johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

    Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

    For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

    Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

    Med noe ‘Old Polish Ham’, som jeg har i kjøleskapet.

    Men men.

    Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

    Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

    Så jeg får tenke litt mer på det her.

    Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    PS.

    Jeg er ikke så glad i melk.

    Fordi mora mi pleide servere noe sur/råtten melk, til meg, da jeg var sånn 7-8 år osv.

    Men men.

    Men, noen ganger får jeg sånn kick, som da jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Noen ganger fikk jeg sånn at jeg ‘cravet’ sånn Litago-melk, for eksempel.

    Kanskje det roer ned magan, eller at det er noe i melk som man trenger.

    Noe sånt.

    Så da jeg så at man fikk 12 flasker sjokolademelk, for 99 pence, da jeg slo jeg til på det gitt.

    Så sånn var det.

    Dr. Pepper, det pleide jeg å synes var så digg før, da jeg var på ferie i England.

    Men 2 liter er kanskje litt mye.

    Det er greit med en boks nå og da.

    Men de var utsolgt på Pepsi, som jeg har begynt å kjøpe, for det er mye bedre enn den billige Tesco-colaen, som smaker litt gift, eller hva man skal kalle det.

    Men men.

    For Dr. Pepper og Pepsi, så koster det 1 pund, på Tesco.

    Det er vel noe slags tilbud, som har vært i mange uker nå.

    Så sånn er det.

    Jeg tror egentlig at cola og Pepsi og Dr. Pepper og sånn, ikke er så usunt.

    Jeg tror det hjelper for å få fart på magan.

    At det renser opp litt i tarmsystemet osv.

    Noe sånt.

    For jeg husker på begynnelsen av 80-tallet.

    Da søstra mi, og mora mi, og broren min Axel, bodde i Larvik.

    Og jeg bodde hos faren min på Bergeråsen.

    Da pleide jeg å dra med toget, og besøke dem, fra jeg var ni år da.

    Farfaren min, Øivind, sørga for at jeg lærte meg togstasjonene utenat da.

    Så da klarte jeg å komme meg av toget i Larvik.

    Jeg kan være litt sløv noen ganger, så det har nok skjedd, seinere, at jeg har klart å blitt med toget en holdeplass for langt osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da var Axel bare to år, eller noe.

    Det var kanskje i 1980, det her da.

    Han hadde vel såvidt lært å gå da.

    Og da stod det en åpnet flaske Coca Cola, i kjøleskapet til mora mi, i Jegersborg gate, i Larvik.

    Og mora mi pleide aldri å kjøpe sånne ting.

    Men den fikk jeg ikke lov å ta, fikk jeg høre.

    For det var til Axel.

    Axel var et år, tror jeg.

    Så det kan ha vært i 1979 og det her, men mest sannsynelig i 1980.

    Han hadde vært hos legen, og legen hadde sagt at han hadde forstoppelse, eller noe, sa mora mi og vel også Pia da.

    Så da hadde legen sagt, at Axel måtte enten drikke blåbærsaft eller cola, for magen da.

    Så Cola er nok bra for å få fart i fordøyelsen og rense opp i tarmsystemet, vil jeg tro.

    Så at man våkner litt opp av cola, det er kanskje ikke bare pga. koffeinen, men også fordi den hjelper sånn at man får rensa litt opp i tarmsystemet.

    Det er mulig.

    Så om det er mye sukker og sånn, så får man jo energi av det da.

    Så det var kanskje ikke bare dumt, at Coca-Cola ble solgt som en helsedrikk, da den først kom på markedet.

    Jeg mener ihvertfall å huske å ha lest at det var sånn.

    Så det er kanskje ikke umulig.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Kusina mi er visst på Bali. (In Norwegian).

    Heisann
    Heidi,

    Between
    Heidi
    Sundby

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    January
    5 at 11:11am

    hvordan
    er det på jorda rundt-reise, mye artig som skjer?

    Jeg
    lurte på om jeg kunne høre med deg, siden du er på
    Facebook-sida mi.

    Du vet at jeg har hatt en del konflikter med
    Haldis og faren min opp gjennom årene.

    Akkurat nå
    så driver jeg å tenker på at dem ikke kom i
    konfirmasjon min.

    Men jeg prøver å huske hvem
    andre som var der.

    Husker du noe fra 80-tallet?

    Jeg
    mener å huske at Ove og Tommy var der, men jeg prater ikke så
    mye med dem for tida, Ove likte ikke at jeg skrev om noe greier på
    blogg osv.

    Men husker du om du var der selv, og i såfall
    husker du eventuellt hvem andre som var der?


    forhåndt takk for svar, og fortsatt bra ferie!

    Erik

     

    Heidi
    Sundby

    Today
    at 10:59am

    Hei
    erik.

    Jeg var ikke der, sa jeg kan desverre ikke hjelpe
    deg .

    Vi har det kjempe bra, er pa Bali na og har besok av en
    venninde.

    Haper du finner ut av ting.

    Hilsen
    Heidi

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 11:11am

    Hei,

    ok,
    du var ikke der nei, jeg har litt dårlig hukommelse.

    Jeg
    husker vi spilte fotball, skjønner du, i konfirmasjonen min,
    så jeg trodde at Ove var der da, for han pleide alltid å
    være med når vi spilte fotball i hagen på Sand
    der.

    Men det er mulig at jeg husker feil, og at dere ikke dro
    over fra Vestby.

    Og at det var Tommy og dem jeg spilte fotball
    med, det er mulig.

    Ha det kult på Bali da, det er vel
    ikke det verste stedet å være, kan jeg tenke meg.

    Det
    er mulig jeg kontakter deg, hvis det er noe annet jeg ikke husker,
    hvis det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik

    PS.

    Jeg
    driver også å skriver blogg om alt mulig rart som
    foregår, det er på denne
    linken:

    www.johncons-mirror.blogspot.com

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 11:47am

    Jo,
    forresten Heidi.

    Jeg husker på 90-tallet, da jeg besøkte
    deg og broren din, Ove, da dere bodde i Gamlebyen, i
    Sweigårdsgate.

    Da begynte dere å danse ganske
    heftig plutselig, til Gypsy Kings, om om dere var et par omtrent.

