Her får AI min lillesøster Pia (og avdøde katt Kitty) til å forsvinne:
PS 2.
Her får AI min yngre kusine Liv Kristin (onkel Martin sin datter) til å forsvinne (hu blir muligens spist av onkel Martin):
PS 3.
Det sølvølkruset (med løve på lokket) som står midt på bordet, i videoen overfor.
Det fikk jeg i bursdaggave, sommeren 2004.
(Muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England.
Noe sånt).
Og det ølkruset (som har tilhørt Gjedde-slekten, og som muligens har stått på slottet Højris (hvor min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste opp) i Danmark).
Det ølkruset har jeg (sammen med resten av mine ting) i en lagerbod, hos City Self-Storage (i Oslo).
Men de nekter å gi meg tilgang til mine ting.
(Etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen, i 2014.
Etter å ha bodd ti år i England.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Liv Kristin fikk bare toppkarakterer på ungdomsskolen (fortalte hu meg i 2005) og nå har hu visst fått seg en doktorgrad:
Nå fant jeg en nettside som bruker en mer moderne AI (dette bildet tok jeg forresten selv (med min mormors kamera) sommeren 1983 (eller noe i den duren) utafor min morfars hus i Nevlunghavn (som han kjøpte av nazi-fyrvokter Edvardsen sine etterkommere)):
PS 9.
Det var forresten helt vindstille, denne sommerdagen i 1983 (eller om det var i 1984).
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, at jeg nok trivdes best (ihvertfall de første månedene) hos min far og de.
(Jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far (og de) på Berger.
Høsten 1979).
Og jeg syntes at min mormor, var helt manisk, når hu skulle få oss andre til å posere, for bilder.
(Den første dagen der (var det vel) så jagde hu meg ut i sokkelesten, for å ta et bilde (med min morfar Johannes, min lillesøster Pia, min katt Kitty og meg på) husker jeg.
Og jeg var også litt skuffet, over min lillesøster Pia.
For hu rømte fra min mor, våren 1982.
For Pia ville visst også bo på Berger.
(To og et halvt år etter meg).
Og Pia ville heller bo, nede hos ei dame, som het Haldis Humblen (som tvang meg til å bo aleine, ved at hu liksom adopterte min far, våren 1980).
Så selv om min lillesøster Pia flytta etter meg, til Berger.
Så ble jeg fortsatt boende aleine (kun med tilsammen fire katter, som ble borte en etter en, som selskap).
Så derfor rygga jeg en del (vekk fra min mormor, morfar og Pia).
Før jeg tok det aktuelle bildet.
Og derfor kom det med noen greiner på bildet.
(For å si det sånn).
Jeg spurte motivene, om hvor de ville at jeg skulle ta bildet fra.
Og jeg gikk bakover, og spurte, skal jeg ta bilde herfra, osv.
(Noe sånt).
Og tilslutt så sa de vel (muligens min mormor) at jeg skulle ta bilde.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Pia holder katten (Kitty) som Sylvi Listhaug:
PS 11.
Mer om min yngre kusine Liv Kristin sin doktoroppgave (fra Tidsskrift for Den norske legeforening 8/2024):
PS 12.
Det var en litt lignende oppgave (‘Final Year Project’) som jeg skulle jobbe med, da jeg fikk besøk i jule og nyttårs-ferien 2004/05, av min lillesøster Pia (og hennes venninne Siv og hver deres mulatt-unge) mens jeg studerte ved (og leide av) University of Sunderland (fra ‘Bokhylla’):
PS 13.
Sånn pleier vel disse annonsene å se ut når noen har skilt/separert seg, så man kan kanskje lure på om Liv Kristin har blitt alenemor (fra Moss Avis 7. mai 2024):
PS 14.
Man kan kanskje lure på, om mora til Liv Kristin (Kari Sundheim) er same, siden at Liv Kristin visst driver med snøscooter-kjøring (noe som muligens ville fått min morfar Johannes, til å snu seg graven, siden at han var så glad i mosjon/idrett, så han ville muligens syntes, at dette var juks):
PS 15.
Det kan se ut som, at Liv Kristin ikke er skilt, på hennes Facebook-bilder.
Men hu har visst et slags Pride-flagg (eller en ‘Pride-sløyfe’) der.
(På profil-bildet).
Så det er mulig, at det er sånn.
At Liv Kristin er lesbisk.
