johncons

Stikkord: Sand

  • Mer om min farfar Øivind Olsen. (Fra DT/BB 5. juli 1968)

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”øivind%20olsen”

    PS.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 22. august 1968):

    https://www.nb.no/items/4bfd086c743a836c9743842e08818010?page=9&searchText=”øivind%20olsen”

    PS 2.

    Øverst i bloggposten.

    Så står det, at min farfar var leder, for Strømm Trevareindustri.

    Men det riktige skal nok være eier.

    Så det var kanskje den artikkelen, som min farfar mente, når han klagde på journalister til meg, (på Roksvollshøgda, i nabohuset til den nevnte fabrikken), rundt 1980.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var trevare-elementene til disse sengene/madrassene, (eller ihvertfall til ‘forgjenger-modellene’), som min farfar, (og min far og onkel Håkon), produserte, (som nevnt i artikkelen øverst i bloggposten):

    https://www.dn.no/havbruk/lars-helge-stien/trygve-poppe/mattilsynet/150000-rensefisk-dor-hver-dag-en-dyretragedie-uten-sidestykke/2-1-719477

    PS 4.

    På begynnelsen av 80-tallet, så tok min far mer og mer over driften av Strømm Trevareindustri.

    (Siden at min farfar begynte å bli gammel).

    Og min far endret firmanavnet, til Strømm Trevare A/S.

    Og han nevnte på Rokksvollhøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’, hvor vi hadde fabrikken, og hvor min fars foreldre bodde).

    At han ikke likte å lage disse ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far heller å lage vannsenger.

    (I tillegg til køyesenger.

    Som de begynte med, på begynnelsen/midten av 70-tallet.

    Og de lagde også en kaneseng-modell som het Gyda.

    Var det vel).

    Og det var kanskje like greit.

    (At de slutta å lage de elementene).

    For selv om Jensen har fine/kjente senger/madrasser.

    Så er det kanskje litt klamt/svett, å bare være under-leverandør, (for en bestemt kunde).

    (Må man vel si).

    For da er man kanskje litt fanget, av sin storkunde, (som muligens kan begynne å skvise en, (og si at: ‘Disse madrass-delene kan jeg få mye billigere fra Sverige/Latvia/Polen/Russland’, osv.)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var ikke bare det, at det var klamt/svett, å være ene-leverandør, av trevare-madrass-deler, til Jensen.

    Men Jensen flytta også, (fra Svelvik), til en av nabotomtene, til Strømm Trevare.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Og Jensen bygde så ut, en rekke ganger, på 80/90/00-tallet.

    Så mitt ‘gromgutt-territorium’.

    (Som i tillegg til Roksvollhøgda.

    Også var ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa).

    ‘Saga’, (som min farmor også sa).

    Systua til Margit og Anne, (hvor det nå er MC-klubb), min farmors tvillingsøstre.

    Osv., osv.).

    Det gromgutt-territoriumet mitt.

    (Som tidligere var et slags ‘smultron-sted’, (som svenskene sier).

    På 70/80-tallet).

    Det ser nå mer ut som en del av Murmansk, (eller en annen øst-europeisk industri-by).

    For Jensen har bygget ut veldig fortettet der, (som Høyre-politikere sier), på et tidligere idyllisk område, (med ‘amerikansk’ gresshoppe-spill om sommeren osv.), som jeg egentlig har hevd på/bruksretten til.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg kan også ta med om.

    At min farfar sin fabrikk.

    Den lå litt skjult i landskapet/terrenget, (i en dump/bakke, nedafor huset til min farmor).

    Og det var snakk om hvitmalt lett-betong, (var det vel), med tre-tak, (som spisset seg, som på et hus, med loft).

    Så det var ikke sånn, at man gremmet seg liksom, når man så den fabrikken.

    (Tørr jeg å påstå).

    Men Jensen Møbler, (og også Havre/Sandbu Tepper, som bygget der, (på mitt ‘gromgutt-territorium’), noen måneder/år tidligere, på 80-tallet).

    De bygde, i ‘russisk’ stil.

    I grå betong.

    (Eller om Havre bygde i noen slags grå stein-plater.

    Grått var det ihvertfall, uansett.

    For å si det sånn).

    Og hvem nå denne mystiske Jensen er.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Sjølve Jensen er muligens litt ‘russisk’ han og.

    For fra min farmors kjøkkenvindu, så kunne man se Jensen sin nye fabrikk, (og etterhvert lite annet).

    (Fabrikken skar en i øynene liksom, (ved siden av Havre-bygget).

    Må man vel nesten si).

    Og jeg så aldri noen Rolls Royce, (eller noe lignende), som kjørte like ved huset til min farmor, (på vei bort til Jensen), for å si det sånn.

    Så Jensen kjørte muligens Volvo.

    (Eller noe lignende).

    Og så kanskje ut som en byråkrat, (eller noe i den duren).

    Så det var kanskje ikke bare fabrikkbygget til Jensen, (på Sand/Roksvollshøgda), som det var noe russisk ved.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)

    https://www.dt.no/drammen/nyheter/var/oransje-farevarsel-for-drammen-dette-kan-bli-verre-enn-didrik/s/5-57-1320594?access=granted

    PS.

    Så min farmor var veldig glad i fugler.

    (Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.

    Husker jeg).

    Men sommeren 1987.

    Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.

    (Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).

    Så hu skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn.

    Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).

    Så det kan kanskje ha spilt inn.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.

    (Ellen bodde i Aesch.

    Som var en slags forstad til Basel).

    Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.

    Og jeg hadde litt lommepenger.

    (Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.

    Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.

    Og de matpengene sparte jeg noen ganger.

    Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).

    Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).

    Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).

    Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).

    Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.

    Og da klikka Ellen, (husker jeg).

    For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.

    (Noe sånt).

    Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.

    Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).

    Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).

    Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.

    (Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).

    Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.

    Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.

    Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).

    (Noe sånt).

    Og en gang, på midten av 80-tallet.

    Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).

    (Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.

    Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).

    Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).

    Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.

    (Noe sånt).

    Og rommet var fullt av pakistanske menn.

    (Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.

    Må man vel si).

    Så hva min mor hadde rota seg oppi da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.

    (Husker jeg).

    Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.

    (I juni 1997).

    På Hotel Wassilioff, i Stavern.

    (Husker jeg).

    Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.

    Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).

    Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).

    (For å si det sånn).

    Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).

    Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).

    Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).

    Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.

    Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).

    Og da Adeler døde.

    (Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).

    Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).

    I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).

    Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.

    Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.

    Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.

    De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).

    Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info

  • Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke

    https://www.google.co.uk/maps/uv?hl=en&pb=!1s0x4641363a771610b7%3A0xa935a8b185d79dc5!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ%3Dw173-h175-n-k-no!5s”port%20jachtowy”%20-%20Google%20Search&imagekey=!1e10!2sAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 2.

    Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.

    (Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).

    Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På 70/80-tallet.

    Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.

    (I sommerferien).

    Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.

    (Noe sånt).

    Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.

    (Kan det virke som).

    Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)

    Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).

    (Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Var det vel).

    Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.

    Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.

    Men sånn er det visst ikke.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne artikkelen, (om min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg sin yngste bror Ole-Petter), viste min farmor Ågot meg, (borte på Roksvollshøgda/Sand), husker jeg, en dag jeg dro innom mitt ‘gromgutt-sted’, etter skolen, for å spise middag og/eller sjekke post

    PS.

    Tom-Ivar sin mor, (som jobba sammen med min fars samboer Haldis Humblen, på CC Elektro), er visst død:

    PS 2.

    Tom-Ivar sin nest eldste lillebror Tore, er visst i biljard-eliten, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og hans/vår kamerat Glenn Hesler):

    PS 3.

    Tom-Ivar var visst født året før sine klassekamerater, (som min lillesøster Pia), og han er visst, (eller har vært), samboer:

    PS 4.

    Det kan muligens ha vært mye tele i jorden, det året som mora til Tom-Ivar døde, for hu ble visst ikke begravet, før etter mange måneder:

    https://www.disnorge.no/gravminner/global1.php

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På mitt oppvekst-sted Berger, så har de lagt ned posten, skolen og samvirkelaget. Og nå forsvinner visst bussen delvis

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Her kan man se, at det er 1.9 kilometer, mellom Berger skole og fotballbanen på Berger.

