johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Min Bok 2 – Kapittel 64: Mer fra Gøteborg

    Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.

    Vi dro en eller to ganger til Liseberg.

    For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller ‘Svarte-Jonas’, som Øystein kalte det spillet).

    For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.

    Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.

    Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).

    Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.

    (Der den lå i baksetet av bilen da).

    Så det var varmt disse dagene, må man nok si.

    Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).

    Og noe av det rareste, med denne ferien.

    Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.

    Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.

    Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.

    Så var det Øystein som kjørte.

    (Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.

    Disse to bytta vel på å kjøre vel).

    Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.

    Også var det en bil, i blindsona hans.

    Som han ikke så da.

    Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.

    Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da

    Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.

    Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.

    (Hvis det var lite trafikk der da).

    Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem ‘tok en spansk en’.

    (Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).

    Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.

    Og sa, at dem ‘tok en afrikansk en’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.

    Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være ‘sjefen’ av oss to, (eller hva man skal kalle det).

    Jeg var jo eldst.

    Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.

    Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.

    Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.

    Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.

    Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.

    For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.

    Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer ‘Øystein-fascisme’, (eller noe sånt).

    For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.

    Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var ‘fascisme’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var ‘fascisme’.

    Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.

    Også begynte jeg å kalle politiet for ‘Gestapo’.

    Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for ‘Securitate’ da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).

    Bare for å være morsom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.

    Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.

    Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.

    Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.

    Og muligens også Øystein.

    Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.

    (Av en eller annen grunn).

    Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.

    Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.

    Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.

    Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).

    Så jeg spurte hu pene jenta da.

    Om, ‘hva heter du då?. Hva heter du då?’.

    (Etter en svensk sang da).

    Også sa jeg sånn, ‘jag heter Lennart. Jag heter Lennart’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.

    (Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).

    Men hu forklarte det da, at det var ‘et landskap’, da.

    Og spurte, ‘forstår du?’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.

    Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.

    Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.

    (Hu så ihvertfall så gammel ut vel.

    Og var veldig pen da).

    Øystein bare stod og så på det her vel.

    Mens jeg tulla da.

    Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.

    (Hvor vi aldri pleide å henge da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.

    Og jeg var jo vant til å bo aleine.

    Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).

    Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg ‘en stille Anders da’.

    Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.

    Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.

    Men det funka ikke.

    Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.

    (Selv om dette var midt på natta vel).

    Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.

    For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.

    Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.

    Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.

    Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.

    (Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.

    På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).

    Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.

    Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.

    Så noe var det ihvertfall.

    Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.

    Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.

    Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.

    Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Jeg ‘klikka’ uansett litt ihvertfall der, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.

    Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.

    Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.

    Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.

    Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.

    Jeg svarte ikke noe da.

    Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.

    Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).

    Vi kom oss aldri på noe utested der da.

    For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.

    Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig ‘prosjekt’ da, (må man vel si).

    Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.

    Hvis vi skulle på diskotek.

    Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.

    Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.

    For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.

    (Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 64: Gøteborg

    Sommeren 1991, så dro Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, på campingtur, til Gøteborg.

    Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.

    Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.

    Så ‘befalte’ jo jeg selvfølgelig et stopp der.

    Og jeg spurte hva det het der, og det het ‘Råne’, syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.

    Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).

    For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.

    De hata jo rånere da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, når vi kjørte videre.

    Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.

    På et veiskilt der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.

    Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.

    Og jeg røyka også på den her tiden.

    Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.

    Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.

    Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.

    For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.

    (Ihvertfall så hadde ikke jeg det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.

    Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.

    Dette var min ide da.

    Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi var en del mil over grensa til Sverige.

    Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.

    Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.

    Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.

    Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.

    For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.

    Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.

    (Hvis jeg ikke husker det helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).

    Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.

    Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.

    Neida, man måtte oppgi personnummer også.

    Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.

    Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.

    (Av noen ungdommer som jobba der).

    Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.

    Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.

    Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.

    Noe som var greit.

    For det var varmt å ligge i det teltet.

    Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).

    Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.

    Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.

    Og de burgerne var vel greie, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.

    På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).

    Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.

    Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.

    Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.

    Som vi hadde sett på veien da.

    Hvor de hadde bra utvalg av mat.

    Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.

    Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).

    For å spise brødskiver med ost og skinke vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.

    Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.

    Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.

    Noe som var litt kjedelig da.

    Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.

    Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.

    Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.

    Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.

    Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.

    Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.

    Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.

    Og de sa at de var fra ‘Skaune’, husker jeg.

    Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.

    Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.

    Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.

    (Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.

    Mener jeg å huske.

    Mens jeg bodde på Bergeråsen da.

    Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.

    Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).

    Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.

    (Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under ‘raggar-tida’ da, på 60-tallet).

    Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.

    Gradvis, må man vel si.

    Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.

    Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Mens jeg husker det.

    Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.

    Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.

    Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein Andersen, han bare ‘bitcha’ liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.

    (Av en eller annen grunn).

    Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en ‘gærning’, en gang, på denne ferien.

    Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.

    Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.

    Og han prøvde å dytte meg overende da.

    Inne på grunna der.

    Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.

    For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.

    (For det her var en slags strand, inne på campingplassen.

    Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).

    Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.

    (Noe sånt).

    Og steiner i vannet vel.

    Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.

    Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.

    Når han løp mot meg da, husker jeg.

    Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).

    Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.

    Så vi kjøpte en frisbee der da.

    Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.

    Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).

    Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.

    Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.

    Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.

    Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.

    For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.

    Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.

    Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.

    (Og hu liksom stod der som paralysert da.

    Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den frisbee-en, den var ganske hard da.

    Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).

    Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.

    Hvem vet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.

    For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.

    Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som ‘vanlige’ frisbee-er da.

    Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.

    Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen ‘Symphony of destruction’, det husker jeg ikke nå.

    Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.

    Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.

    Noe sånt.

    Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.

    (Med ‘Ballad of Jayne’, mm.

    Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med ’18 and life’).

    Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.

    Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Magne Winnem og jeg.

    Vi likte ikke heavy.

    Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.

    Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.

    Når vi tre hang der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 60: LO

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så var ikke alt bare fryd og gammen, på Matland/OBS Triaden.

    Neida, disponenten til Forbrukersamviret Lørenskog, nemlig Skjalg Nakkim, måtte jo slutte, etter cirka et år, ved roret, etter at den forrige disponenten, (da det het Matland), nemlig Paulsen, hadde slutta, cirka et år tidligere, i forbindelse med at Forbrukersamvirket kjøpte opp Matland da.

    Og Triaden-senteret var vel også nære konkurs på begynnelsen av 90-tallet.

    Hotellet gikk ihvertfall konkurs, mener jeg å huske.

    Siden min tremenning Øystein Andersen, kjøpte en kino-prosjektor, som han hadde på rommet sitt, som tenåring, for under 10.000 vel.

    Øystein var vel kanskje en av de første, i Norge, som hadde prosjektor og lerret, på rommet sitt.

    For sånne prosjektorer, (Øystein sin ble vel egentlig brukt, i konferansesalen, på hotellet, på Triaden), de kosta vel opp mot 100.000 kroner egentlig, på 80/90-tallet.

    Men Øystein fikk kjøpt hotellet på Triaden sin da, (av konkursboet vel), for kanskje en tiendedel, av ny pris da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at Disponent Skjalg Nakkim fikk sparken, (må man vel si at han fikk).

    Så slutta jo kassalederne også.

    Nemlig Helene fra Finland og Carmen fra Vietnam, (eller hvilket land fra Østen hu kan ha vært fra igjen).

    Og disse begynte å jobbe hos tidligere disponent Paulsen, på hans da relativt nystartede butikk, som var Rema Furuset Senter.

    Så det var mye turbulens, på OBS Triaden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som Høyre-mann, så var det jo ikke naturlig for meg, (syntes jeg), å være med på LO-møter, osv.

    (Syntes jeg ihvertfall på den her tiden, altså da jeg var i begynnelsen av 20-årene da).

    Men Knut Hauge og Lene.

    (De som hadde arrangert OBS Triaden sin slalomtur, til Norefjell, noen måneder før det her da).

    De begynte plutselig å prate om at jeg måtte bli med på et møte, hos LO, i Oslo da.

    Jeg var jo vant til å bli med Knut Hauge og Lene på slalomtur, og å sitte på hjem med de, etter jobb, osv.

    Og disse to, de kunne også være ganske tøffe.

    Knut Hauge hadde jo truet meg med, da han ringte og vekte meg, om morgenen, den dagen som slalomturen var, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.

    Og både Knut Hauge og Lene, de var ganske smarte og sånn da.

    Og de var jo også samboere, på Ammerud.

    Og de liksom prøvde å innynde seg hos meg, (virka det som for meg), da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der.

    Så de to var som noen slags ildsjeler da, (må man vel si), som var ekstra opptatt, av miljøet, på OBS Triaden da.

    Så når de to ba deg om å bli med på LO-møte, så var det vanskelig, å si nei, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg husker det, at vi var en gjeng, på 10-20 medarbeidere, (alle i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), som ‘surra rundt’, i Storgata, i Oslo der, en vår, sommer eller høstdag, i 1991 da, (må det vel ha vært).

    Mens vi leita etter den bygningen, hvor LO-møtet skulle være da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når man tenker på LO og Oslo.

    Så tenker folk kanskje på Youngstorget.

    Men det var til et LO-kontor, i Storgata, som vi skulle til.

    (Av en eller annen grunn).

    Men dette var et LO-bygg, som var rimelig anonymt, og som lå cirka ovenfor McDonalds der, i Storgata, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo bodd et år, i Oslo, på Abildsø.

    (Som ligger ganske nærme Oslo Sentrum da).

    Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde være litt kjent i Oslo da.

    Så jeg prøvde liksom å finne ut hvor dette LO-bygget lå hen da.

    Jeg prøvde å spørre meg fram og sånn da, (var det vel)

    Siden Knut Hauge og Lene ikke visste helt hvor i Storgata, som dette LO-bygget lå hen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo vært mye på Radio 1 Club, som lå i nettopp Storgata.

    Og også en del på el/data-butikken Spaceworld, som også lå i Storgata der da.

    Og McDonalds var en av mine favoritt-burgerkjeder, (fra da jeg var på språkreise, til Brighton, osv., på 80-tallet).

    Så jeg hadde vært en del på McDonalds i Storgata og.

    (Det var jo for eksempel der, som Axel glemte igjen ranselen sin, den gangen som jeg tok han med dit, etter ‘masing’ fra hans ste-storesøster, Kirsten Ancona, et år eller to, før det her vel, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Samt på utestedet Cats, (som var et ’80-talls-diskotek’, må man vel si, som min klassekamerat, det siste året, på Gjerdes Videregående, nemlig Magne Winnem, var fan av da, hvis jeg husker det riktig), i Storgata, under russetida da.

    Så jeg spurte vel noen om hvor Storgata nummer det og det, lå hen da.

    (Etter at Knut Hauge sikkert hadde bedt meg om å se etter det og det bygningsnummeret, i Storgata der da.

    Noe sånt).

    Jeg spurte kanskje folka som jobba på Spaceworld, eller om det var noen andre folk, som vi møtte i Storgata der da.

    Siden jeg vel var den, av oss, som liksom var fra Oslo da.

    Siden mange de fleste av de andre folka, som jobba hos OBS Triaden, var fra Romerike da.

    (Så vi var kanskje litt sånn ‘bønda i byen’ da.

    Ikke langt ifra, ihvertfall.

    Noe som kanskje gjorde meg litt flau da.

    Men men).

    Blant annet, så mener jeg å huske det, at hu Marit, som jobba i kassa, som ekstrahjelp, og som var fra et ganske lite sted, uti Romerike der, som heter Blystadlia, (eller noe lignende vel).

    Hu sa det, i Storgata der, (husker jeg), til noen andre OBS Triaden-ekstrahjelp-damer da, at ‘vi følger etter Erik vi’.

    Siden Knut Hauge og Lene var litt ‘lost’ da, (må man vel kanskje si).

    Og ikke visste hvor det her LO-kontoret lå hen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fant ihvertfall riktig retning å gå, (mener jeg å huske ihvertfall), i Storgata der da.

    For jeg begynte å gå i retning, av Stortorvet og Karl Johan der da, (liksom i motsatt retning, av Youngstorget), hvor de av oss som hadde bil, (og som var sjåfører da), vel hadde parkert, (hvis jeg husker det riktig).

    Og det viste seg å være riktig vei da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dette var som en litt anspent ‘seanse’, (må man vel kanskje si), i Storgata der da.

    Siden ingen av oss var helt sikre på hvor vi skulle gå hen, (husker jeg).

    (Og vi var en svær ‘bøling’ da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det LO-kontoret, som vi skulle til, det fant vi til slutt ut, at lå cirka ovenfor McDonalds, i Storgata der da.

    I en ganske moderne kontorbygning vel.

    Og det var vel også sånn, at vi måtte enten ta heisen eller gå opp noen trapper, for å komme til riktig etasje, i det bygget vel.

    Og det var ikke sånn, (som jeg kan huske, ihvertfall), at det stod noen stor LO-logo, på det her kontorbygget, (mener jeg).

    Så sånn som jeg husker det, så ble jeg litt overraska, over at LO holdt til i et såpass anonymt bygg, i Storgata der, i Oslo Sentrum da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men selve LO-møtet, var ikke så stressende, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som selve den gåturen vår, gjennom Oslo Sentrum da.

    Ei ikke så altfor høyrøstet LO-dame, (sånn som jeg husker det ihverfall), i 30-40-åra vel.

    Hu hadde et slags informasjonsmøte, for oss vel.

    Hvor hu vel også svarte på spørsmål.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For meg, så var jo bare det her, noe greier, som Knut Hauge og Lene, hadde ‘dratt meg med på’.

    For meg, så var dette nesten som ‘slalomturen del 2’, liksom.

    Så hva som var temaet, og som hu LO-dama-prata om.

    Og hva som var grunnen, til at vi OBS-Triaden-folka, dro på det LO-møtet der.

    Det husker jeg så godt som ingenting av, for å være ærlig.

    (Det er ikke noe spesielt, som jeg klarer å komme på nå, ihvertfall.

    Så jeg var nok kanskje litt sånn fjern/’døsig’, (hvis jeg husker det riktig), under det her møtet da).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det her var ikke noe som engasjerte meg, så utrolig mye, på den her tida, (for å være ærlig).

    Jeg skulle jo studere et år til, på NHI.

    (Fra høsten 1991 til våren 1992).

    Så om det var litt turbulens, på den ekstrajobben min, som butikkmedarbeider, på OBS Triaden.

    Så var det ikke akkurat dette, som var det viktigste for meg, på den her tida.

    For den OBS Triaden-jobben min, det var jo bare en jobb jeg hadde, for å tjene penger, for å finansiere studiene mine, siden jeg gikk på en privat høyskole da, (NHI), så selv om jeg tok maks studielån, så holdt ikke det like lenge, som hvis jeg for eksempel hadde studert ved UIO, siden det kostet nesten 40.000, i året, å studere heltid, på NHI, (på den her tida, ihvertfall), og man fikk vel bare cirka 15.000 mer, i ekstra studielån, av Lånekassa, hvis man studerte, ved NHI.

    Så jeg hadde altså cirka 20-25.000 mindre å rutte med, i året, som NHI-student.

    Enn hvis jeg hadde vært for eksempel UIO-student da.

    (På begynnelsen av 90-tallet da).

    Så derfor fikk jeg også økonomiske problemer, og måtte ta meg et friår, (fra studiene mine ved NHI), for å få meg en jobb, sånn at jeg fikk råd til å fullføre studiene mine da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For ved UIO, der ville jeg nemlig helst ikke studere data.

    Siden min tremenning, Øystein Andersen, (han med kino-prosjektoren, på rommet sitt, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet), han var vel en av de i Norge, som fikk tak i videofilmer og spill tidligst.

    (Gjennom sine mange bekjente da).

    Så han gikk for å være veldig kul da.

    Og han kjente visst mange av de folka, som studerte informatikk, ved UIO da.

    Så hvis jeg hadde gått der, så hadde kanskje min tremenning, Øystein Andersen, liksom fått ‘kontroll’ over meg, gjennom et miljø/nettverk der, som han beskrev for meg, på slutten av 80-tallet, og som jeg husker at jeg syntes, at hørtes litt sånn ‘svett’, nerdete og sært ut da, (etter å ha hørt at Øystein Andersen prata om de her folka da, på et besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen, og jeg begynte å prate om at jeg kanskje skulle studere, på NHI, eller noe, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ved UIO, så var vel også studietiden tre år.

    (Og ikke to år, som på NHI).

    Før man fikk en litt rar grad vel.

    Som da het ‘cand. mag’, kanskje, eller noe sånt vel.

    (Som jeg ikke skjønte så mye av, hva betydde, for å være ærlig.

    Og man hadde også dette litt sære forstudiet, ved UIO, nemlig forberedende da, som jeg egentlig ikke skjønte helt hva var heller.

    Jeg hadde nemlig ikke noen eldre søsken eller søskenbarn, som kunne forklare for meg, om hva ‘UIO-ting’, som forberedende var da.

    Og faren min, han gikk bare Folkeskolen, (altså det som heter ungdomsskolen, i våre dager vel).

    Og mora mi, hu studerte vel heller ikke, men hu var vel heller au-pair, i England, osv.

    Onkel Runar hadde gått på tannlegehøyskolen da.

    Men han var litt sånn ‘uhøvla’ nærmest, (oppfattet jeg han som, ihvertfall), så han var jeg ikke akkurat, på så utrolig bølgelengde med.

    (Det var vel mest enveiskommunikasjon vel, fra onkel Runar og til meg da.

    På onkel Runar sin litt vel brautende måte da.

    Må man vel kalle dette, hvis jeg skal være litt direkte).

    Og dem behøvde vel heller ikke å ta forberedende, for å gå på Tannlegehøgskolen, akkurat.

    Og mora mi, Karen Ribsskog, hu hadde jo fortalt meg det, på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

    At onkel Runar (Mogan Olsen), egentlig ikke klarte å komme inn, på Tannlegehøyskolen.

    Men at han fikk vite, via omveier, at rektoren der sin sønn, hadde hatt dårligere karakterer, enn han selv, og likevel fått studere der da.

    Så Runar kom ikke inne på Tannlegehøgskolen, via det ordinære opptaket, (ifølge mora mi da, ihvertfall), men først etter å ha klaget da, visstnok.

    (Hvis man kunne stole på det mora mi sa da).

    Uansett, så kan jeg ikke si at hverken min mors eller fars slekt, var noen ‘akademiker-slekter’, akkurat.

    Den eneste som hadde studert, på min mors side, det var vel bestefar Johannes, som var utdannet jurist.

    Og onkel Martin ‘surra’ vel med noe greier på Landbrukshøyskolen, mener jeg å huske.

    (Men det hadde jeg inntrykk av at var med jobb å gjøre, og ikke studier).

    Og Martin, han hadde jeg jo dårlig kontakt med også, på den her tiden.

    Og bestefar Johannes, han døde jo noen år før det her, (nemlig i 1984 eller 1985 vel).

    Og onkel Runar, han hadde jeg jo problemer med å kommunisere med da, siden han er såpass røff/uhøvla da, (må man vel kalle det).

    Så jeg måte nesten ta det litt på ‘feelingen’, når det gjaldt min utdannelse, etter ungdomsskolen da.

    Jeg hadde ikke noen folk som jeg stolte på, og som jeg kunne spørre om råd fra da.

    (Som storebrødre, eller lignende).

    Så derfor ble kanskje studietiden min litt sånn ustrukturert/dårlig planlagt da.

    Men han rådgiveren, (han ganske lave, med det mørke, krøllete håret), på Gjerdes Videregående, (fra da jeg gikk russeåret der), han var også helt udugelig, vil jeg si.

    For jeg husker at jeg avtalte et rådgivningsmøte, med han, en gang.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men han var ordknapp og steil nesten, vil jeg si.

    Så han hadde liksom noe imot meg, (syntes jeg at det virket som ihvertfall).

    Så når det gjaldt utdannelsen min, så hadde jeg vel egentlig bare meg selv å stole på, (må jeg nok si, hvis jeg skal være ærlig).

    Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd, med bare å ha klart å få meg en Høgskolekandidatgrad, i IT, tilslutt.

    (Som jeg mottok i 2009, fra HiO IU da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, i tiden før jeg måtte i militæret, sommeren 1992.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 56: Unge Høyre

    Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.

    (Altså våren 1991 da).

    Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.

    Men jeg merka nesten ikke noe til det.

    Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.

    Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.

    Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).

    Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.

    Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.

    Men jeg jobba fortsatt ganske mye.

    Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.

    Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.

    (Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.

    For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så hvis man ser stort på det.

    Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.

    For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.

    At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.

    Så var OBS Triaden stengt.

    Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.

    Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.

    Noe sånt.

    Og det som hadde skjedd da.

    Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.

    Og at disponenten hadde fått sparken da.

    Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.

    Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.

    (Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.

    Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.

    Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).

    Som jeg har skrevet om i Min Bok.

    Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.

    Det husker jeg ikke nå).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.

    På deltid, var det vel.

    Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.

    Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.

    Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.

    Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.

    Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).

    For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.

    For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.

    Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.

    Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.

    (Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.

    Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.

    Våren/sommeren 1991.

    Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).

    Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.

    Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.

    Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi lærte om konservativ politikk.

    Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.

    Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.

    Som var for ‘vanlige’ folk da.

    Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.

    Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.

    (Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.

    Noe sånt).

    Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.

    (Fikk vi forklart).

    Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.

    Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.

    (Lærte vi da).

    For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.

    Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.

    For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.

    (Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.

    For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).

    Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.

    Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.

    I en pause der da, (var det vel).

    ‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.

    (Noe sånt).

    Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.

    For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).

    Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.

    Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.

    Og at søstera hennes også var i Høyre.

    Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.

    At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.

    Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.

    Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.

    Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.

    (Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.

    Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.

    Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.

    Kan man vel si, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.

    Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.

    Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.

    For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.

    Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.

    Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.

    Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.

    Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.

    Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.

    Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.

    Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.

    Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.

    At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.

    Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.

    (Når det var min tur til å svare).

    Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.

    Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.

    Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.

    (Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.

    Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.

    Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.

    (En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).

    Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.

    (Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.

    Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.

    Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.

    Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.

    Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.

    Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.

    Jeg tenkte kanskje litt feil.

    For jeg hadde jo en søster som var sosialist.

    Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.

    Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.

    Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).

    At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.

    Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.

    At de også ville ha begynt å skrike.

    Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.

    Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.

    For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.

    Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.

    Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.

    (Må man vel si).

    Så hvis jeg skjønte dette riktig.

    Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.

    (Hvis jeg skjønte dette riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).

    Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.

    Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.

    For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.

    Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Roald Amundsens gate der.

    Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.

    Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.

    Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.

    (Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.

    Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.

    Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.

    Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.

    Dem hadde vel spist og sånn.

    Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.

    Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.

    Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.

    For vi skulle på ferie til Gøteborg da.

    Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.

    Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).

    (Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.

    Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.

    Det er mulig.

    Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.

    Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.

    Det er mulig.

    Noe sånt kanskje).

    Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.

    Men jeg hadde ikke lyst da.

    Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.

    Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.

    Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.

    Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.

    Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.

    Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.

    Enn på politikk og sånn vel.

    På den her tida.

    Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.

    Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.

    Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.

    (For å prøve å forklare da.

    At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).

    Hvis det skulle fortsette sånn da.

    Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.

    Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.

    Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.

    (Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).

    Noe sånt.

    Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.

    Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.

    Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.

    Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.

    Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.

    Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.

    Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.

    Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.

    Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.

    Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.

    Noe sånt tenkte jeg kanskje.

    Og det syntes jeg ikke at var riktig da.

    For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.

    For jeg var jo Høyre-mann egentlig.

    Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.

    Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.

    Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.

    Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.

    Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.

    Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.

    Jeg husker også at det var sånn.

    At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.

    (Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).

    Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.

    (Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Vi hadde kanskje venta utafor der.

    Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.

    For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.

    Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.

    Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.

    Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.

    Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.

    Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.

    At, ‘den satt bra den’.

    Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.

    Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.

    Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.

    (Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).

    Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.

    (Noe sånt).

    Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.

    For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.

    Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.

    Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.

    Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.

    Og jeg husker det.

    At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.

    Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.

    (Var det vel).

    Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.

    Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.

    Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.

    Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.

    Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.

    Og det tror jeg var Njål, som han het.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 55: Mer fra OBS Triaden, mm.

    Min nærmeste sjef, (må man vel kalle henne), Helene, som var kassaleder, på OBS Triaden.

    Hu pleide som tidligere nevnt, å kjøre meg hjem, noen ganger, etter jobben, på OBS Triaden.

    Dette var da jeg bodde Ellingsrudåsen, (hvor jeg flytta til, i august 1991 vel), som ikke var så lang vei, unna Triaden.

    Det var en kjøretur på fem minutter kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg kom på nå, noe som hu Helene sa, at var grunnen til at hu bodde i Norge.

    (En gang som hu kjørte meg hjem fra jobben).

    Og det var at i Sverige, så var veiene mer oppmerka og sånn.

    Mens i Norge, så var det ikke så mange streker merket opp på veiene, osv.

    (Noe sånt).

    Så hu mente vel at Sverige var mer regulert eller kultivert, (eller noe), enn Norge da, muligens.

    Men hvorfor hu ikke likte å bo i Finland, det svarte hu vel ikke på, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det hendte forresten noen ganger, at jeg hadde kamerater på besøk, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien.

    Jeg husker at Magne Winnem var der en gang.

    Jeg husker at jeg sa til han, at jeg ville prøve å finne en ‘fin dame nå’.

    (Siden jeg ikke syntes at hu Ragnhild hadde vært så slank og smekker kanskje da).

    Noe sånt.

    Magne svarte ikke noe.

    Men bare la det på minnet, tror jeg.

    Dette var mens jeg gikk rundt i gangen der, mellom stua og rommet mitt, hos Arne og Mette og dem.

    Og at Magne Winnem også gikk rundt der, og da bare babla jeg om det da.

    Men han svarte ikke da.

    Jeg lurer på om han var sur, på grunn av noe, med hu Ragnhild.

    For det virka som at han og Willassen ble sure, da de møtte meg og hu Ragnhild da, på Burger King, den gangen.

    Men hva det kom av, at dem eventuelt ble sure, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og jeg mener at min tremenning Øystein Andersen, han var også på besøk, hos meg, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

    Og da kunne jeg ikke ta med dem inn på rommet mitt.

    For der var det bare plass til en dobbeltseng.

    Så de kameratene jeg hadde på besøk der, de hang i stua og sånn der da, når dem var på besøk.

    Jeg lurer på om også Øystein sin kamerat, Glenn Hesler, også var på besøk der.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mega-butikken, på Furuset-senteret, den begynte å ha åpent, helt til klokken 22, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, husker jeg.

    Og jeg pleide ofte å gå opp i kiosken, på Furuset-senteret, og kjøpe godteri osv., til å spise mens jeg så på Filmnet, om kvelden, hos Arne og Mette og dem da.

    (For dem pleide å ha Filmnet-programbladet, liggende på TV-stue-bordet.

    Så jeg pleide å kikke i det programbladet da, og se om det kom noen filmer, som jeg syntes så kule ut da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, så ville Mette og dem, at jeg skulle kjøpe masse iskrem og sånn, når jeg skulle i kiosken, en kveld.

    Men da jeg kom tilbake, så fikk jeg kjeft.

    For jeg hadde gått på den innvandrerkiosken, på Furuset-senteret, istedet for å gå på Mega.

    For jeg hadde glemt at Mega hadde fått utvidede åpningstider.

    For de stengte vanligvis klokka 20.

    Som var da OBS Triaden også stengte.

    Så jeg dreit meg ut da, (siden jeg var stressa etter jobb, kanskje), og gikk og handla på det dyreste stedet da.

    Noe jeg fikk høre av Mette og dem, da jeg kom tilbake.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var med på et par ‘smilekurs’ vel, når jeg jobba, på OBS Triaden.

    Og på et av de, så lærte vi, at vi skulle si ‘Velkommen igjen’, til alle kundene.

    Og jeg var vel kanskje den, som sa ‘Velkommen igjen’ lengst.

    For alle de andre slutta å si ‘Velkommen igjen’ da.

    Men jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, så jeg syntes vel det, at jeg måtte være flink, når det gjaldt kundeservice, og sånn da.

    Jeg var vant til å ikke ta ting jeg fikk høre av kundene personlig.

    For på handel og kontor, så lærte vi jo det, at ‘kunden har alltid rett’, osv.

    Men en gang, så gikk det litt vel langt, husker jeg.

    En gubbe, i 60-åra kanskje vel.

    Som virka som at han var fra landet kanskje, syntes jeg.

    Han stod og skreik ‘velkommen igjen’, i kassa mi, gjentatte ganger.

    Fordi en vare hadde vært feil prisa, i butikken, eller noe, da.

    Så da gikk han kunden helt amok, husker jeg.

    Og da var han sur på meg da, fordi jeg sa ‘velkommen igjen’, tror jeg.

    Og ingen andre gjorde noe, da han gubben stod der, og skreik til meg.

    Og jeg bare lot som ingenting.

    Men jeg husker at Liss og/eller Fanney så rart på han kunden, eller meg, mener jeg å huske.

    Men hva man liksom skal gjøre med sånne ‘forvirra’ kunder, det veit jeg ikke.

    Jeg tror at det her må ha vært en bonde, (eller småbruker), eller noe sånt.

    Og jeg var ikke så vant med bønder.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så brukte vi fortsatt de gamle Matland-uniformene, husker jeg.

    Det var en svart genser, som det stod ‘Matland’ på, husker jeg.

    Og jeg måtte bruke min egen olabukse, til uniformen, husker jeg at hu Klara på kontoret sa, da jeg fikk jobben.

    Men på den tida her, så hadde jeg bare den svarte bomullsbuksa mi, husker jeg.

    For olabuksene hadde kanskje blitt borte, når jeg flytta fra Abildsø, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Ellers så hadde den vel blitt farga rosa kanskje.

    Av hu kusina til Øystein, nemlig Anita, som jo skulle hjelpe meg, med klesvasken, da jeg var på besøk hos Øystein og dem, på Hanaborg, i noen uker, sommeren før det her.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg måtte gå på Cubus, på Oslo City, for å kjøpe meg et par olabukser, husker jeg.

    Før jeg begynte på OBS Triaden.

    Og da var jeg litt stressa, husker jeg.

    Så størrelsen var litt feil, tror jeg.

    Så jeg gikk tilbake dit, for å få bytta buksa.

    Men jeg fikk ikke bytta, siden jeg hadde på meg buksa da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var også sånne billige olabukser, som ikke var så kule da, som Levis for eksempel da.

    For det hadde jeg ikke råd til da.

    Jeg pleide vanligvis ikke å kjøpe dyre olabukser, på den her tida.

    Før jeg flytta til Oslo, så var jeg fornøyd, med å kjøpe olabukser fra Hennes og Mauritz, husker jeg.

    Men gensere og sånn, de pleide jeg noen ganger å kjøpe dyre da.

    Siden jeg hadde gått på markedsføring og sånn, så tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å se litt kul ut kanskje.

    Men når det gjaldt olabukser, så så jeg ikke helt poenget, med å kjøpe de dyreste buksene.

    Så når det gjaldt kjøp av olabukser, så tenkte jeg mer økonomisk da, enn når jeg kjøpte for eksempel gensere da.

    Ihvertfall mens jeg fortsatt var tenåring, så hendte det at jeg kjøpte dyre merke-gensere, (enten Levis eller Ball), for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Matland ble til OBS, så fikk vi nye uniformer da.

    Det var blå bukser vel, og hvite skjorter.

    Og blå blazere.

    Og også slips.

    Så Arne Thomassen, han måtte lære meg å knyte slipsknute, husker jeg.

    Det kunne jeg ikke fra før.

    Når jeg gikk med det Carlsberg-slipset, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på byen, de første månedene, som jeg bodde i Oslo.

    Så brukte jeg bare den samme slipsknuten, (en Magne Winnem hadde laget vel), hele tida.

    Så det Carlsberg-slipset, det var ikke nytt, da jeg fikk det av Winnem da.

    Han hadde nok antagelig brukt det selv og.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kassaleder Helene, hu ‘steila’, når hu så de sløyfene, som damene skulle bruke, til den nye uniformen, husker jeg.

    Så det ble sånn, at dem fikk noen mindre sløyfer, tror jeg.

    Eller så ble det sånn, at damene ikke brukte noe slips/sløyfe.

    Ihvertfall så ville de ikke gå med de store, ‘jålete’ sløyfene, som de fikk beskjed om, fra Butikksjef John Ellingsen, osv., å gå med, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også at to damer, (to husmødre, i 20/30-åra kanskje), som handla i kassa mi, like etter at butikken skifta navn, til OBS Triaden, og vi fikk de nye uniformene.

    De sa til meg i kassa, en gang.

    At vi liksom lyste opp mer, vi Matland/OBS Triaden-ansatte, med de nye uniformene da.

    Mens de smilte og var hyggelig liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den blå OBS Triaden-blazeren da.

    Den var vel strikka muligens, tror jeg.

    Og på for eksempel lørdager, på Matland/OBS Triaden der.

    Så var det kjempemange kunder.

    Og man måtte liksom prøve å være rask i kassa da.

    Jeg var jo vant til å være en av de beste, i klassen min, på skolen.

    Så jeg var nok ganske konkurranse-orientert da.

    Så jeg prøvde jo liksom å være den som hadde mest penger i kassa, den og den arbeidsdagen da.

    Og den som hadde minst diff., i kassa.

    Så jeg stressa kanskje litt vel mye, da jeg jobba på OBS Triaden der.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så ble det sånn, at mange av oss gutta, på gulvet og i kassa.

    Vi brukte sjelden den blå blazeren.

    Så jeg pleide etterhvert å sitte i kassa der, i en hvit skjorte, (som var kortarma vel), og med slips da.

    Og etterhvert så klagde Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame der).

    På at skjortene til meg, (og muligens en som het Glenn, som jobba på gølvet der), etterhvert begynte å bli grå, istedet for å være hvite da.

    Og det var nok fordi, at jeg ikke var så flink, til å vaske klær.

    Så jeg vaska nok hvite skjorter og fargede klær, som olabukser og sånn, samtidig da.

    Så da ble kanskje ikke de hvite skjortene mine så ‘Blenda-hvite’, akkurat da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så var jeg inne hos hu nabodama, til Mette Holter, husker jeg.

    (Hu som måtte låne vaskemaskinen, til Mette Holter, høsten 1990 da).

    Og dattera hennes, hu var vel egentlig ikke så mange år, yngre enn meg.

    Jeg tenkte fortsatt på meg selv som en ungdom da.

    Jeg hadde jo såvidt fylt 20 år.

    Mens hu dattera var kanskje 16 år, (eller noe), da.

    Så sånn var det.

    Og da, når jeg var inne hos nabodama den gangen, (i et eller annet ærend da).

    Så satt hu dattera hennes, (som het Bea muligens, lurer jeg på ihvertfall).

    Hu satt bare ved et bord, sammen med fire andre ungdommer, (tror jeg at det var).

    Og dem sa vel ikke ‘hei’, eller noe, heller, tror jeg.

    Så jeg kan ikke si at jeg ble så kjent med de tenåringsbarna, til naboen der, på Furuset.

    Selv om jeg bodde der et år cirka vel.

    Det var vel heller sånn at de nabo-ungdommene var sure på meg, tror jeg.

    For hverken hu Bea, eller vennene hennes, sa ‘hei’ til meg, når jeg dukka opp, i leiligheten hos dem en gang da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Selv om jeg liksom så meg rundt der da, og var litt nysgjerrig vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så sa Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame), på OBS Triaden til meg.

    At noen esker, med Extra-tyggegummi, hadde gått ut på dato.

    Så jeg kunne få de eskene med meg hjem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dette var vel 3-4-5 esker, med tyggis, tror jeg.

    Blå og gul Extra-tyggegummi vel.

    Og det var 20 pakker tyggegummi, i hver eske, tror jeg.

    Så dette var vel rundt hundre pakker, med tyggegummi, tror jeg.

    Og hver pakke kostet kanskje fem kroner da, i butikken.

    Så jeg fikk tyggigummi for kanskje fire-fem hundre kroner da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha jobbet som butikksjef, i Rimi, så vet jeg jo det, at varer som går ut på dato.

    De skal ikke folka som jobber i butikken, ta med hjem.

    For da blir matkjeden redd for, at folk bare vil spekulere, i å la varer gå ut på dato.

    Sånn at man får lov til å ta med seg masse mat med hjem da.

    Så dette med at jeg fikk all den Extra-tyggegummien, av hu Kassaleder Liss, (var det vel).

    Det var nok et brudd på diverse regler da.

    Så når jeg tenker tilbake nå, og lurer på hva det her kan ha vært.

    Så lurer jeg på om det kan ha vært et slag subtilt hint, fra noen ‘Kvinner er fra Venus’-damer, som liksom mobbet meg da, fordi jeg at kanskje hadde litt dårlig røyke-ånde da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det her var vel litt slemt, må jeg si.

    Hvis en medarbeider har dårlig ånde, eller noe, så burde vel dette blitt tatt opp, i en medarbeider-samtale, eller noe, mener jeg.

    Man kan ikke holde på å tulle sånn, mener jeg.

    Så det her reagerer jeg litt på, når jeg tenker tilbake på tiden, på OBS Triaden da.

    Selv om jeg bare syntes at det var kult, på den her tiden, at jeg fikk gratis tyggis.

    Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe slags subtil ‘mobbings’ da.

    Hvem vet.

    Så sånn var nok muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 50: Mer om Ragnhild fra Stovner

    Jeg lå over hos Ragnhild fra Stovner, to-tre ganger til, i leiligheten hennes, på Stovner da, i ukene og månedene etter at jeg møtte henne, på Radio 1 Club.

    Vi var aldri ute på noe date.

    (Unntatt en gang, når hu ville møte kameratene mine).

    Og vi presentere ikke hverandre, ovenfor familiene våre.

    Så jeg husker at jeg omtalte henne, som elskerinna mi, på Matland/OBS Triaden en gang.

    Når en kollega der spurte om jeg hadde dame en gang, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhild ville som sagt møte kameratene mine.

    Og jeg avtalte med Magne Winnem og Andre Willassen, fra skolen i Drammen, et drøyt år før det her.

    Å møtes på Burger King, nederst i Karl Johan der.

    Et sted vi ganske ofte pleide å spise på, i russetida, siden vi da ofte var i Oslo, selv om vi egentlig Drammens-russ, men Drammens-russen ble invitert med på masse russekroer i Oslo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Raghnild og jeg, vi satt vel der inne, i andre etasje, på Burger King.

    Da Willasen og Magne Winnem dukka opp.

    Jeg husker at Willassen bare rista på hue, over at Raghnild og jeg var sammen.

    Uten at han forklarte ikke hvorfor.

    Og vi prata vel bare litt sånn løst sammen, oss fire, før Willassen og Winnem stakk igjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk hu Ragnhild og jeg, ned mot Jernbanetorget T-banestasjon, for å ta T-banen, for å sove over i leiligheten hennes, oppe på Stovner der vel.

    Og nede på Jernbanetorget der.

    Like utafor Trafikanten der vel.

    Så møtte vi Kjetil fra Abildsø.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Kjetil nevnte at han hadde begynt å vanke på Blitz.

    Og at han hadde funnet ut, at Nitzer Ebb, (et band som Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen i Drammen hadde ‘hypet’ da, et par år før det her cirka vel), var ‘nazi-musikk’.

    Jeg svarte at jeg ‘visste det’.

    Men Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen, de hadde liksom ufarliggjort ‘nazi-aktige’ band, som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da.

    Så jeg så liksom bare på disse bandene som musikk.

    Og tenkte bare på det som musikk, og uten at det for meg, var noe politisk, ved disse bandene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil fra Abildsø, bare prata jeg med, mens vi passerte han da, nede ved Jernbanetorget der.

    Og jeg så vel ikke han Kjetil fra Abildsø igjen, på flere år, før han, (siste gang jeg så han), kjøpte godteri, to ganger, i kassa mi, da jeg jobba som medarbeider, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i årene etter militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg klagde litt om jobben og sånn, til hu Ragnhild fra Stovner, i leiligheten hennes, (innemellom at vi hadde sex der da), husker jeg.

    Jeg klagde på at skatteåret var sånn lagt opp, at det var halv skatt i desember og ikke skatt i juli.

    (Noe sånt).

    Noe som gjorde det vanskelig for meg å få spart opp penger da, syntes jeg.

    Siden jeg gjerne ville spare det samme beløpet hver måned da.

    (Til videre studier da).

    Men jeg syntes at det var vanskelig å få noe system på sparinga mi da.

    Når skatten og sånn var forskjellig hver måned.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dette her var nok like før jul da, i 1990, siden jeg hadde funnet ut det da, at det var halv skatt, i desember.

    Den neste gangen, som jeg besøkte hu Ragnhild.

    (På nyåret i 1991 var dette kanskje).

    Så sa hu det da, at hu ikke ville ha en type, som tenkte sånn som meg, når det gjaldt skatt og sparing og sånn da.

    (Som jeg nevnte ovenfor).

    Jeg var kanskje litt frustrert da, siden jeg jo hadde ‘driti meg ut’, og måtte gå på sosialen, de siste månedene, av det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Så jeg var kanskje litt nervøs, på grunn av økonomien min.

    For jeg hadde ikke lyst til å gå på sosialen igjen, for å si det sånn.

    Det var flaut nok den første gangen, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det er mulig at hu Ragnhild ikke fikk med seg det da, at jeg var anspent, fordi at jeg skulle liksom spare da, til videre studier.

    Men ikke hadde fått spart opp så mye ennå, like før jul, i 1990.

    Så da var vel dette noe jeg gikk og tenkte på da, vil jeg nok tippe på.

    Også slapp det ut av meg, en gang jeg var på overnattingsbesøk, hos hu Ragnhild da.

    For vi lå vel sammen, en to-tre netter, (var det vel), fordelt på ukene etter at vi hadde møttes, på Radio 1 Club da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også lest i en avisartikkel eller ukeblad-artikkel om sex-tips.

    Og der stod det at damene likte det, hvis man liksom bevegde på pikken, inni fitta dems og sånn da.

    Så jeg prøvde å til det da.

    At jeg liksom brukte en sånn muskel, inni pikken, sånn at den liksom bevegde på seg, inne i fitta til hu Ragnhild da, mens vi hadde sex.

    Og da spurte hu hva jeg dreiv med, (husker jeg).

    Men jeg var kanskje litt i ørska, for jeg var ikke så vant til, å ha dame/elskerinne da.

    Så da jeg svarte ikke noe, husker jeg.

    Men jeg husker at hu Ragnhild liksom skulle ta igjen med samme mynt da.

    Også begynte hu å stramme fittemusklene sine rundt pikken min, sånn at det nesten gjorde vondt, husker jeg.

    For å liksom å ‘ta igjen’ da.

    Når jeg begynte med den her ‘penis-øvelsen’ min, som jeg hadde lest om i et eller annet blad, med sexrådgivningsspalte i da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leligheten til Raghnild var forresten ganske gammeldags, og sånn.

    Den bar preg av, (må man vel si), at bestefaren hennes hadde bodd der, i mange år.

    Og at det var mange år siden den var pusset opp, da liksom.

    Hu pleide å ha en tusenlapp liggende, inne på kjøkkenet sitt, husker jeg.

    Men den lot jeg ligge i fred da, for å si det sånn.

    Men det var bare noe jeg la merke til, at hu liksom lot penger ligge åpent framme, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som jeg besøkte hu Ragnhild, etter at vi hadde møttes i fylla, på Radio 1 Club.

    Så kjøpte jeg med noe julemarsipan, (eller noe), fra Narvesen-kiosken, ved Stovner T-banestasjon der, til henne.

    Det likte hu vel såvidt, (hvis jeg husker det riktig).

    Men det var jo ikke så fin gave da, (må jeg innrømme).

    Men jeg spurte hva hu likte, den neste gangen, som jeg var der, (eller noe).

    Og da sa hu det, at hu likte Campari vel.

    Så jeg gikk og kjøpte en flaske Campari til henne, på et eller annet Vinmonopol, som jeg skulle ta med opp til henne, den neste gangen, som jeg skulle besøke henne da.

    Den flaska ble liggende i en vinhylle, (var det vel), som Arne og Mette hadde i stua si da.

    Så jeg hadde nok kanskje fortalt om hu Ragnhild, til Arne og Mette da.

    Og hu Ragnhild babla en gang om en finne, som hu hadde møtt, i utlandet, eller noe sånt, vel.

    Og jeg husker det, at en gang, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe.

    Så sa Mette og Arne til meg, at hu Ragnhild hadde ringt og prata med dem.

    Og da passa det ikke likevel, at jeg dro å besøkte henne, på den neste avtalen vår da.

    (Når jeg egentlig skulle ha med den Campari-flaska, opp til henne).

    For han finnen skulle visst besøke henne da, (på feriebesøk fra Finland), sa Mette og Arne, at hu Ragnhild hadde sagt da.

    Og dette var vel før jeg skulle ut på byen, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Kanskje med Magne Winnem, eller noe.

    Hvem vet).

    Så da sa jeg bare til Mette og Arne, at de kunne få den Campari-flaska da.

    (En flaske som kosta et par hundre kroner, (eller noe), på Polet vel).

    Før jeg gikk ut døra, (for å dra på julebord, eller noe sånt, kanskje).

    Siden jeg ble litt sur på hu Ragnhild, siden hu mer eller mindre slo opp sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Ragnhild, hu sa forresten en gang, da jeg lå over hos henne, at hu ikke hatt lyst på sex.

    Men så gikk jeg inn på kjøkkenet, for å finne meg et glass vann, eller noe.

    Og da ville hu ha sex likevel, husker jeg.

    Så hu Ragnhild, hu var nok rimelig sånn ‘kvinner er fra Venus’, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det julebordet, til OBS Triaden forresten, så var det skikkelig stil, (må man vel si).

    Dette julebordet, det var i hotellet, på Triaden der, sine lokaler vel.

    Og Assisterende Butikksjef Claus, hadde hyrt inn en strippedame, til Butikksjef John Ellingsen vel.

    (Hvis det ikke var til han disponenten, (som jeg ikke husker helt navnet på nå), det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Alle damene måtte gå rundt, med en slags mutter, eller noe, for å finne ut hvor den passet.

    Der skulle de sitte.

    Jeg husker at noen av gutta på gulvet klagde.

    Når ei ung og ganske fjong brunette, fra Rasta, ved navn Beate, fant ut at plassen hennes, var ved siden av meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ferskvareavdelingen, ved OBS Triaden, de hadde sitt eget julebord, tror jeg.

    Så de jobba som bartendere, osv., på OBS Triaden sitt julebord.

    Og rundt om på bordene, så stod det mange glass, fylt opp med gratis sigaretter, (husker jeg).

    Og alle drinker var gratis da, hele kvelden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så det mangla ingenting, på dette julebordet, tørr jeg nesten å påstå.

    En fra Høybråten, som hadde begynt på OBS Triaden, omtrent samtidig som meg, og som het Kenneth, (og som seinere fikk sparken, for underslag vel).

    Han, Beate og jeg, vi satt og prata, mens vi var rimelig pussa, husker jeg, på det her julebordet da.

    Og jeg gikk og henta drinker, for hu Beate og meg, husker jeg.

    Beate ville ha en drink som het Tom Collins, mener jeg.

    Og jeg gikk bort til en kar med mørk hockey-sveis, fra Ferskvareavdelingen, som var bartender vel.

    Og så ba jeg om ‘to Phil Collins’ da.

    Noe jeg nevnte for hu Beate og da.

    Og hu klagde på at jeg hadde en feminin latter, (eller noe), husker jeg.

    Noe jeg ikke hadde hørt før, husker jeg.

    Og jeg husker ikke helt hvordan det endte.

    Men hu Beate og meg, vi ble stående og kline, utafor en pub, på Triaden der.

    (En pub som ligger opp mot Hydro-Texaco bensinstasjonen, på Triaden der).

    Og så skjedde det, at hu Beate måtte på do.

    Og der ble hu en stund.

    Hu ble visst dårlig, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så det ble slutt på klininga, skjønte jeg.

    (Etter å ha venta på hu utafor dassen der, en stund da, i fylla).

    Så dro en kollega ved navn Knut Hauge, (seinere kjent som mannen bak tegneserien ‘Mille’, i Pondus, (eller om det var i Rocky)), fra Vestlandet, med meg, i en bil, for å kjøre en tur, med noen andre folk, som jeg ikke husker hvem var.

    Jeg husker bare at jeg ble bilsjuk og måtte spy.

    På et jorde, et eller annet sted.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så skjedde det vel ikke så mye mer spesielt, på dette julebordet.

    Men det ble litt flaut å jobbe i kassa, sammen med hu Beate, etter det her da, (husker jeg).

    Selv om jeg bare lot henne være i fred.

    Det var ikke sånn at jeg begynte å flørte med henne på jobb, eller noe.

    Selv om vi hadde klint, i fylla, utafor den puben, (eller hva det var igjen), utafor Triaden der, på julebordet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner

    Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.

    Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.

    (Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).

    Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.

    (Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

    Og igjen, så fant jeg ei dame der da.

    Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.

    Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.

    Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.

    Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.

    Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.

    Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.

    Hvis ikke hun spurte meg om det da.

    (Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).

    Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.

    Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi satt ganske ‘øde’ til der.

    Og det var ganske mørkt.

    Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.

    Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.

    (Det er mulig).

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.

    Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.

    Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.

    Mens vi råklina og ‘grise-klådde’ skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.

    Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.

    (Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.

    Hva vet jeg).

    Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.

    Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.

    Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.

    I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.

    Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.

    Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.

    Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at ‘sjekk han der da’, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.

    Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.

    Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.

    Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.

    Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.

    Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.

    Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.

    Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.

    For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).

    Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.

    Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.

    Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.

    Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.

    Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.

    Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.

    Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.

    Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).

    (Var det vel).

    Og når jeg våknet noe timer senere.

    Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.

    Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.

    Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.

    Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.

    Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.

    Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.

    For det var liksom før vi begynte å ha ‘ordentlig’ sex der liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra ‘Dalom’.

    Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.

    Så ringte det på døra hennes.

    Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra ‘heimbygda’ hennes da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.

    Og da svarte jeg, at ‘det skjønner jeg’, eller noe.

    For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.

    Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.

    Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.

    Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.

    Så jeg bare tok på meg ‘disco-klærna’ mine igjen.

    Som denne helgen var en ‘the Clash/London Calling’ t-skjorte.

    Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).

    Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne ‘party/jappe-dressen’ min da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.

    De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.

    Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel ‘grom’, eller noe, da.

    Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.

    Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.

    Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).

    Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.

    Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.

    Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.

    Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.

    Det er mulig.

    Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.

    For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.

    Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.

    Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).

    Og jeg var vel også litt sånn ‘nummen’ da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.

    (Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.

    (Mens mora var norsk da).

    Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.

    Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).

    (Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).

    Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.

    (Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.

    Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).

    Så hu var litt sånn ‘kvinner er fra Venus’ kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.

    (Noe var det ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg glemte en ting.

    Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.

    Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).

    Og ‘snabelen’ min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.

    Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.

    Så ville plutselig ikke tissen inn da.

    Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.

    Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var ‘feil hull’.

    Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.

    Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.

    (Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.

    Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.

    Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette ‘feilskjæret’ oppstod da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Norsk presse vil ikke publisere bilder fra Utøya. Jeg selv synes det er greit å se dette, for å skjønne hva som skjedde, så jeg linker til en blogg

    et av bildene fra utøya

    http://larsdareberg.blogspot.com/2012/01/nominerad-niclas-hammarstrom.html

    PS.

    Jeg har forresten selv vært invitert på en lignende leir av Utøya.

    Det var på den tiden, da min tidligere kamerat, Magne Winnem, dro meg med på møter i Oslo Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Jeg var bare på et par møter der, (var det vel).

    Og dette var på begynnelsen av sommeren 1991 vel.

    Unge Høyre, (eller om det bare var Oslo Unge Høyre), skulle på en leir, på en øy, i Oslofjorden.

    Magne Winnem og jeg, vi takket nei takk.

    For vi hadde allerede avtalt ferietur, til Gøteborg.

    (Noe som var min ide, etter at de ‘vanlige’ sommerferieturene mine, til Brighton, hadde begynt å ta av litt vel mye, sommeren før.

    Så jeg tenkte at jeg skulle prøve å få litt forandring, på sommerferierutinen.

    Så jeg fikk med meg Magne Winnem og tre andre tidligere kamerater, (nemlig Øystein Andersen, Glenn Hesler og Kjetil Holshagen), på en bil og teltferie, til Gøteborg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje fordi at min søster Pia, (som jeg seinere har kuttet ut), fikk meg til å lese en bok, som het ‘Fluenes Herre’, (studieåret 1989/90 vel), om problemer på en øy, at jeg ikke syntes at det var noe fristende, å dra på Høyre sin ‘versjon’, av Utøya da.

    Og jeg må si det, at jeg synes det, at bildet ovenfor.

    Det viser hvor umyndiggjort, som man liksom blir, som privatperson, på disse politiske leirene.

    Som vel kanskje kan sammenlignes med ‘Halleluja-leire’ eller leirskole.

    Er det for å indoktrinere medlemmene sine, at man har slike leire?

    Jeg håper dette nå vil tilhøre fortiden i Norge, at man har slike leire.

    Jens Stoltenberg hadde visst ligget med tolv damer, på en Utøya-leir, en gang, da han var ungdom.

    (Ifølge Baksiden.net).

    Hvor frivillig var dette for disse tolv damene, kan man kanskje lure på, når man ser hvor sårbare og umyndiggjorte, som enkeltindividene blir på en sånn politisk leirøy.

    Bare noe jeg tenkte på, i forbindelse med dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ikke første gang utøya

    http://www.baksiden.net/AUF.htm

  • Altså, jeg har ikke stolt på Winnem, siden 2005, da han kontaktet politiet bak ryggen min. For vi var blitt enige om å vente noen dager

    winnem gikk bak ryggen min

  • Jeg sendte en ny e-post til FN







    Gmail – Report of crime







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Report of crime




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Feb 7, 2012 at 2:50 PM





    To:

    gbrlo <gbrlo@unhcr.org>


    Cc:

    gudmundur.einarsson@efta.int



    Hi,

    I've seen a Google-search, on StatCounter, on my blog, about that my earlier class-mate and line-manager, Magne Winnem, (who I also was best man for in his wedding, in 1993), has gotten money from the mafia, to tell where I was.

    I wanted to report this as crime.
    Regards,
    Erik Ribsskog
    PS.
    I send this to the UN since the Police don't reply to my e-mails.

    Hope this is alright.





    nytt for meg hm.JPG
    139K



    PS.

    Her er vedlegget:

    nytt for meg hm