Stikkord: Strømm Trevare

Den her butikken solgte vannsengene til faren min, mener jeg. Og når vi var på klassetur, til Oslo, så viste jeg gutta i klassen, at dem solgte de

PS.

Og det var vel i 1985, eller noe, kanskje.

At vi var i Oslo på klassetur, med Svelvik ungdomsskole.

Noe vi var, hver vår vel.

Våren 1984, våren 1985 og våren 1986, hvis jeg husker riktig.

Og da var vi på forskjellige museum da.

Vi var på vikingskip-museet, zoologisk museum, teknisk museum mener jeg og Heimeverns-museet, på Akershus festning.

(Det siste var i 9. klasse, rett før vi var ferdige, på ungdomsskolen).

Vi var også på bedriftsbesøk, hos Nora bryggeri, i Groruddalen.

Hvor vi ble vitne til en kræsj på samlebåndet, (fra 2. etasje), og så at tusenvis av tomflasker velta og knuste osv.

Vi fikk drikke så mye brus der, at jeg fikk vondt i blæra, av å holde meg, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Hu dama i den sengebutikken, hu sa forresten det, at jeg måtte be faren min, om å kontakte dem.

For det var noe om, at hu trengte mer senger da, eller noe sånt.

Det var ihvertfall en stund sida at faren min hadde kontakta dem, husker jeg.

At det var på tide at han kontakta dem igjen, sa hu.

Så hu ba meg om å si fra til faren min da.

Men jeg husker ikke om jeg huska å gjøre det.

Men da skriver jeg det ihvertfall her da.

Espen Melheim var vel med da, og så i den butikken, mener jeg.

Og de andre husker jeg ikke helt sikkert, men kanskje Ronald Lund, f.eks., eller Frode Holm?

Eller kanskje Ulf Havmo?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

24. august 2010
Her kan man se det, at utover 80-tallet, så gikk marginene på køyesengene fra Strømm Trevare, de gikk nedover. Folk syntes at køyesenger var 70-talls

22. august 2010
Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

PS.

Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

Enda de eide like mye i firmaet.

(Og vel fikk like mye i lønn).

Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

Faren min jobba også mer i ferier.

F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

Noe sånt.

Aldri Håkon.

Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

Noe sånt.

Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

PS 3.

Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

PS 4.

Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

Noe sånt).

Men men.

Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

Men men.

Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

Men men.

Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

Hvem vet.

Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

Hvem vet.

Bare noe jeg lurte litt på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

PS 6.

Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

Hvis hun hadde vært ærlig.

Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

Hvem vet.

Vi får se.

Bare å forklare litt om det.

Så sånn er det.

Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

(Jeg så alle programmene.

Og tok disse også opp på video.

Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

Det er nok mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

PS 7.

Men sånn som jeg tenker nå.

Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

Så sånn var det.

Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

(For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

Noe sånt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

21. august 2010
Da jeg flyttet fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen, i 1979, så var det litt som å komme til en ny verden, for meg

PS.

Hver dag etter skolen, så gikk jeg bort til farmora og farfaren min sitt hus, på Sand.

Og nesten vegg i vegg, med det huset, så lå møbelfabrikken, til farfaren min.

Den fabrikken, (Strømm Trevareindustri), den hadde farfaren min bygget selv, med hjelp av sine tre sønner.

De tre sønnene var min far Arne, (som var eldst), og så Håkon og så Runar.

Runar jobbet som tannlege i Ås.

Men faren min, Arne, og onkelen min, onkel Håkon, de jobba sammen med farfaren min, Øivind Olsen, på snekkerverkstedet, eller værste’, som de kalte det.

Så sånn var det.

Jeg likte meg ikke så bra hos mora mi, i Larvik, for mora mi var urolig og masende, og dem var strenge og gammeldagse.

Men, hos faren min, så trivdes jeg bra, den første tida.

Jeg led nok litt fra oppveksten hos mora mi, så jeg var nok vanskelig, for jeg tenkte sånn at nå skulle liksom alt bli utrolig bra, siden jeg bodde hos faren min.

Så jeg maste om godteri hele tida, og om at vi skulle få video og TV-spill osv.

Så jeg ble nok litt bortskjemt, den første tida.

Men jeg fikk også plikter.

I Larvik, så stoppa morfaren min, Johannes meg, en gang jeg hadde krangla med mora mi.

Jeg visste ikke at han var i hagen vår engang, i Jegersborggate der.

Og jeg var sint, på mora mi, og ville raskt vekk, med sykkelen min.

Og så spurte plutselig bestefar Johannes meg, da jeg var sånn 8-9 år da, om ikke jeg kunne ta hagearbeidet.

Men, jeg hadde ikke fått opplæring i hagearbeid.

Og, jeg hadde nettopp krangla med mora mi, (som jeg syntes var streng og urettferdig mot meg).

Så jeg bare sa nei, (for jeg var nesten på gråten, eller jeg var sånn man blir etter en krangel da, at man vil være litt for seg selv, kanskje).

Så jeg bare tok sykkelen, og trilla den opp til Jegersborggate, og sykla til noen kamerater, eller noe, da.

Men, det var ikke fordi jeg var arbeidssky.

Det var fordi at jeg ikke hadde fått opplæring i hagearbeid.

Og fordi det var så stressende å bo der.

Og fordi morfaren min var litt sånn stiv og gammeldags i formen kanskje.

Og fordi jeg nettopp hadde krangla med mora mi.

Og morfaren min, han var ikke så grei heller.

En gang var jeg hos han og Ingeborg, en lørdag.

Så spurte jeg om å få barnetime-godt.

Men da var det ikke sånn, at han bare ga meg en femkroning, for eksempel.

Neida, da skulle han gå sammen med meg, til den kjedeligste butikken, i Nevlunghavn.

Også kunne jeg velge en sjokolade da.

Så han var litt sånn gammeldags streng/kjedelig, synes jeg, han morfaren min.

Så jeg kunne nesten tenke meg hvordan det hadde blitt, hvis jeg skulle få betalt for det arbeidet.

Da hadde det vel knapt blitt en krone timen, tenker jeg.

(Også hadde han sikkert pirka og pirka, på hver eneste lille ting som var feil da.

Men men).

Noe sånt.

Dessuten, hvorfor gjorde ikke Arne Thomassen hagearbeidet, stefaren min?

Det var merkelig.

Jeg gjorde dessuten ærend for butikkdama, i Jegersborggate, fru Landhjem.

Det hendte jeg gikk på posten, og henta pakker for henne.

(Som oftest bare var reklameplakater.

Altså ikke noe særlig spennende, egentlig).

Og da ville jeg kanskje få en ispinne, til en krone da, av Fru Landhjem.

Noe sånt.

(Selv om det ærlig talt bare var noen få ganger, som jeg gikk på posten for Fru Landhjem, men så bodde jeg bare i Larvik, til jeg var ni år og da.

Men men).

Så det var ikke sånn, at jeg aldri gjorde noen plikter, i Larvik.

Fra jeg og søstra mi bodde på Østre Halsen, da vi var 5-6 år gamle kanskje.

Så ble vi satt til å ta oppvasken, av mora vår.

Og vi måtte rydde rommene våre.

Så jeg var vant til å ha plikter.

Vi fikk nesten aldri noen leker, eller lignende, heller, så det var nesten ingen ting å holde orden på.

Men men.

Mer da.

Jo, men faren min lærte meg opp, til å pakke skruer, til køyesengene.

Og til å bære små trebit-rester, fra verkstedet, og opp til huset til farmora mi, i en trillebår.

Og der ville jeg kaste de trebitene, ned et kjellervindu, ned i kjelleren til huset til Ågot.

Og i kjelleren var det ikke innredet, så det var som en lagerbygning, omtrent der.

Emballasje til køyesengene osv., lå i kjelleren der.

Noe av det.

Det var god plass på verkstedet og, men det var kanskje snakk om noe feilbestilling.

Som bare skulle brukes i nødsfall.

Det lå i kjelleren til Ågot.

Men men.

Mer da.

Jo, også var jeg hjelpegutt, når faren min kjørte til Oslo eller Holmestrand/Tønsberg, for å levere køyesenger.

Det var vel fra jeg var ni år vel.

Og da ville jeg få en is og en brus.

Og kanskje en pølse i brød, på en kiosk eller bensinstasjon, som vi stoppa på da, innimellom leveringene av køyesenger.

(Faren min hadde en svær amerikaner.

En Ford Lincoln Continental, som var en 6 meter lang stasjonsvogn.

Og lignende, og andre, biler seinere).

Og noen ganger kinamat, eller lignende, i Oslo.

Etter at vi var ferdig å levere sengene.

Som noen ganger skulle monteres, og da hjalp jeg med det også.

Ikke noe vanskelig arbeid, noe av dette, egentlig.

Det var mest rutinearbeid.

Men på verkstedet, så fikk jeg ikke lov å jobbe, av en eller annen grunn.

Det var sånn hele tida, til jeg flytta til Oslo, for å studere, som 19-åring.

Men men.

Jeg husker ikke om jeg fikk betalt for å pakke skruer, osv.

Men jeg tror ikke jeg tok det så nøye alltid.

For jeg fikk alltid masse godteri og lignende, i butikken.

Og seinere, da faren min flytta ned til Haldis, så fikk jeg flere hundre kroner, hver uke, til å kjøpe mat for.

Enda jeg spiste middag hos Ågot.

Så jeg kjøpte jo tegneserier og løssalgsaviser og cola og godteri og sånn da.

Og brød og juice og sånn da.

Det ble ikke bare knekkebrød da liksom, når jeg hadde en hundrelapp å handle hva jeg ville for, 2-3 ganger i uka.

Men men.

Det var en veldig stor overgang for meg.

For i Larvik, så fikk jeg aldri penger av mora mi, så og si.

Den eneste måten jeg kunne få penger til godteri, i Larvik, det var å pante tomflasker.

Noe en gutt, som het Morten, som var sønn av en kamerat, av stefaren min, Arne Thomassen, lærte meg opp til, en gang jeg var med stefaren min på travbanen.

(Dette var med stefaren min sin velsignelse, sånn som jeg husker det.

Men men).

Så sånn var det.

Jeg skal forklare mer om de annonsene ovenfor også.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den køyeseng-annonsen der, hvor det står om køyesenger med sengehest og stige.

Jeg lurer på om det kan være køyesengene til faren min og dem.

For, faren min hadde en kamerat, fra Berger, som var faren til en ishockeyspiller, som het Rune Kraft, fra Furuset, i Oslo.

Og det hendte vi var inne og besøkte dem, på Furuset.

Hu ene bestemora til han Rune Kraft, bodde på Berger, og hu andre bodde i Oslo.

Hvis jeg husker det riktig.

Og jeg og faren min, vi besøkte også noen ganger hu bestemora, som bodde i Oslo.

(Ei som lagde fårikål, en gang vi var der, husker jeg).

(Faren min hadde også en annen kamerat, i Oslo, som het Atle, og de hadde en gang eid en hel bygård, i Oslo sentrum.

Men de hadde solgt den, mora hans da vel, men de fikk beholde to leiligheter, livet ut da.

Han Atle dreiv seinere med caravaner, på Karihaugen, hvis jeg husker riktig.

Og faren min kjente også mange andre folk i Oslo.

Og onkelen min Runar, bodde på Kolbotn, rundt 1980, så vi dro noen ganger og besøkte dem i Oslo og.

Eller møtte Runar på Peppes Solli Plass osv.

Faren min kjente masse folk, damer også.

Så annenhver gang kanskje, som vi var i Oslo, så dro vi å besøkte noen folk faren min kjente da, i samme slengen.

Så sånn var det.

Og innimellom, så hadde jeg noen kamerater, på Berger.

Og da hendte det at de også blei med, og leverte køyesenger.

Ulf Havmo for eksempel, var med på det, mener jeg å huske.

Og vel også Petter og Christian Grønli.

Ihvertfall var de to siste med faren min til Oslo, en gang, mener jeg å huske.

Faren min kjørte kanskje inn til Oslo, en kveld i uka, eller noe sånt, for å levere køyesenger, (og seinere vannsenger), eller dra på Sjølyst-messa, (båtmessa), eller andre ting.

Men men.

Og hu bestemora til Rune Kraft, som bodde i Oslo.

Hu sa en gang jeg og faren min var der, at hu pleide å være telefondame, for faren min.

Og ta imot bestillinger, på køyesenger da.

Så jeg lurte på om den annonsen ovenfor.

Den med Oslo-nummer, om det kunne være til hu bestemora til Rune Kraft?

For det kan se ut som at det er køyesengene til faren min, for de hadde nemlig både stige og sengehest da, husker jeg.

Men men, det skal jeg ikke si 100% sikkert.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg har også satt ring rundt annonsen til Skumplastsenteret.

Dem holder vel fortsatt på, ved Carl Berner der.

Like ved der søstra mi pleide å bo, i Tromsøgata.

De køyesengene som han solgte, de var, (ihvertfall en del av dem), fra faren min sitt verksted.

Så faren min var der, kanskje en gang i måneden, eller noe sånt.

Og det var en ganske trang butikk, som jeg ikke trivdes noe særlig i.

Så jeg pleide da å balansere, på det lave gjerdet, som var utafor butikken, husker jeg.

En gang, så var sønnen til han som dreiv Skumplastsenteret der.

Og han, han hadde en ganske forferdelig brannskade, i trynet.

Han hadde vært inne til førstegangstjeneste.

Og mens han sov, så hadde knappeteltet deres tatt fyr.

Og halve trynet hans var brannskada.

Så sånn var det.

Så det var ikke så artig.

Så da reagerte både jeg og faren min, husker jeg.

Og jeg husker at faren min spurte han som dreiv den butikken, om hva som hadde skjedd da, med han gutten hans.

Så det var ikke så artig.

Så derfor var det jeg ropte høyt, den gangen jeg var fyringsvakt, i militæret.

Og det ikke var lykt der.

Og noen hadde latt meg ta over en primus, som var helt tom nesten.

(En på lag 2 da).

(På en øvelse i Trøndelag, når to sersjanter fra Jegertroppen var med oss vel.

En med et russisk navn fra Vestfold, og en annen vel).

For da rant rødspriten ut på bakken.

Og jeg måtte trampe på flammene.

Men jeg hadde ikke knytt støvlene mine.

For det var bekkmørkt i teltet.

Det var kanskje fordi vi var i Trøndelag, og der var det mørkere enn på Østlandet, hvor man ihvertfall hadde litt lys, fra stjerner osv.

Hva vet jeg.

Jeg hadde ihvertfall ikke hatt det problemet der før.

Jeg tror det kan ha vært noe plott.

Det burde vel ha ligget en lykt, ved primusen.

Og ikke lå det vann ved primusen heller.

(Som det vel også skulle ha vært).

Så det var kaos i det teltet.

For vi var under kommando av to Jegertropp-sersjanter, som vi ikke visste hvem var.

Og som ikke hadde kontrollen da.

Så da ropte jeg høyt, ‘våkn opp’, når rødspriten begynte å brenne på bakken.

Så det gikk greit da, jeg fikk slukka det, ved å trampe på flammene.

Men skolissene på støvla mine brant opp da.

Men på liggeunderlagene våre, så var det noen skolisser, som ble brukt til å knyte de.

Så da tok jeg skolisser fra to liggeunderlag.

(For man trengte strengt tatt ikke mer enn en skolisse, for hvert liggeunderlag, for å knyte disse).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Og farfaren min og dem, de abonnerte på Aftenposten.

Og faren min leste nok den ‘SALG – KJØP – TJENESTER’-seksjonen, av Aftenposten, ganske ofte.

Så det var sikkert der han leste, at det fantes noe som het vannsenger.

Og så kjøpte han kanskje en vannseng, og begynte å importere vannseng-madrasser, fra USA.

Og begynte å lage vannsenger.

Som han solgte i tusenvis, vil jeg si.

Selv om han og Haldis, de begynte istedet vannsengbutikk, i Drammen, etterhvert ute på 80-tallet.

Og faren min og onkel Håkon, de bygde også huset til onkel Runar, i Son, i årene før faren min begynte med vannsengbutikk, sammen med Haldis.

(Så jeg er ganske kjent i Drammen og også i Son, for å si det sånn).

Så det var bare i 3-4 år, eller noe, etter at jeg flytta til faren min, at de hadde full drift der, på verkstedet, Strømm Trevare.

For farfaren min, han fikk hjerneslag, ihvertfall to ganger, de første årene jeg bodde der.

Og da slutta de helt å produsere elementer, til Jensen Møbler.

Og etterhvert slutta de også med køyesenger.

Og lagde heller vannsenger og bygde huset til onkel Runar, og andre ting.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

14. august 2010

Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar, i klassen, fra Sande VGS.

Gmail – Hei Jan-Ivar/Fwd: Markedsføring, Sande Videregående

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Hei Jan-Ivar/Fwd: Markedsføring, Sande Videregående

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Jul 29, 2010 at 7:26 PM

To:

jil@pronorgruppen.no

Jeg har prøvd å få tak i hu Monica Andersen, men ikke lykkes, enda jeg har sendt Facebook-meldinger og ringt sjefen hennes på Rema i Sande.

(Hu var visst ikke butikksjef, som du skrev, men hu var assisterende butikksjef, hvis jeg skjønte det riktig.

Ei fra Nord-Norge vel, var butikksjef.

Men men).

Jeg har også sendt en klage til Sande VGS.

Husker du at Kristin Sola lo så mye, at jeg leste feil, på norsk muntlig, i timen til Samland?

Og fikk dårligere karakter.

Jeg prøver også å tak i hu Kristin Sola, men hu er visst ikke på Facebook.

Men men.

Du husker kanskje at jeg gikk tredje året i Drammen.

Men husker du at jeg kom inn på en samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Buskerud og Vestfold, hvor de ti beste søkerne, kunne få skoleplass i nabofylket?

(For dette husker ikke Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon).

Men men.

Hvordan går det i Svelvik, vil de eldre bo oppe ved Hellum gård der?

Er det sånn at dere jager dem dit?

Jeg har litt hevd på farmora og farfaren min sitt hus, for de var nesten som mine foreldre, på begynnelsen av 80-tallet.

Ved siden av Jensen Møbler der.

For jeg disponerte noen skuffer i reolen der, så da mener jeg at jeg har bruksretten.

Som jeg har sendt om til Drammen Tingrett.

Og jeg har også litt hevd på kontoret, til Strømm Trevare, som det het før, siden jeg pleide å pakke skruer til møbler der som guttunge.

Men men.

Så jeg mener jeg har bruksretten på disse to eiendommene, og da også eiendomsretten, mener jeg.

Siden en som heter Lersbryggen, lot min morfar bygge, på 60-tallet, og fortsatt eier tomta.

På jordet ved siden av så leika jeg som barn.

Så jeg mener jeg har hevd på det jordet og.

Men der har Jensen Møbler bygd, mens jeg har jobba som butikksjef i Oslo, osv.

Så jeg lurer på hva som har skjedd der.

Jeg har ikke noe kontakt med min far, eller andre i min nærmeste slekt lenger.

Etter at jeg overhørte i Oslo, at jeg skulle være forfulgt av noe 'mafian', så har jeg vært veldig skeptisk.

Så jeg har kutta ut alle nærmeste slektninger, og prøver å finne ut hva som foregår.

Men politiet vil ikke si hva som foregår engang.

Men men.

Jeg har lurt litt på å starte en matbutikk, f.eks. Kiwi, ved siden av Jensen Møbler der, (mot Høyen).

Men men, vi får se.

Jeg har vel også krav på kompensasjon, fra Jensen Møbler, for det jordet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi gikk vel bare i samme klasse, andre året, på Sande VGS.

Men husker du hva han matte-læreren som fikk sparken het?

Jeg lurer på om det var noe tull, fra noe Svelvik-mafia, eller noe, med Gro-Marit osv., at de provoserte han, og gjorde seg dumme på den siste matte-prøven, for å få sparka han?

De snakka høyt i timen om at han hadde gått konkurs osv.

Men han var jo ikke helt god akkurat.

Han lot seg provosere av Gro-Marit, og løp etter henne i en av timene, husker jeg, gjennom klasserommet.

Men men.

Hu fra Nord-Norge, Lill (Doris vel), skulle sende meg noen klassebilder, men det har hu vel ikke klart.

Hvis du ser henne, så kan du kanskje kjefte litt?

Jeg ville ikke mase mer på de jentene i klassen, for jeg har mast ganske mye på de.

Så jeg tenkte jeg kunne sende en mase e-post til deg, siden du har svart før.

Men men.

Hva driver han Svein Hellum med da.

Er det han som solgte eiendommen, ved Hellum gård, hvor dere bygger fælt for de eldre i Svelvik?

På forhånd takk for eventuelt svar, og fortsatt god ferie hvis du får e-post i ferien.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/8/10
Subject: Re: Markedsføring, Sande Videregående
To: Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>

Hei,

jeg tror at søstra mi, (Pia Ribsskog, som gikk et år i Sande og to år på Drammen Gym., tror jeg),

må være i noe forbindelse med han Tom Bråten.

Du kan jo høre med hun Lene Andersen, eller hva hun heter nå, om hun kan kontakte meg på e-post,

ikke for å blande meg inn, men jeg synes den epoisoden med 'gratis-taxi', var rar.

Jeg så også at hun klinte med Karl F. Fallan, en dag som søstra mi og mora mi, sendte meg bort på

fest på Berger, når mora mi besøkte meg, på Bergeråsen, sommeren etter det skoleåret vi gikk

markedsføring, i Sande.

Og han Karl Fredrik Fallan, er litt spesiell, og sniffa noe spray jeg hadde på rommet, på Bergeråsen,

for å rense videoen vel, og slo hull i døra, til soveværelset mitt, for jeg tok over faren min sitt soveværelse,

med vannseng osv., siden faren min bodde hos Haldis Humblen da, i Havnehagen.

Men men.

Hvorfor sa søstra mi at hu ikke brydde seg for at faren døde?

Det kan kanskje ha vært noe kampanje mot henne?

For i busskuret, på Bergeråsen, så stod det om at hun var seint i puberteten osv.,

ikke at jeg vet hvorfor noen skulle skrive det.

Men drit i det.

Men, Frode Vidar Holm, fra Berger, han fortalte meg, at en som var gift med Lene Andersen,

han kjørte seg ihjel.

En fra Holmestrand, tror jeg.

Så det er nok noe greier med Lene Andersen, tror jeg, siden folk dør som fluer rundt henne,

kan man nesten si.

Men nå skal jeg ikke blande meg for mye da, men jeg prata jo ganske mye med henne, det

året, som jeg og hu og også du, gikk på markedsføring, siden vi ikke var en så stor klasse, så

jeg fikk kanskje med meg mer om hva som skjedde med henne, enn mange av de andre, fra

klassen vår, som jeg begynte i, i 3. klasse, da jeg flytta til Berger, fra Larvik.

Men men.

Faren min kjente også faren hennes, skjønner du.

Og da Jan Snoghøj, kræsja inn i et tre, ved Berger kirke, da han var 17 år.

For faren min lot Jan kjøre en boble, som faren min hadde mekka på.

Da stod Lene Andersen og familien, og så på, da Jan satt inne i vraket da.

Jeg tror at hvis du går til Berger kirke, så er sikkert et av de trea skadet enda.

Men men.

Og Jan jugde til lensmanne, og sa at det var en annen, som hadde kjørt.

Så det er mulig at faren min tuller med Jan og.

For Jan brakk også beinet en gang, husker jeg, like etter at faren min traff

Haldis, i 1980.

Hvem vet.

Det er mye rart.

Men du får ha takk for svar ihvertfall, kanskje jeg kontakter deg igjen, hvis det

er noe annet jeg lurer på.

Hvordan gikk det på Sande da?

Hadde dere samme markedsføringslæreren, i 3. klasse, som vi hadde i 2. klasse?

Han unge, som ga så bra karakter, til hu fra parfymeriet i Sande, med mørkt hår,

og til Lene Andersen.

Jeg begynte jo på Gjerde.

Og en av de første dagene, i Drammen, så møter jeg hu lave Anette, fra Selvik, som vel

gikk i regnskapsdelen, av klassen vår.

Så spørr hu meg, 'Ville du ikke gå på skole sammen med oss i Sande da'.

Noe sånt.

(Men det var jo fordi, at jeg ville jo gå datalinja, som vi ikke hadde i Sande).

Og da svarte jeg bare 'ja'.

Hva annet skulle jeg svare?

Det ble jo bare dumt.

Så gikk hu over på andre sida av broa, over til Strømsø.

Og siden ble jeg tulla litt med, på Fremad da, (lokalet i Selvik),når stedattern til faren min,

Christell Humblen, skulle ha med meg dit, ganske mange fredager da.

Så jeg lurer på om hu Annette, fra Selvik, hu lave med krøllete hår, litt mørkt hår, kan ha

tulla med meg?

Hvem vet, det er mye rart.

Bare noe jeg kom på.

Kristin Sola fortalte meg, på en russekro, i Hokksund vel, at Trond Gurrik, kom inn 3. året

i Sande og, siden jeg ikke tok plassen min, i Sande, siden jeg kom inn i Drammen og.

(Jeg tenkte jeg skulle tulle litt med dere, siden jeg ikke skulle gå i Sande, 3. året, så jeg sa

ikke fra, at jeg skulle gå i Drammen, så jeg ble vel ropt opp i Sande, tror jeg, mener jeg

Kristin Sola sa?? 🙂

Hva driver folk som Line Nilsen, Ove Reiersrud og dem med da, veit du det?

Har du sett noe mer til de.

Irene Lippert, i regnskapsdelen av klassen, broren hennes er visst ordfører nå, har jeg fått

med meg.

Jeg husker en gang, så kom jeg en time for seint, det året vi gikk markedsføring, og da

hadde russen på Sande vgs., de hadde strippeshow.

Og da var det bare tre gutter, som skulle strippe, og ingen jenter.

Det var bl.a. en som het Eirik Lund, fra Berger, broren til en i klassen min som het Ronald,

og som også jobba på CC Storkjøp, da jeg begynte å jobbe der, året etter.

Også var det han som er ordfører i Svelvik nå, broren til Irene i klassen vår.

Og da måtte jeg gå forbi dem, akkurat når dem hadde strippeshow, for bussen stoppa der

dem holdt på.

Og han ordføreren hadde jo cerebral paraese, eller hva det heter?

Så han hadde jo sånne spasmer, eller hva det heter, så det var spesille greier.

Men han er kanskje en flink ordfører.

Nå fikk hu Irene igjen for at hu spionert på meg i dusjen, på ungdomsskolen, søstra til

ordføreren.

Mer da.

Jo, Linda Moen, hu gikk jo også i klassen min.

Og hu er jo tremenningen eller firemenningen min, faktisk, husker jeg at faren min sa en gang.

Men hu gikk jeg ganske dårlig sammen med, så hu har jeg ikke kontakta.

Familien min, de hadde snekkerverkstedet på Sand, det som er ved siden av Jensen Møbler nå,

for Jensen Møbler pleide å være i Svelvik, ved Svelvik Kroa der, hvis den er der ennå.

Og da hadde vi en silo, med sagflis.

Og da pleide Linda Moen, å dukke opp der, med faren sin, for å hente flis til kaninen sin.

Men jeg veit ikke om hu visste det, at jeg holdt til der, for jeg spiste middag da, hos farmora mi,

etter skolen, når jeg gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

Men når jeg gikk videregående, i Sande, da lagde jeg mest mat selv, på Bergeråsen.

Selv om jeg noen ganger gikk av bussen på neste holdeplass da, på Sand, og besøkte farmora

mi, sånn en eller to ganger i uka, kanskje.

Noe sånt.

Det var liksom hipp som happ det, om jeg gikk av gamlehjemmet, eller ved butikken på Sand.

Så sånn var det.

Nå skriver jeg ganske mye her.

