johncons

Stikkord: USA

  • Jeg sendte en ny e-post til EFTA





    Gmail – Klage på Amazon(/USA)/Fwd: Update/Fwd: CreateSpace – Executive Customer Relations



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Klage på Amazon(/USA)/Fwd: Update/Fwd: CreateSpace – Executive Customer Relations



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Wed, Jul 25, 2012 at 11:30 PM

    To:
    mail.gva@efta.int

    Hei,

    nå driver amerikanerne og 'kødder' med arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft igjen.
    Altså, er det noe slags proteksjonisme dette?

    De lar meg ikke være i fred, og sender e-poster seint hver kveld, og krever å snakke med meg i timesvis på telefonen over Atlanteren.

    Det var jo problem med Scribd, som også tulla med den her arbeidssaken.
    Som jeg har skrevet til dere om tidligere.
    Er det riktig at Amazon skal eie både CreateSpace, Amazon og Kindle?

    De får snart monopol på selv-publisering, virker det som for meg.

    Kan dere kikke på dette, jeg får sjokk her, og sender til alle billionærene jeg har hørt om, omtrent.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, Jul 25, 2012 at 10:16 PM
    Subject: Update/Fwd: CreateSpace – Executive Customer Relations
    To: Executive Customer Relations <ecr@createspace.com>, jeff@amazon.com, atle.kigen@akerasa.com, sidsel.rydland@canica.no

    Hi,

    also an other Norwegian billionare, Røkke, has written messages to me on Google, (if I understood it right).
    And my father says he knows Mr. Gates in Microsoft, (since his woman Solveig from the Scandinavian Star-accident has Mr. Gates' friend as neighbour, my father told me on the phone, in 2005 or 2006).

    So I'm a bit bored of billionairs really.
    So you can rest ashore that it isn't like I get an orgasm if I get an e-mail from your boss Mr. Amazon.
    Just to explain more about this.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, Jul 25, 2012 at 9:38 PM
    Subject: Re: CreateSpace – Executive Customer Relations
    To: Executive Customer Relations <ecr@createspace.com>
    Cc: jeff@amazon.com

    Hi,

    I have asked to escalate, and then I think it's inpolite not to let me do that.
    I have gotten letters from billionares before, (Forbes-billionare Stein Erik Hagen), so I don't think it's ok to be treated in an inpolite way just because someone has a busy schedule.

    Mr. Hagen probably also has a busy schedule, yet he wrote me a letter.
    Maybe Mr. Bezos should find himselves something else to do?
    His not that good at being a billionare, I'm sorry to say.

    Erik Ribsskog

    On Wed, Jul 25, 2012 at 9:04 PM, Executive Customer Relations <ecr@createspace.com> wrote:

    Dear Mr. Ribsskog,

    I understand you'd like to discuss this matter personally with Jeff Bezos, but regrettably his schedule doesn't allow him to answer directly. While he does review each message addressed to him, he's asked me to continue responding on his behalf.

    Furthermore, I understand your concerns and feel it would be best to discuss them over the phone to bring them to a speedy resolution. I called you today at 00447905206018 and left a message. Please either give me a call at (843) 760-8240 or provide me with a number and time to contact you. Again, I am available Monday through Friday, 9:00 am to 5:00 pm eastern time but am happy to accommodate your schedule to ensure we are able to connect.

    Sincerely,

    Ashley Robinson

    Executive Customer Relations

    ecr@createspace.com

    (843) 760-8240



  • Jeg sendte en e-post til biblioteket i Rollag





    Gmail – SV: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    SV: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, Jul 23, 2012 at 7:09 PM

    To:
    Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>

    Cc:
    biblioteket@rollag.kommune.no

    Hei,

    jeg lurte på om den vikingskatten, som det står i skrivet du sendte, at adoptiv-tippoldefaren min Gullek Gulleksson Toeiet Gulleksrud fant.
    Jeg har lest at det var uventede mynter, å finne, i Rollag vel.

    (For en stund siden, riktignok).
    Jeg tenkte nå, kan dette ha vært ting, som Gulleksrud har funnet i Amerika, og tatt med tilbake, til Norge?

    Jeg har jo lest at noen av indianerne, som ble drept, var hvite osv.

    Kan det være sånn det henger sammen?
    Bare noe jeg tenkte på nå.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/13 Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>

    Hei!

    Her er det jeg har funnet i våre
    bygdebøker.

    Angående dialekten, så er det ikke
    Rollag-dialekt. Mulig det er Valderes-dialekt?

    Håper det kom til nytte!

    Mvh

    Heidi

    Rollag Folkebibliotek


    Fra: Solfrid Holtan
    vegne av
    Postmottak Rollag

    Sendt: 11. januar 2010 08:51

    Til: Rollag
    Bibliotek

    Emne: VS: Til Rollag bibliotek,
    angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan


    Fra: Erik Ribsskog
    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. januar 2010 12:42

    Til: Postmottak Rollag

    Emne: Til Rollag bibliotek,
    angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan

    Hei,

    jeg prøvde å kontakte Lågdalsmuseet, om de hadde noe informasjon om
    Mogan-familien, siden min farmor var fra Rollag, Ågot Mogan Olsen.

    Jeg lurte spesielt på faren hennes, som jeg mener å ha sett ble kalt 'Nils i
    Dalen'.

    Jeg husker også at faren min sa rundt 1980, at noe av slekta dems var fra
    Finnskogen, eller noe.

    Og Ågot hadde en bror som sa 'jintutten'.

    Jeg skal finne den e-posten jeg sendte til Lågdalsmuseet:

    from

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    to

    post@laagdalsmuseet.no

    date

    Thu, Jan 7, 2010 at 2:19 PM

    subject

    Informasjon om oldefar Nils 'i Dalen' Mogan og oldemor Birgit
    Mogan, fra gården Mogan i Rollag?

    mailed-by

    gmail.com

    hide details

    2:19 PM (21 hours ago)

    Hei,

    jeg bare lurte på om dere hadde noe
    informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine
    foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit
    Mogan.

    Birgit var visst adoptert, men arvet
    likevel gården.

    Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min,
    Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.

    Gården het jo Mogan da, og de tok navnet
    etter gården, husker jeg at farmora mi sa.

    Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett
    tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde
    noe informasjon.

    Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet
    itte je'.

    Men er det Rollags-dialekt det da?

    Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',

    (og det betydde 'jentene', husker jeg at
    farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg
    hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla
    hos farmora mi da.

    Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i
    Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra
    jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år
    osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte,
    osv.

    Så sånn er det.).

    Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?

    På forhånd takk
    for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor
    onkelen min Martin Ribsskog holdt til.

    Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe
    'mafian'.

    Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og
    skjønner ikke hva som foregår.

    Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å
    finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.

    Men vi får se hva som skjer.

    Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere
    har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden
    jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen
    min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    På forhånd takk for svar!

    Håper dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/8

    Subject: Re: VS: Mogan

    To: Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>

    Hei,

    ja, det kan jeg kanskje prøve.

    Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.

    Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel
    kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.

    Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt
    til i Kongsberg bl.a. vel.

    Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn
    av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm,
    (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).

    Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde,
    på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.

    Hvem vet.

    Men mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/8 Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>

    Hei,

    Viser til e-post
    vedr. informasjon om Ågot Mogan Olsen. Vi har dessverre ingen informasjon om
    henne.

    Jeg foreslår at du
    tar kontakt med biblioteket i Rollag, som har alle bygdebøkene og annen
    lokalhistorisk litterat fra Rollag.

    Med vennlig hilsen

    Gry Ch. Lj.
    Andersen

    Lågdalsmuseet



  • Noen søker om den vikingskatten, som tippoldefaren min, Gullek Gullekson Toeiet Gulleksrud, fant

    skatt tippoldefar

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/01/den-som-fant-traen-skatten-det-var.html

    PS 2.

    Gulleksrud, (som var adoptiv-tippoldefaren min), han var jo mye i Amerika.

    Kan dette ha vært vikingting som egentlig ble funnet i Amerika?

    Også har dem latt som at det var gravd ned i Norge?

    Hm.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 3 – Kapittel 43: Utenlandske offiserer på Terningmoen

    Det hendte ganske ofte, at det dukka opp utenlandske offiserer, på Terningmoen.

    (Spesielt om vinteren vel).

    Dette ville da være NATO-offiserer da, som var på noe slags vinter-kurs, i Norge, eller noe.

    Jeg husker at en gang, så var en del sånne NATO-offiserer med troppen vår ut, i troppens stillingsområde, (eller hvor det var igjen), på Terningmoen.

    En amerikansk offiser spurte vårt troppsbefal, (husker jeg), om han kunne få lov til å inspisere oss fra tropp 1, som var der.

    Han spurte Bekklund, (fra lag 1), om ‘what’s the spirit of the bayonet?’.

    Men da skjønte ikke Bekklund, (eller noen av oss andre heller vel), noe.

    Men amerikaneren forklarte Bekklund at da var det meninga at han skulle skrike ‘to kill!’, samtidig mens at han lot som at han drepte noen med bajonetten på AG-en da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En tysk offiser, som var der, han forklarte amerikaneren, at de hadde slutta, med å bruke sånne bajonetter, i Tyskland nå.

    (Dette var vel våren 1993, vil jeg tippe på.

    Ihvertfall så var jeg der fra juli 1992 til juni 1993).

    Og da svarte han amerikanske offiseren, at ‘but you guys used to have the longest, meanest f*ckers in the World’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så kom han amerikanske offiseren bort til meg, og så på GRU-en, (grunnutrustningen min), og kommenterte om, at vi hadde fire magasiner, i GRU-en da, og lurte på om vi hadde åtti skudd.

    Men dette var en drill, som vi hadde, i infanteriet, om at hver soldat kunne ha hundre skudd, for det satt også et magasin i AG-en.

    Så da svarte jeg, som på den norske drillen, at vi kunne ha ‘one hundred’ skudd.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da lurer jeg på om han amerikanske offiseren, ble litt sur på meg.

    For jeg mener seinere, at jeg observerte han, snakkende om meg på engelsk, med assistenten sin, utafor brakkene våre, på Terningmoen.

    En gang jeg skulle i messa og spise middag, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhildsløkken, fra Elverum, (var det vel), han dreiv også å vitsa, om den her drillen, om at soldatene kunne ha hundre skudd, på oppstillingsplass en gang, (mener jeg å huske).

    For da befalet sa at soldatene kunne ha hundre skudd.

    Så sa Ragnhildsløkken at det var egentlig hundre og en skudd.

    For man kunne også ha et skudd i kammerset, på AG-en, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var det en stor samling, av generaler osv., fra forskjellige NATO-land, på Terningmoen.

    Og to-tre andre soldater og jeg, vi hadde fått i oppdrag å vise hvordan vi brukte gassmasker, (eller noe), foran alle disse her generalene da.

    Men nå var jo min tippoldefar, (Anders Gjedde Nyholm), han var jo dansk general, (og sjef for generalkommandoen, (noe som vel er noe lignende av Forsvarssjef, i våre dager)), der nede.

    Så jeg syntes kanskje, at jeg burde tulle litt da, med de her generalene.

    Så jeg venta litt lenge, før jeg gjorde det jeg egentlig skulle gjøre der da.

    (Som jeg ikke husker nøyaktig hva var nå).

    Sånn at jeg fikk kjeft av lagfører Warming, på lag 1, (var det vel), fordi at jeg hadde tulla da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lagfører Warming, han ble også valgt ut, til å stå foran de her NATO-generalene, som en slags ‘praktutgave’, av den norske soldat, på en økt, eller to, i skolebygningen der da.

    Siden at Warming var både høy og kraftig og vel også så barsk ut i ansiktet da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi gikk tre-mila på ski, (noen måneder før alle de generalene dukka opp på Terningmoen vel).

    Så gikk vi i konkurranse med noen soldater fra Royal Marines, (fra England), husker jeg.

    Og de var ikke så teknisk gode på ski, mange av dem.

    Så jeg klarte å gå forbi noen av dem, (sånn som jeg husker det), siden jeg hadde gått en del på ski, som guttunge da.

    (Selv om jeg var tynn og kanskje ble regna som den i troppen som var dårligst på ski da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    En gang, så hadde vi i tropp 1 også en gjennomføring, hvor vi brukte Miles, i troppens stillingsområde, på Terningmoen.

    Og da gikk det noen amerikanske Miles-stridsdommere rundt, og skøyt blant annet meg da, (husker jeg).

    For laserstrålene, på Miles-systemet, de trenger ikke igjennom busker og lignende, som kuler ville ha gjort.

    Så Miles blir ikke hundre prosent realistisk da.

    Men vi var ikke vant til det, at det fløy amerikanere rundt oss, med sånne ‘stridsdommer-pistoler’, og liksom ‘henrettet’ oss da, mens vi drev på med Miles.

    For vi hadde øvd ganske mye med Miles, og dette var mot slutten av førstegangstjeneste-året vel.

    Så jeg bare ropte ‘why?’, husker jeg, til de amerikanske Miles-ekspertene da, når de plutselig skøyt meg, (etter å ha prata sammen, mens dem gikk rundt oss, mens vi lå på bakken, under et angrep da).

    For jeg syntes at det var litt artig, å trene med Miles, for det var ganske realistisk da.

    Så det ble jeg nesten litt engasjert, (og våknet kanskje litt mer opp).

    For man kunne liksom ‘dø’, som i krig da, og da begynte en boks på grunnutrustningen å pipe, og man kunne ikke da skyte mer, for man måtte da ta ut en nøkkel, som var på AG3-en, for å få den her pipingen til å slutte da.

    Og da, så virka ikke ‘laser-stråle-senderen’, på geværet lenger.

    Så da var man liksom dø da.

    Og det var litt kjedelig, (syntes jeg), så da ble jeg litt skuffa, når jeg plutselig bare ble ‘henrettet’ av disse amerikanske ‘Miles-stridsdommerne’ da.

    For når man øvde med Miles, så fikk man ofte noen små ‘advarsel-pip’, før man liksom døde da.

    Og da gjaldt det å dukke, sånn at man ikke ble truffet av en fulltreffer da.

    Men når jeg ble skutt av de her stridsdommerne, så fikk jeg ikke engang noen advarsel liksom.

    Så da ble det liksom litt nedtur da, så da klagde jeg litt, (veldig spontant), til de her amerikanerne, (som fulgte oss under angrepet), på engelsk da.

    Men da svarte de ikke noe.

    Så det er mulig at de ble sure på meg, eller noe, da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 3 – Kapittel 39: Mer fra Terningmoen

    De siste månedene, i Geværkompaniet, så hadde vi også en annen ny sersjant, (i tillegg til Bredesen).

    Jeg husker ikke navnet på han her nye sersjanten.

    Men jeg husker at han behandla oss som rekrutter, (mer eller mindre, ihvertfall).

    Helt på slutten av tjenesteåret, så sa han til oss, (på lag 2), da han inspiserte AG-puss, at vi måtte huske det, at vi ikke skulle ha olje, på ‘ti-øringen’, i sluttstykket, på AG-en.

    Dette var jo elementært, og noe vi lærte, den første tida, under rekruttperioden.

    Så jeg spurte han sersjanten, med litt tilgjort stemme da, ‘hvorfor er det vi ikke skal ha olje på ti-øringen?’.

    Og da svarte ikke han sersjanten noe.

    Så det her var veldig spesielt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var på reservelaget, så husker jeg det, at han Andresen, fra Vinstra, han sa det, at han ville bort fra Geværkompaniet, før vi skulle på vinterøvelse, osv.

    For han ville ikke ha frostskade da, sa han.

    (Noe sånt).

    Men han Andresen, han kom faktisk tilbake til leiren, etter et snaut halvår, (eller noe).

    (Etter at han hadde klart å dimme da).

    Og da kom han inn på brakka til geværlagene, i troppen vår, (husker jeg).

    Og da satt jeg på gangen, og røyka, (siden det ikke var lov å røyke, på rommet, til lag 2, da).

    Og så hadde jeg vel tatt noe sånn vaselin på øret antagelig, (som jeg pleide, de siste månedene, som jeg var i Geværkompaniet), siden jeg hadde frostskade da.

    Ihvertfall så spurte Andresen hva det var med øret mitt da.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte jeg at det var frostskade da.

    Så Andresen, han fikk rett i det, det var sånn at man kunne få frostskader osv., hvis man ble værende vinteren igjennom, i Geværkompaniet da.

    (Det var jo jeg et levende bevis på, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at jeg bare hadde t-skjorte på meg, (husker jeg at noen av damene, som jobba på Rimi Munkelia, kommenterte om).

    Da jeg var med på varetelling, på Rimi Munkelia, like etter at jeg hadde begynt å jobbe der, jula 1992.

    Og da sa Magne Winnem til meg, (under varetellinga), at ‘tar du fryselageret, eller?’.

    Og da kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg.

    Selv om jeg var helt ny i Rimi.

    Så jeg stod inne på fryselageret, på Rimi Munkelia, i bare t-skjorta da, husker jeg, i et par timer, (eller noe), vel.

    På varetellinga der, som nok var en av de første dagene, i januar 1993, (hvis jeg skulle tippe).

    Og da sa noen av de damene som jobba der, (mener jeg at jeg overhørte), at ‘jeg synes synd på han nye som står inne på fryselageret der, i bare t-skjorta’.

    (Noe sånt).

    Så den frostskaden min, på øret, den kan godt ha begynt på fryselageret til Rimi Munkelia og, (på den varetellinga, som vel var i begynnelsen av januar 1993), for alt hva jeg vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På vinterøvelsen, (var det vel), så husker jeg det, at sersjant Dybvig, han foretok en sjekk på soldatene, som ble kalt for ‘Texas-Sibir’.

    Og Texas, det betydde at befalet skulle sjekke at AG3-en hadde olje på seg, sånn at den ikke skulle ruste.

    Og Sibir, det var at befalet skulle sjekke under føttene, til soldatene, for å sjekke, at dem ikke hadde frostskader, (eller noe sånt), mener jeg.

    Og da klagde sersjant Dybvig, (husker jeg), på at jeg hadde så mye træler, under føttene.

    Men det kan jeg kanskje ha fått, de to første årene, som jeg bodde i Oslo, og var ‘fattig student’, deler av tida, og jeg husker at jeg kjøpte et par dårlige sko, på postordre, som var billige og liksom skulle være så bra da, like etter at jeg flytta til Arne Thomassen og Mette Holter der, på Furuset.

    Eller om det var fra da jeg jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, hvor jeg måtte stå i 9-10 timer, (bare avbrutt av en halvtime spisepause og noen få røykepauser vel), hver lørdag, og betjene ferskvaredisken da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at i begynnelsen, da jeg var i Geværkompaniet, så gikk jeg gjennom Oslo City der.

    Også var det ei jente i sluttene av tenårene vel, som sa til mora si, at ‘sjekk han kjekke soldaten da’.

    (Noe sånt).

    Men etterhvert, så måtte jeg ha en annen beret, (sa troppsbefalet), som ikke så fin ut da.

    Så da så vel heller ikke jeg så bra ut da, når jeg gikk med den.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg skulle ta toget tilbake igjen til Elverum, en søndag ettermiddag, (eller om det var tidlig kveld).

    Så tok jeg heisen ned til T-banene, på Ellingsrudåsen T-bane-stasjon der da.

    Og da var det ei jente, som var i ‘fjortiss-alderen’, eller litt eldre vel.

    Som begynte å prate til meg da.

    ‘Skal du i krigen nå da?’, (eller noe), sa hu til meg.

    Men jeg svarte ikke noe.

    For det var jo så dumt.

    Norge var jo ikke med i noen kriger, på den her tida, (for å si det sånn).

    Så om hu tulla eller ikke, det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje litt ‘degenerert’ da, som folk som er oppvokst i Oslo, kanskje noen ganger er.

    Siden dem tror at en Geværkompaniet-soldat, som bare skal til Terningmoen, skal i krigen, liksom.

    Dette var jo ikke USA under Vietnam-krigen, (for å si det sånn).

    Det var jo Norge like før Lillehammer-OL.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg tok Furuset-banen ned til sentrum, når jeg skulle ta toget tilbake igjen til Elverum, etter endt helgeperm.

    Så var det ei fransk tenåringsjente, (tror jeg), som satt seg ved siden av meg, på T-banen, husker jeg.

    Men faren hennes, han satt seg på setet, på den andre siden av midtgangen da, og kjefta på dattera si, siden hu hadde satt seg ved siden av en ‘satyr’ da, (tror jeg at han sa på fransk ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at troppsass. Øverland, (mener jeg at det var).

    Tok initiativet til at alle soldatene, i tropp 1, skulle kjøpe seg NATO-genser, (og vel ‘maste’ på hver enkelt soldat da, til alle gikk med på det her).

    (NATO-genser, det var en ull/bomulls-genser, som man fikk kjøpt i kantina, (mener jeg at det var), for to-tre hundre kroner vel).

    For da ble det så greit, å ta toget, ned til Oslo igjen da, (ifølge Øverland).

    For da slapp vi å ha med feltjakke osv., på toget.

    Og da fikk han Per, på Ungbo, litt sånn hakeslepp nesten, (mener jeg å huske).

    For da mente han vel at vi var noen slags strebere, (eller noe sånt vel).

    For han Per, han hadde vært i militæret i Nord-Norge da.

    Og der var det nok litt friere, (enn på Terningmoen).

    For han Per, fra Ungbo, han ville at jeg skulle ‘ta TS’, på Haraldsmerket, på bereten, (altså han ville at jeg skulle late som at jeg hadde mista det Haraldsmerket, og så betale 30-40 kroner, eller noe, til Forsvaret. Penger som jeg så skulle få tilbake av han da).

    (For det året jeg var i Geværkompaniet, så bytta vi fra Olavmerket til Haraldsmerket da, siden Kong Olav døde, året før jeg begynte å avtjene førstegangstjenesten da).

    For han Per, han hadde ikke det Haraldsmerket fra før da.

    Men jeg huska jo hvor sure befalet, på Terningmoen ble, hvis man fikk TS.

    Så dette turte jeg rett og slett ikke å gjøre.

    Og da ble Per sur, (tror jeg), for han skjønte vel ikke helt hvor strengt det var i Geværkompaniet da, antagelig.

    Så det er mulig at Geværkompaniet var mye strengere enn det ‘vanlige’ militæret, i Nord-Norge da.

    For alt hva jeg vet.

    (For dette var det visst ganske vanlig å gjøre, i Nord-Norge da, ifølge Per, at man kunne ‘ta TS’, på de tingene, som man ville kjøpe, av Forsvaret da.

    (Sikkert med unntak av våpen og sånn da)).

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble ihvertfall sagt det, på Terningmoen, (husker jeg).

    At de sersjantene osv., som var i Geværkompaniet da.

    De var de beste, av sitt kull, ofte.

    For Geværkompaniet, det var populært da, for befal/offiserer, siden det visstnok var mange av de, som gjerne ville holde seg nede i Sør-Norge da.

    (Og slippe unna Nord-Norge).

    Sånn at Terningmoen visstnok hadde de beste troppssjefene og sånn, i landet, (eller noe), da.

    (Kanskje ved siden av Garden da, antagelig).

    Så det er mulig at det var derfor at det var så strengt med TS-er, og sånn da, på Terningmoen.

    Det var vel kanskje mer ‘laid-back’, når det gjaldt sånne ting, i Nord-Norge.

    Hvem vet.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.