johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Da jeg og Christell og Pia dro inn til Oslo, en gang på 80-tallet. (In Norwegian)

    En gang, så skulle jeg og søstra mi, besøke broren vår, Axel, i Oslo.

    Det her var mens vi gikk på ungdomsskolen, må det ha vært.

    Jeg husker jeg var en stor fan av Oslo-nærradioene.

    Og jeg syntes at Spaceworld var en kul butikk, men jeg visste vel ikke helt hvor i Oslo det var.

    Dette tror jeg må ha vært før jeg kom hjem fra Språkreisen til Weymouth, etter niende klasse, da jeg tok toget hjem fra Vestbanen vel.

    Det må det nok ha vært.

    Kanskje dette var mens jeg gikk i åttende klasse?

    Enten det, eller niende klasse.

    Da gikk i såfall Christell og Pia enten i sjette eller syvende klasse.

    Vi satt på et lokaltog fra Drammen til Oslo.

    Jeg og søstra mi hadde vært og besøkt Axel og dem, en dag bare vel, da de bodde i Parkveien i Oslo.

    Og vi var ute og gikk en tur med Kirsten da, tror jeg, Axels stesøster, og fant en lekebutikk, eller noe, tror jeg.

    Så da var vi nok ikke så gamle.

    Kanskje 11-12 år.

    Det var kanskje i 1982, eller noe.

    Hvem vet.

    Eller 1983, kanskje.

    Men da kjørte faren våres oss.

    Mens da vi skulle ta toget, et par år seinere, da var vi aleine, jeg og Pia og Christell da.

    Men jeg var jo vant med å ta toget selv, til Larvik, fra jeg var ni år vel.

    Så å ta lokaltoget, til Oslo fra Drammen, som 14-15 åring, det var liksom ikke så spennende.

    Jeg tror det her må ha vært før jeg dro til Brighton, sommeren 1985.

    Så kanskje våren 1985?

    Hvem vet.

    Eller våren 1984.

    Tja.

    Noe sånt.

    Men Christell skulle ikke være med til Axel og dem.

    Neida, Christell skulle på besøk til Solveig, hun som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Så vi gikk av toget på Oslo S, må det ha vært.

    Pia hadde babla noe om, at vi skulle til Grorud.

    Men jeg trodde vi måtte ta t-banen til Grorud.

    Noe som seinere ikke viste seg å være riktig, for vi skulle egentlig ha tatt det samme toget til Grorud.

    Men det ble litt for kjedelig, syntes jeg.

    For jeg var så glad i å dra på klasseturer til Oslo osv.

    Så jeg ville se på Spaceworld og sånn jeg.

    Så vi gikk av toget på Oslo S. vi og, sammen med Christell.

    Så fant Solveig Christell da, og dem begynte å gå et eller annet sted.

    Jeg vet ikke om dem skulle rett hjem til Solveig på Holmen, eller hva dem skulle.

    (Jeg trodde Solveig var som en slags bestemor for Christell.

    Men Christell sa seinere at hun ikke likte å dra til Solveig, for tannpastaen på badet hennes var flere år gammel, så hu var ikke så flink til å pusse tenna.

    Så da gjorde Christell litt opprør mot Haldis, fikk jeg inntrykk av).

    Men jeg fikk ikke med alle detaljene.

    Var Christell vanskelig, eller var Solveig ille?

    Jeg vet ikke jeg, jeg likte ikke hun Solveig, jeg sa at hun hadde ikke noe hake, for hun hadde noe sånn heng under haka da, så det så ut som at hun ikke hadde noe hake, syntes jeg da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa ikke det når hun hørte det da, men alikevel.

    (En gang da faren min og Haldis hadde stand på Drammensmessa.

    Da vannsenger var på sitt mest populære.

    Så dukka Eli Rygg opp, og prata med Haldis og faren min.

    Så sa jeg til Christell og Pia, ‘det er hun feite dama fra portveien 2’.

    Og da tror jeg hun Eli Rygg hørte det, det er mulig.

    Så jeg var litt slem som ungdom.

    Ikke bra.

    Det likte ikke Christell, men jeg tror hun smilte mer da jeg sa at Solveig ikke hadde noe hake.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Solveig sa at for å komme til Grorud, så måtte man ta t-banen, trodde hun.

    Så da gjorde vi det, etterhvert.

    Etter at vi hadde gått litt rundt i Oslo og funnet Spaceworld osv.

    Og da klarte jeg å finne Oslo S., fra Spaceworld, i Storgata, som egentlig ikke var så langt unna.

    Så sånn var det.

    Det her var før Oslo City ble bygget.

    Tenk det(!)

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så tok vi t-banen til Grorud.

    Og stod der og venta på Arne Thormod.

    Men nei.

    Ingen Arne Thormod å se.

    Men men.

    Så ringte søstra mi, for hun hadde telefonnummeret vel.

    Og da kjørte han dit da, i en liten fiat, eller noe?

    Og var sur, fordi vi ikke hadde dratt til Grorud togstasjon.

    Men jeg bodde jo for meg selv, i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke hatt noe med planleggingen av denne togturen å gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så kom vi til Vestre Haugen, der de bodde da.

    (Så vi burde vel egentlig ha gått av på Haugenstua togstasjon?)

    Men men, vi kom da fram da.

    Axel forklarte at noen naboer, hadde skryti av at de hadde finere bil, enn dem.

    Så var det firmabil(!)

    Det her var kanskje i 1985.

    Så Axel var sånn 6-7 år kanskje.

    Noe sånt.

    Men han hadde nok hørt på stemora si og sånn, om det her med firmabil osv.

    I en bod hos dem, som Axel viste oss, så var boden ulåst og det lå et pornoblad.

    Jeg prøvde å skjønne sammenhengen, men jeg klarte det ikke.

    Hvorfor ville noen ha et pornoblad der.

    En mann som ikke fikk noe sex av kona?

    Hva vet jeg.

    Noe ‘mafian’ som hadde kontroll på ei jente, lurer jeg på nå.

    Men samme det.

    Mer da.

    Jo, sønnen til Mette, Erik.

    Som Axel sa var ‘gæern’.

    Han lurte på om jeg skulle være med å gå tur.

    For jeg kjeda meg.

    Han hadde en sånn schafer, mener jeg å huske.

    Så gikk vi tur opp til Ellingsrudåsen der, til der bussen går til Skårer osv., husker jeg.

    (Der hvor jeg pleide å ta bussen fra, da jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba på OBS Triaden, i 1991 og 92 da, altså en 6-7 år seinere da).

    Erik Ancona Holter, heter han vel kanskje, han er vel fra en mafia-familie i USA, mener jeg Axel har sagt, hvor mora hans, Mette Holter var under hotpants-tia, mener jeg hun sa.

    Det var vel på 60 og 70-tallet da.

    Noe sånt.

    Han sa at Hitler hadde ei bikkje som han hadde sett på bilder, og han så øya på bikkja, så han trodde bikkja til Hitler var gæern.

    Så sånn var det.

    Og på lørdagen, så gikk vi tur til Furusetsenteret, og spiste burger i burgerresturanten der, og handla på Mega vel.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje ikke så morsomt.

    Men men.

    Så vi hadde vært i Oslo før vi flytta inn til Oslo, jeg og søstra mi.

    Haldis hadde også en leilighet i Uelandsgate, som hun kjøpte billig.

    Vi var på Stovner-senteret en gang.

    På gymet der, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da holdt den eldste sønnen til Haldis, Viggo Snoghøj, (eller Viggo Snowhill), som han noen ganger kaller seg nå.

    Han holdt foredrag, om kosthold osv., på Stovner Senter da.

    På treningsstudioet der.

    Så da var jeg og Christell med, mener jeg å huske, ihvertfall meg da.

    Og da prata Haldis til faren min, at noen skulle selge en leilighet.

    Og det var den i Uelandsgate da.

    Der bodde jeg i to uker i august 1989, for jeg leide en hybel på Abildsø, fra september måned.

    Og leiligheten til Haldis stod tom da.

    Og da dukka det opp en sinna nabo.

    Han brøyt opp døra, så sikkerhetslåsen gikk i stykker.

    Og sa at han lurte på hvem som bodde der.

    (Antagelig så hadde det foregått noe rart der).

    Jeg sa jeg het Erik ‘Humblen’ Ribsskog.

    For det var bare lov for folk i familie med eier av leiligheten å bo der.

    (Men de hadde visst hatt ei dame boende der, tror jeg).

