johncons

Stikkord: Sand

  • Nå søkte jeg på ‘hore’, på nettet osv. (In Norwegian).

    Og det var fordi, at jeg skulle sjekke at jeg ikke sa noe feil, om Mette-Marit.

    Hun fikk jo et barn, lille Magnus, utenfor ekteskap.

    Og da mener jeg, at da kan man kalle henne hore.

    At da drev hun hor, siden hun hadde sex utenfor ekteskap.

    Så jeg regner med den definisjonen holder.

    Og hun var vel også under kontroll av en kriminell, og ble antagelig brukt, som en hore av han da.

    På den tiden, hvor hun medvirket i sex-filmer, oppå biljardbord osv.

    Hun var vel da som en hore, og ikke som en madonna, eller kone.

    Men men.

    Men da havnet jeg også bort på en side, hvor det stod seksuell lavalder, i de forskjellige landene i Europa, på Wikipeida.

    Vatikanstaten, hadde en seksuell lavalder, på 12 år.

    Så hva som foregår der, det vil ikke jeg spekulere i.

    Men men.

    ‘Age of consent’, kallte de det.

    Grunnen til at jeg leste om det, var at farmoa mi, Ågot, i 88 eller 89, skremte meg litt.

    For jeg var på danskebåten, Petter Wessel, i 88, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og jeg var så sent i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, før sommeren 87, var det vel, den sommeren jeg og søstra mi, var på ferie i Sveits, som jeg har skrevet om på bloggen, i går osv.

    Det var den sommeren som jeg begynte å få kjønnshår osv.

    For de som er interessert i det.

    Det er sikkert veldig spennende.

    Men men.

    Men, farmora mi, Ågot, hun skremte meg litt, året etter.

    Da gikk jeg på skole, på Gjerde VGS, i Drammen.

    Og ble jeg med Magne Winnem, og noen andre folk fra Røyken og Drammen, på dansketur, med Petter Wessel.

    En dagstur var det vel.

    Vi hadde ikke lugar.

    Det var en sånn tur, hvor man dro til Danmark, kl 9, eller noe, og var tilbake i Larvik, om kvelden.

    Jeg kjente ikke de her Magne Winnem osv., så bra.

    Så jeg ble kjent med en jente fra Stavern da.

    Som jeg ikke husker hva heter nå.

    Men hun var veldig pen, og gikk i 9. klasse, eller noe.

    Jeg tror hun var 15 år.

    Eller om hun var snart 15, eller noe.

    Så jeg var nok 3-4 år eldre enn henne, for jeg var 18.

    Men men.

    Men hun var så pen, og hun fra Stavern, som er omtrent i Larvik, hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger.

    Og jeg var ikke så vant til å sjekke opp damer, på den tida, for jeg var så flau, under tenårene, at jeg var så sent i puberteten.

    Så jeg var ikke vant til det, å tenke sånn, at hun var for ung og sånn.

    For jeg hadde nesten ikke prøvd meg på jenter, på 5-6 år, før det her.

    For selvtilliten min, var på et lavmål da.

    Men jeg følte meg hjemme, den dagen, for jeg var jo fra Larvik, hvor båten gikk fra.

    Så traff jeg hun pene jenta, fra Stavern, som var der med mora si og lillesøstra og sånn vel.

    For hun var på klassetur, men mora var vel lærer, eller noe, tror jeg, så hu var med.

    I hvertfall hvis jeg skjønte det riktig.

    Og vi hadde jo ikke lugar, eller noe.

    Det var sånn dagstur.

    Så vi gikk på kino, og rota i noen sånne flyseter, eller sofa, eller hva det var.

    Mens hu søstra hennes, fløy fram og tilbake osv.

    Så jeg gjorde vel ikke noe galt.

    Selv om det ikke høres så bra ut, å skrive om at man kyssa med 14-15 år gamle jenter osv., på blogg, da man var 18.

    Men jeg hadde da bare vært ca. et år i puberteten.

    Og jeg så nå, på en Wikiside, at det er ikke så galt, å tulle med en jente, som er under 16, hvis man er på omtrent samme alder, eller utvikling selv.

    Skal jeg finne det:

    [edit] Norway
    The age of consent in Norway is 16, as specified by the Norwegian General Civil Code §196 which reads: “Any person who commits or is accessory to another person’s committing an act of indecency with any person who is under 16 years of age shall be liable to imprisonment for a term not exceeding five years.”

    The sexual act may not be punishable if those involved are of a “similar age or development”.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ages_of_consent_in_Europe

    Nå hadde ikke jeg sex med hun jenta fra Stavern, vi bare kyssa.

    Men selv om jeg hadde hatt sex med henne, så tror jeg det ville vært greit.

    For vi gikk på kino og sånn, så vi var nesten som kjærester da, på båten, den dagen.

    Og hun hadde pupper og sånn, hun jenta.

    Uten at jeg dreiv å klådde på henne, eller noe.

    Men jeg hadde nok ikke prøvd meg på henne, hvis hun ikke hadde hatt det.

    Og bestemora mi, Ingeborg.

    Hun bodde i Stavern, på den tiden.

    Så sommeren etter, så prata jeg tilfeldigvis med to Stavern-jenter, på badestranda, i Stavern, og de sa også det, at hun jenta hadde så store pupper.

    Så jeg tror nok, at hun må nok ha vært minst like utviklet, som det jeg var.

    Jeg hadde jo bare vært i puberteten i et år.

    Men hun hadde jo så store pupper osv., så hun hadde sikkert vært i puberteten mye lengre enn meg, selv om hun var 3-4 år yngre.

    Men nå virker jeg sikkert pervers og det som er, siden jeg driver å skriver om dette.

    Men men.

    Men det som er, er at jeg fikk problemer med bestemora mi, farmora mi, bestemor Ågot.

    For, jeg fikk vel telefonnummeret, til hun jenta.

    For hun var egentlig veldig pen og hyggelig og ordentlig og høflig, vil jeg si.

    Så selv om hun var 3-4 år yngre, så hadde jo ikke det gjort så mye, hvis jeg f.eks. ble sammen med henne da hun var 17 og jeg var 20, f.eks.

    Da kunne jeg jo holde kontakten, tenkte jeg, for hun virka som en veldig fin jente eller ung dame, må man vel si, tror jeg.

    Så jeg ringte henne da, og prata med faren hennes, som sa at hun ikke var hjemme.

    Men men.

    De bodde på en gård, like utenfor Stavern, tror jeg.

    Litt lengre fra Stavern sentrum, enn der mormora mi, bestemor Ingeborg, bodde.

    For jeg møtte hun her jenta igjen, i Stavern, sommeren 1990.

    Altså et og et halvt år etter, at jeg møtte henne på danskebåten.

    Og da var hun 16 år, tror jeg.

    Og jeg var vel 19 eller 20.

    Og da møtte jeg henne og venninna, i Stavern sentrum, og gikk sammen med dem hjem da.

    Dem trilla på noe sykler.

    Så fikk jeg et kyss av hun jenta da, da jeg skulle gå opp til Herman Wildenveisgate der.

    For hun bodde litt lengre unna sentrum, kanskje 5-10 minutter lengre unna, eller noe.

    Men men.

    Og da kom jeg hjem til bestemor Ingeborg.

    Så spurte tante Ellen meg, om jeg hadde fått et kyss.

    Så da tror jeg tante Ellen, som var på besøk fra Sveits, med Rahel og en dansk venninne hun hadde, Sofia, eller noe.

    Da tror jeg Ellen så det, at jeg hadde fått et kyss av hun Stavern-jenta.

    Da klarte Ellen å se det på meg.

    Så hun tror jeg er flink til å tyde sånne ting.

    Så sånn var det.

    Men det som skjedde, i 88 eller 89 da.

    Det var at jeg ringte, og prata med faren hennes.

    Som sa at hun jenta ikke var hjemme.

    Jeg ringte fra bestemor Ågot, på Sand.

    For det her var før mobiltelefoner osv.

    Det var vel en dag etter skolen i Drammen, som jeg ikke jobba på CC da.

    Noe sånt.

    Og da, neste gang jeg var hos Ågot vel.

    Så hadde hun Stavern-jenta ringt i mellomtida da.

    Som da vel må ha vært 15 i hvertfall, tror jeg.

    Og da sa Ågot, at hun hadde hørtes ut som en ‘jenteunge’.

    Og klagde på meg, at jeg hadde møtt hun jenta da.

    Så jeg sa ikke noe, for jeg hadde jo bare kyssa med henne, så jeg hadde ikke tenkt sånn, at jeg hadde gjort noe galt.

    Så jeg prata ikke mer om det.

    Og jeg ringte ikke hu jenta igjen, før jeg var i Stavern da, nesten to år seinere.

    Noe sånt.

    Så det var vel litt døvt gjort og, av meg, ovenfor hu jenta.

    Men Ågot klagde så fælt, så jeg trodde jeg gjorde noe galt, så jeg kontakta ikke henne igjen, før hun var fyllt 16.

    Det turte jeg ikke da, når Ågot reagerte sånn.

    Men men.

    Men, jeg lurer på om det kan ha vært fordi at hun jenta prata Larviksdialekt, eller Staverndialekt.

    Og Ågot, var jo fra Numedal.

    Så hun var nok ikke vant til å høre Larviksdialekt.

    Så kanskje hun tolka dialekten, som noe som ble sagt på en barnslig måte på Berger-dialekt.

    Siden de dialektene er litt forskjellige.

    Larvik-dialekt er litt breiere, og har noen ord, som ikke folk skjønner på Berger osv.

    Men men.

    Så da kan kanskje Ågot ha sagt dette til fattern da.

    At Erik dreiv å tulla med jentunger osv.

    Hvem vet.

    Og at det er derfor familien min, solgte barndomshjemmet mitt, da jeg var 19 osv.

    Og vel har kødda med meg, i alle år siden Ågot gura sånn, i 1988 eller om det var nyåret 1989.

    Noe sånt.

    Det er det jeg har tenkt litt på nå, de siste dagene.

    Så det var derfor jeg begynte å lese om det her, på Wikipedia, og skrive om det her nå.

    For jeg syntes ikke da, at jeg hadde gjort noe galt.

    Og det virker som om alt jeg har gjort i Norge, blir gått etter i sømmene osv.

    Men jeg synes fortsatt ikke jeg gjorde noe galt egentlig.

    For jeg klådde ikke på jenta, eller noe.

    Og hun var ikke så mye yngre.

    Og jeg kunne kanskje blitt sammen med henne, f.eks., hvis ting hadde klaffa.

    Hun hadde sikkert blitt en fin kone hun, vil jeg tro.

    F.eks. på 90-tallet en gang.

    Når begge var litt eldre, for eksempel.

    Så det at Ågot gura sånn da, som om hun var forstyrra nesten.

    Det kan ha ødelagt et helt fint forhold det, vil jeg si.

    For hun var helt fin, hun Stavern-dama, må man vel kalle henne.

    Jeg kan ikke si at jeg klarer å komme på noe negativt med henne egentlig.

    Så det her var litt dårlig av Ågot, mener jeg, å overreagere sånn.

    For hun reagerte så sterkt, så jeg fikk jo ikke sagt noe, for hun var så urolig.

    Så jeg kunne jo ikke snakke vanlig til henne, for hun var så opprørt.

    Så jeg ga opp, jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å forklare for henne.

    Og hun virka så dømmende og.

    Så jeg syntes det virka som om jeg hadde gjort noe galt.

    Men det var et veldig hektisk år, det her, hvor jeg jobba og gikk på skole i Drammen, og tok kjøretimer, og festa mye osv, i russetida og ellers.

    Og Pia og Cecilie, flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Og jeg hadde Nina Monsen på besøk der og, like før de flytta opp der.

    Selv om det var vel etter danmarksturen, vil jeg nok tro.

    Så det skjedde litt det året.

    Så jeg bare fortsatte med alt jeg holdt på med, og glemte mer eller mindre, hele greia.

    Men jeg synes nå Ågot overreagerte litt da.

    Så jeg lurer på om hun snakka noe dritt om meg, pga. det, til noen andre i familien f.eks.

    At det er derfor politiet og myndighetene og folk i Norge og andre steder, kødder så mye med meg, nå, når jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, osv.

    Det skulle ikke forrundre meg, om det er sånn det henger sammen.

    Så det er noen råtne folk, vil jeg si, som ødelegger folks liv, på den måten, og blander seg i ting dem ikke har noe med.

    Men dem får ha lykke til med sladringa si.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1989/90. (In Norwegian).

    Flashback til 1989/90. (In Norwegian).

    Det første året jeg bodde i Oslo, da studerte jeg på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    Året før, så hadde jeg gått på skole i Drammen.

    Så jeg gikk ikke sammen med de folka jeg kjente fra Svelvik, Berger og Sande, det siste året på videregående.

    For de hadde ikke datalinje, på Sande videregående.

    Så da starta jeg på Gjerde videregående, i Drammen.

    Men to jenter fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.

    De flytta også til Oslo, for å jobbe, det samme året, høsten 89, etter videregående.

    Lill, jobba på Nato-basen, på Kolsås, og det virka som om det var mye som skjedde der.

    Uten at hun forklarte det i detalj.

    Og uten at jeg skjønte hintet da.

    Søstra mi, Pia (ikke fra Korea), og venninna hennes, Cecilie Hyde, fra Svelvik, de dro også inn til Oslo en helg.

    Til Lill og de da.

    De var ikke der så ofte, men en gang i blant.

    Da ble søstra mi og Cecilie, kasta ut, og måtte sove på fortauet, på veien utenfor gården, som Lill og Pia bodde i, i Vogts gate, eller hva det het.

    Det var noen falleferdige gårder, med store reklameskilt på.

    De er nok revet nå.

    Men men.

    De hadde med sovepose, og lå på fortauet, sammen med hun Camila Skriung, som er redaktør, på studentavisa, for universitetet i Oslo, og også ei jente med blondt hår, tror jeg.

    Som var venninna til Camilla.

    Jeg husker ikke hva hu venninna heter nå.

    Men jeg hadde jo ikke noe sovepose.

    Og jeg hadde ikke blitt kasta ut.

    Jeg hadde vært og leita etter Pia og Cecilie, som skulle på Blitz for å kjøpe hasj.

    For det var det værste man kunne gjøre i 1989, det var å gå på Blitz for å kjøpe hasj.

    Så da prøvde jeg å finne dem, før dem havna der da.

    Så ble de sure på meg da, jeg likte ikke det her Blitz og hasj-greiene dems.

    Så sånn var det.

    Men dem hørte ikke på meg da.

    Så sa jeg at de skulle legge seg inne.

    Men det hørte dem ikke på.

    Så sa jeg til de folka inne, at de skulle få inn Pia og Cecilie og Camilla og dem.

    Men det hørte dem ikke på.

    Jeg var vel den eneste gutten der, tror jeg.

    Og så var det kanskje 8 jenter eller noe der.

    Noe sånt.

    Halvparten av de, sov på fortauet utenfor, i sovepose da, midt på Grønland, i Oslo Sentrum.

    De jentene fra Sande, fikk røyk osv., i innvandrerbutikken like ved, husker jeg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg begynte å rote med ei dame fra Sande, som het Lise.

    Pen med krøllete brunt hår, tror jeg.

    Fin eller velformet også, må man vel si.

    Hun tror jeg gikk i parallellklassen min, eller noe, på Sande, i skoleåret 87/88.

    Men jeg huska ikke henne derfra, så hun må ha gått i en annen klasse, eller i Holmestrand, eller noe.

    Noe sånt.

    Men hun gikk og tok opp noen ekstra fag, på Wang, eller noe vel.

    I Oslo.

    Hvis hun ikke gikk tredje året da, det er mulig.

    Så begynte jeg å rote litt med henne da, og hu lot meg ligge i senga sammen med henne, eller noe.

    Men det skjedde ikke noe da.

    Men dette her som jeg fortalte nå, var ikke det viktigste, med det her.

    Grunnen til at jeg fikk flashback, det var at jeg prata med henne om jobb osv., i Oslo.

    Det må kanskje ha vært etter at hu var ferdig med å gå på Wang det da.

    Det er mulig.

    Det hu sa, det var i hvertfall, at på alle kontorjobbene, som hun søkte i Oslo.

    (Det her var i 1989 eller 1990).

    Hun sa på alle kontorjobbene, så var det noe grisete greier, som jentene ble bedt om å gjøre.

    Det var så mye av det, klagde hun.

    Og det hadde aldri jeg hørt om, enda jeg leste avisa hver dag, og hadde gjort det i en ti års tid da.

    Så det er nok ikke alt som dukker opp i avisene.

    Hun fortalte blant annet, for å gi et eksempel, at et sted, så sa de, at på fredager, så måtte hun sitte på kontoret, i trusa, for da likte sjefen å ta seg en runk, mens han så på sekretæren.

    Og sånn var det visst over hele linja, og ikke bare på et eller to steder.

    Og det her, kan man aldri lese om i avisa.

    Så jeg trodde nesten ikke hva hu sa.

    Men hun virka helt oppriktig.

    Og hun var nok ikke den av jentene som var på festen der osv., som var mest løs på tråden, tror jeg.

    Hun virka helt grei for meg.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.

    Og han flytta til Sande.

    Så han kjente hun Lise.

    Jeg husker ikke hva hu het til etternavn.

    Og han var jo med, til Gøteborg, sommeren 1991.

    Altså et drøyt år vel, etter at jeg prata med hu Lise sist vel da.

    Men da visste han det, at jeg hadde møtt henne i Oslo.

    Uten at jeg vet hvordan han visste det.

    Men neste gang jeg prata med han, da var visst hu gravid osv.

    Noe sånt.

    Så han Kjetil Holshagen, veit hvem hu Lise er.

    Så det er sikkert mulig å finne ut hva hu heter til etternavn osv., igjen, i tilfelle noen tror at det her er noe jeg har funnet på.

    Men jeg tror nok det skjer litt av hver, på kontorene rundt omkring, som ikke kommer så særlig lengre, enn til døra i den bygningen hvor det skjer.

    At det er noe nettverk, og alle firmaene beskytter hverandre, for de synes det er så artig å ha noen horer, eller hva man skal kalle dem, på kontoret.

    Og hvis man har en arbeidssak, som meg, i et firma, hvor slikt har forekommet.

    Som hos Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation.

    Da rotter politiet og firmaene seg sammen, og motarbeider dette, for å hindre at dette skal komme ut da.

    Så her er det noe lysskye, underverden-ting, som politiet og forretningsverdenen, er med på, vil jeg si.

    Og damene vet nok om dette.

    Men ingen vil si det til de vanlige folka.

    Og jeg vet ikke om avisene vet om dette, men det tror jeg nok.

    Så her er det nok en del som har litt å svare på, vil jeg tro.

    Så sånn er nok det.

    Men hun Lise sa i hvertfall hvordan det var da, så det er bra at noen damer ikke finner seg i å bli brukt som horer, bare fordi at de har gått på kontorlinja.

    Så det er bra synes jeg, at det er noen damer som er ordentlige og ikke finner seg i å bli brukt som horer, fra sånne lure sjefer, på kontorene osv.

    Synes jeg ihvertfall da.

    Jeg synes ikke det burde foregå lysskye aktiviteter på jobb osv.

    Men nå er kanskje jeg gammeldags da.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er hun Camilla Skriung, fra Svelvik, som før var i Natur og Ungdom, og nå er daglig leder i Universitas, studentavisa, for universitetet i Oslo.

    Her driver hun med noe natur og ungdom greier, og sover ikke i sovepose, på fortauet, på Grønland, etter å ha blitt kasta ut av venninnene sine, av en eller annen grunn.

    Camilla, har vært aktiv på venstresida, helt siden hun bodde i Svelvik vel, men hun ville ikke skrive noe om, i universitetsavisa, om at skandinaviske og andre folk ble utnyttet, og brukt som slaver og horer og det som er, på Bertelsmann Arvatos Microsoft-aktivering i Liverpool nei.

    Neida.

    De radikale folka i Norge, de står opp for de rike firmaene.

    Så her er det ikke noe håp, å få gjennomslag for vanlige folks rettigheter.

    Men vanlige folk er vel ikke kule nok, de liker bare vanlig musikk, og ikke kul nok musikk.

    Så da får de ikke noe hjelp.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Ca. her var det Camilla og Cecilie og søstra mi, og hu venninna til Camilla sov på fortauet, hvis jeg husker riktig.

    De blokkene har nok blitt revet nå men:

  • Jeg gir meg. Send penger til mat! (Bare tuller). (In Norwegian).

    Jeg gir meg. Send penger til mat! (Bare tuller). (In Norwegian).





    PS.

    Jeg lurte på.

    Hvorfor er majones i utlandet, på glass, mens i Norge, så er majonesen gjemt bort, inni aluminiumstuber og plastposer pakket inn i kartongpapp. (Mills majones på tube og pakke).

    Er det noe lurings med Mills Majones, lurer jeg på.

    (De varene som var i produktgruppe ‘E’, i Rimi varebok, på 90-tallet. Det var Pizza Grandiosa og Stabburet Leverpostei osv, osv).

    Er det for at de som er ‘in the know’, om hva inneholdet egentlig er, ikke skal miste appetitten når de er å handler i butikken?

    Så må de gjemme majonesen i aluminiums og kartongpapp-emballasje.

    Er det sånn det henger sammen?

    Jeg bare spørr.

    Og hvorfor lager ingen andre i Norge majones?

    Er det en slags majones-mafia.

    Jeg bare spørr.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det finnes kun en majones i Norge:

    PS 3.

    Jeg kan ta bilde neste gang jeg er på Tesco, så er det mulig å se at i England, så er det minst fem eller kanskje ti produsenter av majones.

    Noe sånt.

    PS 4.

    Mills, eies av Agra, som eier Norske Margarinfabrikker.

    Som lager Melange.

    (Som jeg har skrevet om før.

    Jeg har lurt på om det er noe tull med Melange, siden Soft og Melange, er samme produkt, likevel så bruker de penger på å reklamere for både Melange og Soft. Økonomisk, og ifølge markedsføringsteori, vil jeg si (som har studert markedsføring, på videregående).

    Så skulle de ha kallt soft-margaringen, for Melange Soya. (For å benytte seg av den sterke posisjonen Melange, hadde i markedet, på 50-tallet).

    Men neida, de ville heller konkurrere mot seg selv, og hadde både Soft Soya og Melange.

    Sløsing med markedsposisjon og reklamepenger, er min mening.

    Er noe galt med Melangen, lurer jeg på.)

    Hovedeier i Agra, hvis jeg forstod det riktig, fra Purehelp, er Gregardsøn Heje-slekten.

    De har mange styreverv i andre bedrifter osv:

    Christophersen Odd-Einar 34
    Heje Jørgen Gregardsøn 34
    Jahr Håkon

    http://www.orapp.no/forsker_va/

    Hvis det er som det kan se ut som, fra Mills sider, så har de hatt monopol, på Majones, siden 1951, i Norge.

    Så det er noe kommunist-greier.

    Etter krigen var det rasjonering i Norge, jeg husker bestemora mi, på Sand i Svelvik, hun viste meg noen sånne rasjoneringskort, som var fra etter krigen.

    Så det har antagelig bare vært den her Mills Majonesen, å få kjøpt, i butikkene i Norge, etter krigen.

    Så om noe rart skjedde under krigen?

    At noe mafia tok over i Norge, eller noe?

    Det må være lov å spørre spørsmålet i hvertfall.

    Det får man håpe.

    PS 4.

    Jeg lurer på om det her kan være noe kode:

    At bukken sympoliserer bukken fra bukkerittet, i Per Gynt, f.eks.

    Og at kommunistene, eller jødene, driver og utsletter de nordiske.

    Sånn at det er per gynt, eller norrøne folk, i majonesen?

    Og at det betyr forbudt å spise dette, inneholder nordiske?

    Det kan man lure på, vil jeg si.

    Ikke kosher, betyr det nok.

    Det kan man lure på.

    PS 5.

    Og prisene i England ja.

    Nå har ikke jeg så bra råd, så nå har jeg handla mye ‘value’-varer osv.

    125 gr. dansk salami: 58 pence.

    majones. (glass): 48 pence.

    Juice, 1 liter: 49 pence.

    Skinke pålegg 200 gr. (re-formet og kokt, tror jeg, så ikke så sikker på den): 1 pund.

    Cola, 2 liter, Tesco: 44 pence.

    Dopapir, 4 ruller, 37 pence.

    Sjokolade 100 gram, 28 pence.

    Peanøtter 200 gram, 20 pence.

    Tortilla chips, 100 gram, 17 pence.

    Vingummi, 250 gram, 38 pence.

    Karbonadedeig 800 gram, 3 pund 85 pence.

    Makrell i tomat. (Dyrere enn i Norge, for det er bare nok til 3-4 brødskiver) 58 pence.

    Men nå kjøpte jeg de kjedeligste billigmerkene da.

    Hvis man kjøper de dyreste merkene, så er det nok omtrent like dyrt som i Norge.

    Det kommer ann på hvilke merker man kjøper og sånn.

    Så sånn er det.

  • Her er fra Berger og Drammensfjorden. (In Norwegian).

    Her er fra Berger og Drammensfjorden. (In Norwegian).

    Jeg og fattern og muttern og søstra mi, vi bodde på Bergeråsen, i 72 og 73 vel.

    Så flytta muttern til Larvik, i 73, og tok med meg og søstra mi.

    Så bytta hu etternavn på oss, fra Olsen til Ribsskog.

    I 1979, så flytta jeg tilbake igjen til Berger, etter å ha bodd i seks år, forskjellige steder i Larvik.

    Vestmarka, Storgata på Østre Halsen, Brunlandnes, Mellomhagen på Østre Halsen, noen blokker på Skreppestad, eller hva det heter, i noen måneder, og ca. halvannet år, i Jegersborggate.

    Men jeg var også på besøk hos muttern og Pia, søstra mi, i Larvik i Jegersborggate, og på Tagtvedt, på 80-tallet, ca. hver tredje eller fjerde helg, på det meste.

    Så jeg tok toget mellom Drammen eller Holmestrand og Larvik, alene, ca. hver tredje uke, fra jeg var ni år, så jeg ble ganske selvstendig.

    Og da ble det jo som om man bodde to steder omtrent.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Jeg hadde vel mindre kjedelig liv, da jeg var 9-10 år, enn jeg har nå, siden jeg dro til Larvik hele tida, og også til farmora mi på Sand, eller ut på fjorden med Askeladden båten til Haldis, med fatterns Mercury-motor osv., selv om det var seinere på 80-tallet.

    Noe sånt.

    Fattern sa, at jeg skulle hete Olsen, da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

    Men han forrandra ikke etternavnet mitt, hos folkeregisteret.

    Så hvert år, ved skolestart, så ropte lærerne opp meg, som Erik Ribsskog.

    Men da måtte jeg krangle med lærerne, og si at jeg het Erik Olsen.

    Så ga lærerne seg, etter en stund.

    Så da gikk jeg under navnet Erik Olsen, på barneskolen, ungdomsskolen, og det første året på videregående, i Sande.

    Men andre året på videregående.

    Da var jeg 17 år osv.

    Så da syntes jeg at det var litt barnslig, å begynne å rope og skrike til lærerne, at jeg het Olsen.

    Da satt det så mange damer fra Svelvik, Sande og Berger, rundt meg, der jeg satt foran til høyre i klasserommet, ved vinduet.

    Så da gadd jeg ikke å drite meg ut, og rope til lærerne, på en barnslig måte, at ‘nei, jeg heter Olsen, ikke Ribsskog’.

    Det orka jeg ikke da.

    Så etter 2. klasse videregående, så har jeg het Ribsskog igjen.

    Det ble bare sånn.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til begynnelsen av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til begynnelsen av 80-tallet.

    Da var jeg sånn 9-10 år kanskje.

    Da ville fattern at jeg skulle leke med noen tynne, fire-fem meter lange jernstenger, som lå ved siden av værste’ på Sand.

    Så tenkte jeg, å ja, skal jeg leke med de ja.

    Så tok jeg og løfta de røra opp i lufta da.

    Og balanserte dem osv.

    Også så jeg strømledningene.

    Men jeg vet ikke om hvor mye strøm det var i de ledningene.

    Eller om det var telefonledninger.

    Men de her røra var rustne.

    Og om de ledningene, var isolerte eller ikke, det vet jeg ikke.

    Men jeg la fra meg de jernrøra, da jeg skjønte at jeg kunne treffe strømledningene, hvis jeg skulle leike med dem.

    Så det var litt rart vel, at fattern skulle ha meg til å leike med dem.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1989. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1989, da jeg bodde på Abildsø, og studerte på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknolgi, på Frysja, i Oslo.

    Da var det sånn, at jeg pleide noen ganger, å dra tilbake til Berger, eller i hvertfall Sand, siden fattern hadde solgt leiligheten i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke mitt eget sted på Berger lengre.

    Men jeg hadde jo spist middag, hos bestemor Ågot, på Sand, omtrent hver dag, i oppveksten, fra jeg var ni år da.

    Og da bodde jo Pia i Larvik, hos muttern, i enda tre-fire år vel.

    Noe sånt.

    Og Pia bodde jo nede hos Haldis, som jo jobba i Drammen, men Pia og Christell pleide vel å lage mat selv mye, etter det her.

    Pia og Christell, pleide å spise kyllingboller i kraft, fra hermetikkboks.

    Sikkert kjøpt av Haldis på CC, i Drammen.

    Som de varma opp i noe gryte da.

    Og sikkert makaroni, og sånt.

    Sånne ting.

    Men men.

    Men jeg var jo hver dag borte hos Ågot, og var et par-tre timer.

    Jeg gikk ikke bort på Bergeråsen igjen, før maten hadde synki og jeg hadde lest avisa og sånn.

    Og jeg pleide også å gå på hyttefeltet der, Krokåsen, å skyte med luftgevær osv.

    Og jeg hadde mine egne skuffer i stue-reolen, hos bestemora mi.

    Så det var nesten litt mitt hjem der.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen.

    Så jeg hadde liksom to steder, som jeg kunne gjøre nesten som jeg ville.

    Selv om jeg måtte spørre bestemora mi, på Sand, hvis jeg ville ta en telefon, eller lignende.

    Men da sa hu aldri, at nei det fikk jeg ikke lov til, for eksempel.

    Men jeg måtte oppføre meg da.

    Jeg kunne gjøre noe gæernt, da ble bestemor fortvila osv.

    Så det var nok bestemors hus det huset.

    Men jeg følte meg ganske hjemme der selv og da, siden jeg spiste middag der hver dag osv.

    Så det var nesten som at det var mitt hus også.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde jo leilighet på Bergeråsen, så jeg var litt bortskjemt med husrom.

    Men jeg var ikke borskjemt med at det bodde andre folk der.

    Siden jeg bodde aleine der, til søstra mi flytta dit, da jeg var 18, og hun var 17 vel.

    Og hadde med seg hu venninna si, Cecilie, mer eller mindre omtrent hele tida.

    Men men.

    Det som skjedde, var vel at det var ganske tøft å bo i Oslo.

    Oslo var ikke som Drammen.

    Jeg husker jeg dreit meg ut, første dagen i Oslo, på 18-bussen, og ba om billett til Norol-stasjonen i Uelandsgate.

    Det her var før Norol skifta navn til Statoil, tror jeg.

    Men men.

    Og da var det en fyllik, på bussen, som lo av meg høyt, og dreit meg ut, siden jeg sa det feil da.

    Jeg skulle ha spurt om en enkeltbillett.

    Så sånn var det.

    Jeg tror ikke det hadde skjedd i Drammen.

    Der var folk mindre sånn brautende.

    Men men.

    Og i Oslo, så var det også kjempemange tiggere, narkomane, og utenlanske gjengmedlemmer, som kødda med deg, hvis du var nede i byen.

    I Drammen så var det nesten ikke tiggere, narkomane og utenlandske gjengmedlemmer.

    Selv om det kanskje er værre nå.

    Hva vet jeg.

    I Oslo, så kunne du ikke gå fra Sentrum til Uelandsgate, hvor Haldis hadde en leilighet, som jeg bodde i, i et par-tre uker, før jeg flytta til Abildsø.

    I Uelands-gate, så var det en nabo, som brøyt seg inn i leiligheten.

    For det var ikke lov for folk som ikke var i familie, å bo der.

    Alstå i familien til Haldis.

    Så han dytta opp døra, og ødela sikkerhetslenka.

    Jeg måtte si at navnet mitt var Erik Humblen Ribsskog, eller noe.

    For å late som at jeg var i slekt med Haldis.

    Hun var nesten stemora mi, så jeg var kanskje i slekt med henne.

    Hva vet jeg.

    Det er den svære bygningen, som er ovenfor Statoil, på Kiellands Plass.

    Hvor det er statuer av to ulver, eller noe, på hver sin side av trappa.

    Så gikk man til høyre, etter å ha gått opp den første trappa, eller noe.

    Der hadde Haldis leilighet.

    En gang, på slutten av 90-tallet, da jeg bodde noen få kvartaler fra Statiol Kiellands Plass.

    Nærmere bestemt i Rimi-leilighetene, i W. Thranes gt., på Ila eller St. Hanshaugen.

    Da ringte fattern meg, mens jeg kjørte hjem fra jobb.

    Da hadde jeg en rød Toyota Hi-ace, og jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef vel.

    Så det her var nok i 1996 eller 97.

    Etter at jeg hadde operert kneet.

    Da ville fattern, at jeg skulle bære ned en seng, for dem, fra leiligheten i Uelands gate der.

    For fattern hadde problem med ryggen, sa han.

    Så måtte jeg bære ned senga da.

    Dette var en veldig sjelden episode.

    For jeg hadde praktisk talt ikke noe med fattern og Haldis å gjøre, fra 1990 eller 1991 til 2008, hvor fattern har ringt en del ganger.

    Bortsett fra et par julaftener, når Pia har vært hos bestemor Ingeborg, eller noe, da har jeg vært hos fattern og Haldis og Christell og dem, i Drammen.

    Men på slutten av 90-tallet, så begynte søstra mi, å arrangere jul, etter at hun flytta til egen leilighet, i Tromsøgata.

    Den andre leiligheten hun hadde der.

    Så da feira vi jul der, for jeg var skeptisk til det her greiene, med fattern og Haldis osv.

    Siden Pia hadde jo fortalt meg, at fattern misbrukte henne da hun var lita jente osv.

    I 1989, så sa Pia det, på våren, da vi var i Kr. Sand på bryllup til noen i slekta til Haldis.

    Og da vi var i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata, i Drammen.

    Da hadde nok ikke Haldis og fattern skyss til kirka.

    Men jeg dro dit mest fordi søstra mi maste.

    Og jeg spurte ikke dem, om dem skulle sitte på med meg, ned til kirka på Geilo, fra hotellet oppi åsen der.

    Fordi jeg hadde ikke så mye til overs for dem, rett og slett, etter at jeg ble boende aleine, på Bergeråsen, på hele 80-tallet, og etter at Pia sa at fattern hadde misbrukt henne.

    Så fra ca. 92 til 08, så prata jeg med fattern kanskje 10 ganger, eller noe.

    Og det var mest, når dem var innom Pia, på julaften, med gaver osv.

    Så jeg prata kanskje med fattern, en gang annenhvert år, i gjennomsnitt, på 90-tallet, og 2000-tallet.

    Og da var det oftest bare hei, da dem dukka opp hos Pia på julaften.

    Så at fattern skulle ringe, og be om hjelp med å bære en seng.

    Det var litt rart.

    Men men.

    Det som skjedde da jeg var på besøk hos Ågot og Pia, en av helgene jeg var der, i 1989, etter at jeg hadde flyttet til Oslo.

    Da var jeg kanskje litt tøffere, fordi folk generellt, var vel tøffere i Oslo.

    Man måtte konsentrere seg om hva man sa, og hva man gjorde hele tiden der.

    Ellers så kunne du få problem med en uteligger, eller en tigger, eller et gjengmedlem, eller noe.

    Hvis du var å gjorde noen ærend i byen f.eks.

    Noe jeg ofte var.

    For jeg fikk ikke lov å lage mat, av hun fruen i huset på Abildsø, som jeg leide leilighet av.

    Så jeg spiste på burger-resturanter, som Clock og Maliks osv., nede i Sentrum.

    Og dette her var før internett.

    Men jeg var ganske musikk-frik, så jeg gikk i plateforretninger hele tida og sånn.

    Og jeg pleide å kjøpe mat på Oluf Lorentzen, i kjellern på Oslo City der osv.

    Så jeg var mye nede i sentrum, fordi jeg måtte bytte buss, fra 71 bussen, til 18 bussen, for å komme til og fra skolen.

    Og da måtte jeg bytte nede i sentrum.

    Det var fattern som sa at Abilsø lå nærme Frysja, og at jeg burde skrive det i Aftenposten, at jeg ville bo rundt Østensjø der.

    Men Abildsø viste seg, å være 40-50 minutter, med to busser, fra Frysja.

    Så jeg kunne nesten like gjerne bodd i Drammen.

    Men jeg kom ihvertfall litt unna de problemene i familien og sånn da.

    Og jeg kunne nesten ikke bo på Sand.

    Da hadde jeg ikke kommet tidsnok til skolen, pga. dårlig bussforbindelser osv.

    Da hadde det tatt over to timer, å komme seg til skolen.

    Så det var uaktuellt.

    Jeg hadde ikke råd til bil, og hadde ikke tatt ferdig lappen da.

    Det var ikke sånn at jeg fikk bil av foreldrene mine, på 18-års dagen, eller noe, som andre fikk.

    Det var sånn, at fattern sa, at han tok vare på vårs, med penger osv., til vi ble 18 år, men da var det nok.

    Da fikk vi klare oss selv.

    Jeg fikk noen penger, da jeg var 19 år, til husleie, på Abildsø osv.

    Men søstra mi, sa til meg fra fattern, om det var meninga at han skulle betale husleie hver måned.

    Og da spurte jeg ikke fattern om mer penger.

    Frem til i år 1993, da søstra mi bodde hos meg på Skansen Terrasse, etter jeg var i militæret.

    Da hadde vi dårlig råd, så da lånte jeg 1000 kroner.

    Etter vi var over kneika.

    Det var mest for å se, om jeg hadde fått lånt noe penger.

    Han har ikke bedt om å få dem tilbake enda.

    Men men.

    Så fra 1990, så har jeg bare bedt fattern om penger en gang, det var i 1993, og da lånte jeg 1000 kroner.

    Og også en gang da jeg var i militæret.

    Da dro jeg til Havnehagen, en lørdag, i permuniform, for å få billig togbillett.

    Og da fikk jeg låne til å betale studielånet.

    Men de pengene tror jeg at jeg betalte tilbake, eller fikk, det ble i hvertfall ordnet.

    Haldis lurte på om jeg ville ha Christell da, for hun var så umulig, sa Haldis.

    Men det tror jeg bare var kødd fra Haldis.

    Fordi jeg tenkte at sånt måtte vel Christell bestemme selv.

    Så jeg hadde ikke forventet at Haldis skulle begynne å prate om Christell, så da svarte jeg ikke noe.

    Men jeg skjønner meg ikke så mye på Haldis, så hva det var, det kan man lure på.

    Men men.

    I huset til Ågot, så diskuterte vel jeg og Pia, søstra mi, noe da.

    I 1990, da jeg var på helgebesøk, hos Ågot og Pia.

    Og da var jeg kanskje ikke sånn, at jeg lot søstra mi overkjøre meg f.eks., sånn som jeg kanskje hadde gjort litt, i 89 osv., da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret, siden jeg var rimelig nedfor i de åra jeg bodde der, siden jeg ikke likte å bo der aleine.

    Men det som skjedde da, etter at jeg og søstra mi, hadde diskutert noe greier.

    Det var at fattern kom inn der, han hadde jo verksted, noen få meter fra huset, selv om han vel jobba i senge-butikken til Haldis i Drammen da.

    Da spratt søstra mi opp fra sofaen.

    Og løp ut i gangen til fattern.

    Og sa, at ‘jeg orker ikke mer av han jeg’.

    Om meg.

    Hun klagde på meg, at jeg var der, i huset til Ågot, hvor jeg spiste middag hver dag, fra jeg var ni år.

    Og også hadde vært mye, i alle år, fra jeg ble født.

    Det var liksom mitt hus, mer enn søstra mi sitt hus, mente jeg.

    Selv om søstra mi, hadde bodd der noen måneder da.

    Men hun var nesten aldri hjemme.

    Og Ågot klagde en gang, en helg jeg var der, på søstra mi, at hu orka ikke all flyinga til søstra mi.

    Og hu orka ikke å ha søstra mi boende der lengre, og Ågot var på gråten, og var ganske nedbrutt da, vil jeg si.

    Jeg skjønte ikke hva hu mente, da.

    Så jeg prøvde å roe det ned.

    Det var ikke så mye jeg kunne gjort heller.

    For jeg kunne vel ikke bestemme over Pia.

    Det måtte blitt fattern da, som bestemte over hu.

    Men jeg var ikke på talefot med fattern, eller bølgelengde, etter at søstra mi sa at fattern hadde misbrukt henne.

    Men da ville ikke Pia og Jan og Christell, bli enige om hvordan vi skulle løse det, med situasjonen i familien.

    Etter at de fortalte meg, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Da vi satt på en resturant, i Kr. Sand, i 89.

    Neida.

    De ville ikke ble enige med meg, om noen ting, angående hvordan vi skulle ta opp det her, og gå videre.

    Neida.

    De svarte ingenting.

    De ville nok bare høre, hva jeg ville gjøre videre.

    Og jeg kutta ut fattern, etter det her, i 1989.

    Jeg sa, skal vi kutte ut fattern, og bare ha med han å gjøre om penger osv.

    Det var kanskje litt tåpelig sagt.

    Hvis vi skulle kutte ut fattern, så burde vi vel kutte han ut helt.

    Men jeg var litt bortskjemt på den tida der, og hadde ikke engang begynt på studiene.

    Og jeg måtte jo si noe kritikk av fattern, og ta avstand fra det her.

    Og jeg ble skikkelig skuffa og forbanna på fattern og.

    For jeg hadde ikke hørt noe sånt før.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor ikke Pia og Christell og Jan, sa noe mer, om hva vi skulle gjøre med det her.

    De sa ikke et kvekk.

    Så det skjønner jeg fortsatt ikke.

    Si noe sånt, og så bli stumme som østers.

    Det er veldig rart, vil jeg si.

    Men men.

    Og Pia, som gikk til fattern, og klagde, at hu ikke orka meg, i 1990.

    At hu ikke orka at jeg var på besøk i huset til Ågot, som var mer eller mindre som et barndomshjem for meg.

    Det syntes jeg var rart, av to årsaker.

    Jeg syntes jeg burde få lov å besøke bestemora mi, og dra på helgebesøk i huset hennes på Sand, siden det omtrent var barndomshjemmet mitt.

    Og for det andre, så hadde jeg latt søstra mi, bo hos meg, et års tid tidligere, i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret.

    Og latt henne bruke tv-en min, stereoanlegget mitt, videoen min.

    Og latt henne arrangere fester der, for vennene hennes fra Drammen.

    Latt henne hatt venninna si Cecilie der.

    Og også kjøpt mat til henne, fra CC i Drammen, og også til og med gitt henne lommepenger noen ganger, siden jeg jobbet ganske mye på CC, og ikke sløste så mye, hele tida, selv om det gikk litt penger.

    Så det var derfor jeg begynte å skrive nå.

    For hva søstra mi dreiv med, da hu sa til fattern, at hu orka ikke meg.

    Eller, ‘jeg orker ikke han der altså’.

    Eller noe sånt.

    Om broren sin, jeg som lot henne bruke leiligheten i Leirfaret, som om det var hennes leilighet.

    I et halv år, et års tid før det her.

    Nei, når jeg tenker tilbake på det.

    Så var det bare dritt hele greiene, med søstra mi og fattern.

    Og det her var fattern, som søstra mi, beskylde for å ha misbrukt henne som barn.

    Det sa hun våren 89, i Kr. Sand.

    Og det her, var vel under et år seinere.

    Så hva som foregår inne i hue til søstra mi, det vet jeg ikke.

    Men hun sier en ting, og så oppfører hun seg, på en måte som ikke passer i det hele tatt.

    Helt falsk hele jenta, mener jeg.

    Eller forstyrra.

    En av de.

    Men om Pia og fattern samarbeider om noe mafia-plot da.

    Det kan jo eventuellt være.

    Men jeg vet ikke hva som foregikk, de årene søstra mi bodde hos fattern og Haldis, i Havnehagen.

    Fra 82 til 88.

    For jeg var nesten aldri der nede, i de årene.

    Jeg var der noen få ganger, rundt 1980 og sånn, da jeg og Christell var nesten på talefot.

    Men det var ikke så ofte jeg var der nede da heller.

    Så hva som foregikk der til vanlig, det vet jeg nesten ingenting om.

    Så det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).

    Nå hadde jeg den forrige posten jeg skrev, i bakhodet.

    Så fikk jeg flashback, til sommeren 1988, tror jeg det var.

    Da hadde Christell, stesøstra mi, eller dattra til Haldis, og søstra mi, Pia.

    De her bodde jo i huset til Haldis, så om de var søstrene mine, eller ikke, det er ikke så lett å avgjøre.

    Eller, søstra mi, må vel sies å være søstra mi, siden vi bodde hos muttern begge to, på 70-tallet, og også siden vi hadde samme foreldre.

    Men Christell, hun var det litt vanskeligere med.

    For vi hadde ikke bodd i samme hus, annet enn på noen ferier, kanskje hvert annet år, eller noe sånt.

    Så om hun var en jente jeg kjente på Bergeråsen, eller om hun var stesøstra mi, det er ikke så lett å si.

    Vi ble jo enige, etter Jugoslavia-ferien, som vi og brødrene til fattern sine familier, og Stenberg-familien dro på, i 1980, at vi skulle være som søsken da.

    Før det, så kjente vi vel ikke hverandre så veldig bra, men vi ble vel litt bedre kjent på den ferien, selv om det vel skjedde mye forskjellig der og.

    Og da skulle vi være som søsken da, så skulle jeg få halvparten av singel-platene, som Haldis hadde funnet på loftet.

    Og det ble vi enige om da, at da var vi som søsken.

    Men, neste gang jeg kom ned til Haldis der, så fikk jeg ikke lov å få de singlene likevel, av faren til Christell sin familie.

    Og jeg møtte aldri noen fra faren til Christell sin familie, såvidt jeg kan huske.

    Så Christell var vel en mellomting av stesøster, og en jente som bodde på samme stedet som jeg bodde.

    Noe sånt.

    Så det ble ofte litt problematisk, siden hun var liksom ikke hverken fugl eller fisk.

    Og hun var veldig pen og.

    Så hvordan jeg skulle oppføre meg mot henne, det var litt kinking.

    Men men.

    Sommeren 1988, så dro søstra mi, og Christell, meg med, på badestranda, på Sand der.

    Nesten borte ved sommerhuset, til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og huset til teskjekjærringa.

    Så ligger vi der og slapper av på stranda, og prøver å få litt sol.

    Jeg vet ikke hvorfor dem skulle ha meg med dit.

    Christell pleide vel å dra på Sandvika, som var en bedre og mye mer populær strand, i retning Sande.

    Men men.

    Så dukka pluteslig Espen Melheim, Annika Horten og Anne Uglum opp.

    Dette her kan også ha vært sommeren 1989.

    Jeg tror det antagelig var sommeren 1989, for jeg kan ikke huske, at jeg så Espen etter det her.

    For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og Espen bærte på et windsurfer-brett, og Annika og Anne, de gikk i bare bikinitrusa.

    Så de hadde vel gått gjennom hele Havnehagen, i bare bikinitrusa.

    Det tror jeg ikke hadde skjedd nå for tida.

    Og det var vel litt uvanlig, på den tida og, at to så pene jenter, skulle gå toppløse, gjennom hele byggefeltet.

    Men hvis det var sommeren 1989, så var vel Annika og Anne og Christell, de var vel sånn 17 år.

    Det var i hvertfall året de fyllte 17.

    Søstra mi, fyllte 18 seinere det året.

    Og jeg og Espen, fyllte 19 det året.

    Og Espen var vel den eneste kameraten min, på Bergeråsen.

    Og det var litt kjedelig å bare ligge i sola.

    Og jeg kjente jo såvidt både Annika og Anne fra før.

    De gikk i klassen til Pia og Christell, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole osv.

    Så jeg kjeda meg litt sammen med Christell og Pia.

    Christell så litt bleik ut, mener jeg å huske.

    Og Pia og Christell hadde vel på seg bikiner, vil jeg tro.

    Så jeg gikk jo bort til Espen og dem, når dem dukka opp.

    Jeg tenkte jeg kunne gå bort til dem, siden jeg kjente alle tre av dem, og stemningen, der jeg lå sammen med søstra mi og Christell, var ikke så bra, så jeg synes det var artig, at det dukka opp noen nye folk.

    Så fikk jeg lov å være med å teste windsurfing da.

    Espen, han hadde windsurfa så mange ganger, så han bare så på.

    Mens så bytta jeg og Anne og Annika.

    To veldig pene lyshårede jenter, må man vel si.

    De to og Christell, vil jeg si var de peneste jentene på Bergeråsen.

    Og Aina da, som bodde ovenfor huset jeg hadde, i Leirfaret, hun var også veldig pen.

    Men men.

    Men da bytta jeg og Annika og Anne, på å ha på seg en våtdrakt da, og prøve windsurfing.

    Så det var en ganske heftig opplevelse, må man vel si, for de jentene er jo veldig pene, og det var artig å teste windsurfing også, og prøve å holde balansen da.

    Så stakk Espen og Anne og Annika, omtrent like fort som de dukket opp.

    Så gikk jeg tilbake til Pia og Christell da.

    Så spurte Christell om jeg likte de, Anne og Annika da.

    Jeg kunne jo nesten ikke si at jeg ikke likte de, for de var jo veldig pene, og fine jenter.

    Greit at de var to år yngre enn meg, men jeg var jo ikke i puberteten, før jeg var 17 år, så jentene på min alder, mange av dem, dem syntes nok at jeg så alt for ung ut.

    Og de Annika og Anne, de var ganske greie og omgjengelige og vel.

    De var ikke sånn som Linda Moen for eksempel, i klassen, at hun lo meg i trynet hver gang hun så meg, omtrent.

    Nei, de Annika og Anne, og også andre av jentene i klassen til Christell, som Turid Sand, og også hun Anette, borte på Høyen vel.

    De var ofte høflige og hyggelige og sånn.

    Jeg husker noe greier fra Turid Sand, hun ble vel litt gira i fylla.

    Jeg husker, på Rødtangen, sommeren 1988, var det vel.

    Så fortalte hun søstra mi, mens jeg satt ved siden av.

    At hun hadde blitt fingra av en gutt der.

    Som ikke var fra Rødtangen.

    Og ikke fra Berger heller.

    Og gutten gikk for å hente kondom.

    Men da stakk hun.

    Hun Turid sa til Pia, at hun burde prøve å ha litt sex hun og, for det var å anbefale da, sa hun til Pia.

    Eller framkom det, av det hun Turid sa.

    Pia var ikke sjokka av det her, hun var tilbakelent.

    Jeg lurer på om det her var på 18 årsdagen min, 25. juli 1988.

    Noe sånt.

    Pia, hun beholdt kontrollen, og sa noen setninger tilbake.

    Og sa til meg, at nå skal ikke du si det her til andre osv.

    På en litt nedlatende måte vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg ville ikke bli uvenner med søstra mi.

    For jeg var litt nedfor, etter å ha bodd alle årene aleine, i Hellinga, og i Leirfaret.

    Så jeg fant meg i ganske mye, fra søstra mi, vil jeg nok si, på den her tida.

    Men jeg hadde også sett at søstra mi, hadde lapper, i en eske på rommet sitt, hvor Christell hadde skrevet, før de dro til Bournemouth, sommeren 1988.

    At skal vi drikke oss fulle, og knulle gutter, i England.

    Eller, det blir kult i england, å drikke oss fulle, og knulle gutter.

    Noe sånt.

    Og den lappen tok søstra mi vare på.

    Jeg vet ikke om det var noe utpressing.

    Og skoleåret 88/89.

    Altså året etter, at jeg hørte, at Turid Sand, fortalte om, at hun ble fingra av en gutt, på Rødtangen.

    Da hørte jeg, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

    At Christell, sa til Tom Bråten, tror jeg det var, at han hadde vært slem, og utnytta vel, hun Turid Sand.

    Tom Bråten hadde fått Turid Sand, da de var i Holmestrand, på diskotek osv. der, til å fingre seg, i bilen, mens han så på, eller noe.

    Noe sånt.

    Dette var vel også i 1988, så både Christell og Turid Sand, var vel 16 år, det året.

    Alikevel, så kom de inn på Marylin, i Holmestrand, med 18-års grense.

    Eller hva det stedet het.

    Madonna kanskje.

    Noe sånt.

    Christell og Pia dro også meg med dit, til Holmestrand, og det diskoteket der, et par ganger, uten at jeg husker hvorfor.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Men hvorfor Christell lurte på, om jeg likte de her to smellvakre damene, som var 17 år da, Anne og Annika.

    Jeg vet ikke.

    Hvorfor spurte hun om det.

    Trodde hun at jeg bare likte henne?

    Mente hun at jeg ikke burde like Anne og Annika, siden de var 17 år, og jeg var 19 år.

    At de altså var to år yngre?

    Eller var hun bare nysgjerrig.

    Ikke godt å gjette på hva som foregår i hodet hennes alltid, så det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Men jeg var på Drammensbadet, på Marienlyst, forresten, et par dager før jeg dro til Brighton på ferie, sommeren 1989.

    Og da var Christell der tilfeldigvis.

    Hun var mye i Drammen, siden broren hennes bodde der, og mora henne og fattern, hadde vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate.

    Christell bodde vel mer eller mindre hos Jan, det året, i det gamle bedehuset, i Rødgata på Gulskogen, i Drammen.

    Eller i hvertfall i helgene osv.

    Men men.

    Men da, på Marienlyst-badet, så sprada jo Christell rundt toppløs der.

    Og da hadde hun fått enda større fordeler, enn da hun fikk en edderkopp på seg, et år eller to tidligere, på terrasen dems, utenfor huset til Haldis, da jeg og Pia og Christell var der, og Christell vrengte av seg genseren, rett foran tryne på meg.

    Men da var Christell hyggelig igjen.

    Og var ikke sjenert, for at jeg, og resten av badet, så henne toppløs osv.

    Og da var vi vel som venner omtrent.

    Jeg tror ikke hun visste at jeg skulle på Marienlyst-badet, den dagen.

    Jeg bodde jo ved fjorden, men på Sand og på Berger, så er det egentlig ikke noen kjempebra strender.

    Så derfor dro jeg inn til Drammen da.

    Også for å komme litt unna Pia og Cecilie kanskje, som også bodde hos Ågot, den sommeren, i hvertfall Pia.

    For fattern hadde solgt huset i Leirfaret da.

    Jeg trengte å få meg litt ro, før jeg dro til England.

    Så da dro jeg til Marienlyst-badet da, med bussen.

    Der var Terje Bakken, og Christell.

    Terje Bakken, var en venn av Cecilie og Pia.

    En punker, som dem kjente, som var dyktig med data, husker jeg folk sa.

    Pia og Cecilie, kjente omtrent alle ungdommene i Drammen.

    I hvertfall av de som ikke var sosser.

    Men men.

    Da ville Terje Bakken henge sammen med meg, sikkert fordi jeg traff Christell der.

    Men jeg og Christell, vi var vel ikke uvenner da tror jeg.

    Men etter det her, så så jeg vel ikke Christell, på et år eller to kanskje.

    Etter at jeg dro til Oslo for å studere.

    Eller et halvt år etter, vil jeg tro det var.

    Da jeg var på besøk hos Pia og Ågot, på Sand.

    Da hadde Christell huset fullt av noen jenter, som kjente Elin, fra Nesbygda, som gikk i klassen min, i 2. klasse på handel og kontor, på Sande VGS.

    Venninna til Lene Andersen.

    Pia sa at de jentene ville at jeg skulle gå bort til huset til Haldis, i Havnehagen.

    Jeg skjønte ikke helt poenget.

    Men Christell hadde to pene venninner der vel.

    Som jeg vel prøvde å småprate litt med da.

    De jentene og Christell.

    Men Christell hadde på seg, en sånn stretch-bukse, eller hva det heter.

    Eller joggebukse kanskje.

    En sånn bomullsbukse i hvertfall, med tynt stoff, sånn at dem nesten like gjerne kunne gått nakne omtrent.

    Men men.

    Men Christell hadde en flekk på buksa da.

    Så det syntes jeg ikke var så bra, at hun gikk med en sånn bukse, med flekk på.

    Så da spurte jeg henne hva det var, og kjefta nesten litt på henne da.

    Da ble Christell borte, en stund, og drev med et eller annet.

    Om hun skifta bukse, eller hva hun gjorde.

    Vanskelig å si.

    Men hvorfor Pia ikke skulle være med, det er også vanskelig å si.

    Hvorfor skulle Christell og to jenter jeg ikke kjente, møte meg.

    Det var ikke lett å si.

    Men det var sikkert noe.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

    Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

    Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

    Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

    Og også med hun Gry Stenberg.

    Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

    Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

    Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var ikke sånn at jeg var desperat.

    For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

    Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

    Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

    Eller 8. klasse.

    7. klasse mest sannsynlig vel.

    Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

    Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

    Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

    Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

    Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

    Men men.

    Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

    Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

    Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

    Noe sånt.

    Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

    Som ikke var så ofte jeg gjorde.

    Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

    Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

    Og så på TV.

    Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

    Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

    Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

    Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

    Han skulle kline, sa han.

    Dette her var på stien, bort til Ulvika.

    Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

    Like ovenfor huset til Christell og dem.

    Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

    Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

    Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

    Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

    Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

    Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

    Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

    Men det var bare meg som hørte det.

    Hun sa det som en betroelse, eller noe.

    Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

    Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

    Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

    Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

    At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

    Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

    Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

    Men jeg skjønte, eller det virka som.

    At det var noe Christell tenkte litt over.

    Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

    Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

    Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

    Noe sånt.

    Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

    Noe sånt.

    Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

    Og Pia 12-13 år da.

    og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

    Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

    Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

    Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

    Pia, Christell eller Gry.

    Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

    Dem var uvennene mine.

    Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

    Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

    Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

    Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

    Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

    For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

    Så det gikk greit.

    Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

    Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

    Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

    Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

    Det vet jeg ikke.

    Men det likte jeg ikke.

    Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

    Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

    Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

    Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

    Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

    Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

    Christell og dem, dem ‘ditcha’ litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

    Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

    Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

    Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

    Men jeg spurte ikke.

    Jeg bare trakk meg unna.

    Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

    Og hun likte ikke meg så bra.

    Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

    Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

    Mens jeg drakk, mens Christell så på.

    Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

    Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

    Noen år før det her.

    Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

    Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

    Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

    Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

    Men vi hadde klær på.

    Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

    Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

    Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

    Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

    Så jeg likte Gry Stenberg.

    Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

    Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

    Så vi gikk ganske bra sammen.

    Også Nina Monsen, før hun flytta.

    De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

    Men jeg rota noen ganger med Christell og.

    F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

    Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

    Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

    Og hun var gnaske vanskelig å temme.

    For hun var ganske aggresiv.

    Men da oppførte hun seg som en jente.

    Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

    Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

    Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

    Så det var vel ikke så vellykket.

    Så jeg sa unnskyld da.

    Det var litt flaut, husker jeg.

    Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

    Men det var folk i huset.

    Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

    Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

    Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

    For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

    Hvis vi hadde gått for langt.

    Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

    Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

    Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

    Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

    Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

    Men søstra mi tok det opp en gang.

    At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

    Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

    Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

    Noe sånt.

    Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

    Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

    Som man vel må si at hun var.

    Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

    Med noe sånne små kopper osv.

    Så gikk Gry ut i stua.

    Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

    Det virka som at hun ville det.

    At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

    For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

    Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

    For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

    Så maste dem mye da.

    Så ble jeg med på det til slutt.

    Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

    Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

    Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

    Så da ble det bare sånn.

    Så det var litt flaut.

    Men jeg sa unnskyld.

    Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

    Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

    Men det hadde jeg altså ikke.

    Men flaut var det, uansett.

    Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

    Det var bare jeg som klinte med Gry.

    Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

    Så gikk de jentene hjem vel.

    Og så gikk jeg hjem da.

    I omtrent den rekkefølgen der.

    Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

    Han bare var med, stort sett.

    Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

    Men han mistet litt motet.

    Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

    Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

    Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

    Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

    Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

    Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

    Eller kanskje flerstavelsesord.

    Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

    Et litt ambivalent forhold, til meg.

    Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

    Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

    Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

    Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

    Muligens noen få.

    Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

    Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

    Det er mulig.

    Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

    Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

    Så jeg trodde han jugde.

    Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

    Så derfor sa jeg det til Christell.

    For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

    Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

    Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

    For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

    De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

    Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

    Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

    Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

    Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

    Men han stjælte ikke noe.

    Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

    Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

    Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

    De hyttene var ikke så bra sikra.

    Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved ‘Saga’ der.

    Hvor det hadde vært sag før da.

    Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

    Det vet jeg ikke.

    Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

    Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

    Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

    Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

    At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

    I hvertfall et par år før det her.

    Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

    Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

    Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

    Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

    Eller, det hadde han vel før det her og.

    Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

    Det er mulig.

    Noe var det vel i hvertfall.

    Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

    Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

    Men noe var det nok.

    F.eks. da katta mi døde.

    Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

    Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

    Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

    Så sa dem, å så dumt da.

    Men om dem mente det, eller om dem lata som.

    Det vet jeg ikke.

    For de her var liksom ikke vennene mine.

    Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

    Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

    Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

    Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

    Så da sa jeg at det var bra.

    For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun Christell, var forresten sånn.

    At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

    Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

    Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

    Hun gikk vel i Sande antagelig.

    Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

    Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

    Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

    For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

    Så hun måtte gå et ekstra år.

    Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men men.

    Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

    Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

    Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

    Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

    For hun er ikke så smart tror jeg.

    Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

    Det var et program på NRK, blant annet.

    Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

    Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

    Christell var litt bortskjemt.

    Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

    Så fulgte hun med på programmet.

    Men hun var litt bortskjemt.

    Og klarte ikke å lese så raskt.

    Så hele tida, så var det bare, ‘hva stod det nå?’.

    Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

    Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

    Det virka sånn.

    Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

    De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

    Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

    Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

    Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

    Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

    En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

    Under tak.

    Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

    Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

    Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

    Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

    Hun spurte meg om råd da.

    Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

    Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

    En annen gang, det samme året.

    Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

    Det var greit, jeg ble med henne.

    Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

    Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

    En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

    Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

    Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

    Noe sånt.

    Så vi satt der, og drakk øl da.

    Ved et bord.

    Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

    Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

    Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

    Og drikki øl.

    Enda hun var bare 16 år.

    Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

    Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

    Først tre brødre, i Karl Johan.

    Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

    Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

    Så hun hadde omtrent alltid type.

    Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

    Vi var ikke som om vi var amerikanske.

    Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

    Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

    Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

    Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

    Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

    Noe sånt.

    Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

    Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

    Sånn tror jeg nok det var.

    Men men.

    Men vi satt først på tre brødre.

    Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

    Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

    Jeg tror det var Østbanehallen.

    Eller var det Oslo S.

    Det var kanskje Oslo S.

    Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

    Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

    Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

    Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

    Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

    Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

    Var det vel.

    Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

    Noe sånt.

    Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

    Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

    Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Han satt og drakk der.

    Og fattern da.

    Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

    Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

    Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

    Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

    Eller fra venner og byen.

    Noe sånt.

    Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

    Men da var hun sammen med Iver.

    Som sammen med kameratene sine.

    Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

    Men vi hadde masse øl innabords.

    Så da bussen stoppa i Svelvik.

    Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

    Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

    Jeg satt og holdt meg jeg og.

    Men det var ikke så langt til Berger.

    Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

    Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

    Så da gikk jeg også ut for å tisse.

    Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

    Men det var jo mørkt.

    Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

    Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

    Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

    Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

    Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

    Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

    Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

    Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

    Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

    Noe sånt.

    Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

    Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

    Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

    I hvertfall fra min side.

    Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Det vet jeg ikke.

    Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

    Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

    Over høytalerne.

    Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

    Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

    Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

    Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

    Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

    Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

    Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

    Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

    Og da sa Christell at hun var jomfru.

    Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

    Av samme grunn som deg.

    Sa Christell.

    Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

    Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

    Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

    For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

    Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

    Noe sånt.

    Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

    Det er mulig.

    Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

    Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

    Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

    For å få meg opp i stry, muligens.

    Med kusina mi, Lene, som var døv.

    Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

    Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

    Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

    Så det her var rart.

    Jeg spurte hvorfor.

    De svarte ikke.

    Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

    Det lurer jeg på.

    Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

    Men det er kanskje noen andre som gjør det.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

    For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

    Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

    Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

    Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

    Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

    Hva vet jeg.

    Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

    Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

    Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

    Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

    Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

    Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

    Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

    Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

    Hva vet jeg.

    Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

    Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

    Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

    Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

    Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

    Og da så jeg noe stjerneskudd.

    Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

    Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

    Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

    Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

    Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

    Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

    Så jeg la meg utafor teltet.

    Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

    Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

    Så slutta jeg å fryse.

    Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

    Muligens.

    Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

    Og da var jeg nesten vanlig.

    Untatt at jeg var veldig sliten.

    Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

    Men det skal kanskje mer til.

    Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

    Men jeg huska det vel egentlig.

    Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

    Da jeg så de stjerneskudda osv.

    Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

    Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

    Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

    Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

    For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

    Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

    Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

    Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

    Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

    Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

    Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

    Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

    For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

    Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

    Det vil jeg nok tro.

    Så sånn var vel det.

    PS 4.

    Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

    Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

    For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

    For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

    Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

    For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

    Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

    Så det var litt rart.

    Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

    For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

    Men noe ag, eller noe.

    Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

    Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

    Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

    Det synes jeg er litt idiotisk.

    Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

    Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

    Hva vet jeg.

    Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

    Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

    Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

    Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

    Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

    Men jeg kom meg gjennom det da.

    Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

    Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

    For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg skal ikke klage.

    Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

    Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

    I hvertfall gjorde jeg det.

    Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

    Som livet sitt osv.

    Det er vel for mye forlangt.

    Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

    Så sånn er det.

  • Linda Moen som henta sagflis i silo’n. (In Norwegian).

    Jeg skrev jo om det igår, at en i klassen min, fra tredje klasse, og helt til andre klasse på videregående, på handel og kontor, Linda Moen.

    Hun gikk jeg altså i klasse med, i ni år.

    Det er mulig hun gikk i parallellklassen, første året på videregående.

    I såfall var det åtte år, som jeg gikk i samme klasse som henne.

    Men i løpet av de årene, så prata jeg aldri ordentlig med henne, hun bare gliste stygt, hver gang det var noe.

    Hun var litt ufordragelig, vil jeg si.

    Så hun ble jeg aldri på godfot med, eller hva man skal kalle det.

    Så det var litt merkelig for meg, hver gang hun dukket opp, og ble kjørt av faren sin, for å hente sagflis til kaninen sin, i siloen, som stod mellom Strømm Trevare, firmaet til fattern, og huset til bestemora mi, hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen.

    Etter middag, så pleide jeg å slappe av, og lese avisene.

    Aftenposten, Drammens Tidende, Svelvik-Nytt.

    Og også Donald og Fantomet og sånn, avhengig av hvor gammel jeg var, jeg spiste middag der i flere år.

    Og også masse annet lesestoff osv.

    Hvis ikke jeg skulle sende noe brev eller noe, fra kontoret der da.

    Eller ringe noen om noe.

    Jeg fikk lov å gjøre som jeg ville der.

    Se på TV, men det var bare NRK, så etter middagen, så var det bare prøvebilde, stort sett.

    Så sånn var det.

    Før ettermiddagsnytt begynte, klokken 17.55.

    Så sånn var det.

    Men faren til Linda, Leif Moen.

    Han var trener på fotballlaget, på Berger IL, det første året.

    Før Skjellsbekk og faren til Anders i klassen over, tok over.

    Røkås het vel dem.

    De bodde i huset, som jeg og fattern og muttern og søstra mi, bodde i.

    I Toppen 4.

    Før muttern, ifølge fattern, sa at det bodde bare arbeiderfolk på Bergeråsen, og dro med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973.

    Eller hvordan det kan ha vært.

    I 1979, så var jeg i hvertfall tilbake på Bergeråsen, nå i Hellinga 7B, og vi hadde vel han Leif Moen som trener, rundt 1980, eller 1981, eller noe.

    Og da var også Linda med, sammen med Lene Andersen, og spillte fotball, en sesong.

    Men det ble vel mest bare tull, tror jeg.

    Selv om jeg husker et lag fra Oslo.

    I noe cup.

    Manglerud Star.

    Smågutt-laget, eller noe, på 80-tallet.

    De spilte vi mot i en cup, på Berger.

    Og da hadde de en jente på laget.

    Så var det noen som hadde kikka inn i garderoben dems etter kampen.

    Og da sa dem, at hun jenta dusja sammen med gutta.

    Men det gjorde ikke Linda Moen og Lene Andersen.

    Så frigjorte var vi ikke på Berger.

    Så sånn var det.

    De var vel bare med på noen treninger tror jeg, og ikke noen kamper, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Men selv om jeg gikk veldig dårlig overens med hun Linda Moen, på skolen.

    Så spurte jeg sikkert fattern, om det var nødvendig at hu kom der og henta sagflis.

    Ja, dem hadde pleid å gjort det sånn da, at folk fikk hente sagflis gratis osv.

    Og han Leif Moen, eller Leiv Moen, han var jo tremenningen til fattern.

    Hvis ikke det var mora til Linda Moen som var det.

    Linda Moen var i hvertfall firemenningen min, sa dem.

    Men det tror jeg ikke hun Linda Moen visste.

    Og farmora mi, hun var sånn, at hu var mye på kjøkkenet osv.

    Og når det kom en bil, så fløy hu til vinduet.

    Og da sa hu sånn som, at nå er hu dattra til Moen her, for å hente sagflis til kanin sin igjen.

    Sånne ting.

    Og jeg ville jo ikke lage noe spetakkel, av det her uvennskapet, eller hva man skal kalle det, med Linda Moen.

    Så da satt jeg bare å leste avisa osv., når hu var der.

    Det var jo folk på verkstedet der, og i huset, hele tida, så det var ikke så spesiellt at hu dukka opp.

    Men jeg lot hu bare stå i siloen der i fred da, jeg så kanskje på hu, i vinduet en gang, mens hun holdt på å grave i flisa der.

    Men jeg ville liksom ikke begynne å krangle med henne der.

    For selv om vi var uvenner på skolen, så var jo faren kjent med faren min, så da kunne ikke jeg lage noe spetakkel da, tenkte jeg.

    Så da lot jeg henne være i fred, selv om jeg ikke likte hu.

    Men hvis fattern ikke hadde kjent foreldra hennes, da hadde jeg nok gått ut, og spurt hva hun dreiv med, siden hun dreiv å rappa flis i siloen til verkstedet til fattern.

    Men faren hennes var med, så da kunne jeg ikke gjøre det.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

    Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

    Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

    Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

    Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

    Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

    Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

    Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

    Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

    To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

    Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

    Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

    Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

    For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

    Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

    Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

    Derav navnet ‘psycho-rør’.

    For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

    Men men.

    Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

    Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

    Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

    Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

    Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

    Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

    Men det er hva jeg mistenker da.

    Samme det.

    Videre med idiot-kurset her.

    Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

    Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

    Skal jeg se om de er på Google.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

    Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

    Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

    Hm.

    VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

    Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

    Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

    Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

    Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

    Men men.

    Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

    Så sånn er det.

    Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

    Her er hun:

    Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

    Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

    Det synes jeg var litt drøyt.

    Men jeg skjønte ikke sånt da.

    Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

    Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

    Jeg bare husker det var litt rart.

    En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

    Men det er ikke min stil, med sånt tull.

    Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

    Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

    Men men.

    En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

    Han ga Bricen vannseng.

    Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

    Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

    Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

    Men men.

    Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

    En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

    Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

    Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

    Men men.

    En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

    Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

    Og da traff vi Bricen.

    Da var han på vei ned rulletrappa.

    Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

    Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

    For han likte vel søstra mi da.

    Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

    Men hun sa ikke hvorfor.

    Men men.

    Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

    Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

    Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

    Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

    Og det var heller ikke så artig.

    Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

    Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

    Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

    Det var ikke så artig.

    Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

    En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

    De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

    Og jeg var vel 17-18.

    Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

    Så begynte hun å banne, eller skrike.

    For hun hadde fått en edderkopp på seg.

    Så skulle jeg hjelpe henne da.

    Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

    Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

    Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

    Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

    Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

    Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

    Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

    Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

    C-skål, vil jeg gjette.

    Og helt perfekt formede.

    Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

    Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

    Jeg sa bare unnskyld jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

    Det er mulig.

    En annen gang.

    Så gikk jeg ned til Haldis.

    Dette her var kanskje høsten etter.

    Så da var hun vel 16 eller 17 da.

    Noe sånt.

    Så banker jeg på døra.

    Så er bare Christell hjemme.

    Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

    Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

    Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

    Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

    Jeg bare spørr, om fattern var der.

    Men det var han ikke.

    Så bare går jeg hjem da.

    Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

    For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

    Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

    Og gjemte puppene, og smilte.

    Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

    Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

    Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

    Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

    Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

    Eller 30 kanskje.

    Noe sånt.

    Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

    Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

    Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

    Men men.

    Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

    Og hun var vel ikke enda 15 år.

    Så det synes jeg var litt drøyt.

    Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

    Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

    Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

    Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

    Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

    Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

    At, hvordan familie er det her liksom.

    Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

    Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

    I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

    Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

    Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

    Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

    Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

    Han holdt tale.

    Med lave og ganske nervøs stemme.

    Da kjefta han på Christell, i den talen.

    Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

    Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

    Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

    Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

    Hun parkerte meg i hvertfall.

    Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

    Men men.

    Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

    Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

    Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

    Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

    Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

    Hva vet jeg.

    Men det var ikke så galt, tror jeg.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

    Det var ingen som ville snakke med meg der.

    Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

    Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

    Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

    Så sånn var det.

    Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg.

    Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

    Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

    For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

    De var veldig tråe.

    Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

    Så jeg sleit skikkelig i militæret.

    Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

    Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

    Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

    Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

    Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

    ‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

    Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

    Da sa han ikke noe.

    Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

    For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

    Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

    I hvertfall i nedoverbakker osv.

    Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

    Så da var det bare å gå vanlig tempo.

    For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

    Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

    Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

    Jeg var litt sliten i militæret.

    Så jeg gikk å la meg med klærna på.

    Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

    Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

    Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

    Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

    Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

    Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

    Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

    Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ja, hva skrev jeg om nå.

    Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

    Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

    Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

    Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

    Hva vet jeg.

    Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

    Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

    Så sånn var det.

    Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

    Det var, at det var Securitas da.

    Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

    Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

    Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

    Så sånn var det.

    Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

    Bricen var jo neger, som de sa.

    Men han fortalte oss, at han var mulatt.

    Så han har vel norsk mor da antagelig.

    Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

    Kom jeg på nå.

    Jeg forteller jo om alt så.

    I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

    Vi får se.

    En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

    Eller en annen.

    Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

    Hva sa Bricen da?

    Det var meg, sa Bricen.

    Det var litt av et sammentreff.

    Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

    Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

    Hm.

    Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

    Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

    Som et vanlig bilde.

    Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

    Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

    I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

    Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

    For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg.

    Men det er i hvertfall en mulighet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må nesten ta med et PS her og.

    Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

    På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

    Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

    Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

    Som jeg nok også prøvde å være.

    Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

    For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

    Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

    Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

    Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

    Eller utested-runder.

    Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

    Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

    Og også på Marylin, før det ble So What.

    Og også på Head On.

    Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

    Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

    Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

    For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

    Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

    En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

    Så var det ganske langt, å ta taxi.

    Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

    Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

    Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

    Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente så mange der.

    Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

    Men men.

    Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

    Men men.

    Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

    Det var et par steder på St. Hanshaugen.

    La Boheme, Underwater Pub.

    Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

    Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

    Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

    Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

    Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

    Men det var liksom for sossete, for meg.

    Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

    Lorry har jeg vært på noen ganger.

    Eilefs landhandleri.

    Blue Monk, mange ganger.

    Seamen, sammen med bruttern osv.

    Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

    Baronen, når de andre stedene stengte.

    Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

    Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

    Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

    Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

    Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

    Så vi kom gratis inn da.

    Selv om Techno ikke var min stil.

    Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

    Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

    Så sånn var det.

    Flere steder da.

    Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

    Noen steder i lille grensen osv.

    Christiana var jeg vel på en gang.

    Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

    Stravinsky, sammen med Magne.

    Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

    Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

    Dette var på slutten av 80-tallet osv.

    Ja mange flere steder og.

    Men bare for å prøve å forklare da.

    Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

    Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

    Noe sånt.

    Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

    Men men.

    En gang, i 1996 ca. kanskje.

    Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

    Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

    Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

    En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

    Eller en flaske.

    Og da kom det bort en fyr.

    Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

    Han spurte på ‘utdritende’ måte.

    Den såkalte Oslo-tonen.

    Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

    Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

    Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

    Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

    Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

    Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

    Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

    En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

    Jeg begynte å prate med henne i baren.

    Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

    Og spurte hva jeg syntes.

    Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

    Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

    Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

    Natt-trikken.

    Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

    Og hva hadde skjedd.

    Jo bestevenninna, og typen.

    Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

    Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

    Noe sånt.

    Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

    Og det forstår man jo.

    Hun var helt grei, syntes jeg.

    Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

    Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

    Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

    Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

    Men men.

    En annen gang.

    Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

    Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

    Eller jeg stod ved et bord da.

    Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

    Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

    Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

    Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

    Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

    Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

    I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

    Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

    Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

    Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

    Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

    Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

    Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

    Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

    Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

    Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

    Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

    Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

    Ikke vet jeg.

    Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

    Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

    Så da får jeg ta med det her og.

    Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

    Vi får se.