Stikkord: Pia Ribsskog
-
Mer om adoptiv-tremenningen min fra Korea, Øystein Andersen aka Heihachi aka Jin, som jeg kom på. (In Norwegian)
På 90-tallet, så bodde jeg og søstra mi, og Glenn Hesler, en kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen.
Vi bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, i Oslo.
Jeg bodde der fra 1991, var det vel.
Søstra mi bodde der fra 1993.
Og Glenn fra 1994 vel.
Noe sånt.
Så i 1995, eller noe, kan det vel ha vært, så nevnte jeg vel for Glenn da, at jeg skulle prøve å få meg en ekstrajobb, og få lappen da.
Dette kan også ha vært et tidligere år.
For Øystein, han ville jo ikke være kamerat lengre med meg, i 1993.
Dette kan ha vært mens jeg gikk på NHI, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.
Da satt jeg på med Glenn Hesler, vi hadde vel vært i Oslo for å kjøpe et eller annet.
Så ringte Øystein, på mobiltelefonen til Glenn (og Øystein), som var en diger klump av en mobil.
Sånn veldig gammeldags, som man ikke hadde i lomma, men som var en diger boks, som man hadde i bilen.
Så sånn var det.
Og da hadde Øystein nok hørt av Glenn, at jeg hadde dårlig råd.
Jeg husker ikke nøyaktig hvilket år det her var.
Men men.
Og da foreslo Øystein, som ringte, mens jeg satt på med Glenn, på mobilen der, at jeg kunne få en jobb, som ikke var noe stress.
Å stå ansvarlig for noen spilleautomater.
Og jeg gikk jo siste året på NHI, og jeg hadde spurt mormora mi, Ingeborg Ribsskog, om hjelp, for jeg gikk på en privat høyskole, så jeg måtte jobbe ganske mye.
Så jeg tenkte at kanskje mormora mi kunne hjelpe meg å spe på studielånet litt.
Men dengang ei.
Så tilbydde Øystein meg, på telefon da, å stå som ansvarlig for noen poker-maskiner, på en pub, eller noe, i Lillestrøm eller Strømmen da.
Og da sa jeg, at det hørtes jo interessant ut.
For egentlig så skulle jo jeg og Øystein drive automatfirma.
Men det ble ikke noe av, det ble Øystein og Glenn, som dreiv automatfirma.
Så jeg syntes først det hørtes artig ut, med en sånn jobb.
Jeg regna med at det var noe papirarbeid og sånn, som dem trengte noen til å ordne da.
At dem hadde nok ting å drive med sjæl, så jeg kunne få en ganske enkel og grei jobb da.
Men så sier Øystein at det var ulovlige spillemaskiner.
Men da ville ikke jeg være med på det.
Så da, så begynte Øystein å kjefte da, eller klage, på meg, og spurte hvorfor skulle jeg være så ‘straight’ alltid.
Så krevde han en grunn da, for hvorfor jeg ikke ville bli med på det.
Så dette var nok mens vi fortsatt var kamerater, altså før 1993.
Og da klarte jeg ikke å komme på noe i farta, annet enn at hva hvis jeg skulle til USA?
Da kunne jeg ikke ha noe på rullebladet.
For da ville jeg ikke kunnet dra til USA.
Så derfor takket jeg nei til den jobben, for jeg ville ikke ha noe på rullebladet.
Og i 2005, så var jeg fortsatt like straight, og dro til USA da.
Med fly fra Frankfurt.
Men det som skjedde var at jeg ikke kom inn i USA, pga. masse GPP. (Generelt Piss-preik), eller ‘bullshit’, som flyplass-myndighetene i Detroit fant på.
Så måtte jeg kjøpe en ny billett med Air France og dra tilbake til Europa, til Oslo, via Paris, via først Air France da, og så SAS fra Frankrike til Oslo.
Så sånn var det.
Så det er ikke alltid man får noe igjen for å være straight hele livet.
Så politiet og myndighetene de er nok mer råtne enn det motsatte, vil nok jeg si.
Politi og røvere, det er nok to sider av samme sak, av ‘undergrunnen’, vil jeg si.
Undergrunnen, folka som ikke er vanlige, som nok består av kriminelle og politi og etterretning osv.
Så sånn er nok det.
Så å være flink og arbeidssom og rettskaffen og snill hele livet, det er det ingen lønn for.
Du blir bare sett på som en ‘noldus’ av politi og myndigheter, som de kan tulle rundt med.
Se bare hvis noe skjer en kriminell, som er i en gjeng.
Politiet er på banen, med en gang, med fullt mannskap, for å finne synderne.
For politiet er redde for de kriminelle.
Mens en vanlig, pliktoppfyllende kar, han blir bare sett på som en litt tomsete slave, av politiet.
Så da gidder de ikke å gjøre, men begynner å tulle, og sender personen tilbake til Europa osv.
Så sånn er det å leve i vår korrupte verden.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Bestemor Ingeborg driver med plott. (In Norwegian)
Jeg har merket et par ganger, sommeren 1996 og sommeren 2004, at bestemor Ingeborg driver med noe plott.
Som da jeg var i Danmark, sommeren 1996, dette var nok noe plott.
Altså, Irene på Rimi Bjørndal, sa at Løkken var så artig sted.
Så tenkte jeg, at ok jeg drar dit.
For det var fælt og jobbe med butikksjef Kristian og assistent Irene der, så jeg trengte å komme meg litt bort.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Men da dro jeg til moren min, i Tønsberg, som var på veien til danskebåten, som jeg tok fra Larvik.
Og da var det noen som solgte jordbær langs veien, så da kjøpte jeg jordbær, siden norske jordbær går for å være veldig gode, og det er vanlig å kjøpe jordbær når det er sesong og de ikke koster mer enn ca. 20 kroner kurven.
Jeg tenkte at jeg måtte jo ha med noe, da jeg besøkte mora mi, så da tok jeg med det.
Så sånn var det.
Men da gura nesten mora mi, pga. jordbæra.
Men men.
Og da sa mora mi, at bestemor ville jeg skulle dra dit, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så da dro jeg dit, et par dager.
(Hvor jeg traff onkel Håkon bl.a. på campinga i Nevlunghavn).
Men men.
Da lagde bestemor Ingeborg noe som het pizza med brunost.
Og det tror jeg må ha vært sånn troll-kjærring oppskrift.
For jeg tror at pizza med hvitost, det er nok ikke så bra for norske folk.
Men det er nok antagelig en grunn til at brunosten er i Norge, og ikke andre steder.
Er norske folk spesielle fra andre folk.
At de stammer fra noe spesiell gruppering, og derfor ikke tåler f.eks. hvitost, men derfor istedet har laget brunost?
For Cecilie Hyde, i Svelvik, hun hadde en norsk-utseende venn, som het Stian, fra Drammen, og han lagde også brunost-pizza.
Og det er vel rart.
Hvis man går i butikken, så har de ikke brunost-pizza.
Og søstra mi har også hinta til det her, at hvis man vil ha overskudd, så spis havregrøt, som bestemor Ingeborg pleide å lage.
Med rosiner.
Og mer da.
Spis som bestemor Ingeborg sa Pia, at hun prøvde å gjøre da, og bestemor lager mat hele tida.
Hun baker horn, det husker jeg.
At hun gjorde på 70-tallet.
Men altså, hun har måltider 4-5 ganger om dagen.
Hvis jeg husker riktig.
Så sånn er det.
Og en gang, i 2004, så lagde bestemor Ingeborg og Pia, noe sterkt krydret rett, som virkelig satte fart i fordøyelsessystemet mitt osv.
Så de vet nok om hvordan mat som får en bra.
Og dette samarbeidet de om.
Så dette var nok noe heksekunst, og ledd i en plan som jeg har fortalt om på bloggen før, at jeg fikk det sølvkruset, fra 1700-tallet, som er på bildet på bloggen, pluss at jeg fikk 1200 kroner i kontanter, eller noe, av bestemor Ingeborg.
Hvorfor fikk jeg så mye penger, når jeg fikk et krus verdt over 30.000 kanskje?
På en 34-årsdag, som burde være en vanlig burdag?
Noen tror kanskje at bestemor Ingeborg er rik og snill, at jeg får gaver verdt 30-40.000 på hver bursdag?
Nei, dessverre.
Oftest får jeg vel bare et postkort, eller noe.
Og på 35-årsdagen min, så fikk jeg en brukt bok om elvereiser, langs Nilen, i Egypt, eller noe.
Så det var ca. 30-40.000 kroner i forskjell på bursdagsgavene fra 2004 og den i 2005.
Hvorfor det?
Jo, jeg tror den i 2004 var rar.
Det var nok noe plott, med det sølvkruset.
At de lagde hekse-oppskrift mat, (Pia og Ingeborg), som de visste ville få meg kåt, for å si det sånn.
De lot meg ligge på sofaen i stua, så jeg kunne ikke gjøre noe tull, for å si det sånn, syntes jeg.
Også fikk de en veldig slank og pen blond jente til å sette seg like ved meg, bakerst, på _bussen_.
For toget virka ikke hele veien, så man måtte ta buss fra Tønsberg, eller noe sånt.
Så var det en hot jente i en sidegate fra Drammensveien, eller hva det heter der, mellom Stortinget og Jernbanetorget.
Og jeg hadde sølvkopp og masse penger, fra bestemor Ingeborg.
Også hadde maten og tilværelsen på sofaen og hun unge, pene, slanke, lyse jenta på bussen, vekket meg opp da.
Og jeg jobba jo hele sommeren 2004, med mye overtid.
Så jeg hadde jo masse penger.
Siden jeg jobba så mye på Rimi Langhus.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo bruke de pengene fra bestemor Ingeborg, til å lure hun hote, utenlandske jenta, i Drammensveien.
Og det gjorde jeg da.
Men det var nok noe plott av noe slag, mistenker jeg, fra bestemor Ingeborg.
Så det sølvkrus-greiene er noe plott.
Det var også sånn en gang på 80-tallet, at jeg fikk masse flotte dokumeter fra Gjedde-familien, da noen der var øverskommanderende generaler i Danmark og en var dommer i Haag og Egypt da.
Han ene skulle egentlig ha dømt, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland.
Og det var vel hundrevis av ark, vil jeg si.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake, før jeg fikk sett ordentlig på dem.
Hun sa jeg kunne kopiere dem, men jeg bodde i Oslo, og jeg var ikke så ofte ute på Sand, så det ble bare prosjekt og styr.
Det er det eneste fine jeg har fått av bestemor Ingeborg, vil jeg si.
De arka og bildene fra Danmark.
Og det sølvølkruset.
Men Pia har fått masse smykker og sånn, tror jeg.
Jeg fikk et askebeger i sølv engang, men det hadde ikke sølvmerke.
Det var nok mest for å mobbe.
Også fikk jeg et kart over Norge og Sverige, trykket på fransk.
‘Le Suede et Norvege’, eller noe.
Danmark var ikke på kartet.
Det kartet var nok tull, fra bestemor Ingeborg, mot meg, siden jeg klagde, da jeg gikk i 1. klasse, på at Danmark hadde behandla Norge dårlig, under dansketida, som frøken på skolen hadde sagt.
Det samme med askebegeret, det var nok tull, siden det nok var noe mobbing siden jeg røyka.
Så hvis vi tar bort askebegeret og kartet, som begge nok var tull.
Da har vi igjen de arka og bildene fra Anders Gjedde Nyholm og broren Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, eller noe.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake.
Så da har vi bare igjen det sølvkruset, som jeg fikk i 2004, som noe fint som hun har gitt meg.
(Men det ville hun senere ha tilbake, i 2005).
Men men.
Men hvorfor jeg også penger, i 2004, sølvkrus og masse penger.
Det var nok noe lureri, for bestemor har vært mest slem mot meg, ofte, og hun sier, hvis jeg begynner å miste hår, så sier hun, ‘du som hadde så tjukt hår som ungdom’, og sånn.
Så bestemor Ingeborg er slem mot meg, ofte, og gir meg sånne slemme stikk liksom, psykologisk krigføring.
Noe sånt.
Så her var det lureri, med sølvkruset, vil jeg si.
Ågot og Pia, var nok også hekser.
For en gang, så tulla de med hjemmebakt pizza, hos Ågot.
Jeg måtte spise av den halvdelen, også kunne de spise av andre halvdelen.
Da var det nok noe dritt i pizzaen.
Hadde de putta bestefar Øivind i pizzaen, etter at han var død, men bare på min side av pizzaen?
Noe sånt.
Så Pia er nok hekse-bindeleddet, mellom bestemor Ingeborg og bestemor Ågot.
Ågot var ofte snill, når jeg var og besøkte henne aleine.
Da fikk jeg med sånn grovbrød, som hu pleide å bake osv.
Som vel bestemor Ågot spiste.
Mens faren min spiste lysere brød, tror jeg.
Så Ågot bakte to slag brød.
Grovt brød og lyst brød.
Så her kan det være noe sånn med blodtypedietten osv.
At folk som har den blodtypen bør spise grovt brød, og omvendt.
Men ingen forklarte det her til meg da.
Dette var det nok ikke meningen at jeg skulle vite.
Så det var nok hekse-kunster i forbindelse med matlaging i familien min.
En gang dro de meg ut dit fra Oslo, bare for å spise bakt potet.
Da var det kjølig mellom meg og dem, så jeg dro bare tilbake igjen.
Det var ikke noe hyggelig der, enda halve slekta omtrent var der, med Tone, Inger og søstra mi og Ågot i spissen vel.
Eller var søstra mi der.
Men det var noe hekse-greier med den bakte poteten.
For da spiste så gadd ingen å prate til meg engang.
De gikk alle inn i huset, mens jeg satt aleine på verandaen og spiste bakt potet og salat, men ikke noe hovedrett egentlig.
Så det var dårlig.
Så sånn var det.
Og ikke noe hyggelig.
Så det var noe hekse-greier, tror jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘Glenn Hesler street fighter’, på svensk Google. (In Norwegian)
PS.
Det her er han Glenn Hesler, fra Nordbyveien, på Skjetten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Han og jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, vi var nesten som en gjeng, et par år, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog, ikke så langt unna der tremenningen min bodde.
Så pleide vi å henge på biljardhallen til Bengt Rune og dem, like ved siden av Triaden-senteret der.
Vi pleide å henge der etter jobben osv.
Så sånn var det.
Men Glenn Hesler og Øystein Andersen, dem begynte å boikotte meg, som kamerat, etter at jeg hadde latt hun lyshåra Wenche, som bodde i samme Ungbo-bofelleskap som meg, se på en annen TV-kanal enn Glenn ville se på.
For, jeg tenkte at vi fikk være hyggelige mot damene da.
Men det likte ikke Øystein og Glenn, så de boikotta meg, som dem kalte det, i et års tid, etter det her.
Og det var litt kjipt, for jeg hadde ikke noen andre kamerater på Ellingsrud eller i Oslo-området.
Så sånn var det.
Glenn hadde blitt påkjørt da han kjørte moped.
Så han fikk en del hundre tusen i erstatning, siden han hadde skadet beinet.
Så han og Øystein startet et spilleautomat-firma, Arcade Action, i 1991, var det kanskje.
Jeg fikk ikke lov å være med, for jeg hadde ikke noe startkapital.
Det var egentlig jeg og Øystein som skulle starte spilleautomat-firma.
Jeg hadde gått på markedsførings-linja osv., og Øystein hadde peiling på spilleautomater.
Men jeg fikk ikke være med.
Men dem gikk konkurs noen år seinere.
Dem hadde dårlig råd, da jeg fikk lappen, i 1995, så da hjalp jeg dem, ved å kjøpe en HiAce av dem, for 5000 kroner.
Som var full av søppel, så jeg måtte bruke en time eller to, på å shine bilen.
Men, jeg tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så var det greit å ha bil, for da, så glemte jeg ikke kjøreferdighetene igjen da.
Så sånn var det.
Jeg brukte den bilen til å flytte til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, som jeg fikk hjelp til av broren min Axel, selv om han ble litt sur for han måtte bære mye.
Men jeg dreiv og pakka, og hadde skada korsbåndet i kneet, som jeg ikke opererte før noen måneder seinere.
Og det var bare noen banankasser, så jeg veit ikke hvorfor Axel ble sur, men han var vel ikke vant til å bære og sånn da.
Men men.
Jeg fikk meg også en jobb som sjåfør, av ferdigmat, hos Chinatown-expressen Eiksmarka.
Men jeg var jo ikke kjent i Oslo Vest/Bærum, og hadde nettopp fått lappen, og hadde varebil, så jeg kjørte ikke like raskt ut maten, som de andre.
Men jeg fikk en del driks og sånn, og noen ganger gratis mat, så det ble penger av det.
En gang spurte de om jeg ville ha gratis eller billig mat.
Så ringte jeg søstra mi, og spurte henne, om hun ville ha billig eller gratis kinamat, for det var på slutten av skiftet.
For søstra mi visste ikke at jeg jobba der, så jeg tenkte det var kanskje artig, å få gratis kinamat da, fra Chinatown-expressen, for det kosta ca. 200 kanskje, å få på døra.
Så sånn var det.
Da ringte søstra mi meg tilbake, på en Alcatel mobil jeg hadde, (som vel var den første mobilen jeg kjøpte, til en krone, eller noe sånt, i 1995 kanskje).
Og da skulle hu ha and i sate-saus da.
Og det var omtrent det eneste, som Chinatown-expressen ikke hadde.
Så nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi ringte noe mafia, for å få vite hva hun skulle svare.
Også ringte hun tilbake, og sa noe Chinatown-expressen ikke hadde, for å få meg til å se dum ut da.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, jeg tok med noen annen mat til søstra mi da.
Det var også sånn, da jeg ble butikksjef i Rimi.
Da fikk jeg masse gratis ting, som Vegar Ulvang-genser, som jeg ga til broren min.
Og Pringles, da de var nye, som jeg ga til søstra mi.
En gang fikk jeg en CD-walkman, som jeg ga til nevøen min vel, Daniel, sønnen til Pia.
Broren min Axel, fikk vel også Nato-genseren min, mener jeg å huske.
Som alle kjøpte i militæret, for noen ville ha på seg den, på toget til Oslo.
Øverland, tror jeg.
Så alle i troppen kjøpte Nato-genser.
Så dem fikk overtalt meg og, selv om jeg ikke hadde hørt om Nato-genser før, men jeg ville ikke ødelegge for troppen da.
Så da ga jeg et par hundre for en sånn genser da.
Så sånn var det.
Men ikke nok med det.
Hvis det var en t-skjorte f.eks., som jeg hadde, som Axel likte, så begynte han å tigge.
Kan ikke jeg få den t-skjorta da.
Da han var sånn i begynnelsen av 20-åra vel, og jobba som kokk, med ganske bra betaling.
Det var en blå t-skjorte som jeg kanskje kledde da.
Så sa jeg nei.
Så sa Axel, jo.
Og sånn fortsatte det.
Men jeg ga han ikke t-skjorta.
En annen svart t-skjorte jeg hadde, med glidelås, istedet for knapper øverst, kjøpt på Jack & Jones vel.
(Som jeg ikke synes har så kule klær lengre nå da).
Men men.
Den var for liten til Axel, for han trente så mye.
Men den tok Axel på seg da, og sa at, nei, den her ser for porno ut.
Men det tenkte jeg var fordi Axel var så kraftig, så jeg kasta ikke akkurat den skjorta.
Det var den skjorta jeg brukte på toget til jobben på Langhus en gang, da jeg så David Ulriksen, fra Rimi Langhus, reagerte på det.
Men det var fordi at det var den siste reine t-skjorta i skapet.
Det var sånn vaskekjeller der, så jeg fikk ikke vaska klær så ofte jeg ville.
Så sånn var det.
Men han Glen Hesler da, han og Øystein, de var Street Fighter og Tekken-eksperter da.
De var vel med i Street Fighter-konkurranser i England og tror jeg.
Og gjorde det ganske bra.
I London en gang, så hadde en kar klint til Øystein i magan, etter Øystein slo han i Street Fighter, mener jeg å huske dem sa.
Så sånn var det.
Og Glenn Hesler, han kalte meg ‘hvit neger’ osv.
Og da jeg og Axel var hos bestemora mi på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.
Sommeren 1991, tror jeg.
Så, så gikk vi nede på stranda, nedenfor Sand der.
For Axel var lillebroren min da, han var vel 12 år kanskje da.
Så var vi hos Ågot, hvor det var litt kjedelig, så skulle jeg vise han hvordan det så ut på Sand og Berger og sånn da, var det vel.
Det er mulig at Pia var med og.
Og det var like ved huset til adoptivmora til Øystein, og hu er kusina til faren min.
Så så jeg og Axel plutselig Glenn og Øystein der, som hadde kjørt ut til Sand, fra Lørenskog og Skjetten da.
Men da sa ikke Øystein og Glenn ‘hei’ engang.
Dem bare ignorert meg og Axel.
Nå lurer jeg på om det var fordi at Axel har blondt hår.
Og at Glenn er motstander av folk som har blondt hår.
For det var den episoden, med hun Wenche, på Ungbo, som ville se på TV.
Og hu hadde også blondt hår.
Og jeg lot henne se på et program, og da tok Glenn og Øystein ‘boikott’ mot meg, i et år, eller noe.
Og en annen gang, så spilte jeg og Glenn fotball, på Åråsen.
Ikke på arenaen på Åråsen, men på en av treningsbanene.
Og da dytta Glenn til lillebroren til Torstein, (ble kalt Dalsim), eller hva han het.
Lillebroren var ikke mer enn 13-14 kanskje, og Glenn som var 10-15 år eldre, dytta han ned og banna da.
Så dukka store Torstein opp, eller hva han het.
Så gikk jeg og hjalp Glenn da.
Enda han Torstein var dobbelt så stor som meg.
Ellers hadde han nok banka opp Glenn.
Etter det så ville aldri Glenn bli med å spille fotball der lengre omtrent.
Det var en som var butikksjef på Kiwi i Waldemar Thranes gate, hva het han da.
Glenn og Øystein kalte han for ‘Joule’ som var en figur i Street Fighter.
Tom, het han.
Han var hovedpersonen bak disse fotballtreningene.
De var først på Ellingsrud og seinere ved Åråsen.
Jeg var med kanskje 10-20 ganger tilsammen.
Noe sånt.
Og han Tom, han overhørte jeg sa, da jeg gikk forbi den Kiwi-butikken på St. Hanshaugen, i 2004, til en annen kar, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Men det kunne ha vært et plott for å ‘fucke meg opp’ da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, så om Glenn ble så sur på han broren til Torstein, siden Glenn var motstander av blonde?
Og noe Illuminati-greier?
Glenn er egentlig fra Tyskland.
Og familien hans heter egentlig Hessler.
Men vi var egentlig kamerater, trodde jeg da.
Glenn bodde til og med i samme bokollektiv, på Ungbo, som meg og søstra mi, i 1994 og 1995.
I Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Også bodde det et par der, som het Rune og Hildegunn.
Så det var mye forviklinger, men det gikk stort sett greit mellom meg og søstra mi og Glenn.
En gang, så skulle søstra mi gjøre noe sammen med meg og Glenn.
Så dro vi og spilte bordtennis på Strømmen Storsenter, på bowlinga der.
Hvor jeg og Glenn noen ganger dro, om vinteren.
For vi pleide å spille tennis, fotball og badminton.
For jeg ville fortsette å trene etter militæret.
For det var et herk for meg, å komme meg i form, i infanteriet, så jeg ville være i form, til rep-øvelser osv.
Så jeg trente ganske mye, i årene etter militæret.
Så sånn var det.
Men det var ikke noe hyggelig, å dra med Pia, til Strømmen Storsenter.
Så Pia var like utrivelig på den tida egentlig, som hun var da hun og venninna Siv, besøkte meg, da jeg studerte i Sunderland, i juleferien 2004.
Så sånn var det.
Og så sparka jeg en fotball i veggen, en gang søstra mi hadde med tre afrikanere hjem en lørdagskveld.
Og så skulle jeg og Axel og Glenn spille fotball da, på søndags formiddagen.
Men vi spilte enten tennis på Lambertseter, eller fotball med Tom og dem, eller så spilte vi badminton.
Vi var veldig aktive og sportslige egentlig.
Så sånn var det.
Men Glenn var nok noe Illuminati-spion, tror jeg nå.
Og Axel, han ga meg en CD som het ‘Loser’, med Beck.
Som han liksom hadde fått på skolen, så han var nok også noe mafian, eller noe.
Og søstra mi trua meg, med at ‘vi har jo ikke noe saks’, så hun var nok også noe mafian.
Så søstra mi, Axel og Glenn, de kan vært spioner for hver sin mafian/illuminati-gruppering, eller noe.
Så sånn er nok det.
At Øystein og Glenn var Illuminati.
Og at søstra mi og Axel var ‘mafian’.
Noe sånt.
Hm.
Og jeg og Axel og Glenn, vi spilte også fotball sammmen med en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, som het Magne Winnem.
Han skaffa meg jobb i Rimi.
Og han var nok også noe ‘mafian’ gjennom sin nabo Morten Jenker, på Bergkrystallen, tror jeg muligens.
Så Magne Winnem var nok også noe slags spion, tror jeg.
Så ingen av dem jeg omgikks med, var liksom ‘vanlige’ folk da, virka det som.
Enda så rart det nok kan høres ut som.
Derfor var jeg glad, da jeg fikk internett, i 1996, for da kunne jeg chatte med vanlige folk, på nettet da.
For søstra mi var jo sånn, at hun måtte ringe noen, for å høre om hvilken kinamat, som hun skulle be meg ta med fra jobben.
Og sånn var de andre og, mer eller mindre.
Uten at jeg vet helt nøyaktig hvem som var illuminati og mafian osv.
Men de var nok noe underverden da.
Så sånn var nok det.
Noe sånt.
Så Glenn Hesler, han var Street fighter ekspert, nå blikkenslager, og også illuminist, mistenker jeg.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flere e-poster fra hun Vivian Steinsland som jeg mottok da jeg jobbet for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering. (In Norwegian)
PS.
Det her kan være noe med søstra mi.
For søstra mi pleide å være sammen med en somalisk kar, Keyton, da jeg og søstra mi bodde på Ungbo.
Og en gang så hadde søstra mi tre somaliere med hjem fra byen, til Ungbo, inkludert Keyton vel.
Og da, så skulle jeg og Glenn og Axel spille fotball.
Og det lukta ikke så godt der, på Ungbo, og jeg var ikke sikker på om vi kunne bråke og sette på lyset og sånn.
For vi skulle hente noe greier i kjøleskapet og planlegge når og hvor vi skulle dra, og sånn.
Og da ble jeg irritert, for dem hadde stjælt noe greier i kjøleskapet.
Så sparka jeg ballen i veggen.
Og etter det, så begynte søstra mi, å si ‘at vi har jo ikke noe saks’, så de kan ikke ha tatt juicen i kjøleskapet.
Men den kunne man jo åpne med kniv, f.eks.
Så her tulla søstra mi.
Om det med saks var noe trussel om å klippe av meg diverse eiendeler?
Noe sånt.
For etter det her, så flytta søstra mi, og fikk egen Ungbo-leilighet i byen osv.
Så om søstra mi er i noe somalisk mafia (etter Keyton) eller russisk mafia (etter stefaren sin Arne Thormod Thomassen) eller noe mafia etter bestemor Ingeborg Ribsskog, som også er veldig spesiell, sånn sett vel.
For hun som sendte den vitsen først, som er på et av bildene ovenfor, det var hun Nina Jamma.
Og Jamma-familien, det er en beryktet somalisk gangster-familie, mener jeg at jeg leste om i the Times, i 2006.
Ihvertfall i andre byer i England.
Jeg vet ikke helt med hun Nina Jamma, men hun sendte den e-posten.
Og hun var på ferie i USA, og da så prøvde hun å skremme meg med å snakke om tyrkere (Songül fra Rimi Bjørndal?), da hun kom tilbake fra ferie i USA.
Broren til Nina Jamma, som var dansk-somalier, og svarte danske samtaler der, han var nok en sånn ‘kul’ gangstertype, for han hadde helt nye, ubrukte, dyre, kule, amerikanske vel, joggesko, husker jeg.
Så det var litt den gangsterstilen, når det gjaldt klær ihvertfall, virka det som.
Så sånn var det.
Så lurer jeg på om hun Vivan Steinsland også var noe russisk eller somalisk ‘mafian’?
Vanskelig å si.
Men politiet de vil ikke engang se på de her dokumentene.
Altså Merseyside-politiet.
Så politiet i England er nok redde for disse mafia-kriminelle, må man vel tolke dette som.
Selv om jeg nok ikke er noen ekspert i tolke sånne trusler, som det vel er snakk om her.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen i Spania søker på ‘viggo snowhill racist’, på Google. (In Norwegian)
http://www.google.es/search?hl=es&rlz=1W1SUNA_en&q=viggo%20snowhill%20racist&meta=
PS.
Jeg tror det må være søstra mi, Pia Ribsskog, som sprer rykter om Viggo.
For søstra mi er litt sånn, hva heter det, forrstyrra, og sier at alle er rasister omtrent.
Nå kjenner jo ikke jeg Viggo Snoghøj, broren til Christell så bra.
(Eller Viggo Snowhill som han har bytta navn til i bodybuilder-konkurransene i USA osv).
Nå kjenner ikke jeg han så bra, for han bodde jo i huset til Haldis, dama til faren min, mens jeg bodde alene i Leirfaret.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, for søstra mi hu reagerer så sterk, hun tenner så sterkt seksuelt, på negre, husker jeg, fra det året jeg gikk på skole i Drammen, på Gjerde Videregående, i 1988/89.
Søstra mi gikk da på Sande videregående, nærmere hjemstedet vårt Berger.
Men, der var det ikke så mange negre, så søstra mi pleide å ta bussen inn til Drammen, etter skolen og stå i gågata i Drammen og se på negerne som gikk forbi.
Selv om jeg var der, og traff hun og ei venninne av henne som het Heidi, etter at skolen min var ferdig, så var ikke søstra mi noe flau eller sjenert.
Hun er en slags feminist, tror jeg, for hun pratet høyt om sin seksuelle tiltrekning, til negre, til hun Heidi, mens jeg stod ved siden av dem.
Så nå kommer sikkert Pia til å si at jeg er rasist, og spre det.
Det er fordi hun er en sånn rødstrømpe-feminist, og det er bare sånn de er.
Så sånn er nok det.
Så det kan godt ha vært søstra mi, Pia Ribsskog, som har starta de ryktene om Viggo.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er fordi at jeg husker jo, fra da jeg bodde hos Ågot, på Sand i to måneder, i 1989, før jeg begynte på skole i Oslo.
For faren min solgte huset på Bergeråsen.
Da klagde søstra mi til meg, på at faren min farmora mi og dem var rasister.
Men hun er så forstyrra og militant feminist nesten, så det er vanskelig å diskutere rolig med henne.
Så hun for det meste skreik om dette da.
Men jeg tror ikke det er mye som skal til, før søstra mi demoniserer noen som rasist.
Hvis farmora mi ikke likte å handle i butikken på Sand, etter at noen pakistanere som snøyt på handlelappen tok over, så var hu rasist da.
Så det er nok ikke så mye som skal til, før at norske folk blir kalt rasister.
Men utlendinger kan jo også være rasister.
Men det er visst ikke like ille.
F.eks. så kalte jo Glenn Hesler meg for ‘hvit neger’.
Og søstra mi er også rasist, for jeg husker at hun slavedrivde en norsk gutt, i Karl Johan, og tvang han til å tigge penger, en gang i 1992, var det vel.
Og det tror jeg var fordi at han gutten var norsk og hadde lyst hår.
Så søstra mi er mer rasist, enn farmora mi f.eks. var, vil jeg si.
For det var aldri sånn at farmora mi holdt noen utlendinger som slaver i kjelleren på Sand der f.eks.
Men søstra mi har vært slavedriver, ovenfor norske, det har jeg sett selv.
Så at farmora mi skal bli kalt rasist, fordi hun ikke likte så godt å handle i butikken, etter at noen pakistanere som juksa på prisene tok over.
Mens søstra mi er en mønsterborger, fordi hun har en mulatt-sønn.
Enda hun tyraniserer norske.
Nei, dette hører ikke hjemme i fornuftens tidsalder, så jeg tror vi må være i middelalderen igjen, når det gjelder hvordan samfunnet er.
Så sånn er nok det.
-
En litt flau mafia-historie, e.l., med bestemor Ingeborg og onkel Martin. (In Norwegian)
Som man kan se på det bildet her:
Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).
Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.
Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.
(Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.
Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.
Så sånn var det).
Men men.
Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.
Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.
Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.
Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.
Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.
Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.
Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.
Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.
At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.
Og det syntes jeg var litt rart da.
Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.
Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.
Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.
Så sånn var det.
Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe ‘mafian’-mobbing av meg?
Eller noe Illuminati-mobbing?
Man kan lure ihvertfall.
Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
