 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 19, 2011 at 6:07 AM | |||||
|
To: Tore.Hartmann@kiwi.no Cc: drammen.tingrett@domstol.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).
Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).
Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.
Så sånn var det.
Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.
Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.
Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.
(Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).
Men men.
Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0
Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).
Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.
Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Og satt dette på vikingemuseum i Norge.
(Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.
Som jo er Norge.
Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.
Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.
For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.
Noe sånt.
Men men.
Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).
Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).
Men men).
Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.
Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.
Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.
Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.
På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.
At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.
Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.
Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.
(Eller litt borte i et hjørne kanskje).
Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.
(Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.
Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.
Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.
Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).
(Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.
Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.
Og spurte hvor mye det var verdt.
Men det var ikke verdt så mye, sa de.
For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.
Men men.
Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.
Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.
Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?
Hvem vet.
Det var kanskje ikke sånn.
Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer).
Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.
En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.
For glassrammen var litt knust.
Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.
Fra nede i Tønsberg osv.
De hadde kanskje bare kasta den tegningen.
Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.
Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.
Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.
Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).
Sånne ting.
Som kanskje passer å ha i et museum da.
Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.
Sånn som jeg hadde.
Så sånn var det.
Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.
Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.
Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.
Så det kan bli artig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Men jeg kan vel prøve ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.
Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.
Hvem vet.
Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.
Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.
Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.
Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
