Stikkord: Rimi Bjørndal

MSN-samtale med en som kalte seg Sabelwolf, fra Holmlia, på irc. (In Norwegian)

Never
give out your password or credit card number in an instant message
conversation.

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

www.seb.se/disclaimer

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

ignorer den linken
som kommer

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hvem er du
forresten?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

jeg har deg på
min kontaktliste, men kan ikke huske hvorfor

Erik
says:

nei, jeg vet
ikke, jeg så det først nå

Erik
says:

jeg bruker ikke
MSN så ofte

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hmm

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

må vell være
av en eller annen grunn

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

vet du har vært
på lista mi lenge

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

kanskje fra et
spill eller noe?

Erik
says:

ok, jeg sjekker
ikke msn så ofte.

Erik
says:

nei, jeg har
ikke tid til det

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

merklig

Erik
says:

Ok, er du fra
Rauters eller fra den svenske banken?

Erik
says:

reuters

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Jobber i SEB ja

Erik
says:

ok, beats me

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

men grunnen til at
det står her, er fordi jeg bruker messenger fra jobben

Erik
says:

jeg er en som
blir forfulgt av ‘mafian’ og har en arbeidssak mot
Bertelsmann/Microsoft

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

og da står
det reuters

Erik
says:

ok

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

egentlig bruker
jeg MSN hjemme

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

John_Cons

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

?

Erik
says:

https://johncons-blogg.net/

Erik
says:

jepp

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Halla

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

faen ass

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

lenge siden

Erik
says:

hvem er du igjen
da

Erik
says:

hm

Erik
says:

er du fra
quiz-show?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Sabelwolf

Erik
says:

ah selvfølgelig

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hehe

Erik
says:

det er fælt
som du gjør karriære da

Erik
says:

gratulerer med
jobb i bank osv

Erik
says:

jeg holder på
med noe greier nå, jobb

Erik
says:

brb

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

okey

Erik
says:

Hva ville du
kallt et nettsted med masse spill

Erik
says:

jobber jeg med
nå

Erik
says:

et sec

Erik
says:

http://www.bazibokon.com/

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

et nettsteg med
masse spill….

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hmmm

Erik
says:

hva ville du
kalt dette stedet på norsk

Erik
says:

noe med spill

Erik
says:

kanskje
tusenspill.no?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Spillbula

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Erik
says:

ikke bula da

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hehe

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hmm

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

seriøst
liksom

Erik
says:

jeg må
svare kjapt jeg får penger for navnet

Erik
says:

ja

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hmmm

Erik
says:

freelance jobb

Erik
says:

tusenspill er
det bra eller

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

vell…litt kjipt
navn

Erik
says:

www.gratisspill.no

Erik
says:

kanskje

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

kommer ann på
hvordan spill det er snakk om

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

om det er sånne
javagames /flash eller real games

Erik
says:

alle slags, det
er som 123 spill omtrent

Erik
says:

det første

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Minispill.no

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Erik
says:

ja det høres
kanskje litt kjedelig ut med mini da

Erik
says:

dem som spiller
dem synes kanskje ikke at det er minispill

Erik
says:

hm

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

var jo snakk om
javaspill osv da

Erik
says:

gratisspill,
tusenspill

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

de er jo ikke så
innholdsrike

Erik
says:

joda men mini er
jo negativt

Erik
says:

det må jo
være noe som er postitivt ladet

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

ikke nødvendig
vis

Erik
says:

et sec

Erik
says:

good domain
names would be local translations of domains like this:

freegames

onlinegames

1001games

funnygames/coolgames/megagames,
any popular adjective

iplay

playhere

Erik
says:

sa han duden på
msn

Erik
says:

www.spillher.no

Erik
says:

det er bra vel?

Erik
says:

det må jeg
sjekke om er opptatt

Erik
says:

det var opptatt
det

Erik
says:

www.megaspill.no

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

2 sec

Erik
says:

np

Erik
says:

er ikke
tusenspill like bra som 123 spill da?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

funker sikkert det

Erik
says:

ok, takk for
hjelpen, da prøver jeg det, brb

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

du, hva er det
mafia greiene

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

orker ikke lese
alt

Erik
says:

sjekk blogg, den
første posten bare på bloggen nå, så står
det

Erik
says:

det er noe 2.
verdenskrig greier, for tippoldefaren min var øverste general
i danmark før 2. verdenskrig

Erik
says:

så jeg
tror det er med det

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

ok, leser litt…

Erik
says:

at tyskerne
hadde noen spioner som ødela sånn at dem ikke rusta opp

Erik
says:

ok, brb

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

beklager, men jeg
ser bare svada

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

står mye,
men betyr ingenting

Erik
says:

ok, skjønner

Erik
says:

det er ikke så
mye jeg kan få gjort med det da

Erik
says:

du får
heller lese mer når du har tid for jobb osv da vet du

Erik
says:

eventuelt

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

jo, men hva er
saken egentlig?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

kort fortalt

Erik
says:

altså jeg
overhørte da jeg jobbet på Rimi Bjørndal i 2003,
at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’

Erik
says:

og jeg ble også
tulla med før, under og etter militæret

Erik
says:

på NHI, på
a-etat, i militæret osv.

Erik
says:

Morfaren min har
også blitt tullet med, har jeg hørt av en amerikansk
privat etterforsker i London, som kontaktet meg

Erik
says:

av eliten i
Norge

Erik
says:

så at jeg
blir tullet med, pga noe med morfaren min i Norge og han
tippoldefaren min i Danmark

Erik
says:

virker det som

Erik
says:

av noe dem
kaller ‘mafian’, som jeg ikke veit hva egentlg er

Erik
says:

så sånn
er det

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Tullet med?

Erik
says:

ja

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hva mener du med
tullet med?

Erik
says:

altså,
politiet gir meg ikke råd eller informasjon

Erik
says:

jeg får
ikke vitnemål og attester sendt fra Norge

Erik
says:

jeg har en
rettsak mot Bertelsmann og Microsoft som blir tullet med

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hæ?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

du kan ikke bare
si "tullet med" jeg blir tullet med hver dag på jobb
jeg

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

vitemål?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hvem venter du på
vitnemål fra?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

skolen?

Erik
says:

ja det er såpass
mye så det er vanskelig å oppsumere, du må nesten
lese på bloggen

Erik
says:

nhi etc

Erik
says:

brb

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

og du tror
"mafian" står bak slik at du ikke får vitemål?

Erik
says:

jeg vet ikke det
kan være overvåkningspolitiet som tuller og eventuelt

Erik
says:

jeg har overhørt
på rimi bjørndal i 2003, at jeg ble forfulgt av noe
mafian

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

men herregud….

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

bare fordi du
overhører det, betyr det ikke at det er sant da

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

hehe

Erik
says:

neida, men det
er så mye rart som foregår og

Erik
says:

det er så
mye, så jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

tror du kanskje er
litt paranoid jeg…no offence

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Erik
says:

ja, du får
tro hva du vil

Erik
says:

jeg får
bare oppfordre deg til å lese på bloggen, når du
har det stille og rolig etter jobben

Erik
says:

det er sikkert
mye bråk og stress på jobben, sånn at du ikke kan
lese i fred der

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

kommer folk bort i
ny og ne

Erik
says:

ja, ok, se om du
har tid å lese etter jobben f.eks.

Erik
says:

kanskje det går
opp et lys da eventuelt

Erik
says:

du får se
hva du har tid til

Erik
says:

takk for hjelpen
med det spillnavnet da

Erik
says:

jeg sier fra
hvis jeg får noe penger for det

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

bor du i norge nå?

Erik
says:

nei, jeg bor i
england enda

Erik
says:

du selv da, bor
du på holmlia enda?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

men du tørr
ikke reise til Norge?

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

Nei, jeg bor i
Lier nå faktisk

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

like ved Drammen

Erik
says:

det er ikke det
det er snakk om, det er prinsippet

Erik
says:

jeg får
ikke rettighetene mine fra politiet

Erik
says:

jeg vet hvor
lier er, jeg har gått på skole i drammen

Erik
says:

jeg er fra
berger, hvis du vet hvor det er

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

sånn ca

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

jeg leser litt nå
jeg da

Erik
says:

ok, vi får
prates seinere eventuelt

Erik
says:

jeg får se
hva som skjer med han med det spill-greiene

Erik
says:

bbl

Christian
Bråttum – SEB Enskilda ASA says:

k

Erik
says:

hallå
sabeldude, hvis du er der enda, hva synes du om denne webdesignen da,
du som jobber med data enda vel:

Erik
says:

http://johncons.angelfire.com/

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

www.seb.se/disclaimer

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

ehh

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

joa…

Erik
says:

bare noe jeg
raska sammen her om dagen

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Erik
says:

jeg er mer vant
til programering enn webdesign egentlig

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

veldig veldig
basic da

Erik
says:

vi får se
om jeg lærer noe mer

Erik
says:

ja, jeg vet, jeg
får lære litt mer webdesign her

Erik
says:

brukte mest tid
på java etc på HiO

Erik
says:

men hva skulle
jeg si

Erik
says:

SE-banken er
ikke det Wallenberg da?

