Stikkord: 80-tallet
-
Jeg sendte en e-post til Ole-Petter Myrberg
Gmail – Hallå Ole-Petter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hallå Ole-Petter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 24, 2012 at 8:11 PM
To:
opm@hotmail.no
Cc:
jan.henrik.hakestad@politiet.no
Hei,jeg så at noen søkte etter deg, på bloggen min, så derfor jeg huska navnet.Har prøvd å sende til Tom-Ivar og, men har ikke fått svar.
Jeg så i Drammens Tidende, på 80-tallet, etter at dere flytta til Drammen, at du mista noen fingre, da du leika med en fenghette.Det var farmora mi på Sand, (Ågot), som viste meg det, i avisa, en gang jeg var der borte.Du pleide å si 'lekk ekk og død', (hvis ikke det var storebroren din Tore).Og du prata om 'Finn-saman'.Er finner og samer det samme, mener du, du som er fra Nord-Norge?Jeg har skrevet på Facebook at finner er fra Mongolia, har du hørt noe om hvor dem egentlig er fra, for dem er litt hemmelighetsfulle.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Pia prater jeg ikke mer med.Ikke Christell heller.Pia bor i Oslo og Christell bor i Drammen.
Gry Stenberg får jeg ikke svar fra heller.
Hu bor vel på Bergeråsen enda, mener jeg.Bare i tilfelle du ikke visste noe om dette.Dere hadde kransekake en gang, som jeg lå over hos dere, i Havnehagen.Dere hadde kanskje tulla med den?Var det en som farmora mi Ågot hadde bakt?
Jeg ble seinere kamerat med deres nabo, Kjetil Holshagen.Og etter at Tom Ivar flytta så hang jeg en del med han, og begynte å drive med elektronikk og sånn.For han var ikke så glad i å være utendørs.Og det var jo ikke så mange andre folk, på nedre, som jeg hang med.Så det ble litt kjedelig etter at dere flytta, selv om dere kunne være noen jævelunger noen ganger og.Men men.Jeg har starta en rettsak mot faren min.Husker du at jeg bodde alene i Leirfaret 4B.Og når husker du dette fra.Så kan jeg kanskje sende det til lensmannen i Svelvik.
-
Min Bok 2 – Kapittel 17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 11: Mer fra juleferien 1989/90
Etter at vi kom tilbake til Østlandet, fra Geilo.
Så dro søstera mi og jeg, på besøk, hos Axel og dem, på Furuset.
Mette Holter, (Axel sin stemor), var hyggelig, og sa at vi kunne få hver vår røykpakke, av henne.
Hun hadde en kartong liggende, fra en tax-free-butikk, et eller annet sted vel.
Så det var jo artig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, Arne Thomassen og Axel.
De skulle bort, i jule/nyttårs-ferien.
Så Holter sa det, at Pia og jeg, vi kunne låne leiligheten deres, fram til nyttårsaften.
Siden vi da kunne få se på Filmnet og sånn, (som jeg ikke hadde, på Abildsø da).
Jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
I de 2-3 dagene da, som var fram til nyttårsaften da.
Og Pia var liksom i nærheten, hele tida, disse dagene da.
Så jeg fikk ikke runka noe, husker jeg, (som jeg vanligvis pleide å gjøre da, en gang hver kveld, ihvertfall, må man vel si).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
På nyttårsaften, så skulle Pia tilbake til Drammen eller Sand da.
Mens jeg hadde andre planer.
Magne Winnem hadde klart å overtale meg, til å bli med, på nyttårsparty, på Radio 1 club.
På nyttårsaften 1989 da.
På tross av at jeg hadde lite penger.
For Winnem sa at jeg kunne få låne av han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og jeg, gikk ned den rulletrappen, på Oslo S. der.
Så husker jeg at Pia holdt en science-fiction-bok.
Som jeg hadde lånt på Hoved-Deichmanske, i hånda.
‘Hvilken bok er det’, (eller noe), spurte en kar, som rulla den andre veien.
Det er den og den science fiction-forfatteren da, (svarte enten Pia eller meg da).
(Muligens Dick?.
Jeg leste jo nesten hele science-ficton-hylla, på Hoved-Deichmanske, dette skoleåret.
Jeg leste blant annet George Orwells ‘1984’, Aldeous Huxleys ‘Vidunderlig nye verden’, og en amerikansk science-fiction-klassiker som het noe med ‘Fahrenheit’, og også norske klassikere av Bing & Bringsværd og også Axel Jensen, var det vel.
Jeg hadde blant annet, lånt en bok, av Bing og/eller Bringsværd, som het ‘Minotaurus’.
Og denne boken hadde forresten Pia lurt fælt på, i stua til Ågot, når jeg var der, på et helgebesøk, høsten 1989 da.
Hvorfor hadde jeg lånt den boken, osv.
Men jeg hadde vel ikke noen spesiell grunn.
Men studiene mine ved NHI, de gikk altså veldig lett, det første halvåret, siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, året før.
Så jeg hadde ganske mye fritid da.
Og på den her tida, så hadde omtrent ingen hørt om internett.
Så da lånte jeg masse bøker, (og også noen plater), på Hoved-Deichmanske der da.
For å få tiden til å gå da liksom.
Og også fordi jeg syntes at det kanskje var litt artigere, å lese science fiction, (og andre) bøker, enn å lese det kanskje litt tørre datapensumet til NHI da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi dro på Radio 1 Club da, om kvelden, på nyttårsaften da.
Winnem hadde antagelig kjørt opp til meg, på Abildsø, og parkert sin pastell-blå Volvo bybil, i oppkjørselen, til Jorås-familien da, i Enebakkveien 239 B, (som han ganske ofte pleide å gjøre, de helgene, når han lå over hos meg, i Oslo).
Winnem var veldig klar, for å feste mye.
Så dette at Winnem skulle besøke meg, så mye.
Det var Winnem sin ide, og ikke min ide da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men Winnem og jeg, vi hadde jo festa mye sammen, i russetida, på danskebåten, og på La Vita, osv., skoleåret før det her da.
Så det ble vel bare sånn, egentlig, at Winnem skulle feste hele tida da.
Og han kjente jo også noen Rimi-damer, på Blommenholm, osv.
Og jeg hadde ikke så mange andre kamerater.
Min tremenning, Øystein Andersen, han fylte jo atten år, et par år etter meg.
Så jeg syntes kanskje at det var litt kjedelig å henge sammen med han, etter at jeg hadde fylt atten år, siden han ikke var atten år enda da, og kanskje heller ikke likte så bra, å gå ut på byen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inne på Radio 1 Club, så var jeg kanskje litt misfornøyd, siden jeg nesten var blakk.
Winnem og jeg, vi satt i dressene våre, i første etasjen der.
Ikke langt fra dansegulvet.
Vi var der ganske tidlig.
Og det var ikke så mange folk der ennå da, enda det var nyttårsaften.
Man fikk med noen sånne morsomme party-hatter, osv., når man betalte, i døra.
(Som ikke Winnem og jeg ville ha på oss da.
For vi syntes vel at de hattene så litt dumme ut, mener jeg å huske).
Og prisen for inngang der, den lå vel på cirka 80-100 kroner, mener jeg.
(Noe sånt).
Siden det var nyttårsaften.
Vanligvis så var cover-charge-en der, på 50 kroner, (mener jeg å huske).
Men det var en del dyrere, siden det var nyttårsaften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte kanskje å bli litt full.
Og Winnem og jeg, vi var jo liksom litt japper.
Og vi var unge da, vi var fortsatt tenåringer, og vi var nettopp ferdige med videregående.
Og vi tenkte vel litt sånn, at verden liksom lå for våre føtter da.
(Ihvertfall så tenkte vel jeg litt noe sånt).
Dette var jo den siste dagen, av 80-tallet.
Et tiår som hadde vært rimelig vondt, for meg, med mye sitting alene, i Leirfaret 4B, osv.
Så jeg så liksom for meg det, at 90-tallet, det skulle bli mye mere ‘mitt’ tiår, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så mens Winnem og jeg satt der, og chattet og drakk hver vår halvliter vel.
Så la jeg beinet mitt, (husker jeg), oppå en sånn slags puff, eller noe, som lå like ved der jeg satt da.
Men det var visst ikke lov da, sa vakta der, husker jeg.
Men jeg glemte meg et par ganger da.
Og vakta kjefta på meg, to-tre ganger vel, på grunn av det her da.
Og da slutta jeg da, å ha beinet mitt oppå en sånn slags puff der da, (eller hva det var).
To Oslo-damer, satt like ved oss.
De var på vår alder, fortalte de oss.
(Altså nitten år da).
De ville gjerne danse og sånn da.
Hu ene, som jeg dansa med, var rimelig rå, husker jeg.
Og hu skulle liksom ha meg med på å danse sånn, at vi liksom vrikka på oss, ned mot gulvet da, mens vi stod rett ovenfor hverandre, på dansegulvet da.
Mens hu smilte da.
Hu var også full, og fortalte det, seinere, at hu syntes at jeg var morsom, fordi jeg hadde lagt foten oppå den puffen, hele tiden da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Laila Johansen, (som var fra Skøyen da), hu hadde også ei venninne, som Magne Winnem begynte å kline med vel.
Ihvertfall så satt både Winnem og jeg, og omfavnet hver vår dame, (av de to venninnene), inne på Radio 1 Club der da, denne nyttårsaftenen.
Hu Laila Johansen og jeg, vi klinte fælt, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg nok også var litt klåfingra, og klådde på puppene hennes, (og sånn), en del da.
Mens vi satt i en sofa der vel, (eller noe), inne på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, hu måtte ut og spy, husker jeg.
Og jeg ble med ut da, siden jeg hadde klint med henne da, osv.
Etter at hu hadde kommet seg til hektene igjen, så dro hu meg med seg, inn på damedoen der, husker jeg.
Og inn i et avlukke der, husker jeg.
Jeg trodde jo at hu ville knulle, og dro fram kuken, som var ganske stiv, etter at jeg hadde bodd i samme leilighet, som søstera mi, (på Furuset), og ikke runka, på en del dager da.
Men hu Laila Johansen, hu bare stod der, med underbuksa nede på knærna.
Og jeg kunne se ‘buskaset’, på musa hennes, husker jeg.
Hu var forøvrig veldig sexy, og hadde en veldig deilig kropp, vil jeg si.
Hu hadde liksom former, (det vil si at hu hadde litt timeglass-form da).
Så hu var ung og slank men samtidig også kvinnelig, vil jeg si.
Så hu var jo den hotte dama, må man vel si.
Og hu hadde også pupper, ihvertfall i størrelse ‘B’.
Eller muligens i størrelse ‘C’, vil jeg si.
‘Jeg vil, men ikke her’, sa Laila Johansen da, etter at jeg hadde dratt fram ståkuken min da.
Så jeg var litt driti ut da.
Men hvorfor hadde hu dratt meg inn på damedassen, på Radio 1 Club der?
Omtrent rundt tolvslaget vel.
På nyttårsaften 1989 da.
90-tallet skulle liksom bli mitt tiår da, tenkte jeg.
Så å starte det, med å knulle ei sexy dame, på damedoen, på Radio 1 Club.
Det hadde jo vært helt greit for meg liksom, (for å si det sånn).
Men så ikke.
Vi gikk ut fra doen der, etterhvert.
En stund før, at hu Laila Johansen dro meg inn på det avlukket, hvor hu var.
Så hadde jeg også prata med ei lyshåra dame, inne på damedoen der.
Jeg hadde fortsatt litt problemer med frisyren min.
(Som jeg også hadde, på Highland Hotel, noen dager før det her da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
‘Har du prøvd hårgele’, sa hu lyshåra dama da.
Og da ble jeg litt irritert.
For hvis det var noe jeg hadde prøvd, så var det forskjellige typer av hårgele, gelespray, hårvoks og hårpomade, osv., for å prøve å få kontroll på piggsveisen min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, inne på Radio 1 Club der.
Så skjønte jeg det.
At Magne Winnem, han hadde bare stikki av.
Enda han visste det, at jeg var blakk.
Vi hadde jo avtalt det, inne på Radio 1 Club der.
At jeg skulle få låne penger av han, sånn at jeg kom meg hjem, til Abildsø, igjen.
Men så ikke.
Så en liten advarsel, mot at Magne Winnem kanskje ikke alltid er like pålitelig.
(Ihvertfall ikke når han drikker).
Det er kanskje på plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fortalte om problemet, med Magne Winnem sin forsvinning, til hu Laila Johansen da.
Og da sa hu til meg, at jeg kunne få ligge over, hjemme hos henne, på Skøyen der da.
Noe som jeg nesten måtte takke ‘ja takk’ til da.
For jeg hadde ikke lyst til å gå helt hjem til Abildsø, for å si det sånn.
Selv om jeg kanskje hadde fiksa det nå, etter å ha vært i infanteriet, osv.
Men på den tiden, så var dette som noe som nesten utenkelig.
Å gå helt fra Sentrum, og til Abildsø.
Jeg visste vel ikke veien i huet heller, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi dansa, drakk og klinte og sånn da, hele kvelden, helt fram til diskoteket der stengte, i 3-4-tida da.
Laila Johansen og venninna, de fortalte vel også det, at de ofte pleide å dra til Dokka, i helger og ferier, osv.
Dokka var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
Og som dem skrøyt fælt av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ute på dansegulvet der.
På Radio 1 Club.
Så var det plutselig ei lyshåra dame, som hilste på meg.
Mens jeg dansa med hu Laila Johansen da.
Jeg kjente først ikke hu lyshåra dama igjen.
Hu Laila Johansen, hu var så ung og deilig og dansa på en sånn spesiell, het og sexy måte da.
(Må man vel nesten si).
Så jeg havna nesten i en slags rus, den kvelden der, husker jeg.
Av hu heite dama, nemlig Laila Johansen da.
Hu hadde nok noe god parfyme på seg og, (hvis jeg skulle tippe), ihvertfall.
Hu lyshåra dama, som hilste på meg, ute på dansegulvet, på Radio 1 Club der.
Det var faktisk hu som hadde hatt ansvaret, for regnskapet, for den dame-russebussen, som en del ganger, hadde pleid å hente meg, da jeg bodde hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, i russetida, skoleåret før det her da.
Det var mulig at det var hu som eide den russebilen og.
Det er mulig.
Etter russetida, så møtte jeg henne en gang, i Drammen Sentrum, mens jeg gikk der, sammen med Tim Jonassen og Magne Winnem vel.
Og hu hadde da regna ut, nøyaktig hvor mye jeg skyldte dem, i kroner og øre da.
(For bensin og sånn da).
Siden de hadde henta meg i Svelvik og sånn da, et par ganger da.
Og jeg hadde også fått hvert med dem inn til Oslo, et par ganger, i russetida.
Blant annet den gangen jeg prøvde å ‘ta kassa’, og endte opp med å kline med ei ikke så utrolig fjong dame vel, (som jeg har skrevet om i Min Bok), inne på Rockefeller der da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da vi skulle gå hjem, så gikk jeg litt i forveien.
Og da, så traff jeg også Harald, fra CC Storkjøp.
Og en kamerat av han vel.
Vi begynte å prate om musikk.
Og jeg sa at jeg hørte på blant annet the Cure, Depeche Mode, the Clash, og Sugarcubes vel.
‘Ikke Sugarcubes vel’, svarte Harald da.
Noe jeg ikke skjønte noe av.
Pia og Cecilie Hyde hadde jo hypet Sugarcubes skikkelig, en dag jeg kom hjem fra jobben, på nettopp CC Storkjøp, skoleåret før det her da.
Og jeg hadde jo vært på en konsert, med Sugarcubes.
(Hvis ikke den konserten var etter nyttår da.
Det er mulig.
Den Sugarcubes-konserten var ihvertfall mens Magne Winnem bodde på sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, sin UIO-hybel, på Kringsjå, husker jeg.
For Winnems engelske fetter studerte på en del av sine datastudier, ved UIO da.
Og hadde med seg bil og greier, til Oslo, fra England da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var forresten denne hybelen, på Kringsjå, som Winnem skulle til, etter party-et, på Radio 1 Club, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
For Winnems fetter, Colin Dobinson, han var hjemme i England, i juleferien fra UIO da.
(En ferie som var ganske lang.
Akkurat som min juleferie, ved NHI).
Så Winnem hadde fått låne min TV og video, denne juleferien, husker jeg, forresten.
Siden jeg skulle til Geilo og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etterhvert så dukka vel de to Oslo-damene opp og da.
Laila Johansen var fra Skøyen.
Og de kom også med en innrømmelse, like før vi dro fra Radio 1 Club der vel.
Og det var det, at de egentlig var søtten år gamle.
Og ikke nitten, som de først hadde sagt.
Da ble jeg rimelig skuffet, husker jeg.
For var det en ting jeg helst ikke ville ha.
Så var det ei dame som ikke hadde fylt atten år ennå.
Og som jeg ikke kunne ta med, når jeg var ute på byen, i helgene da.
(Noe jeg var stort sett hver helg da).
Men men.
Jeg beit det i meg.
Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg.
Siden jeg ikke hadde penger til taxi hjem da.
(For det gikk vel ikke noen nattbuss, denne dagen heller, mener jeg å huske.
Siden nyttårsaften ikke var på en fredag eller lørdag da).
De to Skøyen-damene, de prata også om at de hadde møtt to karer, på trikken, på vei til Radio 1 Club da.
Og de hadde hatt på seg dress, og liksom latt som at de var så voksne da.
Men de var ikke så voksne likevel da, sa de.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her dagen, (eller om det var dagen etter).
Så sa også hu Laila Johansen, at Magne Winnem, han hadde visst klådd fælt da, på hu venninna hennes da.
Og da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
For jeg hadde jo klådd min del, jeg og, på hu Laila Johansen da.
På puppa hennes osv., (var det vel).
Så jeg var ikke sikker, på om hu var sur på meg også, siden jeg også hadde klådd da.
(Siden hu klagde på at Winnem hadde klådd på venninna hennes da).
Men det var visst ikke noe særlig, den klåinga som Magne Winnem hadde gjort da, skjønte jeg.
På hu venninna da.
Uten at jeg vet hvordan klåing dette var snakk om.
Og jeg er ikke sikker på, om jeg fikk tatt opp det her, med Winnem.
Det husker jeg ikke helt.
(Jeg var kanskje sur, fordi at han hadde dratt hjem tidlig.
For jeg skulle vel få ligge over hos han, på Kringsjå, eller noe.
Siden jeg var rimelig blakk da.
(Ihvertfall så skulle jeg få låne penger, sånn at jeg kom meg hjem fra byen da.
Var avtalen mellom Winnem og meg.
Siden Winnem fikk vilja si, i og med at vi dro på det dyre party-et da, på Radio 1 Club, som jeg egentlig ikke hadde råd til å dra på).
Før jeg fikk studielånet, som jeg dro tidlig opp til NHI, for å hente, en av de neste dagene da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu venninna, til Laila Johansen.
(Som Winnem hadde klådd så fælt på, ifølge de her damene da).
Hu hadde visst drivi med karate og sånn, skjønte jeg.
(Det var det vel enten Winnem, eller Laila Johansen, som sa dette vel).
Så jeg syntes nok antagelig det, at jeg nok var mest heldig, når det gjaldt å finne dame da.
Siden hu venninna, til Laila Johansen, nok var litt mer sånn kraftig og litt mer gutteaktig kanskje da.
Mens hu Laila Johansen var veldig flott og ikke gutteaktig i det hele tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så om det kan ha vært sånn, at hu karate-dama, begynte å true Winnem, (eller noe), siden han hadde vært for rå, og klådd henne i fitta da, eller noe sånt.
Og at Winnem derfor bare stakk av, fra Radio 1 Club da.
Selv om han visste det, at jeg ikke hadde penger nok, til å komme meg hjem fra byen.
Kan det ha vært sånn her, som dette hang sammen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, venninna og jeg.
Vi gikk ut fra Radio 1 Club der.
(Som lå i Storgata forresten.
Det var det samme lokalet, hvor det senere het Hit House.
(Et sted som vel noen kalte for ‘Shit House’.))
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk vel så helt til taxiholdeplassen, i Universitetsgata der, mener jeg.
(Mellom Stortinget og Slottet der).
Jeg husker at vi stod i køen der.
Og hu Laila Johansen og jeg, vi stod og varmet oss på hverandre, i køen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et nesten middelaldrene par, stod foran oss, i køen.
Laila Johansen prata med hu eldre dama da.
Om at det var kaldt, osv.
Men Laila Johansen, hu sa at det var fint å ha noen å varme seg på.
(Noe sånt).
Og holdt rundt meg da.
Så Laila Johansen, hu var nesten som en sånn romantisk dame da.
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu dama, foran oss i køen.
Hu pekte bort på noen andre biler, som stod på den andre sida av gata, fra der vi stod i køen da.
(For køen gikk rimelig tregt, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
Og det var også litt kjølig).
Hu dama sa til Laila Johansen at vi kunne få kjøre med en av de bilene.
Sånn at vi slapp å stå i den lange køen.
Så vi endte opp med å ta en pirat-drosje da.
Til Skøyen.
Jeg husker at vi tre gikk inn døra der, hos Laila Johansen.
(Som var aleine hjemme vel).
Og jeg sa det, at vi hadde kjørt ‘pirat-drosje’.
‘Privat-drosje, mener du vel’, sa Laila Johansen da.
Så hu var kanskje litt dum.
Jeg hang fra meg dressjakka mi, med lommeboka i, husker jeg, i gangen deres.
Og Laila Johansen begynte å spørre meg, om hvor jeg ville sove.
Ville jeg sove på hennes rom alene.
Eller ville jeg sove på mora hennes sitt rom, sammen med henne.
(Hu hadde vel fortalt meg det, tror jeg, at hu alltid sov naken.
Hvis ikke det var dagen etter da, at hu fortalte meg det).
Jeg følte meg litt dum.
Siden jeg hadde gått tom for penger, osv.
Og jeg syntes at jeg nesten tvang meg på.
Sånn at de her damene hadde måttet hjelpe meg da.
Og siden Winnem stakk fra meg, uten å låne meg penger, som han hadde lovet.
Så jeg sa det, at jeg kunne ligge aleine, på det rommet hennes da.
(Hvor det hang hesteplakater og sånn, forresten).
Så da lå Laila Johansen og venninna, på rommet til mora til Laila Johansen da.
Og jeg sovna ganske raskt, i senga til Laila Johansen der, husker jeg.
Dagen etter, så ble jeg vekt, av Laila Johansen, mener jeg.
Mora hadde laget pølser i lompe, og jeg ble bedt ned, for å spise det da.
Og jeg spiste vel sikkert 5-6-7 pølser, tror jeg.
Jeg var sulten etter den her fyllekula dagen før da.
Etter middagen så gikk Laila Johansen og jeg, opp på rommet hennes igjen.
Laila Johansen satte på et Michael Bolton album, og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde villet ligge sammen med henne, i senga til mora hennes, natta før.
‘Jeg ville ikke utnytte deg’, eller noe.
Svarte jeg da.
Altså at jeg ikke ville trenge meg på, mente jeg da.
(Mer enn nødvendig liksom da).
Siden jeg liksom måtte bli med de her to Skøyen-damene hjem.
Siden jeg ikke kom meg hjem selv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det endte med det, at vi begynte å kline igjen.
Og hånda mi endte nedi Laila Johansen sine trange jeans.
Og jeg fikk såvidt lirka hånda mi ned i Laila Johansen sine trange bukser da, og videre ned i trusa, og i inn fitta hennes da.
Sånn at jeg fingra henne da.
Noe som jeg vel gjorde i en time, eller to, (eller noe), vel, (vil jeg tippe på).
Mens vi lå der og hørte på Michael Bolton da.
Jeg hadde vel nesten da forventa.
At hu Laila Johansen, kanskje skulle gjøre noe tilbake og.
(Som å runke meg, eller noe).
Men så ikke.
Hu bare lå på ryggen, i senga si.
Med meg oppå henne da.
Begge med klær på da.
Mens jeg hadde hånda mi nede i trusa hennes da, og fingra henne da.
*Vet du hvor deilig kropp du har’, sa jeg til henne, mens jeg lå oppå henne, i senga hennes da.
Men hu svarte ikke noe.
Nå er jeg litt trøtt og sliten i dag, merker jeg.
Så jeg tror at jeg får dele opp det her første møtet mitt, med Laila Johansen, i to kapitler.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet, om hva som skjedde, i denne juleferien, i studieåret 1989/90.
Vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 10: Jula 1989
Jula 1989, så skulle vi visst til Geilo, for å feire julen på hotell, sa vel søstera mi Pia da.
En gang jeg prata med henne, dette skoleåret.
Vi tok toget, (var det vel), opp til Geilo.
Fra Drammen vel.
Det var faren min, Haldis, Christell, Pia, Jan Snoghøj og meg da.
Vi skulle bo på Highland hotell, som lå ikke langt fra Dr. Holms hotell, i sentrum av Geilo da.
Haldis fikk den første kvelden kontakt med to jenter, i slutten av tenårene, fra en vestlandsbygd.
En industribygd, tror jeg.
Odda muligens.
(Det var ihvertfall et stedsnavn, på cirka fire bokstaver, mener jeg.
På Vestlandet).
Noe sånt.
Haldis var utadvendt da, og fikk kontakt med de her Odda-jentene, så lett som ingenting da.
Og plutselig, så var de her jentene, nesten som i familien vår da.
(Virka det nesten som).
De hadde noe slekt, som jobba på hotellet vel.
(Noe sånt).
Og skulle også være der i jula da.
Sammen med foreldrene sine vel.
Haldis, (var det vel), bestemte at nå skulle Pia, Christell, de to Odda-jentene og meg, vi skulle på diskotek da.
Og faren min hviska til meg, at ‘nå har du sjangsen vet du’.
(Noe sånt).
Det syntes jeg at ble litt dumt.
For jeg hadde jo vært bortpå en del damer, for å si det sånn, de siste månedene da.
(Jeg hadde jo hatt sex med Nina Monsen, et år før det her.
Og hadde blitt runka av hu ‘droget’ på Petter Wessel, i køya under Magne Winnem.
Og møtt hu Sari Arokivi, i England.
Og møtt mange damer i Oslo og da.
Og nettopp hatt en veldig fin borddame, for eksempel, på juleballet til NHI da.
Med mere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok på meg den dressen, som jeg pleide å ha på meg, når jeg gikk ut på byen, i Oslo, sammen med Magne Winnem, osv.
Men jeg tok ikke på meg den nyinnkjøpte sløyfa mi da.
(Som jeg hadde hatt på meg, på juleballet, til NHI da).
Men geg tok nok heller på meg det grønne Carlsberg-slipset, som jeg fikk/lånte av Magne Winnem da.
(Som han sikkert hadde fått tak i, gjennom sin jobb, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud da.
Hvor han jobbet, det siste halvåret, av 1989 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle på diskoteket Bardøla.
Et sted jeg aldri hadde hørt om før.
(Jeg hadde vel ikke vært i Geilo før, mener jeg.
Men jeg hadde vært en gang i Gol da.
På Pers Hotell, den gangen, som jeg slåss med Stefan og Daniel, (på Bergeråsen), tidligere, den sammen dagen, som vi kjørte opp til Pers Hotell der da.
I min fars blå Mercedes vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo vant til å sjekke opp masse damer, på diskoteker som Manhattan, Marylin og Radio 1 Club, inne i Oslo da.
Så jeg gikk jo med en gang, bort til noen lokale damer, inne på Bardøla der da.
Og sa hei til de da.
Men de bare viste meg noe djevel-tegn, (eller noe sånt vel).
Noe jeg aldri hadde sett, fra damene i Oslo, noen gang.
Man kan si mye rart om damene i Oslo.
Men jeg har ikke sett at de har stukket henda sine opp i trynet på meg, og vist meg noe rart V-tegn, eller djevel-tegn, eller noe da.
Så det skal de ha.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Pia, Christell, de to Odda-søstrene og jeg.
Vi ble sittende ved et bord, ved dansegulvet der da, (inne på Bardøla der da).
Og vi kjøpte vel oss noen halvlitere og sånn vel, antagelig.
Jeg var jo nitten og et halvt år, denne jula.
Pia fylte jo atten år, første juledag, (altså to-tre dager etter dette Bardøla-besøket vel).
Og Christell hadde vel nettopp fylt søtten år vel.
Og de to Odda-søstrene, de var vel atten og seksten år, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var ikke en fredag eller lørdag, tror jeg.
Så det var få folk, i diskoteket.
Jeg kjente jo en kar, fra Hallingdal, som het Jarle Hallingstad.
Som jeg hadde gått i klasse med, på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før det her da.
Og jeg likte ikke å bare sitte stille der, sammen med alle de her jentene da.
Så jeg måtte liksom gå litt rundt der da, inne på Bardøla der da, sånn som jeg var vant til, for eksempel når Winnem og jeg, var ute på byen, i Oslo, for å sjekke damer og sånn da.
Vi satt aldri helt stille, ved et bord, hele kvelden liksom.
Vi var vel litt for rastløse til det, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod en lokal Hallingdal-kar der, i gangen, like ved utgangen, på Bardøla der da.
Jeg spurte han, om han kjente Jarle Hallingstad.
Og han sa at han visste hvem det var da.
Jeg forklarte vel det, at jeg hadde gått i samme klasse som han da, (på Gjerdes Videregående, Drammen), året før da.
Jeg ville vel prøve å få litt kontakt, med ‘lokalbefolkningen’ der da.
Siden de jentene jeg prøvde å prate med, inne på diskoteket der, hadde vært så uvennlige og avvisende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu yngste Odda-jenta, hu ville danse der, etterhvert.
Hu ville danse, til en sang, som het ‘New York, New York’, husker jeg.
Det var liksom ‘vår sang’ da, sa hu, mens vi dansa sånn cheek-to-cheek da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ganske vant, til å danse sånn cheek-to-cheek, med damene, på diskotekene, inne i Oslo da.
Helt på slutten av kvelden, i tre-tida på natta cirka.
Så ville Radio 1 Club, (og også flere av de andre diskotekene, som Winnem og jeg pleide å gå på da).
De ville spille balader da, de siste 20-30 minuttene kanskje da.
Så da kunne man bare gå bort til ei dame, som stod ved siden av dansegulvet.
Og spørre om hu ville danse da.
Jeg pleide jo å ha på meg dress, og plenty av for eksempel Lagerfeldt-deo.
Som jeg også pleide å spraye litt på brystet, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvordan jeg kom på den ideen).
Og da pleide damene noen ganger å lukte på Lagerfeldt-deoen, som jeg hadde på meg, husker jeg.
Mens jeg kanskje strøk dem litt på ryggen, og sånn, da.
Mens de damene da kanskje ville danse tettere og tettere da.
Noen ganger ihvertfall.
(Noe sånt).
Og jeg dristet meg kanskje, noen ganger, til å ta de litt på rumpa og, mens vi dansa de.
Hvis de virka skikkelig interesserte da.
(Hvis jeg husker det riktig.
Noe sånt).
Selv om det kunne være vanskelig, å få disse damene med seg hjem, til hybelen, fant jeg ut.
Det var ikke så enkelt, må jeg vel si.
Så det var jeg vel ikke noen mester i, må jeg vel innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi dro tilbake til hotellet da.
Pia og jeg, vi delte vel rom der, tror jeg.
Det var en bensinstasjon, i nærheten, hvor man kunne kjøpe aviser og sånn, husker jeg.
Og i avisene og på TV, så var det om Ceausescu sitt fall, i Romania.
Og etterhvert så fikk vi vel se bilder av Ceausescu og kona da, som hadde blitt myrdet, av en mob, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den andre dagen, var det vel.
(Som muligens kan ha vært julaften, eller noe, vel).
Så var jeg sur, husker jeg.
Jeg hadde ikke glemt oppveksten min, hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og jeg sa fra til Pia og Christell, mens vi gikk bort mot der Arne og Haldis satt, i danselokalet der, på Highland hotell da.
At jeg ville ta opp dette, med at jeg måtte bo alene osv., ved bordet der da.
Men Christell ble sur, og begynte å true meg, (må man vel si).
‘Hvis du ødelegger dette Erik, så’.
Sa hu.
Hu stoppa etter ‘så’.
Christell var jo en pen søtten år gammel jente.
Så jeg oppfatta vel kanskje ikke det her som en trussel, da.
Men jeg oppfatta at Christell ikke ville diskutere problemene, i ‘familien’ vår, da.
Så jeg ofra meg litt, for henne da.
Siden denne juleferien, på Highland hotell, tydeligvis var så viktig for henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Også på julekvelden så satt vi sammen, med den her familien, fra Odda da.
Jeg hadde kjøpt noen vel litt artige julegaver, på en sånn kul design-butikk, i andre etasje på Oslo City der.
(Like ved CD-butikken der).
Til Haldis og faren min, så kjøpte jeg en klokke, som sa tiden, på engelsk, (med en kvinnestemme), når man trykket på en knapp da.
Og noen ganger, så sa også den klokka ‘kykkeliky’, husker jeg.
Så dette var kanskje noen digitaliserte lyder, eller noe.
Eller om det var en kassett inne i klokka.
Det første sikkert.
(Noe sånt).
Sånne ting kjøpte jeg da.
Jeg husker ikke de andre tingene.
Den klokka var nok det morsomste.
Og flere år seinere, (var det vel), så sa Haldis det en gang.
(En jul vel, tror jeg).
At den klokka liksom holdt henne med selskap da.
Hvis hu var aleine hjemme, så kunne hu bare trykke på den klokka da.
Også hørte hu en menneske-aktig stemme da.
Også følte hu seg ikke ensom lenger da.
Sa Haldis da.
Da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
Var Haldis virkelig så overfladisk, at hu følte selskap, med en klokke, som sa tiden.
Eller skrønte hu bare med meg?
Jeg kjenner jo ikke Haldis så bra.
Siden hu bodde i Havnehagen, på Bergeråsen, og jeg bodde i Leirfaret 4B da.
Så om Haldis skrønte, eller ikke, når hu sa det, om den klokka, det veit jeg ikke den dag i dag, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan er jo født i 1962, er det vel.
Og hu seksten år gamle skjønnheten, fra Odda, hu må vel ha vært født i 1972 da.
(Eller noe).
Hu var slank og lekker da.
Og hu hadde vel også pupper, (mener jeg å huske), selv om hu var slank da.
Hu var også ganske høy, mener jeg å huske.
Så det var ei flott, ung dame, det her da.
Søstera var også fin, med lysere hår.
Men hu var kanskje litt vel brei over rumpa da.
(Hvis jeg skal være litt direkte).
Så hu var kanskje ikke like sexy som søstera da.
Hu eldste var kanskje litt misunnelig, (på hu yngste da).
Jeg husker at jeg var med søstera mi ned i bassenget der, en dag, på slutten av oppholdet, på Highland hotell der da.
Og da ville hu eldste Odda-søstera, (husker jeg), at hu yngste søstera, skulle dekke til kroppen sin da.
For hu hadde tatt en svømmetur da, og gikk rundt der i badedrakt vel.
‘Dekk til den deilige/sexy kroppen din’, sa hu eldste da, husker jeg.
Jeg visste vel kanskje ikke at det var svømmebasseng der, (før vi dro dit).
Jeg hadde jo ikke gym, på NHI, så jeg hadde vel kanskje ikke noen shorts.
Så jeg tror at hu yngste Odda-jenta, var omtrent den eneste, av hele gjengen ‘vår’ der, som svømte i bassenget da.
Hadde det vært nå, så hadde jeg nok svømt jeg og, (siden jeg jo har skada kneet nå, og ikke kan spille fotball og sånn da).
Og jeg hadde nok tatt badstu og sånn og.
Men jeg var kanskje litt vel forfengelig, på den her tida.
Og brydde meg vel mye om hvordan hårfrisyren min så ut, og sånn da.
Så jeg ville vel kanskje ikke bade, av frykt for at frisyren min skulle bli vanskelig kanskje da..
Hvem vet.
Jeg hadde litt problemer med å få håret mitt, til å se bra ut da, og også være lettstelt, samtidig.
Så i Oslo så prøvde jeg stadig nye typer av hårgele, pomade og voks og sånn da.
For å finne ut hva jeg kunne bruke i håret, for å få kontroll på det da.
Siden det var ganske stritt og sånn da.
Og frisørene, de klarte jeg aldri å komme noe særlig på bølgelengde med da.
Så det var ikke så enkelt, for å si det sånn.
Jeg husker at på den her ferien, så brukte jeg vel for eksempel noe lebepomade, på siden av huet mitt, for å prøve å kontrollere, noe stritt hår, som jeg hadde der da.
Så det var jo rimelig latterlig, må jeg vel nesten si.
Men jeg tenkte vel sånn, at når jeg kunne bruke hårpomade, i håret, i Oslo.
Så kunne jeg vel bruke lebepomade, i håret, på Geilo.
(I mangel av noe bedre da).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julaften, så sa faren min det, at ‘se på han gjøken der, i baren, som må stå der aleine, på julaften’.
Noe sånt.
Så etter denne ferien, så likte jeg ikke tanken på å være aleine, i jula.
Da ville jeg nok følt meg som han karen, i baren, på Highland hotell der.
Som faren min prata om.
Som måtte feire jula aleine.
Da ville jeg nok følt meg som en taper, vil jeg nok tippe på.
Så derfor var det vel, at jeg nærmest bønnfalt Pia, om jeg kunne være hos henne, på julaftenene, (sånn at jeg slapp, å risikere det, å sitte aleine hjemme da), da vi begge var i midten av 20-åra, og bodde inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, på julaften, etter at gavene var delt ut vel.
Så begynte Jan og hu yngste Odda-frøkna da.
Å prate om gutter og sex, og alt mulig sånn da.
Veldig åpent da.
Mens foreldrene til hu jenta hørte på og sånn da.
Jan ga masse råd, til hu jenta da.
Om sex og gutter og alt mulig da.
Foreldrene og storesøstera, til hu jenta, ble vel kanskje litt stive og rare, av den her spesielle julepraten, muligens.
Jeg syntes ihvertfall, at denne pratinga deres, nok la en aldri så liten demper, på stemninga der da.
Men Jan og hu yngste Odda-frøkna, de prata i timevis da, (virka det som, for meg, ihvertfall), om sex og hu Odda-frøkna sitt kjæresteforhold. hjemme i Odda, og sånn da.
Og Jan var veldig interessert, i problemene hennes da, og ga henne råd da, ved bordet vårt der da, i danselokalet, på Highland hotell der da.
Plutselig så spurte Jan meg, om jeg syntes det, at han skulle ha sex med hu unge Odda-jenta, på rommet sitt.
‘Hu er vel kanskje litt for ung for deg’, eller noe, svarte jeg da.
Jeg var vel litt sjalu kanskje.
Jeg hadde jo dansa cheek-to-cheek, med hu her unge og pene Odda-frøkna, bare en dag eller to, før det her, på det Bardøla-diskoteket så.
Så det var kanskje derfor jeg sa det, til Jan, at hu kanskje var litt ung for han.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan burde vel kanskje spurt foreldrene, (til hu frøkna), som satt ved bordet ved siden av vårt da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Siden hu jenta var et par år under 18 år da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ellers, så gikk Christell, Pia, Jan, de to Odda-søstrene og jeg, på et diskotek, på første juledag, (eller noe), vel.
Dette var et diskotek, som lå vegg-i-vegg omtrent, med Highland hotell der da.
Og da så ville plutselig hu eldste Odda-frøkna, sitte oppå fanget mitt, (husker jeg).
Av en eller annen grunn da.
Jeg sa det var greit, og lot henne bare sitte der da.
Så den kvelden, så satt jeg mest i stolen min da.
Istedet for å gå rundt på utestedet der da.
(Som jeg ellers vanligvis ville ha gjort.
Siden jeg pleide å være litt rastløs, og sånn da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen slalombakker, ikke langt fra hotellet, husker jeg, (at noen nevnte da).
Og Pia og Christell, de dro vel for å stå på slalom, en eller to ganger vel, (tror jeg).
Noe sånt.
Og Jan Snoghøj og muligens også de Odda-søstrene, de gjorde vel også muligens det.
Det husker jeg ikke helt, for å være helt ærlig.
Men jeg gjorde ihvertfall ikke det.
Jeg hadde aldri stått på slalom, så det var det ikke snakk om engang.
Jeg hang vel bare på hotellet, og gikk en tur, på bensinstasjonen vel.
Og kjøpte meg en avis eller to vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, så skulle vi på noe som het kanefart.
(Av en eller annen grunn).
Vi satt i noen sleder, (var det vel), bak noen dølahester da, (eller noe).
Og vi ble kjørt gjennom gatene i Geilo da.
Mens vi hadde noen tepper over oss, tror jeg.
Vinden svei ganske bra i trynet, husker jeg.
Men teppene hjalp oss vel å holde varmen da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
(Og hestene lukta vel kanskje også litt spesielt.
Men men).
Da vi kom tilbake til hotellet.
Så stod det ei ung hotell-dame, ved baren der da.
Hu hadde kokt opp nesten et helt trespann, (eller om det var en stor aluminiums-kjele, eller noe), med gløgg.
Og da foreslo Jan Snoghøj, at vi kanskje skulle kjøpe oss et glass gløgg da.
Det var Pia, Christell, Jan Snoghøj og meg, som drakk gløgg vel.
Noe sånt.
(Som vi betalte, ved å sette det på regninga, til rommet til Jan, var det vel.
Som Jan vel ba hu hotelldama gjøre da).
Faren min og Haldis, de var vel også med på den her kanefarten, mener jeg.
Men de kjøpte vel ikke gløgg, tror jeg.
Gløgg var jeg ikke vant til å drikke.
Men det smakte godt da.
Hu hotell-dama hadde visst helt oppi noe sprit, (eller noe), oppi gløggen også.
(Hvis det ikke var noe rødvin, eller noe, da).
Så den gløggen varma vel litt og, tror jeg.
Og det var vel også noen rosiner og nøtter, (eller om det var noen mandler), oppi den gløggen da, (mener jeg å husker).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spiste middag der, på Highland hotell, en dag, som var en helligdag da.
Husker jeg.
Og da var det ikke lov, å kjøpe sprit, til julemiddagen, husker jeg.
(Siden det var helligdag da).
Men Jan Snoghøj, han klarte faktisk, å hypnotisere han kelneren da.
(Eller om han flørta, eller noe, er kanskje det riktige ordet.
Noe sånt).
Som muligens var homo, (mistenker jeg, ihvertfall).
Ihvertfall så klarte Jan, på en eller annen måte, å overtale han kelneren, til å nesten smugle ut noen akevitt-drinker, (eller noe), til bordet vårt da.
Så lover er til for å brytes, for å si det sånn.
Hvis man ser så Casanova-aktig fin ut, som Jan Snoghøj da.
(Eller hva det kan komme av.
Jan Snoghøj er ihvertfall en mester, til å kommunisere, (og muligens også i å manipulere), andre mennesker, vil jeg nok kanskje si da.
Christell lagde han forresten også en slags kur til, da hu var ynge, og bodde i Havnehagen, (husker jeg).
Siden det vel sikkert var noe gæernt med henne da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jan jobber forresten som naturmedisiner, eller kinesolog.
Så han er kanskje nesten som en slags heksedoktor, eller noe. (kan man vel kanskje si).
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis du som leser dette, tror at du kanskje har pratet med Jan, men ikke er helt sikker.
Så har Jan kort, mørkt hår.
Og han er oppvokst, på Madagaskar, hvor mora hans Haldis, og stefaren hans Oddbjørn Humblen bodde.
Mens Oddbjørn Humblen, vel jobba innen skipsfart og som norsk visekonsul, på Madagaskar vel.
Noe sånt.
Så det er kanskje på grunn av denne oppveksten, i Afrika, at Jan vel lesper litt, når han prater.
Hva vet jeg.
Jeg mener ihvertfall, at det er lesping, som det heter, den talefeilen, (må man vel kalle det), som Jan har da.
Han har ihvertfall en slags talefeil da, vil jeg vel si.
(Uten at jeg noen gang har prata, med noen andre, om den her talefeilen, til Jan da.
Og om hva den kan skyldes).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min og Haldis, de betalte hele dette hotelloppholdet, for meg ihvertfall, husker jeg.
Men jeg måtte vel bruke av studielånet, hvis jeg ville kjøpe meg øl, og sånt da.
Men det er mulig at jeg fikk noen penger, i julegave også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte å bli nedgangstider, i Norge, på slutten av 1989, husker jeg.
Jeg husker at en kar, som prøvde å få studenter på NHI, til å stille opp, i elevrådet der.
Han sa det, at ‘hvis dere tror at dere får dere jobb, kun etter to år på NHI, så tar dere trolig feil’.
(Noe sånt).
Så det var kanskje det, eller noe med at studiene var vanskelige og at jeg hadde lang skolevei og sånn.
Ellers så var det kanskje det, som hadde skjedd i Kristiansand, året før.
At Pia, Christell og Jan, hadde sagt det, at faren min hadde misbrukt søstera mi Pia seksuelt, som lita jente.
Ellers så var det kanskje det, at jeg skjønte at det ble vanskelig for meg, økonomisk, det andre halvåret, på NHI.
Det første halvåret, så hadde jeg jo hatt en lønning, eller to, fra CC Storkjøp, som jeg kunne plusse på studielånet.
Og faren min hadde jo betalt en par-tre husleier, høsten 1989 da.
Men Pia hadde jo sagt det, at faren min hadde sagt det til henne, at han ikke trodde det, at han skulle betale husleia, for meg, hver måned.
Så jeg turte ikke å be faren min om mer penger da.
Og da, så var jeg nok ikke så sikker på det, om det kom til å gå så utrolig bra, med studiene mine da.
For jeg var jo også rimelig skolelei.
Andre medstudenter, hadde jo for eksempel foreslått for meg, at jeg burde ta meg et friår, osv.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2 da).
Så jeg prøvde å forklare litt om det her, til faren min da.
Og sa det, til han, en gang som han var full vel, (som han oftest var, mer eller mindre, vel).
At jeg hadde tenkt det før, at jeg skulle prøve å bli rik, og kanskje kjøpe en havseiler, (som faren min drømte om da, mener jeg å huske), eller noe, til han da.
Men at jeg ikke trodde det lenger, at jeg noen gang kom til å bli så særlig rik og suksessfull da.
Jeg prøvde liksom å dempe forventningene hans litt da.
For jeg syntes at jeg hadde litt forventningspress, på meg, fra faren min da.
Men jeg fikk ikke tatt opp det, med at jeg hadde måttet bo alene, fra jeg var ni år da.
(På grunn av at Christell ikke ville det da, at jeg skulle ta opp det).
Og jeg fikk heller ikke tatt opp det, med at Pia, Christell og også delvis Jan vel.
Hadde sagt det, at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, da hu var lita jente.
Det ble liksom som noe veldig pinlig, å ta opp, husker jeg.
Så det tok jeg ikke opp, (for å si det sånn).
Men jeg prøvde å dempe forventningspresset litt, på meg, fra faren min da.
Ved å forklare det da, at jeg ikke var sikker på det, at jeg kom til å bli så særlig rik og sånn da.
Jeg var vel kanskje skuffet også, over faren min, siden han hadde misbrukt søstera mi seksuelt da.
Jeg hadde jo også en mor, Karen Ribsskog, som gikk for å være gæern da.
Og som kunne oppføre seg skikkelig spesielt, noen ganger.
Offentlig da.
Hu kunne gå med noen greiner i håret, når hu møtte Pia og meg, på togstasjonen, i Tønsberg, for eksempel.
Sånn at andre folk, sa høyt, at det var synd på søstera mi og meg da.
Og hu kunne jo plutselig troppe opp på for eksempel skolen min da.
(Sånn som hu gjorde, da jeg gikk i syvende klasse da).
Og spørre om ‘er dette første klasse ungdomsskolen’.
Som hadde fått noen av jentene i klassen min, (Irene Lippert vel, for eksempel, hvis jeg ikke husker helt feil), til å le da.
Og Irene Lippert spurte vel også meg, om ‘var det mora di’, osv.
(Noe sånt).
Så det å ha ei såkalt ‘gæern’ dame, som mor da.
Det var liksom som at noe rimelig pinlig, liksom hang over en, hele tida da, (syntes jeg).
Jeg kunne aldri vite når mora mi ville dukke opp, og gjøre noe spesielt da, som ville få meg til å føle meg flau da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva som skjedde mer, i denne juleferien, fra NHI.
Det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet, tenkte jeg.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
På toget, på veien tilbake, til Oslo og Drammen da.
Så begynte Christell å prate om musikk, husker jeg.
Christell likte ikke the Cure da, sa hu, (husker jeg).
(Som jeg hadde begynte å digge litt, etter at jeg var på the Cure-konsert, i Drammenshallen, et drøyt år før det her da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Men du likte jo ‘Lullaby’, (eller noe), sa Pia da.
‘Ja, den ene sangen ja’, sa Christell da.
At var ok da, (eller noe).
(Men ikke resten av sangene til the Cure da, tydeligvis).
Jeg sa ikke noe da.
Men jeg kunne vel kanskje ha sagt det da, som han Frode Holm, (hvis jeg husker det riktig), som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, sa en gang, (mener jeg at jeg overhørte), mens vi gikk på ungdomsskolen, vel.
At, ‘smaken er som baken, delt’.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så Christell, hu er liksom en sånn ‘main-stream’-jente da, kunne det kanskje virke som ihvertfall.
At hu bare hører på musikk, som ligger på hitlistene, osv.
Og at hu er sånn, at hu bare kjøper merkeklær og sånn da.
Alt for å være mainstream, liksom.
Så sånn er nok det, (kunne det virke som, ihverfall).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg har et bilde av Nina Monsen, (et julekort fra 1988), men det ligger hos City Self-Storage, i Oslo. Det jeg skriver i memoarene, er kun sannheten
Gmail – Nina Monsen osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Nina Monsen osv.
Arvid Karlsen
<karlsenarvid@gmail.com>
Wed, Jan 4, 2012 at 6:23 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Hei, sitter og koser meg med 'Min Bok' nå. Ser du har lagt ut en del linker til facebook osv. til en del av personene som er omtalt der, men er blitt nysgjerrig og skulle gjerne sett fler. Hva med Nina Monsen og Haldis f.eks.? Nå lever jo ikke Monsen lenger, men noen bilder har du kanskje liggende?Er det forresten 100% basert på virkelige hendelser det du omtaler i boken, eller har du tatt deg "kunstneriske friheter" her og der? Bare lurer.Mvh. Arvid
-
Min Bok 2 – Kapittel 8: Enda mer fra Abildsø, (del 4)
I desember, 1989, så skulle det være juleball, med NHI.
Dette var på Rica Holmenkollen Park Hotell, (eller noe).
Og de som arrangerte det, de hadde til og med leid en egen trikk.
Eller bane, eller t-bane, som det vel også heter.
Som gikk fra Stortinget t-banestasjon, og opp til Holmenkollen der da.
(Han høye friken på NHI, (var det vel).
Han fortalte meg faktisk en gang, om hva forskjellen var, på trikk, bane og t-bane, i Oslo da.
Hvis strømmen til toget kom ovenfra, så skulle man si ‘trikk’.
Og hvis strømmen kom fra sida, så var det ‘bane’.
Og hvis strømmen kom nedenfra, så var det ‘t-bane’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt nervøs, før juleballet til NHI, husker jeg.
(Kanskje fordi at jeg hadde dumma meg litt ut, på Gjerde sitt juleball, året før, i Drammen.
Hvor jeg blant annet hadde glant for mye, på hu Trine, (fra Kongsberg), i klassen da, under en missekonkurranse der da.
Ifølge Helge, (også fra Kongsberg), i klassen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom meg til Stortinget T-banestasjon, ihvertfall.
Tidsnok til å ta NHI-trikken da, som gikk opp til Holmenkollen der da.
Det var vel ei Oslo-dame, på studietrinnet vårt, på NHI, (tror jeg), som var flink til å fikse sånne her artige ting, som å leie trikk, da.
Så jeg har faktisk vært med NHI-trikken da, fra Stortinget og til oppi Holmenkollåsen der et sted da.
En gang, like før jul, i desember 1989 vel.
Ikke dårlig bare det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dresskoden var smoking, (eller kjole og hvitt).
Noe sånt.
Så jeg måtte jukse litt, på dresskoden.
(Igjen, som på Gjerde sitt juleball).
Siden jeg bare hadde en mørk dress da.
Men den fikk passere som smoking da, (tenkte jeg).
Men jeg kjøpte meg en sløyfe da, husker jeg, på Oslo City vel.
En svart sløyfe muligens.
Hvis den ikke var blå da.
Noe sånt.
Men jeg var ikke vant, til å gå med sånn sløyfe.
Så noen i årskullet mitt, måtte forklare hvordan jeg skulle feste den da.
Når jeg var på dassen der da, inne på Holmenkollen Park Hotell der da.
(Het det vel).
Før middagen da.
(For alle gutta gikk med smoking/dress og sånn sløyfe da).
Og under middagen, (som varte en del timer, mener jeg å huske), så hadde jeg den fine, lyshårede borddama, husker jeg.
Ei dame jeg ikke kunne huske å ha sett før vel, på NHI.
Men som så veldig fin ut da, (mener jeg å husker), og som jeg prata litt med da, under middagen.
Og vi var begge enige i at hu var borddama mi da, husker jeg.
Ikke dårlig bare det.
En av lærerne, (en som ligna litt på Lasse Berntsen, men som het Geir, eller noe muligens).
Han hadde bomma helt på dresskoden, og dukka opp der i svart skinnbukse, husker jeg.
(Som jeg husker at noen damer der kommenterte om og vel).
En av grunnene, (forresten), til at NHI kunne være litt kjedelig.
De var, (forresten), at Lasse Berntsen og han Geir da, de ligna litt på hverandre.
Så det var liksom å sitte der hele dagen da, å se på nesten det samme, litt kjedelige trynet da, med brunt hår, (var det vel).
(Kunne det nesten virke litt som, i starten, ihvertfall).
En kar ved bordet vår, (var det vel).
Muligens han, som hadde prata dritt om meg, den gangen, ved Josefines, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Han sa det, at foreleser Lasse Berntsen, han hadde presentert seg, som en belgisk professor, en gang.
Til ei dame.
På en tidligere fest, (eller noe), dette året da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lasse Berntsen ble forresten kalt for ‘Lasse Liten’.
Og kunne være litt morsom da, noen ganger.
Vi lærte om noe som het ‘stack’, i programmering.
Og da kunne man ‘push-e’ og ‘pop-e’, på stacken.
Og det ble visst ofte nevnt i studentsanger da.
At den og den pusha og poppa på stacken da.
(Ifølge Lasse Liten da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Stack det er forresten som en sånn myntgreie, som buss-sjåfører har.
Altså at man putter en data-variabel, på en stack.
Det blir på samme måte, som at man putter en mynt, på en myntholder, som buss-sjåfører har da.
Så da får man ut den mynten, som man puttet på myntholderen først.
Den får man da ut sist, (hvis man tar ut myntene igjen).
Så det var et prinsipp som het FILO, tror jeg kanskje.
First In Last Out.
(Hvis det ikke var LIFO.
Last In First Out).
Innen programmering, så var det også noe som het FIFO, (mener jeg å huske).
Altså ‘First In First Out’.
Det lærte vi også om, i programmering da.
Men jeg brukte, (for å være ærlig), mest Array-er, (også kalt matriser vel), som jeg hadde lært å bruke, enten da jeg fikk meg datamaskin selv, (på begynnelsen av 80-tallet), eller når jeg gikk på Gjerdes Videregående, (på slutten av 80-tallet da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Siden jeg hadde vært så nervøs, før det her juleballet, til NHI, og ikke spist så mye.
Så ble jeg ikke mett, av den ikke så mektige middagen da.
(Som kanskje var noe steik, eller noe).
Jeg huska jo det, at for eksempel på danskebåten, (på Petter Wessel, var det vel), så solgte dem baguetter og sånn, i puben, i danselokalet der.
Men så ikke på Rica Holmenkollen Park Hotell.
Der var det umulig å få kjøpt noe å spise, etter middagen da.
Så jeg måtte faktisk krangle, med han vakta, i resepsjonen der.
Jeg spurte om jeg kunne få kjøpe noe mat der da.
For jeg var så sulten da.
Og oppi Holmenkollen der, så var det jo ikke noen hamburgersjapper, eller noe, som man kunne gå til, i nærheten.
Og jeg hadde ikke lyst til å være den første som gikk fra den festen der heller liksom.
Når jeg hadde kjøpt meg ny sløyfe og sånn.
For å si det sånn.
Men men.
Så til slutt så ble han nesten litt eldre karen, i resepsjonen der.
Han ble såpass lei av meg da.
Så han gikk inn på kjøkkenet der, og henta noe kjøtt til meg, i en serviett, (eller noe), da.
Og da spurte jeg, ‘hva er det?’.
*Ser du ikke at det er noe kjøtt’, sa han som hadde prata dritt om meg, utafor Josefines, (tror jeg at det var ihvertfall).
Jo, jeg så vel at det var noe kjøtt.
Men det er vel greit å vite hvordan kjøtt der er, som man spiser og da.
Men men.
Men jeg behøvde faktisk ikke å betale noe penger, for den her maten da.
Enda jeg vel tilbydde meg å betale, vil jeg ihvertfall tippe på.
Men men.
Så det var bra service, må jeg si, (til en vanskelig gjest), fra Rica Holmenkollen Park Hotell der da.
(Jeg hadde jo på gått Handel og Kontor, og lært at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Så jeg var nok en litt vanskelig gjest der, vil jeg nok tippe på).
Men det var også litt innpåslitne medstudenter der da.
Må man vel kanskje si.
(Han som prata dritt om meg, utafor Josefines da, var det vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan jeg kom meg ned til Sentrum igjen.
Det husker jeg ikke.
(Dette var jo for mer enn 22 år siden).
Men jeg fortsatte nok drikkinga, nede i Sentrum da, antagelig.
Men jeg tror ikke at jeg festa med noen fra NHI der.
Jeg gikk nok rundt på noe pub til pub-runde, for meg selv, eller noe, vil jeg nok tippe på.
Før jeg sikkert tok en nattbuss, (eller noe), som gikk forbi Abildsø der, hjem da.
(Kan det ha vært 86-bussen?
Hvem vet).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt mye mer, dette studieåret.
Som jeg skal prøve å skrive mer om, tenkte jeg, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)
En gang, i mai 1990, må det vel ha vært.
Så gikk jeg og en annen student, ved NHI, (en kar fra Nesodden, med mørkt hår vel).
Vi gikk oppover Karl Johan, fra Jernbanetorget, og i retning av Slottet da.
(For han fra Nesodden skulle vel ta Nesodden-ferja, og jeg skulle vel i en platebutikk, kanskje.
Noe sånt.
Det var forresten ikke sånn, at jeg pleide å gå gjennom Oslo, sammen med han karen fra Nesodden, så veldig ofte.
Det var vel bare den her gangen vel).
Og ikke langt unna Burger King, nederst i Karl Johan.
(Kan det vel ha vært).
Så møtte vi Lill og Pia fra Korea da.
Så jeg hang meg vel på de.
Ihvertfall så inviterte dem meg ut, på Cafe Sjakk Matt, lørdagen etter da.
Jeg møtte dem på Cafe Sjakk Matt da, som lå nedover mot Aker Brygge der, cirka.
Der drakk vi øl, utafor vel.
Og en kar, som gikk forbi, på vei til Aker Brygge.
Han sa til vennene sine, (husker jeg), at han alltid hadde drømt om å dra på Cafe Sjakk Matt, og så ‘se på hvordan folk som er der nå’.
Lill så kanskje litt shabby ut, det er mulig.
Hu var bleik, med farget hår og mørk sminke rundt øynene vel.
Pia fra Korea, var jo adoptert, fra Sør-Korea, tror jeg.
Så hu så vel ikke helt mainstream ut, sånn sett da.
Mens jeg selv vel så rimelig mainstream ut, tror jeg.
Pia fra Korea krangla med Lill, om at hu skulle ha meg, den natta da, eller noe.
Noe sånt.
Og jeg var jo alltid klar for litt sex, som student osv., så det nekta ikke jeg for, akkurat.
Da vi tre nettopp hadde begynt å gå derfra, i retning av Vahls gate, så stoppa en bil, full av unge mannfolk, (antagelig fra utafor Oslo et sted vel), og spurte meg, om hva jeg gjorde sammen med de to jentene.
‘De er vennene mine’, sa jeg.
(En annen gang så lovte jeg også Lill og Pia fra Korea, forresten, at hvis jeg ble rik noen gang, (noe jeg håpet på da, at jeg skulle klare å finne opp et genialt dataprogram, eller noe), så skulle jeg spandere en god del på dem da.
Jeg hadde ikke så mye penger, som student.
Så jeg syntes at jeg måtte nesten love dem at jeg istedet skulle spandere, hvis jeg ble rik da.
Noe jeg ikke kan si, at jeg noen gang har blitt.
Men men).
Da vi kom bort på Grønland, (var det vel), så hang to karer seg på oss.
Og Lill slapp dem inn, i Vahls gate der da.
Det var en gutt, rundt 19-20 år vel, som fortalte oss, at han var sønnen til en som solgte et japansk bilmerke, i Norge.
Og han forklarte at kameraten hans, det var en bodyguard, som han hadde, som faren hans betalte for.
Og at det beste de visste, det var å gå rundt i horestrøket, og banke opp halliker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fra Korea fortalte meg vel det, at det var litt ‘turn-off’, det som hadde skjedd, med at vi fikk selskap av disse litt brautende unge mennene vel.
Noe sånt.
Likevel, så ble det til det, at jeg ble med Pia fra Korea, til hennes nye leilighet.
(For hu fikk seg en egen leilighet, og flyttet fra Lill, i Vahls gate, midt i det her skoleåret da).
Den nye leiligheten hennes lå på Sinsen, og det er mulig at vi tok taxi opp dit da.
For det er et stykke fra Grønland til Sinsen da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fikk ligge i senga, sammen med hu Pia fra Korea da.
Og hu lå i underbuksa og BH vel.
Og jeg hadde jo så godt som blitt lovet sex, fra henne, på Cafe Sjakk Matt da.
(Ihvertfall sånn som jeg kunne skjønne det).
Og jeg var vel rimelig full enda og, av øl-en fra Cafe Sjakk Matt der.
Så jeg ble vel litt innpåsliten, og begynte å klå litt på hu Pia fra Korea, i senga der da, husker jeg.
Men hu ville ikke ha noe sex da, skjønte jeg, etterhvert.
Så jeg bare ga meg, og sovna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, som var like før 17. mai vel.
(Hvis det ikke var 17. mai).
Så gikk Lill og jeg, opp til Pia fra Korea.
(Hvis dette ikke var dagen etter 17. mai da).
17. mai, så husker jeg ihvertfall det, at Pia fra Korea, Lill og meg, vi satt på en plen, utafor Stortinget der, og leste i en russeavis.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den dagen, så klagde vel hu Pia fra Korea, mener jeg, på at jeg hadde vært innpåsliten da, til hu Lill da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dagen etter der igjen vel.
Så dro Lill og jeg, opp til Pia fra Korea, med trikken antagelig vel.
Men da ville ikke Pia fra Korea bli med ut, av leiligheten sin.
For da hadde hu en ny kavaler på besøk da, skjønte jeg.
Så hu hadde altså hatt sex med en annen kar istedet da, skjønte jeg.
Så da ble jeg litt molefonken, husker jeg.
(For jeg hadde jo liksom blitt lovet sex av henne, må jeg vel nesten si.
På Cafe Sjakk Matt der).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang, noen uker etter det her vel.
Så var Magne Winnem, Pia fra Korea, (og muligens Lill vel), og meg da.
Vi var ute på byen, i Oslo.
Vi satt på et utested, ovenfor Maliks, nederst i Karl Johan der.
Og drakk øl vel.
Jeg spurte Pia fra Korea, om hvorfor hu hadde vært så ‘luremus’ da, mot meg, (mens også Winnem satt der da, mener jeg).
(Jeg brukte vel ikke uttrykket luremus antagelig, (fordi det vel ikke var et vanlig uttrykk, i 1990), men det var det jeg mente da).
Og da svarte Pia fra Korea, at ‘noen ganger er det morsomt å se hvor langt man kan gå’.
Noe sånt.
Så jeg var ikke i så bra humør, på denne byturen da.
Så jeg tok meg en tur ut i Karl Johan, husker jeg.
Og sneik meg forbi vakta, på Manhattan, (som seinere har skifta navn til Underhuset vel).
Men jeg var full da.
Så jeg datt ned hele trappa der, husker jeg.
En trapp som gikk litt i sirkel vel.
Og noen damer kom etter meg, og sa at vakta ville prate med meg.
Men det blåste jeg i da.
For jeg ville vel ha en pause, fra Pia fra Korea, og Magne Winnem, og dem.
Så jeg gikk vel og kjøpte meg en halvliter, på Manhattan, kanskje.
Før jeg dro tilbake til Winnem og dem da.
Og fortalte det, at jeg hadde detti ned trappa på Manhattan.
Manhattan var et av stamstedene, til Winnem og meg.
Vi pleide å gå ut, i Oslo, nesten hver helg, ihvertfall før Winnem dro i militæret, på begynnelsen av 1990.
Så det er mulig at vakta lot det passere, at jeg sneik meg inn der.
Det er mulig at han kjente meg igjen.
Hva vet jeg.
En gang, så møtte jeg forresten to finske damer, på Manhattan der.
Helt i begynnelsen av dette skoleåret.
Jeg skulle liksom møte hu ene igjen, dagen etter, i Karl Johan da.
Men hu dukka ikke opp der.
Men en del uker seinere, så møtte Winnem og jeg, disse damene igjen, på Marylin.
(Der hvor det seinere ble det alternative utestedet, (må man vel kalle det), So What).
I Grensen der.
Jeg spurte hu finske dama, om hvorfor hu ikke hadde møtt meg, i Karl Johan der, som avtalt.
‘No’, (eller noe), svarte hu bare da.
Det var vanskelig å få noen særlig god forklaring, på det her, fra henne.
Av en eller annen grunn.
Hu snakka jo ikke norsk, og jeg snakka jo ikke finsk.
Så det er mulig at det var derfor.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi kom forresten nesten alltid, gratis inn, på Marylin.
Vakta der, sa en gang, at vi kunne bare hilse fra den og den da.
Også kom vi gratis inn der.
Av en eller annen grunn.
(Noe som var greit etterhvert, dette skoleåret.
Siden Winnem var i militæret da, og jeg var student.
Så vi hadde ikke så god råd, etterhvert, dette skoleåret da.
Ihvertfall hadde ikke jeg det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når Winnem og jeg, dro ut på byen, på Manhattan eller Marylin, (eller andre steder, i Oslo).
Så pleide vi nesten alltid å gå i dress da.
Så vi var nesten som japper, vil jeg nesten si.
Winnem hadde vel også stresskoffert, mener jeg såvidt å huske, på den her tida.
Vi pleide også å kjøpe pizza, på Pizzabussen, som stod ovenfor Oslo Spektrum der cirka.
Ved Gunerius og vel.
På en parkeringsplass der.
Han som lagde pizza-ene, var en svenske vel.
Og han klagde på at han ikke fikk vaska seg, mellom at han tok på pengene og lagde pizza-ene.
Noe muligens Winnem hadde tatt opp vel.
Noe sånt.
Men men.
Jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, der jeg leide, (av familien Jorås), på Abildsø, så jeg var ganske ofte på den her Pizzabussen da.
Oftest sammen med Winnem, (eller min tremenning, Øystein Andersen og vel, noen ganger), for det var litt flaut, å sitte utafor Oslo Spektrum der, å spise pizza, aleine, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og en gang, så traff Winnem og jeg, to damer, inne på Oslo City vel.
Som ble med oss, for å spise pizza, utafor Pizzabussen da.
Og disse damene, de ble også med oss, på Manhattan da.
Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.
For de damene møtte en ny kavaler, inne på Manhattan der vel.
Og det var vel Winnem som hadde mest draget, den dagen, tror jeg.
Så han tøffingen rappa vel dama til Winnem, tror jeg.
Noe sånt.
Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.
I Karl Johan, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde også mye mer, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.
Noe jeg skal prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
