Da jeg var yngre, så var det liksom Kevin Keegan-look-en, med mørkt, krøllete hår, som var moderne.
Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.
Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.
Fant jeg ut i avisene, osv.
For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.
Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.
Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).
For det ville bli ganske drastisk da, mente han.
Så jeg bare farga håret mørkt da.
Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.
Om det var glansvask, osv.
Noe det ikke var da.
Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det å farge håret mørkere.
Det var noe jeg bare gjorde en gang.
Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.
Men det var kanskje ikke så vellykka.
Det er mulig.
Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.
Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.
Og helt i utkanten av Oslo.
Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.
Jeg klarte ihvertfall ikke det.
Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.
En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod ‘Where’s the beach’ på, husker jeg.
En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.
(Altså ikke Ulf, men Ulv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.
Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.
Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.
Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.
For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.
Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.
Og hadde også mye annet å gjøre.
Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).
Av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.
Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.
Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.
Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.
Og det var Nirvana, med ‘Smells like teen spirit’.
Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.
Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.
Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.
(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).
Men de digga ikke det bandet så mye da.
Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.
Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.
Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.
Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.
Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.
Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.
Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).
Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.
Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.
Men det klarte jeg etterhvert.
Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.
Men det var litt kronglete likevel.
Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.
For dette var ikke noe med algoritmer.
Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte ‘trimme’ da, for å få den til å fungere effektivt.
En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en ‘blindvei’, i kryssordet da.
Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.
(Om det var Wenche?).
Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.
For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.
Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.
Men de var visst helt greie, de kryssordene.
Selv om de ikke var så store da.
Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.
De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.
(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).
Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.
Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.
Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).
Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.
Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.
Men hu var hyggelig da.
Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han ‘Nille-sønnen’, på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.
Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.
Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.
Og de spurte om jeg også ville komme.
Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.
To sånne naturlige/grå-e damer.
Som var unge og ganske veldreide vel.
Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.
Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.
Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.
Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.
En lørdagskveld vel.
Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.
Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.
Og hu gikk der også sammen med dama si da.
Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.
De skulle sove over i stua der.
Og Inger Lise sa fra på forhånd da.
Og de var der vel hele dagen, mener jeg.
Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.
Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.
Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.
Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).
Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.
Hu ville ‘jobbe med hendene’, sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.
Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.
Og som søstera mi kom ut.
Og så sa hu vel bare ‘hei’, eller noe, også gikk hu inn igjen.
Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.
Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det mange ganger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.
Mener jeg at Pia fortalte.
Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før det hadde gått et år vel.
Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.
Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.
Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.
Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.
Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.
Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.
En søndag da, (eller noe).
Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.
Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.
At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).
Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.
(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.
Så bussen til Sand, hadde kjørt.
Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.
Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.
(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.
Noe som var litt i meste laget vel).
Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.
Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.
Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.
Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.
Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.
Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.
Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.
Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.
Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.
Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.
(Hvis jeg husker det riktig).
De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.
Som de betalte fra sin egen lomme da.
Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.
Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
