http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10077971
Stikkord: 80-tallet
-
Jeg sendte en e-post til Ole-Petter Myrberg
Gmail – Hallå Ole-Petter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hallå Ole-Petter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 24, 2012 at 8:11 PM
To:
opm@hotmail.no
Cc:
jan.henrik.hakestad@politiet.no
Hei,jeg så at noen søkte etter deg, på bloggen min, så derfor jeg huska navnet.Har prøvd å sende til Tom-Ivar og, men har ikke fått svar.
Jeg så i Drammens Tidende, på 80-tallet, etter at dere flytta til Drammen, at du mista noen fingre, da du leika med en fenghette.Det var farmora mi på Sand, (Ågot), som viste meg det, i avisa, en gang jeg var der borte.Du pleide å si 'lekk ekk og død', (hvis ikke det var storebroren din Tore).Og du prata om 'Finn-saman'.Er finner og samer det samme, mener du, du som er fra Nord-Norge?Jeg har skrevet på Facebook at finner er fra Mongolia, har du hørt noe om hvor dem egentlig er fra, for dem er litt hemmelighetsfulle.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Pia prater jeg ikke mer med.Ikke Christell heller.Pia bor i Oslo og Christell bor i Drammen.
Gry Stenberg får jeg ikke svar fra heller.
Hu bor vel på Bergeråsen enda, mener jeg.Bare i tilfelle du ikke visste noe om dette.Dere hadde kransekake en gang, som jeg lå over hos dere, i Havnehagen.Dere hadde kanskje tulla med den?Var det en som farmora mi Ågot hadde bakt?
Jeg ble seinere kamerat med deres nabo, Kjetil Holshagen.Og etter at Tom Ivar flytta så hang jeg en del med han, og begynte å drive med elektronikk og sånn.For han var ikke så glad i å være utendørs.Og det var jo ikke så mange andre folk, på nedre, som jeg hang med.Så det ble litt kjedelig etter at dere flytta, selv om dere kunne være noen jævelunger noen ganger og.Men men.Jeg har starta en rettsak mot faren min.Husker du at jeg bodde alene i Leirfaret 4B.Og når husker du dette fra.Så kan jeg kanskje sende det til lensmannen i Svelvik.
-
Min Bok 2 – Kapittel 17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 11: Mer fra juleferien 1989/90
Etter at vi kom tilbake til Østlandet, fra Geilo.
Så dro søstera mi og jeg, på besøk, hos Axel og dem, på Furuset.
Mette Holter, (Axel sin stemor), var hyggelig, og sa at vi kunne få hver vår røykpakke, av henne.
Hun hadde en kartong liggende, fra en tax-free-butikk, et eller annet sted vel.
Så det var jo artig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, Arne Thomassen og Axel.
De skulle bort, i jule/nyttårs-ferien.
Så Holter sa det, at Pia og jeg, vi kunne låne leiligheten deres, fram til nyttårsaften.
Siden vi da kunne få se på Filmnet og sånn, (som jeg ikke hadde, på Abildsø da).
Jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
I de 2-3 dagene da, som var fram til nyttårsaften da.
Og Pia var liksom i nærheten, hele tida, disse dagene da.
Så jeg fikk ikke runka noe, husker jeg, (som jeg vanligvis pleide å gjøre da, en gang hver kveld, ihvertfall, må man vel si).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
På nyttårsaften, så skulle Pia tilbake til Drammen eller Sand da.
Mens jeg hadde andre planer.
Magne Winnem hadde klart å overtale meg, til å bli med, på nyttårsparty, på Radio 1 club.
På nyttårsaften 1989 da.
På tross av at jeg hadde lite penger.
For Winnem sa at jeg kunne få låne av han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og jeg, gikk ned den rulletrappen, på Oslo S. der.
Så husker jeg at Pia holdt en science-fiction-bok.
Som jeg hadde lånt på Hoved-Deichmanske, i hånda.
‘Hvilken bok er det’, (eller noe), spurte en kar, som rulla den andre veien.
Det er den og den science fiction-forfatteren da, (svarte enten Pia eller meg da).
(Muligens Dick?.
Jeg leste jo nesten hele science-ficton-hylla, på Hoved-Deichmanske, dette skoleåret.
Jeg leste blant annet George Orwells ‘1984’, Aldeous Huxleys ‘Vidunderlig nye verden’, og en amerikansk science-fiction-klassiker som het noe med ‘Fahrenheit’, og også norske klassikere av Bing & Bringsværd og også Axel Jensen, var det vel.
Jeg hadde blant annet, lånt en bok, av Bing og/eller Bringsværd, som het ‘Minotaurus’.
Og denne boken hadde forresten Pia lurt fælt på, i stua til Ågot, når jeg var der, på et helgebesøk, høsten 1989 da.
Hvorfor hadde jeg lånt den boken, osv.
Men jeg hadde vel ikke noen spesiell grunn.
Men studiene mine ved NHI, de gikk altså veldig lett, det første halvåret, siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, året før.
Så jeg hadde ganske mye fritid da.
Og på den her tida, så hadde omtrent ingen hørt om internett.
Så da lånte jeg masse bøker, (og også noen plater), på Hoved-Deichmanske der da.
For å få tiden til å gå da liksom.
Og også fordi jeg syntes at det kanskje var litt artigere, å lese science fiction, (og andre) bøker, enn å lese det kanskje litt tørre datapensumet til NHI da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi dro på Radio 1 Club da, om kvelden, på nyttårsaften da.
Winnem hadde antagelig kjørt opp til meg, på Abildsø, og parkert sin pastell-blå Volvo bybil, i oppkjørselen, til Jorås-familien da, i Enebakkveien 239 B, (som han ganske ofte pleide å gjøre, de helgene, når han lå over hos meg, i Oslo).
Winnem var veldig klar, for å feste mye.
Så dette at Winnem skulle besøke meg, så mye.
Det var Winnem sin ide, og ikke min ide da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men Winnem og jeg, vi hadde jo festa mye sammen, i russetida, på danskebåten, og på La Vita, osv., skoleåret før det her da.
Så det ble vel bare sånn, egentlig, at Winnem skulle feste hele tida da.
Og han kjente jo også noen Rimi-damer, på Blommenholm, osv.
Og jeg hadde ikke så mange andre kamerater.
Min tremenning, Øystein Andersen, han fylte jo atten år, et par år etter meg.
Så jeg syntes kanskje at det var litt kjedelig å henge sammen med han, etter at jeg hadde fylt atten år, siden han ikke var atten år enda da, og kanskje heller ikke likte så bra, å gå ut på byen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inne på Radio 1 Club, så var jeg kanskje litt misfornøyd, siden jeg nesten var blakk.
Winnem og jeg, vi satt i dressene våre, i første etasjen der.
Ikke langt fra dansegulvet.
Vi var der ganske tidlig.
Og det var ikke så mange folk der ennå da, enda det var nyttårsaften.
Man fikk med noen sånne morsomme party-hatter, osv., når man betalte, i døra.
(Som ikke Winnem og jeg ville ha på oss da.
For vi syntes vel at de hattene så litt dumme ut, mener jeg å huske).
Og prisen for inngang der, den lå vel på cirka 80-100 kroner, mener jeg.
(Noe sånt).
Siden det var nyttårsaften.
Vanligvis så var cover-charge-en der, på 50 kroner, (mener jeg å huske).
Men det var en del dyrere, siden det var nyttårsaften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte kanskje å bli litt full.
Og Winnem og jeg, vi var jo liksom litt japper.
Og vi var unge da, vi var fortsatt tenåringer, og vi var nettopp ferdige med videregående.
Og vi tenkte vel litt sånn, at verden liksom lå for våre føtter da.
(Ihvertfall så tenkte vel jeg litt noe sånt).
Dette var jo den siste dagen, av 80-tallet.
Et tiår som hadde vært rimelig vondt, for meg, med mye sitting alene, i Leirfaret 4B, osv.
Så jeg så liksom for meg det, at 90-tallet, det skulle bli mye mere ‘mitt’ tiår, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så mens Winnem og jeg satt der, og chattet og drakk hver vår halvliter vel.
Så la jeg beinet mitt, (husker jeg), oppå en sånn slags puff, eller noe, som lå like ved der jeg satt da.
Men det var visst ikke lov da, sa vakta der, husker jeg.
Men jeg glemte meg et par ganger da.
Og vakta kjefta på meg, to-tre ganger vel, på grunn av det her da.
Og da slutta jeg da, å ha beinet mitt oppå en sånn slags puff der da, (eller hva det var).
To Oslo-damer, satt like ved oss.
De var på vår alder, fortalte de oss.
(Altså nitten år da).
De ville gjerne danse og sånn da.
Hu ene, som jeg dansa med, var rimelig rå, husker jeg.
Og hu skulle liksom ha meg med på å danse sånn, at vi liksom vrikka på oss, ned mot gulvet da, mens vi stod rett ovenfor hverandre, på dansegulvet da.
Mens hu smilte da.
Hu var også full, og fortalte det, seinere, at hu syntes at jeg var morsom, fordi jeg hadde lagt foten oppå den puffen, hele tiden da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Laila Johansen, (som var fra Skøyen da), hu hadde også ei venninne, som Magne Winnem begynte å kline med vel.
Ihvertfall så satt både Winnem og jeg, og omfavnet hver vår dame, (av de to venninnene), inne på Radio 1 Club der da, denne nyttårsaftenen.
Hu Laila Johansen og jeg, vi klinte fælt, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg nok også var litt klåfingra, og klådde på puppene hennes, (og sånn), en del da.
Mens vi satt i en sofa der vel, (eller noe), inne på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, hu måtte ut og spy, husker jeg.
Og jeg ble med ut da, siden jeg hadde klint med henne da, osv.
Etter at hu hadde kommet seg til hektene igjen, så dro hu meg med seg, inn på damedoen der, husker jeg.
Og inn i et avlukke der, husker jeg.
Jeg trodde jo at hu ville knulle, og dro fram kuken, som var ganske stiv, etter at jeg hadde bodd i samme leilighet, som søstera mi, (på Furuset), og ikke runka, på en del dager da.
Men hu Laila Johansen, hu bare stod der, med underbuksa nede på knærna.
Og jeg kunne se ‘buskaset’, på musa hennes, husker jeg.
Hu var forøvrig veldig sexy, og hadde en veldig deilig kropp, vil jeg si.
Hu hadde liksom former, (det vil si at hu hadde litt timeglass-form da).
Så hu var ung og slank men samtidig også kvinnelig, vil jeg si.
Så hu var jo den hotte dama, må man vel si.
Og hu hadde også pupper, ihvertfall i størrelse ‘B’.
Eller muligens i størrelse ‘C’, vil jeg si.
‘Jeg vil, men ikke her’, sa Laila Johansen da, etter at jeg hadde dratt fram ståkuken min da.
Så jeg var litt driti ut da.
Men hvorfor hadde hu dratt meg inn på damedassen, på Radio 1 Club der?
Omtrent rundt tolvslaget vel.
På nyttårsaften 1989 da.
90-tallet skulle liksom bli mitt tiår da, tenkte jeg.
Så å starte det, med å knulle ei sexy dame, på damedoen, på Radio 1 Club.
Det hadde jo vært helt greit for meg liksom, (for å si det sånn).
Men så ikke.
Vi gikk ut fra doen der, etterhvert.
En stund før, at hu Laila Johansen dro meg inn på det avlukket, hvor hu var.
Så hadde jeg også prata med ei lyshåra dame, inne på damedoen der.
Jeg hadde fortsatt litt problemer med frisyren min.
(Som jeg også hadde, på Highland Hotel, noen dager før det her da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
‘Har du prøvd hårgele’, sa hu lyshåra dama da.
Og da ble jeg litt irritert.
For hvis det var noe jeg hadde prøvd, så var det forskjellige typer av hårgele, gelespray, hårvoks og hårpomade, osv., for å prøve å få kontroll på piggsveisen min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, inne på Radio 1 Club der.
Så skjønte jeg det.
At Magne Winnem, han hadde bare stikki av.
Enda han visste det, at jeg var blakk.
Vi hadde jo avtalt det, inne på Radio 1 Club der.
At jeg skulle få låne penger av han, sånn at jeg kom meg hjem, til Abildsø, igjen.
Men så ikke.
Så en liten advarsel, mot at Magne Winnem kanskje ikke alltid er like pålitelig.
(Ihvertfall ikke når han drikker).
Det er kanskje på plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fortalte om problemet, med Magne Winnem sin forsvinning, til hu Laila Johansen da.
Og da sa hu til meg, at jeg kunne få ligge over, hjemme hos henne, på Skøyen der da.
Noe som jeg nesten måtte takke ‘ja takk’ til da.
For jeg hadde ikke lyst til å gå helt hjem til Abildsø, for å si det sånn.
Selv om jeg kanskje hadde fiksa det nå, etter å ha vært i infanteriet, osv.
Men på den tiden, så var dette som noe som nesten utenkelig.
Å gå helt fra Sentrum, og til Abildsø.
Jeg visste vel ikke veien i huet heller, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi dansa, drakk og klinte og sånn da, hele kvelden, helt fram til diskoteket der stengte, i 3-4-tida da.
Laila Johansen og venninna, de fortalte vel også det, at de ofte pleide å dra til Dokka, i helger og ferier, osv.
Dokka var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
Og som dem skrøyt fælt av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ute på dansegulvet der.
På Radio 1 Club.
Så var det plutselig ei lyshåra dame, som hilste på meg.
Mens jeg dansa med hu Laila Johansen da.
Jeg kjente først ikke hu lyshåra dama igjen.
Hu Laila Johansen, hu var så ung og deilig og dansa på en sånn spesiell, het og sexy måte da.
(Må man vel nesten si).
Så jeg havna nesten i en slags rus, den kvelden der, husker jeg.
Av hu heite dama, nemlig Laila Johansen da.
Hu hadde nok noe god parfyme på seg og, (hvis jeg skulle tippe), ihvertfall.
Hu lyshåra dama, som hilste på meg, ute på dansegulvet, på Radio 1 Club der.
Det var faktisk hu som hadde hatt ansvaret, for regnskapet, for den dame-russebussen, som en del ganger, hadde pleid å hente meg, da jeg bodde hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, i russetida, skoleåret før det her da.
Det var mulig at det var hu som eide den russebilen og.
Det er mulig.
Etter russetida, så møtte jeg henne en gang, i Drammen Sentrum, mens jeg gikk der, sammen med Tim Jonassen og Magne Winnem vel.
Og hu hadde da regna ut, nøyaktig hvor mye jeg skyldte dem, i kroner og øre da.
(For bensin og sånn da).
Siden de hadde henta meg i Svelvik og sånn da, et par ganger da.
Og jeg hadde også fått hvert med dem inn til Oslo, et par ganger, i russetida.
Blant annet den gangen jeg prøvde å ‘ta kassa’, og endte opp med å kline med ei ikke så utrolig fjong dame vel, (som jeg har skrevet om i Min Bok), inne på Rockefeller der da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da vi skulle gå hjem, så gikk jeg litt i forveien.
Og da, så traff jeg også Harald, fra CC Storkjøp.
Og en kamerat av han vel.
Vi begynte å prate om musikk.
Og jeg sa at jeg hørte på blant annet the Cure, Depeche Mode, the Clash, og Sugarcubes vel.
‘Ikke Sugarcubes vel’, svarte Harald da.
Noe jeg ikke skjønte noe av.
Pia og Cecilie Hyde hadde jo hypet Sugarcubes skikkelig, en dag jeg kom hjem fra jobben, på nettopp CC Storkjøp, skoleåret før det her da.
Og jeg hadde jo vært på en konsert, med Sugarcubes.
(Hvis ikke den konserten var etter nyttår da.
Det er mulig.
Den Sugarcubes-konserten var ihvertfall mens Magne Winnem bodde på sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, sin UIO-hybel, på Kringsjå, husker jeg.
For Winnems engelske fetter studerte på en del av sine datastudier, ved UIO da.
Og hadde med seg bil og greier, til Oslo, fra England da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var forresten denne hybelen, på Kringsjå, som Winnem skulle til, etter party-et, på Radio 1 Club, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
For Winnems fetter, Colin Dobinson, han var hjemme i England, i juleferien fra UIO da.
(En ferie som var ganske lang.
Akkurat som min juleferie, ved NHI).
Så Winnem hadde fått låne min TV og video, denne juleferien, husker jeg, forresten.
Siden jeg skulle til Geilo og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etterhvert så dukka vel de to Oslo-damene opp og da.
Laila Johansen var fra Skøyen.
Og de kom også med en innrømmelse, like før vi dro fra Radio 1 Club der vel.
Og det var det, at de egentlig var søtten år gamle.
Og ikke nitten, som de først hadde sagt.
Da ble jeg rimelig skuffet, husker jeg.
For var det en ting jeg helst ikke ville ha.
Så var det ei dame som ikke hadde fylt atten år ennå.
Og som jeg ikke kunne ta med, når jeg var ute på byen, i helgene da.
(Noe jeg var stort sett hver helg da).
Men men.
Jeg beit det i meg.
Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg.
Siden jeg ikke hadde penger til taxi hjem da.
(For det gikk vel ikke noen nattbuss, denne dagen heller, mener jeg å huske.
Siden nyttårsaften ikke var på en fredag eller lørdag da).
De to Skøyen-damene, de prata også om at de hadde møtt to karer, på trikken, på vei til Radio 1 Club da.
Og de hadde hatt på seg dress, og liksom latt som at de var så voksne da.
Men de var ikke så voksne likevel da, sa de.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her dagen, (eller om det var dagen etter).
Så sa også hu Laila Johansen, at Magne Winnem, han hadde visst klådd fælt da, på hu venninna hennes da.
Og da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
For jeg hadde jo klådd min del, jeg og, på hu Laila Johansen da.
På puppa hennes osv., (var det vel).
Så jeg var ikke sikker, på om hu var sur på meg også, siden jeg også hadde klådd da.
(Siden hu klagde på at Winnem hadde klådd på venninna hennes da).
Men det var visst ikke noe særlig, den klåinga som Magne Winnem hadde gjort da, skjønte jeg.
På hu venninna da.
Uten at jeg vet hvordan klåing dette var snakk om.
Og jeg er ikke sikker på, om jeg fikk tatt opp det her, med Winnem.
Det husker jeg ikke helt.
(Jeg var kanskje sur, fordi at han hadde dratt hjem tidlig.
For jeg skulle vel få ligge over hos han, på Kringsjå, eller noe.
Siden jeg var rimelig blakk da.
(Ihvertfall så skulle jeg få låne penger, sånn at jeg kom meg hjem fra byen da.
Var avtalen mellom Winnem og meg.
Siden Winnem fikk vilja si, i og med at vi dro på det dyre party-et da, på Radio 1 Club, som jeg egentlig ikke hadde råd til å dra på).
Før jeg fikk studielånet, som jeg dro tidlig opp til NHI, for å hente, en av de neste dagene da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu venninna, til Laila Johansen.
(Som Winnem hadde klådd så fælt på, ifølge de her damene da).
Hu hadde visst drivi med karate og sånn, skjønte jeg.
(Det var det vel enten Winnem, eller Laila Johansen, som sa dette vel).
Så jeg syntes nok antagelig det, at jeg nok var mest heldig, når det gjaldt å finne dame da.
Siden hu venninna, til Laila Johansen, nok var litt mer sånn kraftig og litt mer gutteaktig kanskje da.
Mens hu Laila Johansen var veldig flott og ikke gutteaktig i det hele tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så om det kan ha vært sånn, at hu karate-dama, begynte å true Winnem, (eller noe), siden han hadde vært for rå, og klådd henne i fitta da, eller noe sånt.
Og at Winnem derfor bare stakk av, fra Radio 1 Club da.
Selv om han visste det, at jeg ikke hadde penger nok, til å komme meg hjem fra byen.
Kan det ha vært sånn her, som dette hang sammen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, venninna og jeg.
Vi gikk ut fra Radio 1 Club der.
(Som lå i Storgata forresten.
Det var det samme lokalet, hvor det senere het Hit House.
(Et sted som vel noen kalte for ‘Shit House’.))
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk vel så helt til taxiholdeplassen, i Universitetsgata der, mener jeg.
(Mellom Stortinget og Slottet der).
Jeg husker at vi stod i køen der.
Og hu Laila Johansen og jeg, vi stod og varmet oss på hverandre, i køen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et nesten middelaldrene par, stod foran oss, i køen.
Laila Johansen prata med hu eldre dama da.
Om at det var kaldt, osv.
Men Laila Johansen, hu sa at det var fint å ha noen å varme seg på.
(Noe sånt).
Og holdt rundt meg da.
Så Laila Johansen, hu var nesten som en sånn romantisk dame da.
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu dama, foran oss i køen.
Hu pekte bort på noen andre biler, som stod på den andre sida av gata, fra der vi stod i køen da.
(For køen gikk rimelig tregt, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
Og det var også litt kjølig).
Hu dama sa til Laila Johansen at vi kunne få kjøre med en av de bilene.
Sånn at vi slapp å stå i den lange køen.
Så vi endte opp med å ta en pirat-drosje da.
Til Skøyen.
Jeg husker at vi tre gikk inn døra der, hos Laila Johansen.
(Som var aleine hjemme vel).
Og jeg sa det, at vi hadde kjørt ‘pirat-drosje’.
‘Privat-drosje, mener du vel’, sa Laila Johansen da.
Så hu var kanskje litt dum.
Jeg hang fra meg dressjakka mi, med lommeboka i, husker jeg, i gangen deres.
Og Laila Johansen begynte å spørre meg, om hvor jeg ville sove.
Ville jeg sove på hennes rom alene.
Eller ville jeg sove på mora hennes sitt rom, sammen med henne.
(Hu hadde vel fortalt meg det, tror jeg, at hu alltid sov naken.
Hvis ikke det var dagen etter da, at hu fortalte meg det).
Jeg følte meg litt dum.
Siden jeg hadde gått tom for penger, osv.
Og jeg syntes at jeg nesten tvang meg på.
Sånn at de her damene hadde måttet hjelpe meg da.
Og siden Winnem stakk fra meg, uten å låne meg penger, som han hadde lovet.
Så jeg sa det, at jeg kunne ligge aleine, på det rommet hennes da.
(Hvor det hang hesteplakater og sånn, forresten).
Så da lå Laila Johansen og venninna, på rommet til mora til Laila Johansen da.
Og jeg sovna ganske raskt, i senga til Laila Johansen der, husker jeg.
Dagen etter, så ble jeg vekt, av Laila Johansen, mener jeg.
Mora hadde laget pølser i lompe, og jeg ble bedt ned, for å spise det da.
Og jeg spiste vel sikkert 5-6-7 pølser, tror jeg.
Jeg var sulten etter den her fyllekula dagen før da.
Etter middagen så gikk Laila Johansen og jeg, opp på rommet hennes igjen.
Laila Johansen satte på et Michael Bolton album, og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde villet ligge sammen med henne, i senga til mora hennes, natta før.
‘Jeg ville ikke utnytte deg’, eller noe.
Svarte jeg da.
Altså at jeg ikke ville trenge meg på, mente jeg da.
(Mer enn nødvendig liksom da).
Siden jeg liksom måtte bli med de her to Skøyen-damene hjem.
Siden jeg ikke kom meg hjem selv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det endte med det, at vi begynte å kline igjen.
Og hånda mi endte nedi Laila Johansen sine trange jeans.
Og jeg fikk såvidt lirka hånda mi ned i Laila Johansen sine trange bukser da, og videre ned i trusa, og i inn fitta hennes da.
Sånn at jeg fingra henne da.
Noe som jeg vel gjorde i en time, eller to, (eller noe), vel, (vil jeg tippe på).
Mens vi lå der og hørte på Michael Bolton da.
Jeg hadde vel nesten da forventa.
At hu Laila Johansen, kanskje skulle gjøre noe tilbake og.
(Som å runke meg, eller noe).
Men så ikke.
Hu bare lå på ryggen, i senga si.
Med meg oppå henne da.
Begge med klær på da.
Mens jeg hadde hånda mi nede i trusa hennes da, og fingra henne da.
*Vet du hvor deilig kropp du har’, sa jeg til henne, mens jeg lå oppå henne, i senga hennes da.
Men hu svarte ikke noe.
Nå er jeg litt trøtt og sliten i dag, merker jeg.
Så jeg tror at jeg får dele opp det her første møtet mitt, med Laila Johansen, i to kapitler.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet, om hva som skjedde, i denne juleferien, i studieåret 1989/90.
Vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