Erik
says:

eller husker jeg
feil?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Svensk konsern

Erik
says:

det svenske
business-imperiet

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

egnetlig

Erik
says:

ja,
wallenberg-konsernet

Erik
says:

?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Skandinaviske
enskilda banken

Erik
says:

ikke asl

Erik
says:

ok

Erik
says:

et sec

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

joa

Erik
says:

wallenberg, han
bilderbergeren?

Erik
says:

han som kjøpte
deler av aker vel?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

aner ikke

Erik
says:

ok np

Erik
says:

hva jobber du
med da

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

setter meg ikke så
mye inn i selve firmaet jeg ass

Erik
says:

ok

Erik
says:

data drift eller

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Jobber med IT

Erik
says:

k

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jau, mer eller
mindre

Erik
says:

holder serverne
oppe osv

Erik
says:

k

Erik
says:

ic

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

mhm

Erik
says:

det er vel grei
jobb det

Erik
says:

er det unix
eller, hvis det er lov å spørre om det

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

support, telefoni,
hardware, software ++ + ++++ ++ + ++ ++

Erik
says:

ok, masse
svensker som ringer

Erik
says:

eller er det
banker i norge og?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

nja, mest Norske
faktisk

Erik
says:

ok, heter
bankene SE-banken i Norge og eller?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jobber jo på
Aker Brygge

Erik
says:

eller har dem
kjøpt opp fokus

Erik
says:

ok

Erik
says:

ikke værst

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

2 secc

Erik
says:

np

Erik
says:

Se her:

Erik
says:

En del av
selskapene som har vært med i Wallenbergsfæren i lengre
tid er SEB, ASEA, Saab-Scania og Skandia. Familien hjalp også
til med finansieringen i forbindelse med dannelsen av Norsk Hydro.

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

okey

Erik
says:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wallenberg

Erik
says:

Jacob Wallenberg
(Overhode for Wallenberg–sfæren, styreformann i
SE–banken.) (kjent deltakelse i: 2003[1])

Erik
says:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Nå har jeg
faktisk lest en del på siden din

Erik
says:

ok, det står
5000 poster der, så jeg får bare si ‘ta det rolig’ som
jeg vel har lest et par steder

Erik
says:

har du noe med
øystein og glenn å gjøre for tiden da?

Erik
says:

var ikke dem hos
deg og spilte da?

Erik
says:

eller du var med
dem og spilte

Erik
says:

hva heter det

Erik
says:

street fighter?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

nei, har ikke
kontakt med de… de var etter min mening "ikke min stil"

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

men det jeg skulle
si :

Erik
says:

ok, hva var det
med dem da

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

nå er jeg
dønn seriøst

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

uansett om dette
er sant eller ikke, er det skrevet på en veldig utydlig og
uforstålig måte som bare skaper mer spørsmål
og ikke mins lite utfyllende info

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jeg har bare lest
introen av det enda, men allerede her reagerer jeg

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

de påstandene
som står her alene er nok til en politianmeldelse

Erik
says:

ok, ja det er en
annen sak

Erik
says:

men prøv
å les de siste artiklene på webstedet

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jepp

Erik
says:

de har jeg prøvd
å legge litt arbeid i

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

brb

Erik
says:

mens på
bloggen, så er det 5000 poster, så jeg skriver mange hver
dag

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

bloggen bryr jeg
meg ikke om, det blir formye

Erik
says:

ok, du leser på
webstedet du?

Erik
says:

angelfire-webstedet?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Sitat :

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Jeg er oppriktig
bekymret nå, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg
var forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg overhørte her i

Liverpool, ifjor,
at jeg har blitt brukt som noe ‘targer-guy’. Jeg mistenker at
overvåkingspolitiet, prøver å få meg drept,

på en
‘smart’ måte, av noe slags undergrunn/mafia, e.l., ved å
spre usanne rykter om meg, for at eliten i Norge skal få hevn,

for noe min morfar
har sagt eller gjort, på 50- eller 60-tallet.

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

wtf liksom?!

Erik
says:

ja, det er
riktig at jeg mistenker noe sånt

Erik
says:

hva er det du
reagerer på her da

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

2 sec

Erik
says:

ok

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Så et lite
varsko om at styre og stell i Norge nok er adskillig mer korrupt, enn
det man kan få inntrykk av, om man leser FN-kåringer mm.,

hvor Norge stadig
er på toppen. Det er nok ikke mange land, som er så
gjennomkorrupte som Norge, hvis jeg skal dømme fra hva jeg
selv

har opplevd, siden
jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, da jeg
jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

Erik
says:

ja, jeg prøver
å varsle om problemene med politiet

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jeg vet ikke hva
jeg skal svare på det

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jeg fikk forresten
vite for 3 år siden at en i B-gjengen skulle banke meg fordi
jeg hadde sagt dust til søstra hans

Erik
says:

nei, altså
jeg har hatt problemer med både kripos og politiet i england

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

men det betyr ikke
at han skal drepe meg eller at norge er korrupt av den grunn

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Nei man!

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

dude

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

har ingenting me
de å gjøre

Erik
says:

hm?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

bare fordi noen
sier at drakula finnes, betyr ikke det at det er sant

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

men dårlig
eksempel

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

fordi dracula
fantes

Erik
says:

ja, jeg skjønte
ikke det eksempelet ditt

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hehe

Erik
says:

nei, men la meg
forklare

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

og gud da

Erik
says:

jeg ringer
kripos i 2005

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

fordi en sier
mafian skal ta deg, så tror du på det?

Erik
says:

og de sier at de
skal ringe meg tilbake, her i liverpool

Erik
says:

men de ringer
ikke

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

fordi en fyr
fulgte etter deg fra jobben noen dager?

Erik
says:

nei, det var
flere som snakket om det her bak ryggen min

Erik
says:

på
bjørndal

Erik
says:

så
overhørte jeg det fra flere

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hva fucking så?

Erik
says:

nei, er ikke det
litt rart da, hvis du skjønner det på folk, at det er
noe alvorlig som foregår?

Erik
says:

jeg skjønte
jo det, at det var noe alvorlig, på hvordan folk reagerte

Erik
says:

jeg fikk også
trynet mitt ødelagt

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

fordi?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

av hvem?

Erik
says:

fordi jeg hadde
vært på ferie i syden, så hadde jeg fått noe
sånn der rynker, som ikke gikk bort, over nesa

Erik
says:

så spurte
jeg på en sånn vita-aktig butikk, om dem hadde som virka
mot det

Erik
says:

så sa dem
at jeg måtte gå på sånn hudpeie-senter

Erik
says:

og der så
smurte dem på noe greier som fucka opp hele trynet mitt

Erik
says:

så sånn
var det

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

og da er det
mafiaen eller Eliten i Norge som sa at de skulle smøre på
noe så du fikk en alergissk reaksjon?

Erik
says:

nei nå er
du stressa på jobben sabeldude

Erik
says:

nå leser
du ikke hva jeg skriver

Erik
says:

jeg tror du har
jobba for lenge for bilderberger muligens

Erik
says:

eller wallenberg
da

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hvorfor fikk du
trynet ødelagt da?

Erik
says:

jeg skreiv det
jo nettopp jo, les da

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

ok, men har det
noe sammenheng med at de som snakket bak ryggen din på
bjørndal?

Erik
says:

og i dagene
etter det, så hørte jeg flere folk på rimi
bjørndal som prata, så jeg hørte det, at jeg var
forfulgt av noe ‘mafian’

Erik
says:

ja, det
overhørte jeg i dagene etter

Erik
says:

det kan være
at dem skjønte at noen var etter meg, når dem så
at jeg hadde fått tryne ødelagt

Erik
says:

eller at dette
var blitt gjort kjent

Erik
says:

hva vet jeg

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

enten får
jeg ikke alle meldingene du skriver, ellers bør du søke
lege hehe

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

for dette har
ingen sammenheng

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

mulig det er noe
fuckup med Messernger her

Erik
says:

ja det er mulig,
du burde heller prate på fritida vet du

Erik
says:

og ikke på
jobben

Erik
says:

så er det
kanskje enklere å beholde oversikten

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

vell, etter det
jeg leser i bloggen, vet jeg ikke om jeg tørr det (no offence)
og nei, det er ikke fordi du er "forfulgt" av mafian, men
det er det som er skrevet, og påstandene

Erik
says:

hva var det du
ikke likte med øystein og glenn og dem da forresten?

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

det er så
mange år siden

Erik
says:

ok, jeg syntes
du skrev at du ikke leste bloggen

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

husker dem ikke
engang

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

bloggen nei

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

leser det du
summerer

Erik
says:

ok, jeg syntes
du skrev noe om stil

Erik
says:

ok, jeg syntes
du skrev bloggen

Erik
says:

jaja, men vi
kjenner jo hverandre ikke så godt

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

nei, husker bare
Øystein som en frekk dude

Erik
says:

jeg har jo bare
møtt deg en gang

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

ikkesant

Erik
says:

på den
tida du traff øystein og glenn

Erik
says:

jo

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

stemmer

Erik
says:

så hvis du
ikke husker dem, så husker du sikkert ikke meg så godt
heller

Erik
says:

jeg var på
besøk hos seg på Holmlia, med noe mp3-er, eller noe

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

husker jeg kjøpte
Fanta til deg i sverige hvertfall

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Erik
says:

du hadde vært
i Sverige og kjøpte iceman t-skjorte

Erik
says:

ok, det var sånn
det var ja

Erik
says:

og faren din
hilste innom og, mener jeg å huske

Erik
says:

av en eller
annen grunn

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jeg har hukomelse
som en spissmus

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

Erik
says:

du hadde sånn
svart iceman t-skjorte

Erik
says:

som dem hadde på
den butikken i Karl Johan, ved TV2 der

Erik
says:

det merket da

Erik
says:

det virka som at
du var kry av det merke

Erik
says:

det var på
90-tallet, da merkeklær var litt mer i vinden

Erik
says:

så sånn
var det

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

kry av Iceman?

Erik
says:

ja, jeg husker
det sånn

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hehe, trokke det
ass

Erik
says:

at du liksom
viste fram iceman-merket på t-skjorta litt ekstra

Erik
says:

ok, jeg huska
det sånn jeg

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

en T-skjorte jo
ffs

Erik
says:

ok, jeg trodde
du syntes at t-skjorta var kul

Erik
says:

og at det var
derfor du liksom skulle vise fram merke

Erik
says:

virka det som
for meg

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hehe sikkert kul
den..

Erik
says:

ja, det tror jeg

Erik
says:

for i den
butikken ved TV2 der så hadde dem veldig kule klær

Erik
says:

så det
tror jeg nok

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

se på denne

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

https://johncons-blogg.net/2008/05/her-har-jeg-prvd-forklare-litt-mer-om.html

Erik
says:

hei, jeg gidder
ikke å gå i detalj om det på bloggen nå

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

hva har det med
"Her har jeg prøvd å forklare litt mer om hva som
skjedde, da jeg måtte rømme fra Norge, i 2005. (In
Norwegian). " å gjøre?

Erik
says:

jeg skriver
mange poster om dagen

Erik
says:

blir ikke
Wallenberg sur hvis du prater på MSN på jobben da?

Erik
says:

du sa du ikke
leste på bloggen og, men nå linker du til den

Erik
says:

det ene
øyeblikket så orker du ikke lese blogg, og så
leser du blogg midt i arbeidstida

Erik
says:

vi får ta
det her når begge har fri, tror jeg

Erik
says:

så ikke du
får han Wallenberg og hele Bilderberger etter deg

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

men svarer meg
gjør du ikke

Erik
says:

jo jeg gjør
det, men du bytter så mye på hva du sier

Erik
says:

du sier først
at du ikke leser blogg

Erik
says:

og så skal
du prate om bloggen

Erik
says:

så surrer
så fælt

Erik
says:

så jeg vil
heller prate med deg når du har fri

Erik
says:

sånn at du
har litt mer oversikten når du prater

Erik
says:

hvis ikke blir
det slitsomt å prate med deg på MSN

Erik
says:

du må ta
det litt rolig med det her

christian.brattum.enskilda.no@reuters.net
says:

jeg fyker nå

Erik
says:

ja, du får
hilse Wallenberg hvis du ser han

The
following message could not be delivered to all recipients:

ja,
du får hilse Wallenberg hvis du ser han

25. mars 2009
Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

Noe sånt.

Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

Noe sånt.

Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

Så sånn var det.

Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

Dem ville ikke si hvorfor.

Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

Så sånn var det.

Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

At Hans Martin var noe ‘mafian’ og ville ha Christell som noe hore?

Det lurer jeg på nå.

For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

Så sånn var det.

Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

Så sånn var det.

Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

Ikke til Ulvikveien heller.

Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

Noe sånt.

For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

Noe sånt.

Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

På 90-tallet.

Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

Så det var noe med Hans Martin.

Så sånn var det.

Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

Så sånn var det.

Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

Så sånn var det.

Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

Et par år før det her kanskje.

Da jeg var 10-11 år kanskje.

Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

Og da var søstra mi ikke så værst.

Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at ‘Erik har vært i slåsskamp’.

For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

Så sånn var det.

Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

Så gikk dem etterhvert.

Så sånn var det.

Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

Mens vi bodde på Berger da.

Og da tok vi toget til Larvik.

Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

Noe sånt.

Så det er mye rart.

Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

Men noe er det nok.

Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

På 80-tallet da.

Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

24. mars 2009
Konflikter innad i Rimi. (In Norwegian)

For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.

Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.

Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.

Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.

Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.

Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.

(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).

Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.

Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.

Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.

Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.

Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.

Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.

Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.

For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.

Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.

Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.

Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.

Det var 5 kilometer.

Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.

Så sånn var det.

Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.

Mer da.

Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.

Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.

Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.

Så jeg søkte en datajobb, i 1998.

Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.

Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.

Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.

Så jeg slo til på butikksjef-jobben.

Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.

Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.

Så sånn var det.

Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.

Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.

Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.

Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.

Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.

I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.

Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.

Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.

Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.

Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.

Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.

Like etter at moren min døde.

Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.

Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.

Så sånn var det.

Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.

Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.

Mer da.

Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.

Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.

Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.

Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.

Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.

Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.

For den har jeg aldri fått.

Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.

Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.

Sånne ting var jeg helt grønn på.

Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.

Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.

Så sånn var det.

Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

Så sånn var det.

7. mars 2009
Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter

Hei
Wenche,

Between
Wenche
Berntsen
and You

Erik
Ribsskog

Today
at 00:04

sorry
at jeg skriver litt seint her.

Jeg har sovet på sofaen
her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
tanke i hue, til en forrandring.

Og da må jeg
forklare.

Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
98.

Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
som lærte meg opp.

Da du begynte på Rimi Nylænde,
så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
i Rema.

Og hun sa jeg måtte være streng mot
bemanningen.

Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
var egentlig alt jeg hadde omtrent.

Så jeg tilpasset meg
litt, for jeg ville ikke miste jobben.

Så jeg ble streng
sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
upopulære.

Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
fra 96 til 98.

Og der også jobbet jeg jo veldig
hardt.

Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
en maskin vil jeg si, hver seinvakt.

Så i 98, så
var jeg egentlig veldig overarbeida.

Det var Falkenberg på
Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
kjørte meg så hardt som assistent da.

Samtidig så
ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
jobbeår innimellom studieårene.

Så sånn
var det.

Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
en måte fra Rimi Bjørndal.

Og det var at det var
så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
med meg.

Og de gjorde alltid som jeg sa.

Så det
var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.

Og jeg pleide jo et par
år, å kjøpe restplass til Syden, i
sommerferien.

Og det gjorde jeg også sommeren 98.

Og
da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.

Og
der var det jo også veldig mye pene, unge damer.

Så
jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
1998.

For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
begynte å være noen hurper, vil jeg si.

Og hun
Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.

Og da kom
hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

Og
spurte hvor jeg bodde.

Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
hadde gjort det så bra.

Men hun likte ikke at jeg leide
av Rimi, for da var jeg avhengig av de.

Og da begynte hun
Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.

Men det hadde
jeg jo ikke gjort.

Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
at det gikk greit der.

Men det var ikke noe hjem akkurat da,
det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.

Det var for at
jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.

Men
jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.

Det
eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
en tilknytning til Oslo.

Og jeg var bare 21 år vel, da
jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
kvalifiserte da til å bo i Ungbo.

Men jeg visste ikke
hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.

Og en annen gang, så
hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
til Hilde eller Ida eller Benedicte.

Men jeg var jo ny som
butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
eksempel.

For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
for eksempel.

Og jeg prøvde bare å være
hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
Rimi Nylænde der.

Men jeg var kanskje litt bortskjemt
fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
langt, på noen måte, i å være vennlige på
jobben.

Men men.

Så jeg lurte bare på, når
jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.

Og også
Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
nå.

For nå har jeg noen folk på nakken,
merker jeg.

Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
jug.

Så jeg lurer på om du har noe greie på
hva de her folka driver med nå?

På
forhånd takk for eventuelt svar!

Med vennlig
hilsen

Erik

6. mars 2009

E-post til Trond Halvorsen om HV osv. (In Norwegian)

Google Mail – alvor

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

alvor

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Feb 28, 2009 at 10:15 PM

To:

Trond Halvorsen <trond-h@getmail.no>

Hei,

og det med AG-3, det er fordi jeg er i heimevernet.

Jeg overhørte i 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

Bjørndal, ved siden av

bachelor-studier på HiO ingeniørutdanningen, at jeg var forfulgt av

noe ‘mafian’.

Så jeg bestemte meg da for å dra til Sunderland, for å studere.

Dette fordi, at jeg ikke viste hvem den her ‘mafian’ var, jeg vet bare

det som står i avisene,

om mafia i Norge, dvs. ingenting.

Så jeg dro til utlandet.

Lånekassa og HiO, tulla med meg, så studielånet ble veldig forsinket,

så studiene gikk i vasken.

Etterhvert så dro jeg til gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde

utenfor Larvik, hvor jeg ble forsøkt

drept av et Ku Klux Klan-lignende jaktlag, som om de jaktet på en

negerslave i gamle dager, i sørstatene.

Men jeg kom meg til Liverpool, hvor jeg har bodd i over tre år nå.

Jeg får ingen hjelp av Kripos eller norsk politi, de vil ikke

etterforske, eller gi meg

noen informasjon.

Jeg vet ikke hvem i HV jeg kan stole på heller, så utstyret mitt fra

HV og resten av klærna og

tingene mine, som jeg ikke fikk med meg til Sunderland, ligger i en

bod i Oslo, hos City Self

Storage, som jeg ikke har hatt råd til å betale for, det siste året cirka.

Det var det jeg spurte faren min om, om han kunne betale leia for

boden hos City Self-Storage.

Jeg har ikke bedt han tømme boden, for jeg ville ikke latt folk tulle

med HVs ting.

De må ligge der jeg la dem, mener jeg, det er bare HV som kan flytte

på de tingene, mener jeg.

Så det er bare oppspinn, fra faren min, at jeg har bedt han om å tømme

den boden.

Men men.

Og vitnemål og attester, det ligger igjen på den gården i Kvelde, det

er familien min på morssiden,

(Ribsskog), og de nekter å sende meg papirer, (blant annet et brev fra

Rimi Hagen som jeg fikk da

jeg var butikksjef i Rimi), og klær, som jeg måtte legge etter meg da

jeg ble jaget til England, den

andre og siste gangen jeg dro til England.

(Jeg var mye på språkreise til England, på 80-tallet, så derfor

kjenner jeg meg litt hjemme i England,

mer enn i Sverige f.eks.).

Men men.

Bare for å forklare om det AG-3 greiene, så du ikke skulle tro at det

var noe med noe kriminelt fra min

side, eller noe, jeg er i HV, det er derfor jeg har den ag-en og andre

HV-ting, i en bod hos City Self-Storage,

i Oslo.

(Som jeg har sagt fra til dem at bare HV får røre).

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/2/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:

[Quoted text hidden]

28. februar 2009

Ny e-post til Trond Halvorsen. (In Norwegian)

Google Mail – SV: SOL-sjefen klikka

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

SV: SOL-sjefen klikka

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Feb 25, 2009 at 10:30 PM

To:

Trond Halvorsen <trond-h@getmail.no>

Hei,

ja, takk for svar!

Ja, Jens Stoltenberg er jo også Bilderberger.

Og, jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var

forfulgt av noe ‘mafian’,

hørte jeg flere som sa.

Så det er tydelig at media ikke gjør jobben sin, for slikt er det jo

ment å være åpenhet om,

dersom det finnes mafia i Norge.

Jeg mistenker, fra det jeg har lest i media, at Stoltenberg er homo,

med Kjetil Try, som lager

Grandiosa-reklamene.

Så at Stoltenberg er fanget i et nett eller noe.

(Kanskje de har filmer på han?).

Mer da.

Jo, jeg mistenker at Valla-saken var New World Order, (eller jødenes

som man også sikkert kan si),

at det var et kupp fra de, mot Valla, for å få LO under New World Order.

Noe sånt.

Det var nok Stoltenberg og Try og Bilderberger-gjengen, som ordna det.

Mer da.

Jo, det virker også, synes jeg, som at det er noe tull, med Pizza

Grandiosa med paprika.

Den blir laget av Orkla.

Men kun solgt i Norge og Finland, hvor den er best-selger.

I Sverige, så selges ikke denne, enda de selger Big One, som selger mye mindre.

Jeg mistenker at svenskene kan ha funnet noe spor av noe som ikke

burde ha vært i Grandiosaen.

Jeg har også jobbet som butikksjef i Rimi.

Blant annet på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

Da hadde jeg en assistent, Kjetil Prestegarden, eller Prestegården,

fra Furuset eller Lindeberg,

som dro på ferie-tur til Israel, med en kamerat, et par måneder etter

at jeg begynte der.

Han motarbeidet meg hele tiden, og gikk bak ryggen min, til min sjef,

og jeg fikk mye problemer der.

Han satt inne på kontoret på Rimi Kalbakken, og runka, må jeg si, mens

han så på hun Cecilie i kassa,

lys jente, som på personalmøte, da noen andre damer på jobben tok opp

dette at Kjetil og den forrige

butikksjefen Kenneth, pleide å sitte på kontoret med lyset slått av,

og bare se på hun Cecilie.

Da sa hun Cecilie på personal-møte, at hun likte det, for hun var blond.

Så at Illuminati, (eller jødene, som du vel ville sagt), at de

opererer med slaver og sånn,

på personlig plan, og tuller med norske/norrøne folk, i land som Norge

og England osv.

At de har noe ‘mafia’-nettverk, som er oppe og går, i Norge.

Han Kjetil skulle plutselig ha 10 kasser med farse, på tilbud.

(Rimi har jo aldri tilbud).

Men vi fikk lov å ha kylling på tilbud, på Rimi Kalbakken, av

regionsjef Bekkevoll,

siden vi hadde en stor Meny, som nærmeste nabo.

Jeg tror det kan ha vært et menneske som var i den farsen.

For den farsen, som han Kjetil bestillte 10 store kasser av.

(Jeg sa det var greit hvis han ordnet med alt).

Da glemte han å sette opp plakater, og alt mulig.

Så på mandagen, så sto det 9-10 kasser med farse på kjøla enda.

Og han trodde farse skulle være så bra å ha kampanje på.

Men det er bare tull.

Det er Grandiosa og Coca-Cola og grilla kylling og sånn, som er bra å ha

kampanje på, for å stjele kunder fra Meny da, eventuelt, ikke farse, det

var bare tull.

Så jeg lurer på hva som er i pizzakjøttet på Grandiosaene.

Det er et lukket system, på Grandiosa-fabrikken på Stranda.

De har to fabrikker.

En for Big One og en for Grandiosa.

Men svenskene selger bare mat fra Big One-fabrikken.

Men det finnes nok et hemmelig mafia-nettverk, i Norge, som er styrt av

sionistene, (eller kanskje jøder da, hvis det er lov å si det).

Kabalistiske jøder, antagelig, altså khazarer da, blir de vel kalt.

Mer da.

Jo, dette er nok Illuminati, tror jeg.

Som nok også er et jødisk/sionistisk plott, og som kontrollerer mye, sammen

med frimurerne, mistenker jeg, i Norge.

Og det at jeg ble tullet med, når jeg skrev kommentarer, på Nyhetsspeilet.

Det kan være noe ‘mafian’ eller Illuminati.

Men det kan kanskje også være politiet for alt hva jeg vet, som kontakter

Nyhetsspeilet, og sier at de må skrive sånne og sånne meldinger.

Det vet jeg ikke, men det mangler åpenhet i samfunnet og respekt for folks

rettigheter.

I 2005, da jeg kom til Liverpool, så ringte jeg Kripos og fortalte

dem, at jeg var

blitt forsøkt drept, (som jeg ble), på gården til min onkels nå

eksdame, i Larvik.

(Jeg måtte ro på farris-vannet, i omtrent to timer, for å komme unna

et helt lag,

med våpen osv. Noe ‘mafian’, må det ha vært, og familien min sender meg ikke

vitnemål og attester og klær, som lå på gården, enda dette er snart

fire år siden).

Men men.

Så ringer jeg Kripos, sommeren 2005.

Og så fikk de telefonnummeret mitt, og skulle ringe meg tilbake, angående

de her problemene mine, med at jeg ble forsøkt drept, og hadde overhørt at

jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Og da, så ringer ikke Kripos tilbake.

De bare driter i å ringe.

Og jeg har ikke fått noe informasjon fra politiet i Norge, hverken

Kripos eller det vanlige

politiet om hva den her ‘mafian’ er, og hva som skjedde da jeg ble

forsøkt drept på den

gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde, i Larvik, sommeren 2005.

Så det er tydelig at omtrent hele landet er korrupt.

Og det må være sionistene eller jødene eller New World Order da, som

har tatt kontrollen,

ved at de har kontroll på noe ‘mafian’, og/eller politiet og har

kontroll på politikere og

antagelig media og da.

Bare for å prøve å få tatt med noe av det som jeg har skrevet om på

bloggen, og som jeg

lurer på, for det er tydelig at det er ikke vanlige folk, eller norske

folk, som har så særlig

mye av kontrollen i Norge, nå for tida, synes jeg.

Nå er det nok sionistene/New World Order, eller jødene da, som styrer.

Det synes ihvertfall jeg at det ser ut som.

Så selv om vi er et stykke unna Israel osv., så styrer nok de, (eller

Bilderbergerne i USA da),

mye av etterretning, mafia og muligens også politi.

Uten at jeg kjenner alt dette i detalj akkurat, men det er

hemmeligholdelse da, i samfunnet, i Norge,

idag, som ikke er forenelig med demokratiske prinsipper osv.

Så jeg prøver å ta med om det i denne e-posten da, mens jeg først

skriver e-post, mener jeg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

[Quoted text hidden]

25. februar 2009

Facebook-samtale med David Hjort. (In Norwegian)

bloggene
dine

Between
You
and David Hjort

David
Hjort

Today
at 01:25

Report
Message

hei
erik. jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ta kontakt med deg
igjen men sånn det ser ut nå. , så ser jeg nøtt
til det.
kan være vennlig å slette bloggene du har
satt opp om meg og omhandler meg. dette liker jeg dårligt dette
er direkte usant og forvridd sannhet.

håper du kan vise
forståelse for det

david

Erik
Ribsskog

Today
at 02:40

Hei,

vi
har jo blitt enig om det, å ikke ha noe mer kontakt.

Jeg
vet jeg har skrevet om deg på bloggen, og tatt med ting som har
Linn, eksdama di, har sagt om deg, det er vel kanskje det siste du
reagerer på nå.

Jeg kommer nok ikke til å
slette bloggene mine.

Jeg har noe problemer i Norge, og også
andre steder, med at jeg ikke får rettighetene mine, så
derfor skriver jeg om det som har skjedd, så kanskje gåten
eller løsningen til hvorfor jeg ikke får rettighetene
mine, ligger akkurat der.

Så derfor prøver jeg å
skrive om det som har skjedd, hverken mer eller mindre.

Og det
er lov å skrive om det som har skjedd en.

Men jeg får
si det samme som jeg har sagt til advokat Elden, og andre som har
kontaktet meg, at når jeg får rettighetene mine av
politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår i
forbindelse med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe
‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003, da skal jeg kikke
over bloggen og klagene og rydde opp i det.

I mellomtiden, så
bare beholder jeg det sånn det er.

Det skal være
lov å skrive om hva som skjedd en, det skal være dekket
av ytringsfriheten.

Og når det gjelder det Linn skrev,
så er det ikke ryktespredning, for det er jo en navngitt person
som sa det.

Selv om det er jeg som publiserer det, det er sant
nok.

Men det ser jeg på som ‘whistleblowing’, altså
at jeg prøver å gjøre folk oppmerksomme på
hva som skjer.

Nå kom jeg på en gang, på et
utested i Oslo, som het Straus vel, når du dro med ei svensk
jente fra jobben, med skeive fortenner, og ble borte, og Erik Dahl
klagde på det her.

Men men.

Det er mye som har
skjedd, det er sent nå, så jeg husker ikke alt i hue
heller.

Men jeg skal publisere det du skriver der, så
har du fått sagt din mening også.

Så burde
det være en balansert fremstilling som kommer fram på
bloggen.

Så får man håpe at det ble
det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

David
Hjort

Today
at 02:59

Report
Message

det
er helt greit du legger dine historier ut på nettet det har jeg
ikke noe imot , men når du bruker mitt fulle navn pluss bilde
av meg og min familie er det klart et stort brudd på
personværn. dette kan føre til skade ikke bare for meg
men også min familie. Derfor ber jeg deg pent om å få
fjernet det umidelbart. Hvis ikke dette blir gjort ser jeg på
dette som en trakaserings sak og uthenging av et enkelt individ.
det
vil da si at jeg kommer til å ta saken videre vis ikke navn og
bilde forsvinner umiddelbart.

hilsen
david

Erik
Ribsskog

Today
at 03:06

Hei,

hvis
du sender meg facebook-meldinger, så har det med meg å
gjøre og.

Og kan ikke du diktere hva jeg skal gjøre
med de meldingene.

Jeg vil som sagt ha det på bloggen,
til jeg vet hva som har foregått, og får rettighetene
mine.

Det har jeg sagt til advokat Elden og alle andre.

Jeg
tenkte det kunne være farlig for hun Linn, så derfor tok
jeg vekk det fra bloggen, ifjor.

Men, nå er jo hun gift
og etablert da, så da regner jeg med at det er greit.

Så
jeg kommer til å fortsette med den policien jeg har hatt
angående dette.

Så sånn er det.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

David
Hjort

Today
at 03:28

Report
Message

siden
du har vanskligheter med å forholde deg til lovgivningen
vedrørende personværn sender jeg med en
link

http://www.datatilsynet.no/templates/article____880.aspx

neste
trinn nå blir trinn 3

hilsen
david

Erik
Ribsskog

Today
at 03:34

Ja,

jeg
mener fortsatt at man har lov til å fortelle om hva som har
skjedd en.

Jeg mener at jeg har lov å
publisere mine personlige Facebook-meldinger på min personlige
blogg.

Det her tror jeg vi har vært inne på
tidligere, så jeg tror ikke vi kommer noe lenger angående
dette.

Så nå ‘banner’ jeg deg på Facebook
her, for vi har blitt enige å ikke ha noe mer med hverandre å
gjøre, så da tror jeg det er best at vi holder oss til
det, og ikke tuller og bryter kontakten og så tar opp kontakten
igjen osv.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

24. februar 2009
Dette er fra ifjor. Jeg publiserte det da, men da klagde hun Linn så mye, så jeg sletta det igjen. Nå har hun gifta seg nå da, så prøver igjen. (N)

Heisann
Linn,

Between
Linn
T. Korneliussen
and You

Erik
Ribsskog

5:20pm
Feb 5th

har
du noe kontakt med David og Erik Dahl og dem for tida eller.

Bare
lurte.

Jeg har ikke hatt så mye kontakt med dem sjæl
må jeg si, det virka som om det var noe som foregikk i Oslo,
med noe mafia-greier, eller noe sånt noe, før jeg dro
til utlandet, så jeg vet ikke om du har hørt noe om det
f.eks.?

Mvh.

Erik

Linn
T. Korneliussen

Today
at 2:56pm

hei,nei
jeg har ikke snakka med Erik siden vi jobba sammen, og David snakka
jeg sist med i 2001 eller 2002…Han hadde en fest en gang når
vi var sammen der d var noen fra A-gjengen eller B-gjengen…tror
jeg. Abba het han ene…

Linn

Erik
Ribsskog

Today
at 3:04pm

Hei,

var
det den festen på Bjørndal, hos David og Roger vel, når
du hadde egentlig flytta til Bergen eller noe?

Jeg viste at de
folka var noe kriminelle osv., men jeg visste ikke at dem var i
A-gjengen eller B-gjengen.

Jeg husker David sa at vi måtte
oppføre vårs ordentlig der, og de folka på festen
begynte å si sånn at, dem sjekker opp dama di osv., til
David, når jeg og Erik Dahl prata med deg, så det var vel
litt ampert der da.

Jeg dro til byen husker jeg, dere ble vel
igjen og festa.

Men men samme det.

Jeg har hatt noe
problemer med noe mafia greier i Oslo, overhørte jeg på
Bjørndal i 2003 bl.a., og jeg mistenker at David kan ha vært
involvert, på den måten at han skulle hjelpe de folka å
få tak i meg da.

Men jeg vet jo ikke sikkert hva som
foregikk da, men David begynte plutselig å ringe mange rare
telefoner til meg, i desember 2003, og skulle ha meg med i en bil
nede ved Gunerius bl.a., samme dagen, var det vel, som jeg overhørte
at jeg var forfulgt av ‘mafian’ da, som dem sa.

Og seinere så
skulle David absolutt møtte meg, når han skulle plukke
opp en julegave til Melina, var det vel han sa.

Og også
en fest en fredag, i februar eller mars eller noe, som han ringte og
skulle ha meg med på, synes jeg hørtes litt rar ut.

Men
men, det er sånn det er.

Det er jo mye som har
skjedd.

Jeg fikk en e-post av David for en del uker siden, men
jeg har ikke svart, men jeg får se hva som skjer.

Det
var vel kanskje en del som foregikk i Oslo, på den tiden vi
jobba på Rimi Nylænde og, men jeg var vel ganske stressa
rundt den tida, så jeg fikk vel ikke med meg alt som
skjedde.

Men nå får jeg se om jeg får gjort
noe jobb her.

Jeg har sent e-post til SMK osv., så det
blir spennede å se om dem får ut fingeren, eller hva man
skal kalle det, i forbindelse med å si hva som foregår
osv.

Så det blir spennende å se, skal jeg se om
jeg finner link:

Linn
T. Korneliussen

Today
at 3:22pm

d
var en fest hos mora t David. David Toska var på en fest også,
men jeg husker ikke hvor vi var…Alt skjedde i høsten 1999 og
våren 2000.David ble mer og mer voldelig og han var jo sykelig
sjalu, så jeg orka ikke mer.Han trua med å drepe meg når
jeg flytta, men han mente d nok ikke.Men han va ustabil og hadde nok
problemer med masse rart.
Håper alt ordner
seg for deg.
Linn

Erik
Ribsskog

Today
at 3:28pm

Ok,
jeg trodde det var noe lureri her jeg, så klarte å legge
de forrige postene på bloggen.

Det var kanskje ikke så
smart det, men nå er det vel litt sent, så nå tar
jeg med alle de her postene på bloggen jeg.

Selv om det
kanskje ikke var så smart, men vi får se hva som
skjer.

Kanskje myndigheten osv. får ut
fingeren.

23. februar 2009
Kan det at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet ha sammenheng med NOKAS-saken? (In Norwegian)

Ja, det her høres kanskje rart ut.

Og det var ikke akkurat det første jeg har tenkt på av sammenhenger, med at jeg overhørte i 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av flere personer.

Siden jeg pleide å følge med i nyhetene hver da, så viste jeg godt, at det ikke stod noe i norske aviser, om noe ‘mafian’.

Så jeg stolte ikke på politiet, siden de ikke har oppdatert folk om den her mafian.

Så jeg dro til Sunderland, høsten 2004, for å studere.

Det som skjedde, var at HiO tulla så mye, med å godkjenne fagene mine, og lånekassa tulla så mye, med å sende meg studielånet, at jeg mista kontrollen, på følgende.

1. Studiene i Sunderland, siden jeg måtte ringe Norge hele tida, for å ordne med studilån, og få godkjent fagene i Sunderland og jeg hadde også noen smålån, billån osv., i Norge, som jeg måtte få utsettelse på, til jeg fikk studielånet, så jeg prøvde å ringe 4-5 kreditorer, en gang i måneden.

2. Men da jeg ringte disse 4-5 kreditorene, så trodde jeg jo, at jeg kom til å få studielånet innen en måned.

Men, det tok jo fire måneder.

Så tilslutt, så hadde jeg lovt pengene så mange ganger, at det ble bare dumt å ringe på nytt, og prøvde å forklare det samme om igjen og om igjen.

Og det var kronglete også fra England, siden jeg bare hadde en norsk mobil.

Det er ikke så lett å kjøpe mobil i England, når man ikke vet reglene og sånn for det, og vi hadde en telefon i gangen, men da måtte man ha sånn spesielt kort, som også var kronglete å forstå.

Så da ble det den norske mobilen.

Men men.

Så jeg mista kontrollen på studiene i Sunderland, og på lånene i Norge, takket være disse problemene, må jeg vel si, for det meste med HiO og Lånekassa da.

Så da jeg fikk studielånet mitt, i januar 2005, så bestemte jeg meg for å prøve å finne et sted å bo, og prøve å få meg jobb.

For jeg ville ikke fortsette studiene, for jeg var såpass mye forsinket, så jeg så ikke hensikten med det.

Men jeg hadde jo mye penger, så jeg kunne jo etablere meg, og få meg en jobb.

Vi måtte bytte leilighet i Sunderland også, samme uke, så da dro jeg heller til London, siden utenlandsstudieveilder, ved HiO Ingeniørutdanningen, Frode Eika Sandnes vel, han og hans kamerat fra Sunderland, hadde fortalt meg våren 2004, at i Sunderland, så var arbeidsmarkedet så vanskelig, at norske studenter ikke hadde sjangs til å få seg jobb.

Så jeg dro til London da, siden det hørtes ut for meg, som et sted, hvor det burde være enklere å få seg jobb og leilighet da.

Men, jeg overhørte at noen folk ved Kengsington, noen Chelsea-supportere, tror jeg, ikke likte at jeg gikk i gatene dems, nærmest.

Så jeg ble liksom overvåka bare jeg gikk innom Harrods eller hvor jeg gikk hen, for å kjøpe aviser for å finne leiligheter og sånn da.

Jeg så og hørte at folk tok opp mobilen, en kar i slutten av 20-åra vel, tok opp mobilen, ta jeg gikk inn på Harrods, og ringte og sa, at nå er han på Harrods.

Så hva det var, det veit jeg ikke.

Men sånt ble bare værre og værre.

Så jeg dro til Heathrow, og fant ut at jeg dro fra England, og endte opp med en flybillett til Amsterdam.

Og der var det ikke så lett å finne jobb, for jeg prata jo ikke nederlandsk.

Jeg var å så på et rom i et bokollektiv, ute i Amstelveen, tror jeg det heter, men jeg fikk ikke det rommet.

(Det var forresten noen underlige skruer.

To nederlandske, litt feite, folk, som dreiv med Java-programmering, (som jeg også kan en del av fra studier osv).

Og der hos de, så bodde det en dansk unggutt.

Og han pratet jeg engelsk til, for jeg vet at unge danske folk ikke forstår norsk så godt.

Og han skulle jeg liksom ta over rommet til da.

Jeg syntes det virka greit først, for det var jo vaskemaskin og sånn der.

Og da hadde jeg bodd på hotell, i flere uker, og da måtte jeg kjøpe reine klær og sånn, for jeg fikk vel ikke vaska så mye der.

Men de her, litt tjukke, java-folka, de plukka meg opp, like ved senteret i Amstelveen, eller et sted der, som jeg tok en slags trikk til vel.

Men, så hadde de vært og kjøpt iskrem.

Jeg lurer på om det var noe hint at de var homo?

Og at danske unggutten, kanskje 18-19 år, som var vel minst 10 år yngre, enn de her folka, som jeg syntes virka snobbete, til å være data-folk.

De virka mer som snobber enn som nerder, for å si det sånn.

Så jeg lurer på om han danske gutten der var noe slave for dem, eller noe(?)

Uansett, så fikk jeg ikke det rommet da, jeg tenkte ikke sånn da, det er bare noe jeg lurt på i ettertid.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg syntes jeg overhørte noe greier, at noen engelske folk var etter meg, på hotellet der, i Amsterdam, så jeg dro til Frankfurt, denne gangen med toget.

(Hva som egentlig foregikk, det er jeg ikke sikker på.

Men jeg har jo overhørt, før det her, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Og etter det her, så har jeg overhørt, at jeg har blitt brukt som noe ‘target-guy’.

Så det var vel antagelig noe i forbindelse med de her tinga da, får man vel tro.

Noe sånt.

Så var jeg så lei av bli gjenngjent osv.

(Ja, jeg vet det høres rart ut at jeg skulle bli gjennkjent nede i Europa osv., men sånn virka det for meg da).

Men men.

Så jeg dro til USA, (som jeg har skrevet om på bloggen), og ble sendt tilbake.

Det har jeg vel skrevet om i en ‘label’:

https://johncons-blogg.net/search/label/Detroit%20Airport%20Immigration%20Control

Så ble jeg sendt tilbake til Oslo da, av amerikanerne i Detroit.

Og da var jeg en natt på hotellet på Gardermoen, mens jeg venta på kofferten min, som amerikanerne holdt tilbake en ekstra dag, for å se gjennom da.

Så sånn var det.

(De skrev en lapp om at de hadde funnet en lighter i kofferten min, så derfor var den blitt holdt tilbake en ekstra dag av amerikanerne).

Men men.

Så dro jeg til Danmark, et par dager, så til Finland, men der var det ikke så gjestvennlig, synes jeg, så jeg havna på et fly til Munchen.

Så tog jeg toget til Berlin, og så videre til Paris.

For amerikanerne hadde skrevet noe greier i passet mitt, så jeg satsa mer på å ta toget etterhvert, for da ble ikke passet sjekka, så ofte.

I Paris, så viste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Jeg hadde jo egentlig rømt fra Norge, for jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Og fransk det snakket jeg jo ikke.

Jeg lærte noe fransk, så jeg klarte etterhvert å si ‘sandwich avec jambon et fromage si vol plaise’.

Noe sånt.

Som betyr baguette med ost og skinke.

Noe sånt.

Så jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.

Jeg kjøpte medlemskap i et sånn selskap som het ‘Logica’.

Og da kunne jeg få meg leilighet.

For da hadde jeg 8.000 euro, eller noe, igjen av studielånet.

Så da fikk jeg lov å leie leilighet, selv om jeg ikke hadde jobb.

Og jeg ringte på en leilighet, men det var litt halvhjerta.

For hva skulle jeg gjort, i Paris, med leilighet.

Jeg hadde vel ikke fått noe jobb, når jeg ikke snakka fransk?

Nei, jeg trokke det.

Så jeg ble boende på hotell da.

Og jeg kunne jo ikke sitte inne på hotellrommet hele dagen.

Da ville nok hotellmedarbeiderne begynte å lure på meg, tror jeg, hva jeg var for en skrue.

Så jeg pleide å dra på en irsk pub, i Montemartre, tror jeg det het.

Like ved der Moulin Rouge ligger vel, (som jeg ikke var på).

(Men jeg var å trente en gang, på et treningsstudio ikke så langt unna.

Og det kosta ca. 200 norske tror jeg.

Så Paris kan nok måle seg med Oslo omtrent, når det gjelder levekostnader.

Men men).

Mer da.

Jo, på den irske puben, som het O’Sullivans, eller noe.

Jeg får sjekke det.

Her var linken:

http://www.osullivans-pubs.com/index2.php?lang=eng&id=news

Jeg tror det må ha vært den O’Sullivans i Grand Boulevard, som jeg pleide å gå på.

I Paris var det jo mye sånne cafeer og sånn.

Men den her puben da, eller hva man skal kalle det, der var det nesten som å gå ut i Norge eller England.

Mens de fleste stedene i Paris, ble for cafe-aktige for meg, må jeg innrømme.

Men, men.

Men på den puben jobba det britiske folk osv, så jeg følte meg nesten hjemme, som hadde bodd i nesten et halvt år i Sunderland og London like før.

Så sånn var det.

Selv om det ble litt krangling, om uttalen på ‘Carlsberg’ osv., som jeg må innrømme at jeg kjøpte der.

Siden jeg var norsk da, i Paris, så virka det litt hjemmelig, med dansk øl.

Og da mente jeg at det uttaltes Carlsberg da.

Mens han bartenderen på den irske puben mente at det uttaltes ‘Carlsbørg’ da.

Men jeg mener, at siden det her var i Frankrike, så kunne man ikke bruke engelsk uttale.

Da var det mer riktig å bruke norsk uttale, mente jeg da.

Selv om det var en irsk pub.

Men men, jeg krangla ikke om det her da, jeg bare oppfatta det som at han bartenderen retta på uttalen min, når jeg sa Carlsberg og ikke Carlsbørg.

Men men.

Men på det stedet gikk det faktisk ann å treffe folk.

Jeg traff ei dame fra Sør-Frankrike, som sa at folk i Nord-Frankrike var litt kalde noen ganger, men folk var mer gjestvennlige i Sør.

Hvis hun ikke var fra Spania(?)

Noe sånt.

Og jeg traff en pen dame fra Færøyene, som studere kunst i Paris, som jeg pratet litt med på norsk da, utrolig nok.

Jeg spurte henne på engelsk hvor hun var fra.

Så sa hun ‘Faro Islands’ da, eller noe.

Så spurte jeg på norsk, ‘forstår du norsk da’.

Og det gjorde hun gitt.

Hun satt sammen med masse dansker, ved et bord der da.

Men jeg lot de og henne være i fred, (jeg bare prata med henne ved bardisken), for jeg ville ikke begynne å blande meg med alle de, for jeg hadde jo de problemene jeg hadde nevnt, og var litt stressa pga. all reisingen osv., så jeg lot de bare være i fred.

Men men.

Men jeg traff tre norske damer der og.

Som var på studietur, en helg eller en uke i Paris.

De var litt imponerte over at jeg hadde vært på invalider-domen, husker jeg, og sett på graven til Napoleon.

Jeg var litt stressa av alt som hadde foregått, og vi drakk noen øl og sånn, selv om ei av de dro tilbake til hotellet, med en gang.

Men men.

Så nevnte jeg vel alle landa jeg hadde vært i og sånn da.

Men jeg nevnte vel ikke det her med ‘mafian’.

Men jeg nevnte vel såvidt noe annet.

Og det var at, jeg hadde jo slutta som butikksjef i Rimi, i 2002, pga. at jeg ble tulla med så mye, og ikke tatt seriøst, av lederne i firma, må jeg si, enda jeg hadde jobba i Rimi i bortimot ti år da, og nesten alltid stått på og jobba som en virvelvind omtrent, i butikken, i håp om å få en karriære der da.

Men men.

Men så ikke.

Så jeg bestemte meg for å finne nye jaktmarker.

Men, familien min, de har aldri vært så enkle å kommunisere med.

Jeg har egentlig ikke vært så på bølgelengde med de.

Så jeg tror at de kanskje ikke fikk med seg grunnen til at jeg slutta i Rimi.

Ikke fordi jeg ikke klarte å jobba der mer.

Men fordi jeg ønsket å få noe mer ut av livet, og jobbe et sted jeg ble tatt på alvor, sånn at jeg virkelig kunne gjort en innsats, i samarbeid med andre oppegående folk da, istedet for å bare bli tulla med, som det virka som var hovedregelen i Rimi, ihvertfall ovenfor meg.

Så jeg ble litt nedfor av å slutte som butikksjef og da, for jeg syntes det virka som om familiemedlemmer osv., ikke skjønte hva som foregikk, at jeg ville ha mer ut av livet, og kanskje trodde at jeg var en taper, eller noe, fordi jeg sluttet i ‘slavejobben’, hvor jeg tullet med, i Rimi.

Hva vet jeg.

Men det var litt rart ihvertfall.

Og jeg kontaktet en gammel kamerat fra Bergeråsen da.

Christian Grønli, som bodde i Spania.

Han og broren hans Petter, de var kameratene mine på Bergeråsen da, på begynnelsen av 80-tallet.

Men mora, Tove Grønli, døde, så Petter og Christian flytta til faren sin, Carl-Otto Grønli, tror jeg, i Mexico, og så flytta de seinere til Spania da.

Men, jeg ble etterhvert ganske flink på internett, siden jeg pleide å koble av fra Rimi butikksjef-jobben, med å sitte foran pc-en om kvelden, og chatte med folk jeg kjente fra jobb og gjennom kamerater og gjennom nettet da.

Så jeg sporte opp Christian på nettet da, for jeg hadde ikke så mye kamerater på den tida her.

Og jeg sporte også opp hun kusina mi, Rahel Savoldelli, på internett, på den her tida, bare for å høre hva som skjedde, for jeg hadde ikke så bra kontakt med de andre på morssiden i familien.

Men jeg lurte på om kanskje Rahel var litt normal da.

Men begge disse har jo også vært på Facebook-siden min, og senere forsvunnet da.

Så det var vel kanskje ikke det mest vellykka jeg har gjort, å kontakte disse, på e-post osv.

Men, jeg var litt nedfor da, pga. overarbeid og problemer på jobben og mangel på venner osv.

Men men.

Så sier Christian Grønli da, at han studerer grafisk design i Barcelona.

Siste året av en bachelor-grad, eller noe.

(Selv om han nå vel jobber med noe med utleie av eiendom, tror jeg).

Noe sånt.

Så sier han at han skal ha en oppgave, å lage en montasje av et museum.

Og da ville han lage en montasje av Munch-museet, siden han var norsk.

Og en annen kamerat av han, hadde ikke sendt bilder likevel.

Så sånn var det.

Men han Frederic, fra Rimi Bjørndal, som var assistent der.

Han hadde vist meg, på en bytur med jobben, (fordi jobben hadde vunnet en premie, så butikksjef Irene tok med alle på jobben, på Peppes og på en slag Ole Paus-revy, på SAS-hotellet).

Så sånn var det.

(To rustne herrer, eller noe, som var kjedelig, må man vel kanskje si.

Ihvertfall etter noen øl på Peppes.

Men men).

Mer da.

(Jeg lurer på om noen av utlendingene på jobben skulle spandere Jägermaister, eller noe, etter revyen.

Men da siterte jeg vel tremenningen min Øystein Andersen, som han hadde sagt til kameraten min, fra Larvik, Frode Kølner, som jeg hadde invitert, til 18-års dagen min, tror jeg det var.

At, Jägermeister er hostesaft.

Det sa ihvertfall Øystein.

Så jeg tror ikke han er Illuminati.

Men Frode Kølner, han skulle lege Jägermeister-flaska, oppi frysern til Haldis.

På det gamle rommet mitt.

Hvor det lå mye umerka kjøtt.

Hm.

Så jeg tror det er mer sannsynlig at Frode Kølner er noe Illuminati, enn at Øystein Andersen er det da, for å si det sånn.

Uten at jeg skal si det sikkert.

Men men.

Sånt kan kanskje forrandre seg og, det er mulig.

Jeg husker det her bare sånn vagt, men det er mulig det var snakk om noe Jägermaister, etter den her Ole Paus-revyen på SAS-hotellet da, men at jeg antagelig sa at det var hostesaft, eller noe annet, det er mulig.

Noe sånt kanskje, jeg var litt full, så jeg skall ikke si det sikkert.

Men men.

Frode Kølner, han tok ihvertfall med seg kameraten sin, og dro fra 18-års dagen min, før vi begynte å drikke.

Dem skulle egentlig ligge over der, tror jeg, på Bergeråsen, i Leirfaret.

Men han virka som at han var redd for noe, eller at han kjeda seg.

Noe sånt.

Han tok ihvertfall med seg Jägermaisteren sin, og stakk da.

Kanskje det var kjøttvarene til Haldis han reagerte på?

Hvem vet.

Søstra mi, skulle absolutt ha med med og Frode bort på Sandvika.

En strand, mellom Berger og nesten Sande.

Jeg dro aldri til Sandvika.

Jeg tror jeg har vært der tre ganger, eller noe.

En gang med klassen, på Sande vidergående, i 2. klasse.

En gang med Frode Kølner og søstra mi, når Frode hadde bil da, som han hadde kjørt med fra Larvik da.

Og en gang med fettern min Ove, og søstra mi, og Heidi, kusina mi.

Da vel Ove kjørte, tror jeg.

Det var vel før jeg fikk lappen kanskje.

Men vi traff Monika Nebel.

En av de peneste jentene i Svelvik vel, må man vel si.

Og da hadde visst jeg hatt noe slim i tryne, var fetteren min, Ove, så snill å fortelle meg, _etter_ at Monika Nebell hadde vært borte hos oss, som nettopp hadde hoppa fra brygga da.

Så hadde jeg fått saltvann i nesa da, og noe slim kom ut i tryne, eller noe da, visstnok.

Appetittlig nok.

Men Ove sa ikke fra med en gang.

Neida, etter at Monika Nebel hadde gått bort til oss, for å si hei da, og gått tilbake igjen, i bikini, eller badedrakt, eller noe da sikkert.

(Kanskje jeg skulle ha dratt dit oftere?)

Bare fleiper.

Også var jeg der sikkert en gang eller to, som 10-11 åring, med faren min, mener jeg å huske.

Men det var kanskje for å hente Christell eller Haldis, eller noe.

Det er mulig.

Men men.

Men da lånte jeg det kameraet av han Frederick på jobben da, på Rimi Bjørndal, hvor jeg da jobbet som låseansvarlig, ved siden av studier, på HiO.

Det her var nok i 2003, vil jeg gjette.

Høsten 2002, var det kanskje.

Eller november 2002 kanskje.

Noe sånt.

Så lånte jeg kanskje det digitalkameraet, i februar 2003, eller noe.

Og tok en haug av bilder, en søndag, eller noe, av munch-museet da.

Christian sa at han ville ha bilder av hele bygget.

Særlig ved kafeteriaen og inngangspartiet der.

Jeg syntes nok det var litt rart å ta bilder av Munch-museet sånn.

Men, jeg var ikke helt ovenpå, på den her tida, etter at jeg slutta som butikksjef.

Jeg var veldig overarbeida, og sliten, og deprimert, og hadde vel ingen venner omtrent lenger da, vil jeg si.

Jeg hadde noen kamerater, Glenn Hesler og David Hjort.

Men de mista jeg mye kontakten med, etter at jeg fikk problemer på jobb, og så skikkelig utslitt og overarbeida ut osv.

Da ville ikke han Glenn ha så mye mer med meg å gjøre, mener jeg å huske.

Og han David hadde blitt så feit, og nesten gifta seg med Belina, så jeg hadde ikke så mye med dem å gjøre heller.

Og broren min, Axel, han hadde vært et år i Spania, og blitt enda tøffere, og enda mindre sosial.

Så jeg hadde ikke så mye med han å gjøre heller, på den her tida.

Og søstra mi, hun hadde jeg vel litt kontakt med, men det var vel ikke sånn kontakt, når det gjaldt kommunikasjon, kanskje akkurat, det var vel mest besøk en gang iblant, på julaften osv., pleide jeg å dra dit, for jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme aleine på julaften.

Men det var kanskje litt storforlangende av meg, å spørre om å få være der på julaften, det er mulig.

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg hadde ikke så mange kamerater da.

Jeg hadde jo noen studiekamerater fra HiO da, og kollegaer fra Rimi Bjørndal.

Og han Dag Anders Rougseth, fra HiO, han pleide jeg å ta en øl sammen med, etter skolen noen ganger, men jeg kjente jo ikke han særlig bra da, bare siden skoleåret 2002/03.

Så sånn var det.

Så jeg syntes ikke jeg kunne si nei da, når Christian, som omtrent var bestekameraten min, et år eller to ihvertfall, på Bergeråsen, spurte om jeg kunne ta bilder av Munchu-museet da.

Men, da jeg studerte i Sunderland, så nevnte jo foreleseren, i E-Commerce, tror jeg, et slags datasikkerhetsfag, siden e-handel går mye på datasikkerhet på nettet osv.

Han nevnte vel Munch-ranet, eller om det var en annen lærer, i en eller annen sammenheng.

Så jeg tenkte litt på det her da, innimellom, om det var noe tull med den bilde-etterspørringa, av Munch-museet, fra Christian Grønli.

Og det hadde jeg litt i bakhue da, i fylla, på O’Sullivans i Paris, i mars eller april, i 2005.

Så jeg nevnte vel det såvidt, etter å ha forklart litt om alt det andre som hadde skjedd.

Til de to norske damene jeg traff, som jeg drakk med på O’Sullivans, at det skulle ikke forundre meg, om jeg var involvert i Munch-ranet også.

(At Christian kjente noen kriminelle, og at de hadde brukt de bildene til noe planlegging av ranet, for eksempel).

Så om disse to damene fortalte dette videre, sånn som damer ofte skravler, når de kom hjem fra ferie, for eksempel.

(Jeg husker ikke hvor de var fra nå, men de var vel fra et sted de og).

Også har politiet etterhvert skjønt at det var meg, og så har de rullet opp den NOKAS-banden gjennom Christian Grønli da(?)

Og så, så har politiet inngått en avtale, med NOKAS-folka, Toska og de, at de skulle sone, men da skulle ikke politiet hjelpe meg, ifølge den avtalen.

Kanskje de NOKAS-folka, var noe ‘mafian’ da(?)

Og så avtalte politiet, at mafian kunne gjøre hva de ville med meg, som en del av avtalen iforbindelse med NOKAS-rettsakene osv(?)

Var det sånn dette henger sammen kanskje?

Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine fra politiet(?)

Jeg sier ikke at det er sånn, men man kan begynne å lure ihvertfall.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

22. februar 2009
Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)

Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.

Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.

http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/

Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.

Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.

Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.

Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.

Men men.

Og heller ikke langt unna Alnabru.

Men men.

Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.

Så trengte vi folk da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.

Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.

Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.

Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.

De jobbet ofte minst like bra som de norske.

Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.

Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.

Men men.

Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.

Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.

Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.

Og hun hadde en gang på seg skaut.

Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.

En gang satt hu med kåpe på seg.

Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.

(Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.

Og det var hektisk i butikken på den her tiden.

Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.

Som en moderne butikksjef, som de kalte det.

Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).

Men men.

Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.

Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.

Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.

Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.

Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.

Så det var mye eldre folk da.

Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.

Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.

(Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).

Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.

Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.

Men men.

Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.

Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.

For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.

Jeg bare syntes det virka sånn.

Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.

Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.

Så jeg orka ikke den debatten der.

Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.

Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.

Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.

Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.

Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.

Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.

Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.

Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.

Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.

Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.

Det skulle man kanskje ha trodd.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.

(Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’).

Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.

Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.

For da hadde dem ikke spist hele dagen da.

Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.

Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.

For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.

Hva vet jeg.

Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.

Ihvertfall om hijab synes jeg.

For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.

Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.

Og sånne ting som med piercinger osv.

Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.

Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.

Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.

Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.

Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.

Hva vet jeg.

På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.

Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.

Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.

Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.

Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.

Noe sånt.

Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.

Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.

På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.

Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.

Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.

Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.

Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.

Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.

Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.

(Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).

Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.

Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.

Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.

Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.

Og på Rimi, så var det ‘krig’, mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.

Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.

Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.

Det hadde ‘vi’ bestemt, sa han.

Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.

Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.

Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.

Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.

Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.

Og jeg syntes den ‘luringa’ fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.

Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.

Så sånn var det.

Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

18. februar 2009