Stikkord: Rimi Bjørndal

Min Bok 5 – Kapittel 16: Rimi Bjørndal

Da jeg fant fram til Rimi Bjørndal der.

(Som var en matbutikk, som lå rimelig anonymt til, i en murbygning, i en vei, som var skiltet som Slimeveien, vel).

Så gikk jeg inn der, og pratet med assisterende butikksjef Irene Ottesen, (som var ei litt kraftig blondinne, i 20-årene, med pasjeklipp, heter det vel), og butikksjef Kristian Kvehaugen, (som var han som hadde ansatt meg, på Rimi Nylænde, nesten tre år før det her), da.

Disse klagde over at de ansatte var så forferdelige, da.

Så de ville at jeg skulle begynne å jobbe i butikken, så raskt som mulig.

Siden de trengte hjelp da, (sa de).

Jeg forklarte det, at jeg fortsatt var sykmeldt, i en del uker.

Men at jeg kunne jo prøve å sitte litt i kassa og sånn, siden det var krise der, da.

(Siden jeg var sykmeldt på grunn av kneet mitt, da.

Men jeg kunne jo sitte i kassa, uten at jeg belastet kneet så mye, liksom).

Og på veien ut, så husker jeg at jeg la merke til det, ei annen blondinne, som satt i kasse 4 der, virka litt sur, da.

Og det var ei jeg ikke husker hva heter nå, men hu var med på julebordet, med Rimi Bjørndal, (det som jeg arrangerte), i 1997, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den neste gangen som jeg var innom der, så satt Irene Ottesen på med HiAcen min, bort til Holmlia, etter jobben da, (må det vel ha vært).

For hu bodde i Groruddalen, (eller noe), mener jeg å huske.

Men jeg kjørte henne til toget, da.

Irene Ottesen hadde jobbet som assisterende butikksjef, i Bunnpris-kjeden, i Trøndelag, (hvis jeg skjønte det riktig).

Og hu hadde også vokst opp i Tønsbergs-distriktet, mener jeg at hu fortalte.

Irene Ottesen fortalte at hu ikke hadde noe familie.

Men at hu hadde et par adoptiv-foreldre, eller støttekontakt-foreldre, (eller noe sånt), da.

Jeg fortalte at jeg heller ikke hadde noe særlig kontakt med foreldrene mine.

Og da sa Irene Ottesen det, (en gang seinere i 1996, må vel det her ha vært), at hu mente at også jeg burde hatt noen sånne støttekontakt-foreldre, da.

Men det var jeg ikke interessert i da, forklarte jeg.

For jeg syntes ikke at det var noe poeng i det, liksom.

Når jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år, så var det litt seint å få foreldre som 26-åring, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Irene Ottesen hu hadde jo ikke noe familie.

Så jeg husker det, at jeg måtte mate kattene hennes, (da hu bodde i Groruddalen der, var det vel, langs T-banelinje 5, et sted, mener jeg å huske).

Når hu var på noe venninnetreff, (eller noe), i Tønsberg, en helg, (eller hva det kan ha vært igjen).

Og da hu seinere flytta til Holmlia, (var det vel).

Så tagg hu seg til å få låne min Toyota HiAce, da.

Som støttekontakt-faren hennes kjørte med, mens jeg var på jobb da, (husker jeg).

Og han klagde på at styringa på bilen var dårlig, (husker jeg), når de var ferdige, med å flytte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så fant jeg ut det, at Irene Ottesen, hadde 170.000 i årslønn.

(Mens jeg selv bare hadde 160.000, da).

Så da klagde jeg, (husker jeg).

For jeg hadde jo jobba flere år i butikk, enn Irene Ottesen, (mener jeg å huske, ihvertfall), og jeg hadde jo også gått tre år på handel og kontor, og to år på NHI, osv.

Og jeg var jo vant til å være nestsjef, på Rimi Nylænde.

Og jeg hadde ikke skjønt det som at Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle være noe slags ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal.

Det var ikke sånn som jeg skjønte avtalen vår, liksom.

(Jeg mente at det var selvfølgelig at jeg måtte være liksom nestsjef der, siden jeg allerede hadde jobbet i to år, som assistent, på Rimi Nylænde, da).

Så da klagde jeg på det her, da.

Og da fikk jeg også 170.000 i årslønn da, (husker jeg).

Men det ble etterhvert sånn, at Irene Ottesen og meg, vi måtte jobben annenhver torsdag, fra 7 til 20, vel.

Siden det var for lite penger på lønnsbudsjettet, da.

Sånn at vi begge måtte jobbe to kveldsvakter i kassa, hver måned, uten lønn, i en del måneder, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I begynnelsen, da jeg jobba der, så satt jeg som sagt i kassa, da.

Jeg merka vel at jeg hadde gått for mye på beinet.

Ihvertfall så husker jeg det, at jeg hinka meg, på krykkene, ned til kassa, da.

Og hadde krykkene stående i kassa, den første tiden, som jeg jobba der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte jeg å jobbe på gølvet der, med å sette opp varer, da.

Og da var vel han tidligere butikksjefen innom der.

(En som het Magne Backe, (eller noe sånt), mener jeg å huske).

Det var også han som jeg hadde tatt over Rimi-leiligheten etter, forresten.

(Leilighet 303, i Waldemar Thranes gate 5).

For jeg husker at jeg fikk Rimi-lønnsslippen, til han Magne Backe, i postkassa mi en gang da, på St. Hanshaugen der.

Og da var jeg så vant til å åpne de lønnsslipp-brevene, med en gang, som jeg fikk dem.

Så jeg klarte å åpne det brevet, selv om det var til han Magne Backe da, (eller hva han het igjen).

Og han tjente vel 250.000 i året, som Rimi butikksjef, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall).

Men han Magne Backe slutta i Rimi, for å begynne å jobbe i Shell, (eller om det var en annen bensinstasjon-kjede), da.

Så det var nesten som at jeg overtok både leiligheten hans og jobben hans, da.

Siden jeg ble assisterende butikksjef, (ihvertfall), på Rimi Bjørndal, ikke så lenge etter at jeg flytta inn i leilighet 303, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.

Og han Magne Backe, (som jeg ikke hadde prata med engang, på den her tida), han skrøyt av meg, (mener jeg å huske, at jeg overhørte), ovenfor butikksjef Kristian Kvehaugen, og kommenterte om meg, at jeg var rask til å fylle varer, (som lå spredd på gulvet), inn i hylla, (eller noe sånt), da.

Og en annen gang, som jeg jobba der, (en lørdag), så mener jeg at jeg overhørte det, at han Magne Backe, (mener jeg at det var, ihvertfall), sa det om meg, at det lukta vondt av meg, (husker jeg).

Men på Rimi Bjørndal, så brukte de noen andre Rimi-skjorter, enn de jeg var vant til å bruke, på Rimi Nylænde.

(Og det var noen sånne stripete ‘klovne-skjorter’, da).

Og jeg fikk vel ikke fler enn to-tre av disse skjortene, da jeg begynte å jobbe der.

(Av butikksjef Kristian Kvehaugen, da).

Og jeg måtte vaske tøy i vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5, da.

(For jeg hadde jo ikke den vaskemaskinen fra Thorn lenger, som jeg hadde hatt, da jeg bodde på Ungbo.

Og jeg hadde ikke råd til å ha min egen vaskemaskin, på den her tida.

For da måtte det gjøres noe rørleggerarbeid, som han Jan Terje Syvertsen fortalte meg, da jeg var på visning der.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

Og jeg hadde jo nettopp tatt lappen og kjøpt meg bil, så jeg hadde ikke råd til å ordne med egen vaskemaskin, da.

Og det var også dårlig plass, i de Rimi-lelighetene, så det tror jeg ikke at var vanlig å ha der, heller).

Så jeg prøvde å bruke de klovne-skjortene, to dager i strekk, da.

Men det funka ikke fredag og lørdag, fant jeg ut, etterhvert.

(For Rimi Bjørndal er en rimelig travel butikk, å jobbe i da.

For det er så lav snitthandel der.

Og mye flaskepant.

Så da må folka som jobber der, jobbe mer, for å få inn like mye omsetning, som butikker med lavere flaskepant og høyere snitthandel, da).

For da han Magne Backe, (eller hva han het igjen), var innom Rimi Bjørndal, like før stengetid, en lørdag, (like etter at jeg hadde begynt å jobbe der), da.

Så lukta det faktisk vondt av meg, (husker jeg selv og).

(Sikkert på grunn av at den skjorta, som jeg hadde brukt på fredag, hadde hatt bakterievekst i seg, (eller noe), over natta da, og derfor produserte vond lukt, på lørdagen, da.

Noe sånt).

Så jeg måtte begynne å nesten stjele sånne klovne-skjorter da, når jeg fant de, rundt omkring på gulvet og sånn, i garderoben, på Rimi Bjørndal der.

Sånn at jeg fikk tilsammen seks sånne skjorter, da.

Sånn at jeg kunne ha en rein sånn skjorte, for hver dag, da.

(For jeg vaska klær på søndagene, da.

I vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5 der).

Sånn at det ikke lukta hest av meg, liksom da.

(Og det samme med vanlige Rimi-skjorter, (for de klovne-skjortene brukte vi bare om sommeren).

Jeg måtte også ha seks sånne lyseblå Rimi-skjorter, sånn at jeg hadde en for hver dag, når jeg hadde ‘lang-uke’, fra mandag til lørdag, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg kun brukte den vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5, på søndagene.

Det var fordi at det ikke var noen faste vasketider, på søndagene, da.

For det er mulig at de vasketidene, på hverdagene, var opptatt da, på den vasketavla, som hang der.

(Ihvertfall om kveldene).

Jeg fant ihvertfall ut det, (mener jeg å huske), at det var best å vaske klær på søndagene da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

4. september 2012
Min Bok 4 – Kapittel 77: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVI

Til sammen så spilte jeg vel fotball, en 20-30 ganger kanskje, (i løpet av 4-5 år vel, fra 1994), med ‘Tom-gjengen’, på enten Ellingsrud eller Åråsen.

Men det var ikke sånn at jeg noen ganger spilte fotball med dem, uten at Glenn Hesler også dro.

Det her var Glenn Hesler sine kamerater, da.

Og de spilte kanskje fotball hundre ettermiddager, (hvis jeg skulle tippe), i løpet av de her årene, da.

Så jeg var ikke fast med på fotballen med Tom-gjengen, da.

Men jeg var kanskje med på en femdel eller en tidel av treningene deres da, (eller noe sånt).

Siden jeg kjente Glenn Hesler, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så begynte jeg å syntes at fotball var mer morsomt, enn badminton.

Mens Glenn Hesler syntes at badminton var mer morsomt, enn fotball da, (tror jeg, ihvertfall).

Så det ville ofte være jeg som ønsket at vi skulle spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, da.

Selv om dette var Glenn Hesler sine kamerater, da.

(For jeg hadde kontakt med Glenn Hesler på irc, på internett, etterhvert.

Så vi diskuterte sånt som trening og sånn der, da).

Og jeg syntes at det var litt kjedelig, at Glenn Hesler ble så god, i badminton.

Og man måtte også betale kontingent, for å spille badminton.

Men jeg var mye plaget av kneskader, innimellom, så jeg hadde sjelden mulighet til å spille badminton en hel sesong, da.

Og jeg hadde inntrykk av at lederne, i Skøyenåsen Badmintonklubb, kanskje var litt sure på meg.

Så jeg syntes at badminton ble litt ‘svett’ kanskje, etterhvert, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tom i Tom-gjengen, han tulla litt med meg, noen ganger, husker jeg.

En sommer, så hadde jeg lagt på meg noen kilo.

(Etter å ha vært skadet i kneet, vel).

Og da sa Tom det, til Thorstein, og/eller noen av de andre, i Tom-gjengen da, (husker jeg).

At ‘Giraffen har spist for mye giraff-mat’.

(Noe sånt).

Om meg liksom, da.

Og en annen gang, så begynte Tom og kalle meg for ‘giraf’, (med engelsk uttale vel), istedet for ‘giraffen’, da.

Og da begynte vel også alle de andre, i Tom-gjengen, å kalle meg for giraf, (med engelsk-aktig uttale da), tror jeg.

(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt, da).

Så de her i Tom-gjengen, de var noen snålinger da, må man vel kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler fortalte en gang til Tom-gjengen, at jeg holdt med Vålerenga, (husker jeg).

Men det at jeg holdt med Vålerenga, det var ikke noe som stakk veldig dybt, da.

Jeg holder jo mer med Fram, Berger og Everton, for å si det sånn.

Så Vålerenga, det var mitt fjerde lag, (eller noe), da.

For da jeg vokste opp, på Berger, så var vel Mjøndalen, det beste laget, i Drammensregionen.

Men Mjøndalen, det var liksom et ganske lite sted, som lå lenger fra Berger, enn det Drammen ligger, da.

Så det var liksom ikke vanlig for Berger-folk å holde med Mjøndalen heller, tror jeg.

Og Strømsgodset var langt nede i divisjonene, på den her tiden, da.

Så det var liksom enten Lillestrøm eller Vålerenga, som det var aktuelt å holde med, for gutter på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.

Og det var nesten hipp som happ, syntes jeg, hvem av dem, som man holdt med.

Men jeg holdt med Vålerenga da, siden Petter og Christian Grønli, holdt med Lillestrøm, da.

Da vi så en cup-finale, fra begynnelsen av 80-tallet, en gang, hjemme hos Petter og Christian og dem, i Havnehagen, på Bergeråsen, da.

Så for meg så var ikke dette rivaleriet mellom Vålerenga og Lillestrøm, noe jeg tok noe særlig seriøst.

Da var jeg mer interessert i å følge med på fotballkamper mellom Everton og Liverpool, (for å si det sånn).

Selv om det vel var på 80-tallet, (under oppveksten), at jeg var mest fotball-gal.

Men Tom-gjengen, de hadde vel Lillestrøm, som en slags religion, tror jeg.

Så når Glenn Hesler fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.

Så begynte de å ta av helt, og trykte opp t-skjorter og sånn, hvor det stod at Lillestrøm hadde slått Vålerenga 5-1, (eller noe sånt), da.

Så det her var jo bare dumt, (syntes jeg).

For jeg ville jo aldri ha gått på en eneste Vålerenga-kamp, hvis jeg ikke hadde fått kommisjonærkort, som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, (fra 1996 eller 1997 vel), og samtidig bodd noen få minutter å gå, fra Bislett Stadion.

Så dette ble bare som noe dumt for meg, (må jeg innrømme).

Siden jeg aldri jo aldri har eiet så mye som en Vålerenga-vimpel, engang.

Men jeg syntes nesten at jeg måtte holde med et lag, i toppen av norsk fotball også, da.

Så da ble det bare tilfeldigvis Vålerenga da, (må jeg vel si).

Men jeg var jo mye mer Everton, Berger og Fram-fan, egentlig.

Så jeg var fan av Vålerenga, på en helt annen måte, enn Tom-gjengen var fan av Lillestrøm, da.

Så å bare si at jeg var fan av Vålerenga, til noen sånne gale Lillestrøm-supportere, det ble litt feil, syntes jeg.

Jeg var på fotballkamper, på Bislett, mer som tippeansvarlig, (som har pleid å se litt på Sportsreyen og sånn), enn som en Vålerenga-supporter, vil jeg si.

Så det var ikke sånn, at jeg ville kjøpt en billett, for å se Vålerenga mot Liverpool, (for eksempel).

Men da jeg flykta til England igjen, i 2005, så ønsket jeg å se Everton spille, da de kom seg til Champions League-kvalifisering, (husker jeg).

Så da kjøpte jeg en billett, på Goodison Park, og så den kampen, da.

(Siden jeg tilfeldigvis var i Liverpool, da den kampen ble spilt, da).

Men hvis Vålerenga hadde kommet seg til Champions League, så hadde jeg nok ikke giddet å kjøpt billett, for å se de kampene, liksom.

Jeg var ikke så Vålerenga-fan, liksom.

Jeg var mer en Everton, Berger og Fram-fan, liksom.

(Selv om det med Berger og Fram mest var da jeg bodde, på Berger og i Larvik.

Så jeg får vel si det sånn, at jeg var mer en Everton-fan, enn en Vålerenga-fan, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tom i Tom-gjengen, han dreiv også prata om, at jeg hadde noe slags ‘giraff-spark’, mener jeg å huske.

(Fra da jeg spilte fotball, med Glenn Hesler og Tom-gjengen, da).

Og Øystein Andersen, han var også med Tom-gjengen og spilte fotball, et par ganger, etter at han hadde kutta meg ut, som kamerat, (husker jeg).

Men Øystein Andersen, (min adoptiv-tremenning), han var langt fra noe fast medlem, i Tom-gjengen da, (sånn som jeg skjønte det).

Han var ihvertfall ikke med å spille fotball med dem, mer enn cirka hver tiende gang de spilte, (eller noe sånt noe).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Magne Winnem, han var også med, å spille fotball, sammen med Tom-gjengen, ihvertfall en gang, på Ellingsrud der, husker jeg.

(Det var vel en gang jeg vrikket ankelen, eller noe, vel).

Men da var nok Magne Winnem med Glenn Hesler og meg.

Det var nok ikke sånn, at Magne Winnem kjente Tom-gjengen, fra før liksom.

Magne Winnem var jo fra Røyken, og var nok ikke så mye ute i Romerike der, (tror jeg).

Selv om jeg husker det, at Magne Winnem og jeg, vi dro på utestedet Spør Gunnar, på Triaden-senteret, en gang.

Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

Etter å ha fått tips om at det utestedet var populært, av en taxi-sjåfør, en gang, som vi skulle ut på byen i Oslo da, husker jeg.

(Selv om jeg vel syntes at det var litt kjedelig der, muligens.

Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, da jeg var med Glenn Hesler og Tom-gjengen å spille fotball, på Ellingsrud der.

Så var det en keeper, som også var med å spille der, (bare den ene gangen, vel).

Og han var veldig god, (og nesten umulig å score på da), sånn som jeg husker det.

Og jeg var litt treig i beina, husker jeg, etter kanskje å ikke ha spilt fotball, på en stund, da.

(Sommeren 1995, kanskje).

Eller om jeg var sliten, i beina.

Ihvertfall så bomma jeg, på et skudd, når jeg fikk ballen rett foran mål, da.

(På en rimelig humpete bane da, (vil jeg si), som kanskje var nesten litt som en åker.

Ihvertfall rett foran det ene målet der).

Jeg klarte ikke å stokke beina ordentlig da, (var det vel).

(Noe sånt).

Men likevel, så stoppa jo ballen, i føttene mine, da liksom.

(Selv om jeg først hadde ‘kåla’).

Men jeg var rimelig trøtt i beina, og han keeperen var veldig god, da.

Så jeg bestemte meg for det, at her måtte jeg liksom prøve å få til noe spesielt da, hvis jeg skulle ha noen sjanse, til å score.

Så jeg snudde meg, sånn at jeg stod vendt vekk fra målet, da.

(Etter å først ha bomma, aleine med keeper, da).

Og så tok jeg et hardt hælspark, fra der jeg stod, noen meter foran målet, da.

Istedet for å prøve et vanlig skudd, igjen da.

(Siden jeg var så trøtt og treig i beina, da).

Og da skreik keeperen ‘nei’, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Mens ballen gikk forbi han, og inn i mål, da.

Så jeg pleide å score en del mål, på de kampene, som jeg spilte, sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler, da.

Han ene keeperen, (Anders fra OBS Triaden, var det vel), han var ikke så veldig god kanskje, vel.

Så jeg pleide å score omtrent fra midtbanen noen ganger og, vel.

(Spesielt på den tida som vi spilte på Ellingsrud, vel).

Så jeg var vel nesten en slags topscorer, (vil jeg nok si, ihvertfall), når jeg spilte fotball sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler og dem, da.

Ihvertfall hvis man bare regnet med de treningene, som jeg selv var med på, da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at Tom-gjengen, begynte å spille fotball, på de treningsbanene, ved Åråsen der, (istedet for på Ellingsrud), på søndagene.

Så vant jeg en gang en straffespark-konkurranse der, husker jeg.

Som dem hadde, en gang, da de kanskje var litt lei, av å spille ‘vanlig’ fotball, da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå har jeg igjen litt mer enn et A4-ark, med notater, for denne boken.

Så det blir kanskje 5-6 kapitler til, (ihvertfall), av Min Bok 4, da.

(Noe sånt).

Så jeg skal prøve å få skrevet disse siste kapitlene, innen ikke alt for lang tid, da.

Så vi får se når jeg klarer å få til det.

Vi får se.

14. august 2012
Jeg sendte en ny Facebook-melding til Njål Kristiansen fra Rimi
- I går
  
  Njål Kristiansen
  
  God dag. Jeg satt og søkte på Irene Ottesen og fant en hel blogg med skriverier som du har begått om henne.
  Jeg arbeidet sammen henne særlig på Bjørndal i 2002/3. Har du og jeg jobbet sammen? Var du noen gang på Kalbakken eller noe sånt? Eller bodde vi i samme hus i Waldemar Thranes gt. Navnet virker kjent, men det begynner å bli en stund siden.
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei Njål,
  
  ja vi jobba sammen på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, (like etter at jeg slutta som butikksjef), da du plutselig stakk opp til Trøndelag, og jeg måtte styre butikken aleine, mens Irene var på ferie.
  
  Jeg bodde også i Waldemar Thranes gate, og du banka på døra mi der en gang, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin vel, (eller noe sånt).
  
  Du bodde vel i fjerde etasje og jeg i tredje etasje.
  
  (Det var jeg som hadde det store stereoanlegget, som PC-en og TV-en var kobla til).
  
  Vi var på bytur, med Rimi Bjørndal, for å gå på Peppes og se på 'to rustne herrer', med Ole Paus, på SAS-hotellet.
  
  (For Rimi Bjørndal hadde vunnet en konkurranse vel).
  
  Du la deg plutselig bare ned, for å sove, på en benk, inne på Peppes der, husker jeg.
  
  Jeg var også butikksjef på Rimi Kalbakken ja, fra høsten 2000 til våren 2001.
  
  Men jeg kan ikke huske å ha prata med deg der.
  
  Er en stund siden ja.
  
  Hva driver du med for tida da, (hvis det er lov å spørre), jeg bor selv i England, etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- I går
  
  Njål Kristiansen
  
  Jøss. Alt du husker. Vi vant en konkurranse ja, jeg husker ikke hvilken. Og jeg var på To Rustne Herrer, og jeg husker at Ole PAus ba om svar fra salen og jeg svarte og da ble han småsur og jeg følte at han dreit meg ut foran publikum. Jeg kan ikke huske at jeg la meg til å sove på Peppes men jeg regner med at jeg var sliten. Likevel var jeg med til langt på natt.
- I går
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg vikarierte på Kalbakken noen vakter fordi alle de faste, du inkludert, var syk en periode, og butikken ble drevet bare med vikarer kanskje et par uker.
  Jeg skjønner ikke dette med mafia. Var det lokalbefolkningen?
  
  Jeg er uføretrygdet nå. Jeg jobbet på Langhus og Nesodden og til sist møtte jeg veggen pga en del ytre omstendigheter først og fremst. Jeg har ikke jobbet siden i september 2003. Nå bor jeg i Trondheim og har det etter måten greit.
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  jeg var med til langt på natt jeg og, og en pakistansk kollega spurte om jeg skulle ha Jagermaister, i baren på SAS-hotellet der, husker jeg.
  
  Men da sa jeg som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, at det var hostesaft.
  
  Så jeg var nok litt full jeg og.
  
  Fredrick viste meg også porno på kameraet sitt, før vi gikk inn på Peppes i Stortingsgata der, husker jeg.
  
  Jeg var full, da vi så To Rustne Herrer og, og syntes det var kjedelig, (Ole Paus har til og med vært i Holmsbu, som er rett over fjorden fra der jeg er fra, så jeg en gang jeg var på marinaen der, og onkelen min Runar, fra Son, spurte faren min om å de skulle dra dit).
  
  Jeg var aldri syk da jeg jobba på Kalbakken.
  
  Men jeg sleit noe jævlig der, og tok dette opp med driftsdirektør Rune Hestenes, som var innom like før 17. mai 2001, sammen med regionsjefen Steinar et eller annet.
  
  Men Hestenes sa bare at de problemene var avgjort, så jeg har en arbeidssak.
  
  Så det var pga. de problemene at jeg sykmeldte meg, da jeg seinere var butikksjef på Rimi Langhus, (rett etter at jeg vant Rimi Gullårer), rundt årsskiftet 2001/2002.
  
  Skriver memoarer hvor jeg skal komme tilbake til dette.
  
  Jeg vet ikke hvem den mafiaen er.
  
  Jeg har kontaktet politiet om dette, men blir bare møtt med taushet.
  
  Ja, jeg så det var fin kunst du hadde fått laget, med nakenmotiv av deg selv.
  
  Min søster har jeg ikke mer kontakt med, men hu jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
  
  Og jeg husker at sjefen der var på utkikk etter kunst å kjøpe, fra min onkel Martin sin dame Grete Ingebrigtsen.
  
  Så kanskje de vil kjøpe kunst med motiv av deg og?
  
  Du så ut som en stor baby, på et av de bildene, syntes jeg.
  
  Som min mor sa en gang, om min kamerat Frode Kølner, i Larvik.
  
  At han så ut som en stor baby.
  
  Hvis det er lov å tulle om det.
  
  Irene jobba i Meny, sist jeg hørte noe vel.
  
  Hu har jo jobba i Bunnpris oppe i Trøndelag, mener jeg å huske.
  
  Ikke nok med at jeg måtte jobbe fra 7 – 21 hver dag, i flere uker, etter at du stakk til Trondheim, sommeren år 2002.
  
  Jeg måtte også passe kattene til Irene, husker jeg.
  
  Men men, jeg var glad at jeg var ferdig å jobbe som butikksjef.
  
  Det var sånn at da mora mi døde, så var det vanskelig for meg å få dratt til begravelsen hennes, osv.
  
  Så det var litt som å være i fengsel, å være butikksjef, syntes jeg.
  
  Så jeg savner ikke det, så mye, selv om jeg fikk med meg mye lærdom fra det og.
  
  Man lærer jo å holde holde kaldt, og takle press en del, når man er butikksjef og skal ha ansvaret for alt i butikken, i en lengre periode.
  
  Så det merka jeg, da jeg gikk fra å være assistent til å bli butikksjef, at det var en litt større overgang, enn jeg hadde regna med.
  
  Når det gjaldt press og at man måtte være selvstendig og prioritere , osv.
  
  Men nå skal jeg ikke skrive meg bort.
  
  Jeg her ikke vært i den Rimi-butikken på Nesodden, men mener å huske at ei lyshåra dame var butikksjef der.
  
  Hu var vel i Anne Neteland sitt distrikt, mener jeg.
  
  Når var det du jobbet på Kalbakken og alle var syke da?
  
  Jeg begynte høsten 2000 og slutta i slutten av mai, (må det vel ha vært), i 2001.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 23 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei igjen,
  
  kan det ha vært mens jeg var på rep-øvelsen i Heimevernet, i slutten av mars, i 2001, at du jobba på Rimi Kalbakken forresten?
  
  For jeg var ikke sjuk noe, mens jeg jobba der.
  
  Jeg var vel borte en dag, på grunn av sykdom, (da jeg blødde fælt med neseblod, en dag, i 1996 eller 1997 vel), de ti første årene, som jeg jobba, i Rimi.
  
  Så jeg var ikke kjent for å være borte, på grunn av sykdom, akkurat.
  
  På den samme tida, (96-98), så jobba jeg også en uke, en vinter, selv om jeg hadde influensa, husker jeg, som assistent, på Rimi Bjørndal.
  
  Så derfor hadde jeg nok huska det, om jeg hadde vært sjuk, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 23 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Forresten,
  
  da vi satt på Peppes der, så husker jeg det, at jeg ringte søstera mi, for å spørre om hvordan det gikk med Norge, i en fotballkamp.
  
  For det visste ingen av oss.
  
  Og Pia sa at den og den scorte da.
  
  Også ringte hu tilbake, at det var feil person hu sa, som scorte.
  
  Noe sånt.
  
  Og ved et annet bord, så satt det en annen Rimi-butikksjef, som skulle ta Rimi-pause vel, for å hjelpe han MC-kjøreren Ullevålssæter, i et løp i Afrika vel.
  
  Var det han Anders fra Rimi Manglerud?
  
  Han prata til meg, så han kjente igjen meg, men jeg blanda han litt med en annen butikksjef, i Oslo Nord, (Terje?), husker jeg.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 19 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Steinar Ohr, tenker jeg.
  Jeg syntes pakkisene var kjedelige fordi de aldri kunne drikke, og syntes det var morsomt å snakke urdu mens de kanskje lo av oss andre. De klarte ikke å hevde seg i selskapslivet med å være avholdsfolk.
  
  Resten av det du sier er jeg ikke så sikker på at jeg husker annet enn som skygger i bevisstheten
  Du skjønner, når jeg skrev til deg var det fordi jeg lurte på hvor det var blitt av Irene for jeg kom til å tenke på henne en dag, og så googlet jeg og fant denne bloggen din. Du forteller om mye der som jeg ikke hadde den fjerneste aning om
  
  Det var jeg som tok over på Munkelia etter Thomas Kvehaugen. Han hadde tatt penger og så kom det en ny assist som skulle telle safen. Først fikk han ikke lov, men så måtte han en dag gjøre det, og fikk det ikke til å stemme og så begynte det å rulle.
  
  Jeg fikk en lignende sak på meg på Bjørndal men det forsvant ikke penger, det oppsto en teknisk feil i regnskapsførselen som vi ikke klarte å bli enige om i forbindelse med bytte av kasseskuffer ved overgang til en endring. Det ble en ripe i lakken.
  
  En gang var jeg så dum at jeg spurte Kristian Kvehaugen om hvor gammel han var for jeg trodde han var så gammel at han egentlig var gått av men likte å holde på litt likevel. Det viste seg at han var så alkoholisert og sliten at han virket ti år eldre enn jeg hadde trodd
  
  Irene var veldig nevrotisk og tildels hysterisk og slitsom å jobbe sammen.
- for 19 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Det kan godt tenkes at du var på rep og at noen andre var på ferie eller var syk. Jeg husker som sagt ikke detaljer som jeg ikke har lagt vekt på. Alt dette er ting som ligger langt tilbake etter at mye annet har skjedd og jeg har ikke hatt noen grunn til å dvele ved det.
  
  Når jeg begynte å lure på deg var det fordi jeg ble usikker på hvem du var, for siden du kjente Irene så godt og var på Bjørndal lurte jeg på om du kunne være han som overtok etter henne. Han hadde utdannelse fra England og da begynte tankene å rulle litt. Men det er mulig han het Thomas. Homo han også.
  
  Og litt av en yndling for Anne Kathrine
- for 19 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Og etter han igjen overtok Zobia på franchise.
  
  Jeg ser du legger ut korrespondansen vår på nettet. Jeg var ikke klar over dette da jeg begynte å skrive til deg. Det jeg skriver er skrevet under konfidensialitet oss i mellom, og jeg vil sette pris på at du fjerner det vi har skrevet om. Det er for personlig til at jeg vil at det skal spredes om meg siden jeg regner med at du har en viss tilhengerskare av gamle kjente som ikke skal vite hva vi har snakket om.
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  jeg er enig i at Irene var slitsom å jobbe sammen med.
  
  Da jeg begynte å studere, høsten 2002, så kunne hun ringe meg, på fridager, og spørre hvor fakturaen var.
  
  Sånn at studiekamerater, (Dag Anders Rougseth aka. Dagga, fra bandet Autopulver), reagerte negativt, og sa at sånt ville ikke de funnet seg i.
  
  Men jeg har såvidt kommet til 1996, i memoarene mine, så jeg skal skrive mer om dette.
  
  Irene sa også til meg at Thomas Kvehaugen hadde tulla med safen, (mens vi var på et butikksjefmøte, på Sinsen, like før jeg slutta som butikksjef, i 2002).
  
  Likevel fikk han jobb som butikksjef i Rema, (var det vel), seinere.
  
  Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, så var det ran av tippekassa.
  
  Så spurte jeg tippeansvarlig-dama på Hakon, hva jeg skulle gjøre.
  
  Ta penger fra safen, og skriv en lapp der, sa hu.
  
  Og når jeg begynte som butikksjef, på den større butikken, Rimi Kalbakken, så ringte de nye butikksjefene, (to brødre vel), og klagde da, på den lappen.
  
  Og hu tippe-dama hos Hakon inrømte ikke at hu hadde bedt meg gjøre det sånn.
  
  Så jeg fikk jo nesten skylda for ranet, virka det som.
  
  Enda jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om.
  
  Så det var noe lignende av teknisk regnskapsfeil, som jeg ble utsatt for og.
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Han som tok over etter Irene og var homo, det var en som heter Johan, som var fra Telemark vel.
  
  Du sier at han var homo også, da mener du kanskje at du er homo, siden du har nakenbilder av deg, på Facebook-sida di?
  
  Jeg er ihvertfall ikke homo.
  
  Jeg hadde ikke helt kontroll, på Rimi Kalbakken, for Anne Netland sendte bare butikksjefer dit, for å få opplæring i ferskvaren, og sånn, uten at jeg ba om det.
  
  Så da jeg trodde jeg skulle få bonus, fordi Rimi Nylænde gikk så bra, i år 2000, så sa jeg bare det, til hu butikksjefen, som var på opplæring hos oss, at om hu kunne ta med sjekken min, hvis jeg fikk bonus.
  
  Men jeg fikk ikke bonus, selv om jeg gjorde det bra, på så godt som alle budsjetter vel.
  
  Så det virker litt rart for meg, den dag i dag.
  
  Men men.
  
  Så om du hadde sneket deg inn der en uke, mens jeg var på rep, etter at Anne Neteland sendte deg dit, (til Rimi Kalbakken), så er det ikke sikkert at jeg hadde merka det.
  
  For hu kjente den tidligere assistenten der, Kjetil Prestegarden, så de kommuniserte/samarbeidet mye, over hodet på meg da, må man vel si.
  
  (Som Neteland også innrømmet til meg, siden hun 'kjente Kjetil fra før', som hu sa).
- for 19 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  OK. Jeg husker bare en Arne fra Nylendet. En som var sammen med Renate? Arne Balto?
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Sobia kjenner jeg.
  
  Da du stakk til Trøndelag, og jeg måtte jobbe alle de 7 – 21 vaktene.
  
  Så kom Sobia, (som da var butikksjef på Rimi Ljabru vel), innom like før klokken 18, en lørdag, og klagde på mangel på poteter, i potetbingen.
  
  Men jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal et par år som assistent og, og veit at de som kjøper poteter, de er gjerne gammeldagse folk, som handler tidlig, på lørdager.
  
  Så jeg syntes ikke at det var krise, da.
  
  Det er mulig at vi hadde 2.5 kilo-sekker med poteter der og.
  
  Det husker jeg ikke.
  
  Men dette var jo i 2002, så det er en del år sida.
  
  Men Sobia kommanderte liksom.
  
  Så det var nesten som at det var sånn som de sier, i nettaviser osv., at muslimene så på meg som en dimmi, eller slave da, og hu Sobia var nesten som en nazist, synes jeg, for hu skreik nesten og klagde da.
  
  Hu var jo ikke en vanlig kunde, når hu også var butikksjef i Rimi, mener jeg.
  
  Så den oppførselen hennes, den syntes jeg var spesiell, da.
  
  Jeg hadde også vært sjefen hennes tidligere, på Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal, og jobba på Rimi Munkelia før henne, så jeg syntes den oppførselen hennes var litt spesiell, da.
  
  Men hun visste kanskje ikke at du hadde dratt til Trondheim, og at jeg jobba 14-timers vakter hver dag, i flere uker.
  
  Og jeg jobba som låseansvarlig der, og ikke butikksjef, så jeg syntes ikke jeg fortjente sånn kommandering.
  
  Men husker ikke om jeg fikk tatt det ordentlig, med Irene.
  
  For etter at jeg hadde styrt Rimi Bjørndal, som eneste leder, i tre ukers tid.
  
  Så kom jo Irene tilbake, og begynte å detaljstyre meg.
  
  Så det ble jo en frustrerende overgang, husker jeg.
  
  Så det var ikke noe artig, når du stakk til Trondheim, husker jeg.
  
  Også skulle hu Sobia liksom straffe meg da.
  
  Men det er kanskje sånn, når man bor i en by, med mye muslimer.
  
  Hvem vet.
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg sier til alle, (inkludert advokat John Elden), at jeg ikke fjerner noe fra bloggen, før jeg får rettighetene mine.
- for 19 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Vel, jeg vet ikke hvilke rettigheter du har, men du har ingen rett til å legge ut noe jeg trodde var privat, Elden eller ikke. Jeg er ikke en del av din rettighetskamp for noe som helst.
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996, og som butikksjef der, fra 1998 til 2000.
  
  Jeg vet ikke hvem han Arne er, men jeg tror at han Anders, fra Rimi Manglerud, overtok min butikk, etter meg, (enda Nylænde var mye mindre enn Manglerud).
  
  Og så ble Nylænde etterhvert solgt til to brødre på franchise vel.
  
  Nå er det en Bunnpris-butikk der, (mener jeg å huske, fra Google Maps).
  
  Renate husker jeg, for høsten år 2000, så var vi på rafting-tur, til Dagali, alle vi butikksjefene, i PØF sitt distrikt.
  
  Og en ved navn Terje, fra Oslo Nord, ville sitte i boblebadet, under en oppgaveløsning.
  
  Og det ble litt homsete, med Terje og Mikke i boblebadet, så jeg prøvde å gjemme beinet mitt inntil hu Renate sitt da, for å få det litt mindre homsete.
  
  Og etterpå satt hu, Terje og jeg, i badstua, og han Terje sa til hu Renate at det folk syntes var mest uhygenisk, på andres bad, var hvis de fant kjønnshår.
  
  Men det var mye gratis alkohol og røyk, på den hytteturen, så det skjedde mye tull.
  
  Kristian fra Rimi Ryen, visste fram 'snabelen', til Thomas Kvehaugen og meg, i badstua, blant annet.
  
  Så kanskje han kunne tenkt seg en kosetur til Trondheim.
  
  Du får høre med han.
- for 19 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg ser på Facebook-meldinger, som folk sender til meg, som 'mine' Facebook-meldinger.
  
  Så de publiserer jeg på bloggen, hvis jeg vil det.
  
  Det blir jo som Twitter.
  
  Jeg ser ikke det dramatiske ved det.
- for 18 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Da får du publisere dette også da; Jeg samtykker ikke til at det jeg har skrevet på FB publiseres på en annens blogg og tar avstand fra handlingen i seg selv. Det jeg har sagt er sagt under inntrykket av at det var konfidensielt mellom den jeg skrev med og meg. Jeg beklager de problemer og ubehag det eventuellt måtte ha forsårsaket for de omtalte personer.
- for 18 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Ja den er grei, jeg får ta med det og.
- for 16 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Det blir som at skifter tema, når du tar det med bloggen, synes jeg.
  
  Jeg har forresten publisert Facebook-samtaler på bloggen siden 2007, og er ikke sikker på at det er noe galt.
  
  Selv om det er en annen diskusjon, mener jeg.
  
  Jeg mener at denne diskusjonen er om Rimi, så det blir litt slitsomt å ta to diskusjoner samtidig.
  
  Så jeg går ikke mer i detalj om det Facebook-greiene nå.
  
  (Etter å ha tenkt litt mer om det her).
  
  Vi får heller ta en diskusjon om Facebook en annen gang, eventuelt.
  
  (Selv om jeg ikke er noe ekspert på det.
  
  Jeg har en nødblogg, som tidligere opplyst, så er jeg forfulgt av noe 'mafian', så derfor alt dette skriveriet.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 7 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg tror mafiaen sitter i ditt hode og at dette er ren og skjær galskap fra din side. Du bør ikke legge ut personlige meldinger på denne måten. Jeg trodde vi snakket eksklusivt sammen og er meget forbannet over at det jeg skrev til deg personlig er blitt allemannseie.
- for 4 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Altså, vi snakket om job, og drev ikke med cyber-sex.
  
  Og vi har knapt snakket sammen tidligere.
  
  Hvis du vil fortelle en hemmelighet, så må du si fra først at det er hemmelig.
  
  Var det sånn, da du kom på døra mi, i Waldemar Thranes gate, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin, at dette var hemmelig, og jeg ikke kunne fortelle dette til noen andre?
  
  Nei, selvfølgelig ikke.
  
  Og da blir det det samme på Facebook.
  
  Så det er nok du som burde ta en sjekk på hodet ditt, hvis du ikke skjønner at det er sånn.
  
  Dessuten, man kan si mye rart om Kristian Kvehaugen.
  
  Han så gammel og sliten og herja ut.
  
  Men jeg tror aldri at han ville ha lagt seg ned på en benk, under en personalfest, sånn som du gjorde, på Peppes den gangen.
  
  Bare noe jeg tenkte på.
  
  Og jeg liker ikke å få råd om hva jeg bør gjøre, hvis jeg ikke først har spurt om råd.
  
  Hvis du vil diskutere Rimi, så er det greit, men publisering det blir en annen diskusjon, mener jeg.
  
  Jeg visste ikke at du jobba i politiet forresten, siden du har så greie på mafia.
- for ca. en time siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg tror vi sier takk for følget nå.
- for 5 minutter siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Ja,
  
  jeg skal hilse Irene hvis jeg hører fra henne.
  
  Jeg har ringt henne et par ganger.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for noen sekunder siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Dessuten,
  
  ble du noen gang vanlig butikksjef da?
  
  Du var vel ambulerende butikksjef, også da du tok over på Rimi Munkelia, da Thomas Kvehaugen begikk underslag?
  
  Siden du var på Rimi Bjørndal, like etterpå, sommeren 2002, da du stakk til Trondheim, mener jeg.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog

30. juli 2012

for 13 timer siden

Njål Kristiansen
God dag. Jeg satt og søkte på Irene Ottesen og fant en hel blogg med skriverier som du har begått om henne.
Jeg arbeidet sammen henne særlig på Bjørndal i 2002/3. Har du og jeg jobbet sammen? Var du noen gang på Kalbakken eller noe sånt? Eller bodde vi i samme hus i Waldemar Thranes gt. Navnet virker kjent, men det begynner å bli en stund siden.

for 12 timer siden

Erik Ribsskog
Hei Njål,

ja vi jobba sammen på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, (like etter at jeg slutta som butikksjef), da du plutselig stakk opp til Trøndelag, og jeg måtte styre butikken aleine, mens Irene var på ferie.

Jeg bodde også i Waldemar Thranes gate, og du banka på døra mi der en gang, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin vel, (eller noe sånt).

Du bodde vel i fjerde etasje og jeg i tredje etasje.

(Det var jeg som hadde det store stereoanlegget, som PC-en og TV-en var kobla til).

Vi var på bytur, med Rimi Bjørndal, for å gå på Peppes og se på 'to rustne herrer', med Ole Paus, på SAS-hotellet.

(For Rimi Bjørndal hadde vunnet en konkurranse vel).

Du la deg plutselig bare ned, for å sove, på en benk, inne på Peppes der, husker jeg.

Jeg var også butikksjef på Rimi Kalbakken ja, fra høsten 2000 til våren 2001.

Men jeg kan ikke huske å ha prata med deg der.

Er en stund siden ja.

Hva driver du med for tida da, (hvis det er lov å spørre), jeg bor selv i England, etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Mvh.

Erik Ribsskog
for 9 timer siden

Njål Kristiansen
Jøss. Alt du husker. Vi vant en konkurranse ja, jeg husker ikke hvilken. Og jeg var på To Rustne Herrer, og jeg husker at Ole PAus ba om svar fra salen og jeg svarte og da ble han småsur og jeg følte at han dreit meg ut foran publikum. Jeg kan ikke huske at jeg la meg til å sove på Peppes men jeg regner med at jeg var sliten. Likevel var jeg med til langt på natt.
for 9 timer siden

Njål Kristiansen
Jeg vikarierte på Kalbakken noen vakter fordi alle de faste, du inkludert, var syk en periode, og butikken ble drevet bare med vikarer kanskje et par uker.
Jeg skjønner ikke dette med mafia. Var det lokalbefolkningen?

Jeg er uføretrygdet nå. Jeg jobbet på Langhus og Nesodden og til sist møtte jeg veggen pga en del ytre omstendigheter først og fremst. Jeg har ikke jobbet siden i september 2003. Nå bor jeg i Trondheim og har det etter måten greit.
for 8 timer siden

Erik Ribsskog
Hei,

jeg var med til langt på natt jeg og, og en pakistansk kollega spurte om jeg skulle ha Jagermaister, i baren på SAS-hotellet der, husker jeg.

Men da sa jeg som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, at det var hostesaft.

Så jeg var nok litt full jeg og.

Fredrick viste meg også porno på kameraet sitt, før vi gikk inn på Peppes i Stortingsgata der, husker jeg.

Jeg var full, da vi så To Rustne Herrer og, og syntes det var kjedelig, (Ole Paus har til og med vært i Holmsbu, som er rett over fjorden fra der jeg er fra, så jeg en gang jeg var på marinaen der, og onkelen min Runar, fra Son, spurte faren min om å de skulle dra dit).

Jeg var aldri syk da jeg jobba på Kalbakken.

Men jeg sleit noe jævlig der, og tok dette opp med driftsdirektør Rune Hestenes, som var innom like før 17. mai 2001, sammen med regionsjefen Steinar et eller annet.

Men Hestenes sa bare at de problemene var avgjort, så jeg har en arbeidssak.

Så det var pga. de problemene at jeg sykmeldte meg, da jeg seinere var butikksjef på Rimi Langhus, (rett etter at jeg vant Rimi Gullårer), rundt årsskiftet 2001/2002.

Skriver memoarer hvor jeg skal komme tilbake til dette.

Jeg vet ikke hvem den mafiaen er.

Jeg har kontaktet politiet om dette, men blir bare møtt med taushet.

Ja, jeg så det var fin kunst du hadde fått laget, med nakenmotiv av deg selv.

Min søster har jeg ikke mer kontakt med, men hu jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Og jeg husker at sjefen der var på utkikk etter kunst å kjøpe, fra min onkel Martin sin dame Grete Ingebrigtsen.

Så kanskje de vil kjøpe kunst med motiv av deg og?

Du så ut som en stor baby, på et av de bildene, syntes jeg.

Som min mor sa en gang, om min kamerat Frode Kølner, i Larvik.

At han så ut som en stor baby.

Hvis det er lov å tulle om det.

