PS.
Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.
Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.
(Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.
For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.
Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.
Og de ville vanligvis ikke be med meg).
Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.
Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.
Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.
Mens vi prøvde å lære windsurfing da.
(Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).
Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.
Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.
(Dvs., ca. den siste uka i juni).
Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.
(For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).
Og da var Christell der.
Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.
Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.
At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.
Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.
Noe sånt.
(Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).
Det er mulig.
Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.
At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.
Men men.
Man kan vel kanskje ikke forlange alt.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.
Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.
Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.
Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.
Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.
Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.
Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.
Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.
Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.
Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.
Men han glemmer nok det, med fjorden osv.
For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.
Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
I 1986, eller når det var.
Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.
Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.
Hvis man bodde f.eks. i Oslo.
Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.
Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.
Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.
Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.
Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.
Man kunne kjørt til en strand med båten.
Man kunne ha fiska makrell og sånn.
(Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).
Men men.
Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.
Ganske nærme Drammen og Oslo også.
Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.
Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.
Noe sånt.
Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.
Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.
Og innsjø er det også der, Blindvann.
Og fjell og det som er.
Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.
Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.
Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.
Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.
Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.
Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.
For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.
Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.
Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.
Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:
http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm
PS 4.
Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.
Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?
Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.
Jo, Camilla Skriung.
Hun er jo fra Svelvik.
Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.
Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?
Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?
Bare noe jeg lurte på.
Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.
Men men, sånn er det.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 5.
Selv om, (rett skal jo være rett).
Den morenen, i bildene ovenfor.
Den ligger faktisk ikke i Svelvik.
Den ligger i Hurum.
Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.
Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:
Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik
|
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
|
Ødeleggelse av morene ved Svelvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
|
Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM
|
To:
postmottak@bfk.no
Cc:
postmottak@md.dep.no
|
Hei,
ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:
Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.
Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
Hvorfor vil man ødelegge dette?
(Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).
Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.
Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
Før hele morenen blir fjernet?
Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.
På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
Noe sånt kanskje.
Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.
Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.
Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.
Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.
Erik Ribsskog
|
|
