http://www.facebook.com/group.php?gid=5368852887
PS.
Men jeg veit ikke hvem han Borris er.
Det må ha vært han David Ulriksen kanskje, som var fra Narvik vel.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Jeg hadde forresten aldri hørt om Smirnoff Ice engang, tror jeg, (eller ihvertfall aldri smakt dem), enda jeg jobba i butikk, da han Kjetil der begynte å dele ut de.
Så han var tidlig ute med de.
Det var vel også han som spurte meg, om det var meg som hadde bodd aleine, siden jeg var elleve år, på Bergeråsen.
Også svarte vel jeg at det var siden jeg var ni år.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjetil og en annen kamerat av Tommy, som heter Ola Uglum, hadde vel også bodd i Oslo.
Ikke langt unna der jeg bodde, på St. Hanshaugen, mener jeg det var dem sa.
Og de pleide å gå på et utested ved navn XO vel, (som jeg ikke pleide å være på, men visste hvor lå, det lå i en sidegate til Karl Johan, i Universitetsgata, eller noe vel. Men men. Det virka som et litt kjedelig sted, syntes jeg men. Men men).
(Selv om jeg aldri møtte dem i Oslo.
De gutta er kanskje 3-4 år yngre enn meg, så jeg kjenner dem ikke så bra.
Men jeg veit hvem dem er da.
Han Kjetil var naboen til Espen Melheim, i klassen min, og dem.
Og han var noen ganger nede hos meg i Leirfaret, og sparka fotball.
Han var vel i gjengen til Christian Grønli tror jeg.
Som mora til døde.
Og den gjengen begynte da litt å henge nede hos meg i Leirfaret, og sparke fotball.
Det var Jørn, (sønnen til en lærer i Havnehagen vel), og Stefan og Daniel, (to brødre med mørkt hår fra Ulvikveien vel), og han Kjetil da.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Dette varte til den dagen min farfar, Øivind Olsen, ble begravet.
Da kom min far opp, i Leirfaret, seinere på dagen, og klagde på at fotballen hadde havna hos naboen.
(De hadde vel klagd da).
Og da stakk bare de gutta.
Og jeg så dem vel aldri igjen.
Men vi sparka bare fotball sammen, jeg kjente dem egentlig ikke så bra.
Men jeg kjente dem gjennom mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, som flytta til faren sin i Mexico da, da mora døde.
Så sånn var det).
PS 3.
Det står også på Facebook at Kjetil skal være interessert i menn.
Det var en nyhet for meg.
Sånn som jeg husker Kjetil, fra begynnelsen av 80-tallet, så var han en av gutta i gata, som var fæl til å sparke fotball, osv.
Men men.
Og Espen Melheim, (som gikk i klassen min, og som bodde i nabohuset vel, til han Kjetil og de), gikk vel også god for han Kjetil, (på en måte), siden han sa navnet hans, på en morsom/artig måte, som en slags hilsen, en gang, (samtidig med at han Espen Melheim gliste vel), som jeg var på besøk hos Espen og dem, like ved S-svingen, i Havnehagen.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.side2.no/underholdning/article3153349.ece
PS.
En gang, så ville hu Vanja, når vi tok samme bussen, ned til Sentrum, etter jobben, var det vel.
Hu ville at jeg skulle dra med broren min Axel, og bli med på aerobic, som hu skulle lede da.
Men det ble litt for femi, syntes jeg, så det gadd jeg ikke.
Hu Vanja ville også være med, å skyte med AG3.
(For jeg hadde vel kanskje nevnt det, at jeg var i Heimevernet.
Kanskje fordi at en annen kollega av oss, Thomas Kvehaugen, (sønnen til butikksjef Kristian Kvehaugen, nettopp hadde begynt å jobbe i den butikken, etter å ha fullført flere års FN-tjeneste i Libanon vel.
Så det var nesten ikke til å unngå, at det ble litt militærprat, på jobben, siden jeg også hadde vært i Geværkompaniet da, før jeg ble overført til Heimevernet.
Men men).
Men, jeg kjente ikke så mange i Heimevernet, (for jeg var i en sånn spesiell avdeling, kalt Støtteområdet, og ikke et vanlig geografisk område, som f.eks. St. Hanshaugen), og jeg hadde ikke noe kontakt med min onkel Martin, på denne tiden, (som har våpendilla, og som ihvertfall seinere har hatt skytebane, på gården Løvås, i Kvelde, hvor han flytta til, rundt år 2000 vel).
Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle fått tak i ammunisjon, til AG3-en, osv.
Og jeg var ganske fersk i Heimevernet da.
Så da bare svarte jeg ikke vel.
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle få til en sånn her AG-skyting da.
(Selv om jeg kunne kanskje ha ringt Heimevernet, og fått vite adressen til en skytebane, i Oslo Vest, eller hvor de er, og så måtte jeg ha ringt noen folk der, som jeg ikke kjente. Så det hadde bare blitt masse baksnakking etterpå, mistenker jeg. Siden folk da kanskje hadde begynt å lure, i HV., selv om det var lov, å øvelsesskyte, med AG3-en også utenom øvelsene.
Men det var ikke sånn at jeg noengang hadde gjort det.
Så da ble det litt dumt, å bare skulle begynne med det, fordi at ei dame spurte om det liksom.
Det hadde blitt litt feil.
Hvis det hadde vært sånn at jeg dreiv med det fra før så.
Så hadde jeg latt hu fått vært med å skyte.
Men siden jeg ikke dreiv med det fra før, så ble det litt dumt, syntes jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://www.phoons.com/spacecraft.html
PS 2.
Og mens vi var på den stranda.
(Etter å ha spist middag, (laks/ørret?, med agurksalat, husker jeg), i biblioteket, (den gamle skolen), i Nevlunghavn).
Så var det en familie som hadde kjørt dit fra Sverige, eller noe.
Men som hadde kommet fram for sent.
Og da vi kom tilbake til huset til bestemor Ingeborg.
Etter å ha gått forbi den UFO-en, i fylla, (jeg tok med øl, (som noen tyske venner av min kusine Rahel tagg seg til en eller to flasker av), og noe vin jeg hadde fått av min fetter Ove Olsen, (som de hadde laget selv, som takk for at han hadde bommet noe rødvin av meg, som hadde vært julegave fra Rimi, en gang han var på uanmeldt vel, besøk hos meg, på St. Hanshaugen), som Axel drakk. Så jeg gikk tom for alkohol, grunnet tigging, og hva heter det, bomming. Noe sånt).
Så var min søster Pia sånn, at hun hadde skadefryd, over dette.
Og liksom, ‘he-he’, en familie kom fram for sent, (som hadde kjørt fra Sverige vel), og har vært her, (ved huset til bestemor Ingeborg), hele tiden, mens vi har festet.
Noe sånt.
Så min søster Pia er kanskje litt ‘tysk’, på den måten, at hun har skadefryd.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i ‘Ågot-huset’, da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.
Også har den gjengen spredd seg fælt.
Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.
Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).
Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).
Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.
Hm.
Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.
Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.
Kanskje litt merkelig.
Hva er det som foregår?
Hm
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker medlemmene enda.
Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.
Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.
Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Kire, det var meg.
Evo, det var fetteren min Ove.
Aip, det var søstera mi Pia.
Enel, det var kusina vår Lene.
Idieh, det var kusina vår Heidi.
Ymmot, det var fetteren vår Tommy.
Ennasus, det var kusina vår Susanne.
Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).
Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.
Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.
Dette har ingen som helst forbindelse til meg.
Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.
Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.
Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.
Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.
Så etter det, så ble det bare sånn.
Men men.
Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.
Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.
Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.
For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.
(For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).
Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.
Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med ‘medlemmet sitt’, i ‘giv akt’, mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge ‘røver’-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).
Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.
Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.
Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Jeg har jo skrevet ganske mye om Stein Erik Hagen, på bloggen, tidligere.
Siden jeg jo jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.
Uten at jeg engang pratet med Stein Erik Hagen engang.
For Rimi/Hakon Gruppen, (nå ICA), er jo et veldig stort firma.
Jeg var butikksjef der, i fire år.
Men da var jeg bare en av ca. 500 butikksjefer, i Rimi.
Så jeg fikk aldri engang hilse på Rimi-Hagen.
For det var så mange sjefer og direktører, mellom meg og Rimi Hagen da.
Over meg, så var det distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører, og kjede-direktører, og det som var.
Så det var kanskje 5-6 nivåer, i organisasjonen til Rimi, mellom meg og Rimi-Hagen.
Så det blir kanskje som forskjellen mellom en fotsoldat og en general.
Noe sånt.
Men jeg fikk jo et signert brev, fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant en prestisjefull konkurranse, kalt ‘Rimi Gullårer’.
Men det er også alt jeg har hatt med Rimi-Hagen å gjøre.
Men jeg husker det, at min sjef, daværende butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998), han trodde det, at Rimi-Hagen var homo.
Etter å ha hilst på Rimi-Hagen, på Rimi-tur, uten å få svar.
Så da var Kvehaugen arg, etter den turen, (for han hadde jobba mange år i Rimi).
Og sa at han trodde at Rimi-Hagen var homo.
Så spurte jeg om hvorfor han trodde det, (for jeg hadde ikke hørt det ryktet før).
Så svarte Kvehaugen, at ‘ser du ikke hvordan han gliser når han er i avisa da’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en gang, som jeg ringte Rimi’s hovedkontor.
Angående parkeringsplass, til bilen jeg kjøpte i 1998, (en Ford Sierra, som jeg har skrevet om på bloggen).
Så sa ei kontordame, (som hadde med Rimi-leilighetene å gjøre), at ‘Stein Erik har lovt bort to parkeringsplasser til (to guttenavn)’.
Så jeg har hørt det ryktet, fra Kristian Kvehaugen.
Og det var også litt rart, det med de parkeringsplassene, i kjelleren, til Rimi leilighet-bygningen, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen, syntes jeg.
Og jeg har forresten også lest det, i Natt og Dag, (som jeg pleide å lese, for jeg prøvde å finne noen kule steder jeg kunne sjekke damer i Oslo).
I rykte-spalten da.
At Rimi-Hagen visstnok holdt to unge menn med bil og leilighet, i Oslo Sentrum.
Og enda en ting forresten.
Da jeg jobba på OBS Triaden, (der jobba jeg fra høsten 1990 til høsten 1992).
Så jobba sønnen av en Nille-grunder der.
(Det var kanskje litt spesielt da, at han ikke jobba i Nille selv, men hos en konkurrent vel, OBS Triaden da?).
En med lyst hår og briller vel.
Og han sa det, at han hadde jobbet i et gartnerfirma, som ekstrajobb.
Mens han gikk på skole, tror jeg.
Og da, så hadde firmaet i oppdrag, å stelle hagen, til Rimi-Hagen.
Og plutselig, så hadde visst Rimi-Hagen kommet ut av villaen sin, (i Holmenkollen da), og gitt han en tusenlapp.
Fortalte han kollegaen min, på OBS Triaden, meg og de andre, som satt på pauserommet der, og som hadde spisepause samtidig med han.
For OBS Triaden, (også kjent under det tidligere navnet Matland), det var en av Norges største matbutikker, (ihvertfall en av de 10-20 største kanskje), så man hadde sjelden spisepause aleine der, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Men jeg vet ikke om det ryktet er sant da.
(Det om at Rimi-Hagen er homo).
Det kan jeg ikke vite, dessverre.
Så det vil jeg ikke spekulere om.
Men, jeg har jo øyer i hue mitt.
Så jeg ser jo det, at hver dag, (må jeg vel si, uten at jeg har laget noen statistikk, om dette).
Så er det noen søker på ‘Stein Erik Hagen homofil’ da.
På Google, i Norge.
Som jeg kan se på tracking-coockie programmet, på bloggen da.
Så sånn er det.
Så kanskje Rimi Hagen burde avkrefte disse ryktene i media.
Eller det er vel hans egen sak.
Men jeg har jo skrevet en del om Rimi, så da svekker vel ihvertfall ikke disse søkene, det han Kristian Kvehaugen mente, at Rimi Hagen nok var homo da.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