    Jan, den nest eldste sønnen til Haldis, bodde der, i et par år vel, på midten av 80-tallet.

    Jeg var der et par ganger, og var fascinert av at de hadde Sky-channel, var det vel, som ennå var veldig uvanlig å ha, på Bergeråsen, hvor jeg bodde da, og fortsatte å være det, i flere år.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Jan hadde en mann fra USA boende hos seg, i leiligheten i Uelandsgate.

    Cecilie Hyde, fra Svelvik, kom å besøkte meg, en helg der.

    Men da dukka også Magne Winnem opp fra ingensteder.

    Så det ble ikke noe på meg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Jan og han amerikaneren, Kerry, tror jeg.

    (Kerry hadde helskjegg tror jeg, og var muligens fra Arizona?).

    Jeg mener å minnes noe bipollen-piller, eller bivoks-piller fra Arizona.

    Det er mulig at det var Snakehill trading.

    Det er mulig.

    De hadde et firma, (eller om det var kun Jans), ‘Snakehill Trading’.

    Jeg husker at Jan hadde en artig plakat, på doen, da han bodde i Uelandsgate.

    Hvem som er sjefen i kroppen.

    Er det hodet?

    Nei.

    Er det hjertet?

    Nei.

    Det er rasshølet.

    For hvis det streiker, så virker ikke hue, og de andre kroppsdelene da, dess lenger tid det er streik.

    Så det kunne man lese om på doen der.

    Jeg vet ikke hvorfor begge de bodde i samme to-roms leilighet i Uelandsgate.

    (Det er det store bygget rett ovenfor Statoil Kiellands Plass, med to ulve-statuer vel, på hver sin side av trappa opp til leilighetene).

    Jeg vet det er en Oslo-roman som heter Ulvehiet, (hadde vi om i norsken på ungdomsskolen), men jeg vet ikke om den er med handlingen derfra, men jeg har tenkt på det.

    Hva skulle jeg skrive nå.

    Jo, vi var også hos Solveig noen ganger, på Holmen, hun som var venn av Haldis, og telegrafist på Holder Danske og Scandinavian Star.

    Også var vi hos Axel og dem i Parkveien og på Vestre Haugen da.

    Og onkelen min Runar, var vi hos, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og jeg husker også at vi var og besøkte dem, mens jeg egentlig bodde i Larvik, men var på besøk hos faren min.

    Og da bodde de et annet sted i Oslo, tror jeg.

    (Kringsjå)?

    Hvem vet.

    Jeg husker også at jeg var med faren min og leverte køyesenger i Oslo.

    Og da pleide vi å spise på kinaresturanter, i Oslo, noen ganger.

    En gang spiste vi på Peppes, på Solli Plass, på 70-tallet vel, for faren min skulle møte Runar.

    Faren min pleide å dra på en nattklubb, i Stortingsgata, husker jeg.

    Hva het den da.

    Han hadde Baracuda, aftershave, husker jeg.

    Leoparden nattklubb, jeg husker ikke helt.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så vi var ganske ofte i Oslo, selv om vi bodde på Berger.

    Berger sogner egentlig til både Oslo og Drammen, vil jeg si.

    Selv om det er mer prosjekt å dra til Oslo.

    Men hvis du bor på Berger, så kan du kanskje dra til Holmestrand.

    Det er ganske vanlig.

    Og også å dra til Drammen.

    Og Oslo er omtrent, eller nesten, like vanlig å dra til, som Holmestrand, vil jeg si, hvis du bor på Berger.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på noe.

    Og det var, at da jeg gikk på ungdomsskolen osv., så var jeg en rabagast til å gå inn i huset til Haldis, som alltid stod åpent, og spionere på rommene til søstra mi og Christell da.

    (Jeg var litt irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret da, så jeg var ofte veldig sinna, i begynnelsen av tenårene, før det ble for mye med all mobbingen på skolen mm).

    Og en gang, så husker jeg at jeg fant et brev til Christell, fra ei jente fra Stovner, som likte Duran-Duran.

    Og som lurte på om Christell likte Duran-Duran da.

    Dette tror jeg må ha vært før vi dro og besøkte Axel på Vestre Haugen, i 1985, eller noe.

    Kan hun jenta som skrev brev til Christell ha vært niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, som var på språkreise med Christell og Pia, i 1988, og som ba tanta si, Sylvia, hilse til meg, en gang jeg var i butikken på Sand, en av de siste månedene i 1988.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • Plott i badmintonklubben. (In Norwegian)

    I badmintonklubben, så hadde Glenn Hesler et plott mot meg, mener jeg at det må ha vært.

    Han hadde med en ung afrikansk kamerat, som jeg ikke visste hvem var.

    Jeg så en annonse for badmintonklubben, i Groruddalens avis, da jeg bodde hos han gamle stefaren min fra Larvik, Arne Thomassen og halvbroren min, og dem, på Furuset, skoleåret 1990/91.

    Da jeg hadde et friår, fra studier, og jobba på OBS Triaden.

    Det ble litt kjedelig i lengden, å bare jobbe i kassa, på OBS Triaden.

    Så en dag så dro jeg på badmintontrening, på Skøyenåsen, i en gymsal der vel.

    Jeg lurer på om jeg kanskje fikk låne badmintonracket av Magne Winnem.

    Noe sånt.

    Og da var jeg så støl i kroppen, dagen etter, på jobben, i Lørenskog, at jeg var nesten helt ødelagt.

    Det var vel da første gangen jeg hadde trent, siden gymen på Gjerdes Videregående, i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.

    Og jeg røyka og, i disse årene, sigaretter da, så det gjorde vel ikke kondisen så bra.

    Så da hadde jeg ikke trent på mellom et og et halvt og to år da, da jeg dukka opp på Skøyenåsen der.

    Jeg tok vel t-banen fra Furuset.

    Så da var jeg rimelig ødelagt på jobben dagen etter, husker jeg.

    Det hadde vært studentfester og sånn, det første året jeg bodde i Oslo.

    Jeg var mye på student-diskoteker på torsdagene, og ute på byen med Magne Winnem, fra Røyken og skolen i Drammen, i helgene.

    For jeg kjente ikke så mange i Oslo da.

    Så da turte jeg omtrent ikke å trene mer, for jeg ble ganske ødelagt i kroppen av det.

    Men, året etter militæret, da flytta søstra mi og en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, Glenn Hesler, de flytta inn i hvert sitt rom, på Ungbo, der jeg bodde, noe utleie av rom i bofelleskap fra kommunen.

    Søstra mi bodde først i mange måneder, på mitt rom da.

    Hun flytta inn der sommeren 1993, like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

    Så skjedde det, at hun fikk eget rom der, kanskje høsten 1993, må det ha vært, etter noen måneder vel.

    Kanskje nærmere jul 1993, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da spilte jeg og Glenn mye fotball.

    Og Magne Winnem hadde fått meg til å spille tennis, på Lambertseter.

    Så vi spilte der og da.

    Og da ble det vinteren etterhvert da sikkert.

    Så var det ikke så lett å få spilt fotball og tennis, for vi kjente ikke noen som drev med bedriftsfotball, på den tida.

    Men da foreslo vel jeg, at vi kunne spille badminton da, som jeg hadde gjort med Skøyenåsen, tidligere på 90-tallet, kanskje tre år tidligere, (om enn bare en trening da).

    Så ble det til at vi gjorde det.

    Og da ble også Magne Winnem med å spille, og muligens ble også broren min med noen få ganger.

    Han ble ihvertfall med å spille fotball og tennis på Lambertseter, en del ganger, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men plottet ja.

    En trening, det året jeg tok lappen.

    Det må ha vært i 1995, altså etter at vi hadde spilt i den klubben, i et par år da.

    Det var noen måneder etter at jeg hadde skada kneet, når jeg spilte fotball.

    (Jeg spilte ikke så ofte badminton, som Glenn, for jeg syntes fotball var artigere).

    Så spilte jeg og sikkert en annen, mot Glenn og en ung afrikansk gutt, som jeg ikke visste hvem var.

    Men jeg tror han het David, eller noe.

    Og da var det som at de la opp til at han skulle smashe badmintonballen, i øyet mitt.

    For jeg måtte gå nærme nettet, for å redde en drop-ball, eller hva det heter, fra Glenn.

    Og da stod han David, eller hva han het, klar da, og smasha ballen i øyet mitt, fra en meters avstand, omtrent, så hardt han klarte da, virka det som.

    Enda han må ha sett at jeg stod med huet mitt der han smasha.

    Men han bomma kanskje med en centimeter, på selve øyet.

    Så jeg fikk bare blått øye, på jobben, på Rimi Nylænde da.

    Så det mistenker jeg kan ha vært noe plott.

    At de hadde avtalt å spille sånn, på forhånd.

    Ikke for å vinne poeng, i kampen, men for å prøve å skade meg.

    Sånn virka det for meg.

    Kanskje noe ‘plottings’ organisert i samarbeid med søstra mi, som var sur på meg på den her tida vel, for jeg hadde sparka en ball i veggen, på Ungbo, da søstra mi hadde med tre afrikanere hjem, inkludert typen sin, en lørdagskveld, og de hadde forsynt seg med sigaretter, på rommet mitt, og juice i kjøleskapet.

    Så kanskje fotballskaden min også var noe plott.

    Det virker jo som at søstra mi er noe Illuminati, så kanskje fotballplottet og badmintonplottet var hennes verk.

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)

    Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

    At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

    For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

    Mer da.

    Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

    Men hun henviser til søstra mi.

    Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

    Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

    Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

    Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

    Det samme med Glenn Hesler?

    Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

    Kan det ha vært noe med søstra mi?

    Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

    Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

    Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

    (Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

    Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

    For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

    Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

    Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

    Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

    Hvis det ikke var 6-års dagen min.

    Det er mulig.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    Hm.

    Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva driver politiet med? (In Norwegian)

    Jeg tenkte på Orderud-saken igjen, som jeg skrev om på bloggen tidligere idag.

    Så lurer jeg på, hva driver politiet med?

    Søstra mi fortalte meg en gang, da vi satt og drakk på Jollys, som var stamstedet hennes, i Oslo, mens jeg var i militæret vel, i 1993, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Hvorfor skulle hun si det, jeg hadde vel ikke noe problemer av noe slag, som jeg trengte hjelp av politiet med?

    Men men.

    Men jeg tenkte på det, at i Orderud-saken, så var det slik, at datteren til ekteparet, hadde blitt forsøkt drept med dynamitt, og annet, et par ganger, før hun ble drept sammen med foreldrene sine, på Orderud Gård.

    Men, politiet tenkte visst ikke på denne muligheten, at drapene var for å bli kvitt hun datteren som jobbet i forsvarsdepartementet, og hadde en mann som var diplomat, og kanskje viste noe hun ikke burde vite.

    Neida, dette var antagelig at mafia-angrep, vil jeg tro, kanskje omtrent som da jeg ble forsøkt drept på gården til dama til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, i 2005?

    Da jeg akkurat klarte å finne en robåt og ro i et par timer omtrent på Farrisvannet, og så dra videre til England, hvor jeg bor enda.

    Politiet vil jo ikke gi meg noe hjelp.

    Er det slik at politiet i Norge later som at de er dumme og ikke vil undersøke denne vel mer sannsynlige teorien at Orderud-drapene, var for å bli kvitt en dame som visste for mye i forsvarsdepartementet?

    Det er tydelig, synes jeg nå, at det finnes en ‘mafian’, som er politisk styrt.

    Fra USA?

    Det kan man bare gjette på.

    Men noe lurings er det nok.

    Og politiet spiller på lag med den her ‘mafian’, og later som at de er dumme.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Er Camilla Skriung, fra Svelvik, redaktør for studentavisa på universitetet i Oslo, illuminist? (In Norwegian)

    Camilla Skriung, også kjent fra Natur og Ungdom, var i omgangskretsen til søstra mi, da hun flytta opp til meg, i leiligheten til faren min, som jeg bodde alene i, på Bergeråsen, i 1988.

    Hun Camilla Skriung hadde en ung, blond venninne.

    Og søstra mi sa til meg, prat med henne Erik, om hun venninna.

    Men søstra mi forklarte ikke noe om hvorfor.

    Jeg lurer på om Camilla Skriung er lesbisk eller bifil, også skulle de manipulere meg.

    (For disse illuministene er som hekser omtrent, og kan masse svartekraft da, som folk kalte det i gamle dager.

    De sier at de kan forhekse noen, så de forelsker seg, og sånn.

    Dette er egentlig psykologi og sånt, som disse illuministene eller kabalistene eller hva man skal kalle disse, vet om, at de er noe slags ‘hekseklubb’, vil jeg si.

    Så sånn er det).

    Så skulle de manipulere meg til å få hun jenta tent da.

    For å få henne til å bli med å ha sex med dem.

    Noe sånt.

    Så sånn driver disse illuministene å kødder.

    Jeg tror de kødder med blonde folk.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Jeg kan sende hun Camilla Skriung en Facebook-melding og spørre om hun er illuminist.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant ikke Camilla Skriung på Facebook nå, så jeg sendte en e-post istedet:

     

    20
    March 2009

    22:29

     

  • Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Da jeg kjøpte mat på Tesco idag.

    Så dukka det opp ei ung jente, fra feil side av selvbetjeningskassene.

    (Så jeg trodde at hu kanskje jobba på Tesco).

    Hu stod der med noen sjokolade, eller noe, og lata som om hu skulle kjøpe det.

    Så stod hu og kåla i mange mintter da.

    Og når jeg gikk forbi, så gjorde hun seg til, sånn at puppene og rompa stod ut da.

    Så jeg lurer på hva det her var.

    Det var nok ikke noen som jobba på Tesco, for da ville hun nok hatt Tesco-uniform.

    Jeg lurer på om det kan være moral-politiet.

    At dem sier sånn, at hvis Erik kikker litt på pene 18 år gamle jenter, som hun på Tesco, eller noe, som står og gjør seg til, så får ikke Erik rettighetene sine.

    Eller er det bare for å fucke meg opp?

    Det er så ‘phoney’ dritt for tida, så jeg vet da faen hva man skal si jeg.

    Men jeg husker det halve året, da søstra mi bodde hos meg, på Bergeråsen.

    Da, når det var mote-program, på Super Channel, (som vi alltid så på omtrent, siden det var nytt på Bergeråsen).

    Så gikk det sånn halvnakne damer kledd i moteklær da, på skjermen.

    Og da sa søstra mi, se på henne, hele tida.

    Jeg lurer på om det var noe plott, for å få meg til å bli vant til å se på jenter og damer da.

    Også hvis jeg ser på en jente eller dame, på byen, som har pene pupper, eller noe sånn, som dem kanskje kan ha.

    Så sier politiet at Erik er en gris, som ser på damer, så han får ikke rettighetene sine(?)

    I Norge har vi noe som heter, at det er lov å se, men ikke røre.

    Jeg vet ikke hva det heter i England jeg, det er lov å ha en hjerne, men ikke å bruke den.

    Er det det det heter?

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror kanskje at politiet må være tatt over av noe ‘mafian’, eller noe.

    At de er inflitrert, eller jobber for noe ‘mafian’.

    For det her kan ha med på begynnelsen av 90-tallet, da jeg bodde i Oslo, så hadde kjøpte jeg en sånn Clockwork Orange t-skjorte, på Arkaden i Oslo, på Bodymap, eller hva den butikken heter.

    Og jeg så vel den filmen i England, eller noe, sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Vi så alle slags zombie-filmer og alt mulig.

    Så vi ble vel ganske imune.

    Han prata om snuff-filmer og da, stemmer det.

    Og Faces of Death.

    Men det var vel det værste vi så vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Så da vi så Clockwork Orange, så var den filmen egentlig ganske umoderne, så vi så på den mest for å ha sett en klassiker.

    Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta.

    Det var også sånn, at da jeg var hos tante Ellen, sammen med søstra mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Da hadde jeg dilla på film og sånn da, siden tremenningen min Øystein var så flink til å få tak i filmer før de kom på kino og sånn.

    Så jeg kjøpte et tysk filmblad, siden alle bladene der var tyske.

    Og tanta mi hadde ikke TV, så jeg måtte nesten ha noe å gjøre, så jeg kjøpte noe fotball og filmblader da, selv om jeg ikke skjønte så mye.

    Det var et blad som det stod ‘der name der rose’ på, eller noe sånt, med Sean Connery, tror jeg.

    Og jeg abonnerte på det bladet, husker jeg, da jeg var tilbake på Bergeråsen, for da fikk jeg en sånn ganske kul Sony Walkman, husker jeg, som jeg hadde i flere år, til jeg flytta til Oslo.

    Så sånn var det.

    Og den Walkmannen husker jeg at jeg henta i postkassa på Bergeråsen, så da kom altså posten min til Bergeråsen da, og ikke til Sand, på den her tida.

    Så sånn var det.