Irene jobba i Meny, sist jeg hørte noe vel.

Hu har jo jobba i Bunnpris oppe i Trøndelag, mener jeg å huske.

Ikke nok med at jeg måtte jobbe fra 7 – 21 hver dag, i flere uker, etter at du stakk til Trondheim, sommeren år 2002.

Jeg måtte også passe kattene til Irene, husker jeg.

Men men, jeg var glad at jeg var ferdig å jobbe som butikksjef.

Det var sånn at da mora mi døde, så var det vanskelig for meg å få dratt til begravelsen hennes, osv.

Så det var litt som å være i fengsel, å være butikksjef, syntes jeg.

Så jeg savner ikke det, så mye, selv om jeg fikk med meg mye lærdom fra det og.

Man lærer jo å holde holde kaldt, og takle press en del, når man er butikksjef og skal ha ansvaret for alt i butikken, i en lengre periode.

Så det merka jeg, da jeg gikk fra å være assistent til å bli butikksjef, at det var en litt større overgang, enn jeg hadde regna med.

Når det gjaldt press og at man måtte være selvstendig og prioritere , osv.

Men nå skal jeg ikke skrive meg bort.

Jeg her ikke vært i den Rimi-butikken på Nesodden, men mener å huske at ei lyshåra dame var butikksjef der.

Hu var vel i Anne Neteland sitt distrikt, mener jeg.

Når var det du jobbet på Kalbakken og alle var syke da?

Jeg begynte høsten 2000 og slutta i slutten av mai, (må det vel ha vært), i 2001.

Mvh.

Erik Ribsskog
for 7 timer siden

Erik Ribsskog
Hei igjen,

kan det ha vært mens jeg var på rep-øvelsen i Heimevernet, i slutten av mars, i 2001, at du jobba på Rimi Kalbakken forresten?

For jeg var ikke sjuk noe, mens jeg jobba der.

Jeg var vel borte en dag, på grunn av sykdom, (da jeg blødde fælt med neseblod, en dag, i 1996 eller 1997 vel), de ti første årene, som jeg jobba, i Rimi.

Så jeg var ikke kjent for å være borte, på grunn av sykdom, akkurat.

På den samme tida, (96-98), så jobba jeg også en uke, en vinter, selv om jeg hadde influensa, husker jeg, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Så derfor hadde jeg nok huska det, om jeg hadde vært sjuk, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

Mvh.

Erik Ribsskog
for 7 timer siden

Erik Ribsskog
Forresten,

da vi satt på Peppes der, så husker jeg det, at jeg ringte søstera mi, for å spørre om hvordan det gikk med Norge, i en fotballkamp.

For det visste ingen av oss.

Og Pia sa at den og den scorte da.

Også ringte hu tilbake, at det var feil person hu sa, som scorte.

Noe sånt.

Og ved et annet bord, så satt det en annen Rimi-butikksjef, som skulle ta Rimi-pause vel, for å hjelpe han MC-kjøreren Ullevålssæter, i et løp i Afrika vel.

Var det han Anders fra Rimi Manglerud?

Han prata til meg, så han kjente igjen meg, men jeg blanda han litt med en annen butikksjef, i Oslo Nord, (Terje?), husker jeg.

Mvh.

Erik Ribsskog
for 3 timer siden

Njål Kristiansen
Steinar Ohr, tenker jeg.
Jeg syntes pakkisene var kjedelige fordi de aldri kunne drikke, og syntes det var morsomt å snakke urdu mens de kanskje lo av oss andre. De klarte ikke å hevde seg i selskapslivet med å være avholdsfolk.

Resten av det du sier er jeg ikke så sikker på at jeg husker annet enn som skygger i bevisstheten
Du skjønner, når jeg skrev til deg var det fordi jeg lurte på hvor det var blitt av Irene for jeg kom til å tenke på henne en dag, og så googlet jeg og fant denne bloggen din. Du forteller om mye der som jeg ikke hadde den fjerneste aning om

Det var jeg som tok over på Munkelia etter Thomas Kvehaugen. Han hadde tatt penger og så kom det en ny assist som skulle telle safen. Først fikk han ikke lov, men så måtte han en dag gjøre det, og fikk det ikke til å stemme og så begynte det å rulle.

Jeg fikk en lignende sak på meg på Bjørndal men det forsvant ikke penger, det oppsto en teknisk feil i regnskapsførselen som vi ikke klarte å bli enige om i forbindelse med bytte av kasseskuffer ved overgang til en endring. Det ble en ripe i lakken.

En gang var jeg så dum at jeg spurte Kristian Kvehaugen om hvor gammel han var for jeg trodde han var så gammel at han egentlig var gått av men likte å holde på litt likevel. Det viste seg at han var så alkoholisert og sliten at han virket ti år eldre enn jeg hadde trodd

Irene var veldig nevrotisk og tildels hysterisk og slitsom å jobbe sammen.
for 3 timer siden

Njål Kristiansen
Det kan godt tenkes at du var på rep og at noen andre var på ferie eller var syk. Jeg husker som sagt ikke detaljer som jeg ikke har lagt vekt på. Alt dette er ting som ligger langt tilbake etter at mye annet har skjedd og jeg har ikke hatt noen grunn til å dvele ved det.

Når jeg begynte å lure på deg var det fordi jeg ble usikker på hvem du var, for siden du kjente Irene så godt og var på Bjørndal lurte jeg på om du kunne være han som overtok etter henne. Han hadde utdannelse fra England og da begynte tankene å rulle litt. Men det er mulig han het Thomas. Homo han også.

Og litt av en yndling for Anne Kathrine
for 3 timer siden

Njål Kristiansen
Og etter han igjen overtok Zobia på franchise.

Jeg ser du legger ut korrespondansen vår på nettet. Jeg var ikke klar over dette da jeg begynte å skrive til deg. Det jeg skriver er skrevet under konfidensialitet oss i mellom, og jeg vil sette pris på at du fjerner det vi har skrevet om. Det er for personlig til at jeg vil at det skal spredes om meg siden jeg regner med at du har en viss tilhengerskare av gamle kjente som ikke skal vite hva vi har snakket om.
for 3 timer siden

Erik Ribsskog
Hei,

jeg er enig i at Irene var slitsom å jobbe sammen med.

Da jeg begynte å studere, høsten 2002, så kunne hun ringe meg, på fridager, og spørre hvor fakturaen var.

Sånn at studiekamerater, (Dag Anders Rougseth aka. Dagga, fra bandet Autopulver), reagerte negativt, og sa at sånt ville ikke de funnet seg i.

Men jeg har såvidt kommet til 1996, i memoarene mine, så jeg skal skrive mer om dette.

Irene sa også til meg at Thomas Kvehaugen hadde tulla med safen, (mens vi var på et butikksjefmøte, på Sinsen, like før jeg slutta som butikksjef, i 2002).

Likevel fikk han jobb som butikksjef i Rema, (var det vel), seinere.

Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, så var det ran av tippekassa.

Så spurte jeg tippeansvarlig-dama på Hakon, hva jeg skulle gjøre.

Ta penger fra safen, og skriv en lapp der, sa hu.

Og når jeg begynte som butikksjef, på den større butikken, Rimi Kalbakken, så ringte de nye butikksjefene, (to brødre vel), og klagde da, på den lappen.

Og hu tippe-dama hos Hakon inrømte ikke at hu hadde bedt meg gjøre det sånn.

Så jeg fikk jo nesten skylda for ranet, virka det som.

Enda jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om.

Så det var noe lignende av teknisk regnskapsfeil, som jeg ble utsatt for og.
for 3 timer siden

Erik Ribsskog
Han som tok over etter Irene og var homo, det var en som heter Johan, som var fra Telemark vel.

Du sier at han var homo også, da mener du kanskje at du er homo, siden du har nakenbilder av deg, på Facebook-sida di?

Jeg er ihvertfall ikke homo.

Jeg hadde ikke helt kontroll, på Rimi Kalbakken, for Anne Netland sendte bare butikksjefer dit, for å få opplæring i ferskvaren, og sånn, uten at jeg ba om det.

Så da jeg trodde jeg skulle få bonus, fordi Rimi Nylænde gikk så bra, i år 2000, så sa jeg bare det, til hu butikksjefen, som var på opplæring hos oss, at om hu kunne ta med sjekken min, hvis jeg fikk bonus.

Men jeg fikk ikke bonus, selv om jeg gjorde det bra, på så godt som alle budsjetter vel.

Så det virker litt rart for meg, den dag i dag.

Men men.

Så om du hadde sneket deg inn der en uke, mens jeg var på rep, etter at Anne Neteland sendte deg dit, (til Rimi Kalbakken), så er det ikke sikkert at jeg hadde merka det.

For hu kjente den tidligere assistenten der, Kjetil Prestegarden, så de kommuniserte/samarbeidet mye, over hodet på meg da, må man vel si.

(Som Neteland også innrømmet til meg, siden hun 'kjente Kjetil fra før', som hu sa).
for 3 timer siden

Njål Kristiansen
OK. Jeg husker bare en Arne fra Nylendet. En som var sammen med Renate? Arne Balto?
for 3 timer siden

Erik Ribsskog
Sobia kjenner jeg.

Da du stakk til Trøndelag, og jeg måtte jobbe alle de 7 – 21 vaktene.

Så kom Sobia, (som da var butikksjef på Rimi Ljabru vel), innom like før klokken 18, en lørdag, og klagde på mangel på poteter, i potetbingen.

Men jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal et par år som assistent og, og veit at de som kjøper poteter, de er gjerne gammeldagse folk, som handler tidlig, på lørdager.

Så jeg syntes ikke at det var krise, da.

Det er mulig at vi hadde 2.5 kilo-sekker med poteter der og.

Det husker jeg ikke.

Men dette var jo i 2002, så det er en del år sida.

Men Sobia kommanderte liksom.

Så det var nesten som at det var sånn som de sier, i nettaviser osv., at muslimene så på meg som en dimmi, eller slave da, og hu Sobia var nesten som en nazist, synes jeg, for hu skreik nesten og klagde da.

Hu var jo ikke en vanlig kunde, når hu også var butikksjef i Rimi, mener jeg.

Så den oppførselen hennes, den syntes jeg var spesiell, da.

Jeg hadde også vært sjefen hennes tidligere, på Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal, og jobba på Rimi Munkelia før henne, så jeg syntes den oppførselen hennes var litt spesiell, da.

Men hun visste kanskje ikke at du hadde dratt til Trondheim, og at jeg jobba 14-timers vakter hver dag, i flere uker.

Og jeg jobba som låseansvarlig der, og ikke butikksjef, så jeg syntes ikke jeg fortjente sånn kommandering.

Men husker ikke om jeg fikk tatt det ordentlig, med Irene.

For etter at jeg hadde styrt Rimi Bjørndal, som eneste leder, i tre ukers tid.

Så kom jo Irene tilbake, og begynte å detaljstyre meg.

Så det ble jo en frustrerende overgang, husker jeg.

Så det var ikke noe artig, når du stakk til Trondheim, husker jeg.

Også skulle hu Sobia liksom straffe meg da.

Men det er kanskje sånn, når man bor i en by, med mye muslimer.

Hvem vet.
for 3 timer siden

Erik Ribsskog
Jeg sier til alle, (inkludert advokat John Elden), at jeg ikke fjerner noe fra bloggen, før jeg får rettighetene mine.
for 2 timer siden

Njål Kristiansen
Vel, jeg vet ikke hvilke rettigheter du har, men du har ingen rett til å legge ut noe jeg trodde var privat, Elden eller ikke. Jeg er ikke en del av din rettighetskamp for noe som helst.
for 2 timer siden

Erik Ribsskog
Jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996, og som butikksjef der, fra 1998 til 2000.

Jeg vet ikke hvem han Arne er, men jeg tror at han Anders, fra Rimi Manglerud, overtok min butikk, etter meg, (enda Nylænde var mye mindre enn Manglerud).

Og så ble Nylænde etterhvert solgt til to brødre på franchise vel.

Nå er det en Bunnpris-butikk der, (mener jeg å huske, fra Google Maps).

Renate husker jeg, for høsten år 2000, så var vi på rafting-tur, til Dagali, alle vi butikksjefene, i PØF sitt distrikt.

Og en ved navn Terje, fra Oslo Nord, ville sitte i boblebadet, under en oppgaveløsning.

Og det ble litt homsete, med Terje og Mikke i boblebadet, så jeg prøvde å gjemme beinet mitt inntil hu Renate sitt da, for å få det litt mindre homsete.

Og etterpå satt hu, Terje og jeg, i badstua, og han Terje sa til hu Renate at det folk syntes var mest uhygenisk, på andres bad, var hvis de fant kjønnshår.

Men det var mye gratis alkohol og røyk, på den hytteturen, så det skjedde mye tull.

Kristian fra Rimi Ryen, visste fram 'snabelen', til Thomas Kvehaugen og meg, i badstua, blant annet.

Så kanskje han kunne tenkt seg en kosetur til Trondheim.

Du får høre med han.
for 2 timer siden

Erik Ribsskog
Jeg ser på Facebook-meldinger, som folk sender til meg, som 'mine' Facebook-meldinger.

Så de publiserer jeg på bloggen, hvis jeg vil det.

Det blir jo som Twitter.

Jeg ser ikke det dramatiske ved det.
for 2 timer siden

Njål Kristiansen
Da får du publisere dette også da; Jeg samtykker ikke til at det jeg har skrevet på FB publiseres på en annens blogg og tar avstand fra handlingen i seg selv. Det jeg har sagt er sagt under inntrykket av at det var konfidensielt mellom den jeg skrev med og meg. Jeg beklager de problemer og ubehag det eventuellt måtte ha forsårsaket for de omtalte personer.
for 2 timer siden

Erik Ribsskog
Ja den er grei, jeg får ta med det og.
for noen sekunder siden

Erik Ribsskog
Det blir som at skifter tema, når du tar det med bloggen, synes jeg.

Jeg har forresten publisert Facebook-samtaler på bloggen siden 2007, og er ikke sikker på at det er noe galt.

Selv om det er en annen diskusjon, mener jeg.

Jeg mener at denne diskusjonen er om Rimi, så det blir litt slitsomt å ta to diskusjoner samtidig.

Så jeg går ikke mer i detalj om det Facebook-greiene nå.

(Etter å ha tenkt litt mer om det her).

Vi får heller ta en diskusjon om Facebook en annen gang, eventuelt.

(Selv om jeg ikke er noe ekspert på det.

Jeg har en nødblogg, som tidligere opplyst, så er jeg forfulgt av noe 'mafian', så derfor alt dette skriveriet.

Mvh.

Erik Ribsskog

Stikkord: Rimi Bjørndal

Min Bok 5 – Kapittel 16: Rimi Bjørndal

Min Bok 4 – Kapittel 77: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVI

Jeg sendte en ny Facebook-melding til Njål Kristiansen fra Rimi

Mer fra Njål Kristiansen, fra Rimi

Njål Kristiansen, fra Rimi, sendte en Facebook-melding

Thomas Kvehaugen, (tidligere medarbeider Rimi Bjørndal og sønn av butikksjef Kristian Kvehaugen der), du må kontakte Oslo kommune, de søker etter deg

Det her er hun Songul Øzgyr, som var en kollega, da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, fra 2002 til 2003, (ved siden av studier på HiO IU)

Mer fra #Oslo

Noen søker på ‘rimi bjørndal bandidos kristian’. Da jeg jobba på Rimi Bjørndal, fra 1996-98, så var det en Bandidos-gjeng, som liksom patruljerte der

Den som lager de rare bildene av meg er visst Songul Ozgyr, fra Rimi Bjørndal. Nå får du skjerpe deg Songul og slutte å tulle sånn med bildene mine