johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)

    Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

    At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

    For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

    Mer da.

    Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

    Men hun henviser til søstra mi.

    Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

    Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

    Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

    Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

    Det samme med Glenn Hesler?

    Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

    Kan det ha vært noe med søstra mi?

    Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

    Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

    Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

    (Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

    Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

    For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

    Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

    Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

    Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

    Hvis det ikke var 6-års dagen min.

    Det er mulig.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    Hm.

    Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva driver politiet med? (In Norwegian)

    Jeg tenkte på Orderud-saken igjen, som jeg skrev om på bloggen tidligere idag.

    Så lurer jeg på, hva driver politiet med?

    Søstra mi fortalte meg en gang, da vi satt og drakk på Jollys, som var stamstedet hennes, i Oslo, mens jeg var i militæret vel, i 1993, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Hvorfor skulle hun si det, jeg hadde vel ikke noe problemer av noe slag, som jeg trengte hjelp av politiet med?

    Men men.

    Men jeg tenkte på det, at i Orderud-saken, så var det slik, at datteren til ekteparet, hadde blitt forsøkt drept med dynamitt, og annet, et par ganger, før hun ble drept sammen med foreldrene sine, på Orderud Gård.

    Men, politiet tenkte visst ikke på denne muligheten, at drapene var for å bli kvitt hun datteren som jobbet i forsvarsdepartementet, og hadde en mann som var diplomat, og kanskje viste noe hun ikke burde vite.

    Neida, dette var antagelig at mafia-angrep, vil jeg tro, kanskje omtrent som da jeg ble forsøkt drept på gården til dama til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, i 2005?

    Da jeg akkurat klarte å finne en robåt og ro i et par timer omtrent på Farrisvannet, og så dra videre til England, hvor jeg bor enda.

    Politiet vil jo ikke gi meg noe hjelp.

    Er det slik at politiet i Norge later som at de er dumme og ikke vil undersøke denne vel mer sannsynlige teorien at Orderud-drapene, var for å bli kvitt en dame som visste for mye i forsvarsdepartementet?

    Det er tydelig, synes jeg nå, at det finnes en ‘mafian’, som er politisk styrt.

    Fra USA?

    Det kan man bare gjette på.

    Men noe lurings er det nok.

    Og politiet spiller på lag med den her ‘mafian’, og later som at de er dumme.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Er Camilla Skriung, fra Svelvik, redaktør for studentavisa på universitetet i Oslo, illuminist? (In Norwegian)

    Camilla Skriung, også kjent fra Natur og Ungdom, var i omgangskretsen til søstra mi, da hun flytta opp til meg, i leiligheten til faren min, som jeg bodde alene i, på Bergeråsen, i 1988.

    Hun Camilla Skriung hadde en ung, blond venninne.

    Og søstra mi sa til meg, prat med henne Erik, om hun venninna.

    Men søstra mi forklarte ikke noe om hvorfor.

    Jeg lurer på om Camilla Skriung er lesbisk eller bifil, også skulle de manipulere meg.

    (For disse illuministene er som hekser omtrent, og kan masse svartekraft da, som folk kalte det i gamle dager.

    De sier at de kan forhekse noen, så de forelsker seg, og sånn.

    Dette er egentlig psykologi og sånt, som disse illuministene eller kabalistene eller hva man skal kalle disse, vet om, at de er noe slags ‘hekseklubb’, vil jeg si.

    Så sånn er det).

    Så skulle de manipulere meg til å få hun jenta tent da.

    For å få henne til å bli med å ha sex med dem.

    Noe sånt.

    Så sånn driver disse illuministene å kødder.

    Jeg tror de kødder med blonde folk.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Jeg kan sende hun Camilla Skriung en Facebook-melding og spørre om hun er illuminist.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant ikke Camilla Skriung på Facebook nå, så jeg sendte en e-post istedet:

     

    20
    March 2009

    22:29

     

  • Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Da jeg kjøpte mat på Tesco idag.

    Så dukka det opp ei ung jente, fra feil side av selvbetjeningskassene.

    (Så jeg trodde at hu kanskje jobba på Tesco).

    Hu stod der med noen sjokolade, eller noe, og lata som om hu skulle kjøpe det.

    Så stod hu og kåla i mange mintter da.

    Og når jeg gikk forbi, så gjorde hun seg til, sånn at puppene og rompa stod ut da.

    Så jeg lurer på hva det her var.

    Det var nok ikke noen som jobba på Tesco, for da ville hun nok hatt Tesco-uniform.

    Jeg lurer på om det kan være moral-politiet.

    At dem sier sånn, at hvis Erik kikker litt på pene 18 år gamle jenter, som hun på Tesco, eller noe, som står og gjør seg til, så får ikke Erik rettighetene sine.

    Eller er det bare for å fucke meg opp?

    Det er så ‘phoney’ dritt for tida, så jeg vet da faen hva man skal si jeg.

    Men jeg husker det halve året, da søstra mi bodde hos meg, på Bergeråsen.

    Da, når det var mote-program, på Super Channel, (som vi alltid så på omtrent, siden det var nytt på Bergeråsen).

    Så gikk det sånn halvnakne damer kledd i moteklær da, på skjermen.

    Og da sa søstra mi, se på henne, hele tida.

    Jeg lurer på om det var noe plott, for å få meg til å bli vant til å se på jenter og damer da.

    Også hvis jeg ser på en jente eller dame, på byen, som har pene pupper, eller noe sånn, som dem kanskje kan ha.

    Så sier politiet at Erik er en gris, som ser på damer, så han får ikke rettighetene sine(?)

    I Norge har vi noe som heter, at det er lov å se, men ikke røre.

    Jeg vet ikke hva det heter i England jeg, det er lov å ha en hjerne, men ikke å bruke den.

    Er det det det heter?

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror kanskje at politiet må være tatt over av noe ‘mafian’, eller noe.

    At de er inflitrert, eller jobber for noe ‘mafian’.

    For det her kan ha med på begynnelsen av 90-tallet, da jeg bodde i Oslo, så hadde kjøpte jeg en sånn Clockwork Orange t-skjorte, på Arkaden i Oslo, på Bodymap, eller hva den butikken heter.

    Og jeg så vel den filmen i England, eller noe, sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Vi så alle slags zombie-filmer og alt mulig.

    Så vi ble vel ganske imune.

    Han prata om snuff-filmer og da, stemmer det.

    Og Faces of Death.

    Men det var vel det værste vi så vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Så da vi så Clockwork Orange, så var den filmen egentlig ganske umoderne, så vi så på den mest for å ha sett en klassiker.

    Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta.

    Det var også sånn, at da jeg var hos tante Ellen, sammen med søstra mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Da hadde jeg dilla på film og sånn da, siden tremenningen min Øystein var så flink til å få tak i filmer før de kom på kino og sånn.

    Så jeg kjøpte et tysk filmblad, siden alle bladene der var tyske.

    Og tanta mi hadde ikke TV, så jeg måtte nesten ha noe å gjøre, så jeg kjøpte noe fotball og filmblader da, selv om jeg ikke skjønte så mye.

    Det var et blad som det stod ‘der name der rose’ på, eller noe sånt, med Sean Connery, tror jeg.

    Og jeg abonnerte på det bladet, husker jeg, da jeg var tilbake på Bergeråsen, for da fikk jeg en sånn ganske kul Sony Walkman, husker jeg, som jeg hadde i flere år, til jeg flytta til Oslo.

    Så sånn var det.

    Og den Walkmannen husker jeg at jeg henta i postkassa på Bergeråsen, så da kom altså posten min til Bergeråsen da, og ikke til Sand, på den her tida.

    Så sånn var det.

    Jo, da var det en plakat, eller en artikkel, i det bladet, om Clockwork Orange da.

    Og da prata hun venninna til Ellen, fra Norge vel, om den her filmen.

    Jeg tror det var ei som het De Lange(?) til etternavn.

    Noe sånt.

    Hvis jeg husker riktig.

    Hun prata også om en film the Color of Money.

    Så jeg ble nysgjerrig på den her Clockwork Orange filmen da, siden hu her venninna til tante Ellen, også på besøk i Sveits, prata om den.

    For de var ganske kule, selv om de var i generasjonen over meg og søstra mi.

    Tante Ellen pleide å så et spesielt slags fuglefrø i hagen, og sende det til Danmark, som urtete, og det ble da en slags mild marijuana, sa tanta mi.

    Og hun jobba i den lokale tennisklubben, så jeg og søstra mi fikk lov å henge der, hvor det var svømmebasseng osv.

    Hun jobba i resturanten der.

    Så vi fikk iste husker jeg, første dagen i Sveits.

    Og det hadde vi ikke smakt før vel, ihvertfall ikke jeg.

    Og den var det Ellen som hadde lagd, sa hun.

    Så sånn var det.

    Så derfor kjøpte jeg den t-skjorta da, for jeg ville bare ha en kul t-skjorte da.

    Så kanskje det er noe sånn ‘Illuminati-tullings’, at da skal de tulle på samme måte, som noe som har skjedd i livet ditt?

    Hva vet jeg.

    Det er trekant i den Clockwork Orange logoen.

    (Som i Illuminati-symbolet, pyramiden).

    Skal jeg se om jeg finner den logoen:

    Her synes jeg at kan se noen Illuminati-referanser ja, (pyramiden, de allseende øye(?)).

    Så det er nok mulig at det er et eller annet med den filmen.

    Men nå har ikke jeg sett den så ofte egentlig.

    Det var nok mest for at den minnet meg om sommerferien i Sveits, som var ganske fin, at jeg kjøpte den t-skjorta.

    De hadde en elv der, og tanta mi hadde en hund som het Moses, som jeg pleide å gå tur med der nede, hvor det var ganske varmt og fint, i august.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

    Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

    Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

    Eller om det var 16 mai.

    Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

    Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt ‘Lille-Oddis’, han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

    Så sånn var det.

    Og dem hang jeg med.

    Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

    Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

    Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

    Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

    Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

    Så kom de jentene ut etterhvert.

    Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

    De kara så ikke jeg noe mer til.

    Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

    Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

    Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

    De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

    (Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

    Det er nok mulig.

    Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

    Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

    Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

    Vi så vel på video kanskje.

    Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

    Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

    Men men.

    Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

    Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

    Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

    Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

    Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

    Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

    Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

    Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

    Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

    Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

    Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

    Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

    Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

    En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

    Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

    Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

    Dem trodde kanskje jeg sov da.

    Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

    At det kanskje var jobben dems.

    For jeg husker en gang, noen år før det her.

    Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

    Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

    For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

    For Ulf hadde så langt hår.

    Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

    Så det var vel antagelig om høsten.

    Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

    Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

    Men hva var galt med det?

    Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

    Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

    Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

    Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

    Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

    Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

    Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

    Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

    Men men.

    Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

    Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

    Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

    Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

    Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

    Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

    Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

    Noen dager etter kanskje.

    Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

    Så det her kan ha vært sånn hindring.

    At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

    For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

    Noe sånt.

    For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

    Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

    Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

    Noe sånt.

    Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

    Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

    For det var skikkelig tulling.

    Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

    Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

    Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

    Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

    Også sa hun, ‘å Ulf’, med trykk da, også grøste hu.

    Hu lata som om hu grøste.

    Også gjorde hu det flere ganger.

    Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

    Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

    Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

    En episode til.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

    Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

    Og mer da.

    Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

    Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

    Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

    Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

    Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

    Men samme det.

    Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

    Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

    Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

    Så om det var noe sånn ‘mafian’-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

    Hva vet jeg.

    Noe var det ihvertfall.

    Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

    Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

    Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

    Så de får glede seg til det.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Slave for søsteren min? (In Norwegian)

    Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg ikke vil være med søsteren min og venninnene hennes og barna deres til Syden og sånn.

    Som søstra mi ringte angående ifjor vår, var det vel.

    Så er det fordi at det blir bare tull.

    Skal jeg som ungkar gå rundt der, med søstra mi sine venninner.

    Nei, det funker ikke.

    I Hellas og sånn, nei det blir bare tull.

    Jeg skulle ha dratt til Syden med ei dame, og ikke med søstra mi og hennes venninner og ungene dems.

    Søstra mi, hu bare skal ha alt på sin måte.

    Hun hjelper meg aldri hvis jeg spørr om hvordan ei dame er, så bare prater hun dritt om den dama.

    Folk må jo skjønne det at jeg ikke har lyst til å være ungkar hele livet.

    Jeg har prøvd å hjelpe søstra mi og broren mi, i årene som har vært, siden jeg flytta til Oslo.

    Men det er fordi at foreldrene våre har vært så håpløse.

    Så har jeg kanskje prioritert å få noe slag samhørighet med søsknene mine da.

    Men de forsøkene har bare gått en vei.

    Og nå begynner jeg å bli 40 år, og det begynner søstra mi snart å bli og.

    Hun er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

    Så nå har jeg lyst til å leve mitt eget liv.

    Og søstra mi, hun er litt ufordragelig, må jeg si, så jeg orker ikke å ha hu så nærme meg.

    Men jeg har heller ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv.

    Jeg skylder ingen noe, som jeg ser det.

    Og det har jeg sagt i alle år.

    Og det veit søstra mi, for det har jeg snakka med henne om.

    At jeg skylder ingen i familien noe, for både faren og mora mi har kødda med meg, under oppveksten.

    Og mormora mi og.

    Det eneste måtte vært farmora mi, men hun døde jo i år 2000, var det vel.

    Så jeg har ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv, sånn som jeg ser det.

    Den eneste forpliktelsen min, er å stå opp for mine rettigheter.

    For da står jeg også opp for andres rettigheter.

    For jeg blir tullet med av ‘alt og alle’ nå, enda jeg ikke har gjort noe galt.

    Dette mistenker jeg er noe Illuminati-opplegg.

    At politiet mener at søstra mi eier meg, siden jeg er blond og hun ikke er det.

    Noe sånt mistenker jeg.

    Så sånn er det.

    Ihvertfall at jeg er i ‘the Slaughterhouse’, for dem som kjenner det New World Order-uttrykket.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mette-Marit likte ikke at Kronprinsen måtte fjerne skjegget. (In Norwegian)

    Jeg leste tilfeldigvis at det er Mette-Marit, som nok vil at Kronprinsen skal ha det skjegget sitt.

    http://www.side2.no/kjendis/article2579748.ece

    Så vil jeg nok tro at det er et tegn på at hun er vant til maskuline mannfolk.

    Hun er nok ikke vant til gentlemen, som barberer seg med militærdisiplin hver morgen for eksempel.

    Hun reagerer nok ikke på en mann som er nybarbert, tror jeg da.

    Det virker ikke sånn.

    Så hva kan man si om dette?

    Er alle damer sånn, at mannen må ha en måneds skjeggvekst i ansiktet, før de reagerer?

    Eller kan man kan konkludere noe på bakgrunn av dette.

    Jeg husker søstra mi klagde på meg, til venninna si Siv, da de var på besøk hos meg, i bofellesskapet, jeg bodde i, da jeg studerte ved University of Sunderland, julen 2004, på the Forge som det heter, et boligkompleks som er eiet av universitetet der.

    Da sa søstra mi, til Siv, eller hun klagde, på ansiktet mitt, når jeg var nybarbert, for da reagerte hun ikke, eller hva det kunne være.

    Så det er litt av en søster, som begynner å klage på broren sin, hvis hun ikke blir tent av broren, eller hva det kunne være.

    Og hun oppførte seg også tildels ufordragelig der, vil jeg si, ovenfor meg og de andre studentene som var der i julen.

    Men men sånn er det, hun har kanskje bodd sammen med noen som har hatt dårlig inflytelse på henne.

    Hva vet jeg.

    Eller så har hun alltid vært sånn.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på ‘mye sex prat i humblen olsen familien?’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på ‘mye sex prat i humblen olsen familien?’, på Google. (In Norwegian)



    PS.

    Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.

    Altså jeg skal forklare.

    Jeg var egentlig ikke i den familien.

    Det var en familie som bodde i huset til Haldis.

    Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.

    Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.

    Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.

    Noe sånt.

    Så dem var nok som en familie.

    Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.

    Noe sånt.

    Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.

    Men jeg var ikke i familie med dem.

    Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)

    StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)


    PS.

    Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.

    Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.

    Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.

    På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.

    Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.

    Til Pula(!), på sydspissen av Istra.

    Der har de et eldgammelt romersk coloseum.

    Som mennesker ser ut som maur fra.

    Så skulle jeg og Ove løpe opp da.

    Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.

    Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.

    Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.

    Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.

    Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.

    Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.

    Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.

    Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.

    Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.

    Så var det hull i gulvet.

    Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.

    Som om han hadde tenkt å dytte meg.

    Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.

    Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.

    Så sånn var det.

    Vi løp opp masse trapper der husker jeg.

    Steintrapper.

    Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.

    Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.

    Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).

    Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.

    Som noe slags mobbings.

    Så skulle vi med båttur på fjorden.

    Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.

    Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.

    Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.

    Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.

    For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.

    Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.

    Men men.

    Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.

    Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.

    Du som sier at jeg har kommunister i familien.

    Det må være søstra mi det da i såfall.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.

    Skal jeg se om jeg finner de.

    Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:

    Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:

    Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:

    Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:

    Øverste bilde:

    Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.

    Nederste bilde:

    Min søster Pia i turkis kjole.

    Meg i blå skjorte.

    En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):

    Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.

    Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.

    Det her er sommeren 1983, tror jeg:

    PS 2.

    Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.

    Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.

    Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.

    Like ved sykehuset bodde de.

    Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.

    Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.

    Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.

    Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.

    Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Eller kanskje det var på radioen.

    Dette var i 1978 eller 79.

    Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.

    Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.

    Så sånn var det.

    Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.

    Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.

    Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.

    Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.

    Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.

    Så sånn var det.

    Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.

    Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.

    Men det ville ikke faren til Frode.

    Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.

    Og dem sier at Johannes var kommunist.

    Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.

    For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.

    Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.

    Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.

    Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.

    Det husker jeg.

    Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.

    Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.

    Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.

    Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.

    Så sånn var det.

    Og jeg og Frode skulle lage avis.

    Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.

    Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.

    ‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.

    Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.

    Jeg kunne vel ikke det ordet da men.

    Men litt plump da, eller hva det heter.

    Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.

    Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.

    At noen kunne ta anstøt av det da.

    Så han likte ikke det.

    Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.

    Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.

    For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.

    At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.

    Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.

    Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.

    Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.

    Det stod det ihvertfall i Aftenposten.

    Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.

    Og blomstene var fine da.

    Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så, tja.

    Kommunist og kommunist.

    Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.

    Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.

    Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.

    Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.

    Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.

    Til ifjor, eller noe.

    Og de gikk timevis på ski da.

    De var veldig glade i å gå på ski begge to.

    Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.

    Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.

    Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.

    Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:

    http://johncons.blog.com/

    Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.

    Et julekort.

    Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.

    Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.

    Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.

    (Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).

    Men men.

    Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.

    Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.

    Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.

    Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.

    Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.

    Eller hva dem het.

    Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.

    Så sånn er det.

    Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.

    De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.

    Pga. noe skred eller noe.

    Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.

    Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.

    Så sånn var det.

    Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.

    Men men.