    Jo, da var det en plakat, eller en artikkel, i det bladet, om Clockwork Orange da.

    Og da prata hun venninna til Ellen, fra Norge vel, om den her filmen.

    Jeg tror det var ei som het De Lange(?) til etternavn.

    Noe sånt.

    Hvis jeg husker riktig.

    Hun prata også om en film the Color of Money.

    Så jeg ble nysgjerrig på den her Clockwork Orange filmen da, siden hu her venninna til tante Ellen, også på besøk i Sveits, prata om den.

    For de var ganske kule, selv om de var i generasjonen over meg og søstra mi.

    Tante Ellen pleide å så et spesielt slags fuglefrø i hagen, og sende det til Danmark, som urtete, og det ble da en slags mild marijuana, sa tanta mi.

    Og hun jobba i den lokale tennisklubben, så jeg og søstra mi fikk lov å henge der, hvor det var svømmebasseng osv.

    Hun jobba i resturanten der.

    Så vi fikk iste husker jeg, første dagen i Sveits.

    Og det hadde vi ikke smakt før vel, ihvertfall ikke jeg.

    Og den var det Ellen som hadde lagd, sa hun.

    Så sånn var det.

    Så derfor kjøpte jeg den t-skjorta da, for jeg ville bare ha en kul t-skjorte da.

    Så kanskje det er noe sånn ‘Illuminati-tullings’, at da skal de tulle på samme måte, som noe som har skjedd i livet ditt?

    Hva vet jeg.

    Det er trekant i den Clockwork Orange logoen.

    (Som i Illuminati-symbolet, pyramiden).

    Skal jeg se om jeg finner den logoen:

    Her synes jeg at kan se noen Illuminati-referanser ja, (pyramiden, de allseende øye(?)).

    Så det er nok mulig at det er et eller annet med den filmen.

    Men nå har ikke jeg sett den så ofte egentlig.

    Det var nok mest for at den minnet meg om sommerferien i Sveits, som var ganske fin, at jeg kjøpte den t-skjorta.

    De hadde en elv der, og tanta mi hadde en hund som het Moses, som jeg pleide å gå tur med der nede, hvor det var ganske varmt og fint, i august.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

    Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

    Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

    Eller om det var 16 mai.

    Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

    Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt ‘Lille-Oddis’, han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

    Så sånn var det.

    Og dem hang jeg med.

    Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

    Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

    Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

    Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

    Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

    Så kom de jentene ut etterhvert.

    Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

    De kara så ikke jeg noe mer til.

    Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

    Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

    Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

    De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

    (Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

    Det er nok mulig.

    Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

    Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

    Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

    Vi så vel på video kanskje.

    Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

    Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

    Men men.

    Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

    Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

    Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

    Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

    Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

    Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

    Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

    Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

    Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

    Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

    Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

    Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

    Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

    En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

    Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

    Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

    Dem trodde kanskje jeg sov da.

    Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

    At det kanskje var jobben dems.

    For jeg husker en gang, noen år før det her.

    Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

    Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

    For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

    For Ulf hadde så langt hår.

    Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

    Så det var vel antagelig om høsten.

    Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

    Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

    Men hva var galt med det?

    Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

    Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

    Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

    Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

    Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

    Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

    Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

    Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

    Men men.

    Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

    Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

    Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

    Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

    Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

    Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

    Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

    Noen dager etter kanskje.

    Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

    Så det her kan ha vært sånn hindring.

    At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

    For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

    Noe sånt.

    For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

    Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

    Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

    Noe sånt.

    Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

    Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

    For det var skikkelig tulling.

    Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

    Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

    Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

    Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

    Også sa hun, ‘å Ulf’, med trykk da, også grøste hu.

    Hu lata som om hu grøste.

    Også gjorde hu det flere ganger.

    Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

    Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

    Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

    En episode til.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

    Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

    Og mer da.

    Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

    Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

    Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

    Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

    Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

    Men samme det.

    Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

    Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

    Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

    Så om det var noe sånn ‘mafian’-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

    Hva vet jeg.

    Noe var det ihvertfall.

    Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

    Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

    Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

    Så de får glede seg til det.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Slave for søsteren min? (In Norwegian)

    Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg ikke vil være med søsteren min og venninnene hennes og barna deres til Syden og sånn.

    Som søstra mi ringte angående ifjor vår, var det vel.

    Så er det fordi at det blir bare tull.

    Skal jeg som ungkar gå rundt der, med søstra mi sine venninner.

    Nei, det funker ikke.

    I Hellas og sånn, nei det blir bare tull.

    Jeg skulle ha dratt til Syden med ei dame, og ikke med søstra mi og hennes venninner og ungene dems.

    Søstra mi, hu bare skal ha alt på sin måte.

    Hun hjelper meg aldri hvis jeg spørr om hvordan ei dame er, så bare prater hun dritt om den dama.

    Folk må jo skjønne det at jeg ikke har lyst til å være ungkar hele livet.

    Jeg har prøvd å hjelpe søstra mi og broren mi, i årene som har vært, siden jeg flytta til Oslo.

    Men det er fordi at foreldrene våre har vært så håpløse.

    Så har jeg kanskje prioritert å få noe slag samhørighet med søsknene mine da.

    Men de forsøkene har bare gått en vei.

    Og nå begynner jeg å bli 40 år, og det begynner søstra mi snart å bli og.

    Hun er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

    Så nå har jeg lyst til å leve mitt eget liv.

    Og søstra mi, hun er litt ufordragelig, må jeg si, så jeg orker ikke å ha hu så nærme meg.

    Men jeg har heller ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv.

    Jeg skylder ingen noe, som jeg ser det.

    Og det har jeg sagt i alle år.

    Og det veit søstra mi, for det har jeg snakka med henne om.

    At jeg skylder ingen i familien noe, for både faren og mora mi har kødda med meg, under oppveksten.

    Og mormora mi og.

    Det eneste måtte vært farmora mi, men hun døde jo i år 2000, var det vel.

    Så jeg har ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv, sånn som jeg ser det.

    Den eneste forpliktelsen min, er å stå opp for mine rettigheter.

    For da står jeg også opp for andres rettigheter.

    For jeg blir tullet med av ‘alt og alle’ nå, enda jeg ikke har gjort noe galt.

    Dette mistenker jeg er noe Illuminati-opplegg.

    At politiet mener at søstra mi eier meg, siden jeg er blond og hun ikke er det.

    Noe sånt mistenker jeg.

    Så sånn er det.

    Ihvertfall at jeg er i ‘the Slaughterhouse’, for dem som kjenner det New World Order-uttrykket.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mette-Marit likte ikke at Kronprinsen måtte fjerne skjegget. (In Norwegian)

    Jeg leste tilfeldigvis at det er Mette-Marit, som nok vil at Kronprinsen skal ha det skjegget sitt.

    http://www.side2.no/kjendis/article2579748.ece

    Så vil jeg nok tro at det er et tegn på at hun er vant til maskuline mannfolk.

    Hun er nok ikke vant til gentlemen, som barberer seg med militærdisiplin hver morgen for eksempel.

    Hun reagerer nok ikke på en mann som er nybarbert, tror jeg da.

    Det virker ikke sånn.

    Så hva kan man si om dette?

    Er alle damer sånn, at mannen må ha en måneds skjeggvekst i ansiktet, før de reagerer?

    Eller kan man kan konkludere noe på bakgrunn av dette.

    Jeg husker søstra mi klagde på meg, til venninna si Siv, da de var på besøk hos meg, i bofellesskapet, jeg bodde i, da jeg studerte ved University of Sunderland, julen 2004, på the Forge som det heter, et boligkompleks som er eiet av universitetet der.

    Da sa søstra mi, til Siv, eller hun klagde, på ansiktet mitt, når jeg var nybarbert, for da reagerte hun ikke, eller hva det kunne være.

    Så det er litt av en søster, som begynner å klage på broren sin, hvis hun ikke blir tent av broren, eller hva det kunne være.

    Og hun oppførte seg også tildels ufordragelig der, vil jeg si, ovenfor meg og de andre studentene som var der i julen.

    Men men sånn er det, hun har kanskje bodd sammen med noen som har hatt dårlig inflytelse på henne.

    Hva vet jeg.

    Eller så har hun alltid vært sånn.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på ‘mye sex prat i humblen olsen familien?’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på ‘mye sex prat i humblen olsen familien?’, på Google. (In Norwegian)



    PS.

    Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.

    Altså jeg skal forklare.

    Jeg var egentlig ikke i den familien.

    Det var en familie som bodde i huset til Haldis.

    Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.

    Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.

    Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.

    Noe sånt.

    Så dem var nok som en familie.

    Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.

    Noe sånt.

    Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.

    Men jeg var ikke i familie med dem.

    Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog