Hei,
jeg vokste opp i Larvik, og gikk først på Ulåsen barnehage, i Larvik, selv om jeg bodde i Mellomhagen, som var et stykke unna.
Så fikk jeg plass på Bergeskolen Barnehage, som er like ved der Larvik spiller håndballkamper, hvis jeg har skjønt det riktig.
Det som skjedde, var at like før jeg fylte 7 år.
Så kom mora mi for å hente meg og søstra mi, på Barnehagen.
Så sa bestyrerinna, at jeg var fjern, eller noe.
Antagelig fordi jeg alltid kjeda meg på barnehagen, for det var liksom så barnslige ting, som vi holdt på med der, syntes jeg.
Så fant de voksne ut, at jeg skulle ta av meg underbuksa mi, som jeg hadde under kort ola-shorts.
Så ba bestyrerinnen, (dette var i 1977, vil jeg tippe, eventuelt året før. Det var ei i 40-50 åra, som var bestyrerinne. med halvlang sveis vel, og ikke krøllet hår, og brunkrem eller solarium i trynet vel. Mørkt eller rødt hår, mener jeg).
Hu ba ei 16 år gammel barnehagetante, om å ta meg med inn på en annen avdeling, på barnehagen.
Og da, så sa hu at jeg måtte ta av meg shortsen og underbuksa.
Så tok jeg på meg shortsen igjen.
Så sa hu jenta, at hu heller ikke hadde på seg underbukse.
Og hun var jo sprek og fin, husker jeg det som, sikkert brun og vel med mørkt, langt hår.
Så da ble jeg vel enda fjernere.
Etterpå, så skulle mora mi dra oss med på den lokale, fine stranda, Hvittensand.
Det var tjukt av folk der.
Vi bare gikk fram og tilbake, langs stranda.
Og jeg var fortsatt fjern, (jeg tenkte kanskje på skolen, som jeg skulle begynne på, den høsten.
Eller på den gangen faren min kidnappa meg.
Eller det noen barnehagetanter sa, at det var tørr luft der.
Og da klagde mora mi.
Og da fikk de luftfukter.
Men hvorfor sa de dette sånn så jeg hørte det?
Og hvorfor klagde mora mi på dette?
Sånne ting.
Jeg var litt mer moden enn de andre barna der, tror jeg, så jeg var mest for meg selv.
Vi var oppdratt av min mormor, i Nevlunghavn, som var fra danske adelsfamilier, så vi hadde mye bedre bordskikk, enn de andre ungene, så jeg ble ihvertfall kvalm noen ganger, når jeg så hvordan noen av de andre ungene noen ganger grisa, da de spiste og sånn.
Men men.
Så merka jeg plutselig, på stranda, at tissefanten min hadde falt ut, av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.
Og hu barnehage-tanta, som prata sånn lokkende om at hu ikke hadde truse på seg, tente meg vel litt, selv om jeg bare var syv år.
Så da hadde jeg gått med ereksjon langs hele stranda, fant jeg ut.
Og det var mora mi, som brukte meg som ang.
For da dukka det opp en 16 år gammel gutt, som mora mi ville at, skulle besøke meg, på vår adresse, i Mellomhagen.
Han kom et par ganger, og ba meg spille fotball, i hagen.
Og klagde på at jeg bare 'tuppa', så jeg var kanskje bare seks år?
Det var min morfar, Johannes Ribsskog, som kjøpte fotballen.
Men men.
Så måtte jeg være i hagen.
Mens mora og søstra mi, og han gutten, var i huset vårt.
Mora mi sa dette.
En annen gang, så var han gutten på besøk, hos oss, og prata om at man døde når man ble 70-80.
Så han mente vel at jeg burde få mer ut av livet.
Noe sånt.
Så jeg var nok syv år, for jeg husker at jeg var snart ti år, og da hadde jeg ihvertfall en tiendel av livet mitt.
Noe som gjorde meg trist, for jeg hadde ikke noe lyst til å dø, husker jeg.
Så sånn var det.
Det rommet, det var soverommet til mora og stefaren min.
Men vår eneste TV var der.
Og noen nabogutter, tre stykker, pleide jeg å krangle med, (de var litt sånn at de var litt ville), så jeg var mest inne og så på tippekampen osv., i helgene.
Selv om jeg noen ganger sykla ute.
Men Mellomhagen, var litt som et fengsel for meg, jeg hadde vel bare en lekekamerat, eller noe, en jeg ikke kjente å bra.
De andre ungene var som 'mob', tenker jeg nå, når jeg tenker tilbake.
De fikk ei jente til å grine osv., under sisten, for de samarbeida om å tulle med henne, husker jeg.
Så da gadd ikke jeg å leike mer med de.
Men søstra mi leika med de hver dag, mener jeg å huske.
Men men.
Men jeg syntes det her virka som noe slags sex-utnyttelse, av meg, fra barnehage-medarbeiderne og mora mi, så det vil jeg gjerne anmelde.
Jeg regner med at det er lang foreldelsesfrist, i sånne saker, når det gjelder misbruk av unger.
Jeg anmelder mora mi og, selv om hu er død.
Så det blir kanskje litt dumt.
Men jeg får ikke rettighetene mine av dere, så kanskje dere sier at jeg var slem mot mora mi, og derfor ikke får rettighetene mine.
Siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
Jeg må jo anmelde mora mi og, for hun var jo med på det, virker det som, mener jeg.
Men det blir kanskje litt dumt, siden hun er død.
Men men, sånn er det, dette er noe jeg først har tenkt igjennom igjen, nå i det siste, etter at jeg har blitt tullet med av politiet, med flere, og har prøvd å finne ut hva det kan komme av.
Så derfor har det tatt litt tid med denne anmeldelsen.
Beklager dette!
Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.
Mvh.
Erik Ribsskog
