Stikkord: Kronprins Haakon

PS.

Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5.

Så var en gang min søster Pia, hennes venninne Siv, min halvbror Axel og jeg, på Jazid, på andre halvdel av 90-tallet.

(Dette kan kanskje ha vært, i 1997 en gang.

Noe sånt.

Jazid lå da i Pilestredet.

Rett ovenfor parkeringshuset Ibsen.

Ved ring en.

Heter det vel).

Før vi dro videre til Head On.

(Var det vel).

Men om Bricen var dørvakt, (på Jazid), det veit jeg ikke.

For jeg visste ikke at Bricen hadde tenkt å begynne å jobbe som dørvakt.

(For å si det sånn).

Han hata jo Securitas, og kalte de for ‘tyttebær-politi’.

(Sånn som jeg husker det).

Så jeg tenkte nok ikke på, (i det hele tatt), om dørvakta var Bricen, (eller ikke).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Litt seinere på 90-tallet.

(Var det vel).

Så fikk jeg et postkort, av Bricen.

(Jeg stod kanskje i telefonkatalogen).

Og på det postkortet, så var det bilde, av noen som hadde falt, mens de stod på langrenn-ski.

(Det var bilde av skisporene, liksom.

Etter et/flere fall, da.

For å si det sånn).

Og det er vel ikke et typisk postkort-motiv.

Så jeg lurte på om det kunne ha vært noe, som Bricen hadde laget selv.

Med motiv, fra vinterøvelsen vår, (for eksempel).

(Et bilde som kanskje kompanisjef Isefjær, hadde tatt.

Noe sånt).

Jeg var vel en habil skiløper, (det vil si langrenn), for alderen, da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

(Hvor jeg bodde fra våren 1976 til våren 1978).

Det vil si fra jeg var fem og et halvt.

Til jeg var sju og et halvt.

Men jeg flytta til min far, på Berger, da jeg var ni år.

Og jeg fikk da noen smørefrie ski.

(Ikke av min far, (som man kanskje da skulle tro).

Men av min tidligere stefar Arne Thomassen.

Av en eller annen grunn).

Og de skia, var veldig tråe.

(Vi lærte under førstegangstjenesten, at Spetsnaz, (de russiske elitestyrkene), hadde fotsåler, som hadde trykk, som gikk ‘feil’ vei, sånn at det skulle se ut som, at de gikk, motsatt vei, (av den veien de egentlig gikk), i snøen.

Og jeg har lurt litt på, om mine smørefrie ski, hadde et mønster, (for det var noen slags glassfiber-klumper, under skia), som var satt på feil vei.

For de skia var skikkelig tråe, da.

For å si det sånn).

Så jeg gikk minimalt på ski, fra jeg var ni år.

Og fram til jeg var inne til førstegangstjeneste, som 22-åring.

Så jeg sleit ganske mye, når det gjaldt å holde meg på beina, mens vi gikk på ski, (såkalte ‘Nato-planker’), da.

Og jeg var også rimelig pinglete, (som man sier).

Og jeg sleit derfor ekstra mye.

Siden at pakningen og AG-en veide en del kilo.

Men Bricen tok en gang AG-en for meg, (av en eller annen grunn).

Når vi skulle kjøre ned en bratt bakke, (nesten som en slalombakke), på den siste dagen, av vinterøvelsen, på Lillehammer.

(Dette var en slags ‘straffe-marsj’, for de som trodde at det var en sivil øvelse, (noe som mange hadde sagt at det var).

Og derfor lagt igjen gassmaska, og heller tatt med mer ‘koma-blanding’, (som var sjokolade, sukkerbiter og nøtter), osv.).

Og da tryna jeg bare en gang, (når noen soldater fra en annen tropp kjørte inn i meg).

Men i mørket, med full pakning, (en eller to dager tidligere), så tryna jeg, noe sånt som 20-30 ganger, (i den samme bakken), på den siste ordinære dagen, av vinterøvelsen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.