johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Nikolaj Asgeir MacGregor Sadolin, som har laget et veldig bra slektstre, over dansk adel







    Gmail – "Foretag korrektioner/tilføjelser, send mig informationer og/eller læg familiebilleder på OneTree Genealogy / Make corrections/additions, send me information, and/or upload family pictures on OneTree Genealogy"







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    "Foretag korrektioner/tilføjelser, send mig informationer og/eller læg familiebilleder på OneTree Genealogy / Make corrections/additions, send me information, and/or upload family pictures on OneTree Genealogy"





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 16, 2010 at 1:20 AM





    To:

    nsadolin@hotmail.com



    Hei,

    takk for medlemskapet, (selv om det var en stund siden jeg søkte).
    Jeg kan ihvertfall opplyse om at min mormor, Ingeborg Ribsskog, som er i treet, (som vel er over dansk adel), døde ifjor sommer.

    (Og mine slektninger i Norge, vil ikke sende meg min morsarv, for min mor døde i 1999.
    Jeg selv er flyktning i England, etter at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept på min onkel, Martin Ribsskog, sin gård i Larvik, i 2005).
    Min morfar, (som også er i treet, han døde på midten av 80-tallet, i Spania).
    Og min grandonkel, (som også er i treet), Erik Anker Heegaard, han er visst også død.
    Jeg vet ikke om du vil ha etterkommerne etter min mormor der.
    Jeg vet ikke om min mor, Karen Ribsskog, regnes som dansk adel.

    Hun fikk ihvertfall arven etter Holger baron Adeler satt inn i et hus til seg, i Larvik.
    Og min mormors mormor, het jo Fog, og de går jo tilbake til Løvenbalk-ene, Odin, Karl den Store, Gange-Rolf og Cleopatra og kong David og Batseba, og til kong Valdemar Seier og profeten Muhammed(!)

    Men det er kanskje mange i Danmark, som er etter Løvenbalkene og kong Valdemar Seier?
    Mange takk ihvertfall for medlemskapet, det var et flott slektstre, over dansk adel.
    Jeg ante ikke at Fog, (som min tippoldemor het), gikk tilbake til Odin, f.eks., så det var veldig hyggelig og artig å lese.

    Så det var et imponerende slektstre, må jeg si.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    On Sat, Oct 16, 2010 at 12:53 AM, Nikolaj Asgeir MacGregor Sadolin <nsadolin@hotmail.com> wrote:


    DANSK

    OneTree Genealogy har nu været på myheritiage.com i fem dage, og jævnfør statikken, så har 517 af de 678 inviteret medlemmer allerede besøgt OneTree Genealogy mindst en gang (svarer til at 76 %, hvilket jeg finder er imponerende).

    Generelt anvender jeg – udover familiepersonernes egne oplysninger – kirkebøgerne og folketællingerne (findes her: http://www.sa.dk/content/dk/brug_arkivet/introduktion_til_arkivbrug_for_slagtsforskere), slægtsbøger og -tavler, samt biografiske værker og fagstater som kildematerialer.

    Jeg takker for de mange kommentarer samt rettelser og tilføjelser – og jeg modtager fortsat gerne dine oplysninger i form af skrevne beskeder, skannet bøger, oversigter og tavler samt dataudtræk. Du kan enten skrive til mig på websitet eller sende mig en e-mail: nsadolin@hotmail.com

    Mit mål med OneTree Genealogy er naturligvis kvalitet og ikke kvantitet, og derfor er jeg meget glad for alt som kan gøre OneTree Genealogy endnu mere korrekt (selvom fejl og mangler desværre er uundgåeligt). Men jeg skal nok få indskrevet det som du sender, således at det fremgår senere. Desværre har døgnet kun 24 timer, og meget af det jeg laver omkring OneTree Genealogy sker derfor enten i de tidlige morgentimer før arbejde eller i de sene aftentimer. Jeg for forsøger at begrænse mig i weekenden – grundet min kære hustru.

    Som en ny mulighed kan der tilføjes billeder af dig og dine familiemedlemmer. Du finder ganske enkelt dig selv i træet, og så klikker du på dig selv, hvorefter at du har mulighed for at oploade et billede.

    Sidst: Du er velkommen til enten at invitere personer til OneTree Genealogy, hvilket kan gores nederst på denne side: http://www.myheritage.com/FP/invite-family.php?s=380233 eller til at videresende dine familiemedlemmer dette link: http://www.myheritage.com/site-380233/onetree-genealogy (de skal bruge ”Tilmeld dig” i øverste højre hjørne af skærmbilledet). Websitet er lukket for offentligheden, hvilket vil sige, at man enten skal inviteres af mig eller af et andet medlem (og så godkendes af mig), hvis man vil have adgang til databasens 96.000 personer.

    De bedste hilsener – og

    ønsker om en god weekend,

    Nikolaj

    P.S.

    Oversigt over personer i OneTree Genealogy – vær venligst opmærksom på at “onetree (old)” filen vil blive slettet så kun ”onetree” filen er tilbage:

    http://www.myheritage.com/site-individuals-380233/onetree-genealogy-denmarks-nobility-patrician-lineages

    ENGLISH

    OneTree Genealogy has now been on the myheritage.com for five days, and according to the statistics, it then 517 members of the 678 invited members already visited OneTree Genealogy at least one time (equal to 76 %, which I find impressive).

    In general I use – beside the family persons own family information – the parish books and census lists (can be found here: http://www.sa.dk/content/us/genealogy/online_services), genealogical books and tables, as well as biographical volumes and professional states.

    I thank for the many comments as well as corrections and additions – and I would like to continue to receive your information – either as written messages, scanned book and tables as well as data lists. You can either write me on the website or you can send me an e-mail: nsadolin@hotmail.com

    My goal with OneTree Genealogy is naturally quality and not quantity, and I am therefore very pleased with everything, which can make OneTree Genealogy more correct (however mistakes and missing parts will unfortunately occur). But I will write the things in you send me, so it will be showed later. Unfortunately a day only have 24 hours, and much of what I do regarding OneTree Genealogy is therefore made in the early morning hours before work or in the late evening hours. I try to limit myself in the weekends – due to my dear wife.

    As a new option, it is possible to add pictures of you and your family members. You simply find yourself in the tree, and then you click on yourself, thereafter you have the option to add a picture of yourself.

    Finally: You are welcome to either invite people to OneTree Genealogy, which can be done in the bottom of this page: http://www.myheritage.com/FP/invite-family.php?s=380233 – or you can forward this link to your family members: http://www.myheritage.com/site-380233/onetree-genealogy (use “Sign up” in the upper right corner of the screen picture, if you believe that you have a relation to database’s consisting). The website is closed for the public, which means that you either have to be invited by me or by another member (and then be approved by me), if you want access to the databases 96.000 persons.

    Best regards – and

    wishes for a nice weekend,

    Nikolaj

    P.S.

    List of people in OneTree Genealogy – please notice that the “onetree (old)” file will be deleted so only the “onetree” file will remain:

    http://www.myheritage.com/site-individuals-380233/onetree-genealogy-denmarks-nobility-patrician-lineages


    Tento e-mail byl odeslán pomocí Odeslání e-mailu na 'OneTree Genealogy – Denmark's Nobility and Patrician Lineages' na MyHeritage.com. Klepněte zde pro návštěvu rodokmenu.






    PS.

    Her kan man se det, at min mor, Karen Ribsskog, sine foreldre, Ingeborg og Johannes Ribsskog, er på et slektstre, over Danmarks adel:

    min mors foreldre dansk adel

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-380233/onetree-genealogy-denmarks-nobility-patrician-lineages?rootIndivudalID=7065787&familyTreeID=7

  • Her kan man se det, at min mor, Karen Ribsskog, sine foreldre, de ble gift i København, rett etter krigen. (Litt uvanlig på den tiden vel?)

    gift i københavn

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-380233/onetree-genealogy?familyTreeID=5&rootIndivudalID=5065787

    PS.

    Det står også det, at min morfar, var Overrettsaksfører, (i tillegg til Rådmann, som han var i Hadsel, i Vesterålen).

    Overrettsaksfører, det tror jeg var, da han jobbet for myndighetene, med å stille krigsforbrytere, for retten, i det kjente landssvikeroppgjøret, etter 2. verdenskrig.

    For det jobbet bestefar Johannes med, i en del år etter krigen, før han ble Rådmann osv., husker jeg at min mormor sa, på telefonen, for et par år siden.

    Han jobbet bl.a. i Lillehammer og muligens også i Nittedal med dette, mener jeg det var.

    Altså at han var aktor, var det vel min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa.

    Mot landssvikerne etter krigen da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kirken de giftet seg i, ligger inne i en kjent festning, i København:

    kastelskirken

    http://da.wikipedia.org/wiki/Kastelskirken

    PS 3.

    Da måtte jeg nesten sende en ‘e-postings’, til Degnen der:







    Gmail – Til Degnen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Degnen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Oct 11, 2010 at 12:21 AM





    To:

    anim@km.dk



    Hei,

    min mor, Karen Ribsskog, sine foreldre, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard og Johannes Ribsskog, fra Norge, ble gift i Citadellet kirke, 22. juni 1946.
    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept i Larvik, i 2005.

    Men jeg får ikke rettigheter fra politiet, og har flyktet til England, men får her ikke lov å være flyktning.
    Så jeg prøver å finne ut hva som foregår, for jeg vet ikke engang hvilken mafia dette er.

    Hvorfor giftet de seg i kastellkirken.

    Var det fordi at min mormors morfar, Anders Gjedde Nyholm, var Chef for generalkommandoen, dvs. øverstkommanderende general, i 1930-årene.

    Kastellet/citadellet, er vel en festning?

    Forresten, min far, Arne Mogan Olsen, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, sin dame, Haldis Haldis skal visst ha tullet med en degn, ifølge hennes datter Christell Humblen.
    Men hva er en Degn egentlig?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Fint om dere kunne sendt kopi av kirkeboka, fra det bryllupet, for min mormor, Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog f. Heegaard, var veldig fin og arvet bl.a. Holger baron Adeler, og hennes morfar var den kjente L.C. Nyholm, hofjægermester og parliamentsmeldem, og hennes farfars far, var den kjente industriherre Anker Heegaard.

    Håper dere kan ordne dette!
    På forhånd takk for eventuell hjelp!






  • Enda fler sender tulle e-poster. Denne var for dum, så den tok jeg bare som en spøk







    Gmail – Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm





    Rudolf Bering

    <rudolfberingkoben@gmail.com>





    Sun, Oct 10, 2010 at 8:33 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hej Erik,

    tilbuddet lyder jo ret spændende. Det glæder mig at du vil donere dit

    sølvkrus til museet. Du skal sende det til:

    Bangsbo Museum

    Dr. Margrethes Vej 6

    9900 Frederikshavn

    Danmark

    Pas bare på emballagen, så det ikke bliver skadet under forsendelsen!

    Det ville jo være synd.

    Med venlig hilsen

    Rudolf Bering

    On 10 Oct 2010 21:23 Bangsbo Museum <bangsbo@bangsbo-museum.dk> wrote:

    > hej rudolf, gider du kigge på den her henvendelse? kirsten

    >

    >

    > ———- Forwarded message ———-

    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > Date: 10 Oct 2010 4:31 PM

    > Subject: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar,

    > Lauritz Christian Nyholm

    > To: bangsbo@bangsbo-museum.dk

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg er tipptippoldebarn, av Lauritz Christian Nyholm, som eide

    > Bangsbo, og var Hofjægermester der.

    >

    > (Jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fra Danmark).

    >

    >

    > Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    >

    > Og ble forsøkt drept, i Kvelde utenfor Larvik, i 2005.

    >

    > Men jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, så jeg vet ikke engang

    > hvilken mafia dette er snakk om.

    >

    >

    > Så jeg lever som flyktning og arbeidsledig i England.

    >

    > Til min 34 årsdag, i 2004, så fikk jeg L. C. Nyholm sitt sølv-ølkrus,

    > i gave av min mormor.

    >

    > Det var visst en gave fra danskekongen til Nyholm.

    >

    >

    > Kanskje dere vil ha det, i museet deres?

    >

    > Det ligger i en oppbevaringsbod, hos City Self-Storage.

    >

    > (En tagg på kronen til løven, ble litt skadet, for bestemor Ingeborg,

    > hun bare stappet kruset oppi bagen min, i Nevlunghavn, så den taggen

    > brakk, da jeg prøvde å bøye den tilbake igjen.

    >

    >

    > Men men).

    >

    > For jeg er redd for at City Self-Storage, i Oslo, skal kaste tingene mine.

    >

    > Eller gi de bort.

    >

    > For jeg får ikke lov å være flyktning, i England, men får bare lov å

    > være arbeidsledig.

    >

    >

    > Så jeg har ikke råd å betale City Self-Storage-regninga.

    >

    > Men, jeg prøver å redde det kruset.

    >

    > (Som har ligget der siden 2004).

    >

    > Kanskje de har det kruset enda, tenker jeg.

    >

    >

    > Er dere interessert i det kruset.

    >

    > Det burde vel kanskje ikke være i England?

    >

    > Det er vel ikke så lett å ha i en vanlig bolig.

    >

    > Det kan jo bli stjålet.

    >

    > Kanskje det kan stå på museum, tenkte jeg.

    >

    >

    > Jeg får ikke svar fra City Self-Storage, så jeg tenkte at de kanskje

    > svarer, hvis dere spørr de.

    >

    > For jeg blir bare tullet med av alle lands myndigheter, virker det som for meg.

    >

    >

    > Kanskje fordi at min grandtante, i Danmark, Unse Heegaard f. Trock

    > Jansen, er direkte etter Karl den Store og Odin osv?

    >

    > Hvem vet.

    >

    > Så tullet politiet med meg, pga. dette?

    >

    >

    > Noe er det nok ihvertfall.

    >

    > Så jeg prøver desperat å komme meg ut av denne fellen, (må man vel

    > kalle den), som alle lands myndigheter, (virker det som ihvertfall),

    > driver og plasserer meg i, (virker det som).

    >

    >

    > Noe sånt.

    >

    > På forhånd takk for eventuelt svar!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >






    PS.

    I Fredrikshavn, så var jeg ganske ofte, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet.

    Både med mora og faren min, (og seinere aleine).

    (For vi pleide ganske ofte å dra dit med danskebåten, enten fra Oslo eller Larvik.

    Og det syntes jeg var veldig artig som barn og tenåring.

    På 70 og 80-tallet da.

    Men det ble liksom sånn at fra 90-tallet av, så hadde jeg vært på så mange reiser med danskebåten, og med ferje til England og Tyskland.

    Så etterhvert, så var ikke dansketurer så artige lengre.

    Men men).

    Det var egentlig greiest å reise med faren min, (skal jeg være ærlig), for han var mye mer ‘laid back’, enn mora mi da.

    Hu kunne være veldig slitsom, å reise sammen med.

    Eller å være sammen med, må man vel si.

    Hvis jeg skal være helt ærlig, sånn som jeg husker det, når jeg tenker tilbake.

    Og i Fredrikshavn, (husker jeg), så har de sånne kiosker, eller godtebutikker, som jeg har på nettet nå.

    Hvor de også selger vin og sprit osv.

    Så jeg tror jeg får sikte meg inn på de godtebutikkene, som de har i Danmark.

    At Godtebutikken.net, får være som en dansk godtebutikk.

    Av den typen jeg husker de hadde i Fredrikshavn, på 80-tallet.

    Siden jeg er kvart dansk, (etter min mormor Ingeborg Ribsskog), så burde det være greit, mener jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Ellen Greftegreff




    Skidag

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 09:25

    Hei,

    var det ikke du som hjalp meg, når vi hadde skidag, på Berger skole, og jeg var utslitt, for jeg hadde gule, smørefrie glassfiberski, som var veldig tråe.

    Så jeg lå og hvilte i snøen utafor løypa opp til Blindvann.

    Så kom du og noen andre jenter i klassen din forbi, og hjalp meg til å starte å gå igjen.

    Stemmer dette, kan du huske dette.

    Bare lurte på om det var noe tull med de skia.

    Jeg fikk dem av stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, på den tida jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Hei,

    Det er mulig jeg hjalp deg, men jeg kan nok ikke huske det. Syntes allikevel det er rart at en jeg ikke husker kan utlevere alle så detaljert. Syntes nok ikke det du nevner om din søster i full offentlighet er særlig flatterende. Tenk deg litt om før du skriver.

    Ellen

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 21:24

    Nei,

    nå var det jo søstera mi, som tok opp det med meg.

    Hu kom opp til meg i Leirfaret, og sa, 'vet du hva han Kenneth gjorde eller'.

    Noe sånt.

    Men hu var så vag, så jeg forstod ikke hva hu mente.

    Og tremenningen min Øystein Andersen tok meg med på en fest ved Berger kafeen, og der var han Jens, i klassen deres, kameraten til han Kenneth.

    Og han Jens nevnte også den episoden.

    Jeg husker deg og broren din Frederik, for noen tulla med etternavnet deres, husker jeg, og kalte broren din for 'grøftegraver'.

    Men men.

    Du dro også ned shortsen, bak, på hu med det mørke håret, bakerst på bildet deres, i gymmen, som vi hadde sammen med dere.

    (Foran trynet på meg).

    Og hu hadde ikke på seg truse.

    Men men.

    Jeg husker godt mange av de som bodde på Berger, men jeg var jo sånn at jeg gikk på fotball, og ikke så mye på ski, som deg.

    Ski-folk er vel mer induvidalister, mens jeg kunne prate med alle da.

    Så derfor husker kanskje jeg mer.

    Men men.

    Jeg mener å huske at du var flink til å rope 'løype' ihvertfall, når jeg var med på Onsdagsløpet.

    Det var med en gang etter at jeg flytta til Berger fra Larvik.

    Det husker du kanskje, at jeg flytta meg, sånn at du kunne tøffe forbi?

    Jeg hadde så dårlig ski, skjønner du, og mora mi gikk mye i lysløypene, rundt ved Bøkeskogen, i Larvik, men jeg var vel bare med en gang.

    Før det, så hadde jeg stått så mye på ski, siden jeg var 5-6-7 år vel.

    Men noen fra Østre Halsen, tror jeg, skrøyt av meg da, at jeg gikk forbi alle de andre, i spurten.

    (Det var når vi nesten var tilbake i 'sivilisasjonen').

    For noen ganger syntes jeg at langrenn ble litt kjedelig.

    Jeg var mer sånn at jeg spite fotball.

    Men men.

    Du får ha takk for svar ihvertfall.

    Jeg mener at Haldis sin datter Christell, gikk på Wang privat-gymnas, i Oslo, for hu klarte ikke artium da, på tre år, i Holmestrand, var det vel.

    Fikk hu artium i Oslo eller, på Wang, mener jeg?

    Jeg er ikke så oppdatert, for jeg kutta ut faren min og dem mye, etter at jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Så det er kanskje derfor jeg husker gamle dager så bra, ute på Berger.

    For jeg har nesten ikke vært der, siden 1989 da.

    Men beklager hvis det ble noe ubehageligheter.

    Jeg har nemlig overhørt, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe dem har der, kalt 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.

    Og politiet vil ikke si meg hvem denne 'mafian' er engang, og de vil ikke etterforske mordførsøket mot meg.

    Så jeg er flyktning i England, og prøver å grave litt i gamle dager da, for å prøve å finne ut, hvorfor jeg er forfulgt, og hvorfor jeg ikke får rettighetene mine.

    Men hvis ikke dette hadde skjedd, så hadde jeg nok ikke skrevet sånne dumme meldinger på Facebook.

    Det er dessverre en konsekvens av at politiet bl.a., ikke gjør jobben sin, i Norge.

    Så sånn er det.

    Men takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 22:26

    Altså,

    for å forklare hvordan søstera mi, Pia Ribsskog, er.

    Så hvis min fars stedatter, Christell Humblen, sa fra om noe.

    Så var hu veldig klar.

    Som den gangen hu sa fra om at rektor Borgen hadde gått inn i garderoben deres, (og at Annika hadde løpt foran han, og vifta med puppa).

    Da de gikk i 6. klasse, eller noe.

    Hvis søstera mi, Pia Ribsskog, skulle fortalt om dette.

    Så hadde hu kanskje sagt.

    Borgen var slem, og Annika var rar.

    Når søstera mi er så vag, så kan man jo ikke si det videre, eller gjøre noe med det.

    Annika, Pia sier at du var rar.

    Ikke sant, da stopper det opp.

    Det går jo ikke ann å ta det videre.

    Så der vil jeg gi skryt til hu Christell, for hu er mye klarere, enn søstera mi Pia.

    Men men.

    Pia er kanskje bevisst vag.

    Hvem vet.

    Det er jo skrevet en bok, som heter at Kvinner er fra Venus, og menn er fra Mars.

    Isåfall, så er nok søstera mi, Pia Ribsskog, fra den delen av Venus, som er så langt bort som mulig, fra Jorda, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Faren til Bergen prata dritt om meg

    Nå våkna jeg her, etter noen timers søvn, og tenkte på han Bergen da, fra Bergeråsen.

    Så det var vel ikke helt bra, egentlig.

    Egentlig tenkte jeg først på mora mi, og på hva hu dreiv med, da hu plutselig dukka opp i Svelvik, og i klassen min, på 80-tallet.

    Da kom hu plutselig inn i klasserommet, og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’, husker jeg.

    Jeg satt lengst inn i klasserommet, men kunne likevel høre det, at mora mi gikk gjennom gangene der, på Svelvik ungdomsskole.

    (For det var veldig lytt der.

    Og det var aldri noen som pleide å gå med bråkete, høyhæla sko der, på den skolen.

    Ihvertfall ikke midt i timene.

    (Ihvertfall ikke som jeg kan huske å ha lagt merke til).

    Så den lyden la jeg merke til med en gang.

    Og tenkte vel aller først noe sånt, som at ‘den lyden, av de skoa, det var noe fremmed/uvant her’.

    Det var lyden av en (stor)by-kvinne/’femme fatale’/nesten ‘hore’, må man vel nesten si.

    Noe sånt).

    For jeg reagerte på lyden av skrittene hennes, husker jeg.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen tidligere, om hvordan Petter og Christian Grønli, hadde klaget over mora mi, over at hu vrikka for mye på rumpa, når hu gikk, da vi gikk tur ved Bøkeskogen, i Larvik, en helg tidligere på 80-tallet, da Petter og Christian Grønli var med meg, (som kameratene mine vel, (eller kanskje mer som min fars kamerater, for de ringte på calling-anlegg, og spurte om faren min, (Arne Mogan Olsen), bodde der, oppe i de litt lave blokkene ovenfor Larvik sykehus)), for å besøke mora mi i Larvik.

    Så jeg husker jeg tenkte med meg selv, ‘å nei, det er mora mi’.

    Noe sånt.

    For hu gikk med noen sånne stilett-hæler da, (eller noe sånt), inne på Svelvik ungdomsskole der, for å besøke klassen min da, som var en 7. klasse, som bestod av klassen vår fra Berger skole, pluss 5-6 Svelvik-jenter.

    Så det var veldig flaut egentlig, når mora mi dukka opp der, må jeg si.

    Hun var liksom litt som en sånn ‘femme-fatale’, med sånne høyhæla sko, som lagde høyt ekko i gangene, på Svelvik ungdomsskole da, full av pubertets-ungdom.

    Så jeg syntes det kræsja litt.

    Med de her høyhæla skoa hennes, (og sikkert rumpe-vrikking og).

    Så jeg bare nærmest løp gjennom klasserommet, og fikk med mora mi ut på gangen.

    I timen til Fru Ness, i norsk eller samfunnsfag da.

    (Altså, en litt eldre, spe kone, som var en hjelpelærer, (heter det vel), for klassen, og som vi bare hadde i et eller to fag da.

    Og ikke f.eks. i timen til klasseforstander Aakvåg, som var en ganske tøff mann, i 40-åra vel, som vi hadde i fag som matte og naturfag og gym osv., da.

    Så sånn var det).

    Også roa jeg ned mora mi.

    For hu gikk for å være gæern da.

    Og jeg visste at hu også var litt sånn kåt/ustyrlig osv., for hu hadde jo satt seg oppå fanget mitt en gang, og vrikka på rumpa, den helgen Bucks Fizz vant Grand Prix, husker jeg, da det var besøks-helgen min, i Larvik.

    Så sånn var det.

    Altså, mora mi hadde jo ikke foreldre-retten engang.

    Så hu hadde ikke noe i klasserommet mitt å gjøre, mente jeg.

    Det var liksom mange sånne klikker, og sånn, i klassen.

    Så jeg orka ikke å ha mora mi inne i klasserommet, lengre enn nødvendig.

    Hu oppførte seg litt sånn at jeg ble flau over henne da, siden hu lagde ekko i gangene der, med de høyhæla skoene sine osv.

    Som hu trampa ganske selvsikkert og målbevisst rundt på da, innpå der, syntes jeg det hørtes ut som.

    At det var noe på gang, liksom.

    Men men.

    Og jeg trodde jo at hu var der, bare for å si hei til meg.

    Siden hu egentlig bodde nede i Larvik da vel.

    Så jeg bare geleidet henne ut på gangen, og spurte hva det var som foregikk.

    Jeg husker ikke helt hva vi prata om.

    Men jeg ba henne vel om å gå fra skolen da.

    (Jeg vet ikke hvordan hu hadde kommet seg dit.

    Men hu hadde vel tatt bussen kanskje).

    Så gikk jeg tilbake og satt meg ned ved pulten min da.

    Og Fru Ness, sa at det var hyggelig at foreldrene kom og besøkte oss på skolen.

    Men mora mi var vel den eneste av foreldrene, til de i klassen min, som besøkte oss, i løpet av de årene jeg gikk på skole.

    Men men.

    Hvis det ikke var noen som hadde glemt matpakka da.

    Og dem syntes at det var flaut nok det.

    Og Irene Lippert, (fra Svelvik, og søster til han som er ordfører der nå), var det vel, spurte også om det var mora mi.

    Og da bare sa jeg ‘ja’, for det var jo det da, på godt og vondt, eller hva man skal si.

    Men dem skjønte vel at jeg ikke ville at hun skulle dukke opp der osv.

    Regner jeg med.

    Siden jeg tok henne med ut på gangen, med en gang.

    Det var som om det var jeg som var foreldre-personen da, i forholdet mellom meg og mora mi.

    Og ikke mora mi da.

    For mora mi var kjent for å være gæern, og litt skrullete vel, og hu var sånn at hu var veldig tøysete og tullete og useriøs da.

    Selv om hu roa seg ned litt, etterhvert.

    (Ut på 90-tallet osv., så hadde hun vel fått lagt av seg mye av de nykkene, i oppførselen.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det ovenfor, det var det første jeg hadde i hue, da jeg våkna idag morges.

    Og så begynte jeg å tenke på Bergen.

    For han, han var også sånn, at han bare gikk inn steder.

    F.eks. så gikk han inn i huset mitt, på Bergeråsen, i påsken 1989, og ble der i 2-3 dager.

    (Jeg tror at det var søstera mi, Pia Ribsskog, som slapp han inn.

    Det må det vel ha vært.

    For det var ihvertfall ikke meg).

    Og han var litt som en klegg, han Arve/Bergen, og ville ikke gå igjen, når man først hadde sluppet han inn i stua.

    Vi satt og prata da, jeg og søstera mi Pia Ribsskog og Bergen, hele kvelden og natta.

    (Det var jo påskeferie).

    Og til slutt, så ble det seint på natt da.

    Og Bergen gikk jo ikke.

    Så til slutt så ble det så seint, så jeg måtte nesten si det var greit, at han lånte senga på det gamle rommet mitt.

    Jeg var jo trøtt selv og, og visste ikke hva annet jeg kunne si.

    Han var litt som en lasaron, på den tida, tror jeg.

    For han hadde vel ikke noe sted å bo, tror jeg.

    Og en som het Helgesen, tror jeg, eller Olausen/Olafsen, skulle banke han opp, fortalte søstera mi, Pia.

    Hu fortalte det, at hver gang Bergen hørte en bil, så ropte han høyt ‘Rune Olafsen’, eller noe sånt, (en jeg ikke er helt sikker på hvem er, men jeg tror han bodde borte på Berger, eller noe, og var noen år eldre enn oss), og begynte å løpe rundt på Bergeråsen da, for å gjemme seg.

    For Bergen var livredd for Rune Olausen da.

    (Eller hva han ‘skremmer’n’ het).

    Ifølge søstera mi.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde i neste dagene, var at Bergen fortsatt ikke gikk.

    Og søstera mi, hu flytta ned til Haldis igjen.

    Hu forsvant ihvertfall ned dit.

    (Bergen hadde jo rommet hennes, for jeg lot jo egentlig søstera mi låne det gamle rommet mitt.

    Men hu pleide noen ganger, å bare legge seg i vannsenga, sammen med meg, og Cecilie Hyde.

    Så derfor trodde jeg det var greit, for søstera mi, å la Bergen ligge på rommet hennes.

    For det var egentlig søstera mi, som kjente Bergen best.

    Ihvertfall var det hu, som slapp han inn, mener jeg.

    Og ville preike med han hele natta.

    Det hadde egentlig ikke jeg noe interesse av.

    Men søstera mi var sånn sosial da, så da lot jeg henne være det.

    Så sånn var det).

    Til slutt, så måtte jeg si til Bergen, en kveld, som vi var aleine i huset mitt, den påsken.

    At nå måtte han finne seg et annet sted å være, neste dag.

    (For han hadde jo ikke noe avtale om å bo der.

    Og jeg var redd for det, at han bare kom til å bli boende der kjempelenge.

    Hvis jeg ikke manna meg opp, og sa fra rett ut, om at han misbrukte gjestfriheten min da).

    Og da sa Bergen, at det var greit.

    At jeg ikke behøvde å uroe meg, han skulle flytte ut neste dag.

    Og da ble jeg lettet da.

    For etter at han ikke ville gå hjem, av seg selv, så så jeg på han som et problem da.

    Så da ble jeg glad, inni meg.

    Men så spurte Bergen, om han kunne få låne et pornoblad.

    Og da var jeg glad inni meg, som sagt, for at han hadde sagt at han skulle flytte ut, dagen etter.

    Så da begynte jeg å grave i noen skuffer da.

    Og fant vel et Aktuell Rapport, eller noe sånt.

    Jeg husker ikke om det var et pornoblad, som faren min hadde kjøpt, for han pleide å ha sånne norske mannfolk-blader da, som Aktuell Rapport osv.

    Eller om det var et jeg selv hadde kjøpt.

    For det hendte jeg kjøpte pornoblader, på Narvesen, i Globus-gården der, i Drammen.

    Når jeg var i midten og slutten av tenårene.

    For jeg syntes at pornoblader og kondomer og sånn, var artig da.

    Så jeg pleide å prøve å manne meg opp, til å kjøpe det, på Narvesen, på Globus-gården i Drammen der.

    For der jobba det noen eldre damer, som jeg ikke trodde visste, (eller brøy seg om), hvem jeg var da.

    Så det var en sånn indre spenning, eller flauhet, når man skulle kjøpe det her pornobladet da.

    Eller kondom-pakke, for å teste hvordan kondomer var, osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og dagen etter så flytta Bergen ut da.

    Og det her var jo i russetida mi, osv.

    Så jeg tenkte ikke så særlig mer på det her, etter denne episoden.

    Det var vel lov å tulle litt, og ikke være så seriøs, med alt mulig, når man var russ, tenkte jeg.

    Man måtte vel kanskje være litt frilynt, med å låne bort pornoblader osv., når man var russ, tenkte jeg kanskje.

    Jeg måtte liksom markere det litt, at jeg var russ og, tenkte jeg.

    Kan man vel kanskje si.

    (Eller hvordan jeg skal prøve å forklare/bortforklare denne episoden, om at Bergen, bodde hos meg, i noen dager, i påskeferien, 1989.

    Det hadde vel ikke skjedd, hvis ikke søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde, fra Svelvik), også hadde flytta inn hos meg, noen måneder tidligere, (rundt juletider 1988), for å si det sånn.

    Så sånn var det).

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding, til Rune Olaussen:

    rune olaussen facebook

    PS 3.

    Den første kvelden, som Bergen var hos oss.

    Så hadde søstera mi vel nevnt det.

    At jeg hadde klint med ei jente med mørkt hår, fra Svelvik, inne på Samhold, (lokalet på Berger).

    En gang, som søstera mi og Cecilie Hyde, fra Svelvik, dro meg med dit, noen måneder tidligere da.

    Og da visste Bergen det, at hu jenta fra Svelvik, som jeg klinte med på Samhold, ikke var så god til å kline.

    (Jeg hadde klint med to jenter i Brighton, (ei fra Hammerfest, der omkring, og ei fra Oslo vel), sommeren før det her, og ei jente, (fra Stavern), på danskebåten, fra Larvik, Petter Wessel, høsten før det her, og også ei jente som jeg klina med, en gang, i fylla, inne på et lokale i Selvik, (et lokale som het ‘Fremad’, hvor stesøstra mi Christell pleide å dra meg med, på fredagene, skoleåret 1988/89, uten at jeg vet hvorfor, hu tagg meg bare om å bli med, en 5-6 ganger kanskje), høsten før det her.

    Og jeg hadde også klint en god del med Nina Monsen, Christell Humblen og Gry Stenberg, under oppveksten, (for vi var mer eller mindre i samme gjeng da, eventuelt så var de jentene mine liksom da, på Nedre, på Bergeråsen).

    Så jeg hadde også klart å konstantere det selv, (og måtte si meg enig med Bergen i det), at hu jenta fra Svelvik, (som jeg møtte på Samhold), ikke var så god til å kline.

    Men men).

    Bergen begynte også å prate om at han likte jenter uten fett, som var stramme i fisken da.

    Jeg vet ikke hvorfor han sa det.

    Men hvis han skulle hinte om at hu ikke var gammel nok, hu fra Svelvik.

    Så synes jeg at det bare var noe ‘bullshit’.

    For hu var jo gammel nok til å komme inn på Samhold, og der må det vel ha vært 18 års grense.

    Så hu var vel kanskje 17 år da, og jeg var 18.

    Og jeg var, som jeg har skrevet om på bloggen mange ganger tidligere, seint i puberteten.

    Og fikk først hår på tissen, da jeg var 17 år.

    Så hu fra Svelvik, hun hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, da vi klina på Samhold, hvis jeg skulle gjette.

    (Jeg tar det veldig nøye og detaljert nå, siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’.

    Og siden jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkel Martin, sin samboer, i Kvelde, i 2005.

    Og siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet, osv).

    PS 4.

    Og så til det som overskriften, i denne bloggposten, er om da.

    Kjetil Holshagen, han hadde jeg blitt kamerat med, gjennom min tidligere klassekamerat, Tom-Ivar Myrberg, som flytta inn til Drammen, i begynnelsen av ungdomsskole-tida.

    På slutten av ungdomsskole-tida, så begynte han Kjetil Holshagen, å dra meg med inn til Drammen.

    (Før dette, så var jeg ikke så ofte i Drammen.

    Enda faren min, (og Haldis da), hadde vannsengbutikk der).

    Men, jeg og Kjetil Holshagen, vi var data-fans, og pleide å dra på Spaceworld og Laurtizen bokhandel, i Gågata, i Drammen, for å se på dataspill osv.

    Da Risto-senteret, (som var bygget sammen med Lyche-senteret), feiret et år, så dro jeg og Kjetil Holshagen inn til Drammen.

    Holshagen overtalte meg til å skulke skolen, (dvs. Svelvik ungdomsskole).

    Og ta en senere buss, inn til Drammen.

    (Det var ikke noe problem for meg, som bodde alene).

    Så stod vi i en helvetes kø da, må jeg vel si.

    Og prøvde å få tak i noen av de 1-kroners tilbudene, (på datamaskiner osv.), som var i Risto-senteret, Lyche-senteret og også på Glassmagasinet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Holshagen dro også med meg inn til Drammen, en vår.

    For å søke på sommerjobb, med å stable tomflasker, på Aass bryggeri.

    For mora til Kjetil Holshagen, jobba på laboratoriet, på Aass bryggeri.

    Kjetil Holshagen fortalte det, at hvis du la en tann i Coca-Cola, så ble den borte, etter noen få dager.

    (Hadde mora hans fortalt han da vel).

    Og Kjetil Holshagen og dem, dem hadde alltid Aass bryggeri-saft i huset.

    Nemlig Sun Shake, tror jeg det het.

    Og det blanda han storebroren til Kjetil, Bjørn Arild vel, opp for meg en gang.

    Ved å bruke varmt vann fra springen.

    Som han sa, at smakte godt da.

    (Men det er jo mye bakterier, i varmt-vannet fra springen, har jeg lest på nettet, for noen uker siden.

    Som jeg skrev om tannpuss i forbindelse med.

    Det står vel under Frode Kølner-‘tagen’, på bloggen, f.eks., mener jeg.

    Men men).

    Så ble jeg med Kjetil Holshagen inn til Drammen da.

    Enda jeg vel sikkert også skulle på språkreise, den sommeren.

    For det her må vel ha vært sommeren 1985 eller 86, hvis jeg skulle gjette.

    Hvor Kjetil Holshagen flytta vel til Sande, i 1986, mener jeg å huske at det var.

    Og et av årene på ungdomsskolen, eller videregående, så kjøpte jeg en TV, i Drammen, for stipendet, fra Statens Lånekasse.

    Som Holshagen hadde fortalt meg om da.

    Og da hjalp Holshagen meg å bære.

    Så jeg kjøpte burger til oss, på Snappys, het det vel.

    Og vi fikk sitte på meg mora hans, tilbake til Bergeråsen.

    (For jeg var vel sur på min fars nye samboer, Haldis da, så jeg ville ikke sitte på med de kanskje.

    Enda de hadde vannsengbutikk, i Drammen.

    Det var som en krig, innmellom, mellom meg og ‘Haldis-familien’.

    Så jeg hadde ikke så mye med de å gjøre, i årene, på midten og slutten av 80-tallet.

    Og heller ikke i årene etter).

    Og om det var da, eller en annen gang.

    Så hadde Holshagen nevnt det, at det lå noen sånne kule laser-greier, til brus/øl-produksjonen, til Aass bryggeri.

    Inne på et slags lager inne på der.

    Og da rappa jeg en sånn da, mener jeg det var.

    (Eller ved nærmere ettertanke, så var det vel kanskje Kjetil Holshagen, som rappa den laser-sensoren.

    Hm.

    Begge oss kunne være litt klepto vel.

    Selv om kanskje jeg var værst.

    Men men).

    Men jeg tror Kjetil Holshagen fikk den lasersensoren.

    For det var liksom han som var ekspert på elektronikk.

    Og han som ‘hypa’ den sensoren da.

    For jeg hadde nok ikke stjålet den, hvis ikke Holshagen hadde foreslått det.

    Men jeg var litt ‘klepto’ under tenårene.

    Men jeg ble aldri tatt da.

    Og jeg slutta, da jeg ble myndig, og flytta inn til Oslo, i 1989.

    Så sånn var det.

    Så jeg var en eller to ganger, på Aass bryggeri der.

    Hvis jeg og Kjetil Holshagen, skulle sitte på med mora hans, tilbake til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde Kjetil Holshagen også dratt med Bergen, for å søke sommerjobb, på Aass bryggeri.

    (Holshagen-familien, de var fra Drammen.

    Men lillesøstera til Kjetil, hadde dødd der, av en eller annen grunn.

    Så det lå en litt sånn sørge-stemning, vil jeg nesten si, over huset deres på Bergeråsen.

    For bildet av søstera, stod framme osv. da.

    Og Kjetil satt mye inne på rommet sitt og skrudde på elektronikk da.

    Og kunne f.eks. ikke sykle, da han flytta til Bergeråsen, sånn 10-11 år gammel, kanskje.

    Og da de flytta fra Bergeråsen, til Sande igjen.

    En 5-6 år seinere kanskje.

    Så flytta de inn i et hus, hvor den tidligere eieren, hadde skutt seg selv.

    (Kjetil viste meg kulehullet i veggen, i stua der, mener jeg å huske).

    I huset deres i Lønneveien da).

    Så når jeg tenker tilbake, så var det noe litt makabert, over den Holshagen-familien.

    Kjetil fortalte også, om at stefaren hans, som jobba på Drammen Jernbanestasjon, ofte så at kråker satte seg på strømledningene der, og da eksploderte dem, sa Kjetil.

    Så det var nesten noe litt sånn Adams Family-aktig, over den Holshagen-familien, kan man kanskje si.

    Selv om dem ikke så utfrika ut, som Adams Family gjorde da, for å være ærlig.

    Men men.

    Mora hans inviterte meg også med, på hytta deres, på vestsida, av Hurumlandet en gang, (mellom Holmsbu og Drammen, et sted, ovenfor Nesbygda kanskje, vil jeg si).

    Men da ble Kjetil Holshagen sur.

    For jeg skjønte på han, at han ikke ville at jeg skulle være med dit.

    Men mora inviterte meg over hue på Kjetil Holshagen da.

    Og da sa jeg ‘ja’.

    For jeg trodde at vi liksom var kamerater.

    Men på reaksjonen til Kjetil Holshagen, så ville han egentlig ikke at jeg skulle være med.

    Så hvorfor han ville henge sammen med meg, det veit jeg ikke.

    Det var litt spesielt da.

    Enten var vi vel kamerater, eller så var vi vel ikke det.

    Og hvis vi var kamerater, så behøvde vel ikke Kjetil Holshagen å bli sur, fordi mora hans inviterte meg med på hytta dems.

    Men men.

    Mer da.

    Jo Bergen var med på bussen da, inn til Drammen.

    Han var ihvertfall med meg og Kjetil Holshagen, inn på Aass bryggeri der.

    For å treffe han flaskestable-sjefen.

    Kjetil Holshagen og Bergen gikk i samme klasse nemlig.

    Og de hadde klasserom, rett opp trappa, fra ‘røyke-hjørnet’ på Svelvik ungdomsskole.

    Og de hadde Leif Tangen, (som tidligere hadde vært lærer på Berger skole, som klasseforstander, mener jeg. En som er i politikken for SV).

    Men men.

    Og jeg og Kjetil Holshagen, var liksom kamerater, som var mye på besøk hos hverandre, for å drive med kjemi-sett, elektronikk og data, i helgene og ettermiddagene osv.

    Men en gang jeg gikk inn i klasserommet deres, på Svelvik ungdomsskole.

    En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi klasserommet deres.

    For døra der pleide å stå åpen, mener jeg.

    Så ble Kjetil Holshagen sur på meg da, og begynte å gnåle/klage da, fordi jeg gikk inn der, for å se på en sånn kul kalkulator, med minne, som han hadde, som man kunne skrive tekst på.

    Og da sa han seinere, at han hadde blitt tatt for juks, når han juksa med den kalkulatoren.

    Så han holdt kanskje meg for hat, på grunn av dette?

    Eller kanskje han fant det på?

    Det var noe dobbelt-aktig over Kjetil Holshagen, vil jeg si.

    Han skulle være kamerat, virka det som for meg.

    Og samtidig var han ikke kamerat, andre ganger, virka det som for meg.

    Så han kan kanskje sies, å være/ha vært, litt lunefull?

    Litt som en jente, sånn sett?

    Hva vet jeg.

    Ihvertfall så var nok ikke Kjetil Holshagen, noe ordentlig kamerat da.

    Selv om vi tilbragte mye tid sammen, med hobbyer, og så på videofilmer som ØA hadde med fra Lørenskog osv.

    Og spiste pizza og sånn.

    I en 3-4 år kanskje.

    Men det var noe som skurra, med han Kjetil Holshagen, skjønner jeg, når jeg tenker tilbake.

    Han var ikke ordentlig kamerat liksom.

    Han hadde noe slags hat også, virka det nok som, mot meg.

    Så han var kanskje mer som en slags illuminati-spion, eller noe, enn som en kamerat?

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Han kalte også senere meg og ØA, og Glenn Hesler vel, for ‘nerder’, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så han var ute med hatet sitt da og, må man vel si.

    Men, hvis det var noen av oss fire, som var nerder, så var det vel nettopp Kjetil Holshagen.

    Som ikke kunne sykle, da han flytta til Bergeråsen, som 10-11 åring, husker jeg.

    (Vi prøvde å få han til å sykle, jeg og Christell og Gry og søstera mi Pia.

    Og da holdt han ikke engang bena på pedalene, men bena hans var ut til sida da, av sykkelen, mens han trilla ganske sakte, ned en ganske slakk bakke-del av Havnehagen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men han flaske-sjefen på Aass bryggeri, han sa at bare Kjetil Holshagen fikk sommerjobb der, av oss tre.

    For han hadde jobba der, året før.

    Så jeg og Bergen, vi fikk ikke sommerjobb der.

    (Enda jeg hadde fått sommerjobb, med å plukke jordbær, et år eller to tidligere vel, når jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel, søkte om å få sommerjobb, for familien Sand, på Sand, med å plukke jordbær, en sommer, rundt 1984 kanskje.

    Noe sånt).

    Og seinere, den samme dagen, så skulle Bergen møte faren sin, ved der Gågata i Drammen, møter Torget, på Bragernes da.

    Og da gikk vi rundt i Drammen som en gjeng da, oss tre, den dagen.

    (Jeg likte egentlig ikke Bergen, men Holshagen hadde tatt man med da.

    Uten at jeg husker om han sa det, når han spurte om jeg ble med å søke jobb, at Bergen også skulle være med).

    Så dukka plutselig faren til Bergen opp da, i Drammen.

    På Bragernes der, imellom Torget og Gågata der.

    Og han var vel i dress, mener jeg, som en forretningsmann, i begynnelsen av 50-årene kanskje.

    Og prata vel Bergens-dialekt, mener jeg.

    Bergen forklarte, til faren sin, at han ikke hadde fått sommerjobb.

    Faren hans begynte å si, til Bergen, (han liksom foreleste da), at når man søker om jobb, så er det viktig, å gå sammen med ‘ordentlige’ folk.

    Noe sånt, var det han sa, til sønnen sin, Arve aka. Bergen da.

    Og jeg skjønte det, på situasjonen, at det var meg, som faren til Bergen, rakka ned på da.

    Og som ikke var ‘ordentlige folk’ da, mente jeg.

    Men det sa ikke familien Sand, på Sand, da jeg søkte på sommerjobb der, et år eller to, tidligere, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Og heller ikke butikksjef Karin, på CC Storkjøp, sa det, da jeg fikk jobb der, (fordi jeg kjente Arnt Lund, fra Bergeråsen, for han gikk på samme skole som meg, året før meg, så jeg kjøpte noen skolebøker av han, og Lund ville at jeg skulle møte han, på jobben hans da), 2-3 år seinere da.

    Så det var litt nedlatende, fra faren til Bergen, ovenfor meg, mente jeg.

    At han skulle ha det til, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Jeg var vel som alle andre, mente jeg.

    Jeg pleide å klippe meg, hvis håret mitt ble alt for langt.

    Og jeg pleide å dusje hver søndag, mener jeg.

    Og jeg pleide å få ny bukse og kanskje en genser, en gang i året ihvertfall.

    Hvis jeg ikke fant noen av faren min sine klær, som jeg kunne bruke.

    Og jeg gikk jo for å være en av de beste elevene i klassen osv., alle de årene, som jeg gikk på skole vel.

    Så at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Det var det første gangen jeg hadde hørt, mener jeg.

    (Og vel også siste, med et par unntak vel, som jeg har skrevet om på bloggen, og som jeg ikke orker å ramse opp nå, men som jeg mener jeg har forklart ordentlig om).

    Så da ble jeg litt ‘såra og vonbråten’, må jeg innrømme.

    Han var så lite direkte da, han faren til Bergen.

    Så jeg syntes ikke jeg kunne angripe tilbake, uten å være uhøflig, egentlig.

    For han var så vag.

    Men jeg har jo skjønt i ettertid, at det var meg han mente, som ikke var ‘ordentlige folk’ da.

    Men nå er det vel heller sånn, at det var sønnen hans, Arve/Bergen, som ikke var ‘ordentlige folk’, mener jeg.

    Siden han var som en lasaron, mener jeg.

    Som egla seg innpå meg, og lurte/tagg seg til, å få bo på det gamle rommet mitt, i huset mitt, i Leirfaret 4B, noen dager, i påskeferien, 1989.

    Så jeg vet ikke hvem som er ordentlige folk.

    Han på Aass bryggeri, sa vel at Kjetil Holshagen fikk jobb, siden han hadde jobba der, sommeren før, og hadde erfaring fra sånn flaskestabling.

    Så det hadde vel kanskje ikke noe med å være ‘ordentlige folk’ å gjøre, nødvendigvis.

    Men han faren til Bergen, skulle liksom være så fin da.

    Og gi leksjon for sønnen sin.

    Mens jeg og Kjetil Holshagen, stod like ved, i Drammen sentrum da.

    Sånn at vi, (eller ihvertfall jeg), kunne høre det, at han faren til Arve/Bergen, rakka ned på da, eller prata dritt om meg da.

    Så jeg vet ikke hvorfor, at de ikke heller prata om sånne ting, i private omgivelser, i sin egen stue?

    De hadde tydeligvis ikke noe hus de her, i ‘Bergen-familien’, vil jeg si.

    Jeg har ihvertfall ikke sett at dem har hatt noe hus.

    (Selv om jeg ikke var så ofte på Øvre da).

    Men Kjetil Holshagen, han bodde jo på Nedre.

    Så han gjorde det kanskje feil, da han tok med Bergen, fra Øvre, for å søke jobb.

    Det brøt vel kanskje litt med tradisjonene på Bergeråsen.

    Hva vet jeg.

    Vi var ihvertfall bare Nedre-folk, som søkte jobb, som jordbærplukkere, hos familien Sand, noen år tidligere.

    Og da fikk alle oss tre jobb, (jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel).

    Selv om ingen av oss hadde på oss dress akkurat da, når vi spurte om jobb.

    Men men.

    Og hvordan familieforholdene var, i ‘Bergen-familien’, siden de prata dritt om andre folk, på gata, i Drammen.

    Og ikke i sitt eget hjem.

    Det veit jeg ikke.

    Og jeg veit ikke hvordan forretningsmann, han faren til Bergen var/er heller.

    Men man burde vel kanskje være mer diskret, som forretningsmann, enn det faren til Bergen var, i det tilfellet er, da han prata dritt om meg.

    Det her var jo om jobb-ting, mener jeg.

    Og om Bergeråsen-folk.

    Så det ble litt dritt det der.

    Jeg husker at jeg følte meg litt dum da, må jeg si, når faren til Bergen, fra Øvre, stod og prata dritt om meg, i Drammen Sentrum, til Bergen.

    Og skulle ha det til at det var min feil da, virka det som for meg, for at Bergen ikke fikk sommerjobb, på Aass bryggeri.

    Dem fikk vel skylde på Kjetil Holshagen da, i tilfelle, siden det var han som organiserte den her jobb-søker turen.

    Og bestemte hvem som skulle være med osv.

    Siden mora hans jobba på Aass bryggeri, og siden han kjente sjefen for flaskestablinga der, og siden han hadde jobba med den samme jobben, året før da.

    Så sånn var det.

    Så da ble jeg prata dritt om gitt.

    Men nå har jeg prata en del dritt, (og til og med tull, om Bergen, i ‘Berger/Hvorfor drikker Jeppe’-tegneserien), så nå får vi vel kanskje si at vi er skulls vel.

    Hvem vet.

    Jeg får vel regne med det kanskje.

    Selv om Bergen også har gjort mer kødd.

    På en bursdag-fest jeg hadde, så dro han med en hel bøling, og robba fryseren min, med Haldis sin gamle mat i, som hadde gått ut på dato, (burgere og sånn, som jeg ikke hadde lært hvordan man skulle lage), som faren min hadde lagt der.

    Så han Bergen, han skulle det egentlig ikke ha forundra meg, om har prata mer dritt selv, om meg.

    Eller har gjort noe annen dritt mot meg.

    For han Bergen, han er litt som en sånn sleiping, eller ‘snik’, vil jeg vel nesten si.

    Så jeg må si at jeg egentlig ikke er så overraska, over at han ble forfulgt, av en som het Rune Olaussen, på Bergeråsen, akkurat.

    Han var vel kanskje ikke den siste man ville mistenkt, for å bli det.

    Mange likte han jo ikke, (mener jeg å huske, fra det første året vel, fra jeg bodde på Bergeråsen), bare for han var fra Bergen.

    De pleide å si klengenavnet hans, Bergen, på en sånn tilgjort måte da.

    Som for å vise, at de ikke likte han da.

    Eller kanskje til og med foraktet/avskydde/hatet han.

    Så han Bergen, han var nok ikke bare en elsket person, akkurat, da han vokste opp, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Det ville nok være å gå litt for langt, er jeg redd, å påstå det.

    Så jeg er fortsatt litt var for han Bergen.

    Og lurer litt på hva han driver med da.

    Han hadde visst overhørt, at Jarle Hallingstad og Astrid, fra klassen min, på Gjerdes VGS., hadde ropt etter meg, på Drammen Rutebilstasjon.

    Da Magne Winnem, skulle kjøre dem til en russekro, i Hokksund, eller noe, vel.

    Og jeg egentlig skulle være med.

    Men jeg var hos min stebror, eller min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Og jeg skjønte ikke bussene.

    For de gikk fra annenhver side av Rødgata der, annenhver gang.

    Og jeg skjønte ikke tabellene, for det stod vel bare minutter, eller noe, tror jeg.

    De rutetabellene, de var ihvertfall ikke sånn, som rutetabellene, ute på Berger var.

    Og jeg var egentlig i fest-lag, med Tom Bråten og dem, tror jeg, fra Berger, hos Jan.

    Vi satt og drakk der.

    (Jeg ble med på drikkinga, for jeg satt der, mens jeg venta på at jeg skulle ta bussen, inn til Drammen Sentrum da, for å møtte Magne Winnem og Jarle Hallingstad og Astrid, på Drammen Rutebilstasjon da.

    For Magne Winnem skulle kjøre, i sin blå Volvo ‘bybil’, til russekroa i Hokksund da).

    Men ingen, (hverken min fars stedatter Christell Humblen eller min fars stesønn Jan Snoghøj), hjalp meg med å finne riktig buss.

    Enda jeg kringkasta det her, ganske mange ganger vel, i leiligheten der, etter at jeg kom tilbake, fra der hvor bussholdeplassene var.

    Jeg gikk jo på skole i Drammen, og hadde ikke lyst til å drite meg ut, ved å si eller gjøre noe feil, når jeg skulle gå på bussen da.

    (Det kunne være flaut nok det.

    Og sånt kunne spre seg ganske mye, i Drammens-området.

    Det var ihvertfall sånn jeg tenkte da, mener jeg).

    Men men.

    Så jeg ble sittende hele kvelden, i Jan Snoghøj sin leilighet, i det nedlagte bedehuset, i Rødgata i Drammen.

    Mens Jarle Hallingstad og Astrid i klassen, visstnok hadde ropt navnet mitt, mens dem var fulle da.

    Over hele Drammen Rutebilstasjon.

    Og det her fortalte han Bergen meg da.

    Mens han smilte vel.

    At han hadde hørt.

    For da hadde han vært på Rutebilstasjonen da.

    Antagelig fordi han skulle ta bussen tilbake til Bergeråsen.

    Og så hadde han vært vitne, til den her fylleskrålinga, til de hallingdølene, Jarle Hallingstad og Astrid, i klassen min da.

    (Som gikk på skole i Drammen, siden de gikk datalinja, og de sikkert ikke hadde datalinje, oppe i Hallingdalen, som ligger i samme fylke, Buskerud, som Drammen).

    Så sånn var det.

    Og det her fortalte altså han Bergen meg da, at han hadde overhørt, høsten 1988.

    Dette sa Bergen til meg, mens han bodde hos meg, i Leirfaret 4B, i påskeferien 1989 da.

    Men han smilte litt da.

    Og antagelig syntes at jeg var kul/morsom da.

    Siden folk ropte navnet mitt mye i Drammen osv.

    (Trodde jeg ihvertfall da).

    Så jeg er altså veldig kjent i Drammen, siden folk har drivi og ropt navnet mitt der osv.

    Og siden jeg har jobba og gått på skole der osv.

    Og siden min fars familie, (som jeg har kutta ut), har bodd der siden slutten av 80-tallet da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så nå husker jeg ikke noe særlig mer om han Bergen, tror jeg.

    Men det var altså litt kunstnerisk frihet, det jeg skreiv om han Bergen, i den tegneserien, som jeg har kalt ‘Berger-tegneserie’.

    Så jeg håper at han Bergen skjønner at det som står i den tegneserien, bare er fleip, og at han tilgir det, siden faren hans prata dritt om meg, i Drammen, den gangen, og siden jeg lot han bo i huset mitt, i Leirfaret, i et par-tre dager, i påskeferien, i 1989.

    Når han ikke hadde noen andre steder å bo vel.

    Men vi var ikke så gode kamerater, så jeg syntes ikke at jeg kunne la han flytte inn der fast akkurat.

    Han var jo fra Øvre, mener jeg

    Så da ble det som det ble da.

    Jeg kjente jo ikke han Rune Olaussen heller, som søstera mi sa, at Bergen var livredd for.

    Så jeg tok ikke noe parti der, egentlig.

    Men jeg var jo ikke akkurat bestekamerat, med han Bergen heller da.

    Jeg kjente han jo knapt, fra før, må jeg si.

    For han gikk jo en klasse under meg.

    Og han bodde også på Øvre, og ikke på Nedre, hvor jeg bodde.

    Pluss at han var fra Bergen da, og ikke fra Østlandet, hvor jeg var fra, og det her skjedde da.

    Så derfor syntes jeg ikke at jeg kunne la han flytte inn hos meg fast heller.

    Det var jo egentlig faren min som eide huset og.

    Så han ville kanskje ha begynt å lure også.

    Det er mulig.

    Så derfor ble det bare til, at jeg tok en mellomting, mellom å la han bo der lenge og mellom å bare kaste han rett ut.

    For selv om Bergen, gikk en klasse under meg.

    Så var han sånn, at han hadde kraftig skjeggvekst og sånn, allerede i 1989, mener jeg.

    Så han hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, i 1989, (enda jeg var et år eldre).

    Jeg var jo for tidlig født, osv.

    Og Bergen, han var ganske kraftig, for alderen, må jeg nok si.

    Og søstera mi, hu syntes visst synd på Bergen, virka det som for meg.

    Så jeg vet ikke om jeg hadde fått noe hjelp av henne heller.

    Hvis jeg hadde prøvd å bruke fysisk makt, for å hive ut Bergen.

    Bergen var jo ganske sterk, som jeg har forklart, (og jeg var ganske pinglete, og veide kanskje ca. 60 kilo da).

    Så Bergen hadde nok vunnet en eventuell slåsskamp, mellom meg og han, er jeg redd.

    Så jeg kunne nesten ikke bare hivd han ut heller.

    Når søstera mi slapp han inn, eller ville ha han inn der.

    Så var det ikke så mye jeg kunne gjøre, egentlig.

    Så sånn var det.

    Så det å få han ut derfra, etter 2-3 dager, når han var så ‘klengete’ og ‘eglete’.

    Det var egentlig det beste jeg kunne håpe på, i den situasjonen, vil jeg si.

    Så jeg var egentlig bare sjeleglad, fordi at han forlot huset mitt frivillig.

    Så sånn var det.

    Så pass dere for å ha en søster som heter Pia, som slipper alle mulige lasaron-aktige folk, inn i stua deres.

    Hu er jeg glad for at jeg har kutta ut nå, må jeg ærlig talt innrømme.

    ‘Good riddance’, som de vel sier her i England.

    (Eller ihvertfall i Amerika).

    Det gjelder vel både søstera mi og Bergen, vil jeg vel si.

    Så sånn var det.

    Bare for å forklart ferdig, om han Bergen, siden han mer med i den Berger-tegneserien osv., siden han passa bra der, siden han var fra Bergen, og siden Jebsen-familien, bygde en kopi av Berger kirke, i Ytre Arna, i Bergen.

    Så sånn var det.

    Så da får jeg prøve å bli ferdig med den her bloggposten.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Larvik kommune







    Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM





    To:

    postmottak@larvik.kommune.no



    Hei,

    jeg har sendt om dette til Bufetat.
    Men de har ikke noen sentrale arkiver.
    Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
    Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.

    Og tok oss med til Svelvik.
    Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
    Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.

    For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.

    Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
    Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.

    Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Date: 2010/9/28
    Subject: SV: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    Direktoratet sitter ikke med disse

    arkivene. Du må kontakte den aktuelle kommunen.

    Hilsen

    Morten

    Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. september 2010 10:10

    Til: Morten

    Stender Tveita

    Emne: Re: Vedrørende forespørsel

    sendt til Bufetat 17. september

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.

    Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha

    grepet inn.

    Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.

    Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne

    Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke

    lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).

    Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).

    Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på

    forresten.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/28 Morten Stender Tveita

    <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Hei,

    Ser i

    ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha blitt utsatt for

    omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det offentlige kan

    klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen eller lignende),

    kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer informasjon om denne

    ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg kontakte Statens

    sivilrettsforvaltning. Se her for opplysninger i den forbindelse.

    Vedrørende

    spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Rette

    myndighet er politiet.

    Hilsen

    Morten Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no






  • Jeg sendte en ny e-post til Larvik kommune







    Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM





    To:

    postmottak@larvik.kommune.no



    Hei,

    jeg har sendt om dette til Bufetat.
    Men de har ikke noen sentrale arkiver.
    Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
    Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.

    Og tok oss med til Svelvik.
    Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
    Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.

    For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.

    Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
    Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.

    Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Date: 2010/9/28
    Subject: SV: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    Direktoratet sitter ikke med disse

    arkivene. Du må kontakte den aktuelle kommunen.

    Hilsen

    Morten

    Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. september 2010 10:10

    Til: Morten

    Stender Tveita

    Emne: Re: Vedrørende forespørsel

    sendt til Bufetat 17. september

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.

    Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha

    grepet inn.

    Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.

    Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne

    Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke

    lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).

    Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).

    Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på

    forresten.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/28 Morten Stender Tveita

    <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Hei,

    Ser i

    ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha blitt utsatt for

    omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det offentlige kan

    klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen eller lignende),

    kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer informasjon om denne

    ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg kontakte Statens

    sivilrettsforvaltning. Se her for opplysninger i den forbindelse.

    Vedrørende

    spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Rette

    myndighet er politiet.

    Hilsen

    Morten Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no






  • Mora mi lærte meg å pusse tenner, i kaldt vann vel. Men faren til Frode Kølner, han lærte meg seinere, å pusse tenna i varmt vann, mener jeg

    pusse tenner kaldt vann

    http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/pusse-tennene-i-varmt-vann

    PS.

    Det her var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.

    Og etter at mora mi, Karen Ribsskog, hadde flytta til Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Så det her var vel da, rundt 1980 eller 1981.

    Noe sånt.

    På den tida, så hendte det, at jeg dro på ferie, til min kamerat i Larvik, Frode Kølner.

    De hadde visst ringt faren min, og spurt om jeg skulle besøke dem, sommeren 1980, var det kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1981.

    (For sommeren 1980, så var vi jo i Jugoslavia).

    Og da tror jeg at faren til Frode Kølner fulgte med på hvordan jeg pussa tenna.

    Eller at jeg pussa tenna, etter Frode Kølner da.

    Og da brukte dem varmt vann, til å pusse tenna i, husker jeg.

    Og da klagde jeg da.

    Og lurte på hvorfor dem ikke brukte kaldt vann.

    Men det var visst meninga, at man skulle bruke varmt vann, når man pussa tenna, skjønte jeg på faren til Frode Kølner.

    Men men.

    Men jeg hadde altså brukt kaldt vann, når jeg pussa tenna, før det her.

    Men etter den ferien, så hørte jeg på faren til Frode Kølner da, og brukte varmt vann for å pusse tenna da.

    Men nå så jeg plutselig det, på Dagbladet.no, som linket til artikkelen ovenfor.

    At man egentlig skal bruke kaldt vann, til tannpuss, for varmt vann, det får bakteriene til å trives.

    Det har ikke jeg tenkt på.

    Så da var det nok mora mi som hadde rett da.

    (Eller hvem det var igjen, som lærte meg å bruke kaldt vann, til tannpuss.

    Det kan kanskje ha vært Arne Thormod Thomassen og, søstera mi og meg sin stefar, på 70-tallet, i Larvik.

    Hvem vet).

    Kanskje det er derfor jeg har så gule tenner da?

    Fordi jeg har hørt på faren til Frode Kølner.

    Og har brukt varmt vann til tannpussen, i alle år.

    Kanskje bakteriene har stortrives i kjeften min da, sånn at jeg har fått veldig gule tenner, (må man vel si)?

    Er det dette som har foregått.

    Har Frode Kølner gule tenner forresten.

    Hm.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    For han har jeg vel knapt møtt, siden 80-tallet.

    Det var en gutt, som gikk i parallellklassen min, det halvannet året, som jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik Sentrum.

    Men jeg var mye ute og sykla da, og spilte fotball osv.

    Og ble kjent med alle ungene rundt der da.

    Jarle f.eks., lillebroren til Sølvi i klassen min, (og som jeg lurer litt på om er eskimoer, eller noe?).

    Hvem vet.

    Jeg tror det var han Jarle som introduserte meg for han Frode Kølner, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Kølner var kanskje en litt snobbete gutt.

    Det er mulig.

    Mora mi, Karen Ribsskog, sa, litt ut på 80-tallet, at Frode Kølner så ut, ‘som en stor baby’.

    Men en blå t-skjorte vel.

    Det var vel fordi at mora hans var flink til å lage mat, tror jeg, så Kølner hadde litt sånn hvalpefett da, som det vel heter, som guttunge.

    Men men.

    Mora hans var fra Sørlandet, og hadde også litt sånn ‘hvalpefett’ vel.

    Eller dobbelthake, heter det vel, når man er oppi 40-åra, eller hva hu var.

    Begge foreldra hans hadde mørkt hår, (sånn som jeg husker det).

    Faren jobba i e-verket, i Larvik Sentrum da.

    Mora var husmor da.

    Og de var veldig nøye på det.

    At når jeg var der i sommerferien.

    Så var mora, nede på Sørlandet da.

    Så det var bare oss tre ‘gutta’.

    Frode Kølner sa at faren hans var så barnslig, så han var nesten en av oss han og.

    Men for å være rettferdig, så var han vel ikke det egentlig.

    Han kunne være alvorlig, og prate med mørk stemme.

    Han kunne kanskje minne litt om Per Christian Foss.

    Bare i heterofil utgave da.

    Så sånn var det.

    Og mora, hvem minna hu om.

    Hm.

    Hvis man forestiller seg hun håndballspilleren, som de tulla med i åpen post.

    Hva heter hu da.

    Hm.

    Tonje Larsen ja.

    Hvis man forestiller seg henne, som 35-40 årig, og med mørkt hår.

    Da får man mora til Frode Kølner, vil jeg si.

    Og får å få Frode Kølner da.

    Så må man tenke seg en blanding, av Tonje Larsen, med mørkt hår.

    Og Per Christian Foss, (i heterofil utgave).

    Og da får man Frode Kølner, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Så jeg tror ikke at Frode Kølner, er adoptert, for å si det sånn.

    Jeg mener det, at man kan se det, at han er sønn av foreldrene sine, vil jeg si.

    Men men.

    Det var bare noe jeg kom på, når jeg så den artikkelen om tannpuss det her.

    Så jeg skal se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jo, det var noe jeg begynte å fortelle.

    Og det var at den sommeren, (som jeg lurer på om nok var sommeren 1980, kanskje etter at vi hadde vært i Jugoslavia).

    Så var vi på hytta deres, i Brunlanes, i en uke kanskje.

    Men vi var også i huset dere, i Trygves gate, i Larvik, i kanskje en uke, eller noe.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da, så lagde dem ikke middag.

    Det var bare mora deres, som fikk lov å lage middag.

    Jeg prøvde meg, på å kjøpe en ferdigpizza, på supermarkedet Thorfinns, (som nå er Rimi vel), i Larvik Sentrum.

    Men den var det ingen av oss som skjønte hvordan man skulle lage, i ovnen deres.

    For jeg var uvant med den ovnen.

    Og faren til Frode Kølner, han ville ikke prøve engang.

    Så sånn var det.

    Så jeg klarte å steike pizza, husker jeg, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine.

    Men da jeg skulle prøve det, hos Frode Kølner og dem da, da gjorde jeg et eller annet gæernt da.

    For den ovnen var kanskje litt forskjellig fra den vi, (eller jeg), hadde, på Bergeråsen.

    Men det var også sånn, at jeg ble litt stressa.

    For de andre, de ville ikke hjelpe.

    Og de virra litt rundt og sånn da, og tiska, eller klagde litt kanskje, når jeg skulle steike pizza.

    Så jeg fikk liksom litt sånn press mot meg, når jeg skulle steike pizza.

    Og da ble jeg kanskje varm i hue, av presset/motviljen, til Frode Kølner og faren.

    Så da klarte jeg ikke å holde meg kald.

    Og derfor mislyktes jeg, med pizzasteikingen da, vil jeg si.

    Så det likte jeg ikke, husker jeg, å steike ferdigpizza hos dem.

    (Når mora ikke var der, ihvertfall).

    For da begynte bare Frode Kølner og faren, å klage osv. da.

    Så det var ikke noe hyggelig, syntes jeg.

    Men men.

    Samme det.

    Så det gikk i brødskiver da, i to uker, eller noe, som jeg var der, enten sommeren 1980, eller 1981.

    Det var en sommer det var veldig fint vær, husker jeg.

    Jeg var også på den hytta, sammen med Frode Kølner, seinere, ut på 80-tallet, var det vel.

    Men ikke så mye.

    Det er mulig jeg var der to somre og, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det tror jeg ikke egentlig.

    For noe skjærte seg, da jeg var på besøk hos dem, 17. mai helga, 1981.

    For jeg syntes at 17. mai var mye artigere i Larvik, enn på Berger, for det var mye bedre 17. mai-program i Larvik, (naturlig nok).

    (Det bodde jo mange fler mennesker, i Larvik, enn på Berger.

    Men men).

    Så det er mulig at de på Berger skole, ble litt sure på meg, for da fikk jeg vel en dag ekstra fri, for å dra ned til Larvik.

    Og da ble jeg med Frode Kølner, på Torstrand skole.

    Og han gikk i parallell-klassen min.

    Så da spurte han, om jeg skulle være med den gamle klassen min, den dagen.

    (Som sikkert var 16. mai da).

    Og da gjorde jeg det.

    Så jeg var en dag med den gamle klassen min da, ca. et og et halvt år, etter at jeg hadde flytta til faren min da.

    Og da var det at han Kai, tulla og fjolla så mye, husker jeg.

    Så frøken ble vel litt sur på meg, tror jeg.

    For da begynte jeg og fjolle og da.

    Og sa at noe jeg tegna på tavla var Kai da.

    Og da sa frøken at det ikke var lov å erte.

    Men han Kai, han tulla så mye da.

    Så jeg måtte liksom tulle litt jeg og.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mer da.

    Jo, og da hadde Frode Kølner, ‘hypa’ opp vannballonger.

    At det var så morsomt.

    Å fylle ballonger med vann, og kaste de.

    Det var enten det året, eller et tidligere år, at han hadde hypet det.

    Så jeg og Frode Kølner, vi fylte opp ballonger med vann da.

    Og jeg sov alene, i 2. etasje der.

    (Det samme rommet, hvor jeg og Kjetil Holshagen, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, overnatta, en gang vi dro på Danmarkstur, med Petter Wessel, som tenåringer.

    Og da dro Frode Kølner oss med på Hansemann, (hvor mora mi og Arne Thommassen møttes, i 1974 vel, over ti år tidligere da), for å spise pizza.

    Noe som faren hans anbefalte da, eller ‘pusha’ han til å gjøre.

    Noe sånt.

    Jeg spurte Frode Kølner, om hvorfor han dro oss med dit.

    (For det var ganske dyrt der).

    Fordi det var så god pizza, sa Frode Kølner da.

    Og tomat-saus.

    Men vi hadde ikke bedt om å dra dit.

    Vi hadde vel forestilt oss en litt billigere middag, sånn at vi hadde hatt mer penger å bruke i Danmark kanskje.

    Men men, vi hadde fortsatt penger til dansketuren, sånn som jeg husker det.

    For jeg fikk ofte mye penger, av faren min, på den tiden.

    Rett skal være rett.

    Men men.

    Men da, var det noen unger i Larvik.

    (De som holdt med Arsenal, og bodde på andre sida av Larvik Sykehus igjen, fra Trygves gate.

    Han yngste av dem mener jeg.

    Og kanskje en til).

    Som blåste erter, på vinduet mitt, om morgenen da.

    For å vekke meg.

    (Så dette tror jeg Frode Kølner må ha vært med på, siden de visste hvor jeg lå).

    Så jeg kasta da vannballonger, etter dem, fra det rommet i 2. etasje der.

    Og da fikk jo faren til Frode Kølner klage da.

    Eller hvordan det var.

    Han ble sur ihvertfall.

    Siden det lå sprekte ballonger, og flekker etter vann da, (som sakte fordampet bort), på fortauet, i den gata, som går fra enden av Trygves gate, og ned til Jegersborggate da, hvor jeg og mora mi osv., bodde, tidligere på 80-tallet.

    Og dette var midt i Larvik Sentrum, må man nok si, (like ved Sykehuset, men kanskje 5-6-7 kvartaler unna Torget, så det kunne vært enda mer sentralt.

    Men det var liksom i sentrum da.

    Samtidig med at det ikke var i noen hovedgater, som Nansetgata, f.eks.

    Så det var roligere enn i f.eks. Nansetgata, eller rundt Torget da.

    Så det var veldig sentralt, men samtidig ikke stressende å bo der da.

    Må man vel si.

    Så det var et ganske fint sted å bo, sånn beliggenhetsmessig.

    Selv om kanskje noen av de folka som bodde der, (som ‘Tin-Tin’ og Willy og Laila og Jarle, og også Frode Kølner da vel), kanskje var litt vel lure?

    Hvem vet.

    De var ikke så lett å skjønne seg på alltid, vil jeg si, for meg, som var en ganske stille gutt vel, som hadde bodd på en hytte ute i Brunlanes og på Østre Halsen, (en drabantby, må man vel si), før det her.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og det som var spesielt, med det Hansemann-stedet, i Larvik.

    Hvor mora mi møtte Arne Thomassen, i 1974.

    Og hvor jeg og Frode Kølner og Kjetil Holshagen, spiste pizza, i 1985 eller 1986, eller noe.

    Det var, at da jeg og mine kamerater fra Bergeråsen, Petter og Christian Grønli, var på besøk, hos mora mi Larvik.

    (Jeg tror det her må ha vært sommeren 1980).

    Så på fredagen, så hadde mora mi vært på byen da, tror jeg.

    Hvis det ikke var helga før.

    (Arne Thomassen bodde kanskje i Oslo, på den her tida.

    Hva vet jeg.

    Dem var sammen og så var dem ikke sammen, tror jeg, litt i perioder.

    Arne Thomassen jobba også mye i Oslo, i perioder.

    Men men).

    Og da, på lørdagen, var det vel.

    Så sendte mora mi meg og Petter og Christian Grønli, opp til utestedet Hansemann, opp mot Bøkeskogen der.

    For å hente veska hennes(!)

    Som hu hadde glemt igjen(!), dagen før.

    Så det var spesielt, syntes jeg.

    Vi måtte prate med noen barske mannfolk der da.

    Som kanskje var dørvakter, eller noe, når de hadde åpent.

    (Dette her var midt på dagen, og dette var som en nattklubb på den tida.

    Jeg tror ikke de hadde pizzarestaurant der, i 1980, da var det nok mer som en nattklubb eller diskotek, kanskje.

    Men men).

    Så fikk jeg veska til mora mi da, og gikk til mora mi med den.

    Så det var ikke sånn, at jeg ikke kunne gjøre ting for mora mi.

    Sånn som å gå i butikker, for mora mi, det gjorde jeg gjerne.

    Men en gang, så satt hu meg, til å passe på Axel.

    Og det skjønte jeg ikke hva hu mente med.

    For jeg var bare 9-10 år, og skjønte ikke hva man skulle gjøre da liksom.

    Det var vel bare å passe på at ingen stjal han, kanskje.

    (Hvis noen ville ha hatt en 1-2 år gammel Axel da.

    Hva vet jeg).

    Så Axel lå i en sånn barnevogn, våren/sommeren 1980, må det her ha vært.

    Når han var over 1,5 år gammel.

    Så han skulle kanskje ha hatt en sånn annen slags vogn da.

    Hva vet jeg.

    Og de flytta så til Stenseth Terrasse, utafor Drammen, før jul, 1980, mener jeg.

    Og da mener jeg, at Axel lærte å gå.

    Så Axel var vel over to år, da han lærte å gå.

    Så det var vel kanskje litt treigt?

    Uten at jeg er ekspert på det.

    Men jeg mener det, at da vi flytta med mora vår, til Vestmarka, i Larvik, høsten 1973, jeg og mora vår, og søstera mi, Pia.

    Da mener jeg at hu kunne gå allerede.

    Og hu var jo ikke fylt to år, høsten 1973.

    Så søstera mi kunne gå, før hu fylte to år, mener jeg ganske klart å huske.

    For vi gikk jo rundt der, i og utafor huset, som mora vår leide, i Vestmarka, husker jeg.

    Mens Axel, han lå i barnevogna, når han var på samme alder da.

    Og lærte ikke å gå før han var over to år da.

    Når jeg selv lærte å gå, det veit jeg ikke.

    Men bestemor Ingeborg sa alltid, at onkel Martin bandt et skjerf rundt meg, og lærte meg å gå.

    Så det hørtes kanskje ikke så bra ut.

    Kanskje det er derfor jeg fortsatt går i ‘passgang’, eller hva det var, som de kalte det, i militæret.

    For de befala, i militæret, de ropte alltid til meg, under marsjering.

    ‘Armsving, Ribsskog’.

    Det var nesten som jeg hadde bytta navn til Armsving, på det værste.

    Men det kan også ha vært fordi at de ville kødde med meg.

    For jeg syntes at det kunne virke som, innmellom ihvertfall, at befalet og offiserene der, kunne ha et horn i siden til meg, av en eller annen grunn.

    Kanskje det var fordi, at jeg gjorde det så bra på IQ-testene, til militæret?

    Som vi såvidt fikk se en gang, under noe vaksinasjons-greier, eller noe.

    Jeg mener at vi pa lag 2, så litt på det, og jeg viste dem det, at jeg var klart smartere, enn f.eks. Schellum.

    Jeg var vel den som fikk best resultater på IQ-testene, av de få skjemaene jeg såvidt blingsa på, over dem som var på lag 2 da.

    Så jeg var nok smartest på lag 2.

    (Hvis ikke dem andre ga faen på prøvene da.

    Hvem vet).

    Kanskje jeg var smartest i hele leier’n?

    Og hadde fått best resultat, på IQ-testene, av alle offiserer og soldater, tenker jeg nå.

    Det var ihvertfall høy score, husker jeg, på en del av de testene.

    Men det er mulig jeg overdriver.

    Men hva kan dette ha kommet av.

    Jeg vet ikke.

    Men det virka ihvertfall sånn for meg, som at befalet der, tulla ekstra med meg da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og den helga, sommeren 1980 vel, som Petter og Christian Grønli, var med meg, ned til mora mi, i Larvik.

    Så skulle vi gå tur, til Bøkeskogen, med mora mi da, på lørdagen da.

    Og da, så så jeg plutselig, på Petter og Christian, at de ikke likte hvordan mora mi gikk.

    For hu vrikka så mye på rumpa da, sa dem.

    Så de kritiserte skikkelig da, og var skuffa og forbanna over mora mi.

    Dette her var jo sommeren 1980, mener jeg.

    Og det var en av de sjeldne gangene, som faren min kjørte ned dit.

    (Vanligvis måtte jeg ta buss og tog.

    Men men).

    Så det var sommeren jeg fylte 10 år da.

    Og Petter var et år eldre, og Christian et år yngre ca. en meg.

    Petter gikk i klassen over meg, og Christian gikk i klassen under meg.

    Jeg tror at Pia gikk sammen med oss og da.

    Men Arne Thormod Thomassen, var kanskje å jobba i Oslo, eller noe.

    Jeg lot meg ikke merke med, at mora mi vrikka så mye på rumpa.

    Eller jeg la kanskje merke til det.

    Men jeg bare tenkte kanskje, at det var sånn damer gikk.

    Jeg tenkte ikke sånn, at det var noe galt i å gå sånn.

    Men det skjønte Petter og Christian da.

    Så de prata sammen da, om det her, mens jeg også stod der da, og var litt med i praten da kanskje.

    På den veien som går langs Bøkeskogen der, en asfaltvei.

    Så sånn var det.

    Så om mora mi alltid gikk sånn.

    Eller om hu flørta med Petter og Christian?

    Hva vet jeg.

    En gang, den helgen som Bucks Fizz, vant Melodi Grand Prix.

    Så var jeg også på helgebesøk hos mora mi da.

    Og da bodde Arne Thomassen der.

    Og satt og dampa rullings i stua da, og leste trav-programmet sikkert.

    (Det var altså 2-3-4 år seinere kanskje).

    Og da satt plutselig mora mi seg, oppå fanget mitt.

    (Jeg satt i en lenestol).

    Og begynte å vrikke på rumpa.

    Så om hu var pedofil, (for jeg husker at hu hadde romanser eller affærer med unge tenåringsgutter osv., etter at hu flytta fra faren min, og flytta ned til Larvik).

    Eller om hu bare skulle gjøre meg kåt.

    Sånn for at jeg skulle miste kontrollen, eller noe?

    Laila, som var et eller to år eldre enn meg.

    Ei ‘bølle-jente’, fra Larvik.

    Hu ble sluppet inn av søstera mi, en gang jeg var der, som 10-åring, kanskje da.

    Når jeg var på rommet til mora mi, siden det var radio der, kanskje.

    Og plutselig angrep hu meg, på senga til mora mi, og stappa hånda si ned i buksa mi, og begynte å kile meg fælt på tissen.

    Og lenge og.

    Så jeg reiv av henne masse hår, for å få henne til å slutte.

    Så om mora mi var i noe nettverk.

    Det tror jeg nok.

    Og at søstera mi nok må ha sluppet inn hu Laila da.

    Med vilje.

    Og at denne ’tissefant’-kilinga, til hu Laila, på meg, den var nok var planlagt.

    Så dem var kanskje illuminister da.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Siden jeg mistenker at jeg blir forfulgt av noen religiøse fanatikere, så tar jeg med mer, om min religion. Jeg er ikke religiøs, i det hele tatt

    berger kirke konfirmert

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Berger_kirke.jpg

    PS.

    Bildet ovenfor, er av Berger kirke, (i Svelvik kommune), hvor jeg ble konfirmert, våren 1985.

    Berger er på landsbygda nesten, må man vel si.

    Det er ikke sånn, at det er sammenhengende byområde, helt til Drammen, eller Oslo, for eksempel.

    Så jeg har vokst opp mye på landet, for jeg ble også døpt i Svelvik kommune, (da i Svelvik kirke, og ikke i Berger kirke, av en eller annen grunn, i 1971, var det vel).

    I mellomtiden, mellom at jeg ble døpt og konfirmert, i Svelvik kommune, så bodde jeg i seks år i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år.

    For mora mi flytta fra faren min, av en eller annen grunn.

    Noe jeg ikke likte, for jeg trivdes tålelig bra, på Bergeråsen, vil jeg si, som tre-åring.

    Så jeg tilga vel aldri mora mi det, at vi måtte flytte fra Berger.

    Men men.

    Men vi flytta til landsbygda da og, til Vestmarka, utafor Larvik.

    Hvor det var en bondegård like ved.

    Og den første personen, som jeg traff på egenhånd, i livet, det var ei budeie, eller bondekone.

    Jeg gikk en tur, før mora mi og søstera mi stod opp.

    Og gikk inn på et stort fjøs, eller en låve.

    Og der var hu bondekona da.

    Det var vel sommeren jeg fylte tre år, det her kanskje.

    Noe sånt.

    Og hu måka møkk, nedi en møkkakjeller, etterhvert da.

    Og jeg måpte nok veldig.

    Og spurte om det her var ‘bæsj’ da.

    Noe hu budeia kunne bekrefte da.

    Så dit gikk jeg ikke igjen, må jeg innrømme.

    For det var ikke noe jeg kjente til fra hverken Bergeråsen, (eller andre steder), å dytte bæsj ned i et hull i gulvet.

    Det var noe helt nytt for meg.

    Men men.

    Så ble mora mi sammen med Arne Thormod Thomassen, som hu traff på byen i Larvik, på et utested som het Hansemann, som ikke var så utrolig langt fra der vi bodde, selv om vi bodde litt inn i marka da, så var det kanskje en halvtime å gå(?)

    Noe sånt.

    Og han var veldig streng, å ha som stefar, han Arne Thomassen.

    Så han aksepterte aldri egentlig jeg.

    Men jeg syntes at faren min var grei da, for han var ikke så streng.

    Så til slutt, så sa mora mi, i 1979, at jeg skulle flytte til faren min.

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var den beste i klassen, både på Østre Halsen skole, i første klasse, og på Torstrand skole, i Larvik, i andre klasse, vil jeg si.

    (Ihvertfall en av de beste).

    Og leksene gikk unna på null komma niks, husker jeg.

    Men men.

    Men det visste/skjønte kanskje ikke mora mi.

    Hva vet jeg.

    Eller kanskje hu ble misunnelig?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig glad, for å komme unna de strenge foreldrene jeg hadde i Larvik.

    Selv om jeg ble veldig lei meg igjen, da faren min flytta ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen, noen måneder etter at jeg hadde flytta dit.

    Dette vet jeg heller ikke hvorfor skjedde.

    Men jeg hadde farmora mi, på Sand, like ved, hvor jeg spiste middag hver dag osv.

    Så det gikk på et vis da, selv om det var rart for meg, som ni-åring, å være alene hver kveld og hver natt.

    Men men.

    På Berger, så er det veldig fint.

    Det ligger like ved Drammensfjorden, og det er nesten fantastisk fint, å ha båt der om sommeren, og kjøre rundt på fjorden i sola, og kanskje spise noe god mat, i Holmsbu eller på Rødtangen, eller sole seg på et svaberg, og kanskje ta seg en øl, e.l.

    Det savna jeg hvert år jeg bodde i Oslo, båtlivet på Berger.

    Men båten til Haldis ble ødelagt i den kjente, kraftige høststormen, i 1986, var det vel.

    Da Oslo Sentrum også ble oversvømmet, nede ved rådhuset vel.

    Men men.

    Det er også mye skog, på Berger, som man kan se litt av, på bildet av kirka.

    Og det er også fjell, og en innsjø, hvor man også kan bade faktisk, (selv om det er mer oppdrift i fjorden, pga. saltvannet, og i fjorden er det også morsommere å bade, synes jeg, pga. bølgene), som heter Blindvann.

    Men men.

    Så jeg er veldig typisk norsk.

    Jeg har bodd på typisk norske steder, som Berger da, Vestmarka utafor Larvik, Brunlanes utafor Larvik, og på Østre Halsen, i gamle Tjølling kommune, ved Larvik.

    Og vi hadde ingen muslimer, i noen av klassene jeg gikk i.

    Fra første klasse, til jeg var russ i Drammen, 12 år seinere.

    Kun hvite, norske folk.

    Unntatt Jeanette, fra Svelvik, som var adoptert, tror jeg, (som gikk i klassen min på ungdomsskolen).

    Men men.

    Så jeg er veldig norsk.

    Jeg ble konfirmert.

    Men som jeg skrev til Svelvik menighet, i går.

    Så var det for pengenes skyld.

    Og fordi de andre gutta i klassen, fortalte om det, at hvis man ble konfirmert, så fikk man mye penger.

    Så jeg heiv meg på det.

    Men jeg har egentlig aldri vært religiøs.

    Jeg har hørt på faren min, som sa at det ikke fantes noe gud.

    Jeg ba fadervår, som 3-4 åring, når mora mi ba meg om det.

    Men jeg tok det ikke så alvorlig da.

    Jeg har aldri trodd så særlig at det finnes noen gud akkurat.

    Jeg tror mer på vitenskapen og evolusjonsteorien, til Darwin.

    Så sånn er det.

    Så jeg er nok ateist, som det heter.

    Og jeg tror at religion står for veldig mye, av all faenskapen, i verden.

    Jeg var på søndagsskole, og sånn, i Larvik, noen ganger, før jeg flytta til Berger, som 9-åring.

    Men det var ikke noe jeg tok høytidelig.

    Det var mora mi som først begynte å sende meg og søstera mi på det.

    Så det var liksom mora mi sitt opplegg det.

    Og ikke mitt.

    Jeg følte at jeg hadde mer til felles med min fars familie da, på Berger og Sand.

    Så sånn var det.

    Så jeg er altså ikke religiøs, i det hele tatt.

    Så alle religiøse fanatikere, som forfølger meg, eller andre, de ønsker jeg dit pepper’n gror, for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen lurer kanskje på, hvordan jeg kunne klare å komme meg ut, og gå tur, som tre-åring, uten at mora mi merka det.

    Da vi bodde på Vestmarka.

    Og det var fordi, at mora vår, hadde soverom, oppe i andre etasje.

    Men jeg og søstera mi, vi sov på samme soverom, innerst i huset, forbi to stuer, i første etasje.

    Og det var noen sånne senger, som stod der fra før, tror jeg.

    Med høye gitter rundt.

    I tre da.

    Så den eneste måten, omtrent, å komme seg ut av de sengene.

    Når man våknet om morgenen.

    Det var å ta madrassen til opp og til side, og ta vekk sengebunn-plankene litt.

    Da kunne man krype under senga og ut i det fri da.

    Og det forklarte jeg også til søstera mi, Pia, hvordan hu kunne gjøre det.

    For det var så kjedelig å bare ligge i de sengene, og venta på at mora vår skulle hjelpe oss ut da.

    Det er mulig at jeg klarte å klatre over det gitteret og.

    Det er mulig.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det var ikke så enkelt, ihvertfall, husker jeg.

    Men men.

    Og dette stedet mora vår leide.

    Som var et lite hus, ute på landet, i Vestmarka, ved Larvik da.

    Det var jo helt ukjent for oss, både stedet og huset.

    Og i begynnelsen så var det ganske greit å bo der.

    For mora vår, hu var ganske streng.

    Men hu hadde ikke så god kontroll da, på meg og søstera mi, når vi hadde rom, i etasjen under.

    Så vi kunne gå på oppdagelsesreise da, rundt i det huset, før mora vår våkna.

    Jeg var nesten aldri oppe i andre etasje der, mener jeg å huske.

    Jeg var i første etasje, eller så gikk jeg ut.

    Mener jeg å huske.

    (Men jeg husker ikke hvor doen og badet var der.

    Men jeg tror jeg hadde en sånn vane, å si fra til mora mi, om at jeg måtte på do.

    Helt til jeg ble nærmere fire år, tror jeg.

    Og fikk kjeft av mora mi, en gang jeg sa det, mens ei venninne av henne var på besøk, da vi bodde på det neste stedet, etter Vestmarka, nemlig i Storgata på Østre Halsen, i et hus Arne Thomassen eide, tror jeg.

    Eller om vi leide det).

    Men men.

    En av de første dagene der vel.

    Så fant jeg og søstera mi, en død mus, (eller om det var rotte).

    Den var ikke død, men den var halvdød da, av noe rottegift, eller noe vel.

    Så jeg syntes at dette var noe jeg måtte prate med mora mi om da.

    Dette var da jeg var tre år cirka vel, og søstera mi snart to år kanskje.

    Jeg kan sjekke opp når vi flytta dit.

    Så gikk jeg opp med den rotta da, (eller om det var en mus), som jeg bar etter halen, opp til mora mi, som ikke hadde stått opp enda.

    Hu hadde rom til venstre, eller rett fram, opp trappa, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg ga hu musa da.

    Eller om det var rotta.

    Men da begynte hu bare å skrike.

    Og så kasta hu rotta, eller musa, ut vinduet, fra andre etasje.

    Så da syntes jeg og søstera mi synd på den her musa eller rotta da.

    Vi gikk vel ut og så etter den, om vi fant den, mener jeg å huske.

    Jeg lurer på om vi fant den død.

    Det er mulig.

    Så det var litt trist, husker jeg.

    Og vi var vel ikke sikre på det, om mora vår hadde gjort det riktig.

    Men men.

    Vi må ha bodd der en del måneder, før mora vår traff Arne Thormod Thomassen.

    For jeg husker en jul der, hvor det bare var meg og mora mi og søstera mi.

    Og da satt vi ut grøt til nissen der.

    Ved et slags skjul vel.

    Men jeg å huske.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her står det at vi bodde, i Granum, i Rømminga.

    Men jeg husker det som at vi bodde, på et sted som het Vestmarka.

    Så hva det med Granum, og Rømminga, er, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Men vi flytta ihvertfall dit, i oktober 1973, så jeg.

    Så det var nok om høsten, i 1973, at jeg traff hu budeia der da.

    Og det var nok jula 1973, at vi satt ut grøt til nissen der, den jula som det bare var meg og søstera mi og mora mi, som bodde der.

    Men så ble nok da mora mi sammen med Arne Thomassen da, rundt nyttår 1974, kanskje.

    Og vi flytta til et større hus da, i Storgata, på Østre Halsen, i mars 1974 da.

    Så det var bare ca. et halvt år, som vi bodde der på Vestmarka da.

    Men jeg husker at vi hadde noen barnepiker der, osv., som vi var på besøk hos også, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Og jeg holdt på å bli overkjørt av brøytebilen, en gang, som vi hadde vært hos faren vår.

    Antagelig jula 1973 da.

    Så var det mye snø da, så faren vår kunne ikke kjøre opp til huset.

    Så han parkerte nede på en større vei.

    Og bar først søstera mi opp til mora mi da.

    Så måtte jeg stå og vente, ved bilen, for det sa faren min.

    (Altså han ba meg ikke vente inni bilen, men utafor).

    Og så kom brøytebilen da, husker jeg.

    Og jeg visste ikke helt, hva jeg skulle gjøre.

    Men jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere da.

    Og at snøen ble brøyta over autovernet da.

    Så han hadde kanskje ikke så bra sikt.

    Og hadde retning rett mot meg, som var plasert foran bilen da.

    Men det gikk bra, av en eller annen grunn.

    Jeg husker ikke om det var fordi at brøytebilen så meg, og sakka farten.

    Eller hva det var.

    Jeg fulgte litt med på brøytebilen, så den kom ikke så utrolig nærme.

    For faren min, som observerte situasjonen litt vel(?)

    Han kom og tok meg vekk da.

    Og bar meg opp til mora mi.

    For det var så mye snø.

    Men men.

    Men jeg ble nok litt traumatisert, av det med brøytebilen.

    Faren min unnskyldte seg også, ovenfor mora mi, om dette med brøytebilen, i en litt sånn uskyldig tone da, som han noen gang har.

    Som kanskje er litt tilgjort(?)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    storgata tjølling

  • Oppdatering

    Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).

    Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.

    Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.

    Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.

    Og jeg får ingen av rettighetene mine.

    Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.

    Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.

    (På mandag var det over tusen av dere).

    Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.

    Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hvor mange som leser bloggen

    PS 3.

    Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.

    Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?

    Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.

    Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.

    Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.

    Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.

    Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.

    Så dette er bare helt for jævlig.

    Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.

    (F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.

    (Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.

    Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.

    Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.

    Men men).

    Da har jeg alltid sagt fra om det).

    Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.

    Og det er rettigheter som alle har.

    Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.

    Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.

    Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.

    Så det her er bare møkk.

    Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.