    Og
    du proklamerte hele tiden at du jo var en bimbo, som du sa.

    Hva
    var det her da, lurte jeg på.

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 12:33pm

    Og
    jeg kom selvfølgelig på enda en ting Heidi.

    Som
    ikke har med deg å gjøre, men som jeg kom på
    nå.

    Dette var nok også på 90-tallet.

    Da
    dro jeg og broren din, Ove, på besøk til søstra
    mi, Pia, i Tromsøgata, på Sofienberg.

    Og da
    sendte Ove og Pia meg avgårde med trikken, ned til en butikk i
    byen.

    De ville at jeg skulle dra til en butikk, som var et
    stykke unna, mener jeg å huske.

    Mens de var igjen sammen
    i Tromsøgata da.

    Er det Ove som liker å være
    som et par, med deg (søstra si), og Pia (kusina si)?

    Eller
    tar jeg feil nå.

    Hvorfor skulle de sende meg med trikken
    for å kjøpe øl.

    Var det for å være
    sammen alene, lurer jeg på.

    Fra trikken på vei
    tilbake, så så jeg forresten Marvin Bricen, som også
    kjente igjen meg, på utsida av trikken, med dama si.

    Det
    var laglederen min i militæret, det siste halvåret,
    broren til Silvanny Bricen, forresten, hun fra TVNorge, eller hvor
    det var.

    Han sendte meg seinere, da jeg bodde på St.
    Hanshaugen, et postkort med skisport etter en skiløper som
    hadde kælva, eller hva vi kalte det.

    Jeg var kompaniets
    dårligste skiløper, tror jeg nok ganske sikkert.

    Jeg
    hadde noen ski, i ungdommen, som ikke var så bra.

    Husker
    du, da jeg og du og Ove, gikk på ski, opp til Blindvann, og vel
    også rundt Blindvann, på Berger?

    Da ble jeg
    sliten, og måtte legge meg ned, tror jeg, enda jeg var eldst,
    og vel ikke hadde så dårlig kondis.

    Vi møtte
    Stig Melling, fra klassen, på turen, forresten.

    Men
    men.

    Men nå skriver jeg fælt her, jeg får ta
    litt pause her, vi får se om jeg kommer på noe mer å
    skrive om seinere eventuelt.

    Vi får
    se.

    Erik

  • Enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    3 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    May 16, 2008

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:52pm May 16

    Her
    er fra Nevlunghavn, sommeren 83.

    Det er bestefaren min
    Johannes, og søstra mi, og katta mi.

    Vi var fra Berger
    i Svelvik, jeg og søstra mi, men farmora mi, var ikke så
    glad i katter, så jeg tok med katta.

    Fattern lot meg bo
    aleine, fra jeg var ni osv., så det var greit å ha katt
    osv., da i det minste.

    Så fikk jeg penger til å
    kjøpe mat til katta osv., og meg selv da, hele tida da.

    Det
    var på loftet her som at de russiske kameraene lå, som
    jeg har kommentert på et annet bilde.

    Bestefaren min
    Johannes, han døde i Spania, i 85, mener jeg det må ha
    vært.

    Bestemora mi, skreiv i hvertfall at han døde
    to år etter det her, på et av bildene.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:45pm January 16

    Bestefar
    ser litt trist ut på det bildet her.

    Det er sikkert
    fordi at når bestemor Ingeborg skal ta bilder, da driver hun å
    manøvrer og dirigerer og maser høl i hue på folk,
    til de sitter akkurat som hun sier da.

    Så jeg husker jeg
    prøvde å roe ned katta, under bilde-takinga, for jeg var
    bekymra for at katta skulle bli vettskremt av den masinga til
    bestemor Ingeborg.

    For katta var bare vant til å bo hos
    meg i Leirfaret på Bergeråsen da.

    Mens søstra
    mi bodde i Havnehagen på Bergeråsen, sammen med faren
    vår, i huset til Haldis, dama hans, og hennes barn, Jan og
    Christell bodde også der.

    Så jeg var ikke så
    flink til å gå klær og sånn.

    Den grå
    genseren der var alt for kort på armene og sånn.

    Mens
    søstra mi er kledd i rosa, så hun var moteriktig kledd,
    ifølge 1983-moten som jeg tror dette bildet er fra.

    Sommeren
    83 antagelig.

    Da dukket det også opp en eske med
    russiske kamera opp på loftet der ja, i huset der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:48pm January 16

    Det
    sa bestemor ifjor, at var fra en fyrvokter, som bodde der før
    de flytta inn, i 75 ca.

    Stefaren vår, Arne Thormod
    Thomassen, hadde rådet besteforeldrene våre å
    flytte dit fra Sætre i Hurum.

    Det er faren til Axel
    Thomassen, halvbroren min, som er kokk på resturant Oskar
    Bråten på Thorshov.

    Men Axel var ikke født
    da, i 1975.

    Og i 1983, så bodde Axel hos Arne og Mette,
    i Drammen eller på Røa eller i Parkveien, så vi
    hadde ikke så mye med Axel å gjøre da, jeg og
    søsteren min, så Axel var ikke med, han var nok i Oslo
    antagelig.

    Men men.

    Jeg har et annet bilde hvor man ser
    bedre at den genseren er for liten for en 13-åring.

    Jeg
    skal se om jeg finner det.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:54pm January 16

    Arne
    Thomassen pusset også opp det huset, husker jeg.

    Jeg
    husker vi var der, i 75, eller noe, da han pusset opp peisestua, som
    det het vel.

    Noe sånt.

    Bak der bestefar står,
    så var det en ekstra inngangsdør, og da kom man inn i
    det rommet, hvor jeg husker at han stefaren vår, Arne Thomassen
    dreiv og bytta gulvet, var det vel, med noen folk i firmaet hans tror
    jeg, i 1975, eller noe.

    Så sånn
    var det.

  • Det er ikke så ofte det dukker opp kommentarer på bloggen, så jeg kan lage en egen post av de, som jeg pleier å gjøre noen ganger. (In Norwegian).

    Daniel said…
    Jeg tror at svenske pizzeriaer står for det meste av det samme markedet som Grandiosa har i Norge. Her serveres rykende fersk pizza (og det er ofte nærmere hundre sorter å velge i) for rundt en femtilapp. Mitt inntrykk etter å ha bodd i Göteborg et års tid nå, er at vi kjøper pizza på den lokale pizzabakern fremfor å putte frossenpizza i ovnen. Forresten, grandiosavariantene her er små, tynne og smaker papp.

    13 January 2009 08:02

    johncons said…
    Hei,

    jo jeg er med på den, at det er flere pizzeriaer i Sverige, og at det gjør at det selges mindre frossenpizza der.

    Men skulle det slå mer negativt ut for Grandiosa Original, enn for de andre frossenpizza-slagene som selges i Sverige da.

    Du skriver at Grandiosa-variantene i Sverige, er små og smaker papp.

    Ja, det kan man se på Grandiosa.se også, at det er riktig det du sier.

    Men jeg har da vært på pizzeriaer i Fredrikshavn f.eks., og også i Göteborg, på 80-tallet, ved et hotell vi bodde på som hadde svømmebasseng i kjellern, og som hadde måker utenfor på parkeringsplassen, på søndagsmorgenen.

    Og de pizzaene, som vi fikk på pizzeriaene i Fredrikshavn og Göteborg, de var små og med tynn bunn, husker jeg.

    De hadde nesten ikke mer pizzabunn, de albanerne, eller hva det var, som hadde pizzeria, i nærheten av hotellet vårt, på 80-tallet.

    Så de delte opp pizzadeigen flere ganger, så pizzaen ble så tynn, at det var mer som flatbrød.

    Men vi kom sent og bestilte mange pizzaer da, for vi hadde sittet på bussen fra Oslo, jeg og Haldis og Pia og Christell og Bestemor Ågot og Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star.

    Jeg var så glad i pizza jeg, så det var jeg som bestemte at vi skulle kjøpe det, da Haldis spurte.

    Men men.

    Men da skulle de vel ta markedet fra de små pizzaene, skulle man tro.

    Hvorfor er det bare vanlig Grandiosa som ikke selges i Sverige.

    Denne har jo over halvparten av markedet i Norge.

    Hvorfor ble den trukket tilbake fra Sverige?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/01/mer-om-grandiosa-in-norwegian.html

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

    Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

    Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

    Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.

    Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

    Så sånn er det.

    Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.

    Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

    Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

    Men men.

    Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

    Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

    Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

    Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

    For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

    Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

    Men men.

    Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.

    For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

    Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

    Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

    Men men.

    Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

    Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.

    Altså en neger.

    Men det er vel ikke lov å si.

    Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

    Men men.

    Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.

    Men men

    Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.

    Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

    Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

    Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

    Men det var nok det lengste hun kunne gå.

    Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

    Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

    Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

    Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

    Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

    Så sånn var det.

    Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

    Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

    Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

    Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

    Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

    Det er mulig.

    Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

    Noe sånt.

    På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

    Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

    Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

    Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

    Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

    Noe sånt.

    Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

    Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

    Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

    Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

    Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

    Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

    Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

    Til fotball-VM i USA, i 1994.

    Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

    Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

    Men men.

    Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

    Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

    Jeg var vel ikke helt enig i det da.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

    Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

    Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

    Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

    For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

    Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

    Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

    Så det kunne man kanskje skamme seg over.

    Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

    For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

    Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

    Noe sånt.

    Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

    Nei, det er bare dumt.

    Så da syntes jeg Christell var litt dum.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

    Så sånn var det.

    Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

    Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

    Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

    Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.

    Da må man vel få lov å si det.

    Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun er sosialist.

    Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

    ‘For det liker de ikke å bli kallt’.

    Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

    Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

    Hva skulle man si da liksom?

    Det er helt håpløst mener jeg.

    Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.

    Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

    Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

    Nei, det er helt håpløst.

    Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

    Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

    Det er helt teit.

    Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.

    Men neida, det er ikke negerne som sier det.

    Neida.

    Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.

    Det er helt bakvendt, spørr du meg.

    Hvor blander sosialistene seg inn i det?

    Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

    Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

    Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

    Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

    Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

    Det er min mening.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik%20Ribsskog%20var%20ikke%20bra%20for%20Nina%20Monsen&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    Vel, nå hadde ikke jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Jeg kan fortelle hvordan det startet.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, og ble boende hos han i Hellinga, på Bergeråsen.

    Et halvt år etter, våren 1980, var det kanskje, så traff faren min Haldis.

    Hvordan jeg merka det?

    Jo, en kveld så kom plutselig ikke faren min hjem

    Da jeg var ni år.

    Så jeg satt oppe seinere og seinere, og plutselig måtte jeg slå av Kveldsnytt, og gå å legge meg.

    Det hadde aldri skjedd før.

    Alltid var det noen som sa at jeg måtte legge meg, for å komme meg opp på skolen.

    Jeg var vel en ganske voksen ni-åring fra før, men fra den første kvelden faren min ble over hos Haldis, som også bodde på Bergeråsen, uten å si fra, fra da ble jeg vel kanskje voksen vil jeg si.

    Men det var kanskje litt tidlig å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Jeg husker jeg ble sånn såret, eller hva man skal kalle det, fordi jeg ble liksom forlatt da, uten at jeg visste hva som skjedde.

    Jeg var jo vant til å bo med mange folk i Larvik.

    Så jeg følte meg veldig rar, den første kvelden jeg måtte gå å legge meg aleine, i Hellinga.

    Altså uten folk i huset.

    Det var sånn at jeg ble litt rar og utafor.

    Så de neste dagene, så maste faren min, om at jeg skulle bli med ned til Haldis.

    Da var jeg fortsatt utafor og trist.

    Omtrent som hvis noen hadde dødd.

    Noe sånt følte jeg det.

    Så sånn var det.

    Så faren min maste, og skulle ha meg med.

    Så sa han at det var to jenter der, som var nesten på min alder.

    Så da ble jeg med ned til Haldis da, nokså motvillig, men jeg syntes det hørtes spennende ut med to jenter, så jeg ble med da.

    Så sånn var det.

    Det var Christell og Nina Monsen da.

    Jeg var fortsatt veldig trist og utafor, så jeg bare satt i sofaen der, hos Haldis, og sa nesten ikke et ord, og spiste noe godteri hun hadde kjøpt på CC.

    Jeg var fortsatt sur fordi faren min ikke hadde kommet hjem noen dager før, og neste dag osv.

    Og at han ikke hadde sagt fra.

    Jeg var sånn utafor og såret da.

    Men det tror jeg ikke Haldis og faren min og Christell og dem skjønte.

    Nina bodde omtrent der nede.

    Men hun gikk hjem til onkelen sin den dagen tror jeg.

    Haldis og faren min gikk inn på rommet til Haldis, og hadde sikkert sex eller noe da.

    Og jeg var jo ikke sur på Christell.

    Jeg kjente jo ikke henne fra før.

    Så jeg begynte å jage henne litt rundt i stua der, for å markere at jeg var gutt og eldst og sånn da.

    Men det tærte litt på meg, å bo aleine i Hellinga og Leirfaret, så jeg var nok ofte ganske nedfor, i de årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Mens Christell f.eks., hadde to brødre, Jan og Viggo, og moren sin Haldis og faren min, og venninner da, som hun dominerte, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Så jeg syntes det var litt stusselig å bo i Hellinga aleine.

    Det var sånn apartheid-tendenser i familien, som jeg har skrevet om tidligere her.

    Men men.

    Jeg og Haldis og Christell og faren min dro på ferie, med slekta mi, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Jeg tror Christell, som fyllte åtte år det året, ble voldtatt der nede, hvis jeg skjønner det riktig, i ettertid.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da vi kom hjem, så leika jeg mer med Christell og Nina, i huset til Haldis.

    Og da fortalte Nina og Christell meg, at onkelen til Nina, hadde tilbudt henne hundre kroner, for å suge tissen hans.

    I fylla, eller noe.

    Og det fortalte jeg til faren min og Haldis, men jeg vet ikke om de gjorde noe med det.

    Så det var nok ikke så sunne tilstander der oppe hvor Nina bodde.

    I Ulvikveien, og vel heller ikke nede hos Haldis.

    Det som skjedde var at Nina flytta til mora si på Romsås, da hu var sånn 11 år, eller noe.

    Jeg rota en gang med både Nina og Christell, da jeg bodde i Hellinga.

    Jeg gikk i fjerde klasse, og de i andre klasse vel.

    Nina var vel et år yngre enn meg og Christell to år yngre, tror jeg.

    Men men.

    Så spilte jeg blokkfløyte for dem, Grieg/Morgenstemning.

    Også klinte jeg med begge to.

    Men sikkert med Nina først, siden hun var mest glad i gutter av dem, tror jeg.

    Hvertfall mest glad i meg.

    Så jeg klinte mest med Nina, men også litt med Christell.

    Så hun Nina Monsen var den første jenta jeg klinte med.

    Men men.

    Og vi var en gjeng nesten, i noen år, jeg og Christell og Nina og Tom-Ivar og Gry Stenberg osv.

    Så jeg rota vel med hun Nina et par andre ganger og, i oppveksten.

    Men men.

    Men da hun kom tilbake på ferie, da hun var sånn 13-14 år, og bodde på Romsås.

    Ja da var hu skikkelig harry.

    Mye mer harry en jentene på Bergeråsen.

    Hun skulle ta meg på pikken og alt sånn, og var skikkelig kåt.

    Og hadde med ei venninne som også var like rølpete.

    Så de var helt uten kontroll.

    Men men.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, så kom Christell plutselig ned til meg, i Leirfaret, og dro meg med opp til Nina.

    Hun var da 17 år vel, og jeg 18 da.

    Og hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro Christell og Pia hjem, for å sove da.

    Så ble Nina med meg hjem, til Leirfaret.

    Så satt hun på en musikkvideo, ‘Sandra, Everlasting Love’.

    Som hun så på mange ganger, mens jeg begynte å klå nede i buksa hennes osv.

    Jeg syntes det var så flaut, å være seint i puberteten, som jeg ikke var i før året før det her.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke opp noen jenter mens jeg gikk på ungdomsskolen og de to første årene på videregående.

    For jeg ville ikke hatt sex uansett da, for jeg ville ikke at dem skulle se at jeg ikke hadde hår på tissen da.

    Det syntes jeg var flaut.

    Men da, tredje året på videregående, så hadde jo også jeg klart å få hår på tissen osv., så da prøvde jeg å sjekke opp hun Nina da.

    Og vi hadde etterhvert sex i stolen foran TV-en og på stuegulvet, og i senga på det gamle rommet mitt.

    Og holdt vel på et par timer kanskje.

    Så dro hun tilbake til Oslo, og jeg fortsatte på skole i Drammen.

    Men jeg ringte henne, og tok henne med ut på kino, en uke seinere, eller noe.

    Roger Rabbit på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Hun Nina fortalte meg, mens jeg rota nede i underbuksa hennes, at ‘fitta hennes var ikke som andre fitter’, som hun sa.

    Så spurte jeg hva hun mente med det.

    Så svarte hun at hun hadde blitt voldtatt osv.

    Så sa jeg at fitta hennes var vel ikke noe anderledes pga. det.

    Og da bare lo hu.

    For jeg dreit ærlig talt i det da, for da var jeg ganske klar for å ha noe sex, for det hadde jeg ikke hatt før.

    Og hun Nina var et greit bytte, eller hva man skal kalle det, for hun hadde jeg rota med en del i oppveksten, og hun var nesten som dama mi i perioder da.

    Noe sånt.

    Så jeg dreit ærlig talt i om hun hadde blitt voldtatt, eller ikke, da.

    Men jeg prøvde å få henne til å glemme det osv., da.

    Prøvde å gi henne litt selvtillit osv., så jeg tenkte ikke bare på meg selv.

    Men men.

    Så flytta søstra mi opp til meg, noen uker seinere, fra Haldis og dem.

    Og jeg fikk et julekort, fra Nina, med bilde av hun og bikkja.

    Men jeg var så opptatt i Drammen, med russetid og skole og jobb og kjøretimer osv., så jeg hadde ikke så mye tid til overs, så jeg tok ikke kontakt med henne igjen.

    Og jeg syntes egentlig hun var litt vel rølpete og harry, hun var grei å ha sex med liksom, men jeg var ikke sikker på om hun var så fin da, etter å ha bodd mange år på Romsås, og blitt voldtatt osv., så jeg prøvde egentlig ikke å bli sammen med henne.

    Jeg tenkte at nå som jeg endelig hadde begynt å ha sex, så ville jeg prøve å ha sex med mange forskjellige damer.

    Da som jeg endelig turte å vise tissen min til damene, etter mange år med problemer med å være sent i puberteten.

    Da gadd jeg ikke å bli sammen med Nina da liksom.

    Da ville jeg ha det litt morsomt.

    Så sånn var det.

    Og jeg jugde litt for hun Nina da, og sa at jeg hadde hatt sex før, med noen damer fra Sande osv.

    Men det var fordi det var så flaut å innrømme ovenfor hun Nina, at jeg ikke hadde hatt sex før, så derfor jugde jeg om det.

    Så sånn var det.

    Jeg tror hun Nina må ha vært noe hore, inne i Romsås, kanskje for pakistanerne der, eller noe.

    For det var jo sånne gjenger, som dominerte der, på 80-tallet, med Young Guns osv., de var vel fra Romsås de, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun ble kanskje misbrukt av onkelen sin og, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg flytta jo til Oslo selv, noen måneder seinere, høsten 1989.

    Da bodde jeg først noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    (Som jeg tror de må ha leid til noen horer før og etter den tida.).

    Men men.

    Og da kjente jeg ingen folk i Oslo.

    Men året før, så hadde jeg kjent mange folk i Drammen.

    For i Drammen kom jeg lett i kontakt med folk.

    Gjennom skolen og gjennom venner og kjente fra Berger og Svelvik da.

    Så det var trist i Oslo, for jeg kjente ikke en sjel i Oslo.

    Hvis jeg var på skolen i Drammen en dag, og jobb da, så traff jeg masse folk jeg kjente.

    Mens i Oslo kjente jeg ingen.

    Så jeg bare gikk og subba der, og så i butikkene osv.

    Så det var ikke så artig.

    Jeg ringte Christell da, som fortsatt bodde på Bergeråsen.

    Og så spurte jeg om hun hadde telefonnummeret til Nina.

    Men da sa Christell at Nina hadde flytta til Lillehammer.

    Og etter det, så så jeg bare hun Nina en gang.

    Og det var i 1993, en helg jeg hadde fri både fra militæret og Rimi.

    Da var jeg på Stovner senteret, for å kjøpe meg barbermaskin, eller hva det var jeg så etter.

    Og da var hun Nina der, og en type hun var sammen med.

    Jeg og han typen diskuterte EU, i en time nesten, i kjelleren på Stovner senteret der, i en kafeteria som vi satt i da.

    Ganske høyrøstet diskusjon.

    Jeg var for EU da, og han karen var mot.

    Så jeg har vel kanskje forrandra litt mening selv nå da.

    Men vi var så steile, så ingen hørte på hva den andre personen sa.

    Så det ble ikke noe ordentlig diskusjon, det ble mest krangling.

    Men men.

    Så skulle vi egentlig gå ut på byen, neste dag, var det vel.

    Men da ringte jeg Nina, og da hadde dem blitt enige om å bli droppe det.

    Så det ble ikke noe av.

    Så det var siste gangen jeg så hun Nina.

    Og da Jan og Hege Snoghøj skulle gifte seg, sommeren år 2000, var det vel.

    Da sa søstra mi, mens jeg kjørte sierraen min opp til Geilo.

    At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

    Like før vi var ved Vassfaret, tror jeg.

    Men men.

    Så ble jeg litt sjokka da, for da hadde mora mi nettopp dødd og også farmora mi.

    Og hun Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og også den første jenta jeg hadde sex med.

    Så det var jo litt kjipt da, at hun hadde tatt selvmord.

    Så sa søstra mi, hadde du noe særlig med henne å gjøre da.

    Men søstra mi var litt som en nerd på Bergeråsen.

    For jeg var ganske mye sammen med Nina og Christell, det første året som faren min og Haldis var sammen.

    De var nesten som damene mine noen ganger da.

    Men det visste ikke søstra mi.

    For hun bodde i Larvik da.

    Og hun sa det på en sånn nedlatende måte, at hadde jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Så da gadd ikke jeg å fortelle søstra mi, at Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og den første jenta jeg hadde sex med.

    For søstra mi hadde en så uvennlig og spydig og ekkel tone.

    Så jeg likte ikke å prate med søstra mi om sånt.

    For hun var litt motbydelig i tonen, vil jeg si.

    Så hun er så ekkel når det gjelder sånne ting, så hun liker jeg ikke å prate om sånne personlige ting med.

    For hun prøver også å psyke meg ned, hvis hun får sjangsen.

    Det husker jeg fra andre ganger jeg har snakket med henne om jenter.

    Så det er ikke sånn, at søstra mi hjalp meg.

    For eksempel så hadde hun en pen venninne fra da hun var på språkreise i Bournemouth, sommeren 1988.

    Som jeg møtte på EF-fest, høsten etter, på Sjølyst, i Oslo.

    Og hun hadde en tante på Bergeråsen, Sylvia, som hun ba hilse meg.

    Hun var veldig lekker hun lyse jenta fra Oslo, som hadde vært med søstra mi og Christell i Bournemouth da.

    Da nevnte jeg det for søstra mi, at Sylvia hadde hilst meg fra hun pene jenta da.

    Men da var det ikke sånn at søstra mi tilbydde seg å hilse tilbake, eller gi meg telefonnummeret, eller noe.

    Neida, hun klagde på henne, og sa at hun var litt sånn at hun lå med alle.

    Og ga meg ikke noe telefonnummer, eller noe.

    Og jeg var litt nedfor, av å ha bodd på Bergeråsen aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg har også slitt med mindreverdighetskomplekser, under oppveksten og i årene etter, pga. den her omsorgssvikten, som jeg var utsatt for, under oppveksten da.

    Og jeg var som sagt seint i puberteten, og ble mye mobba på skolen.

    Så selvtilliten ovenfor jenter var ikke så høy.

    Så det hjalp ikke noe, at søstra mi heller ikke gadd å hjelpe meg noe med damer.

    En gang var en pen jente fra Svelvik på besøk hos meg, med søstra mi, Monika Nebel.

    Og spurte jeg søstra mi, om hvorfor Monika Nebel ville besøke meg, (eller oss da, siden søstra mi hadde bodd der noen uker da).

    Men da svarte ikke engang søstra mi.

    Så hvis man har en sånn søster, som Pia, som er et og et halv år yngre enn deg.

    Og som gnager på selvtilliten din, må jeg vel si at hun gjør.

    Så er det ikke sånn at man ønsker å prate om alt mulig personlige ting med henne.

    For hun er litt ekkel.

    Hun har en litt sånn spydig og ekkel og nedlatende og motbydelig tone.

    Så jeg tror ikke at jeg hadde hatt så mye med henne å gjøre, hvis hun ikke hadde vært søsteren min.

    Men jeg har nok vært litt blind for hvordan hun egentlig er, ettersom jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg flyttet til faren min, noen år før søstra mi, sånn at hun måtte bo hos moren min, i Larvik, aleine der med henne omtrent da, i 3-4 år, før hun flytta til Bergeråsen hun og.

    Så det har nok gjort meg litt blind for hvordan søsteren min egentlig er som person.

    Så derfor har jeg nok godtatt mer fra henne, enn jeg ville ha gjort ellers.

    Men de siste årene, så har jeg jo bodd her i England, og fått tid til å tenke igjennom hvordan det egentlig har vært, under disse årene i Norge.

    Og nå skjønner jeg jo det at søstra mi har kødda maks med meg, i alle år, etter at hun flytta til Bergeråsen hun og, i 1982, eller noe.

    Så sånn er det.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med hun Nina å gjøre.

    Jeg hadde sex med henne en gang.

    Og da tok jeg med henne ut på kino, i Oslo, som tak for at hun gadd å la meg få ha sex med henne osv.

    Og bortsett fra det, så har jeg nesten ikke hatt noe med henne gjøre, siden 1980 og 1981 deromkring, hvor vi hang sammen, siden hun var venninna, eller nesten som en slavinne, for stesøstra mi Christell.

    Og jeg har alltid prøvd å behandle hun Nina bra.

    Det har aldri vært sånn at jeg har tvunget henne til å kline med meg, eller noe.

    Det har alltid vært sånn at jeg har roa henne ned, og begge har hatt lyst til å rote osv., da vi vokste opp.

    Så jeg må si at jeg behandla henne bra.

    Men hun ble nok brukt som noe hore av enten onkelen sin, eller noen av noen folk i Oslo, for hun ble så vulgær og horete etterhvert.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nevøen min er på Facebook. (In Norwegian).

    Nevøen min er på Facebook. (In Norwegian).

    Jeg sendte kusina mi som er på jorda-rundt reise, Heidi, jeg sendte hun en melding, for å høre om hun huska hvem som var i konfirmasjon min.

    Og da så jeg at nevøen min, som er født i 95, eller noe, Daniel, har fått seg Facebook-side.

    Jeg hadde glemt at han het Gullit og.

    Det må det være faren hans, Keyton, som søstra mi var sammen med på 90-tallet, da vi bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, som har funnet på.

    Men jeg tror ikke jeg bør ha noe med Daniel å gjøre, for jeg har ikke noe med søstra mi å gjøre.

    Hun er litt forstyrra.

    Men jeg kan ta med Facebook-bildet hans på bloggen kanskje.

    Vi får se.

    Jeg ble litt uvenner med søstra mi og Keyton og vennene dems, året før Daniel ble født.

    Altså i 94 da.

    For to venner av Pia og Keyton, hadde blitt plassert av dem i stua vår, på Skansen Terrasse, uten at dem hadde sagt fra på forhånd.

    Så hadde dem rappa røyk og mat eller juice, i kjøleskapet og sånn da.

    Og vi kunne ikke ha på lyset i stua der omtrent, for å forberede vårs til fotballen da.

    Som vi dro på søndag formiddag, ganske fast, jeg og Axel og Glenn.

    Så jeg ble forbanna og smellte ballen i veggen.

    Og søstra mi begynte etter det å gnåle om at de kunne ikke ha stjålet juicen, ‘for vi har jo ikke noe saks’, som hu sa.

    (Enda vi hadde saks).

    Så jeg lurer på om det var en trussel om å kutte av meg mine private eiendeler.

    At søstra mi er noe mafia, og kom med noe ‘lur’ mafia-trussel.

    For kamerata mine da, Glenn og Øystein, de reagerte ganske sterkt på den ‘vi har jo ikke noe saks’-setningen til Pia.

    Og Keyton, han stjal joggeskoa mine, i gangen der, en av de neste søndagene.

    Så da måtte jeg spille i noen sko som var for små.

    Så han bare rappa skoa mine, i gangen, uten å spørre, eller noen ting.

    Så Pia og Keyton, de er nok noe mafia-greier vil jeg tro.

    Han ville ta mafia-hevn, med at jeg måtte spille i små sko da.

    Noe sånt.

    Pia og Keyton ble aldri ble gift eller noe forresten. De slo opp i 94 vel, like etter at Pia ble gravid.

    Så Pia ble alenemor, og fikk ny, større Ungbo-leilighet på Sofienberg, i Tromsøgata, før hun flytta til en vanlig leilighet også i Tromsøgata, noen år etter.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1980. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

    Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

    Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

    Da var det vel 60 meter osv.

    Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

    Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

    Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

    Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

    Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

    Så han var egentlig ganske smart.

    Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

    Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

    Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

    Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

    Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

    Noe sånt.

    Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

    Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

    For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

    Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

    Så han ga mer eller mindre faen.

    Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

    Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

    Men han fikk jo slag etterhvert da.

    Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

    Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

    Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

    Så her var det noe rart.

    Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

    Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

    Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

    Det er mulig.

    Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

    Hm.

    Ja, så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

    Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

    Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

    Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

    Og jeg var ganske glad i penger.

    Men men.

    Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

    Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

    Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

    Men men.

    Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

    Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

    Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

    Så sånn var det.

    Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

    Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

    Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

    Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

    Søstra mi var vel der.

    Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

    Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

    Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

    Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

    Men men.

    Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

    (Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

    Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

    Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

    Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

    Men det er mulig kona hans Tone var der.

    Jeg husker ikke om Christell var der.

    Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

    Men det kan ha vært en annen gang.

    Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

    Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

    Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

    Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

    Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

    Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

    Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

    Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

    Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

    I hvertfall en gruppe skulle møte der.

    Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

    Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

    Men men.

    Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

    Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

    (Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

    Men men).

    Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

    Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

    Så det gikk ann å spise kaka likevel.

    Så sånn var det.

    Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

    De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

    Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

    For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

    Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

    Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

    Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

    Og brød da, mest for syns skyld.

    Og aviser og tegneserier, og sånn.

    Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

    Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

    Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

    Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

    Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke Christell, tror jeg.

    Så de her er egentlig ikke som i familien min.

    I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

    Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

    For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

    Mer da.

    Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

    Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

    Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

    Og hele slekta til Christell.

    Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

    Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

    Så det var en slags apartheid i familien vår.

    Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

    I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

    Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

    Men men.

    Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

    Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

    Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

    Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

    Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

    Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

    Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

    Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

    Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

    Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

    Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

    Så sånn var det.

    Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

    Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

    Så hun har jeg også kuttet ut nå.

    Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

    Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

    Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

    Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

    Det er ikke så lett det her.

    Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

    For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

    For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

    Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

    Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

    Vi får se.

  • Flashback til 2003 ca. (In Norwegian).

    Jeg husker en gang jeg var innom søstra mi i Tromsøgata før jeg flytta til Sunderland i 2004.

    Da skulle søstra mi absolutt ha meg til å sprenge noen kinaputter, sammen med sønnen hennes Daniell.

    Fordi jeg var så glad i fyrverkeri da jeg var barn eller ungdom da.

    Men det var jo 20 år siden da.

    Så jeg husket omtrent ikke hvordan jeg pleide å gjøre det da jeg sprengte kinaputter.

    Jeg fikk bare noen kinaputter jeg måtte sprenge.

    Hva var det med søstra mi, hun fortalte ikke hvor hun hadde fått de kinaputtene fra.

    Og hvorfor måtte jeg gjøre det her.

    Hun var jo samboende med Negib, i tilfelle hun ikke klarte å sprenge kinaputter selv.

    Så det her husker jeg var merkelig oppførsel fra søstra mi.

    En gang sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland, så skulle hun ha meg til å fiske krabber, i Nevlunghavn, sammen med sønnen hennes Daniell.

    Hvorfor skulle hun ha meg til å fiske krabber da?

    Hun skulle til og med ha meg til å fiske krabber to steder, først ved havna i Nevlunghavn og senere borte på en strand bortover mot Helgeroa.

    Uten at jeg husker hva den stranda heter, for bestemor Ingeborg er ikke så flink til å forklare på en normal måte, uten å virke litt skrullete kanskje.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Men men.

    Så søstra mi oppfører seg i beste fall merkelig.

    Jeg husker i 2005, da jeg bodde på gården til eksdama til onkelen min Martin, i Kvelde.

    Da husker jeg hun eksdama til onkelen min, Grethe, hun sa til Martin, mens jeg overhørte det, at hun ikke tålte søstra mi.

    Så det er mulig at søstra mi, etterhvert har blitt mer og mer noe mafiagreier.

    Men at jeg har vært blind for det, siden det er snakk om lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik på 70-tallet osv.

    Så har jeg hatt litt dårlig samvittighet, ovenfor søstra mi, siden 70-tallet, siden jeg flytta til Berger, i 1979, og lot søstra mi fortsatt bo sammen med mora mi, i Larvik og Solbergelva, fram til ca. 1982.

    Så det har jeg hatt litt dårlig samvittighet for, for det var ikke bare bare å bo sammen med mora vår.

    Hun var veldig slitsom og intensiv og hysterisk.

    Hun sa til søstra mi, sånne ting som at, ‘I det huset der, så bor tante Ellen (som egentlig bodde i Sveits og ikke i Larvik), og da måtte vi være forsiktig, for hun maner dere’.

    (Sa søstra mi, i 1980 eller 1981, eller noe, at mora vår hadde sagt da, en gang jeg var på helgebesøk i Larvik).

    Så det var noe sånne sinnsyke greier.

    Men det er mulig at moren min var spesiellt slitsom ovenfor meg, for søstra mi sa at det ble roligere å bo der, i Larvik, etter at jeg flytta.

    Enda jeg så vel på meg selv som ganske rolig, i forhold til de andre som bodde der.

    Og jeg husker da de bodde på Stenseth Terrasse, da var det i hvertfall alt annet enn rolig, hos dem, med mye skriking og spetakkel, og katta var skikkelig stressa husker jeg, så jeg syntes ikke det var noe sted for dyr å bo, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så at jeg har hatt litt dårlig samvittighet ovenfor søstra mi, og vært litt blind for hvordan hun egentlig har vært.

    Da tenker jeg på at da jeg hørte at hun Grethe ikke tålte søstra mi, da skjønte jeg ikke hvorfor hun ikke gjorde det.

    Men da er det mulig at jeg har vært litt blind for hvordan søstra mi egentlig har vært, siden jeg har hatt litt dårlig samvittighet siden jeg flytter fra Larvik og moren vår, noe år før søstra mi.

    Men da var jeg ganske nedslitt, i 1979, så det hadde nok tæra ganske mye på meg, å blitt boende i Larvik med mora mi og dem.

    Og søstra mi, var også sånn i Larvik faktisk, i 1978 og 1979, at hun begynte å angripe meg hun og.

    Og sa ting som at ‘du er stygg’.

    Og sånne ting.

    Ting som jeg ikke brydde meg så mye om, annet enn at jeg var vant til å ha søstra mi som venn, nesten som kamerat, at hun ble med og leika og sånn.

    Så da såra det litt, å høre sånne ting fra søstra si, at hun ikke likte meg mer.

    Da jeg var sånn åtte-ni år og sånn.

    Og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

    For da vi flytta til Jegersborggate, et års tid før det her.

    Da var det sånn at søstra mi var med meg og sykla overalt i Larvik.

    For det var midt i sentrum da, så mora vår var litt bekymra for søstra mi, for det her var vel omtrent da jeg fyllte åtte år, og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

    Så da måtte søstra mi sykle sammen med meg i Larvik, de første ukene og sånn da.

    På grunn av trafikken og sånn da.

    Så da ble hun kjent med kameratene mine, Frode og sånn.

    Hun pleide å være med opp til Frode og dem, og faren til Frode kallte søstra mi for Pipa og ikke Pia.

    Han sa sånn, der er Pipa jo, når hu var med dit da.

    Og søstra mi var med å leke cowboy og indianer og politi og røver og alt sånn, som vi leika, inne i kjellern i noen blokker osv., like ved sykehuset i Larvik.

    Og vi spillte fotball og sånn da.

    Og i Larvik så hadde dem fylliker, og da trodde dem at jeg og søstra mi var to gutter, da sa dem ‘guttær’ til vårs, at dem trodde vi var to kamerater, eller noe.

    For det må ha vært om vinteren, og folk var gammeldags kledd på den her tida, på 70-tallet osv., så det var kanskje ikke så lett å se om Pia var gutt eller jente.

    Men men.

    Og søstra mi ble venninne etterhvert med Sølvi, som gikk i klassen min, og som hadde en bror som het Jarle, som var litt villstyrlig, som fløy i gatene og slo på bilene som kjørte forbi huset dems osv.

    For der pleide vi å leike i gata, noen ganger, utafor der Jarle og Sølvi og dem bodde.

    Så da var det litt rart å flytte fra søstra mi, og la henne bo med mora mi, og Axel og stefaren vår i Larvik da.

    Selv om stefaren vår også bodde i Oslo en del da vel.

    Og jeg fikk noen gule ski av han, langrennski, som var veldig tråe å gå på, da jeg flytta til faren min.

    Så de skia, som var smørefrie, mistenkte jeg at det noe galt med, at de rillene under skia, som skulle gi feste, var støpt på feil, eller noe, for de skia var skikkelig tråe å gå med.

    Så om han Arne Thormod var noe mafia, det tror jeg nok.

    Og mora vi var kanskje noe illuminati, eller noe.

    Så søstra mi ble vel programmert av noen av dem antagelig.

    Det er nok mulig.

    Men men, det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Søstra mi skulle egentlig begynt i første klasse på Torstrand skole, det året jeg begynte i andre klasse på samme skolen.

    (Jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, men vi flytta til Larvik på slutten av det skoleåret, så jeg tok bussen til Østre Halsen, fra Larvik, i en måned eller to, på slutten av første klasse).

    Og stod ofte og venta lenge etter skolen på at mora mi og Arne Thormod skulle hente meg da.

    Men men.

    Men søstra mi, hu måtte vente et år til, før hu begynte i første klasse.

    Så hu gikk vel bare hjemme hos mora mi tror jeg, det året som jeg gikk i andre klasse.

    Jeg tror ikke Pia gikk i noe barnehage da.

    Så kanskje de programerte søstra mi med noe mafia-greier det året da, når hu ikke gikk på skole eller barnehage f.eks.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på nå.

    PS 2.

    Og de siste ukene jeg gikk på Østre Halsen i skoleåret 77/78 da.

    Det var rimelig stress.

    For noen ganger så satt dem meg på bussen til Tjølling, tror jeg det var, og da måtte jeg gå av på et sted.

    En grønn og gul buss, tror jeg.

    Og andre ganger så satt jeg på bussen til Østre Halsen.

    Og da måtte jeg gå av ved skolen der da.

    Og jeg skjønte jo ikke helt hvordan det var med at man skulle dra i snora osv.

    Når man skulle av bussen.

    Og at det skiltet lyste rødt og sånn.

    For de første månedene, så hadde jeg jo gått til skolen.

    Og det var ingen andre på skolen som tok bussen dit fra Larvik, for det var egne skoler i Larvik.

    Men men.

    Så det var litt stressende.

    Og noen ganger så sa mora mi at jeg måtte ta drosje.

    Hvis vi kom for seint til bussen da.

    Som gikk fra busstasjonen i Larvik sentrum da.

    Så det var stressende greier husker jeg.

    Og etter skolen så måtte jeg vente i en time kanskje noen ganger, på at dem skulle dukke opp med bilen og hente meg da.

    For det var ikke meninga at jeg skulle ta bussen tilbake til Larvik, av en eller annen grunn.

    Så det var litt merkelig opplegg.

    Men jeg pleide å få noen penger, når jeg var på besøk hos faren min og farmora mi osv, på Berger.

    Og da hadde sikkert vært der i påsken.

    For da hadde jeg en del mynter.

    Så da gikk jeg i butikkene på Østre Halsen.

    Det var vel en kiosk der da tror jeg, eller en dyrebutikk, eller noe, og samvirkelaget og en eller to butikker til da.

    Så da ble det ikke så kjedelig å vente da.

    Som kunne være lenge å vente noen ganger etter skolen.

    Så det var litt sånn halvveis opplegg det, med at vi flytta til Jegersborggate i begynnelsen av mai, tror jeg det var.

    For vi gikk i 17. mai toget til Larvik, fra Østre Halsen, og da gikk vi forbi huset vårt i Jegersborggate.

    Og da bytta mora mi flagget jeg gikk med.

    For jeg hadde et sånt flagg man kunne bruke til å blåse i, og da kom det en sånn trompetaktig lyd ut av flagget da.

    Tro det eller ei.

    Selv om det kanskje høres litt rart ut.

    Men sånn var det.

    Og da bytta mora mi flagget mitt, til et vanlig flagg da, da 17-mai toget gikk forbi huset vårt i Jegersborggate da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og bussen den kom til Østre Halsen omtrent akkurat da det ringte inn da.

    Så jeg måtte stresse fra bussen og til skolen og inn i klasserommet da.

    For frøken, som egentlig var hyggelig, hun begynte da å kjefte på meg, husker jeg, hvis jeg kom et eller to minutter for seint, pga. bussen.

    Så da ble det enda mer stress med bussen.

    Så det husker jeg enda.

    Enda det er over 30 år siden, at det var mye stress med bussen det året.

    Så sånn var det.