Stikkord: Karen Ribsskog

Da jeg var på Rimi-seminar, på Storefjell, høsten 1998, så fikk alle vi Rimi-butikksjefene, som var der, en ullgenser, av merke Vegard Ulvang

http://www.na24.no/article2979435.ece

PS.

Skulle vi ha skattet for den ullgenseren da, som kanskje var verdt 1000 kroner, lurer jeg på nå, når jeg leser om de gavene til norske politikere, i NA24, osv.

Jeg har noe som kalles ømfintlig hud, sa en lege i Svelvik en gang.

Når faren min tok meg med dit, etter at jeg klagde på det, at sånne stil-longs klødde, som 9-10 åring.

Så jeg er ikke så glad i sånne ullgensere.

Så jeg ga min Vegard Ulvang-genser, til broren min Axel, etter at jeg hadde kommet hjem fra det seminaret.

Og søstra mi fikk masse Pringles-bokser osv., som vi fikk masse av der.

Og et annet år, så fikk min søsters sønn Daniel, han fikk en sånn CD-walkman av meg, som jeg vant i en konkurranse der oppe, (på Storefjell), som vårt lag, (Per Øivind Fjellhøy sitt distrikt), vant.

(Jeg hadde CD-spiller i bilen og trengte ikke CD-walkman akkurat.

Og jeg tror ikke at søstera mi ville ha den.

Noe sånt, jeg husker ikke helt nøyaktig.

Men men).

(Det her må ha vært høsten år 2000, mener jeg).

Høsten 1999, så var jeg ikke med på noen konkurranser der oppe, for da hadde mora mi, Karen Ribsskog, nettopp dødd.

Så da satt jeg ikke på med Rimi-bussen opp dit.

Da bare kjørte jeg opp selv, til Geilo, på fredag morgen.

Og kjørte tilbake ned til Oslo, på fredag kveld.

For da var det noe informasjon da, som jeg burde få med meg, sa distriktsjefen min det året, som var Jan Graarud vel).

Men skulle broren min ha skattet for den ullgenseren da?

(Som kanskje var verdt 1000 kroner).

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. september 2010
Noen søker på at jeg skal ha drept mora mi. Det er ikke sant, dessverre

PS.

Det som skjedde, da mora mi døde.

Det var dette.

Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.

Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.

Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.

Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.

(Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?

At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.

Men men).

Og et år etter, så var mora mi død.

Og jeg trodde det var pga. brystkreften.

Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).

Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

Dette var i 2005.

Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.

Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.

Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.

Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.

(Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.

Men men).

Så det var litt spesielt, syntes jeg.

Men men.

Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.

Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.

Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.

Og besøkte mora mi, høsten 1999.

Og søstera mi og Axel satt på.

Dette var en søndag vel, mener jeg.

Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.

Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.

Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.

Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.

Han fant mora vår.

Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.

Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.

Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.

Så jeg så på det mest som et ork.

(For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.

Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.

Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).

Så det med å dele boet etter mora mi.

Det kalte søstera mi, ‘å rydde’.

Så jeg våkna aldri opp av det.

Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.

Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.

Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.

Det her med delinga av boet etter mora mi.

Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.

Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?

Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.

Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.

Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.

Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.

Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.

Siden hu hadde med onkel Martin der.

Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.

Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. september 2010
Mette Hanehamhaug, vil ikke fortelle ungene, at de er annerledes

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10036391

PS.

Men det husker jeg, fra da jeg var sånn 5-6 år, og jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, vi bodde hos mora vår, Karen Ribsskog og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.

Og i Larvik, så var det ingen mørkhudede folk, på denne tiden.

(Dette var i 1976 ca., vil jeg tro).

Så jeg og søstera mi, vi var sånn 5-6-7 år gamle, men vi hadde aldri sett noen som var mørkhuda.

(Enda vi ofte var med mora vår, på kafeteriaer og handlerunder, i Larvik sentrum).

Så stefaren vår kjørte inn til Oslo, med mora vår, og meg og søstera mi da.

Så glante vi som bare det, når det gikk forbi en neger, på gata.

(Det var vel sånn, at Arne Thormod og mora vår, hadde fortalt oss på forhånd, tror jeg, når vi kjørte fra Larvik, at nå kom vi kanskje til å få se negere, siden vi skulle til Oslo.

Også har kanskje en av dem sagt det da, noe sånt som, at ‘se der går det en neger’, eller noe sånt da.

Det her var vel i Grensen, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Men men).

For det fantes ikke negere i Larvik, så det hadde vi aldri sett før.

Og heller ikke hos faren vår på Berger, så fantes det negre, eller andre mørkhudede.

Så det var kun hvite nordmenn, som bodde i Vestfold, på den første halvdelen av 70-tallet, sånn som jeg husker det.

(Så det var litt av en kulturforrandring, for meg, må jeg nok si, å flytte til Oslo, på slutten av 80-tallet, hvor nesten halvparten av innbyggerne nå vel er mørkhudede eller fremmedkulturelle da.

Men men.

Men jeg prøvde å oppføre meg høflig likevel da, selv om de som bodde i Oslo ofte var fra en annen kultur.

Så det oppstod selvfølgelig situasjoner, siden jeg er så norsk, av kultur, siden jeg vokste opp i 70-tallets Larvik, hvor det bare fantes hvite, norske folk, og ingen utlendinger.

(Ihvertfall ikke mørkhudede utlendinger.

Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

Men men).

Men jeg husker at vi også kjørte ned mot Grenland.

Og der var det faktiskt noen negere, som hang i et kryss vel, og som stefaren vår, Arne Thormad Thomassen, spurte om veien et eller annet sted da.

(Men da hadde vi allerede sett negere i Oslo, mener jeg å huske.

Så da var det ikke like spennende, med de negerne i Grenland da.

Eller var det narkomane vi så der kanskje?

Nei, det i Grenland husker jeg litt dårlig, for vi kjørte ned dit ganske ofte.

Men i Oslo var vi bare noen få ganger, med Arne Thormod Thomassen, på 70-tallet, så det husker jeg bedre).

Men det her husker jeg godt enda.

Så det at norske unger ikke skjønner at dem ikke er negre, eller mørkhudede da, det tror jeg ikke noe på.

Ungene ser det, at noen er hvite og at noen er svarte.

At dem ikke skjønner dette selv, det har jeg ingen tro på.

Så her har nok ikke Mette Hanekamhaug beina på jorda, vil jeg si.

Jeg har jo før skrevet, at hun var litt som Bambi på isen, når hu kom inn på Stortinget.

På en litt merkelig måte vel, etter masse omtellinger.

(Så da mener jeg det, at hu blir nesten som en slags ‘reserve’ på Stortinget.

At hu fikk så få stemmer, at hu var ‘sistemann’, som kom inn.

Så hu er vel den vi burde høre minst på, på Stortinget da, mener jeg.

At hu da blir den siste, av de som er på Stortinget, som vi burde høre på.

Så hu burde ligget litt lavt, (ihvertfall denne stortingsperioden), mener jeg.

Jeg synes det blir rart, at ei som såvidt kom inn på Tinget, skal ha en så skyhøy profil, i media, og attpåtil fortelle alle folk i Norge, hva dem skal mene og gjøre.

Nei, det blir litt feil da, mener jeg.

Hvis hu står på førsteplass på lista, så kan man kanskje gjøre sånn, mener jeg.

Men ikke hvis du er et tredje-fjerde valg, som såvidt kommer inn på Tinget, etter kjempemange omtellinger, mener jeg.

Som et utjevningsmandat, heter det vel.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Og nå, et år eller to seinere, så skal hu liksom fortelle Ola og Kari Nordmann hva dem skal synes da, og hvordan dem skal oppdra ungene sine, osv.

Jeg tror vi må ta det, som denne personen, Mette Hanekamhaug, sider, med en liten klype salt.

Var det de samme kreftene, (Bilderberger?), som fikk Hanekamhaug inn på Stortinget, som også fikk George W. Bush, til å bli valgt som president i USA, etter mange omtellinger, i staten Florida, hvor hans bror var guvernør, på den tiden?

Er det noe lurifaks ute å går her, lurer jeg.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

7. september 2010
Jeg var politimester Bastian, i Larvik

Da jeg var fem år, eller noe, så gikk jeg på en barnehage, oppe mot Tagtvedt, i Larvik, som het Ulåsen, eller Ulefoss, eller noe sånt.

(Dette må ha vært høsten 1975, eller noe sånt, vil jeg tippe på.

Eller på begynnelsen av 1976.

Noe sånt.

Jeg mener det var fint vær, så kanskje våren 1976.

Noe sånt.

Men men).

Selv om vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som da lå i en annen kommune, (dvs. i Tjølling vel).

Men men.

(Det var kanskje fordi at jeg var registrert i Kongegata, i Larvik, hos Folkeregisteret(?)

Har jeg funnet ut seinere.

Men, vi bodde egentlig i Brunlanes, før Mellomhagen.

Men men).

Og da bestemte ‘tantene’ i barnehagen, at jeg skulle være politimester Bastian.

Enda jeg vel bare var fem år, eller noe.

Og det vel fantes unger, som var så gamle som syv år der, tror jeg.

Og jeg husker at noen av jentene der, de sa, bak ryggen min vel.

At jeg var større/høyere, enn en som var seks år, (enda jeg bare var fem år).

Noe sånt.

(Jeg hadde nettopp bodd langt ute i skogen, i Brunlanes, på en hytte, (uten vannklosett, engang), så jeg sa ikke så mye, den tida jeg var i den barnehagen).

Men men.

Men når jeg var politimester Bastian.

Da måtte jeg si noe.

Og det var, noe sånt som, at ‘jeg skal skrive det opp i boka mi’.

Og da var det nok noe galt som hadde skjedd da.

At Kasper, Jesper og Jonatan, hadde gjort noe gæernt, eller noe.

Men men.

Og da, så var bestemor Ingeborg, (som nettopp hadde flytta ned til Vestfold, sammen med bestefar Johannes).

Da var bestemor Ingeborg så stolt, (over at jeg skulle være politimester Bastian), så bestemor Ingeborg, hu blei med mora mi, på barnehagen, under den fremvisningen da.

(Og jeg måtte ha på meg cowboy-hatt, husker jeg.

Så jeg var nok kanskje mer som en sheriff, enn som en politimester.

Men men).

Men min stefar Arne Thomassen, ble ikke med, og heller ikke min morfar, Johannes Ribsskog.

Men jeg tror at lillesøstera mi Pia, var med.

Men hun var for ung til å være i barnehage selv, eller noe.

Så hu var hjemme hos mora mi, om dagene, i huset vårt i Mellomhagen da, (et 2. etasjes vertikalt-delt hus, i Mellomhagen 15, eller noe).

For mora mi jobba ikke.

Så hvorfor jeg, (og seinere søstra mi og), måtte i barnehage, det veit jeg ikke.

Men det er det kanskje noen andre som forstår.

Det er mulig.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

5. september 2010
Jeg skrev om Larvik, på Facebook

http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2232256580

5. september 2010
Flashback til 70-tallet

Nå tenker jeg på oppveksten min igjen, i forbindelse med den e-posten, som jeg sendte til Svelvik kommune, i den forrige bloggposten, om problemene på Berger skole, osv.

Og da tenkte jeg på hvordan det var, når jeg og søstera mi, hadde vært på ferie hos faren vår, på Berger, mens vi fremdeles bodde, hos mora vår i Larvik.

Og da husker jeg det, at jeg og søstera mi klagde, til faren vår, i bilen, mens vi kjørte, fra Berger da, og ned til Larvik.

Vi klagde på at vi måtte legge oss så tidlig.

For mora vår sendte oss alltid i seng tidlig.

Ganske kort tid etter barne-TV vel.

Så jeg selv ihverfall, var ofte ikke trøtt, kl. 20, eller hva det var, når jeg måtte i seng.

Så det var veldig kjedelig, husker jeg, å bare ligge i senga, uten å få sove.

Så dette klagde vi om da.

Og da, så fortalte faren vår oss noe.

Nemlig det, at mora vår var ‘gæern’.

Og han ville det, at vi skulle gå til politiet, og si det.

Men da, husker jeg, så ble vi lei oss.

Ihvertfall ble jeg det, husker jeg.

For vi ville jo ikke anmelde mora vår til politiet.

Det med politiet virka helt fjernt, og var noe veldig alvorlig da.

(Vi var nok så små, at vi nok var litt redde for politiet, vil jeg si.

Som når man er sånn 4-5 år, kanskje kan virke litt fryktinngytende og skremmende vel?)

Det var nesten sånn at vi begynte å grine, ved å tenke på det, å gå til politiet og snakke stygt om mora vår, til de.

Så det ville vi ikke.

(Vi ville ikke mora vår så vondt, at politiet skulle putte henne i fengsel.

Ihvertfall ikke for å være veldig streng.

Det var vel heller ikke noe politi-sak dette, sånn som jeg tenkte på det da, egentlig.

Så her var det nok noe ‘urent trav’, fra faren vår, vil jeg si.

Men men).

Men, det ble jo sånn, at ihvertfall jeg, mista helt respekten, for mora mi, etterhvert.

Siden hu var ‘gæern’ da, sånn som faren vår sa.

Men sånn som jeg tenker nå.

Så var nok faren vår veldig god på det, å manipulere barn.

Han fikk nok, mer eller mindre, ihvertfall, manipulert meg, til å bli mer og mer uvenn, med mora mi.

For jeg likte ikke det, i utgangspunktet, at jeg og mora mi og søstra mi, skulle flytte fra Bergeråsen, da jeg var tre år.

Så jeg var i opposisjon, til mora mi, allerede fra dag en, i Larvik.

Og prøvde også å få med søstera mi, på det vel, å være i opposisjon, til mora vår.

For jeg var helt imot det, at vi flytta fra Bergeråsen.

Som jeg også fortalte mora mi, da hu satt meg og søstera mi, bak i bilen, for å kjøre/rømme fra Bergeråsen da.

Men mora mi ville ikke høre.

Men faren min, han liksom helte bensin på bålet.

Og prøvde å få meg og søstera mi, til å tro at mora vår ikke bare var veldig streng, men også var ‘gæern’.

For det trodde vel egentlig ikke jeg, på det tidspunktet, (den første gangen jeg hørte at mora mi var ‘gæern’ da, da faren min sa det i bilen, på vei til Larvik).

Og faren min prøvde også det, å få meg og søstera mi, som da var sånn 5-6 år gamle kanskje.

Til å gå til politiet, og klage på mora vår da, og si at hu var ‘gæern’.

Men jeg trodde ikke at mora mi var ‘gæern’ egentlig.

Men jeg syntes hu var så streng, siden vi måtte legge oss så tidlig, osv.

Mens hos faren vår, så fikk vi være oppe lenge, og fikk mye godteri osv.

Mens hos mora vår, så fikk vi sjelden godteri.

Men det skjønner jeg jo nå, at det finnes en mellomting.

Faren vår, han ‘kjøpte’ oss kanskje litt, med mye godteri og å være oppe til klokka 22-23 osv.

Mens mora vår, hu var veldig gammeldags og streng.

Og vi fikk kanskje godteri, maks en gang i uka, (på lørdagskvelden), og knapt nok det.

Og vi måtte legge oss kl. 19-20 og sånn da.

Og mora vår, hu ville i perioder, ikke la oss besøke faren vår.

Men, mora vår fortalte meg aldri grunnen til dette.

Og heller ikke grunnen til at hu forlot faren vår.

Så mora vår, hu prøvde ikke å manipulere oss, så utrolig mye, vil jeg si, (hvis jeg skal prøve å være rettferdig).

Men det var faren min ganske fæl til, vil jeg si.

Han brukte nok oss ungene, i en slags krig mot mora mi da, vil jeg si.

Så faren min er nok kanskje en sleiping, vil jeg nok si.

Bare noe jeg kom på, nå som jeg tenkte på den klagen mot Berger skole og Svelvik kommune, osv.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

3. september 2010
Her er forresten noe reklame, fra 1973, (som var det året, som mora mi flytta fra faren min, hvis jeg husker riktig). Bedre enn Grandiosa?

24. august 2010
Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog

PS.

Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.

Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.

Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.

Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.

Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.

Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.

Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.

Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.

Men men.

Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.

Men men.

Mer da.

Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.

Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.

Så sånn var det.

Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.

Som nok var i 1986, eller noe.

Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.

Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.

Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.

Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.

Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.

Men men.

Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.

Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.

Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.

Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.

Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.

En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.

Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.

(Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.

Noe sånt.

Frikirker, heter det kanskje.

Og pinsevenner og det som er.

Noe sånt).

Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.

En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.

Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.

Men men.

Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.

Men den var ikke så verst.

Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.

Men men.

Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.

Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.

Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.

Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).

Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.

Men men.

Han lensmannen skrev også bøker.

Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.

Men det ble utgitt i brorens navn.

De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.

Men men.

Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.

Noe som også min onkel Martin er.

Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).

Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.

Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.

Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.

Men men.

Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.

Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.

De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.

Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.

Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.

Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.

Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.

På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.

Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.

Men men.

Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).

Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.

Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.

Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.

Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.

Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.

Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.

Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.

Hva vet jeg.

Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.

Eller hun latterliggjorde ofte folk da.

Men men.

Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.

Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.

Så hun skulle liksom hevde seg da.

Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.

En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.

Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.

Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).

(Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?

(Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.

Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).

Hva vet jeg.

Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.

Hun var jo ikke fra Larvik, engang.

Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.

Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.

Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.

Eller at hun ble tullet med av de.

Hva vet jeg).

Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.

Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.

Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.

Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.

Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.

Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.

Men men.

Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.

(Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.

Dette var før jeg flyttet til Berger.

Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.

Men men).

Mer da.

Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.

Ihverfall ikke i skogen.

Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.

De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.

Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.

Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.

En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.

Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.

Hva vet jeg.

Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.

(Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).

Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.

Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.

(Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.

Jeg var ikke så mange år).

Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.

Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.

Noe sånt.

Men men.

Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.

Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.

Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.

Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.

Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.

Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.

(Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.

Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.

Hvem vet).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

20. august 2010
Både mora og faren min, var slemme/ekle mot meg, under oppveksten

Mora mi var sånn at hu var slem/ekkel, og mobba/erta meg, hvis hu klarte det.

Og prata dritt om meg, og lo av meg, og sånn.

Så hu var egentlig ikke noe hyggelig mor, vil jeg si.

Og faren min, han var sånn, at han ikke lot meg bo der han bodde, (hos Haldis).

Og jeg fikk heller ikke lov til å jobbe sammen med han og broren hans, Håkon, på verkstedet.

Det var ikke sånn, at faren min lærte meg opp, til å jobbe på trevarefabrikken, som han og broren hans, Håkon, eide.

Men faren min sa aldri hva dette kom av.

Så mora mi var mer direkte slem/ekkel.

Men faren min var vel sjelden det.

(Bortsett fra en sjelden gang, i fylla).

Men han var sånn at jeg måtte bo alene osv. da.

Men det kan vel også ha vært onkel Håkon kanskje.

Tja.

Det var vel faren min som hadde ansvaret for meg.

Men faren min var kanskje redd for onkel Håkon?

Hva vet jeg.

Faren min er nesten litt umoden noen ganger, vil jeg nesten si.

Mora mi, hu var sånn, at hu sa hva hu mente hvis vi krangla.

Og sa at jeg ikke måtte gjøre sånn og sånn.

Men faren min, han kunne trekke seg, i diskusjoner/krangler med meg.

Av en eller annen grunn.

Så faren min, han ville ikke si, hva som var galt.

Så det vet jeg fortsatt ikke.

Han ville bare gjøre noe greier, i hemmelighet, bak ryggen min.

Og aldri si fra til meg, hva som var galt.

Mens mora mi, hu ville oftere klage direkte til meg da, hvis jeg gjorde noe galt.

Men hu var også veldig streng da, så hu kunne klage for alt mulig, og overreagere, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

14. august 2010

Jeg sendte en ny e-post til Kirkekontoret i Hurum

Gmail – FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Aug 9, 2010 at 3:43 PM

To:

Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>

Hei,

ja, det hadde vært veldig hyggelig!

Min mor Karen, (hun døde i 1999), hun ble det sagt om, at hun hadde nerveproblemer.

En fetter av henne, sa dette.

Så det hadde artig å eventuelt hørt mer om hvordan hun var, da hun bodde på Hurum osv.

De hadde også en yngre bror, som het Martin, (og som gjorde Johannes bekymret, for han var brå på småjentene, på Sætre der vel, har han sagt, mener jeg å huske, i 2005, (før jeg ble forsøkt likvidert på gården til hans samboer Grethe Ingebrigtsen, og rømte til England, (etter også å ha hørt at jeg var forfulgt av noe mafian, i Oslo, kanskje de som tante Ellen rømte til fra forsøksgym?, og han ble senere gift med Ann fra Hurum, men men.

Og mora Ingeborg, hu var fra Danmark, og hu var vel også litt spesiell.

Så det er sikkert noen som husker det, det vil jeg nok helt sikkert tro.

Mange tusen takk for hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>

Hei igjen,

Jo, jeg mener å huske at hun flyttet for å gå på forsøksgymnas. Men jeg kjente henne ikke.

Karen husker jeg ikke.
Jeg skal spørre folk jeg møter på om de kan huske noe mer. Så hvis jeg finner noen svar så sender jeg det til deg seinere.

mvh Sølvi
Sølvi K. E. Sandengen
Kirkevergen i Hurum
Tlf. 32 27 84 01

On Mon, 9 Aug 2010 01:41 PM, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote:

Hei,

takk for svar!

Du husker ikke at Ellen begynte på forsøksgym altså?

Og at bestefar Johannes fikk grått hår, av å gå rundt i Oslo, og lete etter Ellen?

Du husker kanskje mora mi Karen Ribsskog.

Det er ingen i familien min, som jeg kan kontakte, som vet hvor hu jobba som au-pair i England.

(Jeg har flyktet til England nå, så jeg syntes det hadde vært litt artig å vite).

Men jeg skjønner det hvis du ikke vet noe om dette, dere trenger ikke å svare hvis dere ikke finner ut noe, eller vet noe mer.

Jeg kan kontakte biblioteket og lokalavisa og Drammens Tidende osv., og høre om de har noe om morfaren min.

Mange takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>

Hei Erik

Jeg har bodd i Hurum det meste av mitt liv og kan huske navnet Johannes Ribskog og at han jobbet i kommunen.

Hvis jeg ikke tar helt feil så gikk jeg samtidig med Ellen Ribskog på realskole på Tofte en eller annen gang i tidsrommet 1965 – 1968.

Når det gjelder dine spørsmål, så vet jeg ingen ting om dette. Og på kirkekontoret registreres det ingen opplysninger av den art som du spør om. Her regisreres vi kun følgende anledninger i kirkebøkene: fødsler, dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall.

Jeg forstår av din e-post at du har behov for å finne en del svar som jeg dessverre ikke kan hjelpe deg med.

Ønsker deg lykke til videre i din søken.

mvh Sølvi

Sølvi K. E. Sandengen
Kirkevergen i Hurum
Tlf. 32 27 84 01

On Wed, 28 Jul 2010 08:30 AM, "Skaug, Marit Irene" <marit.skaug@kirken.no> wrote:

Hei

Jeg videresender denne eposten vi har fått til

bispedømmekontoret. Jeg håper du kan sende den videre, hvis det ikke er du som

skal ha den.

Takk for hjelpa.

Vennlig hilsen

Marit

Irene Skaug

Førstekonsulent

arkiv/web

Tunsberg

bispedømme

www.kirken.no/tunsberg

Tlf 333 54 300 / dir. 333

54 333

From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Posted At: Monday, July 26, 2010 2:04 PM
Posted To:

Tunsberg-bdr
Conversation: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

70-tallet
Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

70-tallet

Hei,

jeg lurte på om dere kunne være så snille å sende denne e-posten til Hurum

Kirkekontor?

(For jeg klarte ikke å finne den e-post adressen på nettet).

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:

2010/7/26
Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes

Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
To: marius.timmann.mjaaland@kirken.no

Hei,

det var forresten sånn, at min morfar, han fikk grått hår, under

hippie-tida.

Av å gå å leite etter min tante Ellen, dattera hans, som gikk på

forsøksgym i Oslo.

Som brukte masse narkotika, og forsvant fra forsøksgym da.

Så min morfar traff engang en annen mann i Oslo, sa min farfar.

Så spurte han andre mannen med hatt, hva min morfar gjorde.

Jeg leter etter dattera mi, sa morfaren min.

Og da svarte han andre, at han leita etter begge sine.

Så det var ikke så greit under hippie-tida, tror jeg.

Jobba du i kirken i Oslo da?

Var tante Ellen ofte innom kirken,

for å få seg et måltid suppe, mellom all narkotikaen?

Var min morfar innom kirken, for varme seg, mens han gikk og leita

etter Ellen?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/26
Subject: Re: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS:

Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
To:

"Mjaaland, Marius Timmann" <marius.timmann.mjaaland@kirken.no>

Hei,

ok, jeg er fra Berger skjønner du.

Så Tunsberg blir liksom noe som er sørover det for meg.

Men jeg burde kanskje visst hvilket bispedømme som Svelvik og Hurum lå

i.

Men Oslo bispedømme var visst større i gamle dager.

Men det var kanskje oppi Hamar og sånn, at dem forrandra det.

Samme det.

Takk for hjelp ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/7/26 Mjaaland, Marius Timmann <marius.timmann.mjaaland@kirken.no>

Erik

Ribskog,

Viser til

e-post sendt Oslo bispedømmekontor. Hurum ligger så vidt jeg vet ikke

under Oslo bispedømme, men Tunsberg. Det er derfor lite vi kan gjøre for å

hjelpe deg. Generelt sett vil jeg si at det er vanskelig å besvare denne type

henvendelser, ettersom det er helt andre som jobber på menighetskontorene i

dag enn på 1970-tallet.

Jeg vil i

så fall anbefale deg å ringe direkte til Hurum menighetskontor og høre om de

kjenner folk i menigheten du kan kontakte direkte.

Vennlig hilsen

Marius Timmann

Mjaaland

Kirkefagsjef, Dr. theol, Oslo

Bispedømme DnK

Tlf. +47/ 23 30 11 71

From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Posted At: Saturday, July 24, 2010 4:23 AM
Posted To:

Oslo-bispedømme
Conversation: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,

Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

70-tallet
Subject: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes

Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på

70-tallet

Hei,

Hurum hører vel inn under Oslo bispedømme(?), så jeg sender dette via

dem, siden jeg ikke fant noe e-post adresse til Hurum.

Min morfar og mormor, bodde på Klokkarstua, jeg tror det var ved kirken

der(?)

På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

Har dere noe

kjennskap til disse, Ingeborg og Johannes Ribsskog?

De bodde visst ofte ved kirker og ved bedehuset i Nevlunghavn, men de

gikk vel ikke så ofte i kirken selv?

Min far sa at Johannes var kommunist, stemmer dette?

Min farfar sa at Johannes kunne legge frem forslag, (antagelig i

kommunestyret da), og seinere stemme mot disse.

Stemmer dette?

Jeg mener vagt å huske at de bodde ved siden av noe kirke, på

Klokkarstua, før de flytta til Sætre, seinere på 70-tallet.

Men det er mulig jeg husker feil.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:

2010/7/23
Subject: Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i

Hurum kommune, på 70-tallet
To: bibliotek@hurum.kommune.no

Hei,

jeg bare lurte på om dere har noen fra lokalaviser, e.l., om min morfar,

Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune, på 60 og

70-tallet.

Det er vel ikke akkurat ting som det har blitt skrevet i bygdebøkene

om.

Det er vel for nytt.

Men kan det være noe i noe arkiv fra lokalaviser, e.l.?

Hadde det vært mulig å finne ut?

For min farfar, Øivind Olsen. som var fabrikkeier, på Sand, (for

Strømm Trevare, en familiebedrift, hvor han selv om hans to sønner

jobbet).

Han sa at min morfar noen ganger la fram forslag, for så å stemme mot

dem.

I Hurum kommunestyre da, regner jeg med.

Har dere tilfeldigvis noe om dette?

På forhånd takk for svar, i såfall.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Postmottak.Rådmann / Hurum kommune <Postmottak.Radmann@hurum.kommune.no>

Date:

2010/7/23
Subject: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum

kommune, på 70-tallet
To: eribsskog@gmail.com

Hei

At

Johannes Ribsskog var kontorsjef i Hurum kommune på 60 og 70 tallet, kan jeg

bekrefte.

Ellers er

de øvrige opplysningene/spørsmålene ukjent for meg.

God

sommer!

Mvh

Egil

Ramstad

Kommunalsjef

Hurum

kommune

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. juli 2010 04:49
Til: Postmottak.Rådmann /

Hurum kommune
Emne: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i

Hurum kommune, på 70-tallet

Hei,

min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og

70-tallet.

De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.

Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne

Mogan Olsen, der.

Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som

hadde jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i

Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.

Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet,

og Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda.

Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer

til å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.

Men men.

Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk

meg da, så de måtte gifte seg.

Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min,

mener jeg det var.

Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i

Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i

Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.

Noe sånt.

Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter

flest, som sparka fotball og var aktiv da.

Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på

Bergeråsen.

Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som

jeg måtte flytte til faren min.

For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift

med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.

Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte

etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.

Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker

Heegaard.

Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i

Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området),

de sender ikke noe.

Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte

'mafian'.

Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?

Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i

Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.

Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.

Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som

foregår.

Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.

Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min

morfar i Hurum.

Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?

Faren min sa han var kommunist?

Stemmer dette?

Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang

kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.

Skjedde dette ofte i Hurum.

Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.

Mvh.

Erik

Ribsskog

—————————————————————————————————————–
Denne

eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og

spam.
Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell

utforming og
kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i

verktøy som gir alle
enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i

standardformater som f.eks. ODF og PDF.

This mail is sent from

Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.
Hurum kommune focus

on digital inclusion – access, universal design and skills for

all.
Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy

access to
anyone. Standard formats are e.g. ODF and

PDF.
—————————————————————————————————————–
The

information in the email and in any attachments may be confidential

and
privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this

message,
delete any copies held on your systems and notify the sender

immediately.
—————————————————————————————————————–

—————————————————————————————————————–

Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.

Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og

kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle

enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.

This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.

Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.

Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to

anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.

—————————————————————————————————————–

The information in the email and in any attachments may be confidential and

privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,

delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.

—————————————————————————————————————–

—————————————————————————————————————–

Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.

Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og

kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle

enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.

This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.

Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.

Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to

anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.

—————————————————————————————————————–

The information in the email and in any attachments may be confidential and

privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,

delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.

—————————————————————————————————————–

9. august 2010