Men det som var rart med Linda Moen, det var at stedatteren til faren min, Christell Humblen, hun

dukka plutselig opp, i leiligheten min, i Leirfaret, et eller to år før vi gikk markedsføring, 2. året,

i Sande.

Og så spørr hu plutselig, om er det sant, at Linda Moen, har barbert fittehåra sine, som en form

av et hjerte?

Så jeg var nesten som faren til Christell, noen ganger, kan man kanskje nesten tro.

Jeg vet ikke.

For faren min og mora hennes, var så uansvarlige.

Men hun var bare to år yngre enn meg, og hun hadde jo to eldre brødre, pluss også en bror i Bergen vel,

pluss faren min og mora hennes, også på Berger, og en far i Ålesund, og så videre.

Så jeg tenkte jo ikke sånn da, at jeg hadde noe ansvar for henne, for hun hadde jo 8-10 voksne personer,

som var mye nærmere henne i slekt da.

Også søstra mi, bodde nede hos Haldis og faren min og Christell og Jan og Viggo, i Havnehagen.

Nå skriver jeg mye her, jeg beklager det.

Jeg tok heller med litt for mye, enn for lite, når jeg først skulle skrive, etter alle årene som har gått.

Men du får ha igjen mange takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/8/10 Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>

Hei

Når det gjelder Lene så er mitt inntrykk

at hun var veldig lei seg for at faren døde så tidlig. Jeg kan heller ikke

huske at hun gikk i bare sorte klær. Jeg husker imidlertid Lene som en veldig

sprudlende og glad jente, og det er hun absolutt fortsatt. Hun er gift, har 2

barn på 6 og 7 år, bor i på bondegård i Sande, og tror hun jobber med regnskap.

Skal hilse dersom jeg møter noen fra den

gamle klassen!

Jan Ivar

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 10. august 2009 13:09

Til: Jan Ivar Lindseth

Emne: Re: Markedsføring, Sande

Videregående

Hei,

det er kult gjort det Jan Ivar, da kontakter jeg hun Monica på

Facebook, hvis jeg ikke hører noe,

og jeg klarer å finne henne der.

Forklarte jeg om Lene

Andersen, at det året jeg gikk på skole i Drammen, året etter

det året vi

gikk i samme klasse, i Sande.

Da, så var jeg på fest, hos stesønnen til faren min.

Jan Snoghøj, faren min og Haldis og Jan, hadde kjøpt det gamle bedehuset, i

Rødgata, på Gulskogen.

Og der bodde Jan da, som var 7-8 år eldre enn meg, og kanskje var en av grunnen

til at jeg ikke fikk

bo sammen med faren min og Haldis og dem da, siden vi ikke gikk så bra

sammen, jeg og Jan.

På den festen, så var Tom Bråten, mener jeg det var, og noen andre fra Berger.

Jeg var hos Jan, siden jeg fikk overnatte der, noen ganger, sånn halvveis på

nåde, hvis jeg skulle jobbe

lørdagene på CC, hvor jeg jobba, på CC Storkjøp, det året jeg var russ.

Og da, så skulle jeg tilbake til Berger, den dagen, som jeg var der.

Og da, så ringte de bare Lene Andersen, så måtte hun være gratis-taxi, og

kjøre dit helt fra Berger.

Jeg hadde drukket litt, (på grunn av russetida sikkert), så jeg klarte å sneipe

en røyk, (for søstra mi

fikk lurt meg til å begynne å røyke, i Sveits, hvor jeg var,

sommeren før det året vi gikk i samme

klasse, på markedsføringa, i den 'brakka' på Sande der).

Så sneipa jeg en røyk, i fylla, i en list, bak i bilen til Lene Andersen, som måtte

være gratis-taxi.

Men jeg snakka ikke noe, med hu Lene Andersen, selv om vi

jo hadde gått i klasse sammen, i

mange år, og tok teorikurs sammen osv., der vi hadde kjøretimer, i

Drammen, det året vi gikk på

skole i Sande, for hu var på samme bussen som meg, inn til Drammen.

Så jeg lurte på om noe var galt, om hun Lene Andersen var under

kontroll, siden hun måtte være

gratis-taxi, for Tom Bråten og dem, helt fra Berger og til Gulskogen og

tilbake, kanskje 7-8 mil?

Søstra mi, prata også dritt om Lene Andersen, og sa at hu dreit i om faren sin

døde, for hun var

så glad i å gå med svarte klær.

Men hun gikk vel ikke bare i svarte klær, kan du huske det da?

Noen hadde også skrevet noen stygge greier, om Lene Andersen, i

busskuret, som var ved gamlehjemmet,

på Bergeråsen, nedre.

Lene Andersen

bodde jo ved Berger kirke, hvor vi hadde avslutningsfest, hvor du sikkert

var.

Så det har vært noe rare greier, som har foregått, rundt henne, synes

jeg det har virka som,

så jeg hadde tenkt å spørre henne om noe greier og, om de her vennene,

eller 'vennene',

til Jan.

Lill-Doris ja, hun traff jeg vel på Fremad en gang, tror jeg, det året jeg gikk

på skole i Drammen,

hun og søstra hennes kanskje, ei pen jente med lyst hår vel(?)

Det kan ha vært venninna hennes og kanskje.

Hva vet jeg.

Du får hilse ihvertfall.

Og hvis du har tid, så spørr Lene Andersen om hva det gratis taxi-greiene var,

for han Tom Bråten,

han tulla også med meg, på et hotell, i Geilo, i Jan og Heges (som Jan

rota med da han var 24-25

og hu 15, sa Tom og dem) bryllup.

Så jeg lurer på hva det er med dem Tom Bråten og de folka der.

Hun Line Nilsen i klassen vår, var også med i den gjengen der, tror jeg, for

jeg traff hu og en del

andre Berger og Svelvik-folk, også Hege Rønjom, på en russekro, ved den

gamle brannstasjonen,

tror jeg, på Bragernes, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Og da satt dem bare rett opp og ned, i et eget avlukke der, på det

utestedet.

Så det er mye rart.

Men igjen takk for svar, og hils folka fra klassen, hvis du prater med noen!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/8/10 Jan

Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>

Hei Erik

Vi har solgt 150 leiligheter, og 90 prosent av kjøperne har

vært eldre så på en måte er det kanskje utnyttelse av de eldres ønske og behov

for leilighetJJJ Helt enig i at det er rart å selge boliger på et så gudsforlatt

sted som Svelvik når man kommer fra Sande, men Svelvik er hyggelige steder hvor

det også går an å selge leiligheter. Da var det bare å freiste lykjenJ Leilighetene vi har

bygget i Svelvik ligger forresten rett nedenfor gården der Svein Hellum kom

fra. Vet imidlertid ikke om han bor der fortsatt. Det er veldig lenge siden jeg

har sett han.

Monica Andersen ser jeg relativt ofte – hun jobber på

Rema 1000 i Sande. Jeg kan gi din e-postadresse med beskjed om at du ønsker å

komme i kontakt med henne i forbindelse med en rettssak mot faren din. Du

fortalte at du bodde alene på Berger når vi gikk på skolen, men var ikke klar

over at du hadde bodd alene siden du var 9 år. Det må ha vært en forferdelig

tøff oppvekst!

Eller så er det ikke så veldig mange andre i klassen jeg har

kontakt med foruten Lene Andersen. Vi har hatt barn i samme barnehage, men den

yngste datteren hennes begynner nå på skole, mens mine barn har ett år igjen i

barnehagen. Ser noen ganger Lill Doris som også fortsatt bor i Sande.

Var på en klassefest, men det tror jeg var 10 år siden i år

(russ 89). Det var også siste gangen jeg snakket med Kenneth, Trond og Snorre.

Husker nesten ikke alle som gikk i klassen – begynner å bli fryktelig lenge

sidenJ

Kjetil Holshagen har jeg aldri hatt noe kontakt med. Husker

han bodde i Lønneveien, men tror ikke han bor der nå.

Googlet litt på navnet ditt når jeg leste historien din i den

første e-posten. Jeg husker deg som en stille og rolig type, dog kanskje litt

sarkastisk og kjapp i kjeften spesielt mot noen av lærerne. Det var litt annet

inntrykk som ble forsøkt tegnet av deg på noen av de bloggene jeg var inne på.

Jeg tenker at det som virker for drøyt til å være sant er som regel det! Håper

alt er bra med deg!

Lover å gi Monica din e-postadresse, men dersom du vil komme

kjappere i kontakt med henne så har hun en profil på Facebook dersom du søker

på Monica Benden.

Lykke til med rettsaken mot faren din!

Jan Ivar

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 10. august 2009 10:40

Til: Jan Ivar Lindseth

Emne: Re: Markedsføring, Sande

Videregående

Hei Jan

Ivar,

nei, jeg tror ikke jeg har sett deg siden 2. klasse.

Men, det er det at jeg har den rettsaken mot faren min, og så skulle jeg hatt

tak i Kristin Sola

eller hun

Monica Andersen, fra Selvik.

Men så

var det bare hun Lene

Andersen, i klassen, som var fra Berger, så det er derfor jeg

sender

e-post

til deg.

Men vet du om hun venninna til Kristin Sola, ei som het Monika Andersen, eller

noe vel, og som bodde

i svingen

ned mot Samvirkelaget i Selvik, vet du om hu bor i Sande enda, for hu var også

med å holde

meg

igjen, etter en time, på Sande VGS.

Jeg driter egentlig i om disse damene er gift, skilt, hva de jobber med, har

barn og hvor de bor, jeg

skulle

bare ha kontaktet de angående en rettsak i forbindelse med oppveksten min, på

80-tallet.

Hva med Kjetil Holshagen, som også bodde på Bergeråsen, han bodde sist jeg vet

om, i Lønnveien,

på samme

byggefelt som deg, har du noe kontakt med han?

Jeg så du

var i Drammens Tidende, angående noe bygg av noe eldreboliger, i Svelvik.

Det er ikke noe sånn utnyttelse av pensjonister det her, håper jeg?

Du er jo

egentlig fra Sande, tenker jeg på, så det er kanskje litt rart at du driver å

selger boliger

i

Svelvik?

Du var vel ikke med på klassefesten der, var du det da?

Bare fleiper, men kult hvis du har muligheten til å svare!

Hvordan

går det med de andre i klassen, Svein og Snorre fra Svelvik, og alle de andre?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/8/10

Jan Ivar Lindseth

<jil@pronorgruppen.no>

Hei Erik

Det var lenge siden – tror nesten ikke jeg kan huske å

ha sett deg siden andre klasse.

Beklager sen tilbakemelding, men det er første dag på jobben

etter ferien i dag. Det er veldig lenge siden jeg har sett Kristin, og vet ikke

om hun er gift, har barn, hva hun jobber med, eller hvor hun bor. Jeg har

heller ikke noe kontakt info på henne – beklager at jeg ikke kunne hjelpe

deg!

Håper ting ordner seg for deg!

Lykke til!

Jan Ivar

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 22. juli 2009 20:25

Til: jil@pronorgruppen.no

Emne: Markedsføring, Sande

Videregående

Hei Jan

Ivar,

det er

Erik Ribsskog her, fra Sande Videregående.

Jeg driver

å prøver å finne ut noe fra gamle dager, da jeg bodde på Berger, siden det

er noe

tull i familien min nå.

Da jeg

bodde på Berger, så lot faren min meg bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni

år,

så nå

driver jeg med i rettsaker i forbindelse med dette og annet, siden familien

min

fortsetter

å tulle med meg fremdeles.

Jeg

husker en gang, i et friminutt, i 1. eller 2. klasse, på Sande Videregående, så

holdt

hu

Kristin Sola og Monica Andersen, het hu vel(?), venninna til 'Sola', de holdt

meg igjen

i et

friminutt, og fortalte meg det, at de visste om dette, at jeg bodde der aleine,

på

Bergeråsen,

fra jeg var ni år.

(Faren min bodde hos ei dame i en annen gate, på nedre på Bergeråsen).

Men jeg prøver å søke etter hu Kristin Sola, på nettet, men jeg klarer ikke å

finne henne.

Du veit ikke om hvor hu har gjort av seg, om hu har gifta seg og fått nytt

etternavn

osv.

Jeg skulle ha spurt henne, om hvordan dem visste dette her, at jeg vokste opp

aleine.

Så jeg

tenkte at du kanskje hadde oversikten over dette, siden jeg så i Drammens

Tidende,

på nettet, at du fortsatt holdt til i Sande.

Jeg bor i Liverpool nå, etter at jeg overhørte, da jeg jobba på Rimi Bjørndal,

i 2003, ved

siden av

studier på HiO, (etter å ha slutta som butikksjef i Rimi), at jeg var forfulgt

av

noe de

kalte 'mafian'.

Men jeg skjønner ikke helt hva som foregår, inne i Oslo, med 'mafian' osv., så

jeg syntes

det virka

smartest å flytte til utlandet da, siden jeg ikke har lest i avisene i Norge,

at

det skal

være noe 'mafian', i Norge og Oslo da.

Så jeg prøver å finne ut om dette kan være noe i forbindelse med problemene i

familien

min under

oppveksten og seinere da.

Så får du

ha på forhånd takk for svar hvis du har tid å svare!

Hadde dere

han samme markedsføringslæreren i tredje klasse markedsføring også, eller

forresten?

Jeg ble

jo russ på Gjerde, hvor jeg gikk datalinja.

Jeg traff

Kristin Sola på en russekro i Hokksund, og Lene Andersen, hu fikk

noen av kameratene til

en

stesønn, (Jan Snoghøj), av faren min, til å kjøre vårs fra Gulskogen hvor Jan

holdt til, til Berger,

hvor de

kameratene også bodde, i Opel Mantaen sin, var det vel hun hadde.

Ellers har jeg ikke truffet noen fra den regnskap og markedsføringsklassen, i

Sande, såvidt jeg kan

huske.

Men men.

Jeg har

jo holdt til mest i Oslo, siden 1989 så, da jeg begynte å studere på NHI, nå

NITH, og jeg

driver og

krangler med de enda, om å få tilsendt en bachelor-grad, eller lignende.

Men men, det er ikke alltid alt går på skinner.

Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post ihvertfall.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

29. juli 2010

Jeg sendte en ny e-post til Kiwi

Gmail – FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Jul 26, 2010 at 6:44 AM

To:

Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>

Hei,

ja, jeg skjønner.

Jeg bare tenkte at de kanskje glemte bildene på spiserommet.

Jeg skjønner at dette ikke er deres ansvar.

Jeg blir bare så irritert på Rimi, som sier at de ikke har noen attester eller kursbevis, e.l., for meg, enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef, (på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus, fra 1998 til 2002).

Og etter militæret, så jobba jeg deltid på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia, og som ringehjelp, på Rimi Karlsrud, samtidig.

Så jeg er kanskje den eneste som har jobba på alle de rimi-butikkene i Lambertseter-området samtidig.

Så kundene deres vet kanskje hvem jeg er oppå der.

Men men.

Jeg har også hevd på et snekkerverksted, (gamle Strømm Trevare), etter min farfar, Øivind Olsen, på Sand, i Svelvik, (tidligere Svelvik og Strømm), så jeg tenker litt på hva jeg skal starte der, hvis jeg får eiendomsretten fra Tingretten i Drammen.

Kanskje jeg skal starte matbutikk der, for den nærmeste ordentlige butikken er visst i Svelvik nå, og de har lagt ned post og alt mulig der og.

Og det er masse hyttegjester der og, på et område som heter Krok, som var populært før, og som fremdeles er ganske populært, mener jeg ihvertfall.

Men vi får se.

Det får jeg ta når den tid kommer

Igjen takk for svar på alle e-postene!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/7/26 Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>

Hei, igjen

Som tidligere sagt så har vi ikke noe fra Rimi tiden, det tar de

med seg.

Alt fra den tiden må du ta med Rimi.

Vi ser oss derfor ferdig med saken.

MVH

Tore

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 22. juli 2010 22:42

Til: Tore Hartmann

Emne: Re: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger

i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Hei,

ja, det er vel ingen 'faste travere', fra Rimi-tida, som

jobber på gamle Rimi Munkelia og Karlsrud lengre heller.

Så det er vel ingen å hilse til.

Og det blir vel dyrt å sende det bildet fra Oslo-løpet, som henger på Rimi

Munkelia, til England, så det forstår man.

Men får si fra hvis dere finner det kursbeviset mitt, fra år 2000, eller noe,

for Rimi sender ingenting av hverken kursbevis eller attester, (etter 12 års

tjeneste for meg i Rimi).

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/7/22 Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>

Hei

Det er i orden.

Vi har ikke noe mer i denne saken, og

ser oss derfor ferdig med saken.

MVH

Tore

Fra: Erik

Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 19. juli 2010 22:19

Til: Tore Hartmann

Emne: Re: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger

i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Hei,

det

er nok bare noe han sier.

Jeg

hørte han sa, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.

Men

han innrømmer selvfølgelig ikke det til sjefen sin.

De

kalte meg for 'giraffen' og sånn, Tom og tremenningen min Øystein Andersen sine

kamerater ute i Lørenskog.

Han kjente noen jeg hadde jobbet sammen med på OBS Triaden og.

Men

jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg det.

Så de er nok litt lure de gutta der.

Tok Rimi med seg det bildet, fra Oslo-løpet 1993, som var av meg og Magne

Winnem osv., som hang på spiserommet, på Rimi Munkelia, (hvor jeg ble ansatt i

jula 1992, for jeg slutta på OBS Triaden, for ei kassaleder fra Lillestrøm,

tulla med meg, og ville ikke gi meg ferie-vakter, som tidligere avtalt, når jeg

hadde ferie fra militæret).

Kanskje

det bildet henger der enda?

Det

hang visst der på begynnelsen av 2000-tallet, sa Thomas Kvehaugen til meg, på

en Rimi butikksjef-reise, på rafting med distriktsjef PØF til Dagali en gang.

Noe sånt.

Men

men.

Hvorfor skriver dere så seint fra kontoret da.

Dette her burde dere sende om under kontortiden mener jeg da.

Men men.

Takk for svar uansett.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/7/19

Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>

Hei

Vi har som sagt ikke noen av dine ting

fra Rimi tiden.

De tar med sag alt.

Etter det jeg har hørt med Tom om så

misforstår du nok det. Han vet ikke noe om det du skriver om han.

MVH

Tore

Fra: Erik

Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 13. juli 2010 08:39

Til: Resepsjon Kiwi

Emne: Re: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i

Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Hei,

ja,

men Rimi svarer ikke.

De

sier at de ikke finner et eneste dokument for meg, de også.

Enda jeg jobbet i Rimi i 12 år, fra 1992 til 2004.

Jeg har bl.a. jobbet i begge deres butikker på Lambertseter, som var RIMI

tidligere.

Så

jeg gidder nok ikke å ta det med Rimi, der er det bare tull.

Jeg skjønner at dere går forbi Rimi, i omsetning osv.

Jeg

hørte også at det var omtrent dobbelt så høye lønninger, for å være butikksjef

hos dere, som hos Rimi.

Men men.

Jobber han butikksjef Tom, (fra Lørenskog), hos Kiwi Waldemar Thranes gate, på

St. Hanshaugen for dere enda, forresten.

Han er en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen.

Jeg hørte han Tom sa jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.

Kan dere spørre han hva han mente med det?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/7/13

Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no>

Beklager vi har det ikke liggende i

butikk lenger.

Du må ta dette videre med RIMI.

Ha en fin dag J

Mvh

Kiwi Servicekontor

Fra: Erik

Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 13. juli 2010 08:29

Til: Resepsjon Kiwi

Emne: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi

Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Hei,

jeg

kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en

påminnelse om dette.

Mvh.

Erik

Ribsskog

———-

Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/4/28

Subject: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere

Rimi Karlsrud

To: firmapost@kiwi.no

Hei,

jeg

jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og har også jobba som leder og

vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker på Lambertseter, Munkelia og

Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.

Jeg

jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er Bunnpris, tror jeg.

Så

var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis hovedkontor.

Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen uker

etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.

(Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).

Jeg

sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej var Jon Bekkevoll og

Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere i Rimi.

Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset ligge

der).

Men

nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.

Og

jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005.

Så

jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg attester og kursbevis.

Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant Rimi Gullårer.

Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke sende

meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.

Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt

av min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.

Men

Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev hvor Rimi-Hagen skrev

jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da jeg vant Rimi Gullårer, i

2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk det på Rimi Langhus, og som

assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt, så det var også merker etter strikk

på det brevet).

Men

men.

Men

jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer på om dere kan sende det

beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere Rimi Karlsrud), til meg.

På

Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne Winnem og AnnaLens Ness

vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine, (som var sjefen min).

Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen i

Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).

Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv., som

virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.

Men

men.

Dessuten.

Jeg

pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef, (i 2004 ihvertfall), Tom,

fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.

(For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog, som har

sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han derfra).

Han

overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, i 2003,

ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier på

Ingeniørhøyskolen.

Kan

dere høre med han, hva han mente?

For

jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet vil ikke si noe.

Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud,

på Lambertseter.

(Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).

Mvh.

Erik Ribsskog

26. juli 2010

Mer om Baroniet Strømm

PS.

Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

(Etter at farfaren min var død da).

Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

(Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

Så burde verkstedet følge med og.

Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

(For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

(De kan du leike med, sa han).

Under strømledningene.

Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

Men, der er det et lite problem.

Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

(Etter at jeg har flytta til Oslo).

Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

(Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

Vi får se.

Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

(Der hvor Strømm Trevare var).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har ‘Museet Baroniet Rosendal’.

http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

PS 3.

Så jeg kan jo da ha ‘Museet Baroniet Strømm’, tenkte jeg.

(Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Det blir nok bra.

Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

Sånne ting.

Det hadde kanskje blitt artig.

Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

Vi får se.

21. juli 2010
Sånn så det ut, på den delen av Sand, som var mellom veien ned til Snippen og Høyen, på begynnelsen av 70-tallet, (sånn som jeg husker det)

15. juli 2010

Jeg sendte en e-post til Svelvik bibliotek, om noe slektsforskning, osv.

Gmail – Spørsmål om eiendommen Rokksvoll på Sand, Strømm og Svelvik Bygdebok

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Spørsmål om eiendommen Rokksvoll på Sand, Strømm og Svelvik Bygdebok

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Jul 15, 2010 at 6:01 AM

To:

bibliotek@svelvik.kommune.no

Hei,

jeg bor i England, og har som hobby å drive med slektsforskning.

Jeg har kontaktet Larvik og Rollag bibliotek, om diverse slektsforskning, og de har sendt bilder fra bygdebøker og lokalaviser osv.

Begge mine fars foreldre, jobba for Jebsen, på Berger.

Farmora mi, hu sa at Jebsen hadde bestilt dram på hennes rasjoneringskort, under krigen, (for hu var tjenestepike, fra Rollag, hos Jebsen).

Og så hadde postmann erta henne, så hadde farmora mi tatt med flaska ned til 'n Ola, og drikki opp flaska.

Ågot Mogan Olsen het hu, og min farfar het Øivind Olsen, og var fra Holmsbu, hvor faren hans var fisker.

Men dem måtte snekre fiskekassene og derfor ble det sånn, at farfaren min ble snekker på fabrikken til Jebsen, og snekra noe stamper.

Så flytta de til Sand, etter krigen.

Og starta bedriften Strømm Trevareindustri.

Ved siden av der Jebsen Møbler ligger nå, og hvor det vel heter Berger Bil nå.

Men eiendommen het visst Rokksvoll, mener jeg farmora mi sa.

Og eiendommen tilhører visst den dag i dag, tror jeg, en Lersbryggen.

(Det var vel en Lersbryggen som var på Stortinget, eller noe, mener jeg å ha lest i arkivet til Aftenposten).

Har det vært gård på Rokksvoll før?

Der hvor Jensen Møbler har lager-rampe nå, (så jeg på Google maps), der het det 'Jordet til Lersbryggen før'.

Så jeg lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe om den eiendommen, i noe bygdebøker, som dere kunne sendt, til meg i England, sånn som Rollag bibliotek gjorde.

For det hadde vært artig, som noe suplement til slektsforskinga mi.

Dessuten har jeg et krav på det huset til Ågot, for hu var nesten som en mor for meg, faren min lot meg bo aleine, på Bergeråsen, men jeg spiste middag hos Ågot og Øivind, hver da.

Jeg og en i klassen som het Tom-Ivar Myrberg, vi vaska og støvsugde hos Ågot og Øivind, mens vi gikk i 6. klasse, skoleåret 1982/83, tror jeg det må ha vært.

Eller året før.

Så vi havna på førstesida, av Svelvik-avisa.

(Jeg ble kalt Erik Olsen da).

Kanskje dere har den sida i arkivet, sånn som Biblioteket i Larvik, hadde om morfaren min, som het Johannes Ribsskog, og som var kontorsjef i Sætre, før han flytta ned til Nevlunghavn, og han var også rådmann i Hadsel i Vesterålsen, før han flytta til Klokkarstua eller Holmsbu, var det vel.

Han må jeg vel kontakte Hurum bibliotek om kanskje.

Dem har kanskje egen lokalavis der og.

Det finner jeg nok ut av.

Men det hadde vært veldig artig å finne ut om det var noe steinaldergård, eller noe, der før kanskje?

Eller hva det kan ha vært, før det ble Strømm Trevare, og industriområde.

Der Jensen Møbler ligger, så ble det kalt 'Saga'.

Var det noe industri der i gamle dager og?

Og det var vel en kiosk der og, som ei som het Liv styrte, en trebygning, hvor det seinere ble Sandbu Tepper.

Og det var også ei systue der, som søstrene til farmora mi jobba i.

De het Margit og Anne, og de fikk seinere systue på Strømsø, husker jeg.

Hadde vært veldig artig om dere hadde mulighet til å finne noe eventuelt om dette, for jeg tror ikke dem har bygdebok for Strømm i England.

Selv om jeg skjønner det hvis dere ikke har tid.

På forhånd takk uansett ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo.

Så jeg har flykta til England.

Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra politiet i hverken Norge eller England.

Så jeg vet ikke hva som foregår.

Jeg var bare butikkleder i Rimi, i Oslo, og student ved ingeniørhøyskolen, i Oslo, da dette startet, i 2003, så jeg har ikke helt skjønt hva som har foregått.

Også er jeg arbeidsledig flyktning, i England nå.

Så da har jeg litt fritid da, så da tenkte jeg at jeg kunne drive litt med slektsforskning osv.

Men men.

Så sånn er det.

Så det hadde vært veldig bra, isåfall!

15. juli 2010

Faren min skal visst være CIA-agent, søker noen i Surrey på. Skulle ikke forrundre meg, han var på to ‘rare’ ferier i USA, på 80-tallet

PS.

Det her er visst forresten noen folk som har lest på Spillegal-forumet.

Så det her bør man nok ihvertfall ta med to klyper salt, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg la merke til.

Jeg vil ikke si noe sikkert hverken om det ene eller andre her.

Det var onkelen min, Haakon, som nok hadde kontrollen, over min far, som var hans eldre bror.

Faren min måtte ihvertfall alltid jobbe lengst, på verkstedet, Strømm Trevare.

Haakon gikk alltid hjem kl. 16.

Mens faren min pleide å jobbe til kl. 17-18.

Og i ferier, så måtte også faren min jobbe lengre.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg spurte Haakon en gang, (da jeg var guttunge), i huset til farmora mi, om hvorfor han alltid gikk hjem klokka 16.

Enda faren min alltid jobba lengre.

Og da sa Haakon, at han hadde ‘kjærring og ungær han’.

Men faren min hadde jo en sønn, meg og neandertalerne, som bodde i ‘Haldis-huset’.

Men men.

Forstå det den som kan.

Og da hadde mora dems, Ågot, lagd middag til dem, klokka 13 og.

Så jeg tror ikke det var sånn at han måtte hjem for å spise middag, klokka 16.

Hvis han ikke spiste to middager da.

Hvem vet.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

31. mai 2010