
    [18:45] * Corne|XPS (nfp1338@ti0055a380-1271.bb.online.no) Quit ( Ping timeout: 483 seconds )

    [18:45] * CornelSHS (~nfp1338@ti0055a380-1271.bb.online.no) Quit ( Ping timeout: 483 seconds )
    [18:45] * Lepantoe (dbelsvik@188.113.110.132) has joined #tg

    [18:45] <Dranzar> ingen som fant en sekk pÃ¥ rad 54 sete 64- frem mot slutten av rekka ? sekken min er nemmelig borte og har en følelse av at jeg glemte den igjen der. hÃ¥per noen har funnet den 🙂
    [18:45] <Alchemist> da blir det sparkesykkel på meg :p

    [18:45] <Noiram> =D
    [18:45] <Noiram> Den i reklamebrosjyra er sort med grønne dekk. Vil passe fint inn på TG
    [18:45] <Alchemist> SparkesykkelBanden
    [18:45] <whitekidn> noen her som har sumo kode til meg?

    [18:46] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)
    [18:46] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information

    [18:46] ->> Connection closed from efnet.port80.se
    [18:47] ->> Attempting to join #blablatemp
    [18:47] ->> 178.99.86.230 resolved to 178.99.86.230

    [18:47] ->> Attempting to join #norway
    [18:47] ->> Attempting to join #london
    [18:47] ->> Attempting to join #usa
    [18:47] ->> Attempting to join #england

    [18:47] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:47] ->> Attempting to join #blablatemp
    [18:47] –OldQuiz– Hi, john_cons ! This channel is NORWEGIAN. Velkommen til #Quiz-show ! For hjelp skriv: /msg !hjelp. Webside med regler og info: No website at the moment , Anbefalt server for minst mulig lag: irc.homelien.no.

    [18:47] ->> Attempting to join #london
    [18:47] ->> Attempting to join #USA
    [18:47] –OldQuiz– Det er (v)anlig poenggivning, (b)otpara, runden gaar til 5 poeng, OldQuiz er quizleder og stillingen er:

    [18:47] ->> Attempting to join #quiz-show
    [18:47] ->> Attempting to join #tg
    [18:47] ->> You re-joined channel #tg
    [18:47] ->> Topic is: The Gathering 2012 er over! Velkommen tilbake i 2013! | www.gathering.org | Attentiongrabber er oppe på ftp.gathering.org!

    [18:47] ->> Topic set by Sesse!sesse@pannekake.samfundet.no on 08.04.2012 13:05:18
    [18:47] –OldQuiz– Tjaden: 2.
    [18:47] <Noiram> Usj, broiler. Glad jeg ikke hørte noe av ham etter at de sa det fantes slegger ved containeren i nordenden.

    [18:48] * fynler (Mibbit@ti0115a380-0967.bb.online.no) has joined #tg
    [18:48] <Noiram> koffein: åh. De med store hjul? De ser kos ut.

    [18:48] <Andhrim> *Noiram angry! Noiram SMASH!*
    [18:48] <Noiram> (Litt over sparkesykkelbudsjettet mitt da)
    [18:48] <Noiram> =D
    [18:48] <Lene> den som sier "Hei Lene" 2 ganger får en klem :p

    [18:49] <fynler> Hei Lene
    [18:49] <fynler> Hei Lene
    [18:49] * strengesn sets mode -o+b fynler *!*@ti0115a380-0967.bb.online.no for #tg

    [18:49] * fynler was kicked by strengesn (streng@2001:840:4041:0:225:90ff:fe2c:114d) Reason (Please stop repeating. (300s ban))
    [18:49] <Lene> c:
    [18:49] * Lene hugs fynler





  • Min Bok 2 – Kapittel 94: Terningmoen

    Mer som hendte, det første året, som jeg bodde på Ungbo, det var det, at den første dagen, når jeg flytta inn der.

    Så skulle Per i butikken, (på Prix vel), og jeg husker at jeg ba han kjøpe med Per margarin, eller et annet slag, (siden jeg jobba i Coop selv antagelig, så visste jeg om det slaget da).

    ‘Meg margarin’, sa Per da.

    Men det hadde jeg ikke tenkt på at Per het det samme som den margarinen, når jeg sa det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Per hadde også en far, som jeg så en gang, eller noe.

    Og han hadde visst tuta på meg, ved NHI der, en gang.

    (Ved Grenseveien, eller noe, der vel).

    Og da hadde jeg ikke kjent han igjen da.

