johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Plott på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, i 1989

    Sånn som jeg tolker det, så var det et plott, på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, sommeren 1989.

    For søstra mi dro med meg og stesøstra mi, Christell, dit, for å sole vårs.

    Men det lå aldri noen for å sole seg på den stranda, da lå dem heller på svaberg, litt lengre mot Ulvika.

    Så her må det ha vært noe plott, mistenker jeg.

    Og jeg tror at Christell må ha visst det, at det nesten aldri lå noen der, for å sole seg.

    Så da tror jeg at det er søstra mi, Pia, som fant på det plottet.

    For søstra mi bodde tre-fire år lengre tid, i Larvik, enn meg.

    Så søstra mi var nok kanskje mer en Larvik-jente, må man vel si, (og Solbergelva-jente, for de bodde der litt og), enn en Berger-jente.

    Så søstra mi er vel den eneste som kunne ha gjort den feilen.

    For de andre som var med i det plottet, Christell, Annika, Anne Uglum og Espen Melheim, de var Berger-folk, som bodde på Berger, da jeg flytta dit, i 1979, mener jeg.

    Men søstra mi, hu flytta til Berger, i 1983, tror jeg, da hu vel var 12 år gammel, tror jeg, så hu vokste opp mest i Larvik og Solbergelva, mens jeg vokste opp på Berger og i Larvik da, for jeg flytta til Berger da jeg var ni år, så jeg hadde mer av oppveksten min på Berger, enn søstra mi hadde, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror at Frode Kølner, i Larvik, kameraten min derfra, kan være en nøkkel her.

    For han var på besøk hos meg, på 18-års dagen min, i 1988.

    Og da oppførte han seg mer som kameraten til søstra mi, enn som kameraten min.

    Dem dro meg med bort på Sandvika, en strand jeg aldri var på.

    Så jeg følte meg ikke hjemme.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe øl og snacks og pizza, i butikken på Sand.

    Men søstra mi og Frode de bare overstyre meg, i samarbeid, virka det som.

    Så jeg var ikke meg selv, hele bursdagen.

    Det endte med at søstra mi dro meg over til Rødtangen, hvor Turid Sand var, og fortalte i fylla at hun hadde latt en kar fingre henne.

    Og Annika Horten, hu var med typen sin, på Berger-sida, og lurte på hvorfor jeg ikke skulle ha fest.

    Og en som het Roger, fra Fjell, som jeg ble kjent med i Drammen, når jeg var på tivoliet der, etter at jeg tok kjøretimer, på Strømsø.

    Han kom med en full bil fra Drammen, men da hadde jeg avlyst festen, for jeg hadde ikke fått kjøpt meg øl.

    Ditlev og Geir Arne og Jan Stadheim, havna der, men de kjeda seg og dro.

    (Jeg hadde jo ikke noe øl og snacks og pizza så).

    ‘Bergen’, altså Arve, kom med en hel gjeng, og robba maten i frysern, som egentlig var Haldis sin, og gått ut på dato.

    Så sånn var det.

    Og Frode og kameraten hans fra Larvik, de dro tilbake til Larvik, før festen begynte.

    De la Jägermaister i fryseren til Haldis, som lå på det gamle rommet mitt.

    Men de drakk ikke noe, de bare bestemte seg for å dra hjem.

    Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, han var der hele kvelden, men han drakk ikke.

    Mer da.

    Det var en diskusjon på 18-års dagen min.

    Og det var at Frode og kameraten hans fra Larvik, og søstra mi.

    De ville at Frode og kameraten, skulle låne vannsenga mi.

    Men det ville ikke jeg.

    Jeg ville ha senga mi, på bursdagen min, som på alle andre dager.

    De var visst ikke fornøyd med å ligge på det gamle rommet mitt.

    Men jeg ville ha senga mi selv.

    Men de pusha meg skikkelig på det, søstra mi spesielt.

    Så søstra mi tok parti med Frode Kølner, og det var mer som om de var gamle kjente, enn at jeg det var jeg og Frode Kølner, som var gamle kjente.

    Hvorfor skulle søstra mi bry seg med det her, i det hele tatt.

    Dette var mens hun fortsatt bodde nede hos Haldis.

    Nei, her var det noe galt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Tommy i Fredrikstad

    Nå ringte jeg fetteren min Tommy, som jobber i If forsikring i Fredrikstad.

    Han visste ikke det, at hun Dørumsgaard-dama fra Svelvik, som er på Facebook-sida til kona hans, er i slekta til mora mi.

    Så sånn var det.

    Han ville ikke svare på det, om det var sant, at han hadde hivi katta til Christell ned fra terrassen til Haldis, på 80-tallet.

    Men men.

    Det var så lenge sida, og det huska han ikke, mente han.

    (Men jeg mente, at det er vel sånn man husker, selv om det var lenge sia, om man heiv en katte ned fra en terrasse, når man var guttunge).

    Jeg forklarte det, at jeg hadde anmeldt faren min for telefonsjikane, og at søstra mi ikke ville være venn med meg på Facebook, og at Christell ikke ville prate om gamle dager.

    Han sa at dem solgte ganske mye forsikring.

    Jeg fortalte at jeg hadde hatt et par jobber, her i England, og at jeg hadde fått graden min i informasjonsteknologi nå, fra HiO, så nå ble det nok bedre jobber her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg ringte Folkeregisteret, og det viser seg at ‘NAVK’, som det står på Navne-Historikk skjemaet mitt fra dem, betyr ‘Navnekorreksjon’, sa de

    img124

    PS.

    Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.

    Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.

    Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.

    Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.

    Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.

    Så det var ikke dårlig service.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se om det dukker opp noe i posten.

    Det blir artig å se.

    Vi får se.

  • Jeg tenker på Christell som var så bortskjemt, og nok trodde hun var Pippi, da hun vokste opp

    Jeg husker det, at Jan, broren hennes, hang henne fra takrenna, i huset til Haldis (hesten), i Havnehagen, på Bergeråsen, sånn at hun tok push-ups, eller hva det heter da.

    Så hun trodde nok hun var verdens sterkeste jente.

    Og faren min, (apekatten), satt bare i sofaen og drakk øl.

    Og jeg var som sydhavskonge-pappaen hennes, som hun kunne komme opp til, og spørre om ting, hvis det var noe rart hun lurte på, noe som hente at hun spurte om ting som at det var sant at Linda Moen i klassen hadde barbert håret på musa si, som form av et hjerte, osv.

    Og det er nok også derfor, at søstra mi Pia, bare har vært sammen med negre, eller afrikanere da.

    Siden hun var søsteren min, og jeg var negerkonge da, eller hva det heter igjen, i Pippi.

    Så måtte søstra mi finne seg en neger, eller afrikaner da, (Keyton fra Somalia, og seinere Negib fra Etiopia), for at Christell skulle bli fornøyd.

    Det jeg ikke husker, var om hesten til Pippi, klarte å handle i butikken selv, for det gjorde Haldis nemlig, som var moren til Christell.

    Så godt husker jeg ikke fra Pippi dessverre.

    Men det kan vel tenkes at den hesten klarte det.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Familien min er som albanere, kan man kanskje si

    Nå vet vi det, at onkelen min, Runar, han studerte i Oslo, på 70-tallet vel.

    (Jeg husker jeg var og besøkte han og kona hans Inger, og Ove da, på Kolbotn, på 70-tallet, når jeg var med faren min).

    Så sånn var det.

    Og farmora mi sa mange ganger, at noen i Oslo spurte Runar om han ville selge narkotika.

    Men Runar hadde visst svart ‘nei’ da, istedet for å bare holde kjeft, så han var nok litt på gli.

    Og jeg husker også, en gang rundt 1980 vel, at et fly dukka opp over huset til Ågot.

    Et Cesna-fly, eller hva det heter vel, og så dukka det over huset til Ågot, og snudde, og kjørte tilbake til Oslo.

    Det var visst onkel Runar, som hadde råd til å ta flylappen, under studiene.

    Så Runar han mistenker jeg at nok var noe ‘mafian’.

    Og det var kanskje albanere han traff i Oslo, på 70-tallet?

    Ove dro ihvertfall til Gøteborg, har jeg jo skrevet om, sønnen til Runar, han dro til Gøteborg, og hadde seg med pene ballerinaer, som han skrøyt av seinere, på Sand.

    Og i Gøteborg, så har vel albanerne kontrollen.

    Faren min dro også med meg og søstra mi til Gøteborg, og den gangen jeg og Christell og Pia og Ågot og Haldis og Solveig, telegrafist på Scandinavian Star, var i Gøteborg med buss fra Oslo, det har jeg vel også skrevet om.

    Hvor noen hadde sniki en gjennomsiktig shorts inn på badet mitt, og Christell og Pia prøvde å få meg kåt i bassenget, på hotellet, ved å sprute vann på meg, og lene seg fram, begge to, gjorde dette samtidig, at de lente seg framover og viste fram puppa, (som bare Christell hadde egentlig, siden de gikk i 7. klasse), da jeg gikk i 9. klasse.

    Og så skreik Christell at ‘Erik har gjennomsiktig shorts’, når jeg gikk ut av det ganske lille svømmebassenget på hotellet, siden Christell og Pia oppførte seg så horete.

    Var dette for at jeg skulle få problemer med den albanske badevakta?

    Hvem vet.

    Jeg hadde langt hår, og var tjukk fra å ha drukket mye cola og jeg spiste mye potetgull.

    Var det for at Christell og Pia, prøvde å få albanerne til å tro at jeg var homo.

    Ja, det var det nok.

    Derfor gikk de ned først.

    Og grunnen til at Haldis sa det, at jeg skulle vente ute, i Sverige, mot grensa, når vi skulle spise middag, på veien tilbake, på en restaurant, ved veien, ved en trollpark, var nok for at albanerne nok følger etter folk dem ikke liker.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Så de ville nok at jeg skulle få problem med albanerne i Gøteborg.

    Noe sånt.

    Hm.

    Søstra mi pleide også å gå på Baronen, så søstra mi kan også være som en albaner, Pia Ribsskog.

    Hm.

    Og broren min, Axel Thomassen(?)

    Hm.

    Og fetteren min, Ove Olsen, og kusina mi Heidi Olsen.

    Ja, det må nok være sånn.

    At de er illuminister.

    Og at albanerne nok også er illluminister, de hadde jo kongen i Egypt, på 17-1800 tallet, Muhammad Ali, het vel han.

    Sa University of Cambridge, i en e-post.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    Ja, jeg får ta en pause nå.

    Jo, Haldis leide ut leiligheten deres på Bergeråsen, da de flytta til Drammen, til noen albanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og jeg tror også at Runar muligens leide ut huset til Ågot, som han arva, til noen albanere.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Det er nok mer og.

    Jeg får bare ta en pause her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Han til høyre på bildet her, var det bestemor Ågot hadde på veggen, i huset på Sand, mener jeg. Så jeg tror hun må ha vært noe innen New Age

    osiris.atum

    PS.

    Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.

    Her er mer om dette:




    Alternativt Nettverk


    Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene


    Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t.
    Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.

    Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.


    Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.

    Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.


    Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t.
    Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.


    Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen.
    Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.

    Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.


    Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti.
    Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.

    Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:

    Hilset være deg, Amon-Ra..
    ……
    Du har skapt alt i himmelen og på jorden,
    og du lyser opp De to land.
    Du seiler over himmelhvelvingen i fred,

    Du konge over sør og nord.
    Ra, herskeren over Egypt.
    Dine ord er sannhet.


    Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti.
    Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.








    http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt

    PS 2.

    Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.

    Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.

    Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    På Østre Halsen vel, tipper jeg.

    Da vi var sånn 3-4 år kanskje.

    Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.

    Så gikk faren vår ned på verkstedet.

    Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.

    Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.

    Noe sånt.

    Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.

    Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.

    Noe sånt.

    Det er nok ikke umulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.

    Så det var vel kanskje før 1991 det.

    Det var vel kanskje i 1987 det da.

    Noe sånt.

    Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.

    Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.

    Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.

    Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.

    Men men.

    Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.

    For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.

    Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.

    Det var såpass merkelig, synes jeg.

    Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.

    Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.

    Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.

    Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.

    Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så får vi se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.

    Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.

    Hm.

    Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.

    Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).

    Så jeg dro på campingferie til Danmark.

    Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).

    Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.

    Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.

    Uansett så hadde jeg lite penger.

    Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.

    Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.

    Hvem vet.

    På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.

    Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.

    Men men.

    Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.

    Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.

    Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.

    Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.

    Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.

    (Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).

    Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.

    (Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).

    Så sånn var det.

    Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).

    Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.

    Han skjønte nok ikke mye.

    Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.

    Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.

    Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.

    Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.

    (Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).

    Så sånn var det.

    Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.

    For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.

    Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.

    At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.

    Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.

    (Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).

    Så sånn var det.

    På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.

    Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.

    Men men.

    Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.

    Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.

    Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.

    Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.

    (Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)

    Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.

    Det var litt rart.

    Men men, det er en rar verden, antagelig.

    Mer da.

    Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.

    Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.

    Eller hva man skal kalle det.

    Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.

    Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.

    Som nesten var barndomshjemmet mitt.

    Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.

    Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.

    Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.

    Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.

    Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.

    Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)

    Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.

    Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.

    (For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).

    Hvem vet.

    Hm.

    Noe galt var det ihvertfall.

    Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.

    Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.

    Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.

    Jeg sa greit.

    Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.

    Det ville Pia.

    Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.

    Så her var det noe rart, vil jeg si.

    Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.

    Forstå det den som kan.

    Det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).

    Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.

    Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.

    Vi får se.

    Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.

    Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.

    At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.

    Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det er noe med Egypt ja, og ‘de falske Gjeddene’/Ribsskog-familien

    Og det er mange ting.

    Mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde jo en kjent morfar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Og broren til generalen, som het Anders Gjedde Nyholm, het Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, og var dommer i Egypt!, for britene, i Kairo.

    Før han ble dommer i Haag, etter noen forviklinger.

    Og søstra mi spurte meg, da hun gikk første året på videregående vel, hva sånne statuer nede i Egypt heter.

    Jeg svarte føniks, eller sfinx, eller noe.

    (Det er ikke så lett å si de rare egyptiske navna).

    Og da sa søstra mi til meg, en uke senere kanskje, at det jeg sa var feil, så de andre i klassen hennes, i første klasse almenn, på Sande videregående, hadde sagt at hun var dum.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, bestemor Ingeborg, hadde jo en Istar-stjerne, som er en egyptisk gudinne vel, i vinduet sitt, i Nevlunghavn, så jeg i nettavisen påneset.no, tidligere i år.

    Og søstra mi dro på ferie til Egypt, rundt år 2000, husker jeg, da hun bodde i Tromsøgata.

    Så sånn var det.

    Og Øystein Andersen, han skaffa meg dataprogram, en demo, med bilde av en sånn sfinx, eller noe, husker jeg, (til C64, på 80-tallet).

    Og Ågot hadde et egyptisk kunstverk, med bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel, på veggen, på Sand, som jeg tror Ove arva,

    (det er den samme fetteren min Ove, som er bror til Heidi, og de dansa som besatte, etter Gypsy Kings, på slutten av 90-tallet vel, da jeg besøkte dem, en gang, og mora er i Jehovas Vitner, så det er mulig at Jehovas Vitner også er en gren av signøynerne eller egypterne da, de oppfører seg ihvertfall mye lignende av taterne, ved at de går på dørene til folk da, og krangla med Haldis Humblen, min fars samboer, en gang, på Bergeråsen, når hu var aleine hjemme, så ville de ikke gå, men prøvde å tvinge opp døra, så Haldis grein, husker jeg, da faren min kom hjem, for jeg satt på i bilen, av en eller annen grunn, før jeg gikk hjem. Så sånn var det).

    Så her er det egypterne, (eller gypsi-ene, altså ‘sigøynerne), som nok tuller med meg, (og resten av verden?), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Skjema før man møter på sesjon







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skjema før man møter på sesjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.
    Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.

    I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.
    Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.

    For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.
    Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.

    (Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

    Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.

    Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.
    Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.

    For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.
    For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.

    Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.
    Noe sånt.
    Men men.

    Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.
    Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.

    Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.
    Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.

    Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.

    Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

    Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.

    Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.
    Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.
    Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.

    Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.

    For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.
    Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.

    Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.
    Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.
    For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.

    Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.
    Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.
    Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM





    To:

    VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



    Hei,

    ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>

    Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.

    Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.

    Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?

    I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.

    Vennlig hilsen

    Vernepliktsverket

    www.vpv.mil.no

    Telefon: 03003

    _______________________________________

    Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.

    Your email will normally be answered within 5 business days.

    Best regards

    Vernepliktsverket

    The National Service Administration






  • Stefan og Daniel på døra igjen

    Jeg skreiv tidligere i dag på Facebook, om den gangen Stefan og Daniel, fra Nedre, (Ulvikveien vel), på Bergeråsen, dukka opp på døra mi, i leiligheten jeg bodde aleine i, (faren min lot meg bo aleine fra jeg var ni. Han selv bodde nede hos Haldis, i Havnehagen).

    Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, for å fortelle meg om det, at onkelen min Håkon, gikk ned S-svingen, i Havnehagen, med armen rundt Hege Stenberg, som vel var 12-13 år, da dette skjedde.

    De gikk nedover S-svingen, for de skulle ned igjen på festen, hos Haldis (og faren min), og hadde vært oppe hos Håkon og henta noe, eller noe, da sikkert.

    Her er den bloggposten, hvor jeg skrev om dette, tidligere i dag:

    https://johncons-blogg.net/2009/10/stenberg-familien-far-mor-og-to-dtre.html

    Jeg ble så flau over onkelen min, Håkon, så jeg gikk å la meg, i 20-21 tida, på lørdagskveld.

    Og da dukka faren min opp, (for Stefan og Daniel må nok ha spredd det her, at jeg hadde lagt meg), og prøvde å få meg til å stå opp igjen, (for han ville vel ikke noe oppmerksomhet om det her da).

    Men jeg ga meg ikke, jeg hadde ikke noe lyst til å stå opp igjen.

    Året etter, så var Stefan og Daniel på døra mi i Leirfaret, igjen.

    Og denne gangen var det ikke onkel Håkon som var synderen.

    Neida.

    Denne gangen var det søstra mi, Pia, og stesøstra mi, Christell, som dem varsla om da.

    For da hadde uvennen min, i klassen, Ditlev (Castelan), fra Sand, han hadde tatt med seg en tannpastatube, fra Sand, for han skulle da kline, sa Stefan og Daniel, med søstra mi og stesøstra mi da.

    Den andre uvennen min, på Sand, Geir Arne Jørgensen, var også med Ditlev.

    Jeg likte ikke at Geir Arne (kjent som ‘Gærry’), og Ditlev, dreiv og var borte på Bergeråsen, for vi var bitre uvenner, må man vel si.

    Jeg skjønte ikke hva de skulle gjøre på Bergeråsen.

    Og, jeg likte ikke at Ditlev skulle kline med søstra mi og stesøstra mi, for det var en ting at Christell, og Pia, dro til Svelvik, og traff gutter der.

    Men Ditlev, det var en rakker, og en som røyka og blåste i skolen og ikke var grei, sånn som jeg så på det.

    Han var uvennen min, enda jeg ikke hadde gjort noe mot han, såvidt jeg kan huske.

    Ditlev flytta vel også til Berger/Sand, seinere enn meg, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Så jeg fløy etter de her da, og tok de igjen, på Ulvikstien, heter det vel.

    Og det var Gærry og Ditlev, og søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell og Gry Stenberg, fra klassen, lillesøstra til Hege fra den forrige bloggposten, de som var med familien vår, til Jugoslavia, sommeren 1980, på campingferie, og Stenberg-familien hadde bodd i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, før meg, mens jeg bodde blant annet alene, fra jeg var ni år, i Helliga 7B, drøye hundre meter unna, vel.

    Så sånn var det.

    Dette her var første eller andre året, på ungdomsskolen.

    Og før søstra mi flytta til Berger, det siste året jeg gikk på barneskolen, vel.

    Så vanka jeg mye med Christell og Gry Stenberg, og Nina Monsen.

    De pleide å danse, etter forskjellig pop og disco-musikk da, i leiligheten min, etter at mora til Petter og Christian døde, i 1981 vel, og før søstra mi flytta til Berger, i 1983 vel.

    Og Tom-Ivar, som flytta til Drammen, (Glassverket vel), han var også med i den gjengen, som vi var da, på Nedre, på Bergeråsen.

    Men jeg kjente de jentene før Tom-Ivar flytta til Bergeråsen, siden jeg kjente Christell, siden faren min var sammen med mora hennes.

    Men vi var ikke helt som søsken, siden jeg ikke bodde i det samme huset som dem.

    Så vi var ikke akkurat som søsken, men vi var en gjeng da, til tider, og til andre tider, så kunne man kanskje si da, at Nina Monsen og Gry Stenberg og Christell, var jentene mine.

    Det var ihvertfall ikke så langt unna, til tider da, at man kunne si det.

    Så jeg hadde rota opp til flere ganger, (altså klina, vi gikk ikke lenger enn tungekyss og sånn), med både Christell, Nina Monsen, (som tok selvmord, eller ‘selvmord’, på slutten av 90-tallet vel), og Gry Stenberg.

    Så Ditlev stod der, og holdt tannpastatuben, i hånda, og stod og tvilte, på hva han skulle gjøre.

    Geir-Arne stod bare og så på.

    Vi var rett oppafor huset til Christell og Pia og Haldis, og huset til Gry og dem, var to hus bortafor, i Havnehagen.

    Så ville ikke jeg miste de her jentene.

    Eller det hadde jeg vel egentlig gjort alt, for Christell hadde begynt å gå på kino i Svelvik, og treffe gutter der.

    Så jeg regna det vel egentlig sånn, at jeg hadde mista dem.

    Men, jeg ville ikke at fiendene mine, Ditlev og Geir-Arne, skulle rote med de her jentene, for to av de var søstrene mine, og jeg syntes at Geir-Arne og Ditlev var de værste folka i klassen.

    Det fikk være måte på ydmykelse.

    Faren min hadde advart meg mot Geir-Arne, så jeg visste at faren min nok ikke ville ha likt det, hvis søstra mi og Christell, rota med Geir-Arne og Ditlev.

    Og jeg ville miste ansiktet heller, ovenfor Geir-Arne og Ditlev, som gikk i klassen min.

    Så mens Ditlev stod der og tvilte, med tannpastatuben i hånda, og Geir-Arne så på Ditlev, så begynte jeg å kline med Gry Stenberg, som jeg hadde gjort mange ganger før, må man vel si.

    Ihvertfall et par ganger før.

    Og da turte ikke Ditlev, tror jeg, å kline med søstra mi, eller Christell.

    Det skjedde ikke noe mer.

    Så alle gikk bare hjem da.

    Ihvertfall så vidt jeg vet.

    Jeg kunne nesten ikke banke opp Geir-Arne og Ditlev aleine, for de var nok minst like sterke som meg.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, uten å miste ansikt.

    Men det gikk greit, jeg må si at Ditlev så litt dum ut da, der han stod med tannpastatuben i hånda, og liksom skulle kline med søstra mi og stesøstra mi Christell da, som bare stod der som noen dumme høns da, og ikke sa hverken det ene eller andre, men oppførte seg som om de ikke hadde noen egen vilje.

    Så jeg måtte liksom ut og passe på dem, for Stefan og Daniel kom jo på døra mi, for de hadde ikke vett til å gå hjem, når Ditlev kom med tannpastatuben, og skulle kline med dem.

    Så jeg unngikk ihvertfall å se det, at søstra mi og stesøstra mi, klinte med fiendene mine Ditlev og Geir-Arne da.

    Selv om det var nære på.

    Det var en ting at Christell og Pia dro til Svelvik, og møtte gutter der, men uvennene mine fra Berger eller Sand da, det hadde vært litt drøyt, synes jeg, hvis jeg hadde sett dem kline med dem.

    Nå vet jo ikke jeg, hva som skjedde, i tida etter det her.

    Jeg har ikke prata med Christell eller søstra mi, eller Gry Stenberg, om det her.

    Det var en sånn spesiell situasjon, siden Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, så måtte jeg nesten gjøre noe da.

    Så sånn var det.

    Men dette var siste gangen, at Stefan og Daniel, dukka opp på døra mi.

    Og da hadde jeg egentlig fått min del av klining også, syntes jeg, (altså ikke med Stefan og Daniel da, men med Gry Stenberg osv.).

    Og jeg var så seint i puberteten, så jeg hadde ikke lyst til å gå noe lengre, på den tida, for jeg syntes det var flaut å være seint i puberteten.

    Men jeg vet ikke hva som skjedde, etter det her.

    Og jeg vet ikke hva som skjedde, altså hva som var grunnen til, at Pia og Christell og Gry, gikk på Ulvikstien, sammen med Ditlev og Geir-Arne.

    En ting til skjedde forresten, og det var kanskje et år eller to, etter det her.

    Da jeg gikk i niende klasse, kanskje, og Christell gikk i syvende?

    Da dukka Christell opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt til henne, at han hadde fått sæd-celler, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.

    Men det visste jeg at ikke var sant, for jeg hadde fulgt med bedre på seksualundervisninga, på skolen, enn Ditlev tydeligvis hadde gjort, så jeg visste det, at sædceller var for små, (selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mange av dem selv, på den her tida), til at man kunne se dem, annet i mikroskop.

    Men jeg og Christell, altså, jeg var jo litt sur på Christell og, fordi mora hennes og henne, hadde rappa faren min.

    Så jeg prata ikke i detalj med Christell om alt, alltid.

    Så jeg bare sa det som det var, at ‘Ditlev juger’.

    Så stakk Christell ut igjen, fra leiligheten min, og jeg hørte ikke noe mer om det her.

    Før Christell igjen stakk innom, et år seinere igjen vel, og spurte meg om det var sant, at Linda Moen, (i klassen min), hadde barbert musa si som et hjerte.

    Men det visste jeg ikke noe om.

    Og jeg syntes at Linda Moen var en litt sånn vulgær og ‘rølpete’ og litt ‘ufordragelig’ jente.

    Så hva Linda Moen gjorde med kjønnshårene sine, det brydde meg et visst sted.

    Så jeg bare sa at jeg ikke visste det, til Christell, så løp hu ut igjen da.

    Men hvorfor Christell spurte meg om sånne her ting, det veit jeg ikke.

    Jeg vet ikke om hu så på meg som en slave, som måtte svare henne på alt, eller om hu så på meg som en klok og vis kar, som hadde god greie på ting, osv.

    Nei, det vet jeg ikke, men hu veit det kanskje selv.

    Det er mulig.

    Det får man vel nesten håpe på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er forresten noen bilder jeg fant av Ditlev, på Alternativt Nettverk, (hva nå det egentlig er), mens jeg var i farta:

    Finn flere bilder som dette på Alternativt Nettverk

    http://altnett.ning.com/profile/DitlevCastellan

    PS 2.

    Og her er Gry Stenberg, som jeg kyssa med den dagen.

    (Hu heter Wessel og nå.

    Jeg synes hu sitter litt for mye oppe og ser på TV, om kveldene, for jeg synes hu har litt mørke ringer under øya.

    Men men):




    Gry Stenberg Wessel

    Add as Friend








    http://www.facebook.com/profile.php?id=634885765&ref=search&sid=1059338080.1557358697..1

    PS 3.

    Og sånn her ser Geir Arne ut nå, (selv om han visst har slutta å kalle seg Arne, og nå bare kaller seg Geir. Men men. Han har jeg ikke sett på snart 20 år, det samme med Gry og Ditlev. Alle de her tre gikk i klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen. Og Geir Arne og Ditlev bodde på Sand, og Gry bodde på Nedre, på Bergeråsen, først i Leirfaret 4B, før meg, og så i Havnehagen, med kun et hus mellom deres hus og Haldis og dem sitt hus. Så sånn var det. Steffan og Daniel, de husker jeg ikke hva heter til etternavn, og de var også noen år yngre enn meg, men jeg kjente dem gjennom fetteren min Tommy, og Christan Grønli, som var et år yngre enn meg, for jeg var kamerat med han, og broren hans Petter, som var et år eldre enn meg, og Christian kjente alle folka på Nedre, så jeg ble såvidt kjent med dem, gjennom Christian da, så da jeg flytta til Leirfaret, i 1981, så kunne jeg spille fotball der, for det var en passe stor hage der, og da pleide jeg å få med Stefan og Daniel og Jørn og Kjetil i Havnehagen vel, og sikkert fler folk, som pleide å være kamerater til Christian, og som jeg kjente såvidt gjennom han og fetteren min Tommy da, til å spille fotball i hagen, i Leirfaret. Dette varte til den dagen farfaren min døde, Øivind Olsen, i 1983, eller noe, da dukka faren min opp, og skremte bort de gutta som pleide å spille fotball hos meg, for naboen ringte vel og klagde da, for at fotballen havna i hagen dems, en gang. Så sånn var det):





    Geir Jørgensen's Photos – Profile Pictures


    Photo 4 of 4|Back to Album|Geir's Photos|Geir's Profile


    Added 11 September 2008









    http://www.facebook.com/photo.php?pid=30017962&id=1479690252