    Så når jeg skulle på trening eller spille kamp.

    (For Berger IL).

    Så måtte jeg gå, 3-4 kilometer, fra min farmor, (på Sand).

    (Selv om jeg vel pleide å dele opp dette.

    For midt mellom Sand og Berger, så ligger Bergeråsen, hvor ‘jeg’ hadde leilighet, og kunne ta pause.

    Ihvertfall så var jeg innom og henta fotball-tøyet der.

    For å si det sånn).

    Og dette var etter, at jeg hadde gått, et par kilometer, (bort til Sand), etter skolen.

    Så man var jo sliten, når kampen/treninga begynte.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/busser/svelvik/berger/bergersamfunnet-koker-over-1-100-underskrifter-i-redd-bussen-aksjonen/s/5-57-1270586

    PS 3.

    I tillegg til fotballen.

    Så jobbet jeg, for vår slektsbedrift Strømm Trevare/Strømm Trevareindusti.

    Med å pakke skruer, (til senger).

    Og jeg hjalp også min far, med å levere og montere senger, (to-tre ganger i måneden kanskje), i Stor-Oslo.

    Og jeg hjalp noen ganger min farmor, med å klippe plenen, osv.

    Og jeg tok opp ved/avkapp, fra verkstedet, (og lempa det ned i kjelleren til min farmor sitt hus).

    Og jeg hadde en leilighet, (med hage), å stelle, på Bergeråsen, (fra jeg var ni år).

    (Og jeg handla mat/husholdningsvarer selv, (brødmat/snacks/trøstespise-godteri/cola/tegneserieblader), til denne leiligheten/meg selv).

    Jeg hadde hobbyer som programmering/data, elektronikk, Vitseposten, katter, musikk/radio/TV/video, frisbee, TV-spill, luftgevær/fuglejakt, aviser/ukeblad-lesing, metalldetektor, bok-lesing/kriminalroman-lesing, frimerke-samling, mynt-samling, flaskebane, kino i Svelvik/Drammen, shopping i Svelvik/Drammen/Oslo, Danmarksturer/ferier, bading, osv.

    Og jeg kjørte båt, (som tilhørte min fars samboer Haldis, (påhengsmotoren tilhørte min far)).

    Jeg gikk på skole, (med lekser/innleveringsoppgaver og øving til prøver hjemme), tirsdagsklubb/bordtennis og dataklubb.

    Jeg ble også dratt med på sommerjobb, (av to klassekamerater), som jordbær-plukker, et par somre.

    Og jeg var også på språkreise, i England, tre somre.

    Jeg spilte mye fotball, (og stod litt på langrenn-ski), sammen med mine søskenbarn Ove og Heidi, (fra Follo), som jeg nesten måtte være som en far/støttekontakt for, (i helger/ferier), siden at mora er i Jehovas Vitner, (og jeg er gromgutt og eldste sønn av eldste sønn på Roksvollshøgda, hvor min fars foreldre hadde hus og trevarefabrikk).

    (Ove fikk meg også til å leke boksen går.

    Og til å drive med grafitti-tegning.

    Og badminton.

    Og vi spilte også mye kort og Monopol, (og lekte gjemsel/løp rundt), i min farmor og farfar sitt hus.

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk på skøyter og spilte fotball sammen med min yngre fetter Tommy, (og hans kamerater/gjeng), borte på Bergeråsen.

    (Min yngre søster Pia, dro meg også med, på skøyter og paradis, (med venninner), og løpe-konkurranse, (mot sprek venninne), osv.

    På Solbergelva og i Tagtvedt/Larvik.

    For å si det sånn.

    Og hu og min kamerat Frode Kølner, fikk meg også til å være med, på sykkelkonkurranse og slåsskamp med sekundanter, (da min mor bodde, i Larvik sentrum).

    Av en eller annen grunn).

    Så det var kanskje ikke så rart, at jeg fikk ringer under øya, av denne oppveksten, på Berger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg jobba også, på CC Storkjøp, det siste året, som jeg bodde, på Berger.

    (Det året jeg var ‘utvekslingselev-russ’, i Drammen).

    Og da var det ikke tilrettelagt, med skolebuss.

    Sa jeg måtte enten stå opp i ‘otta’, (ofte etter å ha jobba seinvakt på CC Storkjøp), eller haike.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når jeg dreiv og leverte og monterte senger, (for min far).

    Så dreiv jeg også litt, med ledelse og opplæring, (må man vel kanskje si).

    For jeg fikk med mine kamerater Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, på å levere senger.

    (Sånn som jeg husker det.

    Og jeg dro også med Ulf Havmo, (og min fetter Ove fra Follo), på fotball, med Berger IL).

    Så jeg ledet kanskje de litt da.

    Selv om det var min far som hadde oversikten.

    Han ville da be oss gutta, om å ta med de og de eskene/senge-delene.

    Og så ville vel jeg lede arbeidet, med å bære disse tingene, inn hos kundene, (som var møbelforretninger og privatpersoner/familier/forbrukere i Stor-Oslo), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ble med min lillesøster Pia, på å hoppe paradis, (sammen med hennes venninner), på Tagtvedt, (i 1981 eller 1982).

    Det var, (som man kanskje ville ha sagt, i våre dager), fordi at jeg liksom ønsket, å tilbringe, litt kvalitetstid, sammen med min lillesøster.

    Jeg syntes kanskje, at jeg hadde forsømt Pia litt.

    For jeg hadde jo passet på Pia, når vi begynte å gå rundt, på Østre Halsen, (i 1974).

    Og også når vi begynte, å sykle rundt, i Larvik sentrum, (etter at min mor flytta dit), i 1978.

    Så jeg var vant til å tenke på Pia, (og følge med på henne), da.

    Og jeg syntes nok litt synd på Pia.

    Siden at jeg hadde flytta til vår far på Berger.

    Og Pia fortsatt bodde, hos vår mor, (som flytta litt rundt, (må man vel si), mellom Larvik sentrum, Solbergelva og Tagtvedt).

    Og min far, (og farmor), var mer rause, med godteri og cola, osv.

    (Iforhold til min mor.

    Som kunne være veldig streng/gammeldags).

    Og jeg så ikke Pia så ofte.

    (Kanskje en gang i måneden.

    Eller sjeldnere.

    For jeg var ikke så glad i, å besøke min mor, (etter at jeg flytta til min far).

    Min mor hadde samværsrett, (heter det vel), hver tredje helg, med meg.

    (Og hu hadde også samværsrett, i noen ferier.

    For å si det sånn).

    Men jeg utsatte det litt, sånn at det ble hver fjerde helg, (i starten).

    Og etterhvert, (da mora mi flytta til Tagtvedt, hvor jeg ikke hadde noen kamerater), så var jeg ikke så begeistret for, å besøke min mor.

    Må jeg si).

    Så jeg prøvde vel, å ta meg litt av Pia, (og opprettholde kontakten med henne, og være litt sosial).

    Og derfor måtte jeg bli med henne, på paradis-hopping.

    (Sammen med henne venninner).

    For det var ikke noe annet, som Pia dreiv med der, (på Tagtvedt), på den tida, som jeg kunne være med på, om kvelden.

    (Må man vel si).

    Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, (ovenfor Pia).

    Siden at jeg hadde flytta til min far, (et eller to år tidligere), og liksom latt Pia være igjen, hos vår mor, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    En annen ting, som jeg dreiv med, på Bergeråsen, på første halvdel av 80-tallet.

    Det var rattkjelke-kjøring, ned S-svingen, (på Bergeråsen), om vinteren, (med og uten hopp).

    (Og råning rundt på sykkel).

    Dette var med Myrberg-brødrene, (les: Sameguttene), på den tida, (eller like før), som søstera mi Pia, flytta etter meg, til min far, (på Berger).

    (Det vil si rundt 1981/1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og jeg ble også dratt med, på en telttur, (med fisking i Fossekleiva), i toppen av slalombakken/Seterkleiva, på Berger.

    (En sommer/høst).

    Dette ble jeg dratt med på, av Carl Fredrik Fallan og Espen Melheim, (som begge var mine klassekamerater).

    (Av en eller annen grunn).

    Og vi så en rev, (på veien tilbake til Bergeråsen, grytidlig om morgenen).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Espen Melheim, dro meg også med, på en joggetur, (i skog og hei), på Berger.

    Det siste året, som jeg bodde der.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min fetter Ove. (Fra Fredriksstad Blad 26. mai 2016)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Jeg skulle kanskje ikke, ha kalt Ove for Oveline, den gangen, på Sand/Roksvollshøgda, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Da vi satt og så på TV, i min farmors hus, sammen med min farfar.

    (Hvor min farmor Ågot var akkurat da, det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at hu besøkte sine søstre Margit og Anne, (som var tvillinger), som hadde hytte like ved.

    Noe sånt).

    Det var ikke sånn ment, liksom.

    Det var bare ment som noe uskyldig erting.

    (Eller at jeg ‘flippa’.

    Som de vel sier).

    Jeg trodde egentlig ikke, at Ove var homo/femi/bifil.

    (For å si det sånn).

    Selv om han hadde, et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), i Son, seinere på 80-tallet.

    Hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Ove er forresten hverken skalla eller skin-head.

    Men han er sånn: ‘London-kul-skinna’, (eller noe i den duren).

    (Som han fortalte, til damer han chatta med, på nettet.

    Hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), rundt årtusenskiftet.

    Da jeg lot Ove teste internett.

    Eller, Ove hadde vel testa internett før.

    Men jeg pleide å ha PC-en min, oppå stuebordet, en periode.

    Og jeg pleide alltid å ha på PC-en.

    Siden at jeg var op på #quiz-show og kanal-eier på #blablabla, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det med Ove, i min farmors hus, (på Roksvollshøgda), på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var at jeg hadde mye lommepenger.

    (Fordi at jeg bodde aleine, (fra jeg var ni år).

    Så jeg pleide å få litt lommepenger/husholdningspenger, (av min far).

    Og det støtta min farmor Ågot, som noen ganger var negativ, mot ‘ungane til Runar’, (som Ove var den eldste av).

    Muligens fordi at jeg var gromgutten der, (og eldste sønn av eldste sønn).

    Noe sånt).

    Men Ove hadde ikke så mye lommepenger.

    Så jeg satt der med to potetgull-poser, (eller noe i den duren).

    (På lørdagskvelden).

    Men Ove hadde vel ikke noe godteri, (eller ihvertfall ikke like mye godteri som meg).

    (Dette var muligens en påskeaften/pinseaften, (eller om det kan ha vært en lørdag i sommerferien).

    Noe sånt.

    Og dette var før Ove begynte å bruke pengene sine på engangs-kontaktlinser.

    Så han satt der, med briller, (med sølvfarget innfatning, var det vel), for å si det sånn.

    (Han var litt som han ‘Nille-gründer-sønnen’, fra OBS Triaden/Min Bok 2.

    For å si det sånn.

    Selv om Ove begynte med kontaktlinser.

    Men ‘Nille-gründer-sønnen’ brukte briller.

    Så hvis man tenker på den South Park-episoden, hvor en fyr hadde blitt frosset ned, i 1994.

    Så var ‘Nille-gründer-sønnen’ som om man frosset ned Ove, i 1982, kanskje.

    Og så vekket man han, i 1991.

    Og så begynte han, å jobbe, på OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Og mora hans Inger, er i Jehovas Vitner.

    Så derfor fikk kanskje ikke Ove, så mye penger, til godteri, osv.

    Og stemningen mellom oss, var antageligvis ikke så bra, (den kvelden).

    Hvis ikke så hadde jeg kanskje gitt Ove mer godteri.

    Men Ove var kanskje ikke så glad i godteri/potetgull.

    Hva vet jeg).

    Og jeg/vi leste vel tegneserieblader, osv.

    Mer enn vi så på TV, (som vår farfar Øivind gjorde, som satt i samme stua).

    Og jeg la da, en potetring, (var det vel), på et armlene, (med noen slags fordypninger i), som var, mellom Ove og meg.

    Og så snudde jeg meg bort.

    Og så var potetringen borte.

    Og den hadde da Ove tatt, (uten å spørre).

    (Virka det som).

    Men det nekta Ove for.

    Og da kalte jeg han Ove-Line og sånn, da.

    (Mens vår farfar satt der.

    Og ikke sa noe.

    Men han ble muligens litt sur.

    Ihvertfall så ble Ove rimelig sur.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så hadde Ove gult/lyst hår.

    Og skarpe blå øyne, som ble forstørra, av brilleglassene.

    Og så var det vel sølvfarget innfatning, på brillene og.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Og da fikk man nesten vondt i øya, av å se på Ove.

    (Ihvertfall hvis han satt under lysekrona til min farmor og farfar.

    For det ble så skarpt, da.

    For å si det sånn).

    Og Ove var også veldig sur, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han var cirka som en liten Hitler, da.

    (Noe sånt).

    Og han likte best, å sitte med trynet, oppi et Donald-blad, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Petter og Christian Grønli sin mor Tove Grønli

    PS.

    Jeg var mye hos Tove Grønli og de, i cirka et år, før hu døde.

    (Som kamerat av hennes sønner Petter og Christian.

    Dette var noen folk som min far kjente.

    Og min far dro meg med, på besøk, hos disse, noen måneder før Tove døde.

    Og istedet for å sitte aleine, i Hellinga 7B, om kveldene, (siden at min far hadde flytta ned til Haldis).

    Så dro jeg opp til disse, og så på TV, om kveldene.

    For å si det sånn.

    Og Petter og Christian pleide også, å besøke meg, en del, i Hellinga 7B.

    Og også noen ganger, borte hos min farmor, på Sand.

    Pluss at vi var med min far, å levere køyesenger, (i Oslo), osv.

    Og Petter og Christian var en gang med, å besøke min mor, (en helg), i Jegersborggate, i Larvik.

    Husker jeg).

    Og disse var en familie.

    Det var Tove, Petter, Christian, en katt/kattunge og Willy.

    Willy har jeg ikke klart å spore opp.

    Men han hadde vært sammen med en tidligere landslagskeeper, i håndball, fra Glassverket, (i Drammen).

    (Husker jeg at han sa en gang.

    Mens vi så på sport, (i Havnehagen 4).

    Noe vi ofte gjorde, (disse nevnte månedene, før Tove døde)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det står i artikkelen fra 5. mars 1981, (på skjermbildet øverst i bloggposten), at Tove var fabrikkarbeider.

    Og det stemmer nok.

    Hu jobba på Drammens Is, (i Drammen), husker jeg.

    Og Petter og Christian ‘babla’ om, at de noen ganger fikk gratis kokosboller, vel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan jeg ikke huske, å ha fått der.

    Men jeg husker at Tove en gang lagde en god kylling-rett, (med orientalsk krydder vel), i en steikepanne.

    Og da kunne Petter, Christian og jeg ta resten av den maten.

    (Som stod på komfyren).

    Husker jeg at Tove sa til Petter og/eller Christian, (fra soverommet sitt, hvor hu lå sammen med Willy, en lørdagskveld muligens, etter at vi liksom hadde overrasket dem, vi hadde kanskje vært hos meg, og spilt TV-spill, eller noe lignende, hele kvelden).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den dagen Tove døde.

    (Eller om hu døde kvelden/natta før).

    Så oppførte min far seg, litt spesielt, (husker jeg).

    Dette var en søndag.

    Og min far satt oppe hos meg, (i Hellinga 7B), og så på sport, på TV-en.

    (Norge vant gull, sølv og bronsje.

    I et internasjonalt skøytemesterskap.

    Husker jeg).

    Og det var vel en engangshendelse, at min far satt oppe hos meg, etter våren 1980, (da han flytta ned til Haldis, som også bodde i Havnehagen, (som Tove Grønli), men en del hundre meter lenger ned, forbi S-svingen, blant annet).

    Og da banka det på døra.

    Og faren min ville at jeg skulle åpne.

    (Eller om jeg bare var raskest, til å komme meg opp av sofaen.

    Min far satt innerst i sofaen, (ikke lang fra walkie talkien sin, (som stod i/ved vinduskarmen)).

    Husker jeg).

    Og jeg kjente ikke igjen Willy, med en gang.

    For han så så preget/herja/alvorlig ut.

    Men jeg sa til min far, at det var til han.

    (Noe sånt).

    Og min far gikk da ut, og tok så med Willy inn.

    Og Willy sa: ‘Tove er dau’.

    (Noe sånt).

    Og Petter og Christian flytta så, til sin far Carl-Otto, i Mexico.

    Men de var et par ganger, på besøk, hos meg, på Bergeråsen, (etter dette).

    Blant annet så bodde Christian, i en drøy uke, hos meg, (som da hadde flytta til Leirfaret 4B), sommeren 1982, (var det vel).

    Dette var muligens på den tida, som Carl-Otto, (og dem), flytta, fra Mexico til Spania.

    (De flytta fra Acapulco til Malaga, vel.

    Noe sånt).

    Og Carl-Otto sin mexicanske samboer/kone, (som jeg en gang møtte på Bergeråsen, (i forbindelse med en slags ‘seanse’, i Havnehagen 4), rett etter at Tove Grønli døde), flytta visst med de, (til Europa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tove Grønli var forresten, en helt annen personlighet, en min fars samboer Haldis, (som ikke kunne fordra meg).

    Tove var kjærlig, varm, harmonisk, blid og snill, (fikk jeg inntrykk av).

    Og hu sa aldri et uvennlig ord.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om jeg skjønner det, hvis Petter og Christian, (og Willy), ikke likte, at jeg hang så mye, oppe hos dem.

    For det var jo tross alt deres mor.

    (Og Willy sin samboer/kjæreste).

    For å si det sånn.

    Og Petter og Christian prøvde muligens, å drepe meg, en gang, borte på Sand, (på nordsida av min farmors hus).

    (For de prøvde å få meg til, å stikke hue inn, i en snøhule, som de hadde laget der.

    Og det var sånn deres kamerat Thor Furuheim døde, (i hagen deres i Havnehagen 4), noen måneder tidligere, (vinteren 1979/80), for å si det sånn.

    Mens Petter og Christian visstnok satt inne, og spiste middag.

    Har de fortalt meg.

    Så raste snøhula sammen, (som Petter og Christian vel hadde bygget), og Thor Furuheim døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel Petter, som ville, at jeg skulle stikke huet mitt inn, i den nevnte snøhula, (på Sand), vinteren 1980/81.

    Så det var kanskje Petter, som klinte, den nevnte steikepanna, i huet, på Tove, (og drepte henne), da.

    (Siden at han ikke likte, at Tove hadde lagt seg tidlig, en fredag eller lørdagskveld.

    For å drive hor med Willy, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Thor Furuheim:

    PS 7.

    Enda mer om Thor Furuheim, (som DT/BB kaller Thore Furuheim, av en eller annen grunn):

    PS 8.

    Willy ble visst ikke nevnt, i Tove sin dødsannonse, (selv om disse var som ektefolk, må man vel si):

    PS 9.

    Petter Grønli sin lillebror Christian, er forresten, en atlet.

    (Må jeg si).

    Vi spilte, på samme fotball-lag, (Berger IL), høsten 1980, (kan det muligens ha vært).

    Og da imponerte Christian, med et fabelaktig brassespark, (sånn at folk jubla/lo vel), helt ute ved sidelinja, i en kamp, borte mot Vinn Sande.

    (Var det vel muligens.

    Det er mulig at Christian spilte gateteater.

    For jeg hadde skutt et hardt skudd, (sånn at det smalt i et reklameskilt, mange meter til høyre for mål), for Frams tredje-lag, (mot et eldre Nanset-lag), i Farrishallen, (i Larvik), en gang skoleåret 1978/79.

    Var det vel).

    Så jeg tørr ikke å si helt sikkert, at det er Petter, som liksom er morderen, av de to.

    Christian er muligens mer fandenivoldsk.

    Men Christian er også vennesæl, (som vikingene vel sa), husker jeg at Scott Johansen en gang sa, (rundt 1980, i Havnehagen).

    (Noe sånt).

    Så hvordan Tove Grønli egentlig døde.

    Det er forsatt et mysterium.

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Tove sin far døde visst i 1966, (fra Tromsø 15. desember 1966):

    https://www.nb.no/items/1f53a8a24ab630e974a21cc4d3e40128?page=5&searchText=”magnhild%20hanssen”

  • Dette er nok den rønna, i Sandsveien, (på Sand), som min far kjøpte, for å bygge fire nye leiligheter, (som blant annet Asko-direktør Andre Tangerud kjøpte en av). Her la min far alle mine ‘minne-ting’/’oppvekst-ting’/leker/hobby-ting/’scrapbook-ting’, fra Leirfaret 4B, (som han solgte i mai/juni 1989, midt i russe/eksamens-stria mi, på Gjerdes videregående, hvor jeg var utvekslingselev). Jeg gikk til den nevnte rønna, X antall ganger, (mens jeg bodde hos min farmor like ved, før jeg fikk meg studenthybel i Oslo, noen uker/måneder seinere). Men jeg fant aldri de nevnte tingene. Hm

    PS.

    Hu Nelly Gotlibsen, (som min far kjøpte den nevnte rønna av), kan muligens ha vært bestemora, til hu ‘truseløsa’, (som jeg har blogget om tidligere):

    https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Det fra DT/BB 16. august 1989.

    Det er vel angående salget av Leirfaret 4B.

    (Hvor jeg bodde aleine, fra våren 1981 til våren 1989).

    Det at Strømm Trevare eide Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig, for meg.

    Det var sånn, at min far bodde, i Hellinga 7B.

    (Min far bodde i Toppen 4, (på Bergeråsen), fram til 1973, (da min mor rømte fra han, med min lillesøster Pia og meg).

    Så bodde han hos sine foreldre på Sand, fram til cirka 1975/1976.

    Og så bodde han i Hellinga 7B på Bergeråsen, fram til våren 1980, (da han flytta ned til Haldis Humblen i Havnehagen)).

    Og så sa min far, at ‘vi’ skulle flytte, til Leirfaret 4B.

    (Dette var våren 1981.

    Og jeg hadde da bodd i Hellinga 7B, (de første månedene sammen med min far, og så aleine), siden høsten 1979).

    Men det var egentlig bare jeg som flytta.

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Og at Strømm Trevare eide Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig for meg, (må jeg si).

    For disse leilighetene, gikk for å være min fars leiligheter, (for å si det sånn).

    Selv om jeg liksom fikk hevd på de, etter at min far flytta fra de, (og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), må man vel si.

    Så jeg visste ikke om, på den tida, som jeg bodde i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    (Fra høsten 1979 til våren 1989).

    At onkel Håkon, visst også eide, en del av disse boligene, (gjennom Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (hvor min far muligens eide mest)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det fra DT/BB 22. oktober 1986.

    Det er nok angående, at min far og Haldis kjøpte vannsengbutikken, (bygården/jugendhuset i Tordenskioldsgate 36).

    (Noe sånt).

    Dette bygget kjøpte de av Magne Hjeltnes.

    (Som siden har vært involvert i en kjent nabo-krangel, (mot en brukthandel), i Tønsberg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis man ser, på den ‘artikkel-stumpen’ øverst, fra DT/BB, fra 3. februar 1999.

    Så ser det ut som, at min far og Haldis, avviklet driften, for vannsengbutikken, (som etterhvert ble et madrass-hus/utsalg), i 1999.

    Og min far fylte 75 år, tidligere denne måneden.

    Og i år er det år 2019.

    Så 1999 er 20 år siden.

    Det vil si at min far fylte 55 år, det året de avviklet driften.

    (Og Haldis er født i 1938, (så jeg nå, på MyHeritage).

    Så hu er cirka seks år eldre, enn min far igjen.

    Så hu fylte 61 år, i 1999, (det året de avviklet driften)).

    Så hva min far og Haldis, har drevet med, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Men de har ikke solgt eiendommen, (Tordenskioldsgate 36).

    (Såvidt meg bekjent).

    Jeg var vel sist, i Tordenskioldsgate 36/’vannsengbutikken’, i jula 1994.

    (Noe sånt).

    Så hva de har hatt, i butikklokalene, i første etasje osv., etter 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Min far og Haldis har bodd, i etasjene over butikklokalene, siden cirka 1990.

    (De meldte adresseforandring, (inkludert for meg), et par år tidligere.

    Av en eller annen grunn).

    Og det er vel snakk om tre etasjer tilsammen, (i dette jugend-bygget).

    Som min far har pusset opp, (på 80/90-tallet).

    Så hva de har hatt i første etasje, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    Så var jeg en gang i vannsengbutikken, (den i Tordenskioldsgate), i Drammen.

    (Så dette var nok en gang, mellom 1986 og 1989.

    Siden at min far og Haldis kjøpte det bygget, (i Tordenskioldsgate), i 1986.

    Som man kan se øverst i bloggposten).

    Og en kar, som jeg lurer på om var den forrige eieren Magne Hjeltnes, dukket opp der.

    Og han mente, at min far, burde kalle vannsengbutikken for: ‘Seede’, (eller noe i den duren).

    For det hadde Hjeltnes funnet ut om i leksikon, sa han, at var noe i forbindelse med kunstig fremstilling av vann, (eller noe lignende), på fransk.

    (Noe sånt).

    Men en av min fars arbeidere, (muligens Dag Furuheim, i en perm fra befalskolen, eller noe lignende), mente at det ble for seksuelt ladet, for unge folk.

    (Noe han prøvde å få ei kunde-datter, (som var i butikken sammen med sin mor), til å si seg enig i.

    Men hu unge frøkna, svarte ikke noe.

    Og mora ble litt sur, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg solgte en laptop, på QXL, i 2004.

    Så var det noen vietnamesere, (eller noe lignende), på Haugerud, som kjøpte laptopen.

    Jeg trengte pengene, for å flykte til Sunderland.

    Så jeg gikk med på å avbryte nettaksjonen, og skrive at PC-en hadde fått virus, som ikke gikk bort, (og at jeg derfor avsluttet aksjonen).

    Og så lot jeg de kjøpe PC-en for et avtalt beløp.

    (Som var over minimums-beløpet mitt vel.

    Noe sånt).

    Og da ville de vietnameserne, at jeg skulle besøke de, og hjelpe de med dataproblemer osv., som del av handelen.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig, at min far, ba Magne Hjeltnes, om noe lignende hjelp, i forbindelse med kjøpet av jugendbygget i Tordenskioldsgate 36, i Drammen.

    (Sånn at Magne Hjeltnes, muligens har jobbet litt, for min far og Haldis, i etterkant av den handelen.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min far og Haldis hadde først, (fra cirka 1984 til 1986), en vannsengbutikk, i et bygg, som de leide, i Hans Kjærs gate 4, i Drammen, (nærmere Rundtom/Svelvik).

    Og jeg mener å huske, at det i etasjen over butikk-lokalene, var et tidligere kontor, for en FRP-politiker.

    (Det var masse FRP-klistremerker overalt.

    Og man kunne gå bortover/innover mot en Grans-butikk, (i andre etasje der).

    Uten at jeg helt husker hvor man havnet).

    Så det er mulig, at de leide det lokalet, av Magne Hjeltnes, (som de seinere kjøpte jugenbygningen i Tordenskioldsgate av).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I Hans Kjærs gate, (var det vel), så var det også slått hull i veggen, ved en trapp, ned til kjelleren/lageret, (husker jeg).

    Og det husker jeg, at jeg tullet angående, at det var asbest, som man da så gjennom det hullet.

    (Uten at jeg er noe ekspert på bygningsarbeid.

    Men det var mye om asbest, i nyhetene, på den tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nå var det jo sånn, at jeg for noen uker siden fant om, (på ‘Bokhylla’), at vannsengbutikken, (til min far og Haldis), het: Norske Vannsenger A/S.

    Men det var visst noen andre, som også brukte det samme firmanavnet.

    (Noe sånt).

    Og min far sa, (muligens etter å ha forkastet Magne Hjeltnes sitt forslag), at vannsengbutikken skulle hete: HAJ vannsenger, (Haldis Arne Jan).

    (Jan er Haldis sin sønn Jan Snoghøj.

    Som noen ganger blir kalt dansk i norske aviser, (han er seinere mer kjent som kjærlighetsdoktor osv., i media).

    Siden at hans far var den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.

    Eller om avisene bare tror at Jan er dansk, siden at han lesper.

    Hm).

    Og så ble det vel Madrasshuset, (ihvertfall som ‘brand’, ovenfor kundene), etter at ‘vannseng-boblen’ sprakk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-min-far-og-min-onde-stemor.html

    PS 11.

    Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere), at min far, opprinnelig ønsket å bygge seks leiligheter, i Sandsveien.

    (Etter å ha revet den nevnte rønna).

    Men bondefamilien Sand protesterte.

    De mente at dette ville skape økt trafikk, i Sandsveien.

    Så derfor fikk min far kun lov til å bygge fire leiligheter, (og ikke seks), av kommunen.

    (Noe sånt).

    Så dette ødela kanskje noe av lønnsomheten, i prosjektet.

    (Et prosjekt som min far drev med, ved siden av at han også hadde virksomhetene Strømm Trevare og Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger.

    Selv om han drev Strømm Trevare sammen med onkel Håkon.

    Og han drev vannseng-butikken sammen med sin samboer Haldis Humblen, (og henne sønn Jan Snoghøj)).

    Og det var vel muligens sånn, at min far, kun bygde tre leiligheter.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel på besøk, til min farmor, sommeren 1991.

    Så ble jeg nærmest shanghaiet, (eller bondefanget), av min far.

    Som da ville ha meg til å jobbe gratis, på dette prosjektet, i Sandsveien, (jeg spikret, (og kappet), parkett, på veggene, i en stue, noe min far også gjorde, for vi hadde hver vår spikerpistol, husker jeg).

    I denne ferien.

    Og dette var vel da snakk om stua, i den tredje leiligheten.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så bygde vel banken, den fjerde leiligheten, (i en annen stil).

    (Etter at min far muligens hadde gått konkurs.

    Det var ihvertfall sånn, at min lillesøster Pia, (som bodde hos min farmor, fra våren 1989 til sommeren 1991).

    Hu nevnte for meg, under et helgebesøk, (jeg var jo gromgutten på Roksvold, hvor min farmor og lillesøster bodde), studieåret 1990/91, at min far, var iferd med å bli slått konkurs, av Svelvikbanken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var vel forresten sånn.

    At onkel Håkon drev Strømm Trevare aleine, (mer eller mindre), sommeren 1991.

    Og så hjalp vel min far sin samboer Haldis, med å drive vannsengbutikken, (Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger), inne i Drammen.

    For eksempel på kveldstid.

    Mens han drev med byggeprosjektet i Sandsveien, (med arbeidere).

    For min far pleide å drive med alt av vareleveringer, (og muligens også bestillinger), for vannsengbutikken, i Drammen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og sommeren 1996.

    Da jeg hadde fått meg lappen og bil.

    Og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg hadde vært på lavbudsjett-ferie til Danmark, (via min mor i Tønsberg og mormor i Nevlunghavn, som begge ville se min billige/brukte Toyota HiAce muligens).

    Og på veien hjem, så skulle jeg hilse på min farmor Ågot, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold).

    Men da var det låst i bolighuset, på Roksvold.

    (Det viste seg at min farmor hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Av en eller annen grunn.

    For hu døde ikke før femten år seinere.

    Men hu begynte kanskje å bli senil.

    Hu pleide ofte, (allerede på 80-tallet), å kalle meg, (som var gromgutt og eldste sønn av eldste sønn og disponerte noen skuffer i stuereolen og hadde skrivebord på kontoret der blant annet), for Runar.

    Og Runar var hennes yngste sønn.

    For å si det sånn).

    Og på verkstedet, så var det noen fremmede som holdt på.

    (Disse leide visst av min far og hans yngre bror Håkon.

    Og de produserte kjøkken.

    Var det vel).

    Så onkel Håkon, (med sine arbeidere), fikk det visst ikke, til å gå rundt, (ved å lage vannsenger osv.), på Strømm Trevare.

    Og det var også sånn, at min fars samboer Haldis, på et tidspunkt, (muligens før 1991), kjøpte maskin-parken, (ganske billig), nede på verkstedet/Strømm Trevare.

    (Husker jeg at min far en gang nevnte for meg.

    Av en eller annen grunn).

    Men hvis onkel Håkon hadde visst det.

    (Hadde jeg nær sagt).

    Så hadde han muligens ikke ønsket å jobbe på Roksvold-verkstedet/Strømm Trevare, (som han arvet en del av, fra sin far Øivind, (min farfar)).

    For han hatet Haldis som pesten, (sånn som jeg husker det), og kalte henne ‘Halv-tiss’, osv.

    Og selv om min far jobbet både, på vannsengbutikken i Drammen og på verkstedet i Strømm.

    (I en del år, fra rundt midten av 80-tallet).

    Så gjorde ikke onkel Håkon dette.

    Han jobba bare på verkstedet, som en slags ‘Gollum’.

    (Må man vel si).

    Men da min far og onkel Håkon bygde hus, for deres yngste bror Runar, i Son.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Da ville onkel Håkon være med.

    Da ‘isolerte’ han seg ikke, på Sand.

    Men Håkon skadet seg da to ganger.

    Han sovna bak rattet, (på min fars bil), og kjørte ut, på Mosseveien, (sånn at både han og min far havna på Moss sykehus, (var det vel), og Håkon sleit i mange år, med mislykkede operasjoner, i armen).

    Og Håkon falt visst også ned, fra en stige, på byggeplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Så Håkon kunne visst nesten bare jobbe, på Sand, (må man vel si), som en slags Gollum, (for å skøye litt).

    (Noe sånt).

    Så Gollum-en av min far og onkel Håkon.

    Det er nok onkel Håkon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg har tidligere blogget om, at Magne Hjeltnes kjøpte vannsengbutikk-bygget, (i Tordenskioldsgate 36, i Drammen), av min far og hans samboer Haldis Humblen.

    Men det var omvendt, (som man kan se øverst i bloggposten).

    Jeg blanda muligens, på grunn av at min far og Haldis først hadde leiet en vannsengbutikk, på/ved Rundtom, (i Hans Kjærs gate).

    Så derfor huska jeg muligens feil, når det gjaldt når de begynte å drive vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate.

    Og de drev også, en vannsengbutikk, i Asker/Bærum, (på Billingstadsletta).

    Dette var muligens ikke Haldis med på.

    Men det var min far og tre kompanjonger, (som jeg ikke visste hvem var), som drev denne butikken, (som hadde navnet Neptun Trading/Neptun Vannsenger).

    Denne butikken, hang jeg i, (og jeg hang også litt på Sportshuset, (hvor det nå er Expert vel), like ved, men IKEA skydde jeg, av en eller annen grunn).

    Sommeren 1986.

    Den dagen, som jeg skulle dra på språkreise, til Weymouth.

    (Jeg ble dratt med av Kenneth Sevland.

    Som jeg kjente fra et sjakk/bordtennis-valgfag, på Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse vel.

    For Sevland gikk i parallell-klassen min, (og hadde samme valgfag).

    For å si det sånn).

    Så det var to vannsengbutikker og en vannseng-fabrikk, som liksom var sprunget ut, fra min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri.

    Pluss masse lagre, boliger og byggeprosjekter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hva min fars stesønn Jan Snoghøj sin rolle var, i vannsengbutikken/HAJ Vannsenger.

    (HAJ Vannsenger var jo oppkalt etter han.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    Men han gjorde det kanskje så bra, som kinesiolog/naturmedisiner, at han hadde kjøpt en aksjepost, i firmaet/vannsengbutikken.

    (Hva vet jeg).

    Jeg var kanskje innom vannseng-butikkene 50-100 ganger, (på 80-tallet).

    (Mest da jeg var utvekslingselev, i Drammen.

    Skoleåret 1988/89).

    Og jeg så aldri, at Jan gjorde en eneste arbeidsøkt der.

    (For å si det sånn).

    Jeg kan ikke huske å ha sett Jan, i vannsengbutikken(e), mer enn kanskje en eller to ganger.

    Men Jan var kanskje med, som en slags sjaman Durek, (eller maskot), da.

    Som de ansatte kunne ringe, hvis de hadde problemer i kjærlighetslivet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Jan spleiset jo, med min far og Haldis, på det nedlagte menighetshuset, i Rødgata, (på Gulskogen).

    (Som de kjøpte av Beto A/S, i 1987.

    Var det vel).

    Der hadde Jan bolig i andre etasje, (i den tidligere ‘preste/klokker-boligen’).

    Og vannsengbutikken hadde lager, i første etasje.

    (For å si det sånn).

    Men hva grunnen var, til at HAJ Vannsenger, var delvis oppkalt, (‘J’-en), etter Jan.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    HAJ Vannsenger er forresten Brønnøysundregisteret sitt navn, på vannsengbutikken, (til min far og Haldis), i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også sett det navnet nevnt, i DT/BB, (via ‘Bokhylla’ vel), i forbindelse med en Jan Werner-konsert.

    (HAJ Vannsenger, (i Tordenskioldsgate 36), solgte billetter, til Jan Werner-konserten.

    Haldis var med i kor, (et Berger-kor vel), på 80-tallet, blant annet.

    Så det er mulig at hu skulle synge sammen med Jan Werner, (som del av et nytt kor).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/07/pa-begynnelsen-av-80-tallet-sa-var.html

    PS 17.

    I PS-et ovenfor, så står det H. A. J. Vannsenger.

    Mens Brønnøysundregisteret vel skriver det HAJ Vannsenger.

    Så det er mulig, at Haldis kalte det H. A. J. Vannsenger.

    Og at min far kalte det HAJ Vannsenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det med at Haldis kjøpte maskinparken, til Strømm Trevare.

    Det kan ha vært på grunn av, at min far, ville redde maskinene/verkstedet, fra Svelvikbanken, (som ville slå min far konkurs, i forbindelse med hans byggeprosjekt i Sandsveien, (som jeg ble dratt med litt på, sommeren 1991)).

    (Noe sånt).

    Og da, (når Haldis eide maskinene), så ville kanskje ikke onkel Håkon jobbe der mer, (som han gjorde blant annet sommeren 1991 vel).

    Og dette var muligens grunnen til, at de etterhvert begynte å leie ut snekker-verkstedet.

    (Som sommeren 1996.

    Da de leide ut til noen som produserte kjøkken der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det med at min fars stesønn Jan Snoghøj, blir omtalt som dansk, i norske aviser.

    Det er vel på grunn av, at han er dansk statsborger.

    Jeg trodde før, at Jan var oppvokst, på Madagaskar, (hos Haldis sin sunnmøring-ektemann Oddbjørn Humblen, som hu ble sammen med, etter at hu skilte seg fra den danske hotell-direktøren Søren Snoghøj).

    (For min far sa vel noe lignende, (på 80-tallet).

    Han sa vel at Haldis hadde bodd på Madagaskar.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i en slags ‘podcast’, med Viggo Snoghøj.

    Så blir det sagt, at Jan og Viggo, vokste opp, (på diverse kroer, blant annet en i Vedbæk), i Danmark.

    Men om de gikk på barnehage/skole, i Danmark.

    (Eller om de bare ‘surra rundt’, på diverse kroer/hotellet.

    Før de flytta til Norge/Bergeråsen).

    Det er jeg ikke sikker på.

    Hm.

    Men det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell Humblen, muligens ikke skjønte noe, da jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), fra sommeren 1992.

    For ingen av hennes danske brødre, (Jan og Viggo), hadde avtjent førstegangstjeneste, (såvidt meg bekjent).

    Så dette at jeg måtte i militæret.

    Det ble muligens som noe gresk, for min ‘stesøster’ Christell, (siden at begge hennes brødre slapp, siden at de bodde i Norge som danske statsborgere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at Jan egentlig er dansk:

    PS 21.

    Jan er glad i konjakk:

    PS 22.

    Dette bryllupet har jeg skrevet om i Min Bok 5, (jeg har muligens skrevet at det var i Gol, men det var visst i Ål):

    PS 23.

    Det står at Jan heter Jan Christiansen Snoghøj, i PS-et ovenfor.

    Men det riktige skal være Jan Christian Snoghøj.

    Haldis, (som skilte seg fra Søren Snoghøj og gifta seg med Oddbjørn Humblen, rundt 1970), sitt pikenavn var Brekke.

    Så Jan kunne muligens ha kalt seg Jan Christian Brekke Snoghøj.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det var mens jeg kjørte opp, (i Sierra-en), til Liatoppen fjellstue/fjellstove, (i juli 2000), at min yngre søster Pia sa til meg, (mens hennes da 4-5 år gamle mulattsønn Daniel satt i baksetet), at Nina Monsen, (som jeg debuterte seksuelt med, høsten 1988), hadde tatt selvmord.

    Dette var like ved avkjøringa til Vassfaret, (hvor vi egentlig skulle på klassetur, i niende klasse).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da sa Pia: ‘Kjente du henne så godt da?’.

    (Noe sånt).

    Da hu skjønte at jeg ble litt sjokkert.

    (For å si det sånn).

    Men Nina Monsen var nesten som min lillesøster, (eller kusine eller omgangsvenn/lekekamerat), sammen med Christell Humblen og Gry Stenberg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    De pleide å danse disco-dans, i stua mi, (i Leirfaret 4B, hvor jeg ble tvunget til å bo aleine), før min søster Pia flytta etter meg, tilbake til Berger.

    (Og mye mer).

    Min stesøster Christell kalte Nina Monsen for ‘Nasse Nøff’, (husker jeg).

    På den tida, (våren/sommeren 1980), som min far flytta ned til Haldis Humblen, (og lokka meg ned dit, ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med).

    Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås.

    (Fra sin onkel på Bergeråsen.

    Hvor hu bodde en del år.

    Av en eller annen grunn).

    Noen måneder før min søster Pia, flytta etter vår far, ned til Haldis Humblen, (i Havnehagen, på Bergeråsen).

    (Min far flytta fra Hellinga 7B, til Haldis Humblen, (i Havnehagen), våren 1980.

    Og min yngre søster Pia, flytta til Haldis Humblen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Om Jan Snoghøj sin brud Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund, er fra Ål/Hallingdal.

    Det veit jeg ikke.

    Men Jans mor Haldis sin slekt er ihvertfall ikke derfra.

    (Tørr jeg å si etter å ha drevet en del med slektsforskning:

    For å si det sånn).

    Og Jans far var jo en dansk hotell-direktør.

    Så farens slekt var nok heller ikke fra Hallingdal.

    Så det var nok brudens slekt, som var derfra.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det er sånn, at Hege Snoghøj f. Lund, er i slekt, med en Lund, som visst har bygget om kirken, i Ål.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Ål_kirke_(Ål)

    PS 27.

    Hege Snoghøj f. Lund sine foreldre er visst fra Drammen:

    PS 28.

    Nå er det vel sånn, at mora til Hege Snoghøj f. Lund.

    Hu skilte seg, fra faren, (Harald Ferling Lund).

    (Ferling er muligens tysk, forresten.

    Noe sånt).

    Og så beholdt visst faren barna, (kan det virke som).

    (Og mora gifta seg med en Breivik(!), på Vestlandet, (i Kristiansund).

    Noe sånt).

    Og så fikk faren seg ei filippinsk kone, som het Isabel Lahorra.

    (Som han for cirka ti år siden bytta ut, med ei finsk ei.

    Noe sånt).

    Så Hege Snoghøj f. Lund og broren Morten Lund.

    De er muligens oppdratt, av hu filippinske, da.

    Så de er muligens litt filippinske.

    (For å si det sånn).

    Disse var naboer, (sånn som jeg forstod det), med Jan Snoghøj, i Rødgata.


    Jan spleisa jo med min far og sin mor Haldis, på å kjøpe, et nedlagt bedehus, i Rødgata, i 1987.

    Og høsten 1988, så kom jeg inn, på en litt gjev utvekslingselev-plass, (man måtte ha gode karakterer), i Drammen.

    Og så fikk jeg jammen meg jobb på CC Storkjøp også.

    (Ved siden av).

    Og da ville min far, at jeg skulle sove, på gulvet, (på en madrass), i stua, i ‘preste-boligen’ til Jan Snoghøj.


    Natt til annenhver lørdag, (var det vel), for jeg jobba annenhver lørdag, (eller om det var hver tredje lørdag), i tillegg til mange ettermiddagsvakter, (hver uke), på CC Storkjøp.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg fikk jo ikke brukt badet der så mye, for jeg hadde ikke tannbørste-plass og sånn der.


    (Og heller ikke barbermaskin, hadde jeg der.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet om min far tenkte så langt, (eller hva man skal si).

    Hm).

    Og den første gangen jeg tok bussen dit, (til Rødgata).

    Så møtte min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), meg, på bussholdeplassen.

    Og så dro hu meg med, til Rødgata-leiligheten, (til Jan Snoghøj), da.

    (Etter ‘ordre’, fra min far, vel.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at Christell chilla der, (dette var et par måneder før hu fylte seksten vel), sammen med meg, og bestilte pizza og leide video, (for eksempel).

    Neida.


    Hu dura bort, til Hege Lund, (som hu het da), og de.

    Og lot meg sitte aleine igjen, hele kvelden, (i den for meg fremmede leiligheten), og se på TV.

    Noe som var greit, (for å si det sånn).

    Og jeg møtte nokså ofte Hege Lund ‘her og der’, det året jeg var utvekslingselev, (skoleåret 1988/89), i Drammen.

    (Min søster Pia hang noen ganger sammen med henne).

    Og Christell dro meg med, (en gang dette skoleåret, muligens nyttårsaften), til sin arbeidsplass, (Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, et par steinkast unna Jan sin leilighet).

    (Hu ønsket å vise meg hvordan de telte kassene der, (på en ‘super-enkel’,  men litt luguber måte, må man vel si).


    Kunne det virke som).

    Men Christell dro meg aldri med, bort til Hege Lund og de, (som bodde et steinkast unna Jan sin leilighet, kan det vel ha vært).

    Og det lurte jeg litt på, hvorfor Christell bare stakk, (uten å be meg med, eller chille sammen med meg, i den for meg nye leiligheten).

    Men det kan ha vært på grunn av, (tenker jeg nå), at Hege Snoghøj f. Lund og de, liksom var ‘pakkiser’.

    Og derfor så ville ikke Christell dra med meg.

    For hu var litt flau, på grunn av disse ‘Lund/Lahorra-pakkisa’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Og da Christell kom hjem, fra de Lund-folka.

    Så begynte hu å kjefte på meg, (sånn som jeg husker det).

    For jeg hadde ringt til kontakt-telefonen, (80-tallets svar på chatting), mens hu var hos Hege.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke lov da, (forklarte Christell).

    Men da burde de kanskje hatt, en sånn hustavle der.

    Hvor det stod, at det kosta en krone, å bruke tastafonen.

    (Noe sånt).

    For det hadde ikke noen sagt til meg, at jeg ikke fikk bruke telefonen der.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde som regel ikke noen problemer, med å komme meg på jobb, på CC Storkjøp, på lørdager.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen, (i Leirfaret 4B), som vanlig.

    Så man kan kanskje lure på, hva poenget var, med at jeg skulle sove over, hos Jan.

    Jeg trodde nok, at min far, også eide en del, av Jan sin leilighet.

    (Siden at han kunne bestemme dette.

    For å si det sånn).

    Men fra DT/BB, (på ‘Bokhylla’), så ser det ut som, at Jan eide hele andre etasjen selv.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Min far sa til meg, etter at jeg fikk deltids-jobb, på CC Storkjøp, (høsten 1988).

    At det ville aldri Jan og de ha klart, (å få en sånn jobb).

    (Noe sånt).

    Men Christell jobba jo på Casa Leonardo.

    Dette var en gave-butikk, på Gulskogen Senter.

    Og hvordan hu fikk den jobben, det veit jeg ikke.

    Men jeg har funnet en stillings-annonse, for den butikken, i Aftenposten, (gjennom deres online-arkiv).

    Men det var vel for en heltids-jobb.

    Og Christell jobba vel deltid.

    (Ved siden av videregående i Holmestrand).

    Og som nevnt ovenfor, så viste Christell meg, (en gang), hvordan hu telte kassa.

    (Av en eller annen grunn).

    Hu telte kun sedlene, og myntene fikk ligge uopptelte.

    (De myntene fikk de lov til, å bruke, på en kopp kaffe, hos en eller annen kafe i senteret, (dette var skoleåret 1988/89, og ingen hadde hørt om Starbucks for eksempel), eller noe lignende.

    Når de hadde pause.

    Fortalte Christell).

    Men på CC Storkjøp så skulle hver eneste 10-øring telles.

    (For å si det sånn).

    Og så regnet man ut diffen.

    Noe man vel ikke gjorde, på Casa Leonardo.

    Så Casa, (som Christell kalte det), tok egentlig ikke et konvensjonelt kassaoppgjør, (om kvelden).

    De bare sendte sedlene sine, til banken.

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor Christell viste meg dette, det veit jeg ikke.

    Men min far var nokså ofte innom CC Brakerøya, rett etter stengetid.

    Og så maste han på meg, (gjennom et gitter), om å forte meg, (med å telle kassa).

    (Som om han var Hitler.

    Eller noe lignende).

    Men når vi var ferdige med å telle kassene der, så hendte det, at vi skulle hjelpe med noe annet arbeid og.

    Så jeg kunne ikke selv bestemme når jeg var ferdig.

    Dette var det CC Storkjøp sine sjefer, som bestemte.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke bedt min far, om å hente meg, (Haldis venta i bilen, og jeg måtte ligge bak i varebilen, på veien hjem).

    Jeg tok heller bussen hjem, framfor å få ‘mongo-skjenn’, fra min far, fordi at jeg telte kassa, på den måten, som mine CC Storkjøp-sjefer, ba meg om.

    Og Casa Leonard kalte seg visst, et verdenskjent firma, (eller noe lignende).

    (I den nevnte stillingsannonsen).

    Men det var muligens noe tull.

    (Hvis ikke så kunne man vel muligens ha kjøpt masse gamle Casa-skilt, på Ebay, osv.

    Skulle man vel tro).

    Jeg lurer nå på, om Casa Leonardo, kan ha vært min fars forretningsforbindelse Justnes, sin geskjeft.

    (Muligens i kompaniskap med min far).

    Justnes var sørlending, (sånn som jeg husker det).

    Og på midten av 80-tallet, så fortalte Justnes min far og meg, (på tunet mellom Roksvold 1/bolighuset og Roksvold 2/fabrikken), at han var den personen, som hadde importert leken Water Snake, til landet, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (En leke som ble nesten like kjent, som Rubiks Kube, (en stund).

    Må man vel si.

    Selv om det vel var en del skriverier, i pressen.

    Om at den Water Snake-leken var litt skummel.

    For når det gikk hull på det leketøyet.

    Så rant det ut vann, fra Asia.

    Og det vannet var ofte fullt av bakterier, (ifølge pressen).

    Noe sånt).

    Og Casa Leonardo hadde postadresse, i Tvedestrand, (stod det vel, i den nevnte stillingsannonsen).

    Og Christell var jo bare 14-15 år, da hu begynte, på Casa.

    (Jan flytta vel inn i Rødgata, en eller annen gang, i 1987.

    Og Christell fylte femten, i november 1987.

    Jeg vet ikke akkurat når Christell begynte på Casa.

    Men hu hadde jobba der en stund, skoleåret 1988/89, (da hu dro meg med dit).

    Virka det som).

    Og så unge folk, er det vel ikke vanlig, å ansette.

    (Rimi ville ikke ha ansatte folk under femten år, husker jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang sa til meg.

    For da var det barnearbeid).

    Så litt rart, å ansette ei på femten, i en litt obskur/bortgjemt gavebutikk.

    (Må man vel si).

    Så det var muligens sånn, at eieren av Casa, var min fars bekjente Justnes.

    Og at Christell hadde fått den jobben, gjennom min far.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette, (fra Tromsø 10. november 1983):

    https://www.nb.no/items/217a39f980b446318265219655a84234?page=1&searchText=”water%20snake”

    PS 32.

    Christell sin butikkdame-kollega, (som var på Casa, da Christell viste meg hvordan de telte kassa), var visst nygift:

    PS 33.

    Christell sin nygifte gavebutikk-ekspeditrise-kollega, var visst fra Finnmark:

    PS 34.

    Mer om leketøyet til Justnes:

    PS 35.

    Det at min far, var som Hitler.

    Da han skulle hente meg, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (selv om jeg ikke hadde bedt han om å hente meg).

    (Han maste da, (gjennom et gitter), om at jeg måtte kjappe meg, med å telle kassa.

    Selv om det fantes en instruks, for hvordan man skulle telle kassa.

    Og de andre kassafolka, satt også og telte, da min far kom og maste.

    Min fra kjente vaktmesteren der, (må det vel ha vært), fra tidligere på 80-tallet, (da hans samboer Haldis Humblen jobba på CC Elektro, (og min far hadde også levert køyesenger/kanesenger, til CC Møbler, eller hva den butikken het)).

    Så vaktmesteren slapp min far inn på senteret.

    Selv om det egentlig var etter stengetid.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært, at min far, var alkoholiker.

    Og at han lengta hjem, til øl-en sin.

    Min far begynte forresten, å drikke, allerede på jobb, (i andre etasje, (hvor de hadde kjøkken osv.), i vannsengbutikk-bygget).

    (Husker jeg).

    Og han pleide også å drikke, i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem til Bergeråsen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det å telle kassa, er en slags kunst, (må man vel si).

    Og hvis man teller for kjapt, så teller man kanskje feil.

    Og da får man diff.

    Og man må telle kassa, på nytt.

    Og da tar det jo lenger tid.

    Så når det gjelder å telle en kasse.

    Så må man telle så godt man kan.

    Og ikke så kjapt man kan.

    (Vil jeg si).

    Og jeg telte alltid kassa, så godt jeg kunne, (vil jeg si).

    Så det ble som noe meningsløst, for meg.

    Når min far kom og kjefta/masa/hersja, om at jeg måtte kjappe meg.

    Jeg bestemte heller ikke, når arbeidsdagen min var ferdig.

    De som ble først ferdige, med å telle.

    De ble satt til å fylle opp potetgull osv., noen ganger, (var det vel).

    Og noen ble satt til å ta flaskebordet, vel.

    Og noen ble satt til å rydde paller, kanskje.

    Sånne ting.

    Så jeg var veldig underordnet mine sjefer, på CC Storkjøp.

    Og jeg gjorde vel alltid så godt jeg kunne.

    (Vil jeg si).

    Så det at jeg liksom skulle kjappe meg, og bli ferdig kjempefort.

    Da skjønte ikke min far hvordan en middels/stor matbutikk var organisert/drevet.

    (Vil jeg si).

    Så min far ble som en idiot/tosk da, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg mest ble brukt, i kassa.

    Så jeg hadde kanskje større kasser, (som tok lenger tid å telle).

    Og da min far dreiv og hersja der, så hadde jeg kanskje jobba der, i noen uker/måneder.

    Mens andre kassafolk, kanskje hadde jobba der, ti ganger så lenge.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg ble sist ferdig med å telle, så ville ikke det vært noe rart, (synes jeg).

    Men det var vel ikke sånn, at jeg var noe treigere, (med å telle), enn de andre kassafolka.

    Det var vel heller omvendt, (tror jeg).

    Men jeg gikk det siste året på handel og kontor.

    Og jeg var nok mest fokusert, på det at vi jobbet med kundeservice, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å bli verdensmester, i å telle kassa heller.

    Det tror jeg ikke, at kundene brydde seg så mye om.

    (For å si det sånn).

    Om ‘deres’ kasserer telte kassa raskest, (eller ikke).

    De brydde seg nok om, at man var høflig, og at man slo inn riktige priser, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe som ikke var så lett der.

    For dette var før scannerne kom.

    Og de gadd ikke å prise varer som stod på paller/halvpaller/kvartpaller, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mine foreldre hadde visst ikke noe stort selskap, da de giftet seg, (for da ville det vel ha stått: ‘Adresse for dagen’)

    PS.

    Bildet ovenfor er fra DT/BB 23. juni 1970.

    (En måned og to dager før jeg ble født.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog