Stikkord: Ågot Mogan Olsen

Min Bok 4 – Kapittel 30: Mer fra Drammen

Jeg husker også det, at mens Pia var gravid, så var Pia og jeg, på en fest, (som Christell visste om vel), oppi Bragernesåsen vel, et eller annet sted, langs Drammenselva.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at Pia tok en røyk, og begynte å røyke.

Og at jeg tulla med Pia, siden hu var gravid, og tok og krølla sammen røyken hennes, mens hu hadde den i kjeften omtrent, da.

Og da ble nesten de her Drammens-folka gærne, husker jeg.

For da begynte dem nesten å skulle blande seg, da.

Og han ene der begynne å bråke med meg nesten, da.

For han visste vel ikke det, at Pia var gravid da, tror jeg.

Men så skulle han visst ikke bråke likevel, da.

Men han ‘bråkern’ sa at jeg var ‘konge’ da, eller noe.

(Noe sånt).

Så den her episoden var litt utrivelig da, må jeg nesten si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at dette var andre juledag, eller noe, den jula, som vi feira i sengebutikken, i Drammen.

(Nemlig jula 1994).

Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

Ihvertfall så var det på rundt den her tida.

Siden Pia jo bare har vært gravid en gang.

Og det var fram til sommeren 1995.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var den her dagen, at jeg havna på utestedet Børsen, i Drammen.

(Der hvor sønnen til Torbjørn Jagland, seinere ble dratt ut fra, og banka opp, av noen utlendinger, en gang, mener jeg å ha lest, i en nettavis).

Christell var vel også der, tror jeg.

(Og ihvertfall Hege fra Rødgata, som bodde sammen med Christell, på den her tida).

Og Christell kom ut av dusjen da, der hu bodde, ut mot Konnerud, husker jeg.

Og hu hadde tatt på seg kjole vel, og parfyme og sånn, da.

(Mener jeg å huske).

Så jeg begynte å tulle med Christell litt, og spurte om jeg kunne få lukte på parfymen hennes, da.

(For jeg var kanskje litt full, da).

Og det fikk jeg lov til da, husker jeg.

(Men jeg kan ikke huske hvordan parfyme-merke det var, som Christell bruke igjen, lenger.

Men det var et eller annet dyrt og moteriktig merke, da.

Og som lukta godt vel.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte jeg.

Men men.

Og så havna vi på Børsen da.

Og jeg tror at dette var en slags helligdag.

For Børsen var vel det eneste stedet, som hadde åpent, tror jeg.

Og jeg gikk inn ved et slags dansegulv der, eller noe.

Og flørta med ei dame jeg møtte der, og fikk lukte på parfymen hennes også da, (husker jeg).

For jeg var kanskje litt kjedelig, og brukte bare det samme, (nyoppfunnede), sjekketrikset mitt, om igjen, da.

Og hu dama, (som var ei brunette vel), hu brukte faktisk den samme parfymen, som Christell gjorde, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte det å nærme seg stengetid, på det her utestedet, da.

Og noen hadde kjøpt to flasker Lysholmer-øl, i baren, like før stengetid.

Og så hadde dem ikke hatt råd til å betale, for de her flaskene, da.

(Noe sånt).

Men jeg sa at jeg kunne kjøpe de, da.

Siden bartenderen allerede hadde åpna de to flaskene, da.

(Og siden at ølserveringa snart stengte, (eller muligens allerede var stengt).

Og bartenderen begynte å prate om de her to flaskene, til en annen kar, som stod ved bardisken der, ved siden av meg, eller like før meg, da.

Noe sånt).

Så jeg ble gående rundt, med to Lysholmer-flasker, som jeg prøvde å drikke opp, rundt stengetid, på det her utestedet, da.

Enda jeg var rimelig full fra før av da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien hjem, så gikk jeg aleine over Bybrua, fra Bragernes, til Strømsø da, (husker jeg).

Og ved Globusgården, (i Strømsø sentrum, må man vel kalle det), så rappa jeg et Drammens Is-flagg, som hang utafor en, (for meg ny, ihvertfall), Narvesen-kiosk, (var det vel), i Globusgården der, da.

Og som at jeg syntes var morsomt da, i fylla.

(For jeg kjeda meg vel kanskje litt, da).

Og jeg tok med meg det Drammens Is-flagget hjem til Christell og Hege fra Rødgata, da.

(Som jeg, på en eller annen måte, klarte å finne veien hjem til, i fylla, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dagen etter, så hjalp jeg vel såvidt til med å rydde bort de her Lysholmer-flaskene, (var det vel), som jeg vel hadde tatt med meg, minst en av vel, hos Christell og dem der da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Noe sånt).

Og jeg husker det, at søstera mi Pia, hu begynte å prate om omskjæring av kvinnelige kjønnsorganer, (sånn som hu hadde sett på TV, eller noe, at dem dreiv med i Afrika), med Hege fra Rødgata, mens jeg var i stua der og hu Hege var i kjøkkenet der vel, og Pia stod et sted midt imellom oss cirka, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min hadde kjøpt et digitalt reklameskilt, til sengebutikken, som han ville, at jeg skulle se på, dagen etter at jeg hadde vært på byen, vel.

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle se på det skiltet, men.

Men jeg gjorde det ihvertfall, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder etter det her, (må det vel ha vært), så flytta Christell, til Vollsveien, på Skøyen, i Oslo, (av en eller annen grunn).

Og jeg husker det, at Pia dro med Axel og meg, på besøk der, en gang.

Christell bodde like ved Rimi Skøyen der, (heter vel den butikken).

Og den gangen Axel og jeg var med Pia dit, så hadde Christell besøk av masse unge damer kledd i joggebukser, (eller trange olabukser), eller noe sånt, vel.

Det var vel muligens de jentene fra Nesbygda, som Christell hang sammen med, den gangen, som hu ville at jeg skulle besøke henne, i Havnehagen, etter at jeg hadde flytta til Oslo, og var på helgebesøk hos Ågot og Pia, på Sand, (en episode som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spurte Christell om hva hu dreiv med, på fritida, i Oslo der.

Og Christell svarte det, at hu satt for det meste hjemme, og så på TV.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da Axel, Pia og jeg, dro derfra, for å ta trikken, tilbake til Oslo sentrum, da.

Så forlot Christell venninnene sine, for en stund.

Og hu fulgte etter Pia, Axel og meg, ut i gangen der, da.

Og hu sa det, at hu syntes, at Axel og meg, så nesten like ut, (eller noe).

(For dette kan vel kanskje ha vært sommeren/høsten 1995, så Axel var kanskje cirka søtten år, da.

Og han hadde vel trent mye karate og kung-fu, da.

Så han var svær for alderen da, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På trikken, tilbake til Oslo sentrum.

Så var Axel rimelig ‘breial’, (eller hva man skal kalle det), husker jeg.

For han begynte å si høyt på trikken, noe fra Lille Lørdag, som jeg først hadde begynte å ‘bable’ om vel.

Nemlig ‘kebab ut av Norge’, husker jeg.

For jeg syntes at den Lille Lørdag-serien var så artig, da.

Selv om det vel var Pia som først hadde oppdaget denne serien, og begynte å bable om ’70-talls-kameratene’ og ‘Gjedda’, osv.

Mens hu fortsatt bodde på Ungbo, (i Skansen Terrasse der), vel.

Og jeg skjønte først ikke helt den Lille Lørdag-serien.

Før jeg en onsdag kom hjem fra jobben, og tilfeldigvis så på den ‘mitt drømmeprogram’-sketsjen.

Hvor Harald Eia begynte å prate om hvilke media som ble mest lest på Rutebilstasjonen i Arendal.

Og pornobladet Aktuell Rapport vant, (var det vel).

Og han redaktøren fra Aktuell Rapport, han fikk presentere bladet sitt, i studio der, da.

Og Eia sa at han ligna på Guffen, i Donald Duck, osv.

(Og jeg hadde vel også såvidt, (før det her), fått med meg den skjetsjen, når Eia skulle finne ut om rette eller rifla pommes frites, smakte best, da).

Så etter det Lille Lørdag-programment, hvor Harald Eia fant ut hvilke media, som var mest populære, på Rutebilstasjonen, i Arendal.

Så ble jeg rimelig Lille Lørdag-fan da, husker jeg.

Og jeg prata vel med Axel om den her ‘Min drømmeserie’-sketsjen, som jeg nettopp hadde sett, på TV, da.

På trikken da vel.

Så den gangen, som Axel, Pia og jeg, besøkte Christell, på Skøyen der.

Det må nok ha vært like etter at den Min Drømmeserie-episoden, hvor de prata om ‘kebab ut av Norge’, ble sendt, da.

For jeg husker at Axel dreiv og vel nesten ropte, ‘kebab ut av Norge’, på trikken, som vi tok tilbake, til Oslo sentrum, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes forresten at det var vanskelig å få noe særlig kontakt, med Christell og venninnene hennes, (husker jeg).

Det var vanskelig å få til noe særlig samtale, som det liksom var ordentlig flyt i da, med både Christell og venninnene hennes, husker jeg, at jeg syntes.

Men det var kanskje fordi at jeg ikke kjente de her venninnene, til Christell, fra før av, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

25. juni 2012
Min Bok 4 – Kapittel 27: Enda mer fra Rimi

Hu Hilde, fra Rimi Hellerud, hu bodde jo mellom stasjonene Haugerud og Furuset, (langs Furusetbanen), et sted.

Så hu dro jo samme vei, hjem fra jobben, som meg.

(For ingen av oss hadde bil.

Selv om hu Hilde noen ganger ble henta av faren sin, og da hendte det at jeg også fikk sitte på, og de vel kjørte meg, til Torgbua der, vel.

Og jeg husker det, at jeg diskuterte slipsknuter, en gang, med faren til hu Hilde, fra Rimi Hellerud, mens han kjørte hu Hilde og meg, hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

For Rimi-uniformene, på den tida, de var som de første uniformene, på OBS Triaden hadde vært.

Nemlig at de bestod av skjorte og slips da, (blant annet).

Så et tema, som kunne gå igjen, i Rimi-butikkene, på 90-tallet.

Det var slipsknuter da.

Siden ikke alle som jobba i Rimi, (ihvertfall ikke en del av damene, husker jeg), kunne knyte slipsknuter, da.

Men Arne Thomassen, (faren til Axel), hadde lært meg det, (å knyte slips), mens jeg jobba på OBS Triaden, og leide et rom av Axel og dem, på Furuset, i studieåret 1990/91, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som hu Hilde fra ved Furuset og meg, skulle ta T-banen hjem, etter jobb, fra Lambertseter T-banestasjon der.

(Vi tok først Lambertseterbanen, (i retning sentrum), ned til Brynseng, hvor vi byttet til Furusetbanen, som kom fra sentrum, da).

Så stod det ei kjent dame, som plutselig sa hei, på T-banestasjonen, på Lambertseter der, husker jeg.

Og det viste seg å være Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, som hilste på Hilde og meg.

Vi hadde vel Rimi-uniformene på oss, tror jeg.

For hu Hilde likte ikke å vente på folk, mens de skifta da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg mener å huske at det var ganske varmt i lufta.

Så dette var vel våren/sommeren 1994, vil jeg nok tippe på.

Ruth sa at hu hadde vært og solgt leiligheten til Dag.

Dag var sønnen hennes, og vel hennes eldste sønn, tror jeg.

Dag Furuheim hadde jo jobba for faren min, på Strømm Trevare, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Jeg fikk meg ikke til å spørre om hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.

For det lukta alkohol, av pusten til Ruth Furuheim, da.

Så jeg skjønte at hu enten hadde vært på flaska eller drukket noen glass vin, (eller noe), da.

Så jeg ble litt flau over Ruth Furuheim, da.

Så da Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, satt for oss selv, på T-banen, når den dukket opp der, da.

Så unnskyldte jeg hu Ruth da, ovenfor hu Hilde.

Men Hilde mente det, at hu Ruth ikke var noe å unnskylde, da.

Men jeg ble litt flau over hu Ruth Furuheim, siden det var tydelig for meg, at hu hadde drukket, da.

Og at Dag Furuheim hadde bodd i Oslo, det var nytt for meg.

Så jeg ble også litt overrasket over dette at Dag hadde bodd i Oslo, og jeg ble overrasket over å møte noen fra Bergeråsen der også, (like ved der jeg jobbet i Oslo), for det var ikke ofte at det skjedde, (for å si det sånn).

Og jeg ble flau, siden Ruth Furuheim hadde drukket, da.

Så Ruth Furuheim er kanskje nesten en sånn mystisk figur, i livet mitt.

For hu var jo i konfirmasjonen min, selv om ikke faren min var der.

(Borte hos Ågot, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og det var jo sønnen hennes, (Thor Furuheim), som døde, i hagen, til mine tidligere bestekamerater, Petter og Christian Grønli, like før, at jeg ble kjent med dem, noen måneder etter at jeg flytta til faren min, høsten 1979.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Nylænde, så var det også en Ringnes-konsulent, som het Kjell.

Som stabla Ringnes-varene og som tok bestillinger, da.

Og han husker jeg at sa det, etter at Hilde hadde begynte som assistent i Rema og så seinere blitt butikksjef der.

At hu Hilde, hu jobba bra, som assistent, men som butikksjef, så jobba hu visst ikke i et like raskt tempo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På 30-års dagen til butikksjef Elisabeth Falkenberg.

Så ville Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg skulle bli med på å spleise, på gave, til butikksjefen.

Enda jeg ikke var invitert i 30 års-laget(!)

Vi prata vel om å kjøpe en flaske alkohol, til Falkenberg, og at det hadde vært en grei gave, da.

For vi fant ikke på noe annet.

Og da foreslo jeg whisky da, siden Falkenberg jo var lesbisk, og vel mannen i forholdet, (regna jeg med, ihvertfall).

Så Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, vi spleisa på en ganske dyr flaske whisky da, (som kosta rundt 400-500 kroner vel), til Elisabeth Falkenberg, (på 30 års-dagen hennes), som Hilde kjøpte på Vinmonopolet, (var det vel).

Men jeg ble ikke invitert på feiringa, da.

Og uka etter den her festen, så fikk jeg noen rare spørsmål, fra Falkenberg, om hvorfor vi hadde gitt whisky i gave, til henne, da.

Så det var kanskje feil gave, som jeg hadde foreslått å gi, da.

(Siden vel både Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, begynte å ‘bable’ om den her gaven, i dagene etter festen, da.

Så det var et eller annet med den whisky-flaska, da.

Men jeg at jeg skjønte, ihverfall).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag, i 1993 eller 1994, så ringte Magne Winnem meg, på Rimi Nylænde, og spurte om jeg ville være med, på bursdagen til Geir, (assistenten til Magne Winnem, som bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen).

Winnem sa til meg, at de som egentlig var invitert, i bursdagen til Geir, ikke kunne komme, likevel.

Men jeg svarte det, at ikke gjorde meg noe da, at jeg egentlig ikke hadde blitt invitert, (for jeg hadde ikke så mye sosial-liv, på den her tida), da.

Og jeg så vel på det her, som en sjanse til å møte noen damer da kanskje, for eksempel hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som jeg mente at jeg hadde lagt merke til, at gikk ganske greit, sammen med han Geir, vel.

(Så jeg regna vel kanskje med at hu kom til å være der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hos Geir, så var vel både Sophie og ei nord-norsk dame, mener jeg å huske.

Jeg ble ganske full, og det var vel sånn, at jeg var på to fester, hos han Geir, som hu Sophie også var på, mener jeg.

Og på en av de festene, så tulla de fælt, husker jeg.

For de satt fram et glass, som alle skulle helle slunker i, og spytte i, og sånn.

(Forklarte hu Sophie meg, på begynnelsen av festen, mens jeg fortsatt var edru, husker jeg).

Og senere på kvelden, på den festen, når jeg hadde blitt ganske så full, og satt og prata med hu Sophie, i sofaen der.

Så klarte jeg å begynne å drikke av det ekle glasset, da.

Mens jeg satt i en sofa og prata med hu Sophie der da, var det vel.

(For jeg ble rimelig full etterhvert der, da.

Kanskje fordi at jeg hadde jobba den dagen, eller noe

Det er mulig).

Så det var veldig flaut da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, på Rimi Nylænde, før jeg dro på den festen.

Så flørta vel hu fine, blonde kassadama der litt med meg og, (tror jeg).

(Selv om hu var sammen med han Magne, (fra Rimi Nylænde), vel).

For da jeg kjøpte øl, (må det vel ha vært).

Så klønte hu dama så mye, at hu klarte å få til det, at et hjul, på kontorstolen, som hu satt på, i kassa, falt ned, i et hull, som var i gulvet, i kasse 1, på Rimi Nylænde.

(For Rimi Nylænde var en gammel butikk, da.

Som hadde hett Balstad, like etter krigen, da blokkene på Lambertseter ble bygget, som Norges første drabantby.

Og folk hadde visst stått i kjempelange køer, for å handle på Balstad, i gamle dager, (fortalte noen, mener jeg å huske).

Og det hadde nok vært diverse ombygninger osv., i den butikken, siden den tid.

Så det var en litt nedslitt butikk, (som vi jobba i), og det var en del utfordringer der, som man ikke hadde, i mer moderne butikker, som masse rare lagerrom og ganger, (som noen kalte for katakomber), i kjelleren, og diverse hull i gulvet og upraktiske søyler osv., i første etasje, (hvor salgsområdene var da), husker jeg).

Sånn at hu ‘dreit seg ut’ da, må man vel ihvertfall si.

(Når jeg betalte for ølen, etter å ha prata med Winnem på telefonen der, da.

Var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

20. juni 2012
Min Bok 4 – Kapittel 23: Sommeren 1994

Sommeren 1994, så skulle jeg jobbe som leder, på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde fått en del opplæring, som bestod i å bestille melk, brød og Hakon-varer, (var det vel), og etter at jeg først hadde jobbet et par-tre tidligvakter, (fra klokken 7), sammen med Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, da.

Dagen før jeg skulle jobbe min første lørdagsvakt, alene, så hadde jeg problemer, med å få sove, husker jeg.

Og det ble ikke bedre av at Pia, (som hadde vært ute på byen, sammen med Keyton), klatret opp, på den barnehagen, som var utenfor vinduene våre der, og banket på vinduet mitt, midt på natta, for å få låne nøkkelen min, siden hu hadde glemt sin egen nøkkel, da.

Da ble jeg sur, for jeg syntes det, at Pia ødela for min karriere, i Rimi, siden det var veldig tungt, å jobbe en tolv-timers ledervakt der, (fra 7 til 19), på lørdager, (siden det kun var en leder, som jobbet, på lørdagene, i Rimi).

(For dette var vel etter de andre episodene, som hadde gjort meg sur, på søstera mi, fra før av, og.

Som at hu rappa røykpakker på rommet mitt, uten å spørre.

Hu lot noen afrikanere sove over i stua der, uten å si fra, på forhånd.

Hu lot Keyton få låne joggeskoa mine, uten å spørre.

Hu sa merkelige ting, som at ‘vi har jo ikke noen saks’.

Hu lot tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, uten å ta det ut, etter at hu hadde vaska klær, (sånn at ingen andre fikk vaska klær), og ble sur når jeg poengterte dette.

Osv., osv.

Ting som jeg har skrevet om i Min Bok 4, tidligere).

Så jeg tenkte det, at nå har Pia, (og Keyton), fortjent å få ‘vannseng’.

(Sånn som Bricen fikk av Furuset, i militæret, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så jeg gikk på badet, (var det vel), og fylte opp en bøtte med vann, da.

Men Pia og Keyton hadde låst døra, til rommet sitt, så jeg fikk ikke gitt dem den vannbøtta, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra sommeren 1994, så husker jeg også det, at jeg var hos bestemor Ågot, samtidig med at en ‘haug’ andre folk, i slekta til min far, også var der.

Jeg husker at Pia var der.

Så det er mulig at det var hu som dro meg med dit da, for etter at jeg flytta til Oslo, så fikk jeg gradvis et dårligere forhold, til min fars slekt.

Likevel, så var det sånn der, hos bestemor Ågot, at min fetter Ove og min fetter Tommy, de ville besøke Pia og meg, på Ungbo, i Oslo.

Og Pia ble også med på dette.

Derfor trodde jeg det, at Pia ville ta ansvar, når denne festen skulle være, seinere sommeren 1994, (husker jeg).

For dette var den samme uka, som jeg jobba min første hele uke, som leder i Rimi.

(På Rimi Nylænde, når enten Hilde fra Rimi Hellerud eller Elisabeth Falkenberg, hadde ferie).

Jeg jobbet en seks-dagers uke da.

Og siden dette var min første uke, som leder, så fokuserte jeg vel omtrent bare på jobben, da.

Og var sliten når jeg kom hjem fra jobben.

For jeg jobba vel mye ekstra, da antagelig, siden jeg satset på å få meg en karriere, i Rimi, osv., da.

Så stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde vært alene, hele denne uka, husker jeg, siden de andre var på ferie, eller noe, vel), den så ‘bomba’ ut, da.

Og jeg jobba hele lørdagen, fra 7 til 19.

Men jeg regna med det, at Pia ville gjøre i stand til festen, på Ungbo der, da.

For hu ble jo med på å arrangere den festen, hos bestemor Ågot, på Sand, noen uker før.

Men Pia hadde bare dratt til Monika Lyngstad, i Røyken.

Så jeg møtte Tommy, Ove, Lene og Pia, (var det vel), på T-banen, på vei til Ellingsrudåsen, da.

Så ingen hadde rydda der, før vi kom til Ungbo, da.

Men jeg hadde ihvertfall kjøpt jordbær, men de hadde blitt litt knust, (nedi en av bæreposene mine), på T-banen, da.

Siden jeg var litt stressa, kanskje, den her uka, da.

Så Pia svikta igjen da, (syntes jeg), fordi hu skulle jo liksom være med å arrangere festen, da.

Likevel så gjorde hun ingenting for å forberede festen liksom, da.

Det var ikke sånn at hu lagde pønsj, eller pizza, eller noe sånt, (for eksempel).

Neida, hu bare kom ‘dassende’ med T-banen samtidig med gjestene, liksom.

Selv om hu vel hadde ferie selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg rydda i stua, så fort jeg klarte, på Ungbo der, på.

(For Pia ville vel ikke hjelpe, siden det var mitt rot, da).

Og vi så vel bronsjekampen, i fotball-VM, som Sverige vant eller tapte, med mange mål vel.

(Jeg sjekka det på nettet nå, og det var vel 16. juli 1994, at den kampen ble spilt, ifølge Wikipedia).

Og jeg prøvde å sette fram jordbæra, som var litt knust, vel.

Og Tommy sa vel noe sånt som at ‘Erik prøver ihvertfall, han’, (mener jeg at jeg overhørte).

(Så det var kanskje litt rart, at Tommy prata sånn om meg, mens jeg var der.

Men men).

Og Tommy, (var det vel), han likte også en sang, som vi så på TV, (etter fotballkampen vel), som het ‘Mmm Mmm Mmm Mmm’, med Crash Test Dummies, (mener jeg å huske).

(En sang som Ove også likte, vel.

Og som jeg også hadde hørt før, men ikke huska helt hva het, vel.

For jeg levde kanskje litt vel mye i ‘Rimi-verdenen’, på den her tida, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle også på byen, og havna på Marilyn, (som seinere ble So What).

Et sted som søstera mi foreslo vel.

Og der var det ganske kjedelig, mener jeg å huske.

(Og jeg var vel trøtt kanskje, etter å ha jobba i tolv timer, på Rimi, fra syv om morgenen.

Og jeg hadde også jobbet min første lederuke, i Rimi, noe som var nytt for meg, og vel også rimelig slitsomt, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg husker det, at dette var vel den første gangen, som jeg så sånne ‘babes’, (må man vel kalle det), i Oslo.

Det hadde jo nettopp vært ‘grunge-tid’, i musikk-verdenen, og vel også i mote-verdenen, (virka det som, i Oslo, ihvertfall, sånn som jeg husker det).

Men på Marilyn, så gikk det rundt noen sånne tenåringsjenter, i korte topper, og med magene bare, sånn at de viste fram navlene sine da, (husker jeg).

Og det hadde jeg ikke sett i Oslo før, at damene gikk så lettkledd, (hvis jeg husker det riktig).

Så da skjønte jeg vel det, at det nok var en ny tid på gang, i moteverdenen.

Etter grunge-tiden, hvor vel damene hadde gått mye i store, vide gensere, og sånn, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når vi fem, skulle ta nattbussen hjem, til Ellingsrudåsen.

Så dreit Ove seg noe så jævlig ut, husker jeg.

Vi stod på fortauet, bak Stortinget, og venta på 85-bussen, (var det vel), husker jeg.

Så kom det en ‘falsk’ roseselger bort til Ove, (husker jeg).

Han hadde bare en rose, som han kanskje hadde kjøpt til dama si, (mistenkte jeg).

Men så hadde han kanskje funnet ut, at han ikke hadde nok penger, til nattbussen, (eller noe).

Så derfor prøvde han å selge den her rosa si, da.

(Noe sånt).

Men Ove ville ikke kjøpe rosa hans, men han ble liksom sånn sjefete da, og beordret han ‘roseselgeren’, til å gå bortover den motsatte veien i Akersgata, enn der dama hans stod.

Det eneste problemet med dette, det var det, at han roseselgeren, han var mye større, enn Ove, da.

Og Ove, han hadde skrytt til meg, om at han hadde blitt norgesmester, i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, osv.

(Og Ove hadde også trent en god del amerikansk fotball, mens han gikk på high school, eller noe sånt, i USA, da).

Så Ove var en god del kraftigere enn meg igjen, (må man vel si).

Og Ove hadde også vært MP, (militærpoliti), under førstegangstjenesten, (var det vel), hadde han fortalt meg, da.

Og Ove var også veldig overlegen da, (og ovenpå), ovenfor den her ‘rose-bølla’, da.

Men han rose-selgeren, han skjønte vel kanskje det, at Ove ikke var fra Oslo, siden han ikke skjønte det, at dette ikke var en roseselger egentlig, men egentlig bare en busstrafikant, som trengte penger, til billetten sin, kanskje da.

(Roseselgeren hadde jo bare en rose og.

Og de som solgte de her rosene vanligvis, det var små, asiatiske damer, (eller noe), mener jeg å huske, (jeg som hadde gått en del på byen, i Oslo, under studietiden, og sånn, da).

Så han ‘rose-bølla’, han begynte jo da å banke opp Ove.

Han tok løpefart, og klinte til Ove, som hadde vært veldig overlegen, på trynet, da.

Og Ove han ville ikke si unnskyld, så han måtte ta imot, cirka fem-seks sånne slag, (med løpefart), da, (eller noe).

For det var ikke noe jeg kunne gjøre, mot han svære bølla, sånn som jeg så det.

For han var jo dobbelt så stor som meg.

Og Ove selv, (som jo var mye større enn meg), han gjorde jo ikke noe motstand selv, da.

Og dette var noe bråk, som Ove selv hadde startet.

Og som jeg ikke var innblandet i.

Så jeg valgte bare å stå der, og observere hva som skjedde, da.

Og det samme gjorde Pia, Tommy og Lene, (som er døv), da.

Pia, Tommy og Lene, de stod bare og gjemte seg liksom, mellom meg og Karl Johans gate, (i Akersgata, bak Stortinget der), da.

Så jeg tror ikke at han bølla skjønte det, at Ove og jeg egentlig var i lag med Pia, Lene og Tommy der.

Men Tommy sa seinere, til Ove, (husker jeg), at han ikke klarte å gjøre noe, for han liksom ‘frøys’ da, (eller noe).

Og Lene var jo døv, så hu sa ikke noe.

Og Pia sa vel heller ikke noe, tror jeg.

Og det var til slutt en ikke så utrolig svær Oslo-kar, som gikk imellom, og holdt rundt han bølla, sånn at han slutta å slå Ove, da.

Og Ove måtte si unnskyld, til dama, til han rose-sværingen, for Ove hadde kalt han rose-bølla, for ‘homo’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg huska ihvertfall på det, som han Brisner, (eller hva han het igjen), hadde sagt, i militæret.

Om at han hadde blitt slått ned to ganger, rett etter hverandre, på Marilyn, (eller noe), da, (en gang).

Så da Ove gikk på nattbussen, og fikk mer bråk der, (når han skulle kjøpe billett, av busssjåføren), så måtte jeg nesten svare for Ove da, at det gikk greit med oss, (eller noe sånn), da.

For da hadde Ove nesten havna i bråk igjen, på nattbussen, da.

Og jeg måtte sitte på setet mellom Ove sitt sete og midtgangen, på bussen, og liksom passe på Ove da, på nattbussen, da, (husker jeg).

Sånn at Ove ikke skulle havne i bråk to ganger, han og, sånn som Brisner hadde havnet da, (sånn som jeg overhørte at han babla om, i militæret), en gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når vi gikk av nattbussen, ved Torgbua der, på Ellingsrudåsen.

Så var det noen hasjiser, (må man vel kalle dem), som gikk av bussen, på den samme holdeplassen, som oss.

Og det visste seg det, at dette var naboene, til Ungbo, i Skansen Terrasse 23, der, da.

Om de prata om hasj da, (mener jeg), hvis ikke så var dette noe jeg huska fra før, at dem røyka hasj, (eller noe da), mener jeg.

Men jeg husker det, at han nabokaren, han begynte å bable om det, da vi alle fra nattbussen, gikk inn i Skansen Terrasse 23 der, at alle som gikk av bussen, bodde i den samme etasjen.

(Noe sånt).

Og at det var ‘far out’, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så sa jeg vel unnskyld til Ove, fordi at jeg ikke hadde klart å finne på noe, for å stoppe han rose-sværingen, dagen før, mens vi venta på nattbussen da.

Og Ove virka som at han klarte seg overraskende bra, etter all den her bankinga, som han hadde fått, da.

Så Ove, Tommy og Lene, de dro vel tilbake til Berger og Son, ganske tidlig, dagen etter, (mener jeg å huske).

Og det var vel ikke sånn, at noen av dem besøkte hverken Pia eller meg igjen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen der.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. juni 2012
Min Bok 4 – Kapittel 18: Jula 1993

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt, å dra til Haldis og faren min og dem, på Bergeråsen, i jula etter at jeg var ferdig, med militæret.

Men jeg hadde ikke noe annet sted å dra.

Og Pia fortalte meg det, at jeg var invitert, til Haldis og dem, og at ei venninne av Christell, som ble nummer tre, (eller noe), i Frøken Norge, skulle dit, på julaften, da.

Så da syntes jeg at det virka fristende, å feire jul, hos Haldis og dem, da.

(For jeg kjente liksom ikke noen damer som hadde vært med i Frøken Norge, og sånn).

Så derfor dro jeg dit, da.

(Selv om Pia selv vel skulle til bestemor Ingeborg eller mora vår, for å feire jul.

Men dit var vel ikke jeg invitert, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg kunne jo nesten ikke feire jul, hos Axel og dem, etter 1991.

For Mette Holter kasta meg jo ut derfra, (må man vel vel si), sommeren 1991, da.

Men sånn som jeg husker det, så feira jeg julaftenene på 90-tallet og 2000-tallet, sånn her:

1990: Hos Metter Holter og dem, på Furuset.

1991: Hos bestemor Ågot på Sand.

1992: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).

1993: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).

1994: Hos Haldis og faren min i vannsengbutikken i Drammen, (lå over hos Christell, som bodde langs veien ut mot Konnerud, (fra Drammen sentrum), vel).

1995: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).

1996: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

1997: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

1998: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

1999: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

2000: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

2001: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

2002: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

2003: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kontaktet ruteopplysningen, på Oslo S., i forkant av denne julefeiringa.

Og de sa at tog og busser gikk som vanlig, på julaften.

Så det var jo bare tull, men jeg var stressa da, siden jeg jobba i matbutikk, (hvor det alltid er mye å gjøre, før jul).

Så da jeg kom til Drammen, så gikk det ikke noe buss, til Berger.

Og jeg ringte og klagde da.

Fra Rutebilstasjonen, i Drammen.

Til NSB vel.

Og da mener jeg det, at Vibeke Kjølstad, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole, satt inne i ventehallen, på Drammen Rutebilstasjon, og hørte på at jeg ringte, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Videospilleren min, som Magne og Elin Winnem, hadde lånt, det året jeg var i militæret.

Den hadde vært som ny, (vil jeg si), da de fikk låne den.

(For jeg pleide ikke å se så utrolig mye video, på den her tida, da.

Og jeg hadde jo hatt video, siden 1980 vel.

Så jeg var vant til å behandle videoen og videokassettene bra, da.

Etter å ha hatt video, i mange år).

Men da jeg fikk tilbake videoen min, fra Magne og Elin Winnem.

Så kunne jeg ikke bruke den videoen lengre.

For bildekvaliteten var blitt helt elendig da.

Videohodet hadde blitt slitt ut, rett og slett, (virka det som for meg).

Så etter at jeg hadde fått meg de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).

Så ville jeg kjøpe meg en ny video, da.

Og jeg fant noen nye videoer, som kosta 2000 kroner pr. stykk, (eller noe), på en elbutikk, på Bryn Senter.

Og jeg tenkte at de var så billige, så det ville vært artig, å hatt to videoer.

For da ble det som en dobbelt kassettspiller.

Og jeg kunne lage musikkvideo-kassetter da, hvor sangene kom på rekkefølge, fra mine gamle opptakskassetter, (fra Abildsø, osv.), hvor det var mye musikk jeg ikke likte også på, da.

Og jeg kunne kopiere filmer da, (som jeg også hadde pleid å gjøre, på Bergeråsen).

Men jeg hadde ikke råd til å betale for de videospillerne kontant.

Men jeg spurte om jeg kunne få kjøpe de på avbetaling da, (husker jeg).

(For jeg så et sånt klistremerke, eller noe, om at de hadde avbetalingsmuligheter der, da).

Og det var greit, sa de.

Og plutselig, så hadde de gitt meg et kredittkort og to videospillere, da.

(Enda jeg bare ba om avbetaling, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men på julaften, i 1993, så var dette flaks, husker jeg.

For det gikk ikke fler busser, til Berger.

(Enda NSB i Oslo hadde fortalt meg, at disse gikk, som normalt.

Så NSB tulla både julaften 1993 og, som julaften 1991, da jeg måtte hive meg inn i samme taxi, som en Jebsen-sønn hadde bestilt, (siden den siste (NSB)-bussen, til Berger, ikke venta på toget, i Sande), som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Men NSB sa vel at de kunne betale for taxiregninga, når jeg ringte og klagde, (tror jeg).

(Noe sånt).

Men jeg hadde ikke tatt med penger, til drosje.

For det kosta flere hundre kroner, da.

Men jeg satt meg inn i en drosje, på Strømsø vel.

Også spurte jeg om han visste hvor jeg kunne bruke det kredittkortet mitt da, for å ta ut penger.

(Noe sånt).

Og det var utafor postkontoret, på Bragernes, (det som ble ranet av han kjente bankraneren Martin Pedersen, (eller noe), helt på begynnelsen av 80-tallet, vel).

Og der tok jeg ut 400, (eller noe), da.

Som drosjesjåføren mente at drosjeturen til Berger, cirka ville koste, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom fram til Haldis og dem, på Bergeråsen.

Så viste det seg det, at hu finalisten i Frøken Norge, ikke skulle være der, likevel.

(For det hadde visst skjedd noe, mellom henne og Jan Snoghøj da, som gjorde at hun ikke dukka opp der likevel).

Og Christell, hu gikk bare rundt i joggebukse, hele kvelden, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Haldis pleide alltid å lage pinnekjøtt, til jul.

(Hu var jo fra Vestlandet).

Så det var vel pinnekjøtt denne julen og, tror jeg.

Og kålrabistappe og kokte poteter, vel.

Men Haldis pleide alltid å ha litt kokte gulerøtter, i kålrabistappa, mener jeg å huske.

Så hu hadde liksom sin egen vri da, på kålrabistappa, (hvis jeg skjønte det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel skifta, borte hos bestemor Ågot, (tror jeg).

(Som skulle feire jul, borte hos onkel Håkon og dem vel, tror jeg).

For Christell sa plutselig, at ‘har du på deg smokingbukse, Erik?’.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg det, at jeg hadde det, da.

(For den vanlige dressen min, (eller ihvertfall dressbuksa), den var slitt ut, da.

Så jeg brukte den smokingen, (eller ihvertfall buksa til den), som jeg hadde kjøpt billig, da jeg skulle være forlover, for Magne og Elin Winnem, tidligere det her året, da).

Og da ble faren min sjalu på meg, tror jeg.

For da sa han det, (med en sur stemme vel), at han ikke hadde hatt smoking, da han var på min alder.

Så jeg fikk vel ikke forklart det, at jeg hadde kjøpt den smokingen, for 200-300 kroner, på Dressmann sitt restlager, i Storgata, i Oslo, da.

Siden jeg måtte ha en smoking, siden jeg jo hadde tatt på meg det, (noe jeg vel nesten ikke kunne si nei til, siden Winnem hadde skaffet meg en jobb, på Rimi), å være forlover, for Magne Winnem, da.

Så faren min var kanskje litt smålig da, syntes jeg kanskje.

Og han var vel kanskje også litt ignorant, siden han jo ignorerte det, at han selv jo var oppvokst, på 50 og 60-tallet, da økonomien i Norge, var mye dårligere, siden dette jo var før Norge ble en oljenasjon, og like etter andre verdenskrig, osv.

Og han ignorerte vel også det, at jeg som tidligere Gjerde-elev og NHI-student, pleide å bli invitert på juleball.

Og der var egentlig dresskoden smoking, (ihvertfall gikk de fleste i det vel), selv om jeg ikke hadde hatt råd til, å kjøpe meg en smoking selv, på den tida.

(Men jeg tenkte kanskje på at det var jul da, og at jeg ikke så de her folka så ofte, så jeg prøvde vel å roe det ned, og ikke krangle så mye, da.

Og jeg følte meg vel kanskje ikke så hjemme der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror det må ha vært på den julaftenen her, at enkemannen til Tutta, (Haldis sin venninne), fra Berger, var hos Haldis, på julaften.

For jeg husker det, at en julaften, som jeg var hos Haldis.

Så befant jeg meg plutselig alene, i stua til Haldis, med enkemannen til Tutta, da.

(For faren min, (må det vel ha vært), han fortalte meg det da, at Tutta nettopp hadde dødd da, (eller noe).

Hu som hadde sagt, noen år før det her, til faren min og Haldis, at hu ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes.

Og faren min hadde vært irritert over det her da.

Hvis jeg skjønte det riktig).

Og jeg spurte han enkemannen til Tutta, da.

Om Tutta hadde dødd, (eller noe sånt).

(For jeg syntes at jeg måtte si noe, da).

Men da svarte ikke han enkemannen til Tutta noe, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ved julebordet der, (denne jula ihvertfall), så satt jeg vel, med ryggen, mot kjøkkenet.

Mens faren min, han satt ovenfor meg cirka vel.

Og mens Christell vel satt, til venstre for faren min, vel.

Og Jan, han satt på enden av bordet, til venstre for Christell igjen, vel.

(Noe sånt).

Så Jan og Christell, de satt noen ganger og skravla sammen, (nesten privat), da.

Men hvis Christell spurte meg om noe, så måtte vi prate, over hele bordet, da.

Men jeg husker det, at vi vel såvidt prata noe om boksing eller militæret, (eller noe sånt).

Og da skulle jeg kanskje være litt morsom, da.

Også nevnte jeg det, at jeg hadde vunnet en boksekonkurranse, på rommet, da jeg var i militæret.

(Den boksekonkurransen var et snaut år før det her vel, på lagsrommet, til lag 2, i troppen min, i Geværkompaniet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3)).

Men da svarte ikke Christell meg noe.

Men hu bare vendte seg, mot Jan, og sa at noe sånt som, at ‘fy faen, er de folka der helt gærne, eller?’).

(Noe sånt).

Noe jeg ikke skjønte noe av, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

11. juni 2012
Man kan se at der ‘Ågot-huset’, Jensen Møbler og Smia MC ligger i dag, det var egentlig en gård, som het Søndre Høien

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/search/label/Jordet%20til%20Lersbryggen

PS.

Her er mer om dette:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01036491000639

PS 2.

Høyen og Sand er nok også en morene, (fra istiden), mistenker jeg, forresten.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/07/her-kan-man-se-det-at-det-fantes-en.html

PS 4.

Her kan man se det, at han som solgte til Lersbryggen, (som ikke fikk beholde det lenge, for det ble tvangsinnløst, på grunn av odelsrett, av Maren Bøhmer, under andre verdenskrig), han var mye i Kina:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036491000771

PS 5.

Her er mer om dette:

http://www.nesbygdahistorielag.no/photogallery/Berger%20til.og%20med%20Knem.pdf

PS 6.

Det heter visst også Breidablikk der, (hm):

http://www.nettkatalogen.no/bransjelist/breidablikk%20vestfold/1.htm

31. mai 2012
Noen i slekta til min farmor, (Ågot Mogan), blir visst beskyldt for svindel. Hm

PS.

Her er mer om dette:

http://hallgeirbakken.wordpress.com/

PS 2.

Enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

29. mai 2012
Min Bok 3 – Kapittel 32: Enda mer fra Terningmoen

En gang, som jeg satt i vaktbua, på Terningmoen.

Så tenkte jeg meg ikke om da.

Noen hadde skrevet, at den og den dama, var dritfin da.

Også hadde noen andre tulla, og skrevet hva med onkelen og bestefaren, osv.

Og dette var like etter, at jeg nesten hadde fryst ihjel, da jeg var avgitt til lag 3, etter denne ‘gærning-patruljen’, i kraftgata der, til han sersjant Johansen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den øvelsen, som jeg nesten hadde fryst ihjel på.

(Hvis ikke Andresen hadde sparka meg i foten, så tror jeg kanskje at jeg hadde fryst ihjel da).

Så så jeg jo stjerneskudd, mens vi var på den gærning-patruljen da.

(Mens vi satt og hvilte, i kraftgata der).

Og hele hue mitt, det var jo fullt av militær-ting, for det meste, på den her tida.

Siden denne tjenesten var så krevende da.

Men da, så ble jeg jo minnet på, noe fra mitt tidligere liv liksom.

Da jeg så det stjerneskuddet da.

Nemlig fra da Christell og jeg, gikk fra huset deres, i Havnehagen, til min leilighet, i Leirfaret 4B, og jeg så stjerneskudd da, (selv om vel ikke Christell så det).

(For Christell ville se på ‘kontoret’ mitt, for å lage avis/magasin i, som var i en av bodene, i gangen, i Leirfaret 4B der da, hvor faren min seinere satt vin vel.

Men der var det så kaldt og trangt, så det ble aldri til, at jeg lagde noe sånn avis der.

Jeg brukte istedet symaskinbordet, til Ågot, (som hu hadde sendt med faren min dit), som bord til å ha en TV nummer to på, (som jeg kjøpte mens jeg gikk på ungdomsskolen), inne på det største soverommet ‘mitt’ der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke hva det kom av.

Om det var fordi jeg nesten hadde fryst ihjel, (eller noe).

Men jeg ble ihvertfall, (mens jeg levde i den her militærverdenen da), litt avstandsforelska, i Christell da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ihvertfall så skreiv jeg det, på skrivebordet, i vaktbua, på Terningmoen, at ‘I love Christell Humblen’.

(For andre folk skribla ned navn på damer og sånn der da.

Så ville jeg skrible litt og da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter jul, så ble jeg jo overført, til lag 2.

Og der ble jeg med en gang et slags mobbeoffer, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

For jeg var ikke så god på ski, og sleit litt da, på et nytt lag.

Og Bricen kasta en skistav i hue på meg, og jeg måtte være med en rar bokseturnering, osv., på rommet.

Og ikke nok med det.

Neida, Skjellum skulle absolutt krangle med meg, om hvem som hadde pult flest damer, (eller noe).

Jeg ville ikke gå i detalj da.

Så jeg fortalte ikke navnene til Nina Monsen, Laila Johansen, Siri Rognli Olsen, Kari fra NHI, Ragnhild fra Stovner, eller noen av de andre damene, som jeg hadde hatt sex med da.

(Jeg hadde jo også blitt runka, av ei dame fra Larvik, på danskebåten en gang.

Og det er mulig at det var fler og, som jeg ikke kommer på nå).

Men jeg hadde ihvertfall hatt sex med minst seks damer da.

Så jeg fant meg vel ikke i det, hvis noen skulle ha det til, at jeg ikke hadde hatt noen damer, (eller noe sånt da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert så begynte Skjellum å mobbe meg, fordi at jeg ikke hadde hatt sex med noe damer, mens jeg var i militæret.

For han selv, han hadde nettopp hatt sex med ei fin dame, sørfra, sa han, som egentlig hadde en annen type.

‘Ho var fin ho’, sa Skjellum.

Og i ettertid, så har jeg lurt på det, hvorfor Skjellum prata så i detalj til meg, om hu her dama.

Var det ei jeg kjente eller?

Var det Christell han hadde hatt sex med kanskje?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var kanskje det.

Det var fortsatt mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Dessuten, så var det sånn, da jeg hang litt sammen med Skjellum og Sundheim, på fritida, de siste par månedene, av militæret.

At en gang, når Skjellum, Sundheim og meg, (var det vel), gikk fra Terningmoen, og i retning av Alexis vel, en torsdagskveld, (må det vel ha vært).

Så kommenterte Skjellum, (husker jeg), ei lyshåra dame, (var det vel), som vi møtte, på veien da.

Og som ikke hadde knept igjen jakka si, enda det var kaldt da.

At, ‘hu der må ha vært kåt, siden hu går og viser fram puppa sine, enda det er kaldt’.

(Noe sånt).

Og det samme, den gangen vi var på stranda, (eller ved det tjernet, eller om man skal kalle det innsjøen), i Elverum der da.

Da kommenterte Skjellum, ei dame, som lå i bikini like ved oss der da.

At når hu bøyde seg, for å ta opp håndkleet sitt, så bøyde hu seg, sånn at hu stod med rumpa i været liksom da.

Istedet for å bøye knærne da.

Så Skjellum fulgte med nøye på damene, det er helt sikkert.

Mer nøye enn jeg selv gjorde, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og som jeg vel skreiv om, i Min Bok.

Så satt jeg på med faren min, og en kamerat av han, til Trysil en gang, hvor faren min skulle se på noen hyttetomter.

Og da fikk jeg mast meg til, å få kjøpe en milkshake, i Elverum, husker jeg.

I Domus-bygget, (eller hva det heter), på torget der, da.

Og den milkshaken, den var laget av så gammel melk da.

At jeg spøy ved en bensinstasjon, nesten med en gang, som jeg hadde satt meg inn i bilen igjen, (husker jeg).

Og jeg lurer på om den bensinstasjonen kan ha vært Bast, og at jeg spøy ved Terningmoen da.

Hm.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg var i det senteret, hvor jeg hadde kjøpt den milkshaken, 10-12 år tidligere kanskje, og kikka, også i 1992/93 da.

Men det var ikke sånn, at jeg kjøpte noe mer milkshake der, akkurat.

(For å si det sånn).

Men jeg mener at jeg enten kjøpte, (eller ihvertfall så på), Sports Illustrated, sitt badedrakt-nummer, med Vendella Kirsebom, på forsida vel.

I Narvensen-kiosken der da, som var cirka under den kafeterian, hvor jeg kjøpte den her ‘råtne’ milkshaken da, på begynnelsen av 80-tallet, en gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

14. mai 2012
Min Bok 3 – Kapittel 27: Mer fra Terningmoen

Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.

Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).

(Noe sånt).

Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.

Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.

Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, ‘er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?’.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.

Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.

Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.

Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.

Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.

Kinoen hadde jo brent ned så.

Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.

(Hu som jeg traff på Alexis).

Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.

Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.

Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.

Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.

Så prata vi med noen lokale damer da.

(I en pub, eller hva det var).

Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.

Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.

(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).

Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.

Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.

Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.

Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).

Og ingen sa noe til henne.

Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.

Så jeg sa at jeg kunne ta det da.

Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.

Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.

Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).

Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).

Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.

Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.

Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.

Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.

Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.

Og da svarte jeg ‘Casio’.

Også fikk jeg klokka mi tilbake da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.

For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.

Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.

Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.

Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.

(Sånn som historien lød, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

12. mai 2012
Dette er filmet i Ulvika, som er en strand, som er like ved Bergeråsen, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok)

Peanuts & Jellybeans from maida hals on Vimeo.

PS.

Og her er det noen som vil bygge bro da.

Noe som jeg synes er litt trist, for jeg synes at det stedet er ganske fint.

Men men.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Enda mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/for-eksempel-hvis-turid-sand-hadde-hatt.html

PS 4.

Mer om musikkvideoen, fra Svelvikposten.no:

http://svelviksposten.no/kultur/far-vise-videoen-og-deltar-i-kortfilmfestivalen-i-grimstad-1.7200642

PS 5.

Ulvika, den er visst fin nok, til å lage musikkvideoer i.

Og Ulvika, det er bare cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, på Bergeråsen.

Men da jeg skulle feire 18-årsdagen min, sommeren 1988, og hadde bedt to kamerater fra Larvik, (Frode Kølner og kameraten hans).

Så ville de to og søstera mi absolutt dra til Sandvika, som er en mer kultivert strand vel, og som vel ligger over grensa til Sande kommune.

Enda jeg så og si aldri pleide å dra dit.

Og jeg ble stressa så mye, så jeg fikk ikke kjøpt meg øl og pizza, engang.

Enda det var min fest liksom.

Hvis de hadde sagt til meg, at de hadde lyst til å se fjorden, for eksempel.

Så kunne jeg dratt dem med en kort tur til Ulvika.

(Jeg møtte dem borte hos bestemor Ågot, (på Sand), for det var lettere for dem å finne fram dit).

Også kunne vi kanskje ha dratt innom butikken, på Sand, på veien bort.

Sånn at jeg hadde fått kjøpt meg øl, osv.

Men siden jeg ble dratt med, mot min vilje, til Sandvika.

(Som Pia og/eller bestemor Ågot vel må ha nevnt, som en fin strand da).

Så ble jeg stressa, og lurte bare på hva som skjedde.

For jeg var ikke så vant til å bli dratt med, på ting jeg ikke ville selv da.

Så jeg ble skikkelig ‘overkjørt’ da, og fikk ikke engang stotra fram, at jeg ikke hadde fått kjøpt meg øl.

Så ivrige var de her Larvik-folka og søstera mi Pia, på å få dratt til Sandvika da.

De var liksom dominerende og nesten støyende/masende, (og nesten litt maniske, kan man vel kanskje si), da, vil jeg si.

(Og jeg gikk nesten inn i sjokk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

29. april 2012
Nå er Svelvikposten.no historieløse, for Sandbu Tepper var på Sand, før Jensen Møbler. Men det er kanskje utbyggingen til Sandbu Tepper, som menes?

http://svelviksposten.no/nyheter/bade-nytt-radhus-og-ny-tommeras-skole-vedtatt-1.7200606

PS.

Jeg lurer på om det var han her tannlegen, som sendte meg til time, hos en tannlege, på Sande Videregående, en gang, mens jeg fortsatt gikk på Svelvik Ungdomsskole.

Uten at jeg skjønte så mye av hva grunnen til dette var.

Men men.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

http://svelviksposten.no/nyheter/bade-nytt-radhus-og-ny-tommeras-skole-vedtatt-1.7200606

PS 3.

Enda mer om dette:

PS 4.

På bildet i PS-et ovenfor, så var A, det var systua til Margit og Anne, (hvis jeg ikke husker helt feil), og den bygningen, den ble vel bygget på 40-tallet, (eller noe), kanskje, og der sto det tomt, når jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, (husker jeg).

B, det er Strømm Trevare, som ble bygget av min farfar, Øivind Olsen, på 50 og/eller 60-tallet. Der dreiv farfaren min, faren min Arne Mogan Olsen og onkelen min Håkon Mogan Olsen, med å produsere køyesenger, (og også noen elementer for madrassene til Jensen Møbler, som da holdt til nesten en mil lenger nord, ved Svelvik Kroa), på den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

På den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, så stod det en trekiosk, cirka ved punkt C.

Den trekiosken, den kalte farmora mi Ågot, for ‘kiosken til Liv’, siden hu som dreiv den, tidligere på 70-tallet, het Liv da.

Hu Liv, hu bodde vel på Berger, tror jeg, men den kiosken hadde gått konkurs, på den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979 da.

(Det stod ihvertfall helt tomt der).

Men tidligere på 70-tallet, (mens jeg bodde hos mora mi i Larvik), så husker jeg det, at bestemor Ågot tok med søstera mi Pia og meg, for å handle i den kiosken, i en sommerferie, (rundt 1974 kanskje).

Etter at jeg hadde bodd på Berger, i noen år, så ble tre-kiosken til Liv, (som var malt cyan/lyseblå vel), den ble revet og et betongbygg, ble bygget, av en med etternavn Havre, som var fra Sand vel.

Butikken ble kalt Sandbu Tepper, enda ingen sa Sandbu der, på den tida vel.

Men postkontoret, etter krigen, på Sand, hadde hatt navn Sandbu da.

Det postkontoret, det hadde vært i butikken til Oddmund Larsen da, forresten.

Farmora mi Ågot, hu viste meg en gang et postkort, (eller om det var et brev), som hu hadde, som var poststemplet Sandbu da.

Men da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, så måtte jeg dra helt til postkontoret på Berger, (en sykkeltur på minst femten minutter vel), hvis jeg skulle kjøpe meg noen årssett, (eller noe), siden jeg var frimerkesamler da.

Punkt D, det var Jensen Møbler, som ble bygget, et par år etter Sandbu Tepper vel.

Jeg husker at Jensen Møbler var ferdig bygget, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Så denne byggingen av først Sandbu Tepper og så Jensen Møbler, den gikk ganske raskt da.

Punkt E, det er vel nybygget til Sandbu Tepper, (som ble bygget ut, sånn at Sandbu Tepper ble cirka dobbelt så stort vel).

Etterhvert så har Jensen Møbler bygget ut mer og mer, og har også tatt over lokalene til Sandbu Tepper, som etterhvert gikk konkurs.

På slutten begynnelsen av 90-tallet, var det vel, at Sandbu Tepper gikk konkurs, muligens.

(Noe sånt).

Så sånn var det, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

PS 5.

Det som kanskje ikke er så kjent, (jeg husker ikke om jeg skrev om det her, i Min Bok), det er at jeg, mens jeg gikk på ungdomsskolen, hadde planer om å bygge en kiosk, (mest fordi at jeg syntes det hørtes morsomt ut, å ha en kiosk, ikke fordi jeg fikk så utrolig lite lommepenger, eller noe), cirka ved punkt F der.

Jeg husker at jeg prata med Rune Bingen, i klassen min, om han trodde at det var mulig, å lage en alarm, hvis jeg bygde en kiosk der, i tilfelle Geir Arne og/eller Ditlev i klassen, prøvde å bryte seg inn i den kiosken, for å rappe kioskvarene da, etter stengetid.

Men det ble aldri noe av at jeg bygde den kiosken.

Kanskje fordi at jeg tvilte på at den alarmen ville virke bra nok, eller at bestemor Ågot ikke likte planen eller at jeg hadde for mye annet å gjøre.

Noe sånt.

Så sånn var det.

PS 6.

Her er mer om dette:

28. april 2012