Og at den svenske ektemannen (som kanskje dro til Oslo, for å slippe å være den eneste ‘Pride-karen’ i bygda liksom) er homo.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Dette har jeg blogget om før (husker jeg) Liv Kristin sin svenske ektemann, var visst i nærheten, da Breivik sprengte sin bil-bombe, i Oslo sentrum (sommeren 2011):
PS 17.
Mer om Liv Kristin sin svenske ektemann (fra Moss Avis 9. november 2023):
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Din reklamasjon er ferdigbehandlet ✅ Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 11. oktober 2024 kl. 16:54 Til: kundeservice@meny.no Kopi: kundeservice@meny.no, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, ir@walmart.com, kine.soyland@norgesgruppen.no, stein.rommerud@norgesgruppen.no, André Tangerud <Andre.Tangerud@asko.no>, jeanett.soly@norgesgruppen.no, Bard.Gultvedt@norgesgruppen.no, post@canica.no, ica@ica.se, butikksjef.bekkestua@meny.no, press@sallinggroup.com Hei,
jeg vet ikke hva dette skal bety.
I forrige uke stod det 54.90 på nettsiden deres.
Og jeg har sendt dere skjermbilde.
Og det var bare å søke på varenavnet eller EAN-koden, og så kunne hvem som helst se dette.
Så dette blir som noe tull, må jeg si.
Og jeg har allerede fått en mail, fra ei Madeleine hos dere, om dette.
Så hva skal dette bety?
Jeg har nå måttet sende cirka ti mailer (og to Facebook-meldinger) om dette.
Og det er bare snakk om, en vanlig kutyme, som alle i dagligvarebransjen burde ha lært seg.
Og det at reklamasjoner utbetales i Trumf-poeng, er degenerert, vil jeg si.
Det er også lububert, som jeg skrev om, i den forrige mailen.
Meny sin billigste frossen-karbonadedeig (Folkets) koster nå 78.20.
Og jeg handla på Kiwi Dragveien i går.
Og da kosta den billigste karbonadedeigen (frossen fra First Price) 44.90.
Og så sier dere i reklamer, at Meny skal være like billig som lavpris.
Men det er dere ikke.
Dere burde kanskje heller gjøre som Tesco i England.
At dere (i Norgesgruppen) kaller både de små og store butikkene Kiwi, og så har dere de samme prisene, på alle varene.
Bare at noen butikker har flere varer (mer utvalg).
Tesco-butikkene kan variere fra små 'Brustad-buer' til store superstore-butikker (hvor de selger klær og TV-er osv.).
Hvis jeg skal regne hundre kroner per mail jeg har måttet skrive om denne selvsagte klage-saken, så blir det tusen kroner, som dere skylder meg, for det hetet/bryderiet som jeg har hatt.
På Kiwi Dragveien var det forresten ekkelt å handle.
Det var bare en kasse åpen.
Og der satt det en homo-aktig mann (med lyst hår).
Og når jeg gikk mot kassa, så vrengte han av seg Kiwi-jakka si, for å liksom vise fram musklene sine (kunne det virke som).
Så hva om dere fler damer som jobber, i butikkene.
I utlandet (England og Tyskland) så er det ofte drevne kvinnfolk, som jobber, i matbutikkene sine kassa-avdelinger.
Men i Norge/Bærum, så er det som regel, de ekleste menna (virker det som).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det var også det samme, den 20. september.
Jeg skulle klippe meg, på Cutters Klingenberg.
Og da var jeg, på Via Vika-senteret.
Og så bestilte jeg time, på Cutters sin app.
(Selv om det er vanskelig uten å bli gått ned.
Jeg skulle egentlig bestille på Burger King Klingeberg, men en homse satt seg ned, og begynte å glane på meg, fra nabobordet, så det ble ekkelt, må jeg si).
Og så stod det, at det ikke var kø.
Og at jeg måtte gå til Cutters.
Og da jeg kom fram, så var det sånn, at det var et kvarter å vente, på begge frisørene.
Og en homse satt på stolene der, med sekken sin, oppå en stol (så det var kun ledig, en halv meter fra en som bli klippet).
Og da tenkte jeg, at nå har jeg stressa for å rekke Cutters, så nå hadde det passet, med en kald cola.
Og så gikk jeg inn på Joker Klingenberg.
Og en kar (som minna litt om eksen til min stekusine Andrea Ingebrigtsen, fra Kvelde/Mysen/Askim/Hull) han stilte seg da (når jeg sa at jeg skulle ha en cola) rett foran brus-skapet.
Han ville visst, at jeg skulle stå inntil han, mens jeg tok brus.
Så han klarte ikke å føre seg.
Og sånn er det, med disse nevnte 'buskmenna' i kassa, på Meny Bekkestua og.
De klarer ikke å føre seg.
De går folk rett ned.
Blant annet en som kunne vært sønnen til Sjaman Durek.
Han fikk det for seg, at han skulle bytte rull, i selvbetjeningskassa mi, mens jeg stod og slo inn varer.
Og han gikk rett i kroppen på meg (jeg måtte rykke unna) for å gjøre dette åndsvake, som han hadde fått for seg.
Så fler damer (som ofte er mer sosialt intelligente) i kassene, i butikkene, heier jeg på.
Istedet for disse ekle homsene/svartingene.
(Hvis det er lov å si).
Skjerpings!
PS 2.
Og hvis jeg skal regne hundre kroner, per mail jeg har måttet skrive nå (om dette).
Så skylder dere meg tusen kroner nå.
(I NOK.
Og ikke i klamme/degenererte bonus-poeng).
Da jeg handla på Kiwi Dragveien i går.
Så spurte kassa-homsen meg: 'Bonus' når han var ferdig med å slå inn varene mine.
Og var det sånn, at det var to menner før meg i kassa.
Og en homse (også med langt lyst hår) som bare skulle ha en pose med noe klissete sukkertøy.
Så man blir også pakket inn av menner, på Kiwi (virker det som).
(Det er jo som å gå på homse-klubb.
Må jeg si.
Og på veien dit, ble jeg løpt ned, av ymse folk (gateteater?) som løp, mens de hadde på seg olabukse osv.).
Så det er ikke nok å overføre Trumf-poeng til Kiwi-betaling.
De begynner da å spørre om man vil bruke dette eller ikke (og lager liksom leven ut av dette) i kassa.
Så det er mye bedre, å få NOK enn bonus-poeng (vil jeg si).
Jeg har drevet nettbutikk (Posegodt) da jeg bodde i England (jeg drev den fra 2010 til 2014).
Og da var den utsatt for hacking.
Så jeg liksom outsourcet betalingsfunksjonen til PayPal (for å gjøre nettbutikken mindre utsatt for hacking (jeg har hatt E-Commerce som fag, ved University of Sunderland).
Og da (når jeg fikk bestillinger) så kunne jeg overføre pengene, fra PayPal, til min engelske bankkonto.
Og det gikk på et blunk.
Så det tar ikke nødvendigvis lang tid, å overføre penger.
(Selv om Nordea vel later som (ved å ha sånne utbetalings-tidspunkter) at dette tar lang tid).
Skjerpings!
tor. 10. okt. 2024 kl. 17:35 skrev MENY <MENY@nyhetsbrev.meny.no>: Webversjon
Tilbud Kuponger Kundeavis Din reklamasjon er ferdigbehandlet
Kvitteringsnr: 286340
Hei Erik!
Vi har vurdert reklamasjon din slik:
KARBONADEDEIG SNABB 400G FOLKETS - Reklamasjon godkjent - 46.60 kr overført til din Trumf-saldo - Denne varen koster ikke 54,90 på nettsiden, gjerne send et skjermbilde og link til oss på epost kundeservice@meny.no, så kan vi revurdere det
Se flere detaljer i din digitale kvittering her.
For reklamasjoner som godkjennes blir beløpet du får tilbake overført i form av Trumf-bonus til din Trumf-konto.
Disse pengene kan du bruke som betaling på neste handel hos MENY eller overføre til din bankkonto. Les hvordan du kan bruke bonusen her.
Vennlig hilsen MENY
Har du spørsmål angående din reklamasjon? Kontakt kundeservice ved å svare på denne mailen.
Lurer du på noe?
Gå til kundeservice
Finn MENY-butikk
Åpningstider og kart
MENY nettbutikk
Få varene levert hjem
Sulten på middagstips?
Oppskrifter til alle anledninger
Kundenummer: 428565303
LAST NED MENY-APPEN
Du mottar denne e-posten fordi du som Trumf-medlem har meldt inn en reklamasjon til MENY
Så var det egentlig meningen, at jeg skulle blogge om mine arbeidssaker (i Norge og England) på bloggen.
Men så var det noen, som startet VGD-tråder, angående hva som var galt i Norge.
Og så begynte jeg å skrive der, om min arbeidssak, mot Rimi (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).
Men så ble den VGD-tråden sletta (av VG sine sjefer).
Men jeg hadde tatt backup (en vane jeg hadde, etter at jeg bidro på et engelsk debatt-forum (hvor jeg det jeg skrev ble slettet) i 2007).
Og derfor så tenkte jeg, at jeg finner meg ikke i å bli kneblet.
Da skriver jeg heller på bloggen min, om det som er galt i Norge.
(Noe sånt).
Og når jula kom, så ble det til, at jeg lagde en julekalender, hvor jeg da tok med aktuelle temaer, fra de bloggpostene, som jeg hadde skrevet, tidligere det samme året (2008).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at jeg ble bannet, fra VGD.
(Hvor jeg da hadde vært aktiv (jeg brukte nicket ‘cons’ i Norge og nicket ‘Beattie’ da jeg bodde på University of Sunderland sitt boligkompleks The Forge) i en del år.
For det meste når det gjaldt innlegg om engelsk fotball (og mitt favorittlag Everton).
For å si det sånn).
Og nå har de visst sletta/lagt ned hele VGD.
Så det blir jo som å brenne ned et bibliotek (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Det stod jo om alt mulig forskjellig på VGD (hvor tusenvis av folk hadde bidratt).
Så at en kjent/stor avis (nemlig VG) som liksom er basert på ytringsfriheten, driver og tuller, med folk sine meninger/ytringer, på den måten.
Og dette tullet har visst dere i Berlingske re-publisert i deres avis fra 13. november 2017.
Jeg måtte lese på Wikipedia, for å forstå hva dette (RokokoPosten) var.
Og det var visst sånn, at den danske statsminister Mette Fredriksen har kalt RokokoPosten for: 'Åndssvakt'.
Og likevel så publiserer dere tull fra RokokoPosten i Berlingske.
Og jeg kan forestille meg, at andre nordmenn (og eskimoer osv.) som mer eller mindre tilfeldig leser, i Berlingske.
De vil muligens misforstå dette åndssvake tullet (og ikke forstå at det er snakk om fake news) og la seg bondefange av det.
For det var ikke så lett å se (fra layout-en osv.) at dette var tull.
Det er fortsatt mange folk, rundt omkring, som ikke har så mange års skolegang, og som kan la seg lure, av dette.
Og som man vet fra H. C. Andersen sine eventyr (det om en fjær som ble til fem høns) så er det sånn, at folk tisker mye.
Så at dere skrive noe sånt tull, om min mors fetter Thomas Heegaard, det må jeg klage på.
Det er også sånn, at det kan virke som, at dere (eller RokokoPosten da) hinter til min historie.
Jeg lagde et kryssord-program, på NHI, studieåret 1991/92.
Og det har jeg på en gammel floppy disk, i en lagerbod, hos City Self-Storage, i Oslo.
For jeg måtte rømme fra Norge i 2004 (etter å ha jobbet i mange år som butikksjef osv.).
For politiet i Norge virket åndssvake for meg.
Så derfor ville jeg heller ta opp noe som hadde skjedd i Oslo, fra utlandet.
Og derfor rømte jeg til England (ved å få meg en studieplass på University of Sunderland, høsten 2004).
Og så flyttet jeg tilbake til Norge i 2004, og da nekter City Self-Storage meg tilgang til min lagerbod, hvor mitt kryssord-algoritme-program ligger.
Og nå som jeg ikke jobber som butikksjef lenger, så kunne jeg prøvd å få noe ut av den oppfinnelsen (må jeg kalle det).
Men både City Self-Storage og Høyskolen Kristiania (som er NHI sin etterfølger) nekter å gå meg dette kryssord-programmet (som jeg hadde i en bod mens jeg jobbet som butikksjef, men jeg hadde ikke helt gitt opp å få noe ut av det likevel).
Og jeg har også drevet med irc-boter (for eksempel da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og jeg har også vært Jan Tore Sanner sin rådgiver i Unge Høyre (jeg hadde en slags komet-karriere der) i 1991.
(Noe Sanner/Høyre/Unge Høyre nekter å sende meg en attest for).
Så jeg lurer på hva dette tullet skal bety.
Det er også sånn at min danskfødte mormor var etterkommer av dansk adel/overklasse.
Og jeg har slektsforskning som hobby.
Så jeg tenkte at nå skal jeg finne mange artikler, om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, som var dansk forsvarssjef, på 30-tallet.
(Og min mors moster Magna 'Meme' Adeler f. Nyholm var gift med Holger baron Adeler, som var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden.
Og min Anders Gjedde Nyholm (min tippoldefar) sine foreldre, var Maren Gjedde (som var vokst opp på et slott/herregård på Mors) og L. C. Nyholm (som kjøpte herregården Bangsbo i Frederikshavn, og som var forbilde for 'Lykke-Per'-roman-figuren visstnok.
Og min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm sin storebror Didrik var visst den som kom med ideen om Folkedomstolen i Haag (verdensdomstolen som han kalte det) som han seinere ble medlem av, etter å ha vært dommer i Egypt (hvor han jobbet for britene) osv.
Og den kjente industriherren Anker Heegaard, var min tipptippoldefar.
For å si det sånn).
Men arkivet deres går bare tilbake til 2008.
Selv om deres avis startet på 1700-tallet.
Så det synes jeg at ble som noe lureri nesten.
Så dette må jeg klage på.
For det koster nærmere 400 NOK i måneden å abonnere på deres avis.
Så det synes jeg da, at ble som et slags ran nesten.
Så da vil jeg gjerne bruke den angre-retten (ifølge Forbrukeravtaleloven) som dere nevner, i deres mail.
Sånn at jeg kan få pengene tilbake, for dette tullet.
Og jeg vil også ha forklaring, på dette at dere tuller så fælt, med min mors fetter Thomas Heegaard.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender også kopi-mail til det danske Pressenævnet (blant annet).
For hvordan kan dere samarbeide med den åndssvake RokokoPosten om å publisere tull om min mors fetter (mener de egentlig meg?) lurer jeg.
Jeg måtte forresten rømme fra lobotomi-trusler i Norge, i 2015 (etter å ha blitt utsatt for et mordforsøk på min mors lillebror Martin sin gård i Kvelde i 2005, blant annet, før jeg rømte til England for andre gang).
Og da var det også kjempe-åndssvakt.
Jeg rømte til København (via Frederikshavn).
Jeg fikk ikke dansk personnummer (av det internasjonale jobcenter i Gyldenløvesgade).
For jeg hadde bare med meg førerkort (og ikke pass).
Men det er noe som heter den nordiske passunion.
Så man trenger ikke egentlig å ha med pass, når man reiser fra Norge til Danmark.
Dette fortalte min mor meg, i forbindelse med en København-bil-ferie (vi reiste gjennom Sverige) på 70-tallet, husker jeg.
Så nå blader danske myndigheter EU-reglene med de reglene som gjelder for Norden.
Med det resultat at jeg måtte leve som flaskesamler i København i cirka tre måneder i 2015.
Og jeg måtte bo i en sovesal (nattcafe) hos Kirkens Korshær.
(Og jeg ble arrestert bare jeg satt foten hos den norske kirke i København.
Og plassert på en iskald varetekst-celle (antagerlig for fryse ihjel).
Før en danske lege ved navn Rasmus, mente at de ikke kunne høre på nordmennene (det må vel ha vært noen dumme bønder) om dette.
Men så snudde politiet i Danmark, etter å ha lovet meg en erstatning, så den første arrestasjonen var bare forbokstaven, og det har også skjedd en lignende åndssvakt (maktmisbrukt fra myndighetene osv.) i England og i Norge).
Så at Berlingske bidrar til å gjøre ting enda mer åndssvake/degenererte.
Det synes jeg ikke er noe bra.
Så jeg må klage på at dere samarbeider med disse skrullingene i RokokoPosten.
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: <no-reply@berlingskemedia.dk> Date: tor. 29. aug. 2024 kl. 05:54 Subject: Kvittering på dit Berlingske abonnement To: <eribsskog@gmail.com>
Kundenummer: 8372499
Tak for din bestilling. Vi er glade for, at du har valgt at abonnere på Berlingske og vi har registreret denne ordre: Abonnementstype: Berlingske - Digital Plus Digital adgang: Hele ugen Pris: 229 DKK Betalingsfrekvens: Måned
Dit abonnement Med dit abonnement har du adgang til alle artikler på berlingske.dk, oplæsning af artikler, rabat på arrangementer, adgang til vores apps samt e-avisen hele ugen. Du kan finde e-avis-appen der, hvor du henter dine apps, eller læse e-avisen på berlingske.dk. Du kan logge ind allerede nu. På berlingske.dk/mine-sider kan du læse mere om dine abonnementsvilkår. Abonnementet er fortløbende og kan altid opsiges til udløbet af den indeværende abonnementsperiode.
Fortrydelsesret I henhold til forbrugeraftaleloven har du 14 dages fortrydelsesret. Fristen regnes fra det tidspunkt, hvor abonnementet begynder - dvs. den dag den digitale adgang starter. Ved alle typer abonnementer fratrækkes tilbagebetalingen det antal dage, som du har haft adgang til avisen - uanset om det er digital adgang eller levering af printavisen. For at gøre brug af fortrydelsesretten skal du inden 14 dage kontakte kundeservice på tlf. +45 33 75 36 36 eller sende en e-mail til kundeservice@berlingske.dk.
Venlig hilsen Kundeservice
Berlingske Media Pilestræde 34 DK-1147 København K CVR-nr.: 29207313
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Klage/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. august 2024 kl. 05:18 Til: sifirmapost@skatteetaten.no Kopi: "rana.tingrett" <rana.tingrett@domstol.no>, post <post@finanstilsynet.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, helgeland.tingrett@domstol.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, firmapost@sismo.no Hei,
jeg viser til Deres brev/varsel fra 7. august.
(Se vedlegg).
Som nevnt i mail-historien, så er det egentlig Lånekassa som skylder meg penger (og ikke omvendt).
De (og HiO IU) saboterte mot meg, da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.
Jeg dro over til Sunderland, i september 2004.
Men studielånet kom ikke før i januar 2005.
Så jeg måtte bruke det meste av tida på å ringe kreditorer osv., i Norge.
(For dette var min andre studietid.
Jeg hadde i mellomtiden jobbet som Rimi-butikksjef.
Så jeg hadde bil-lån og en del andre smålån.
For Rimi hadde bransjens laveste lederlønninger).
Og det var også sånn, at jeg bodde i Liverpool, fra 2005 til 2011.
Og da var det sånn, at Lånekassa bare la på røret, når jeg ringte de om studier (ved University of Liverpool).
Og som man ser i mail-historien, så sendte jeg en klage, til Lånekassa sin klagenemnd, i 2013.
(For ingen hadde informert meg om, at gjelden var overført til Statens Innkrevingssentral, i 2005).
Og så har jeg sendt en klage til Finanstilsynet.
For Lånekassa sin klagenemnd svarte ikke.
I den klagen (til Lånekassa sin klagenemnd, i 2013) så forklarer jeg mer i detalj, om problemene med Lånekassa.
Det var også sånn, at jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
Og da dro jeg og besøkte Lånekassa sitt hovedkontor.
(Dette var vel mens de holdt til på Økern.
Det var ihvertfall et sted i Oslo Øst.
Husker jeg).
Og det hjalp ikke å besøke de.
De fortalte bare, at jeg ikke fikk mer studielån (i forbindelse med at jeg hadde tenkt å ta opp noen fag på UIO (ex-phil osv.) studieåret 2014/15, for jeg prøvde meg litt på ex-phil, som privatist, i et friår/sandwich-år fra NHI, studieåret 1990/91, men jeg lurer på om UIO liksom fikk 'mensen', siden at jeg egentlig gikk på NHI, og derfor tulla med min besvarelse, for de har seinere nekta å sende meg kopi av min ex-phil-eksamen fra 1991).
Det er også sånn, at jeg er arbeidsledig for tida.
Og jeg får kun til livsopphold, av sosialkontoret/Nav.
Så dette må jeg klage på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: man. 26. des. 2022 kl. 08:35 Subject: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: <firmapost@sismo.no> Cc: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no>, post <post@finanstilsynet.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <helgeland.tingrett@domstol.no>
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 1. desember.
(Se vedlegg).
Jeg pleier å lese nettavisene hver dag.
Men jeg har ikke fått med meg, at domstolene har bytta navn.
Den i Drammen heter visst nå Buskerud tingrett (de har ranet med i X antall arvesaker i 10-20 år nå).
Og den oppe i 'Gokk', som styrer over dere Lånekassa-folk visst, heter nå Helgeland istedet for Rana.
Det er kanskje Domstoladministrasjonen som står bak dette.
Hva vet jeg.
Jeg bodde noen måneder i Trondheim, i 2018.
Og da stakk jeg innom de (for jeg lurte på hvorfor de ikke strakk Larvik tingrett og Drammen tingrett litt, etter at de hadde latt mine slektninger forbigå meg, i arvesaker, både på mors og farssiden).
Så var det sånn, at to folk (blondina hadde på seg en slags rød nisse-genser, selv om det ikke var jul) bare satt der, uten å gjøre noen ting.
Og så skyldte de på tingretten i Trondheim.
Så hva de driver med oppi der, det kan man lure på.
Og det endte med at Nav heiv meg ut i kulda for å dø, en kald dag, rett etter påskeferien, i 2018 (etter at noen unge ansatte på vandrerhjemmet der (med svart neglelakk osv) først lagde stry for meg).
Men poenget er, at det er frekt av Statens Innkrevingssentral, å si, at jeg har kommet med noe, som er uklart.
Det må jeg klage på.
At det egentlig er Lånekassa som skylder meg penger (og ikke omvendt) hva er det som er uklart med det.
Dette må være fordi at dere ikke gidder å lese hele mailen (og de mailene jeg har sendt dere før).
(Dere har vel fått den klagen jeg i sin tid sendte fra England, til Lånekassa sin klagenemnd.
Og der er jo dette forklart med teskje.
For å si det sånn).
Så det må jeg klage på.
Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette.
Eller aller helst fra den nevnte 'Gokk-tingretten'.
Siden at det er de som mailen egentlig var sendt til.
Statens Innkrevingssentral har svart på en kopi.
(Kan det virke som).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: søn. 27. nov. 2022 kl. 21:42 Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,
nå har jeg fått enda et brev om dette.
Som nevnt tidligere, så må man vel si, at det er Lånekassa, som skylder meg penger, og ikke omvendt.
Jeg mener også at ei saksbehandler-dame (ei fra Bergen ved navn Thorild Gundersen) hos Nav i Trondheim, begynte å lage et tema, av denne gjelden, vinteren 2018.
Så det er mulig at hu mente, at det burde være en formalitet, å få slettet, denne mer eller mindre foreldede gjelden.
(Selv om hu bergenser-dama bare sa 'A' og ikke 'B', liksom.
For å si det sånn.
Før de heiv meg ut i kulda, for å dø der (etter at Vandrerhjemmet osv. hadde tulla).
Noen uker seinere).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 2. nov. 2022 kl. 15:28 Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,
nå ypper de tomsingene hos Statens Innkrevingssentral seg igjen.
(Se vedlegg).
Som jeg har opplyst om tidligere, så har jeg sendt klage, til Lånekassa sin klagenemd, om dette.
HiO IU rota bort min ordinære søknad, når jeg skulle studere ved University of Sunderland, høsten 2004.
(De avslo også tre Erasmus-søknader med vage/varierende begrunnelser.
De sa først at jeg ikke kunne et fag, men det hadde jeg dokumentasjon angående, fra NHI, hvor jeg studerte 1989/90 og 1991/92.
Likevel ga de seg ikke, og dette tok også mye av min tid.
Det var en albino neger (eller noe) ved navn Frode Eika Sandnes.
Som stod bak dette tullet, som leder for den aktuelle HiO IU-seksjonen.
Sånn som jeg forstod det).
Og jeg prøvde også å kontakte internasjonalt kontor, ved HiO Bislett.
Og ei dame der (som drakk mye sukkerfri brus, hu hadde en rad av store tomflasker på kontoret, og hu sa at hu dro mye til Latin-Amerika, i embeds medfør, blant annet).
Hu insisterte på, å fylle ut Lånekassa-søknaden for meg.
Men da jeg ringte Lånekassa, fra Sunderland, høsten 2004.
Så hadde de ikke fått noe søknad, sa de.
Jeg måtte kontakte ELC (het de vel, de heter nå Kilroy Education) for å få en plass i Sunderland, sommeren 2004.
Så derfor ble det surr.
Men når jeg først ringte Lånekassa, og opplyste om min situasjon, som blakk student i England, høsten 2004.
Så burde de ha kjappa seg.
Men det drøyde likevel til januar 2005, før jeg fikk studielånet (fire måneder før sent).
