Stikkord: Karen Ribsskog
-
Flashback til 70-tallet
Nå tenker jeg på oppveksten min igjen, i forbindelse med den e-posten, som jeg sendte til Svelvik kommune, i den forrige bloggposten, om problemene på Berger skole, osv.
Og da tenkte jeg på hvordan det var, når jeg og søstera mi, hadde vært på ferie hos faren vår, på Berger, mens vi fremdeles bodde, hos mora vår i Larvik.
Og da husker jeg det, at jeg og søstera mi klagde, til faren vår, i bilen, mens vi kjørte, fra Berger da, og ned til Larvik.
Vi klagde på at vi måtte legge oss så tidlig.
For mora vår sendte oss alltid i seng tidlig.
Ganske kort tid etter barne-TV vel.
Så jeg selv ihverfall, var ofte ikke trøtt, kl. 20, eller hva det var, når jeg måtte i seng.
Så det var veldig kjedelig, husker jeg, å bare ligge i senga, uten å få sove.
Så dette klagde vi om da.
Og da, så fortalte faren vår oss noe.
Nemlig det, at mora vår var ‘gæern’.
Og han ville det, at vi skulle gå til politiet, og si det.
Men da, husker jeg, så ble vi lei oss.
Ihvertfall ble jeg det, husker jeg.
For vi ville jo ikke anmelde mora vår til politiet.
Det med politiet virka helt fjernt, og var noe veldig alvorlig da.
(Vi var nok så små, at vi nok var litt redde for politiet, vil jeg si.
Som når man er sånn 4-5 år, kanskje kan virke litt fryktinngytende og skremmende vel?)
Det var nesten sånn at vi begynte å grine, ved å tenke på det, å gå til politiet og snakke stygt om mora vår, til de.
Så det ville vi ikke.
(Vi ville ikke mora vår så vondt, at politiet skulle putte henne i fengsel.
Ihvertfall ikke for å være veldig streng.
Det var vel heller ikke noe politi-sak dette, sånn som jeg tenkte på det da, egentlig.
Så her var det nok noe ‘urent trav’, fra faren vår, vil jeg si.
Men men).
Men, det ble jo sånn, at ihvertfall jeg, mista helt respekten, for mora mi, etterhvert.
Siden hu var ‘gæern’ da, sånn som faren vår sa.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så var nok faren vår veldig god på det, å manipulere barn.
Han fikk nok, mer eller mindre, ihvertfall, manipulert meg, til å bli mer og mer uvenn, med mora mi.
For jeg likte ikke det, i utgangspunktet, at jeg og mora mi og søstra mi, skulle flytte fra Bergeråsen, da jeg var tre år.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, allerede fra dag en, i Larvik.
Og prøvde også å få med søstera mi, på det vel, å være i opposisjon, til mora vår.
For jeg var helt imot det, at vi flytta fra Bergeråsen.
Som jeg også fortalte mora mi, da hu satt meg og søstera mi, bak i bilen, for å kjøre/rømme fra Bergeråsen da.
Men mora mi ville ikke høre.
Men faren min, han liksom helte bensin på bålet.
Og prøvde å få meg og søstera mi, til å tro at mora vår ikke bare var veldig streng, men også var ‘gæern’.
For det trodde vel egentlig ikke jeg, på det tidspunktet, (den første gangen jeg hørte at mora mi var ‘gæern’ da, da faren min sa det i bilen, på vei til Larvik).
Og faren min prøvde også det, å få meg og søstera mi, som da var sånn 5-6 år gamle kanskje.
Til å gå til politiet, og klage på mora vår da, og si at hu var ‘gæern’.
Men jeg trodde ikke at mora mi var ‘gæern’ egentlig.
Men jeg syntes hu var så streng, siden vi måtte legge oss så tidlig, osv.
Mens hos faren vår, så fikk vi være oppe lenge, og fikk mye godteri osv.
Mens hos mora vår, så fikk vi sjelden godteri.
Men det skjønner jeg jo nå, at det finnes en mellomting.
Faren vår, han ‘kjøpte’ oss kanskje litt, med mye godteri og å være oppe til klokka 22-23 osv.
Mens mora vår, hu var veldig gammeldags og streng.
Og vi fikk kanskje godteri, maks en gang i uka, (på lørdagskvelden), og knapt nok det.
Og vi måtte legge oss kl. 19-20 og sånn da.
Og mora vår, hu ville i perioder, ikke la oss besøke faren vår.
Men, mora vår fortalte meg aldri grunnen til dette.
Og heller ikke grunnen til at hu forlot faren vår.
Så mora vår, hu prøvde ikke å manipulere oss, så utrolig mye, vil jeg si, (hvis jeg skal prøve å være rettferdig).
Men det var faren min ganske fæl til, vil jeg si.
Han brukte nok oss ungene, i en slags krig mot mora mi da, vil jeg si.
Så faren min er nok kanskje en sleiping, vil jeg nok si.
Bare noe jeg kom på, nå som jeg tenkte på den klagen mot Berger skole og Svelvik kommune, osv.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog
PS.
Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.
Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).
Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.
Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.
Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.
Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.
Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.
Ihvertfall ikke som jeg kan huske.
Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.
Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.
Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.
Men men.
Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.
Men men.
Mer da.
Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.
Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.
Så sånn var det.
Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.
Som nok var i 1986, eller noe.
Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.
Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.
Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.
Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.
Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.
Men men.
Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.
Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.
Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.
Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.
Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.
En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.
Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.
(Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.
Noe sånt.
Frikirker, heter det kanskje.
Og pinsevenner og det som er.
Noe sånt).
Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.
En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.
Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.
Men men.
Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.
Men den var ikke så verst.
Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.
Men men.
Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.
Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.
Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.
Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).
Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.
Men men.
Han lensmannen skrev også bøker.
Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.
Men det ble utgitt i brorens navn.
De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.
Men men.
Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.
Noe som også min onkel Martin er.
Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).
Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.
Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.
Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.
Men men.
Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.
Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.
De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.
Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.
Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.
Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.
Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.
På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.
Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.
Men men.
Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).
Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.
Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.
Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.
Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.
Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.
Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.
Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.
Hva vet jeg.
Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.
Eller hun latterliggjorde ofte folk da.
Men men.
Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.
Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.
Så hun skulle liksom hevde seg da.
Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.
En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.
Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.
Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).
(Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?
(Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.
Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).
Hva vet jeg.
Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.
Hun var jo ikke fra Larvik, engang.
Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.
Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.
Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.
Eller at hun ble tullet med av de.
Hva vet jeg).
Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.
Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.
Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.
Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.
Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.
Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.
Men men.
Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.
(Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.
Dette var før jeg flyttet til Berger.
Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.
Men men).
Mer da.
Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.
Ihverfall ikke i skogen.
Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.
De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.
Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.
Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.
En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.
Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.
(Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).
Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.
Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.
(Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.
Jeg var ikke så mange år).
Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.
Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.
Noe sånt.
Men men.
Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.
Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.
Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.
Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.
Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.
Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.
(Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.
Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.
Hvem vet).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Både mora og faren min, var slemme/ekle mot meg, under oppveksten
Mora mi var sånn at hu var slem/ekkel, og mobba/erta meg, hvis hu klarte det.
Og prata dritt om meg, og lo av meg, og sånn.
Så hu var egentlig ikke noe hyggelig mor, vil jeg si.
Og faren min, han var sånn, at han ikke lot meg bo der han bodde, (hos Haldis).
Og jeg fikk heller ikke lov til å jobbe sammen med han og broren hans, Håkon, på verkstedet.
Det var ikke sånn, at faren min lærte meg opp, til å jobbe på trevarefabrikken, som han og broren hans, Håkon, eide.
Men faren min sa aldri hva dette kom av.
Så mora mi var mer direkte slem/ekkel.
Men faren min var vel sjelden det.
(Bortsett fra en sjelden gang, i fylla).
Men han var sånn at jeg måtte bo alene osv. da.
Men det kan vel også ha vært onkel Håkon kanskje.
Tja.
Det var vel faren min som hadde ansvaret for meg.
Men faren min var kanskje redd for onkel Håkon?
Hva vet jeg.
Faren min er nesten litt umoden noen ganger, vil jeg nesten si.
Mora mi, hu var sånn, at hu sa hva hu mente hvis vi krangla.
Og sa at jeg ikke måtte gjøre sånn og sånn.
Men faren min, han kunne trekke seg, i diskusjoner/krangler med meg.
Av en eller annen grunn.
Så faren min, han ville ikke si, hva som var galt.
Så det vet jeg fortsatt ikke.
Han ville bare gjøre noe greier, i hemmelighet, bak ryggen min.
Og aldri si fra til meg, hva som var galt.
Mens mora mi, hu ville oftere klage direkte til meg da, hvis jeg gjorde noe galt.
Men hu var også veldig streng da, så hu kunne klage for alt mulig, og overreagere, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Kirkekontoret i Hurum
Gmail – FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
FW: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Aug 9, 2010 at 3:43 PM
To:
Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no>
Hei,ja, det hadde vært veldig hyggelig!Min mor Karen, (hun døde i 1999), hun ble det sagt om, at hun hadde nerveproblemer.En fetter av henne, sa dette.Så det hadde artig å eventuelt hørt mer om hvordan hun var, da hun bodde på Hurum osv.De hadde også en yngre bror, som het Martin, (og som gjorde Johannes bekymret, for han var brå på småjentene, på Sætre der vel, har han sagt, mener jeg å huske, i 2005, (før jeg ble forsøkt likvidert på gården til hans samboer Grethe Ingebrigtsen, og rømte til England, (etter også å ha hørt at jeg var forfulgt av noe mafian, i Oslo, kanskje de som tante Ellen rømte til fra forsøksgym?, og han ble senere gift med Ann fra Hurum, men men.Og mora Ingeborg, hu var fra Danmark, og hu var vel også litt spesiell.Så det er sikkert noen som husker det, det vil jeg nok helt sikkert tro.Mange tusen takk for hjelp!
Mvh.Erik Ribsskog
2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no >Hei igjen,Jo, jeg mener å huske at hun flyttet for å gå på forsøksgymnas. Men jeg kjente henne ikke.
Karen husker jeg ikke.
Jeg skal spørre folk jeg møter på om de kan huske noe mer. Så hvis jeg finner noen svar så sender jeg det til deg seinere.
mvh Sølvi
Sølvi K. E. Sandengen
Kirkevergen i Hurum
Tlf. 32 27 84 01On Mon, 9 Aug 2010 01:41 PM, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com > wrote:Hei,
takk for svar!Du husker ikke at Ellen begynte på forsøksgym altså?Og at bestefar Johannes fikk grått hår, av å gå rundt i Oslo, og lete etter Ellen?
Du husker kanskje mora mi Karen Ribsskog.
Det er ingen i familien min, som jeg kan kontakte, som vet hvor hu jobba som au-pair i England.(Jeg har flyktet til England nå, så jeg syntes det hadde vært litt artig å vite).Men jeg skjønner det hvis du ikke vet noe om dette, dere trenger ikke å svare hvis dere ikke finner ut noe, eller vet noe mer.Jeg kan kontakte biblioteket og lokalavisa og Drammens Tidende osv., og høre om de har noe om morfaren min.Mange takk for svar!Mvh.Erik Ribsskog
2010/8/9 Sølvi Sandengen <solvi.sandengen@kirken-hurum.no >Hei ErikJeg har bodd i Hurum det meste av mitt liv og kan huske navnet Johannes Ribskog og at han jobbet i kommunen.Hvis jeg ikke tar helt feil så gikk jeg samtidig med Ellen Ribskog på realskole på Tofte en eller annen gang i tidsrommet 1965 – 1968.
Når det gjelder dine spørsmål, så vet jeg ingen ting om dette. Og på kirkekontoret registreres det ingen opplysninger av den art som du spør om. Her regisreres vi kun følgende anledninger i kirkebøkene: fødsler, dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall.
Jeg forstår av din e-post at du har behov for å finne en del svar som jeg dessverre ikke kan hjelpe deg med.
Ønsker deg lykke til videre i din søken.
mvh SølviSølvi K. E. Sandengen
Kirkevergen i Hurum
Tlf. 32 27 84 01On Wed, 28 Jul 2010 08:30 AM, "Skaug, Marit Irene"<marit.skaug@kirken.no> wrote: HeiJeg videresender denne eposten vi har fått til
bispedømmekontoret. Jeg håper du kan sende den videre, hvis det ikke er du som
skal ha den.Takk for hjelpa.
Vennlig hilsenMarit
Irene SkaugFørstekonsulent
arkiv/webTunsberg
bispedømmeTlf 333 54 300 / dir. 333
54 333
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Posted At: Monday, July 26, 2010 2:04 PM
Posted To:
Tunsberg-bdr
Conversation: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,
Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på
70-tallet
Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,
Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på
70-talletHei,
jeg lurte på om dere kunne være så snille å sende denne e-posten til Hurum
Kirkekontor?(For jeg klarte ikke å finne den e-post adressen på nettet).Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2010/7/26
Subject: Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes
Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
To: marius.timmann.mjaaland@kirken.no Hei,
det var forresten sånn, at min morfar, han fikk grått hår, under
hippie-tida.Av å gå å leite etter min tante Ellen, dattera hans, som gikk på
forsøksgym i Oslo.Som brukte masse narkotika, og forsvant fra forsøksgym da.Så min morfar traff engang en annen mann i Oslo, sa min farfar.Så spurte han andre mannen med hatt, hva min morfar gjorde.Jeg leter etter dattera mi, sa morfaren min.Og da svarte han andre, at han leita etter begge sine.Så det var ikke så greit under hippie-tida, tror jeg.Jobba du i kirken i Oslo da?Var tante Ellen ofte innom kirken,
for å få seg et måltid suppe, mellom all narkotikaen?Var min morfar innom kirken, for varme seg, mens han gikk og leita
etter Ellen?På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/7/26
Subject: Re: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS:
Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
To:
"Mjaaland, Marius Timmann" <marius.timmann.mjaaland@kirken.no >Hei,
ok, jeg er fra Berger skjønner du.Så Tunsberg blir liksom noe som er sørover det for meg.Men jeg burde kanskje visst hvilket bispedømme som Svelvik og Hurum lå
i.Men Oslo bispedømme var visst større i gamle dager.Men det var kanskje oppi Hamar og sånn, at dem forrandra det.Samme det.Takk for hjelp ihvertfall!Mvh.Erik Ribsskog2010/7/26 Mjaaland, Marius Timmann <marius.timmann.mjaaland@kirken.no >
Erik
Ribskog,Viser til
e-post sendt Oslo bispedømmekontor. Hurum ligger så vidt jeg vet ikke
under Oslo bispedømme, men Tunsberg. Det er derfor lite vi kan gjøre for å
hjelpe deg. Generelt sett vil jeg si at det er vanskelig å besvare denne type
henvendelser, ettersom det er helt andre som jobber på menighetskontorene i
dag enn på 1970-tallet.Jeg vil i
så fall anbefale deg å ringe direkte til Hurum menighetskontor og høre om de
kjenner folk i menigheten du kan kontakte direkte.Vennlig hilsenMarius Timmann
MjaalandKirkefagsjef, Dr. theol, Oslo
Bispedømme DnKTlf. +47/ 23 30 11 71
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Posted At: Saturday, July 24, 2010 4:23 AM
Posted To:
Oslo-bispedømme
Conversation: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar,
Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på
70-tallet
Subject: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes
Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på
70-talletHei,
Hurum hører vel inn under Oslo bispedømme(?), så jeg sender dette via
dem, siden jeg ikke fant noe e-post adresse til Hurum.Min morfar og mormor, bodde på Klokkarstua, jeg tror det var ved kirken
der(?)På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.Har dere noe
kjennskap til disse, Ingeborg og Johannes Ribsskog?De bodde visst ofte ved kirker og ved bedehuset i Nevlunghavn, men de
gikk vel ikke så ofte i kirken selv?Min far sa at Johannes var kommunist, stemmer dette?Min farfar sa at Johannes kunne legge frem forslag, (antagelig i
kommunestyret da), og seinere stemme mot disse.Stemmer dette?Jeg mener vagt å huske at de bodde ved siden av noe kirke, på
Klokkarstua, før de flytta til Sætre, seinere på 70-tallet.Men det er mulig jeg husker feil.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2010/7/23
Subject: Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i
Hurum kommune, på 70-tallet
To: bibliotek@hurum.kommune.noHei,
jeg bare lurte på om dere har noen fra lokalaviser, e.l., om min morfar,
Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune, på 60 og
70-tallet.Det er vel ikke akkurat ting som det har blitt skrevet i bygdebøkene
om.Det er vel for nytt.Men kan det være noe i noe arkiv fra lokalaviser, e.l.?Hadde det vært mulig å finne ut?For min farfar, Øivind Olsen. som var fabrikkeier, på Sand, (for
Strømm Trevare, en familiebedrift, hvor han selv om hans to sønner
jobbet).Han sa at min morfar noen ganger la fram forslag, for så å stemme mot
dem.I Hurum kommunestyre da, regner jeg med.Har dere tilfeldigvis noe om dette?På forhånd takk for svar, i såfall.Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Postmottak.Rådmann / Hurum kommune <Postmottak.Radmann@hurum.kommune.no >Date:
2010/7/23
Subject: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum
kommune, på 70-tallet
To: eribsskog@gmail.comHeiAt
Johannes Ribsskog var kontorsjef i Hurum kommune på 60 og 70 tallet, kan jeg
bekrefte.Ellers er
de øvrige opplysningene/spørsmålene ukjent for meg.God
sommer!MvhEgil
RamstadKommunalsjefHurum
kommune
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. juli 2010 04:49
Til: Postmottak.Rådmann /
Hurum kommune
Emne: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i
Hurum kommune, på 70-talletHei,
min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og
70-tallet.De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne
Mogan Olsen, der.Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som
hadde jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i
Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet,
og Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda.Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer
til å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.Men men.Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk
meg da, så de måtte gifte seg.Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min,
mener jeg det var.Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i
Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i
Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.Noe sånt.Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter
flest, som sparka fotball og var aktiv da.Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på
Bergeråsen.Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som
jeg måtte flytte til faren min.For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift
med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte
etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker
Heegaard.Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i
Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området),
de sender ikke noe.Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte
'mafian'.Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i
Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som
foregår.Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min
morfar i Hurum.Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?Faren min sa han var kommunist?Stemmer dette?Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang
kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.Skjedde dette ofte i Hurum.Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.Mvh.Erik
Ribsskog——————————
—————————— —————————— ———————–
Denne
eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og
spam.
Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell
utforming og
kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i
verktøy som gir alle
enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i
standardformater som f.eks. ODF og PDF.This mail is sent from
Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.
Hurum kommune focus
on digital inclusion – access, universal design and skills for
all.
Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy
access to
anyone. Standard formats are e.g. ODF and
PDF.
———————————————————— —————————— ———————–
The
information in the email and in any attachments may be confidential
and
privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this
message,
delete any copies held on your systems and notify the sender
immediately.
———————————————————— —————————— ———————–
——————————
—————————— —————————— ———————– Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.
Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og
kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle
enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.
This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.
Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.
Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to
anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.
——————————
—————————— —————————— ———————– The information in the email and in any attachments may be confidential and
privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,
delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.
——————————
—————————— —————————— ———————–
——————————
—————————— —————————— ———————– Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.
Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og
kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle
enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.
This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.
Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.
Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to
anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.
——————————
—————————— —————————— ———————– The information in the email and in any attachments may be confidential and
privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,
delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.
——————————
—————————— —————————— ———————–
-
Jeg sendte en ny e-post til Global Knowledge Network
Gmail – Påminnelse/Fwd: Kursbevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Kursbevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Aug 3, 2010 at 12:07 PM
To:
"NO Info (Global Knowledge)" <info@globalknowledge.no>
Ok,dere het Global Knowledge Network, i 1998..Dere holdt til på Skullerud.Jeg var i en blindvei, i min karriære, i en jobb som assisterende butikksjef, på Rimi.Men det var mange datajobber ledige pga. y2k-problemer osv.Eller innbilte problemer eventuelt.Så jeg fikk låne noen penger av min mor, Karen Ribsskog, som da bodde i Drøbak, for å ta et kurs hos dere, (noe som bekjente Magne Winnem, som jobbet i IT akademiet, anbefalte meg, for å oppdatere mine IT-kunnskaper, (fra NHI), for å få meg jobb, å ta et kurs i Windows NT Server).Men da hadde jeg litt slagkraft, i Rimi, når jeg hadde det kurset fra Global Knowledge Network.Så da syntes jeg at jeg kunne spørre om jeg kunne bli butikksjef, uten å bli for skuffet, hvis distriktsjefen Skodvin sa nei.Men hun sa ja da, jeg hørte hun sa til butikksjef Kvehaugen at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen butikk.Men Kvehaugen hadde jo ikke lært meg om lønn og svinn, eller noenting egentlig, de to og et halvt årene jeg jobba på Rimi Bjørndal.Jeg var bare som slave der, vil jeg si, det eneste hodearbeidet jeg gjorde, var å ta tippeoppgjøret, men da ble Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen potte sure, hvis det var noe feil, og jeg brukte mer enn en time, som det første jeg gjorde hver mandag kl. 13, da jeg begynte på seinvakta.Men det gikk som oftest greit, for jeg er ganske rask når det gjelder hodearbeid.Ellers var det min jobb, å ta omtrent alle bestillingene, og å legge opp alt av kjølevarer inkludert smør og ost, (som er den tyngste jobben i en Rimi-butikk), og å spre alle tørrvarene.Begge disse tingene gjorde jeg to ganger i uka.Pluss alle bestillingene, og jeg jobba i tillegg enten seint fredag eller hele lørdag.På en veldig travel butikk, som Rimi Bjørndal, så jeg var nok litt sliten, når jeg var på kurs hos dere.Og hadde veldig appetitt på mat, og lunchen var gratis, (siden kurset kosta 10.000 for fem dager), (jeg sa til Winnem at jeg ikke hadde råd til å betale mer enn 10.000, og plutselig dukka det opp et sånt kurs. Snålt kanskje?), så jeg spiste mye sånne slags baguetter osv., i lunchen hos dere i kantina på Skullerud, husker jeg.Men men.Har dere forresten e-post adressen til Prometric, var det jeg skulle spørre om.Er det Prometric som eier dere, eller hvordan henger det sammen?(Jeg bor i England skjønner du, som flyktning, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og ble forsøkt drept på min onkel sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005).Mvh.Erik Ribsskog2010/8/3 NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>Vi kan desverre ikke hjelpe deg.
GKNO var ettablert i 2006. vi har deg ikke i vårt system, vi kan
ikke se at du har deltatt på kurs hos oss så langt tilbake. Evenutelle vitnemål
må du henvende deg til prometric for å få.Mvh
Per Helge Devold
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 13. juli 2010 08:48
To: NO Info (Global Knowledge)
Subject: Påminnelse/Fwd: Kursbevis
Hei,
jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så
jeg sender en påminnelse om dette.Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/4/14
Subject: Kursbevis
Hei,
jeg
var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av
1998, var det vel.(Jeg
jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i
en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få
litt fortgang på karriæren min osv.Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.
Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien
min, for å være med på).For
jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine
Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet
til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med
data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det
gjaldt karriære i Rimi).Jeg
overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet
til England.Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en
gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England
igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås
Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.
For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting,
av en eller annen grunn.Min
adresse i England er:Erik Ribsskog
Flat
35
Leather LaneLiverpool
GB-L2
2AEStorbritannia
På
forhånd takk for hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men
jeg regner med at det er det samme firmaet(?)
___________________________________________________ Global Knowledge Norway AS
Tel; +47 22 95 66 00
Org.nr; 988 943 355
Registrert adresse; Postboks 6256 Etterstad, 0603 Oslo, Norge
MERK
Denne epost kan inneholde konfidensiell informasjon beregnet for bestemt mottager. Andre personer har ingen tillatelse til å distribuere, kopiere eller benytte dette i sin helhet, eller deler, uten Global Knowledges tillatelse.
Om du har mottatt denne informasjonen feilaktig skal den og eventuelle vedlegg makuleres. I tillegg skal avsender informeres umiddelbart ved å besvare mailen.
-
Ringte Rannheid Helene Bang
Nå ringte jeg min mors kusine, Rannheid Helene Bang f. Ribsskog, som er skilt og ikke har noen barn.
Og som er født i 1930, så hun var litt oppe i åra.
Hu ble litt forferdet over å høre at jeg var forfulgt av noe som het ‘mafian’ og over at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik.
(Og at politiet ikke ville forklare hva som foregikk engang).
Men hu sa det, at hu bare hadde sett mora mi, rett etter krigen.
Og hun visste at hu hadde en kusine, som het Annikken Holmsen, men hu visste ikke at hu bodde i Sverige.
Hu og broren hadde nesten ikke hatt noe med de andre i Ribsskog-familien å gjøre.
Hu nevnte broren.
Men jeg sa at jeg hadde lest det, at han var frimurer, så han var jeg litt skeptisk til.
Jeg nevnte at faren, som var lennsmann i Aurskog, Øyvin Ribsskog, var på førstesida av VG ofte, når han fakka rømlinger, ute i Aurskog der.
Jeg sa at hun Annikken hadde sagt det, at faren, (til hun jeg ringte nå, hun Rannheid Helene Bang, dvs. han het Øyvin Ribsskog), dreiv med slektsforskning.
Men det gjorde hverken hu eller broren Ola, sa hun Rannheid Helene.
Hu lurte på om jeg hadde noen søsken, og jeg fortalte at jeg hadde ei søster på Helsfyr, og en halvbror som drev restaurant på Torshov.
Hu kjente nesten ikke noe til Ribsskog-familien, og hadde ikke barn selv, så hu var ikke interessert i sine slektningers barn, som hu ikke kjente foreldra til.
Jeg sa at jeg bare lurte på om noen i slekta visste hvor mora mi var som au-pair i England.
Men det visste hu ikke.
Og hu var litt mistroisk ovenfor meg, og lurte på hvorfor jeg ringte og spurte om slekta, tilbake i tiden, osv.
(Så det er nok antagelig det Noah-greiene.
Men jeg sa ikke noe om det, siden jeg skulle spørre om det au-pair greiene).
Jeg fortalte at min danske mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde fortalt at det var noe slags splid eller motsetninger, i Ribsskog-familien, (på 80-tallet var det vel at hu fortalte det).
(Men hu fortalte ikke om det i detalj da, så jeg vet ikke helt hva det gikk ut på).
Jeg fortalte at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, på Lambertseter, Langhus og Kaldbakken.
Og at jeg tok lappen, i Frognerveien, ikke langt fra kinoen der, (i 1995 da).
(Og da sa hu at hu hadde hatt lappen siden like etter krigen, eller noe).
Siden hu bodde på Frogner.
Jeg sa de måtte kjefte på gårdeierne, siden dem ikke fjerna istapper.
For det var jo en som nesten døde der, i vinter.
Hu sa at hu hadde ikke noe med det å gjøre, og at det var takras hele tida, så hu hadde ikke hørt om den episoden.
Noe som vel kanskje var litt rart, siden det var om det i alle aviser, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se om noen i hele verden vet hvor mora mi var, som au-pair i England.
(Untatt de ‘røverne’ i min nærmeste familie, som jeg har kutta ut da).
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Plutselig, så sa hu også at jeg hadde masse danske slektninger.
Og det innrømte jeg.
Men jeg forklarte at jeg hadde prøvd å kontakte alle de, for å spørre om de forstod noe av det her ‘mafian’-greiene.
Men at de danske ikke svarte, når jeg ringte, engang.
Så sånn var det.
(Altså Heegaard-familien da, som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark.
Men men).
-
Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten
PS.
Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.
Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.
Så han stolte ikke på journalister.
(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.
Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.
Han skydde leger da.
Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.
Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.
For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.
Så sånn var det.
Tilbake til artikkelen ovenfor.
Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.
Men det var stort.
Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).
(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.
(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).
Og det er mulig at det var kjeller og.
Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.
Men jeg var aldri i noe kjeller der.
Men om det var noe lem i gulvet der?
I peisestua/gangen der liksom.
Var det sånn det var?
Hm.
Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.
Men men.
Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.
Hvis ikke tre.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).
Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.
(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.
For også noen trær skygga for innsikten fra veien.
Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).
Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.
De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.
Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.
Det syntes jeg hørtes rart ut.
(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.
Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.
Noe sånt.
Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.
Det her var på andre halvdel av 70-tallet.
Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.
Eller om hu parkerte på sida av veien der.
Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.
Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.
Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.
Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.
Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.
Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.
Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.
Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!
Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.
(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.
Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.
Vi også frøys vel nesten.
Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.
Men mora mi tok det nok værst tror jeg.
Det var ihvertfall sånn det virka for meg.
Men men).
Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.
Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.
Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.
At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.
(Tror jeg ihvertfall at han kunne).
Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.
(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.
Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.
Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.
Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.
Men men.
Det syntes jeg ikke var noe artig.
Da ville jeg klage.
Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.
Og ikke bry seg om at jeg klagde.
Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.
Ikke så veldig digg/artig.
Men men).
For bestefar Johannes da antagelig.
Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.
Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.
For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.
Like før jul 1977.
Da jeg gikk i første klasse.
Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.
Noe jeg gjorde.
Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.
På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.
Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.
(Noe jeg måtte gjøre.
For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.
Og også ganske sint vel.
Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.
På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.
Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.
Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.
Ihvertfall ikke langt unna.
Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.
Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.
Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.
Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.
Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.
Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.
Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.).
For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.
Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.
Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.
Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.
Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.
Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.
(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).
Men men.
Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.
Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.
Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.
For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).
Men han hadde kanskje en grunn.
Han grunna kanskje på noe.
Hva vet jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.
Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.
Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.
(Enda mora mi var med.
Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.
(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.
Som hun noen ganger gjorde.
Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?
Jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.
Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.
Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.
For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.
Som så kanskje litt artig ut på coveret.
Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.
Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.
Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.
Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.
At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.
Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.
Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.
For da hadde vi nok allerede sett den på kino.
Enten i Svelvik, eller i Drammen.
Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.
Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.
Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.
Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.
Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.
Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.
I video-butikken.
Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.
Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.
Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.
Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.
Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.
Enda jeg bare var ni år.
For faren min lot meg ha video da.
Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.
Men det var jeg som brukte den da.
Men men.
Så sånn var det).
For Ingeborg hadde ikke video da.
Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).
Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.
At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.
Så det ble jo først bare tull.
Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.
Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.
Men men.
Også står det at bestemor var ‘blid’.
Nei, hun var aldri blid.
Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.
Men ihverfall aldri bare vanlig blid.
Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.
Nei, det var hu aldri mener jeg.
Ikke bare blid, ihvertfall.
Blid og skrålete kanskje.
På sitt beste.
Men ikke bare ‘blid’.
Nei, den kjøper jeg nok ikke.
Dessverre, Aftenposten.
Mer da.
Ja det får være.
Men likevel.
Så mye feil!
Hvem er det som har skrevet det mølet her da?
Det får jeg prøve å finne ut mer om.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh
Erik Ribsskog
-
Flashback til 1973 eller 74
Nå tenkte jeg igjen på en av de gangene, som jeg og søstra mi, var hos faren min, og foreldra hans, på ferie, mens vi egentlig bodde hos mora vår, på forskjellige steder i Larvik-området.
På begynnelsen av 70-tallet.
Jeg bodde i Larvik, fra 1973 til 1979.
Ofte, så ville jeg protestere, når mora mi og Arne Thomassen, kom for å hente meg, (og søstra mi, hvis hu også var med dit), i huset til Ågot og Øivind, på Sand.
Og det hendte jeg låste meg inn på do.
Og ble der en halvtime, kanskje.
(Fordi dem var så strenge, mora mi og Arne Thormod).
Og da måtte mora mi begynne å prate om at vi hadde fått hund, (Cora, en sjäfer-hvalp).
Eller at jeg skulle få sykkel av mora mi sin far, bestefar Johannes (Ribsskog).
Den første gangen, det var kanskje i påsken 1974, eller noe sånt.
Hvem vet.
Eller vinteren 1974.
Det som skjedde, da vi kom tilbake til det huset mora mi leide, i Vestmarka, i Larvik.
Det kommer jeg nok ikke til å glemme.
(Det var etter at vi hadde vært hos faren min, i en uke kanskje).
Men det var sånn, at rundt omkring i stua, så lå det inntørka bæsjehauger, på gulvet.
7-8 hauger?
Hvem vet.
Fordelt rundt om i hele stua.
Det jeg tenker nå, er hvordan skjedde dette?
Hadde dem latt en sjäfer-hvalp være aleine, i hele den uka eller ti dagene, som vi var hos faren vår?
Eller hadde noe annet skjedd.
Dette lå jeg å tenkte på nå, tilfeldigvis, når jeg prøvde å sove.
Men, de haugene med dritt var ganske store og høye, sånn som jeg husker det.
Så jeg tenkte og tenkte.
Kan det ha vært at mange folk ble hengt der?
For da mister man visst avføringen.
Men jeg vet ikke om den da legger seg i hauger?
Kanskje ikke.
For jeg husker en episode, hvor Svein Martinsen, fra Romerike, sa.
Da jeg leide et rom av Arne Thomassen og dem, i Oslo.
At et sted, inne på et fryselager, et litt øde sted.
Så hadde det hengt en del skrotter, som det var gått mark i.
Så hadde han ene direktøren i Forbrukersamvirket, sagt at det fikser jeg.
Så hadde det vært tilbud på sterkt krydra grillkjøtt, uka etter på alle Forbrukersamvirke-forretningene, i Norge.
Men kan det ha vært mennesker, som det egentlig var?
For et fryselager som ingen følger med på liksom.
Det gir jo ingen mening.
Kan det ha vært noen mennesker, som de lagde sterkt krydra grillkjøtt av.
Og som de hadde hengt i huset som mora mi leide i Vestmarka?
Av noe russisk mafia, eller noe, kanskje, som min stefar Arne Thormod Thomassen var med i?
Han var litt som en russer, ihvertfall.
Og mora og søstra mi hinta om at han var østfra, da vi bodde i Jegersborggate, for han hadde familie fra Sverige da, sa de, og så var de liksom litt lure da, alle tre.
I stua i Jegersborggate.
Søstra mi og mora mi og Arne Thomassen.
De var liksom lure ovenfor meg da.
(Hvis jeg skjønte tonen til mora mi osv., riktig).
At om det var noe mer bak dette, at de prata om de svenske slektningene hans.
Men men.
Hvem vet.
Hvem kunne dette vært, tenkte jeg.
Jeg har skjønt at det nok var noe med Scandinavian Star og sikkert også Estonia-ulykkene.
Var det ikke noen oljeskip, som forsvant, på 70-tallet, og hvor mannskapet og skipet aldri ble sett igjen?
Kanskje det var noe mafia som solgte skipene og likviderte mannskapet?
Hvem vet.
Det var bare mine artige tanker nå, som jeg tenkte på nå, siden jeg ikke fikk sove.
Siden jeg sov på sofaen noen timer, for noen timer siden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nei, det skipet forsvant visst seinere:
http://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBerge_Istra%C2%BB
Det må vel ha vært noe annet som har skjedd da.
Hm.
PS 2.
Men det var rart at det skipet, Berge Istra, var bygget i Pula, hvor vi var på ferie, faren min og hans to brødre, med familie, og Roger Stenberg med familie, sommeren 1980.
Men men.
Det kan jo kanskje ha vært tilfeldig.
Vi får se hva som skjer
Vi får se.