    Så det fikk jeg høre, av faren til Per, neste gang han var på Ungbo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Inger Lise og Per, de hadde også et brudd der.

    Og da ble Per sammen med ei ung, pen blondinne, for ei natt, (var det vel).

    Og hu lå over der da, (på Ungbo), gjorde faren til Per et poeng av da.

    Før Per ble sammen med Inger Lise igjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Per og jeg vi diskuterte damer.

    Per hadde sansen for damer i 30-40 åra.

    Men det hadde ikke jeg, husker jeg.

    (Kanskje bortsett fra kassaleder Helene, fra OBS Triaden).

    Jeg sa at jeg syntes at yngre damer var mest tiltrekkende.

    (Jeg var kanskje litt påvirka av han bestyreren, på lageret, på Hageselskapet.

    Han fra Fredrikstad som sa at gamle damer var som tørre kvisthøl.

    Noe sånt kanskje).

    Men da sa Per at ei dame som jobba i en butikk, et sted han leverte Nordfjord Kjøtt-varer da, var ei av de fineste damene, som han hadde sett.

    (Noe sånt).

    Selv om hu var i 30-40 åra da.

    (Mens jeg kanskje heller likte damene som var i slutten av tenårene eller i 20-årene da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Per prata også om en gang, som han hadde vært på noe slags sex-messe, i Danmark.

    Og at han hadde sett en mann der, som leide ei dame, rundt i et bånd, etter noen lenker, som var festa i kjønnsleppene hennes, (husker jeg).

    Der hu gikk naken omkring da.

    Noe sånt hadde jeg ikke hørt om før, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjell Arild, (typen til Wenche), han spurte og grov og ville vite, når jeg sist hadde sex, og sånn, da.

    Men jeg syntes at den åpne sex-preikinga, den ble litt vulgær kanskje.

    Så jeg nøyde meg vel med å si, at jeg hadde hatt sex, (og ikke var jomfru liksom da).

    Og jeg nevnte vel ikke at jeg hadde hadde hatt sex, med Ragnhild fra Stovner, for eksempel, tidligere det samme året, (i 1991 da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da begynte Kjell Arild, å mobbe meg litt, husker jeg.

    Og sa en vits til meg, en gang, når jeg kom hjem fra jobben, (eller noe), da.

    At, ‘har du hørt om han som hadde gått så lenge uten å ha sex, at han ble kåt av å være på rekeparty?’.

    Noe sånt.

    Og da svarte Wenche, (som også var i stua der da), at ‘du er jo vulgær’, til Kjell Arild da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang så fortalte Wenche meg, at det var ganske lydt der, mellom rommet mitt og badet.

    Så hu hadde kanskje hørt at jeg runka, eller noe, en gang, i senga mi da.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så stod Wenche, (som var ei litt rund/kraftig blondinne, som nok veide adskillig kilo mer enn meg), og liksom bydde seg fram da, i en neglisje, eller noe, i døra til rommet sitt da.

    En kveld, som jeg var på do, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg måtte på do, om kvelden, så oppførte jeg meg vel, som da jeg bodde på Bergeråsen og i Larvik, under oppveksten.

    Nemlig at jeg bare gikk i underbuksa, når jeg måtte på do da.

    Og en gang, så hadde Wenche og Kjell Arild og dem, fest i stua der.

    Og det var kvelden før en helligdag.

    Som kristi himmelfartsdag, eller noe.

    Men jeg skulle på varetelling, på OBS Triaden, morgenen etter.

    Så jeg gikk i underbuksa ut i stua der da, og spurte om de kunne være litt stille, siden jeg skulle på jobb dagen etter da.

    Og da sa Kjell Arild at det var pinseaften eller kristi himmelfartsdag, (eller noe), dagen etter da.

    Men OBS Triaden, de skulle ha varetelling da.

    Antagelig siden det var problemer med økonomien der.

    Så skulle de ha en ekstra varetelling der da, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjell Arild ga meg også skryt for stereoanlegget mitt en gang vel.

    At det var fin lyd på det, (eller noe).

    Mener jeg å huske.

    Jeg pleide å spille et sånt program der, på den six-pack-cd-spilleren, som jeg hadde kjøpt av tremenningen min Øystein Andersen, året før da.

    Med Nitzer Ebb, (som Pia og Cecilie Hyde hadde hypet, det siste året, som jeg bodde i Drammen), Nirvana, Teenage Fanclub, (med ‘Star Sign’), osv.

    (Mye musikk jeg hadde hørt på Post Modern og sånn da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte også cd-singler med band som Ride, mener jeg å huske, dette siste året, som jeg gikk på NHI da.

    På Akers Mic.

    Noe sånt.

    Og også en cd-singel med et grønt bilde, på coveret, av et band som het Curve vel, og hadde kvinnelig vokalist, (hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt.

    Og den kjøpte jeg i en pause i forelesningene en dag vel, på NHI.

    Også lå den framme, på pulten min, i et friminutt, eller noe.

    Og da var det noen studenter der, som kommenterte det, husker jeg, bak ryggen min da, mens jeg gikk ut for å ta meg en røyk, eller noe, i friminuttet der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg begynte også å digge en sang, med Carter the Unstoppable Sex-Machine, som het ‘After the Watershed’, vel.

    Samt en sang av the Charlatans, som het ‘The only one I know’, vel.

    (Og også St. Etienne, som jeg også så på Post Modern da, med en sang som het ‘Only Love Can Break Your Heart’, vel).

    Sanger som dette.

    Som jeg kanskje hadde sett på Post Modern da.

    Pia likte bandet Neds Atomic Dustbin, på den her tiden, husker jeg.

    (Eller om det var sånn, at hu nevnte det, at de hu bodde sammen med, i Arups gate, (eller noe), hørte på det her bandet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før jeg dro i militæret, i juli 1992, så spurte jeg hun nye kassalederen, på OBS Triaden.

    Om det var greit, at jeg jobba der, i ferier, fra militæret.

    Og det var greit da, sa hu.

    (Dette var ei lyshåra dame, i 20-årene vel.

    Som hadde jobba på OBS Lillestrøm, (før hu begynte på OBS Triaden), tror jeg).

    Elin fra Trøndelag, hu sa også til meg, at ‘jobber du her ennå?’.

    En en de siste månedene, før jeg dro i militæret da.

    Mens hu var innom OBS Triaden en gang, mens hu hadde svangerskapspermisjon vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen før jeg skulle i militæret, så hadde jeg fri, husker jeg.

    Jeg var litt nervøs, siden jeg skulle i militæret.

    Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år, (ihvertfall de fleste årene, før jeg leide av Arne og Mette, og før jeg bodde på Ungbo der).

    Så jeg var ganske selvstendig da.

    Og ei venninne av Pia vel, (fra Arups gate kanskje), hadde sagt til meg det, at militæret, det var Norges største barnehage.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var nok ikke noe lystig, når jeg dro på besøk til Arne, Mette og Axel, dagen før jeg skulle i militæret.

    De hadde forresten da flytta, fra Høybråtenveien, og bodde da, på Vestre Haugen.

    I en lignende terrasseleilighet der.

    Ikke så langt fra Haugenstua da.

    I det samme borettslaget vel, som de hadde bodd, da Pia og meg, besøkte dem, mens vi gikk på ungdomsskolen vel, (på midten av 80-tallet da), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Den gangen som Arne, Mette, Axel, Pia og jeg, gikk opp til Furuset-senteret, på lørdagen, og gikk på burgerrestaurant der, osv.

    Men jeg måtte liksom snakke med noen da, før jeg dro i militæret da, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mette Holter sa forresten, en gang, at det ble så stille, (eller om det var ‘kjedelig’, som hu sa), etter at jeg flytta til Ungbo.

    Ikke vet jeg om det var positivt eller negativ ment.

    For Mette Holter kan vel være litt spydig noen ganger kanskje vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem og Andre Willassen, de ble med meg ut, på noe slags drikkelag, i Oslo, lørdagen før, at jeg dro i militæret.

    Vi var på Manhattan, (var det vel), i Karl Johans gate der.

    Og Willassen spurte meg hvilken våpengren jeg skulle være i, under førstegangstjenesten.

    Jeg svarte at jeg skulle i infanteriet da.

    (Som Forsvaret ville at jeg skulle dra i.

    Selv om jeg hadde søkt på samband vel.

    Siden jeg ikke fant EDB, på skjemaet, fra Forsvaret).

    Og da svarte Willassen det, at infanteret, det var det tøffeste da.

    Så det var kanskje derfor at jeg ikke var så høy i hatten, før jeg skulle i militæret.

    Siden jeg var en ganske tynn, ung mann, på et par og seksti kilo da.

    Så jeg forestilte meg det, at militæret nok ville bli litt krevende.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også hengt sammen med Øystein og Glenn, ute i Lørenskog, en helg, like før jeg skulle i militæret.

    Vi hadde vært hjemme hos Øystein, og spilt black-jack da sikkert.

    Før vi dro en tur, på Statoil, på Robsrudjordet der.

    (En gåtur på 15-20 minutter kanskje, fra der Øystein bodde.

    Jeg vet ikke hvorfor vi gikk dit, men dem var kanskje ikke så glad i å kjøre bil da, for både Øystein og Glenn hadde lappen og bil da).

    (Men dette var en varm sommerkveld da, husker jeg, forresten).

    Og Øystein han sa til meg, noe sånt, som at jeg nok ikke kom til å klare militæret.

    Og da ble jeg litt sur, (husker jeg), for jeg hadde liksom prøvd å psyke meg opp litt, for å prøve å klare militæret da.

    For jeg hadde jo utsatt det et par ganger, siden jeg syntes at jeg var for tynn, til å dra dit, osv.

    (Og skyldt på studiene mine på NHI da).

    Og på Bergeråsen, (hvor jeg var fra), så var man vel liksom ikke kar da, hvis man ikke klarte militæret.

    (Mener jeg å huske, at praten gikk i, under oppveksten der, osv).

    Så det ble til, at Øystein og jeg, vi avtalte å ha en løpekonkurranse der da.

    Vi skulle se hvem som klarte å løpe fortest, tilbake til huset til Øystein og dem igjen.

    Fra like etter Statoil-en der da.

    (Vi starta vel fra mellom Statoil-stasjonen der og Lørenskog togstasjon, mener jeg.

    Så vi skulle liksom løpe neste hele veien, som gikk mellom Lørenskog togstasjon, og Hanaborg togstasjon da.

    En strekning på en drøy kilometer kanskje da.

    Noe sånt).

    Og jeg vant da.

    Jeg løp hele veien, fram til døra, til Øystein og dem.

    Mens Øystein tapte da.

    Og han gikk vel bare de siste hundre meterne, og chatta med Glenn Hesler vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem hadde jo allerede vært i militæret, et år eller to, før meg.

    Og han sa til meg det, at i militæret, så var alt gratis.

    Så jeg burde prøve å få med meg mest mulig, av det som var gratis, (som mat og sånn), mens jeg var der da.

    Så en gang så tok jeg alt for mange vårruller, (som jeg pleide å spise noen ganger, på den her tida, for å få avveksling fra Pizza Grandiosa), i kantina, på Terningmoen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min, han hadde også gitt meg noen råd, (på sin kanskje noe messende måte, eller hva man skal kalle det), en stund, før jeg skulle i militæret.

    Jeg husker ikke akkurat når han sa det her.

    Men faren min sa det, at jeg burde ikke melde meg frivillig, til noe.

    Når troppsbefalet spurte etter frivillige da.

    For da han hadde vært i militæret, (han var i ingeniørvåpenet vel), så hadde befalet alltid brukt den samme fyren, som frivillig, hele tiden.

    ‘Hvor er han lille lyse’, hadde de visst sagt hele tiden, befalet til faren min da.

    Så de hadde altså en soldat, som alltid måtte være frivillig der da.

    (Skjønte jeg på faren min da).

    Så faren min sa altså at jeg ikke måtte melde meg frivillig da.

    I en slags monolog omtrent, som han hadde vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en dag, i slutten av juli, i 1992, så satt jeg meg altså en morgen, på et tog, fra Oslo S, da.

    Som skulle i retning av Elverum da.

    Hvordan det gikk, i infanteriet, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i Min Bok 3.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er fortsatt en del fler ting, som hendte, i de tre årene, før jeg dro i militæret, som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 2.

    Og de tingene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i noen ekstra-kapitler, på slutten av Min Bok 2 da.

    For jeg har notater liggende, på et par forskjellige steder her, på rommet mitt, hos MAS, her i Liverpool.

    (Hvor jeg bor nå, etter at jeg ble kasta ut, fra hostellet, i Sunderland, i januar.

    (Nå er det i begynnelsen av april, i 2012, forresten)).

    Så det blir nok enda noen få kapitler, av Min Bok 2 da.

    (For det kan jo også tenkes at jeg kommer på noen fler episoder og, som jeg ikke har fått med enda, fra den her tiden).

    Så jeg skal se om jeg klarer å få skrevet disse siste kapitlene, av Min Bok 2, innen ikke alt for lang tid.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.