Så jeg måtte overtrekke min DNB-konto og låne penger av slektninger (selv om jeg hadde jobba hele sommeren, men jeg sparte ikke på kronene, noe særlig, i førsten i Sunderland, for jeg huska at studielånet kom kjapt, når jeg gikk på NHI, etter at jeg hadde hatt et friår, mens jeg blant annet jobba på OBS Triaden og tok forberedende (ved UIO) som privatist, som noe slags tidtrøyte).
Og noen år seinere, så bodde jeg fortsatt i England (jeg bodde der fra 2004 til 2014, minus noen måneder våren/sommeren 2005, da jeg bodde på gården til en onkel i Kvede, etter at studiene gikk i vasken, på grunn av at jeg ikke fikk studielånet, blant annet, og University of Sunderland, ville plutselig flytte meg, til et nytt kollektiv, enda jeg ville ha egen leilighet, da jeg dro dit, noe som visst var mulig, ifølge en 'leaflet' de hadde sendt meg, men prøv å forklare det til noen vrange britiske 'husmødre', på Accommodation Office, ved University of Sunderland).
Og da (dette var vel rundt 2010) så ringte jeg Lånekassa.
For jeg lurte på om jeg skulle studere i Liverpool (etter å ha starta arbeidssak mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006).
Og da la dere på røret, på veldig uhøflig vis.
Så dere har ødelagt for mine studier, må jeg si.
Så Lånekassa skylder meg penger (la oss si en million i tapte lønnsinntekter per år, i 30 år) og ikke omvendt.
Så dette må jeg klage på.
Jeg er også en sosial-klient (som kun får til livsopphold-støtte) uten noen formue.
Og det blir uansett feil at Lånekassa skal få noen penger av meg, etter å ha behandla meg på uhøflig vis, og trenert for mitt studielån, mens jeg var bosatt i utlandet, i et land som jeg kun hadde vært på språkreise og ferier i tidligere (på 80-tallet mest).
Så dere (eller Lånekassa) har lagd helvete for meg (ved å trekke ut på tiden, når det gjaldt å sende meg studielån) må jeg si.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Dette har jeg forklart dere om før.
Så at jeg må forklare det samme, hvert år (eller annethvert år) det blir noe tull, synes jeg.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
PS 2.
University of Sunderland var det også mye tull på.
Det var noen satt på brann-alarmen, på the Forge (som var University of Sunderland sitt minst sentrale boligkompleks for studenter).
Jeg burde heller fått bodd mer sentralt.
Jeg var ikke en student som nettopp hadde flytta hjemmefra.
Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
Og da jeg dro til Sunderland (for å studere tredje år av en Bachelor-grad, under min andre studietid, etter å ha jobbet som Rimi-butikksjef osv., men jeg sluttet på grunn av arbeidssak) så var jeg 34 år.
Og jeg hadde bodd som student/butikkleder i Oslo, siden 1989.
Så det å stue meg bort, sammen med masse yngre tyskere, på the Forge, var noe tull, må jeg si (av de nevnte britiske husmødrene/hurpene).
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: tor. 6. des. 2018 kl. 04:31 Subject: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>
Hei,
dette kravet, (se vedlegg), ønsker jeg å klage på.
Jeg sendte klage, (se vedlegg), til Lånekassa sin klagenemnd, for cirka fem år siden.
Og likevel så sender de disse svada-kravene sine.
Jeg går på sosialen for øyeblikket, og eier heller ikke nåla i veggen.
Så dette må jeg klage på.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også rart, at Statens Innkrevingssentral, har 'firmapost', i sin e-post-adresse.
De er ikke et firma.
Og e-post-adressen er for borgere og ikke for firma.
Så det er en meningsløs e-post-adresse, (vil jeg si), og det viser, (mer eller mindre), at det er kaos hos dem.
Så dette må jeg klage på.
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Mon, 15 Jul 2013 04:13:24 +0100 Subject: Klage på Lånekassa To: post@finanstilsynet.no
Hei,
jeg har tidligere klaget til dere, på tull fra Nordea, osv.
Og nå klager jeg på Lånekassa, siden de ikke har svart på et brev som jeg sendte de, i mars.
Jeg vedlegger kopi av brevet og håper at dere får ut fingeren nå, (som min stesøster Christell pleide å si, på 80-tallet, ihvertfall).
