Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.

Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.

Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.

Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.

Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.

Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.

For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.

Sa farfaren min da.

Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.

For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.

Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.

Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.

Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.

Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.

Og ikke i TV-stua.

Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.

At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.

Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.

Og den likte han ikke.

(Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).

For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.

Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.

Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.

Så sånn var det.

Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.

Det var liksom som at jeg var en gjest der.

Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.

Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.

Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.

Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.

Så sånn er det.

Noe sånt.

Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.

Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.

Han var kanskje som en slags idrettsnerd?

Jeg får tenkte litt mer på det her.

Mora til Johannes, var visst ikke bra.

(Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).

Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.

Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.

Noe sånt.

Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.

Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.

Fortalte Ingeborg en gang.

Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog