Stikkord: Pia Ribsskog
-
Konturene av en krig i Ribsskog-familien. (In Norwegian)
Nå ser jeg, inni hodet mitt, konturene av en krig i Ribsskog-familien.
Da har vi nok mora mi, Karen Ribsskog, som døde for 10 år siden, på anti-Illuminati-sida.
Og bestemor Ingeborg og onkel Martin og tante Ellen og søstra mi Pia, er nok på Illuminati-sida.
Og vel også faren min.
Så er det meg som ikke er involvert da.
Men jeg tror, at mora mi, har sendt meg til faren min, muligens i noe slags samforståelse med politiet i Larvik.
Noe sånt.
Fordi mora mi lot meg sitte på trappa på Larvik politistasjon, som guttunge, da jeg var 8-9 år, i en time nesten, mens hu prata om noe, som hu ikke ville fortelle meg om.
Og vi bodde bare noen hundre meter unna politistasjonen, så hvorfor ville mora mi, dra meg med ned dit, for å sitte på trappa der, i nesten en time, mens en konstabel i sivil, dukka opp etter 20 minutter, eller noe?
Det forstår jeg ikke.
Så her blir jeg sendt rundt på noen måte, virker det som for meg.
Men bestemor Ingeborg og tante Ellen, de var lystige, må man vel si, i begravelsen til mora mi.
Faren min, han var ikke så lystig, men han klagde på at eksospotta ikke var ordentlig festa på bilen min.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, da jeg gikk første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk vi i oppdrag, i en håndarbeid-time da, like før jul, 1977 vel, å lage en heks.
Og da sa mora mi, at den skulle jeg gi til bestemor Ingeborg.
Så her har vi nok fasiten, mistenker jeg.
Og da måtte jeg holde maska da, på julaften da, i Nevlunghavn, for jeg var ikke så fan av bestemor Ingeborg, jeg heller.
Nei, hun prata noe om at folk med blå øyne kom til å dø ut, og sånn, på den tida her, til meg, som hadde blå øyne.
Og mer da.
Hun og jeg krangla om dansketida, for jeg hadde lært på skolen, at danskene underprioriterte Norge, under dansketida da.
Så sånn var det.
Åndslivet led visst dårlige kår, i Norge, under dansketida.
For alle bøker, som f.eks. bibler osv., befant seg i Danmark da.
Men mormora mi, hu ble sur, når jeg lagde et poeng ut av dette, og bare uff-et seg nærmest, over at jeg nevnte bibler da, det var irrelevant, forstod jeg.
Så sånn var det.
Og mormora mi, hun var litt sånn skrullete nesten, så hun bærer nok nag til meg, for de tingene her enda.
Så sånn er det.
Men men.
Så jeg lurer på om skillelinjene går noe sånn her.
Selv om det er ganske vanskelig å si sikkert, om bestemor Ingeborg osv.
Hm.
Men noe er det ihvertfall.
Tante Ellen er nok illuminist ihvertfall, eller noe slikt.
Hun sendte noe håndlaget godteri, uten noen forklaring, da jeg skulle flytte til faren min, fra mora mi.
Og da dytta mora mi meg ned trappa, som om det var noe skummelt med pakkene som tante Ellen sendte, som postmannen hadde trykka gjennom postluka i døra, i Jegersborggate.
Sånne pakker sendte også tante Unse, i Danmark, var det vel, som jeg nesten ikke visste hvem var.
Det var ikke tanta mi, men muligens tanta til mora mi.
Hun sendte sånne ‘klynger’ med mange små julegaver, bundet sammen da, husker jeg.
Så det var jo litt morsomt da, selv om jeg ikke var så flink til å sende takkebrev, som søstra mi.
Og jeg ba en gang søstra mi, og også takke for meg.
Men hun ville ikke skrive ‘hilsen Erik og Pia’, eller ‘hilsen Pia og Erik’, sånn at jeg slapp å skrive.
Neida, men hun skrev sånn ‘Erik hilser’.
Det var ikke det jeg mente da.
Jeg syntes ikke det var så barskt å skrive sånn brev til ‘tante’ Unse da, som jeg ikke kjente.
Men jeg prøvde å få søstra mi til å gjøre det, da jeg var i kanskje 14-15 års alderen da, eller noe.
Men det funka ikke.
Så det var ikke sånn at jeg råda over søstra mi, neida hu råda nok over seg selv, det var ihvertfall ikke jeg som rådde med henne.
Hun var oppe hos meg, i Leirfaret da, en gang, den jula.
For jeg hadde spist opp marsipangrisen, tror jeg, som hun fikk av bestemor Ingeborg, eller rappa en tier eller noe.
Jeg var litt slem som tenåring.
Så da dukka hu opp i Leirfaret da, med brev fra bestemor, om det her da.
Mens jeg ikke var så flink til å skrive sånn brev, til bestemor Ingeborg og ‘tante’ Unse da, som jeg så på som litt som en slags jente-greie.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Var søstra mi, Pia Ribsskog, involvert i noe drap på Nina Monsen og/eller mora mi? (In Norwegian)
Søstra mi, hun virker kanskje som en slags uskyldig person, som aldri gjør noe galt.
Men jeg husker hvordan søstra mi var, på 70-tallet, og da var det sånn, at plutselig hadde noen rappa knappene til TV-en.
Og plutselig hadde noen skåret med kniv, på vugga til Axel.
Det var Pia.
Hun ble ferska for det siste.
Og da begynte hun å gråte da, så fikk hun trøst.
Mens jeg fikk kjeft, uansett om hva jeg gjorde omtrent.
Men samme det.
Mer da.
Jo, fordi, søstra mi, på 90-tallet, hun nevnte sånn i forbifarten, utenfor sammenhengen, at ‘Nina har flytta til Bergeråsen’.
Et par ganger sa hun det.
Men hvorfor sa hun det?
For å prøve å tyde, om jeg hadde noe interesse, av hun Nina Monsen, tror jeg.
For å sjekke, om det var trygt å myrde henne, iforhold til interesse fra meg.
Noe sånt?
Faren min solgte jo barndomshjemmet mitt, på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet.
Og farmora mi, hun flytta jo til sykehjem i Svelvik, og det huset arva onkelen min, Runar.
Så jeg hadde jo ikke noe hjem på Berger, eller Sand.
Så det spilte ingen rolle, om jeg syntes hun Nina Monsen, var ok eller ikke.
For jeg kunne jo ikke bare dra til henne.
Altså, jeg og henne gikk vel greit sammen.
Så jeg kunne kanskje ha tenkt meg, å tatt en øl eller noe, og prata med henne, om gamle dager osv.
Når søstra mi nevnte det, at hu hadde flytta til Berger.
Men da måtte jeg jo først ha hatt et sted å bo, et slags barndomshjem, som jeg kunne ha dratt til, en helg.
På Berger.
Men det hadde jeg jo ikke.
Jeg var ikke velkommen hos Haldis og dem, det ble så svett, eller hva man skal kalle det.
Og det her visste vel søstra mi.
Og hun Nina Monsen hadde jo også barn og vel også type, ihvertfall sist jeg møtte henne, i Oslo, i 1993, var det vel.
Men hvis hun var singel, så kunne jeg vel ha tatt en øl og prata med henne, hjemme hos meg, hvis jeg hadde hatt et barndomshjem på Berger, som jeg kunne vært, en helg.
Men jeg hadde jo ikke det.
Så hvorfor spurte søstra mi meg.
Eller hun spurte ikke.
Hun bare sa det sånn, utenfor sammenhengen, ‘du vet Nina, hun har flyttet til Bergeråsen’.
På en sånn idiotmåte, nærmest.
Hva med det, hvorfor sier du det?
Helt idiotisk og hjernedødt og utenfor sammenhengen.
Men kan dette ha vært, for å sjekke om jeg hadde noe interesse av hun Nina Monsen, og sjekke om det ville være trygt å myrde henne.
Det lurer jeg på nå.
Samme med mora mi.
Søstra mi sa sånn, at når mamma blir gammel, da måtte jeg hjelpe å ta vare på henne.
Ut av løse luften, da jeg besøkte søstra mi, i Tromsøgata, ved Sofienberg.
Jeg svarte ikke.
For det her kom helt bardus, på meg.
Mora mi var jo bare 50 år.
Det var jo helt på trynet.
Først måtte jeg jo fått meg en bedre betalt jobb, og et stort hus og kone osv.
Så kunne jeg tenkt på å ta vare på mora mi.
Altså, som singel mann, så kunne jeg vel ikke hatt mora mi boende, i Rimi-leilighetene.
Søstra mi er helt blokka i huet.
Så jeg svarte ikke noe, på det idiot-greiene hennes.
Hun trodde hun ville få all byrden med mora mi da.
Men det er jo helsevesen, som følger opp folk, i Norge, som trenger sykehjemsplass osv.
Men søstra mi er jo helt hysterisk og idiot.
Altså, skal man ikke få lov å være ung selv da, men skal behøve å bekymre seg for mora si, som har vært jævlig mot meg, hele livet, før hun blir 50.
Det er jo helt idiotisk.
Hadde hun vært 70, eller noe, så hadde jeg skjønt det.
Men ikke før hun blir 50.
Jeg mistenker at søstra mi, hun bare fikk mora mi drept, for søstra mi er i noe mafian/illuminati, og kan ordne sånt.
Og det samme med Nina Monsen, eventuelt.
Det her mistenker jeg ihvertfall.
Så hu søstra mi, hu vil jeg advare mot.
Jeg lurer også på hva som skjedde, da Christell sa at søstra mi hadde abort, i huset til Haldis, som 15-16 åring.
Var det noe slags barnedrap, eventuelt, mistenker jeg.
Så jeg vil ikke si det her 100% sikkert, for jeg har jo ikke noe bevis, eller noe sånt.
Det her er bare noe jeg kom på nå da, hvordan henger dette sammen.
Kan det være sånn, at søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, er et kynisk illuminati/mafia-medlem?
Jeg husker ihvertfall en gang, i 1991, var det vel.
Da var jeg bursdagen til Magne Winnem, i januar 1991 eller januar 1992.
Og da dro vi på byen, hele selskapet.
Og da møtte vi søstra mi, i Karl Johans gate, i gågate-delen.
Og da slava hun rundt på en kamerat av henne, fra Røyken vel, en med typisk norsk utseende, og han måtte tigge penger, i en lue, eller hva det var.
Som var ganske full av mynter da, mens søstra mi kommanderte da.
Så her er det kommandant Pia, kan man vel kalle henne da.
Så er kommandant Pia, i noe Illuminati eller eventuelt mafian, og får ordnet mord på familiemedlemmer og kjente, det lurer jeg på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Går det ann å se at håret mitt begynner å bli grått her eller? (In Norwegian)
PS.
Det her skjedde en gang i Oslo og.
Det året jeg begynte å studere igjen, tror jeg, på HiO, i 2002.
Mener jeg det var.
Og da kjøpte jeg sånn hårfarge, på Steen og Strøm.
Og da var det sånn glansvask, eller noe, tror jeg, som gikk bort etter et par uker.
Noe sånt.
Og da var ikke håret grått lenger.
Forstå det den som kan.
Kanskje det funker å gjøre det nå og.
Jeg lurer på om jeg burde begynne å trene igjen, for jeg er anspent pga. det her at arbeidsledighetstrygden går ut snart, og det her med å søke asyl på the Home Office og at jeg skylder på husleia osv.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg pleide å trene, her i Liverpool, i 2006 og 2007.
Men jeg ble bare tulla med, på to treningsstudioer, i 2007.
(Som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg måtte slutte å trene.
Og jeg blir tulla med av myndighetene og politiet og alt mulig og.
Etter at jeg startet den arbeidssaken mot Bertelsmann/Microsoft, begynte den tullingen på treningsstudioene osv.
Så her er det noen som bruker noe etterettning, eller noe, for å tulle med meg, siden jeg tørr å stå opp for rettighetene mine, ovenfor de her store tyske og amerikanske firmaene.
Så da kan man ikke ha et vanlig liv, virker det som.
Hvis det ikke er noe med det her mafian-greiene som morfaren min også visstnok var forfulgt av.
Eller at jeg har fått noe fatwa av noen muslimer, som jeg også har lest om, fra da jeg bodde i Oslo sikkert, og dro med en sånn veldig løs albansk dame hjem engang, etter at jeg var i Nevlunghavn og fikk så mye penger av bestemor Ingeborg, og måtte sove på sofaen der osv., og fikk det sølvølkruset, til 34-årsdagen min, det fra den adelsfamilien Gjedde, som jeg er i fjern slekt med, som hadde stått på et slott i Danmark og var fra 1700-tallet.
Det var sommeren 2004, så så jeg den fine albanske jenta, da jeg kom til Oslo.
Det var nok noe plott, av Illuminati.
(Dvs. bestemor Ingeborg og søstra mi Pia).
Så har jeg fått noe fatwa fra muslimene på meg da, etter det, sikkert.
Jeg var litt i sjokk, på den her tida, for jeg hadde fått trynet ødelagt, i 2003, og overhørt at jeg var forfulgt av mafian.
Så jeg hadde mye adrenalin og testosteron, pga. det her, så jeg var litt vill da.
Mer da.
Jo det er nok Illuminati, vil jeg si, som nok tuller med meg.
Siden jeg klagde til bestemor Ingeborg, i 1977 eller 78, på at Danmark behandla Norge dårlig, under dansketida.
Noe sånt.
Så sånn er det.
Hvis det ikke startet før det her og.
Så sånn er nok det ja.
Så hvis man tror at man skal få rettighetene sine, fra myndighetene, når man trenger de, så burde man ikke stole på det.
For det er ikke sånn det fungerer.
Man har egentlig ikke noe rettigheter, myndighetene kommer bare til å tulle med rettighetene dine.
Ihvertfall hvis du er norsk, og ikke har mørkt hår.
(Illuminati-agendaen er nok en krig mot de som ikke har mørkt hår).
Så sånn er det.
-
Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)
Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.
Så sånn er det.
-
StatCounter: Politiet søker på Ole Christian Skjeldsbekk, fra klassen min på Berger, på bloggen min. (In Norwegian)
http://www.blogglisten.no/tag/120760
PS.
Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.
Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.
Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.
Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.
Så sånn var det.
Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.
Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.
Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.
Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.
Uten at jeg vet hvem det var.
For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.
Så sånn var det.
Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.
Det ble to for sterke personligheter.
For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.
Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.
Så sånn var det.
Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.
Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.
For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.
Så sånn var det.
Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.
Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.
Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.
Men da ble det fullt sirkus der.
Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.
Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.
Så sånn var det.
En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.
Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.
Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.
(Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova’n da).
(Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.
Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).
(Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.
Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.
Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.
Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.
Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.
Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.
Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.
Så sånn var det.
Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.
Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.
Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.
En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.
Uten at jeg skjønte hva som skjedde.
Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.
Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.
For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.
Så det kan man lure på.
Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.
Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.
Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.
Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.
Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.
Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.
Og mer sosial enn meg.
Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.
For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.
Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.
Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.
Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.
Men det hjalp nok å dra til England osv.
Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.
Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.
Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.
Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.
Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.
Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.
Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.
Så sånn var det).
Så dukka Ole opp, i Stavern(!)
Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.
Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.
Så ble Ole borte.
Og så kom søstra mi tilbake.
Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.
Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.
En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).
Vi skulle til Drammen, eller noe.
(Noe jeg egentlig ikke ville).
For å se den Tootsie-filmen?
Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.
Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.
Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.
Og søstra mi og, tror jeg.
Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.
Så sånn var det.
På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.
Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.
Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.
Men spesielt med Linda Moen vel.
Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.
Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.
Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.
Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.
Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.
Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her ‘hore’ og ‘horebukk’-kallinga.
Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.
Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.
Så den episoden med Ole og Linda Moen.
(Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt ‘Bromma’).
Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Ringte Christell. (In Norwegian)
Nå ringte jeg Christell, og hun sa at hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, siden jeg skriver om alt på nettet, og hun syntes ikke at det var noe hyggelig.
Så da sa jeg at det var sikkert like smart, for nå har jeg kutta ut søstra mi og broren min og faren min osv.
Så da ble vi enige om å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg synes man kan ane korrekturene av et russisk mafia-nettverk i Norge. (In Norwegian)
Og da er det en åpenbar kandidat.
Min gamle stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
Han kalte sønnen sin, min halvbror, for Axel Nicolay Thomassen.
Han var også fra Nord-Norge, og var visst også delvis svensk, husker jeg dem prata om i Larvik.
Og, han ga meg et par gule langrennski, da jeg flytta til faren min, som jeg mistenker kan ha vært tulla med.
For de var så vanskelig å gå på.
Det var noe glassfiberski.
(Sikkert med mønsteret under, trykket feil vei).
Så etter det, så gikk jeg nesten aldri på ski.
Så sånn var det.
Så han har prøvd å få meg til å bli som en danske.
Han Arne Thormod Thomsassen.
For noen år etter det med skia, så ga han meg også noen danske bøker om Napoleon.
Da faren min var med, til Tagvedt, i Larvik, for å hente meg, hos mora mi.
(Noe han sjelden gjorde. Jeg og søstra mi tok nesten alltid toget).
Og de bøkene, om Napoleon, sa faren min at jeg skulle lese.
(Det var derfor jeg syntes det virka artig å se Napoleons grav, da jeg var i Paris, for jeg huska jo enda noe av det som stod i de bøkene da).
Det var da jeg bodde i Leirfaret, det med bøkene.
Så det var etter 1981 da.
Så sånn var det.
Jeg kommer nok på mer og.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og da er nok søstra mi i den her russiske mafian og da.
Sånn blir det nok.
Vi får se.
PS 2.
I telefonkatalogen, så står det at broren min heter Axel Nicolay J Thomassen:
Da heter han nok antagelig Axel Nicolay Johannes Thomassen da.
Johannes etter morfaren vår, Johannes Ribsskog.
Noe sånt.
Men da jeg og Axel og søstra mi, og mora vår og Arne Thormod.
Da vi bodde i Jegersborggate i Larvik, da sa dem at han het Axel Nicolay da.
Eller Axel da.
Jeg kan ikke huske at dem sa Axel Nicolay Johannes akkurat.
Men men.
Dem spurte meg, hva jeg ville at Axel skulle hete, før han ble døpt, hos mora mi sin danske familie.
(Jeg var ikke med, da Axel ble døpt, for da hadde jeg flytta til faren min).
Mer da.
Jo, jeg sa at han burde hete Atle, etter Atle Farmen i klassen, for han var så god i fotball, så da tenkte jeg at Axel ville bli god i fotball og da.
Men det ble ikke Atle da, det ble Axel Nicolay.
Eller Axel Nicolay Johannes.
Så sånn var det.
PS 3.
Og onkelen min, Runar, er nok kanskje også i noe russisk mafia, tenker jeg nå.
Det samme med hun Solveig, venninna til Haldis, dama til faren min, som bor på Holmen i Oslo.
Som Christell sa at hadde tannpasta på badet som hadde ligget der i flere år.
Så sånn var det.
Og hun Solveig var telegrafist, på Scandinavian Star.
Og onkelen min, Runar, som var raddis, i hippie-tida.
Han bodde i Son, hvor de vitsa om Scandinavian Star ulykken, husker jeg.
Og han Runar skulle også på møte, for å se på tenna til de som hadde vært i Scandinavian Star-ulykken.
(Han er tannlege).
Så nå lurer jeg på om den russiske mafiaen stod bak Scandinavian Star-ulykken.
Så får vi se om jeg kommer på noe mer her.
Vi får se.
PS 4.
Da jeg bodde på gården til onkelen min og dem, i Kvelde, i 2005.
Da prøvde broren min, Axel Thomassen, å få meg til å virke forrvirra.
Han sa sånn, du gjentar deg selv hele tiden osv.
Enda jeg bare sa det samme, som jeg sa på telefonen til han, til han og søstra mi, samtidig.
Så sånn er det.
Så Axel var nok med på det som skjedde.
Onkelen min, Martin, overhørte jeg sa, til dama si Grethe, at jeg ikke hadde noe mulighet til å komme unna.
Så om det var noe sånne Spetznas-aktige folk, som angrep meg, på gården, 25. juli 2005, i Kvelde?
Da jeg var i infanteriet, på Terningmoen, da lærte vi, at Spetznas, de hadde sko, hvor mønsteret var trykket bak fram, på skoa, for å lage avtrykk i snøen, som forrvirra fienden.
Så derfor tenkte jeg på det, at de gule skia jeg fikk av Arne Thormod, de hadde nok mønsteret trykket bak-fram, på samme måte som Spetznas-skoa, som vi lærte om i militæret.
Så da har nok han stefaren min, Arne Thormod, og Spetznas, de har nok linker til det samme miljøet, hvis jeg skulle gjette.
Og det er nok den russiske mafiaen da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
Så sånn er det.
PS 5.
Det var vel da vi var på øvelse, i Trøndelag.
Da var vårt lag, med to sersjanter, hvorav en hadde et russisk-lydende navn.
På noe sånn spesiell tjeneste.
Jeg tror han med det russiske navnet, var fra Sandefjord, eller noe.
Her var det et plott, mener jeg nå.
Troppsjefen vår, Frøshaug.
Han sa, at vi skulle tulle med rep-soldatene, og rappe cola-en dems osv.
Så vi var gira på å rappe ting fra rep-soldatene på øvelsen da.
Så da jeg og han med det russiske navnet, var det vel.
Jeg måtte være med han på patrulje.
Og da tok vi noen til fange.
Så skulle jeg gå gjennom tinga dems.
Og da glemte jeg at det var øvelse.
Så rappa jeg snusen til en rep-soldat da.
Men da ble han skikkelig sinna.
(For det var jo bare øvelse).
Og man kunne ikke rappe snusen dems, foran tryne på dem osv.
For da ble dem sure.
Så det Frøshaug sa, det var litt dumt.
Så det var like før han rep-soldaten angrep meg på ordentlig.
Men det gikk såvidt ann å roe det ned, jeg la tilbake snusen da, og tulla ikke, sånn som Frøshaug sa vi skulle gjøre.
Så jeg aner konturene av en russisk spion, Frøshaug, i militæret.
At dette var et russisk plott, med Frøshaug, og han russiske sersjanten fra Sandefjord osv.
Noe sånt.
-
Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)
Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.
Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.
Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.
Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.
Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.
Hva vet jeg.
Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.
Som var hjerneskada.
På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.
Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.
Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.
Men da ville dem ikke være med.
Var ikke det rart da?
Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.
(Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)
Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.
Det er kanskje en ting.
Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.
Blir ikke det to rare ting da?
1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.
2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.
Jeg synes det blir to ting jeg.
Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.
Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.
Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.
Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.
Noe sånt:
PS 2.
Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.
Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.
Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.
Hu bodde i 2. etasje.
Og hu hadde egen ringeklokke.
Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.
Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.
Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.
Hu bodde visst bare der.
Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.
Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).
Så sånn var det.
Men på ringeklokkene da.
Jeg mener å huske, fra 70-tallet.
At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.
Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.
Som var rett under ringeklokka til farmora da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Mora til Frode, var også ganske sky.
Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.
Mora og farmora og tanta.
Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.
Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.
Så sånn er det.
PS 4.
Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.
For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.
For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)
Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.
At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.
Noe sånt.
Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.
Noe sånt.
1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.
For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.
Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.
‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.
Det greiene der.
Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.
En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.
Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.
Så sånn var det.
Mer da.
Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.
Fra tilbake i 1978.
Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.
Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.
Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.
(Og ikke Pia).
‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.
Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare mens jeg huska det.
Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.
Så sånn var det.
PS 5.
Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.
At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.
(Søstra mi het Pia Charlotte).
For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.
Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).
Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.
Så sånn var det.
For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.
(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).
Noe sånt.
Mens søstra mi nå har brunt hår.
Noe sånt.
Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.
Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.
For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.
Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.
Så sånn var det.
Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.
Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.
Så sånn var det.
PS 6.
Det siste her er ganske marerittaktig da.
Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.
Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.
Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.
Så her kan det ha vært noe tull med Pia.
PS 7.
Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.
Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.
For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.
Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.
Så kjørte faren min meg hjem.
Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.
Og spurte hvor Pia var.
Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.
Noe sånt.
For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.
Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.
Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.
(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).
Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.
Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.
Med kidnappinga osv.
For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.
Så sånn var det.
PS 8.
Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.
For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.
At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.
For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.
Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.
Og ikke faren min.
Det kan det også ha vært.
Her må det tenkes litt.
-
Flashback til 1978. (In Norwegian)
Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.
Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.
Dette var nok før broren min Axel ble født.
Så det her var nok på høsten 1978.
Og da ringte det plutselig på døra.
Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.
Vi pleide å se på TV.
Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.
Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.
Eller det var kanskje i 1979 det.
Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.
De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.
Så det fortalte jeg til søstra mi.
Men jeg holdt også med ‘R’, tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.
Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.
Så vi holdt med ‘H’ og ‘R’.
Så sånn var det.
Og Begin og Sadat.
Det var statsministre fra Israel og Egypt.
Men vi kalte dem for Begin og Salat.
Sånne dumme ting.
Så ringte det på døra da.
Så var det Larvik-politiet.
Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.
Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.
Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.
Noe sånt.
Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.
(Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.
Så sånn er det).
Men men.
Mer da.
Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.
Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.
(Eller om det var huset ved siden av).
Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.
Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.
Jeg forklarte at det var vår bil da.
Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.
Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.
Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.
Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.
Som var vanlige biler på 70-tallet.
Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.
Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.
Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.
Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.
Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.
Men men, man kan ikke skjønne alt.
Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.
Så det er mye rart.
Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.
Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.
Like ved sykehuset bodde dem.
Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.
Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.
Så sånn var det.
Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.
Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.
Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.
Så sånn var det.
Så skulle vi til Gurvika da.
Jeg og Frode, og faren til Frode da.
Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.
(Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).
Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.
Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)
Som hun ikke hadde så lenge.
Så jeg begynte å klage da, og sa ‘boble’ da og skar kanskje en grimase, eller noe.
For vi hadde noen ganger boble vi og.
Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.
Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.
Så sånn var det.
Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.
Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.
Så sånn var det.
Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, ‘det er jubilumsmodell altså’.
Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.
Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.
Så sånn var det.
