johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Ringte klasseforstander fra Berger skole, Tore Allum, (for jeg lurte på hva som skjedde med den tegneboka i kristendom, som han konfiskerte en gang)

    Nå prøvde jeg å ringe vår gamle klasseforstander, fra Berger skole, Tore Allum, på det telefonnummeret som står på gule sider.no, 33 77 56 68.

    Det ble en merkelig opplevelse.

    Det hørtes omtrent sånn her ut:

    Meg: ‘Hei, det er Erik Ribsskog, jeg lurte på om jeg kunne få prate med min gamle klasseforstander fra Berger skole, Tore Allum’.

    33775668: ‘Det er meg’.

    Meg: ‘Husker du meg, jeg gikk i klassen til Erland Borgen og Ole Kristian Skjellsbekk, og er sønn av Arne Mogan Olsen, som hadde Strømm Trevare’.

    33775668: ‘Han er ikke tilstede akkurat nå, kan du ringe tilbake senere’.

    Meg: ‘Ja det kan jeg godt, hvem er det jeg prater med, er det sønn’?’

    Meg: ‘Hallo?’

    Meg: ‘Hallo?’

    Meg: ‘Hallo?’

    Meg: ‘Hallo?’

    Så måtte jeg legge på, for det ble så rart.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå ringte jeg han lærer Allum igjen, kl. 20.25 engelsk tid.

    Men nå svarte han ikke.

    Så der i Sandsveien, så er det nok noe muffens, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Men men, jeg hadde nesten ikke venta annet.

    Så sånn er det.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg har også tatt opp dette på Facebook-sida til Svelvik ungdomsskole:

    allum konfiskerte boka

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2406850733&ref=ts

  • Farfaren min produserte elementer, for Jensen Møbler. Faren min ville heller lage vannsenger og bygge hus for onkelen min i Son, så de gikk konkurs

    jensen møbler

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS.

    Da jeg flytta til faren min, i 1979, så lå Jensen Møbler i Svelvik, som man kan se på det bildet øverst til venstre, ovenfor.

    Men så kan se på det bildet, miderst på raden under.

    Og da ser man at Jensen Møbler har flytta.

    Og de flytta til Sand, på Berger, (også i Svelvik kommune), og ble naboer til fabrikken til farfaren min, Strømm Trevare(industri).

    Jensen Møbler har utvida og utvida.

    Så hvis farfaren min hadde fått kontrakt på de elementene, så hadde kanskje Strømm Trevare vokst like mye og.

    Det er mulig.

    Men det er vel mye som er mulig.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at nå er Jensen Møbler mye større enn Strømm Trevare var:

    gikk på ski

    Det lå en kiosk der før, som Jensen Møbler holder til nå, som solgte godteri til hytteturistene, fra Drammen og Oslo, og som ble drevet av ei som het Liv, husker jeg, fra feriebesøk på Sand, på 70-tallet.

    PS 3.

    Jeg sendte en e-post til Jensen Møbler:







    Google Mail – Bygging på jordet til Lersbryggen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Mar 7, 2010 at 7:11 AM





    To:

    jensen@jensen.no



    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.
    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.
    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av etterkommerne til Lersbryggen?
    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen der.
    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.
    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.
    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til Berger i 1979.
    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Her fant jeg mora til farfaren min Øivind, Ingeborg Olsen. Hu var fra Svelvik gitt. Det var ikke så langt unna Berger

    mor til øivind

    mor til øivind 2

    PS.

    Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.

    Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.

    Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?

    Og et etternavn på R også.

    Jeg får prøve å lete mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ole olasen skomaker

    PS 3.

    Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.

    Her er mer om dette:

    Randi Kittilsen

    PS 4.

    Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.

    Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).

    Så sånn var det.

    Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her var det enklere å se:

    ungkar

    Ungk. Skom. Olof Olsson

    og

    Pige Randi Kittilsdt.

    Noe sånt.

    Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.

    Ikke dårlig.

    Hvem nå det var, i 1861.

    Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.

    Jeg får se om jeg finner mer om det.

    Vi får se.

    PS 6.

    Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.

    Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.

    Noe sånt.

    Her er mer om Strømm:

    Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.

    I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)

    Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.

    I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.

    Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

  • Jeg skrev en kommentar til i samtalen om varemagasinet Albert Bøe, i Larvik, fra Origo-gruppel ‘Larvik i nær fortid’




    Min svigerfar drev jernvarehandel og senere byggevarehandel i Holmestrand. Dette var i 50-60-åra. Han forteller at Albert Bøe var en stor importør og grossist på jernvare og byggevare. De fikk i hvertfall mye levert derfra til butikken sin. Etterhvert gikk Bøe over til detaljhandel og opprettet vel det som var Larviks første kjøpesenter i Bøe-bygget.


    Som Westlie skriver, så er Bøe-bygget bygget om. Albert Bøe AS eier fortsatt bygget, så vidt jeg vet, og leier ut det meste av det til den kommunale administrasjonen.


