johncons

Stikkord: Sand

  • Mer fra MyHeritage







    Gmail – Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010





    MyHeritage Newsletter

    <newsletter2@myheritage.com>





    Sun, Oct 24, 2010 at 9:06 AM





    Reply-To:

    noreply@myheritage.com


    To:

    eribsskog@gmail.com




    Har du problem med å lese denne meldingen? Les den i din nettleser.

    Kjære Erik,

    Her er de siste oppdateringene fra 'Ribsskog Web Site'

    Hva er nytt

    okt 15, 2010


    Erik Ribsskog oppdaterte detaljene til 'n Ola fra Sand/Berger, Anders Christensen Gjedde, Ågot Mogan og Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard på slektstre: Ribsskog Family Tree

    okt 16, 2010


    Erik Ribsskog la til 'n Ola fra Sand/Berger til slektstre: Ribsskog Family Tree
    Kommende begivenheter

    10. November 2010
    32 fødselsdag til Axel Nicolai Johannes Thomassen
    Bror

    Send Axel Nicolai Johannes en gratulasjon


    25. Desember 2010
    39 fødselsdag til Pia Charlotte Ribsskog
    Søster

    Send Pia Charlotte en gratulasjon

    Hva du kan gjøre videre

    Hva med å besøke siden din, oppdatere slektstreet eller legge inn nye bilder?
    Hold siden din i aktivitet og bruk den!

    Inviter flere familiemedlemmer til siden din

    Besøk familiesiden din nå

    Se slektstreet ditt og legg til mer informasjon

    Legg inn noen nye bilder

    Ha en god dag!
    MyHeritage.com

    Denne meldingen er sendt for forenkle bruken av familie-siden din på MyHeritage.com. Hvis du ikke ønsker å motta flere slike meldinger, klikk her.
    MyHeritage (UK) Ltd., Cardiff House, Second Floor, Tilling Road, London NW2 1LJ, England; http://www.myheritage.no






    PS.

    Min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, Haldis Humblen, sin datter, Christell Humblen.

    Hun er skorpion, mener jeg å huske.

    Med fødselsdag 13. november, eller noe vel?

    Men hun er visst ikke godkjent av MyHeritage, som min søster.

    For da mener jeg at hu skulle ha dukka opp der, i den e-posten, med ballonger osv.

    Så sånn er det.

    Eller kanskje det er fordi jeg ikke har skrevet inn burdagsdatoen?

    Men jeg har vel aldri vært i bursdagen til Christell, så jeg tror ikke jeg skal si hvilken dato det er helt sikkert.

    Men hu babla ganske ofte om at hu var skorpion, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Farmora mi sa at jeg hadde skutt hull i vinduet til soverommet hennes, da jeg leikeskøyt med en svak luftpistol. Men jeg tror de må ha boret hull

    borra et hull

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10025616

    PS.

    Jeg skøyt Kjetil Holshagen i beinet, med den samme luftpistolen.

    (Som jeg hadde kjøpt på postordre fra Sverige.

    Midt på 80-tallet vel, da jeg var i begynnelsen av tenårene.

    Rune Bingen i klassen min, fra Berger, hadde samme slags luftpistol.

    Den så ut som en Glock vel.

    Og Kjetil Holshagen, visste at Rune Bingen hadde en sånn luftpistol.

    Og dro meg med ned til Rune Bingen, for å se på den luftpistolen, når jeg spurte.

    For 200 kroner, eller hva den luftpistolen kosta igjen, det var mye penger på 80-tallet.

    Men men).

    Grunnen til at jeg skøyt Kjetil Holshagen, var fordi at han angrep meg, (som om han skulle banke meg opp), da jeg satt i sofaen min, med den luftpistolen i hånda da, i ‘Erik-huset’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, en gang han Kjetil Holshagen var på besøk der, (noe han ganske ofte var, siden vi var noe slags kamerater vel. Noe sånt).

    Og da traff jeg han i beinet, på kort avstand, mener jeg.

    (Den luftpistolen var som en ertepistol omtrent).

    Og jeg tror ikke at luftpistol-kula gikk gjennom buksa til Kjetil Holshagen.

    Da hadde han nok klaget enda mer.

    Men gjennom vinduet til Ågot skulle den liksom ha gått.

    Nei, det var nok noe tullball, er jeg redd.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        for 13 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        for noen sekunder siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0&notif_t=share_reply

    PS.

    Da måtte jeg nesten ta med ‘n Ola, på MyHeritage også, syntes jeg.

    Her er mer om dette:

    'n ola

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Jens Christiansen, fra Berger, angående noe som skjedde, da jeg bodde der




    Hei,

    Erik Ribsskog 5. oktober kl. 12:28

    var det du som var sønn av han trailersjåføren, som fikk traileren sin stjålet?

    Så fant jeg vognkortet i grøfta, ved bussholdeplassen, ved gamlehjemmet, mot Sande.

    Når jeg gikk bort til farmora mi på Sand, etter skolen, for jeg spiste middag der.

    Så dro jeg med to karer i klassen min opp til dere på Øvre, og vi fikk fem kroner hver i finnerlønn.

    Var ikke det hos dere vi var da?

    Dessuten, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, (han som er adoptert fra Korea, sønn av Kai og Reidun, som har et hus, de bruker i feriene, nedafor 'Teskjekjærringa'.

    Han ØA dro meg med til en fest, ved Berger-kafeen, høsten 1988 vel.

    Der fortalte du at kameraten din Kenneth, hadde hatt seg med søstera mi, Pia Ribsskog, på en hyttetur, for å kjøre slalom, til Hemsedal, eller Norefjell, eller noe.

    Jeg svarte ikke noe, da du sa det.

    For søstera mi hadde også nevnt det her til meg.

    (Som skjedde vinteren før vel, den vinteren hu fylte 16 vel).

    Men søstera mi var så vag.

    Så hu bare sa sånn, 'vet du hva han gjorde eller', eller noe.

    Så jeg skjønte ikke hva hu mente.

    Og jeg kjente ikke søstera mi så bra, på den tida.

    For hu bodde nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen, hvor faren min også bodde.

    Og jeg stod jo ikke på slalom, (jeg spilte fotball men, ihverfall litt tidligere på 80-tallet).

    Så jeg visste ikke hvordan det var, på de hytte-turene.

    Som Berger-folk dro på, til Hemsedal.

    Det var vel bare sånne litt 'herja' folk, som dro på de hytteturene.

    De visste vel før de dro at det bare var fyll og faenskap, tenkte jeg.

    De hytteturene var vel privat arrangerte vel.

    Så jeg skjønte ikke hvorfor søstera mi tok opp med det her, med meg.

    For hu ville jo bo sammen med faren min, nede hos Haldis, og ikke oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

    (Jeg spurte henne om det, da hu flytta til Berger, fra mora vår i Larvik, tidligere på 80-tallet, i 1983 vel).

    Så Pia måtte vel ta dette med faren min da, tenkte jeg.

    Det kom som lyn fra klar himmel, for meg, at søstera mi skulle klage til meg, på gutter i klassen over meg.

    Jeg var jo en tynn gutt, som måtte lage mat selv, om kvelden, (siden faren min bodde hos Haldis), så jeg var jo den pingla, og hadde vel nesten nok med å stå opp for meg selv.

    Jeg husker du satt oppå meg, på skolebussen en gang, fra Svelvik ungdomsskole.

    Var det fordi jeg gikk opp til dere med det vognkortet jeg fant?

    Hva var det om?

    Jeg fikk jo høre det, av Karl Frederik Fallan, da jeg flytta til Berger, at dem og dem i klassene over våres, var tøffe.

    Så jeg var ikke sikker på om det bare var noe standard Berger-mobbing, som du dreiv med, siden jeg gikk i klassen under deg, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg stod jo ikke på slalom.

    Og søstera mi var så vag, så jeg kunne ikke si det hu sa videre, synets jeg.

    Christell, dattera til Haldis, hu er mye klarer.

    Hu fortalte meg, noen år før, at rektor Borgen gikk inn i garderoben, i klassen deres, i 6. klasse, (og at Annika løp foran Borgen og vifta med puppa).

    Det var ikke vagt i det hele tatt, så det sa jeg videre.

    Til folk i klassen osv.

    Og Borgen slutta jo som rektor, (og starta Norsk Lysbåtformidling).

    Så det kan kanskje ha vært pga. det Christell sa, som jeg spredde til kamerater fra klassen osv.

    Men det Pia sa, det var så utrolig vagt, så det kunne jeg ikke si videre, syntes jeg.

    For jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd.

    Og du var også litt vag, synes jeg.

    Så jeg skjønte egentlig bare, at dem hadde hatt sex.

    Men søstera mi var vel 16 år, da det skjedde, tror jeg.

    Og det skjedde på en heisa-tur.

    Så jeg syntes ikke at jeg kunne sette fingeren på noe spesielt galt.

    At Borgen gikk inn i jente-garderoben, det var galt, der kunne man sette fingeren på noe.

    Men at Kenneth i klassen din, som 18-19 åring, hadde sex med søstera mi, på fylletur til Hemsedal, da hu var 16 år, (sånn som jeg forstod det).

    Det var vel ganske vanlig, at sånne situasjoner oppstod, på de heisa/fylle-turene, til Hemsedal.

    Jeg så nesten ikke noe dramatisk i det, for å si det sånn.

    Ble søstera mi voldtatt eller?

    Hu sa ihvertfall ikke det til meg, at det hadde foregått noe voldtekt.

    Så hva som skjedde, det måtte jeg nesten tolke som, at dem hadde hatt sex da.

    Og det var jo egentlig ikke min business, hvis den 16 år gamle søstra mi, som fremdeles bodde i samme hus som faren sin, (hvor jeg ikke bodde), hadde sex med en i klassen din.

    Det var liksom ikke min business, syntes jeg.

    Men likevel, så tok både du og søstera mi Pia, det opp med meg.

    Nå har jeg kutta ut søstera mi, for hu vil ikke være venn med meg, på Facebook engang, og hu er litt sånn 'discusting', som personlighet, synes jeg.

    Så jeg orker ikke mer av hu.

    Men men.

    Men hva var det som skjedd egentlig.

    Jeg ble jo involvert i det her.

    Så jeg kan jo høre om det nå, som Facebook har dukket opp, tenkte jeg.

    Og hvorfor satt du oppå meg, på skolebussen den gangen, hvis du husker det.

    Var det bare noe 'skøy', eller lå det noe alvorlig bak?

    Bare lurte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

    gikk på ski

    PS.

    Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/9/26
    Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

    Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
    For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

    Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
    Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
    Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

    Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
    (Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

    Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
    Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

    For å skyte spikere, var det vel.
    Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
    Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
    Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

    Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
    Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
    (Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

    Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
    Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
    På det jordet til Gøril og dem da.

    Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
    Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
    Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

    Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

    Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
    Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

    Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
    Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

    (Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
    Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

    Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    gikk på ski.JPG
    170K




    PS 2.

    Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

    (Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

    For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

    Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

    (For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

    På kassetten, i bil-stereoen.

    For å høre den sangen her på nytt.

    Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

    Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

    Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

    Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

    Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

    Så jeg tok igjen litt med henne.

    Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

    Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

    Og hu Gøril skulle et eller annet da.

    Hu hadde bare sommerjobb der.

    Men men.

    Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

    Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

    Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

    Så jeg bare tok en spansk en.

    Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

    Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

    Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

    Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

    Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

    Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

    For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

    Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

    Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

    Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

    Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

    Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

    Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

    Sikkert noe sånt.

    Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

    Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

    Men det var kanskje anstrengt.

    Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

    Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

    Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

    Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

    Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

    Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

    Også måtte jeg haike tilbake.

    Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

    Hvem vet.

    Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

    Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

    Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

    Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tenkte mer på det vikingeskipet, ute på the Wirral, som jeg skrev om på bloggen, tidligere i dag

    Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).

    Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.

    Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).

    Og satt dette på vikingemuseum i Norge.

    (Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.

    Som jo er Norge.

    Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.

    For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).

    Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).

    Men men).

    Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.

    Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.

    Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.

    Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.

    På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.

    At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.

    Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.

    Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.

    (Eller litt borte i et hjørne kanskje).

    Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.

    (Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.

    Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.

    Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.

    Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).

    (Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.

    Og spurte hvor mye det var verdt.

    Men det var ikke verdt så mye, sa de.

    For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.

    Men men.

    Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.

    Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.

    Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?

    Hvem vet.

    Det var kanskje ikke sånn.

    Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.

    En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.

    For glassrammen var litt knust.

    Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.

    Fra nede i Tønsberg osv.

    De hadde kanskje bare kasta den tegningen.

    Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.

    Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.

    Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.

    Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).

    Sånne ting.

    Som kanskje passer å ha i et museum da.

    Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.

    Sånn som jeg hadde.

    Så sånn var det.

    Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.

    Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.

    Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.

    Så det kan bli artig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Photo 1701

    https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html

  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Traktor’n på tunet

    Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.

    Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).

    Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.

    Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.

    Før det ble hvitt på 80-tallet.

    Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.

    (Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?

    Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.

    (Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.

    Men men).

    Og på det tunet, så stod det også en traktor.

    Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.

    Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.

    Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.

    Men men.

    Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.

    Men men.

    Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.

    Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.

    Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).

    Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.

    Og den var det masse knapper og greier på da.

    Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.

    Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.

    Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.

    Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.

    Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?

    Det var en blå traktor, mener jeg å huske.

    Det er mulig at faren min brukte den som jekk?

    For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.

    Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.

    Det var selvstendig og uavhengig og sånn.

    Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.

    Det fulgte hu med på.

    “Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.

    Sånne ting.

    Så der hadde dem/vi kontrollen.

    Det er helt sikkert.

    Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.

    “Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.

    Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.

    Det husker jeg godt enda.

    At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.

    For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.

    Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.

    Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.

    Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.

    Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.

    Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.

    Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.

    Men men.

    Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.

    Men jeg kan vel prøve ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

    skogfinsk med bråtan

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

    PS.

    For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

    Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Det er visst skogfinsk, mener jeg.

    For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

    Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bruksnavn bråtan

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM





    To:

    Arvid.Asko@svelvik.kommune.no


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.
    (Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).
    Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

    Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.
    Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

    Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

    At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
    Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
    Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

    Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
    (Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

    Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
    Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

    Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
    Det er jo noen som heter Finn Sand så.
    Men men).
    Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

    Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

    Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
    Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

    Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
    Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

    Og leika med kamerater der til og med.
    Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
    Det spørrs vel litt.
    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/31
    Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen
    og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan
    du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Sånn her husker jeg Annika Horten, Anne Uglum og Christell, fra det siste året på Berger. Tre 16-17 år gamle blondinner, i bare bikinitrusa

    annika horten anne uglum christell humblen

    PS.

    Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.

    Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.

    (Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.

    For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.

    Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.

    Og de ville vanligvis ikke be med meg).

    Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.

    Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.

    Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.

    Mens vi prøvde å lære windsurfing da.

    (Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).

    Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.

    Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.

    (Dvs., ca. den siste uka i juni).

    Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.

    (For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).

    Og da var Christell der.

    Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.

    Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.

    At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.

    Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.

    Noe sånt.

    (Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).

    Det er mulig.

    Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.

    At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.

    Men men.

    Man kan vel kanskje ikke forlange alt.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.

    Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.

    Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.

    Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.

    Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.

    Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.

    Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.

    Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.

    Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.

    Men han glemmer nok det, med fjorden osv.

    For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.

    Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    I 1986, eller når det var.

    Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.

    Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.

    Hvis man bodde f.eks. i Oslo.

    Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.

    Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.

    Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.

    Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.

    Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.

    Man kunne kjørt til en strand med båten.

    Man kunne ha fiska makrell og sånn.

    (Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).

    Men men.

    Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.

    Ganske nærme Drammen og Oslo også.

    Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.

    Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.

    Noe sånt.

    Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.

    Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.

    Og innsjø er det også der, Blindvann.

    Og fjell og det som er.

    Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.

    Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.

    Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.

    Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.

    Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.

    Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.

    For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.

    Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.

    Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.

    Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:

    mer om svelvik

    http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm

    PS 4.

    Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.

    Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?

    Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.

    Jo, Camilla Skriung.

    Hun er jo fra Svelvik.

    Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.

    Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?

    Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?

    Bare noe jeg lurte på.

    Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.

    Men men, sånn er det.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    solgt en del av sanda ved Svelvik

    PS 5.

    Selv om, (rett skal jo være rett).

    Den morenen, i bildene ovenfor.

    Den ligger faktisk ikke i Svelvik.

    Den ligger i Hurum.

    Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.

    Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:







    Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ødeleggelse av morene ved Svelvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM





    To:

    postmottak@bfk.no


    Cc:

    postmottak@md.dep.no



    Hei,

    ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
    Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:

    Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
    Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
    Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.

    Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
    Hvorfor vil man ødelegge dette?
    (Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).

    Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.

    Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
    Før hele morenen blir fjernet?

    Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
    Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.

    På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
    Noe sånt kanskje.
    Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
    Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.

    Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
    Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.

    Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
    Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
    Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.

    Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog