johncons

Stikkord: Rahel Savoldelli

  • Min Bok 7 – Kapittel 24: Mer fra Paris

    Den første morgenen, i Paris, (var det vel).

    (Det var vel en søndag morgen).

    Så gikk jeg, til McDonalds, (husker jeg).

    Og jeg snakker ikke fransk.

    Men jeg kom på noen ord.

    Og det var: ‘Merci’, (som betyr: ‘Takk’).

    Og: ‘Oui’, (som betyr: ‘Ja’).

    Og så sa jeg bare ‘merci’ og ‘oui’, til hu unge McDonalds-dama, da.

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For da fikk jeg tre-fire kaker, og en kopp kaffe, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Men, det var bedre enn ikke noe, (tenkte jeg vel).

    Og så spiste jeg, den her maten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kunne også, en sveitsisk-tysk hilsen, som min kusine Rahel, pleide å si, da min søster Pia og jeg, var på sommerferie, hos tante Ellen, (i Sveits), sommeren 1987.

    Og det var: ‘Salute’, som vel egentlig, må være fransk, (regnet jeg med, ihvertfall).

    (Og som Rahel uttalte, som: ‘Saly’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husket etterhvert, flere franske ord og uttrykk, (som jeg sånn halvveis skjønte, ettersom at jeg vel, kjente de litt, fra filmer og sånn, muligens).

    Og det var: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’).

    Og: ‘Bon soir’, (som betyr ‘God kveld’).

    Og: ‘Au revoir’, (som betyr: ‘På gjensyn’).

    Dette er kjente franske uttrykk, som jeg klarte å skjønne, etter å ha vært i Paris, i et par dager.

    (For jeg hørte, at butikk-ekspeditører osv., brukte disse uttrykkene, da.

    Og da kom jeg på, hva disse uttrykkene betydde, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vann’ visste jeg ikke, hva var, på fransk, (husker jeg).

    Jeg prøvde å si: ‘Aqua’, i en butikk, (husker jeg).

    Men det var feil.

    Vann het: ‘Eau’, (uttales: ‘Å’), lærte jeg, til slutt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ord, som jeg etterhvert lærte, det var: ‘Sac’, (som betyr: ‘Bærepose’).

    (Og som vel, er greit å kunne, i butikker, osv.).

    Og også: ‘Merci beaucoup’, som betyr: ‘Mange takk’, (eller noe sånt, vel).

    Og: ‘Tres bien’, som betyr: ‘Veldig bra’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, å prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 22: Mer fra Berlin

    På Generator, så var det også, en internett-kafe, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så hadde jeg Hotmail, (mener jeg å huske).

    Og jeg har jo en kusine, (nemlig tante Ellen sin datter Rahel), som bor i Berlin, (selv om hun er vokst opp, i Sveits).

    Og Rahel skrev en e-post, til en hel ‘haug’ av folk, (inkludert meg selv), på den her tida, (husker jeg).

    Og hu lurte på, om noen ønsket, å låne hennes leilighet, i Berlin, i en måneds tid, (eller hva det var), husker jeg.

    For hu skulle noe greier, (antagelig noe teater-greier, et eller annet sted, siden at hu er teater-utdannet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ønsket ikke, å dra inn Rahel, i det her ‘mafian-greiene’.

    (Jeg hadde jo overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra videre, til Paris, (enn å bli værende, i Berlin da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før toget til Paris gikk, så hadde jeg en del dødtid, (mener jeg å huske).

    (Dette var kanskje den tredje dagen min, i Berlin.

    Noe sånt).

    Og da, så satt jeg meg inn, i en drosje, og ba drosjen, om å kjøre meg, til en kino.

    Og først, så kjørte drosjen, til en veldig seriøs, (eller kjedelig), kino da, (husker jeg).

    Og da, så spurte jeg drosjesjåføren, (som venta utenfor kinoen), om det ikke fantes noen andre kinoer, (i Berlin), husker jeg.

    Og da, så havnet jeg, på en større og mer moderne kino, (som var navngitt, etter et japansk elektro-firma, (eller noe i den duren), mener jeg å huske).

    Og der, så viste de faktisk filmen ‘Constantine’, (husker jeg).

    Og den filmen, var det litt artig, å se, (for meg), må jeg si.

    For filmen Constantine, handlet jo, om John Constantine.

    En tegneserie-figur, (som også er kjent, som ‘Hellblazer’).

    Og irc-nicket mitt, john_cons, er jo oppkalt, etter denne tegneserie-figuren, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg spiste, på Burger King, (var det vel), den siste dagen, (var det vel), i Berlin.

    Og det var også sånn, at jeg fikk vasket noen klær, (husker jeg), på Generator.

    For de hadde et slags vaskeri der da, (husker jeg).

    Og der, så møtte jeg også, to tyske tenåringsjenter, (som jeg såvidt pratet litt med vel, en kveld), og som muligens trodde, at jeg var tysk, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at det var den nest siste dagen min, i Berlin, som jeg var, på kino.

    For jeg husker, at det ble problemer, da jeg skulle, til togstasjonen, (for å dra videre, til Paris).

    For jeg prøvde å si, til drosjesjåføren, (som denne gang, var en innvandrer), at jeg skulle, til: ‘Zoo station’.

    (Som i U2-sangen).

    Men det skjønte ikke han pakistaneren, (eller hva han var), noe av, da.

    Så jeg måtte tenke kjempelenge.

    Og så kom jeg på, hva dyrehage het, på tysk.

    (For jeg hadde vel sett det, på skilt, eller noe sånt, en av de forrige dagene.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg: ‘Tiergarten’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og da kjørte han drosjesjåføren meg, til en bussholdeplass, (eller noe sånt), som het Tiergarten, da.

    Og som heldigvis lå, bare noen få hundre meter, (var det vel), unna Zoo station.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fikk klipt meg, den siste dagen, (i Berlin), mener jeg å huske.

    Dette var en frisør, som holdt til, i samme kvartal, som Generator, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og der var det to tyske frisør-damer, som jobbet, (mener jeg å huske).

    Og hu som klipte meg, brukte flid, og prøvde å gjøre en god jobb, (virket det som, for meg).

    Så det var ikke noe halvveis liksom, (som man kanskje kan oppleve, noen ganger, hos frisører, i Norge).

    Her var tysk grundighet, (må man vel si).

    Så jeg fikk klipt meg ihvertfall da, (for å si det sånn).

    Noe jeg da, vel ikke hadde gjort, siden jeg bodde, på the Forge, vel.

    (Og det var vel da snakk om, barbersalongen ‘Clipper’, i Millfield.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og det må vel ha vært, halvannen måned tidligere, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 20: Nurnberg

    På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.

    Så skjedde det noe rart, (husker jeg).

    Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).

    Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.

    Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.

    (For jeg satt like ved, da).

    Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.

    (Noe sånt).

    Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.

    Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).

    Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.

    Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.

    (For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.

    Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.

    Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.

    (Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).

    For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg sa først ikke fra.

    Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min ‘business’, da.

    Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.

    (Høyt, på engelsk).

    Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.

    Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.

    Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.

    Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).

    Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).

    Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).

    Det var ikke noe tull der, liksom.

    Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.

    Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).

    Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).

    Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).

    Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.

    Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i Nurnberg, så tok jeg et ‘rart’, to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.

    Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).

    Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.

    (Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).

    Og da skreiv hu ‘flyselskap-dama’, opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).

    Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.

    (Eller hvordan det kan ha vært, igjen.

    Dette er jo over ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).

    Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).

    Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).

    Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).

    Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.

    Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.

    Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.

    (Noe sånt).

    Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.

    Og så leide jeg, et rom for natten der, da.

    (Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.

    Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).

    (Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.

    Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.

    Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).

    Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.

    Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).

    Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.

    Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.

    Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.

    Så jeg gikk inn der, da.

    (Selv om det kanskje var litt skummelt.

    Med alle de tyrkerne.

    Eller hva de var).

    Og så bestilte jeg en kebab, da.

    Og da, så fikk jeg bruk for, den ‘ferie-sveitser-tysken’, som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.

    For da bestilte jeg, en ‘sprudel’, (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).

    Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Rahel

    Erik Ribsskog


    Salute Rahel,

    Erik Ribsskog Fri, Mar 20, 2015 at 12:41 PM

    To: Rahel Savoldelli
    Cc: Pia Ribsskog , piaribss@hotmail.com, she

    Ich leben Kopenhagen.

    Ich leben der Natcafe.

    Ich keine geldt habe.

    Pia nicht gesenden penger.

    Pia bist aine dum-kopf.

    Is it far from Berlin to Copenhagen?

    Perhaps we could meet in Copenhagen and have a chat.

    (I have no money at the moment, unfortunately).

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Rahel

    Erik Ribsskog


    Re: Pule?

    Erik Ribsskog Mon, Jul 14, 2014 at 2:42 AM

    To: Rahel Savoldelli
    Cc:
    “larvik.tingrett” ,
    “drammen.tingrett” , “HRET
    (postmottak)” , “agder.lagmannsrett”
    ,
    Postmottak@domstoladministrasjonen.no

    Rahel,

    Ellen bist vansinich.

    Kan sie sage to Reto, Dieter oder Diderik.

    Ellen hysj hysj.

    Danke schøn.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Ellen Ribsskog <ripsen@gmx.ch>
    Date: 2014-07-14 2:04 GMT+01:00
    Subject: Re: Pule?
    To: eribsskog@gmail.com

    Nei, Erik. Jeg har ikke lyst til å pule deg.
    Jeg foretrekker ekte mannfolk.
    Dessuten er du jo min niese, så det går jo ikke an..

    Hilsen bekymret tante

  • Jeg sendte enda en e-post til Rahel

    Erik Ribsskog


    Update/Fwd: Web-shop

    Erik Ribsskog Tue, Jun 3, 2014 at 11:59 PM

    To: Rahel Savoldelli

    Hi again,

    also, the Jobcentre in England, is taking me to court.

    They say I’ve sent a lot of sex-emails, to an ugly woman, at the Jobcentre.

    So I have to go to court all the time now.

    And possibly prison.

    It’s like murder of justice.

    They also say I’m insane.

    So it’s very bad, I think.

    It’s like the Jack Nicholson movie, that you used to copy in one of
    your performances, I guess.

    Something like that.

    Regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Tue, Jun 3, 2014 at 11:53 PM
    Subject: Web-shop
    To: Rahel Savoldelli <rahel.savoldelli@web.de>

    Hi Rahel,

    aren’t you married with a web-designer from Argentina?

    I’ve made a web-shop, www.posegodt.net.

    (I read on the internet, that someone in Norway missed a sweet/mint,
    they used to sell there, called Isbre Mint.

    If you remember from the shops in Nevlunghavn, etc).

    But I’m more a Web Developer than a Web Designer, perhaps.

    Perhaps Rahel’s husband can do some ‘magic’, and make my web-shop more
    fun, I thought.

    I don’t have any money to pay for any work at the moment, doe.

    Perhaps when your mother send me my inheritance after Ingeborg, (since
    my mother died in 1999).

    Just something I thought about.

    Thanks in advance for any help with this!

    Regards,

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Rahel

    Erik Ribsskog


    Web-shop

    Erik Ribsskog Tue, Jun 3, 2014 at 11:53 PM

    To: Rahel Savoldelli

    Hi Rahel,

    aren’t you married with a web-designer from Argentina?

    I’ve made a web-shop, www.posegodt.net.

    (I read on the internet, that someone in Norway missed a sweet/mint,
    they used to sell there, called Isbre Mint.

    If you remember from the shops in Nevlunghavn, etc).

    But I’m more a Web Developer than a Web Designer, perhaps.

    Perhaps Rahel’s husband can do some ‘magic’, and make my web-shop more
    fun, I thought.

    I don’t have any money to pay for any work at the moment, doe.

    Perhaps when your mother send me my inheritance after Ingeborg, (since
    my mother died in 1999).

    Just something I thought about.

    Thanks in advance for any help with this!

    Regards,

    Erik Ribsskog