    De driver fortsatt et par butikker, men har flyttet utenfor byen. De holder til på Øya, som er et industriområde øst for byen, ved Lågen.


    Når det gjelder forvirringen rundt Bøe og Böe tror jeg sistnevnte bare brukes i logo og markedsføring, sikkert noe fra gammelt av, mens firmaet heter Albert Bøe AS.


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Ok,


    jeg måtte jo flytte fra Larvik til faren min, som sammen med sin far og bror, drev snekkerverkstedet Strømm Trevare, på Berger, i Svelvik, bygget av farfaren min, Øivind Olsen.


    Så det er mulig at dem kjøpte trevarer i Holmestrand, hvis det firmaet der solgte det, for det er ikke så langt unna Berger.


    Ok, de het jo ‘Bøe’ i markedsføringen i 1912, i hvalfangst-avisa, som er nevnt ovenfor, så da tenkte jeg at ‘Böe’ var av nyere dato.


    Jeg klarer ikke å huske hva det stod på fasaden til Albert Bøe-varemagasinet.


    For det var vel et varemagasin mer enn et kjøpesenter, sånn som jeg husker det, for til og med matbutikken hadde vel navnet Albert Bøe, og ikke noe sånt som Samvirkelaget, eller noe annet kjede-navn.


    Jeg mener å huske at Albert Bøe, ved Torget der, var litt sånn som Glassmagasinet i Oslo.


    Og jeg husker at på Albert Bøe, så solgte dem askebegre, sykler og dem hadde kule-is, og matforretning, og de hadde også kiosk, like ved inngangen, til høyre, når du kom inn, husker jeg.


    Og de hadde også lekebutikk, mener jeg å huske, ut mot der hvor politiet holder til nå ca. vel, mot Mesterfjellet eller hva det heter, (hvor han kameraten min, Frode, lærte meg at der var det tomflasker man kunne finne etter fylliker, som var en måte å tjene penger på for noen guttunger som sykla rundt i Larvik sentrum, på 70-tallet. Men men).


    Hvis du gikk forbi matbutikken, og gikk inn i noe korridorer og trapper vel, så lurer jeg på om man kom til en slags kafeteria, eller noe, hvis man gikk forbi noen kronespill, eller noe.


    Hvis jeg husker riktig da.


    Lekebutikken, den var vel til venstre, når man gikk ut av kassaområdet, til matbutikken, som vel var ganske stor.


    Sånn mener ihvertfall jeg å huske at det var.


    Mange takk for svar!


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/524701_albert-b-e-varemagasinet-i-prinsegata

  • Dette er Viggo, bodybuilderen, som er sønnen til min fars venninne, gjennom mange år, Haldis Humblen

    PS.

    Viggo pleide å jobbe noen ganger, for faren min, på verkstedet hans, Strømm Trevare A/S.

    Men faren min sa at Viggo var så lat, og ikke hadde noe krefter.

    Enda han hadde så mye muskler, som vi kan se på videoen ovenfor der.

    Så jeg vet ikke helt jeg, hva som var riktig.

    Jeg var for det meste oppe i huset til Ågot, noen få meter fra verkstedet, etter skolen, så jeg vet ikke helt hva som var riktig, om Viggo var lat, eller om faren min var for streng.

    Det vet jeg ikke helt.

    Så sånn er nok det.

    Men jeg synes at Viggo hadde masse muskler, men han hadde så tynne legger, når jeg så på videoen der.

    Men det er kanskje vanlig på bodybuildere?

    Hva vet jeg.

    Samme det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En vanlig skoledag for meg, i fra 3. til 6. klasse, ville være sånn som på kartet da

    skolevei

    PS.

    Først, så gikk jeg til skolen (1), som var ca. 500 meter.

    Så var vi noen timer på Berger skole da.

    Så gikk jeg hjem med ranselen (2).

    Så var jeg hjemme kanskje en halvtime og så på TV og slappa av, f.eks., for jeg var uvenn med Geir Arne og Ditlev i klassen, som bodde på Sand, så jeg venta vanligvis en halvtime kanskje hjemme, før jeg gikk bort på Sand, for de folka på Sand var ofte en gjeng da, mens jeg bare var en.

    Så gikk jeg bort på Sand (3), og dro gjerne innom butikken da, som var der hvor Sandsveien møter hovedveien da.

    Det var vel en drøy kilometer å gå, tenker jeg, fra Hellinga eller Leirfaret, til der hvor farmora mi sitt hus og Strømm Trevare var.

    Så fikk jeg middag av Ågot da.

    Så ville jeg sette meg ned å løse noe kryssord e.l.

    Og lese avisa (DT & BB og Aftenposten og Svelvik Tidende) eller Donald eller Fantomet eller Hjemme, Norsk Ukeblad eller Allers, eller Se & Hør.

    Hvis det ikke var fotballtrening da, da ville jeg vel dratt tilbake til Bergeråsen igjen, og da var det en drøy kilometer å gå andre veien igjen da, til Bergerbanen.

    Så sånn var det.

    Så, før faren min begynte å jobbe i vannsengbutikken i Drammen, så ville jeg venta til faren min var ferdig å jobbe da, sånn i 17-18 tida vel.

    De første to åra, og så ville jeg ha sitti på med han tilbake til Bergeråsen.

    Men, når jeg begynte å komme opp i tenåra osv., da gikk jeg tilbake til Bergeråsen selv, og dro gjerne innom butikken på Sand igjen da, og kjøpte mat og kattemat til katta, og mye godteri og potetgull og cola osv.

    Så sånn var det.

    Det ble mye trøstespising osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er huset til Ågot, og fabrikken, Strømm Trevare, som farfaren min bygde på 60-tallet, var det vel

    huset til ågot

    http://maps.google.com/maps?ll=59.533274,10.389633&spn=0.094698,0.280151&t=h&z=12&key=ABQIAAAAhVonlxwquQNrLtmGYjSksxTbegj-LrBCjNIlEpkQZsmGA215oRT8jTuOYCUDFxfpAPMcEZJblckggA&mapclient=jsapi&oi=map_misc&ct=api_logo

    PS.

    Den svære fabrikken, på bildet, det er Jensen Møbler, som lager madrasser.

    På slutten av 70-tallet, da jeg flytta tilbake til Berger, fra Larvik, da var Strømm Trevare, den eneste fabrikken på Sand.

    Jensen Møbler holdt da til i Svelvik, like ved Svelvik-kroa der.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • De idotene sender fler tegninger. (In Norwegian)

    De idotene sender fler tegninger. (In Norwegian)

    PS.

    Bedre forsøk nå.

    Men jeg tror ikke Ågot drev på sånn, da jeg var guttunge, det var etter at jeg flytta til Oslo, på 90-tallet, med julemiddagen en gang og sånn.

    Etter at søstra mi hadde bodd i det huset der to år, fra 1989.

    Det huset har bare en etasje.

    Det var verksted like ved.

    Jeg bodde hos moren min i Larvik, til 1979.

    Og etter det, så brukte de nok ikke kjelleren til noe tull.

    (For da skulle de ringe feieren).

    Og jeg var nede i kjelleren der hele tida, som guttunge.

    For jeg var i det huset der hver dag.

    Jeg skulle ha trylle-show, i kjelleren, og da var det vanskelig å få med bestefar og bestemor og faren min og onkel Håkon, på trylleshow.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, faren min jobbet visst for Illuminati.

    Men onkel Håkon jobbet kanskje for ‘mafian’, det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg kalte meg Erik Olsen, på den tida der, da jeg gikk til bestemor Ågot og spiste middag, etter skolen, fra 1979 til 1987 ca.

    PS 3.

    Det er kanskje derfor at ikke onkel Håkon likte Haldis.

    Fordi Haldis jobbet nok for Illuminati da, mens Håkon jobbet for ‘mafian’.

    Og moren og faren min har nok laget noe avtale.

    Moren min var nok Illuminati.

    Men så skulle jeg flytte til faren min, så skulle han få Haldis, (og Christell?), og Mercedes osv., hvis de lot meg bo aleine, sånn at jeg kunne bli ‘target-guy’, når jeg ble stor.

    Noe sånt.

  • Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)

    Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.

    Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.

    Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.

    For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.

    Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.

    Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.

    Og noen ganger var jeg med å montere disse.

    På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.

    Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.

    Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.

    Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.

    Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.

    Så sånn var det.

    Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.

    Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.

    Noe sånt.

    Og det her var 20-30 år seinere vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.

    Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.

    Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.

    Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.

    Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).

    (Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men men.

    Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin.

    Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.

    Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.

    Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.

    Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.

    Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.

    Men det var kanskje fordi det var kaldt.

    Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.

    Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.

    Så da begynte mormora mi å hakke da.

    Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.

    Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.

    Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.

    Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.

    Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.

    Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.

    Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.

    Så sånn var det.

    Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.

    En særoppgave om Australia.

    Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.

    Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.

    Da kalte jeg dem bynavn.

    Sånn som New-York og Paris og sånn.

    Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.

    Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.

    Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.

    Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.

    Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.

    Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.

    Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.

    Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.

    Og hun jobba litt i butikken i Drammen.

    Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.

    Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.

    Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.

    Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.

    Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.

    Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.

    Som han satte i stua til Haldis.

    Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.

    For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.

    Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.

    Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.

    Så var ikke det noe problem liksom.

    Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.

    Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.

    Men jeg gjorde det vel til slutt.

    Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.

    Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.

    Men jeg gjorde det til slutt da.

    Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.

    Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.

    Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.

    Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.

    Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.

    Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.

    Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.

    Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.

    Jeg fikk hundre kroner av gangen da.

    Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.

    Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.

    Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.

    Så jeg hadde alltid penger.

    Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.

    Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.

    Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.

    Men men.

    Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.

    Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog