johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 5 – Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

    Like før jeg begynte å jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.


    Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en ‘vanlig’ avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her ‘flokken’ med ‘guttunger’, som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

    Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

    (Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

    Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

    Og si sånn ‘blandings’ osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg gikk rundt og sa ‘møtings’, ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

    Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

    (Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

    Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

    For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

    Nemlig Stian Eriksen.

    (Min tildigere assistent.

    Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

    (Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

    Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

    Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

    (For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

    Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

    Og butikksjef ‘Trainee-Thomas’ hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

    Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

    Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

    (For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

    Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som ‘andremann’, i kassa, eller for å avløse pause, til ‘hoved-kassereren’ da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

    Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

    For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

    (Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

    For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

    For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

    Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

    For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

    At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

    Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

    Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

    Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

    (Like etter stengetid, vel).

    Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

    Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte ‘ja’, så lot jeg han bare få gå hjem, da.

    Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

    (Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

    Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

    Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

    For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

    Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

    Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

    Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

    Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

    Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Må man vel si).

    For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

    (Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

    Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

    Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

    For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

    Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at ‘trainee-Thomas’, hadde vært butikksjef der.

    Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva nå grunnen kunne være.

    Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

    Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

    Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

    Det er mulig.

    Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 215: Mer fra sommeren 2004

    Jeg husker at det var sånn, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    At assistent Sølvi Berget, var sykmeldt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Likevel så satt hu nede på spiserommet.

    Like etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde spurt meg, om jeg kunne ta vare på butikken, (var det vel), denne sommeren, da.

    (Siden Rimi Langhus ikke hadde noen butikksjef, sommeren 2004).

    Og jeg hadde jo bare jobbet leder-seinvaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

    (Siden sommeren før, (altså sommeren 2003).

    Da jeg også jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’ der.

    Mens daværende butikksjef Thomas Bruun, hadde sommerferie).

    Og Sølvi Berget hu spurte meg, om ikke Dennis kunne få jobbe, denne sommeren.

    Og jeg visste ærlig talt ikke hvem denne Dennis var.

    Men jeg hadde respekt for Sølvi Berget, (må jeg vel si).

    For jeg huska jo det, fra min tid som ‘ordentlig’ butikksjef, på Rimi Langhus.

    (Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At Sølvi Berget liksom var en slags klikk-leder da, i butikken.

    (I tillegg til at hun var assistent der).

    For Sølvi Berget hadde jo fått en hel ‘bøling’ med Rimi Langhus-folk, til å sitte inne på røykerommet.

    Under det siste personalmøtet mitt, som butikksjef, der.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg var vel kanskje litt redd for, at assistent Sølvi Berget, kunne lage et helvete for meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    Hvis jeg liksom ‘kræsja’ med henne, da.

    (Ved å liksom tulle med meg gjennom nettverket sitt, da.

    Eller ved å liksom prate ‘dritt’ om meg).

    Så jeg sa vel bare det, at han Dennis kunne få jobbe, da.

    For jeg hadde jo jobbet i ti år, som leder, i Rimi, denne sommeren.

    Så jeg hadde litt erfaring, da.

    Og jeg tenkte vel det, at det var viktig, at folka som jobba, i denne butikken, var rolige.

    Spesielt siden det ikke var noen ‘ordentlig’ butikksjef der, denne sommeren.

    Så da forestilte jeg meg det, at de ansatte, lett kunne bli urolige, da.

    (Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta.

    Og det ikke hadde begynt noen ny butikksjef).

    Så jeg hadde ikke noe ønske om å ha noen konflikter der akkurat, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

    Siden det ikke var noen butikksjef der.

    Og jeg visste det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Hu pleide å skru av mobilen sin, når hu dro på sommerferie.

    Og jeg hadde jo hatt så store problemer, med de høye sjefene, i Rimi, siden 2001.

    (Da jeg klagde til driftsdirektør Rune Hestenes, på problemene, på Rimi Kalbakken.

    Noe som liksom ble feiet under teppet, da).

    Så jeg hadde ikke noe lyst til å ringe regionsjefen, (hvem nå det var igjen, på den her tiden), eller noen andre høye ledere, i Rimi, på grunn av at jeg hadde for få ansatte, (på grunn av sykemeldinger, for eksempel), denne sommeren.

    Så jeg bare satset på å prøve å få folka i butikken, til å være rolige, da.

    Så jeg satset på å unngå konflikter og uro, liksom.

    Og jeg var jo ikke en ‘ordentlig’ butikksjef.

    (På den her tida).

    Så jeg satset bare på å få butikken gjennom denne sommeren, uten for mye konflikter og sykemeldinger osv., da.

    (Sånn at kundene, ikke ble for misfornøyde, med butikken, da.

    Selv om butikken ikke hadde noen butikksjef.

    For hvis det hadde vært mye sykemeldinger.

    Så hadde det vært mye vanskeligere for meg, å klare å få butikken til å ha en akseptabel standard, sett fra kundenes synspunkt.

    Og det var dette Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle gjøre.

    Når hun ba meg om å ta meg av butikken, (denne sommeren), sånn som jeg skjønte det).

    Og så fikk den nye butikksjefen ta tak i det han fant av problemer der, (med medarbeiderne), når han overtok, når skoleferien var ferdig, (var det vel), tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Dennis, han viste seg å være en kraftig bygget Vålerenga-supporter, (husker jeg).

    Jeg husker at han prata om at han hadde sett det, at Morgan Andersen, (som på den her tiden jobbet som direktør, i fotballklubben Lyn vel), hadde fått seg en på trynet, på en pub, i Oslo, (denne sommeren).

    Men at dette ikke hadde blitt skrevet om, i avisene.

    Selv om pressen var på denne puben, da denne slåssinga foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Men hva han Dennis hadde drevet med, før denne sommeren.

    Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Brun, han hadde jo ansatt assistent Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), et drøyt år, før det her, (var det vel).

    Men Espen Sigmund Nornes, han klarte liksom ingenting, (husker jeg).

    Ikke klarte han å ta bestillinger.

    (Så jeg måtte ta alle bestillingene selv).

    Og ikke klarte han å ta imot varer og sånn.

    Ihvertfall så var det sånn, at han assistent Espen Sigmund Nordnes.

    Han sa til meg det.

    At han trengte hjelp av han Dennis, på tidlig-ledervaktene sine.

    For å klare å få gjort det han skulle gjøre, (på disse vaktene), da.

    Men tidlig-ledervaktene, på Rimi Langhus.

    Det er egentlig bare jobb, for en person.

    (Altså en leder, da).

    Så assistent Espen Sigmund Nordnes og Dennis.

    De måtte liksom være to personer, for å gjøre en persons jobb, da.

    (De hadde en tredje person der og.

    For å ta med om det.

    Nemlig kassadama Tove, vel.

    Eller en ferievikar, (som muligens kan ha vært hun Christina Brynteson, vel).

    Ihvertfall så hadde de en kasserer der i tillegg da, (på tidligvaktene), for å ta med om det.

    Så det var ikke sånn, at han Dennis, (som heter Libråten til etternavn vel), skulle sitte i kassa, da.

    (For å ta med om det).

    Espen Sigmund Nordnes sa ta han trengte hjelp av Dennis for å gjøre pliktene sine, som leder, da.

    Nemlig for å gjøre sånne ting, som å ta imot varer og sette opp brøda og legge opp frukta, osv.).

    Men igjen, så ville jeg ikke ha noen konflikter, på Rimi Langhus, denne sommeren.

    Så jeg bare sa det, at det var greit, at han Dennis, hjalp Espen Sigmund Nornes, på ledervaktene hans, da.

    For jeg tenkte vel det, at det var alt for seint, å begynne med noen lederopplæring, for Espen Sigmund Nordnes, sommeren 2004.

    (For å jobbe som Rimi-leder, i denne sommerferien, da).

    Det var butikksjefene Thomas Brun og hans etterfølger, nemlig Stian Eriksen, som skulle ha lært opp assistent Espen Sigmund Nornes, i leder-arbeidsoppgavene.

    Og hvorfor de ikke hadde gjort det, det veit jeg ikke.

    For jeg hadde jo bare jobba sein-ledervaktene, på Rimi Langhus, på fredagene.

    På den tida, som assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde jobba, på Rimi Langhus.

    Så jeg veit ikke hva som hadde gått galt der.

    Og Thomas Brun og Stian Eriksen.

    De var vel ute av Rimi.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og jeg hadde nok å gjøre, når det gjaldt å drive butikken, denne sommeren.

    Når det gjaldt å holde butikken bra, sånn at kundene ikke fikk et dårlig inntrykk, av butikken, da.

    Og at jeg som låseansvarlig, skulle drive lederopplæring, av assistent Espen Sigmund Nordnes.

    Det er jeg ikke sikker på om hadde funka.

    (Og jeg måtte da ha hatt en leder til der, som kunne ha jobbet min ledervakt.

    Mens jeg liksom lærte opp Espen Sigmund Nordnes, (til å ta bestillinger osv.), da.

    Men jeg kjente ikke assistent Espen Sigmund Nordnes så bra.

    Og vi skulle jo liksom lede butikken sammen.

    Så det var et følsomt jobb-forhold, mellom assistent Espen Sigmund Nordnes og meg.

    (Må man vel kanskje si).

    Så jeg prøvde å ikke gå for nærme, da.

    Og jeg var litt redd for at assistent Espen Sigmund Nordnes, var litt sånn som ambulerende butikksjef Njål hadde vært.

    Sommeren 2002, (på Rimi Bjørndal).

    For han Njål, han sykmeldte seg jo bare, og dro opp til Trøndelag, den sommeren.

    Og jeg syntes det var vanskelig å forstå meg på, han assistent Espen Sigmund Nordnes, da.

    Og jeg visste ikke hva han hadde av utdannelse og arbeidserfaring, osv.

    Og sommeren før, (må det vel ha vært).

    Så måtte han Espen Sigmund Nordnes låne penger av meg, til mat, osv.

    (Penger som han aldri betalte tilbake, vel).

    Og Espen Sigmund Nordnes, han hadde vel problemer med dama si, (som fremdeles var i tenårene vel, og som stadig var innom butikken da), mener jeg å huske.

    Så han var kanskje litt som Eminem, (han Espen Sigmund Nordnes), da.

    Nemlig ved at han var litt sånn ‘white trash’, eller arbeiderklasse, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg hadde problemer med å ta assistent Espen Sigmund Nordnes, helt på alvor, som leder, i Rimi-systemet da, (må jeg innrømme).

    Og jeg hadde jo ikke skjønt, hvorfor daværende butikksjef Thomas Bruun, egentlig hadde ansatt Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), i sin tid.

    For Thomas Brun, han ansatte også ei Kolbotn-dame, (som assistent), mener jeg å huske.

    (Våren 2003, vel).

    Og Thomas Brun hadde jo også Sølvi Berget, som assistent.

    Og jeg selv, jeg hadde jo vært butikksjef, på det tidligere ICA-supermarkedet Rimi Kalbakken.

    Som var en mye større butikk, enn Rimi Langhus.

    Og på Rimi Kalbakken, så hadde jeg bare to assistenter, (husker jeg).

    Og det var bare ment å være en assistent, på Rimi Langhus.

    (Det visste jeg jo, for jeg hadde jo vært butikksjef der og.

    Nemlig fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så noe var galt, da Thomas Brun plutselig ansatte to nye assistenter, våren 2003, (var det vel), vil jeg si.

    Men Thomas Brun, han kjente jeg jo heller ikke så godt.

    Jeg kjente ikke CV-en hans, liksom.

    Og jeg var jo ikke selv butikksjef i Rimi, på den her tiden.

    Så jeg fikk ikke spurt mine butikksjef-kolleger, (som Irene Ottesen eller Arne Risvåg, for eksempel), om hvem han Thomas Brun egentlig var, og hva han hadde drevet med, i Rimi; (og andre steder), da.

    Så jeg famla meg nesten litt fram i blinde, (billedlig talt), på den her tiden, (som ‘sommer-butikksjef’), da.

    Så jeg visste egentlig ikke hva annet jeg kunne gjøre.

    Enn å la assistent Espen Sigmund Nordnes, få vilja si, da.

    Og liksom dasse hele sommeren, da.

    Og sitte nede på spiserommet, og chatte, med han Dennis, da.

    Istedet for å liksom jobbe, som en mann, da.

    (For å overdrive litt, men likvel).

    Så jeg lot jeg han Espen Sigmund Nordnes jobbe, som en skravle-kjærring, eller unge, (eller hva man skal si), da.

    For å liksom prate rett fra levra, da.

    For hvis assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde sykmeldt seg.

    Så hadde jo jeg omtrent måttet jobbe meg ihjel, denne sommeren.

    Og det var ikke sånn, at det var jeg, som hadde bedt om, å få jobbe kjempemye, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

    Det var Rimi, (altså distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da), som liksom hadde tigget meg, om jeg kunne være ansvarlig, for denne Rimi-butikken, denne sommeren, da.

    (Siden Rimi tydeligvis ikke hadde noen ‘ordentlig’ butikksjef.

    Som de kunne ha der.

    Denne sommeren, da).

    Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett), at det var lave levekostnader, i Sunderland.

    Hvor jeg jo skulle flytte til, etter denne sommerferien.

    Så for meg, så var det nesten hipp som happ, om jeg jobbet mye eller lite, denne sommeren.

    (Må jeg si).

    For jeg regnet med, at jeg ville nok klare meg, på studielånet mitt, (fra høsten av), uansett.

    (Og jeg hadde egentlig ikke trodd, at jeg ville få så mye ansvar, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), denne sommeren.

    Siden hu jo hadde et sånt rart klagemøte, (som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Hvor hu, daværende butikksjef Stian Eriksen og meg.

    Kun satt nede ved spisebordet, (på spiserommet), på Rimi Langhus.

    I 5-10 minutter.

    Uten at det nesten ble sagt noen ting, da.

    Og uten jeg egentlig forstod ikke noe særlig, (av det møtet), for å si det sånn.

    Så fra det rare møtet, til at jeg skulle få ansvaret, for hele butikken, hele sommeren.

    Nei, det var en stor forandring, (vil jeg si).

    (Når det gjaldt tilliten som ble vist meg, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

    Syntes jeg, at det virka som, da)).

    Og jeg måtte jo også dra innom IEC, og ordne med studiene mine, i Sunderland, (ved et par anledninger, denne sommeren), osv.

    Og assistent Espen Sigmund Nordnes, han skulle vel også ha ferie.

    Så det er mulig at assistent Sølvi Berget jobbet litt og, denne sommeren)..

    Det husker jeg ikke helt.

    Men jeg husker at låseansvarlig Simen, kunne jobbe noen vakter, denne sommeren.

    (Selv om han hadde fått store problemer, med kviser, (i trynet), på den her tida, (husker jeg, at jeg la merke til).

    Men han Simen stilte opp likevel da, (husker jeg).

    Så det var ikke sånn at alle ledervaktene var i boks, heller.

    Jeg måtte liksom få tak i folk, til å jobbe ledervakter osv. da, (denne sommeren), mener jeg å huske.

    Så det ble til at jeg bare dulla med assistent Espen Sigmund Nordnes, for at han ikke skulle sykmelde seg, (for eksempel).

    Eller bli urolig, (denne sommeren), da.

    Siden det ikke var noen butikksjef der, (denne sommeren).

    I denne skoleferien, var det vel cirka.

    (Eller ut august-måned var det vel.

    Jeg tror ikke at den nye butikksjefen begynte, før første september.

    men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Og den tidligere butikksjefen, (Stian Eriksen), han slutta vel i mai eller juni måned, en gang, da.

    Så jeg jobba som en slags butikksjef, i to-tre måneder, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 214: Sommeren 2004

    Fra eksamenene, i fjerde semester.

    Så husker jeg det, at i faget Statistikk, så tok jeg med meg de obligatoriske oppgavene, som jeg hadde jobba med, i flere dager i strekk, i påskeferien, (i 2004), osv.

    (For det var vel lov å ta med alt av bøker og sånn, på eksamen, mener jeg å huske).

    Og så kikket jeg vel mest på de obligatoriske oppgavene mine, når jeg prøvde, å løse oppgavene, på eksamen, da.

    For jeg hadde brukt mye tid, på de obligatoriske oppgavene.

    Og skrevet de med tydelig skrift, osv.

    Så jeg fant ut at det var greit, å bruke disse obligatoriske oppgavene, som hjelpemiddel, på eksamen, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og jeg husker også det, at jeg var veldig trøtt, på en eksamen.

    Så jeg satt vel kanskje oppe og leste, hele natta, før akkurat den eksamenen, da.

    (Det er mulig).

    Men jeg varierte det vel litt, (når det gjaldt hvilken studieteknikk jeg brukte), fra eksamen til eksamen, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før eksamenene, (må det vel ha vært).

    Så fikk jeg mitt tredje avslag, (må det vel ha vært), på Erasmus-stipend.

    Noe jeg syntes at var urettferdig, da.

    Siden de forandra grunnen for avslaget, for hver gang.

    Så det var som at de som bestemte, (nemlig Frode Eika Sandnes), hadde noe personlig mot meg, da.

    Og på toppen av det hele.

    Så var det sånn.

    At når jeg sa til Frode Eika Sandnes, (må det vel ha vært).

    (Når jeg fikk vite om det siste avslaget, på Erasmus-stipend).

    At da drar jeg bare til University of Sunderland, og studerer der, på vanlig studiefinansiering, (utenom Erasmus-programmet), da.

    (For hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett, hu hadde jo sagt til meg det, at levekostnadene, i Sunderland, var så lave).

    Men da ble jeg fortalt det, (av Frode Eika Sandnes, må det vel ha vært), at de hadde mistet min vanlige søknad, til University of Sunderland, da.

    (En søknad som jeg hadde levert dem, en av de første månedene, i 2004.

    I resepsjonen, til HiO IU, (i Cort Adelers gate der).

    Til en kar i 40-50-åra, var det vel).

    Så det var jo bare tull og tøys, fra HiO IU, (må jeg si).

    Sabotasje, er vel kanskje et passende uttrykk, (i dette tilfellet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter eksamenene, (eller om det var før eksamenene), så søkte jeg på Google, (må det vel ha vært), om studier, i utlandet.

    (Noe sånt).

    Og da fant jeg navnet på en organisasjon, som het IEC, (International Education Centre).

    Og dette firmaet, (eller om det er en stiftelse), holdt til, i Nedre Slottsgate, (en sidegate til Karl Johan), og var der nabo, med en McDonalds-restaurant, (husker jeg).

    (Dette var den McDonalds-restauranten, som vel var den første i Norge, (mener jeg å huske).

    Og som ble startet, på midten av 80-tallet en gang, var det vel).

    Og jeg leste på IEC’s nettsider, at de samarbeidet, med mange universiteter, i England, da.

    Så jeg bare dro innom dette firmaet, (som nå heter Kilroy Education vel), et par ganger, før jeg skulle på jobb, (som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus).

    (For jeg ble enig med assistent Espen Sigmund Nornes der, at jeg tok alle seinvaktene, denne sommeren.

    Også tok han alle tidligvaktene, da.

    Noe sånt).

    Og IEC, de så på, (og kopierte vel), papirene mine, (fra NHI og HiO IU),og fortalte meg det, at det ikke var noe problem for meg, å få en studieplass, på det tredje året, av en bachelor-grad, (i Computing), ved University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Så på en uke, (eller noe lignende), så var dette ordnet, da.

    Og jeg hadde fått meg en studieplass, ved University of Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.

    (Som var et andre semester-fag).

    Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.

    Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).

    (I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).

    Og han foreleseren svarte at det var greit, da.

    Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).

    (For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.

    Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.

    Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.

    Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.

    Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.

    Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.

    (Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).

    Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.

    (Selv om det var den laveste stå-karakteren).

    Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.

    (Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).

    Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.

    (Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.

    Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).

    Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.

    For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.

    (Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).

    Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.

    Og tok til og med et ekstra fag.

    Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).

    Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).

    (Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).

    Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).

    (Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.

    Men jeg var også innom andre forum, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).

    Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.

    For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.

    Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.

    (Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).

    Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.

    (Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.

    Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.

    (Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).

    Det var vel muligens også den dagen.

    Noe sånt).

    Og siden jeg ikke fikk sove.

    Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.

    Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.

    (For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.

    For å si det sånn).

    Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2004.

    (Like før jeg dro til Sunderland, vel).

    Så hadde jeg søkt mer på nettet.

    Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.

    Og jeg ringte for å bestille time.

    Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata,  hvor han holdt til), den samme dagen, da.

    Og jeg dro dit.

    Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.

    Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).

    Men de ble vel ikke ropt inn.

    Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.

    Men jeg er ikke helt sikker.

    Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.

    De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.

    For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.

    (Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).

    Så jeg sa at det passa dårlig, da.

    Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).

    (Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

    Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 212: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal

    Jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Langhus, i det meste av 2004.

    (Fram til like før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004).

    Og jeg pleide alltid å dusje, barbere meg og pusse tenna, før jeg dro på jobben.

    Men jeg hadde jo fått skada trynet mitt, på slutten av 2003.

    Så noen ganger, når jeg skulle på jobb, (på seinvakt-lederskiftene, på fredager), på Rimi Langhus.

    Så orka jeg ikke å gå på jobb, (husker jeg).

    Siden jeg så så ‘rar’ ut i trynet, da.

    Så det ble en del egenmeldinger, de siste månedene, som jeg jobba, på Rimi Langhus, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

    Han prata en gang dritt om meg, til en selger, på den her tida, (husker jeg).

    Han sa noe sånt som at jeg pleide å være butikksjef.

    ‘Og se på han nå’, (sa han så).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det begynte å nærme seg sommerferien, (i 2004), så slutta Stian Eriksen i jobben.

    For å begynne å jobbe, i et ingeniør-firma, (mener jeg å huske).

    Og da spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om jeg kunne ‘ta meg av butikken’, (eller om det var ‘passe på butikken’), i sommerferien, (i år 2004), husker jeg.

    Og jeg hadde jo da jobba, som leder, i Rimi, i ti år.

    Så jeg sa at det var greit, (husker jeg).

    For jeg tenkte vel at det hadde vært greit, å ha en del penger, når jeg skulle dra til Sunderland.

    I tilfelle det tok litt tid, før studielånet mitt dukka opp, (høsten 2004), da.

    Så det å jobbe som en slags butikksjef, sommeren 2004, det passa meg bra, da.

    (Selv om jeg ikke fikk butikksjef-lønn, (husker jeg).

    Jeg fikk vel bare vanlig timelønn, (som låseansvarlig), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker før Stian Eriksen slutta i jobben, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Så dro han og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg med, på et møte, nede på spiserommet, på Rimi Langhus.

    (En fredag, på rundt den tida, som min leder-seinvakt begynte, (må det vel ha vært)).

    Og det møtet var veldig rart, (husker jeg).

    Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin spurte meg, om jeg prøvde å lage problemer, for ‘dem’.

    Men jeg bare forklarte det, at jeg ikke prøvde å lage noen problemer, (for dem), da.

    Og det var alt som ble sagt, i det møtet.

    Så hva distriktsjef Anne-Katrine Skodvin egentlig mente.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 211: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

    Det var forresten sånn, at etter at jeg jobbet min siste vakt, på Rimi Bjørndal.

    (I desember 2003).

    Så ringte David Hjort meg, og sa det.

    At han ville besøke meg, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

    For han skulle ‘plukke opp en julegave til Melina’, (sin samboer), som han sa.

    Jeg var da ikke helt sikker på, om jeg kunne stole på David Hjort.

    Siden han plutselig hadde villet møte meg, utafor Gunerius, noen dager før det her, (var det vel).

    Og da satt han på med en kar, fra Ullern, (eller noe sånt).

    Og det virka litt rart, syntes jeg.

    Så da David Hjort ringte meg.

    Noen dager etter at jeg jobba min siste vakt, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

    Så fortalte jeg bare David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og at jeg hadde fått skada trynet.

    Og at jeg hadde planlagt å flytte til utlandet, da.

    Og at jeg ikke ville ha besøk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David  Hjort ringte også noen måneder seinere.

    (Våren 2004, må det vel ha vært).

    Og da ville han ha meg med ut på byen, en fredag, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, med flere.

    Men jeg tenkte det.

    At jeg hadde jo planlagt det, at jeg skulle begynne å studere, i England, (og liksom flytte dit), da.

    Så jeg tenkte vel det, at det ikke var noe vits i, å ta noen unødvendige sjanser, bare noen måneder før, at jeg skulle flytte, fra Oslo, (og Norge), uansett.

    Så derfor sa jeg vel det, til David Hjort, (da han ringte om den her festinga).

    At jeg stod over, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Et av de fagene, som jeg hadde, i fjerde semester.

    Det var statistikk, (husker jeg).

    Og jeg var faktisk ikke på en eneste forelesning, i det faget.

    (Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

    Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).

    Men for å få studielån, det neste studieåret.

    (Altså studieåret 2004/05).

    Så kunne jeg ikke være noe særlig forsinket.

    For hvis man er mer enn et år forsinket, (heter det nå for tiden), så får man ikke lenger studielån.

    Og jeg var sju vekttall forsinket, fra NHI.

    (Jeg tok der kun 33 vekttall av 40.

    På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

    Siden jeg jobbet mye ved siden av studiene, osv).

    Så jeg var nesten et halvt år forsinket, allerede før jeg begynte, ved HiO IU.

    Og jeg hadde jo ikke tatt noen eksamener, i tredje semester, ved HiO IU.

    Og det er også mulig, at det var en eksamen jeg ikke tok, i andre semester.

    (Det var vel faget Relasjonsdatabaser, forresten).

    Så jeg kunne ikke droppe noen eksamener, i fjerde semester.

    For da ville jeg ikke ha rett til studielån, i Sunderland.

    Jeg måtte faktisk ta en ekstra eksamen, i fjerde semester.

    For å fortsatt ha rett til studielån, etter fjerde semester, da.

    (For å unngå å bli mer enn et år forsinket).

    Så våren 2004, så tok jeg altså en ekstra eksamen.

    Og det var en eksamen i faget Relasjonsdatabaser.

    (Som vel min studiekamerat Dag Anders Rougseth, hadde fått meg til å utsette.

    For vi skulle liksom lese sammen, til den eksamenen, sommeren 2003.

    For Rougseth mente at det var mulig å ta den eksamenen, høsten 2003, da.

    Men så hørte jeg ikke noe fra Rougseth likevel, sommeren 2003.

    Og jeg visste ikke hvordan man kunne ta den eksamenen, høsten 2003, for å si det sånn.

    Så derfor ble det ikke til at jeg tok den eksamenen, i 2003, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel 20-30 hybelleiligheter i Rimi-bygget, tilsammen.

    (Noe sånt).

    Og i kjelleren, så var det et rom, (ovenfor vaskekjelleren), hvor folk kunne sette fra seg møbler, som de ikke trengte lenger.

    Og disse leilighetene, de ble leid ut umøblert, (husker jeg).

    Så jeg regna med at de møblene bare var å ta, (hvis man fant noe man kunne bruke), da.

    Så da han Last Train-homoen, hadde klart å lure seg inn, i Rimi-leiligheten min, ved å late som at han var en slags kamerat, (må man vel si), rundt månedsskiftet november/desember, i 2003.

    Så hadde jeg hatt en brukt sofa, i leiligheten min, som jeg hadde funnet, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.

    Men etter at han homo-frisøren, hadde vært i leiligheten min.

    Så prøvde jeg liksom å glemme, at han hadde vært der, da.

    (Og den sofaen, den var vel ikke så utrolig fin heller, tror jeg.

    Den var vel ganske slitt og sånn, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så derfor, så satt jeg den ‘homo-sofaen’, (som han Bærum-frisøren hadde ligget på), ned igjen, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.

    (I desember 2003 en gang, må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og faget Statistikk, (som jeg hadde, i fjerde semester, ved HiO IU).

    Det var ganske vanskelig da, (må jeg vel si).

    Og siden jeg ikke var på noen forelesninger, i fjerde semester.

    (Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde skada trynet).

    Så måtte jeg lese statistikk, hjemme i Rimi-leiligheten min, da.

    Og for at jeg skulle få lov, til å gå opp til eksamen, i det faget.

    Så måtte jeg levere inn to-tre obligatoriske oppgaver, (iløpet av fjerde semester), da.

    Og det å skjønne det faget, bare ved å sitte hjemme, og studere de obligatoriske oppgavene.

    Det var litt vanskelig da, (vil jeg si).

    Så jeg måtte sette av hele påsken, (i 2004), til å jobbe med en obligatorisk oppgave, i statistikk, da.

    Og jeg merka det, at jeg fikk vondt i ryggen, mens jeg jobba, med den obligatoriske oppgaven, da.

    Og det var fordi, at jeg satt i en sånn hvit plast-utestol, som jeg hadde tatt med meg, da jeg flytta fra Ungbo, (i 1996), da.

    (Siden Ungbo hadde hatt to sett, med terrasse-møbler, da.

    Så tok jeg med noen av de eldste møblene, (var det vel), da.

    Siden jeg regna med at det var greit.

    Siden Ungbo hadde dobbelt opp, med sånne hagemøbler, da).

    Og derfor, så begynte jeg å kikke, på det ‘møbel-rommet’ i kjelleren, om det hadde dukka opp noen nye sofaer der, (siden rundt juletider da), husker jeg.

    Og faktisk, så hadde det dukka opp en rød skinnsofa, på det ‘møbel-rommet’, (husker jeg).

    Men den røde skinnsofaen, den hadde merke, etter at noen hadde sittet, (eller ligget), veldig mye, på en sitteplass, (på den ene siden), av den fire-seters sofaen, (var det vel), da.

    (Så det virka jo nesten som noe perverst, må man vel si).

    Men men.

    Men jeg hadde så vondt i ryggen.

    Og senga mi, det var ikke en sovesofa.

    (Det var en rammemadrass med bein, (som jeg hadde kjøpt brukt av Magne Winnem, mens jeg bodde på Ungbo)).

    Så jeg hadde ikke noe sted jeg kunne sitte, (og løse skoleoppgaver da), uten å få vondt i ryggen.

    Så jeg bestemte meg til slutt, (en kveld), for å dra opp den røde skinnsofaen, til leiligheten min, da.

    (For jeg måtte jo liksom klare å få ferdig den obligatoriske oppgaven, (i statistikk), tenkte jeg.

    For hvis ikke jeg klarte det faget, så ville jeg nok ikke fått studielån, det neste studieåret, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et problem til, med den røde ‘pervo-sofaen’, (husker jeg).

    Og det var at beina manglet, på den skinnsofaen, da.

    Så da jeg prøvde det, å sette meg ned, i den sofaen.

    (På den motsatte sida, av der den ‘pervo-bulken’ var, da).

    Så ble jeg sittende alt for lavt, da.

    Så det var nesten sånn at jeg dro med den sofaen ned igjen, (i kjelleren da), husker jeg.

    Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte prøve å få gjort unna, den nevnte obligatoriske oppgaven, (i statistikk), da.

    Så derfor, så improviserte jeg litt da, (må jeg innrømme).

    Og jeg satt noen doruller, (som raskt ble ganske flate), under hvert hjørne, av den sofaen, da.

    Og etterhvert som ‘dorull-beina’, ble flate, så måtte jeg sette nye doruller, oppå de flate dorullene, da.

    Men når jeg gjorde det sånn, så gikk det etterhvert an å sitte i den sofaen og lese statistikk, (i påskeferien da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg turte å ha en sånn ‘pervo-sofa’ med dorull-ben, stående i leiligheten min.

    Det var fordi, at jeg ikke hadde planlagt, å ha noen gjester, før jeg flytta til utlandet, da.

    (Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

    Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).

    Men min studiekamerat, (eller hva man skal kalle han), Dag Anders Rougseth, (aka. Dagga).

    Han klarte liksom å snike seg inn, i Rimi-leiligheten min, mot slutten av fjerde semester da, (husker jeg).

    (Dette var muligens i forbindelse med en eller annen gruppeoppgave.

    Enten i faget Systemutvikling.

    Eller i faget System- og Nettverksadministrasjon.

    Noe sånt).

    Så Dagga inviterte nok seg selv, på besøk hos meg, (mens jeg hadde den ‘pervo-sofaen’), da.

    (Noe sånt).

    Men da tenkte jeg nok sånn, at jeg skulle jo flytte, til England, uansett.

    Så da tok jeg nok ikke det så nøye.

    At jeg liksom ‘dreit meg ut’, da.

    (Ovenfor han Dagga, da.

    Ved at han fikk se det, at jeg hadde en sånn rar ‘pervo-sofa’ stående, i hybelleiligheten min, da).

    Men dette var likevel litt flaut da, (husker jeg).

    Selv om jeg skulle flytte til utlandet.

    Men jeg prøvde nok å late som ingenting, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 210: Enda mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Det var ikke bare Frode Eika Sandnes, som jeg prata med, etter at jeg fikk avslag, på Erasmus-søknaden min.

    Før jeg prata med Frode Eika Sandnes, så hadde jeg et møte, (på et kontor, i første etasje vel, på HiO IU), med en av Sandnes sine underordnede, når det gjaldt utenlandsstudier, (ved HiO IU), må det vel ha vært.

    Dette var ei dame, i 50-årene, kanskje.

    Og jeg husker henne som veldig høflig.

    Men navnet hennes husker jeg dessverre ikke.

    Men hun rådet meg vel til å søke igjen, (mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    HiO hadde også noe som het internasjonalt kontor.

    Og dette kontoret holdt til på HiO sin ‘hovedbase’, på Bislett.

    (Like ved der jeg hadde vært, den første skoledagen, høsten 2002.

    Og hørt på tale fra rektor da, (må det vel ha vært)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iinternasjonalt kontor, holdt til i et slags rundt tårn, (var det vel), inne i ‘skolegården’, til HiO, på Bislett, da.

    Jeg husker at jeg gikk opp trappen, i dette tårnet.

    Og det stod noen tynne ungdommer der, (mener jeg å huske).

    Og hu dama jeg skulle prate med, hu hadde vel døra til kontoret åpen, (tror jeg).

    Og hu kjente vel muligens disse ungdommene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama, som jeg skulle ha møte med, på internasjonalt kontor.

    (Etter råd fra hu dama i 50-årene, (som jeg nevnte ovenfor), ved HiO IU, kan det vel kanskje ha vært).

    Hu var i 30-40-årene, vel.

    Og hu hadde en lang rekke, med tomme 1,5 liters Tab Xtra-flasker, (var det vel), stående i en slags vinduskarm, (eller om det var på gulvet), inne på kontoret sitt, da.

    Hu HiO-dama ga inntrykk av å ha et litt frikete image, (må jeg vel si).

    Og hu forklarte det, at som del av jobben sin, så dro hu ganske ofte til Latin-Amerika, for å gjøre noe skole-greier, på et akademi der, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske at dette møtet var våren 2004.

    Og hu dama, på internasjonalt kontor, hu sa det.

    At levekostnadene i Sunderland, de var så lave, at man ikke trengte å ha en ekstrajobb, mens man studerte der.

    Så selv om det endte med, at jeg ikke fikk Erasmus-stipend.

    Så ville jeg ikke trenge å ha en ekstrajobb, (mens jeg studerte i Sunderland), mente hu dama, på internasjonalt kontor, da.

    Så det at Frode Eika Sandnes prøvde å avråde meg, (noen uker før jeg dro på dette møtet, på internasjonalt kontor, må det vel ha vært), fra å dra til Sunderland, for å studere, siden jeg da visstnok ikke ville ha noen sjanse, til å få meg en ekstrajobb.

    Det virka jo som noe tullprat, etter at jeg hadde vært på dette møtet, på internasjonalt kontor.

    Og hørt det, at levekostnadene i Sunderland, var så lave, at man ikke trengte å ha noen ekstrajobb, mens man studerte, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel også sånn, at HiO IU, de samarbeidet først og fremst med University of Sunderland og et college i Dublin, når det gjaldt IT, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og enten hu dama i 50-åra, på HiO IU.

    Eller om det var hu dama, på internasjonalt kontor.

    Anbefalte meg, å studere, ved University of Sunderland.

    (Og ikke på det College-et).

    For utenlandsstudentene, ved University of Sunderland, de var eldre, enn de på det college-et, da.

    Så da ville jeg passe bedre, (som student), ved University of Sunderland, (var det ei som mente), da.

    Og jeg ville heller til University of Sunderland.

    (Siden det hørtes bedre ut, å gå på universitet da, syntes jeg).

    Så det ble til at jeg satset på, å studere, ved University of Sunderland, (fra høsten 2004), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, på internasjonalt kontor.

    Hu ville gjerne ordne med søknaden min, til Lånekassa, for meg.

    Så jeg sa at det var greit, da.

    Og dette var vel ikke så mange uker, før eksamenene startet.

    Så etter dette møtet, så hadde jeg vel mye fokus, på eksamenene, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 209: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fikk skada trynet mitt.

    Så hadde jeg jo sagt det, til David Hjort, (da han ringte).

    At jeg planla å flytte til utlandet.

    (For jeg hadde lest noe i FHM, (var det vel), om hva man skulle gjøre, hvis man ble forfulgt, av mafiaen.

    Og da måtte man flytte til utlandet, til mafia-bossen som var ute etter deg, var død, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det eneste rådet, som jeg klarte å finne, om dette, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var bare et problem.

    Jeg hadde nesten ingen penger.

    (Siden jeg jo var en heltids-student, (på den her tiden), da).

    Men jeg tenkte og tenkte, da.

    Og jeg syntes jo også det, at det hadde vært dumt, om alle studiene mine, hadde gått i vasken.

    Så jeg kom på en plan, som liksom skulle funke, da.

    Nemlig at jeg skulle bli utvekslingsstudent.

    For da ville jeg få ekstra studielån.

    Og dermed finansiere det, at jeg flytta, til utlandet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel lest om det, at det var mulig, å ta deler av studiene, i utlandet, hvis man gikk på HiO IU.

    Og jeg var på et slags møte, på HiO IU, om utenlandsstudier, da.

    (På starten av fjerde semester, var det vel).

    Og jeg bestemte meg for at jeg ville studere i England.

    Siden jeg hadde vært mye i England, på språkreiser og ferier, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurte lenge på hvor jeg skulle studere.

    Jeg syntes det virka artig, å studere, i London.

    Men å studere i London, var mye dyrere, (så jeg på nettet), enn i Nord-England.

    Og HiO IU samarbeidet, med University of Sunderland, (blant annet), når det gjaldt utenlandsstudier.

    Så selv om jeg vurdere University of Newcastle.

    Så bestemte jeg meg for University of Sunderland.

    Siden skolepengene, på det universitetet, var lavere.

    (For jeg hadde ikke lyst til å ha et for stort studielån, heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg leverte en søknad, til University of Sunderland, i resepsjonen, på HiO IU, ganske tidlig, i fjerde semester.

    Og det var også noe som het Erasmus-stipend, som man kunne søke på.

    Da fikk man et par tusen mer, i studielån, i måneden.

    Noe jeg tenkte at hadde vært kjekt å ha, siden jeg var vant til å jobbe, (og ha litt ekstrainntekter), ved siden av studiene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men min Erasmus-stipend-søknad, ble avslått, husker jeg.

    Det var en lærer ved navn Frode Eika Sandnes, som var ansvarlig, (ved HiO IU), for utenlandsstudier, da.

    Og min søknad ble avslått, siden jeg ‘manglet grunnlaget’, for å studere, ved University of Sunderland, (ble jeg fortalt).

    (Noe sånt).

    Jeg søkte da på nytt.

    Og da la jeg ved karakterutskriften min, fra NHI.

    Sånn at man kunne se det, at jeg hadde et godt grunnlag, for å studere i utlandet, da.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt noen fag, i tredje semester, ved HiO IU.

    Av grunner som jeg har forklart om, i de foregående kapitlene).

    Og min Erasmus-søknad, ble igjen avslått.

    Denne gang med en ny begrunnelse.

    Jeg klagde så igjen.

    Og den klagen ble også avslått.

    (Mot slutten av fjerde semester,  må det vel ha vært).

    Men det verste var.

    At når jeg forklarte det, at jeg også hadde søkt meg til University of Sunderland, på ordinær måte.

    (Altså utenom Erasmus-programmet).

    Så ble jeg fortalt det, at den søknaden hadde de ikke fått.

    Så det var utrolig mye tull, når jeg prøvde å ta deler av utdannelsen min, (ved HiO IU), i utlandet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Frode Eika Sandnes dro meg med på et spesielt møte, (i forbindelse med at jeg klagde, på at jeg ikke fikk Erasmus-stipend, da).

    (Muligens like før den juksinga, (til han ‘filmviser-studenten’), før en prøve, i faget System- og Nettverksadministrasjon, fant sted.

    Noe jeg skrev om i det forrige kapittelet, var det vel).

    Og i det spesielle møtet, (som Frode Eika Sandnes absolutt ville at jeg skulle dra på).

    Så hadde Frode Eika Sandnes med seg en kamerat, fra Sunderland.

    (En høy kar med mørkt hår, mener jeg å huske).

    Og Frode Eika Sandnes sa i dette møtet, at arbeidsledigheten i Sunderland.

    Den var så høy.

    At det ikke var noen sjanse, for at jeg kunne få meg en jobb, ved siden av studiene, da.

    Noe jeg vel må si at hørtes rart ut.

    For hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite dette helt sikkert?

    Og hvorfor gikk han så nærme?

    Han begynte å trekke min private økonomi inn i dette.

    Og si at jeg ikke hadde råd, til å studere i England, siden jeg ikke ville fått ekstrajobb der.

    (Noe sånt).

    Men hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite at jeg ikke kunne få ekstrajobb, i England?

    Jeg har lest til ex-phil, ved UIO.

    Og jeg vet at for at det skal være logisk riktig, så må Frode Eika Sandnes ha spurt alle arbeidsgivere, i nærheten av Sunderland.

    Om jeg hadde mulighet, til å få jobb, i deres firma.

    Og det er jo praktisk umulig, å spørre så mange firma, om noe sånt.

    (Vil jeg si).

    Så dette var jo bare som noe tullball, (må jeg si).

    Dessuten, dette var jo omtrent som de klistremerkene, som jeg fikk i posten, av organisasjonen Libertas, på 80-tallet.

    På de klistremerkene, så stod det. ‘Nei til et sosialistisk Norge’.

    Og det var også et som det stod: ‘Stopp formynderne’, (eller noe sånt), på.

    Og Frode Eika Sandnes han var jo her, en sånn formynder, som Libertas advarte om, på 80-tallet.

    Han gikk utover arbeidsinstruksen sin, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og ble som en formynder, som sa det, at jeg ikke kunne studere i England, siden jeg ikke ville fått meg jobb der.

    Men dette var jo ikke jobben hans.

    Jobben hans var å være en byråkrat.

    Som skulle vurdere min søknad, på samme måte, som alle andres søknader, ble vurdert.

    På en upartisk måte, etter et bestemt regelverk.

    Men det var ikke det inntrykket jeg fikk, av Frode Eika Sandnes.

    At han liksom var som en upartisk byråkrat, i denne jobben.

    Nei, Frode Eika Sandnes, han gikk alt for nærme, synes jeg.

    Og det var som at han ikke ønsket det, (av en eller annen grunn), at jeg skulle dra til utlandet, for å studere, da.

    Men jeg hadde aldri prata noe med Frode Eika Sandnes før det her.

    (Før jeg klagde på at den første Erasmus-søknaden min, ble avslått).

    Så hvorfor Frode Eika Sandnes gikk så nær meg, og var så personlig, (må man vel si), mot meg.

    (Og liksom skulle bestemme over meg).

    Når det gjaldt ting han ikke hadde noe med.

    Som om jeg skulle jobbe ved siden av studiene, eller ikke.

    Noe jeg kanskje hadde nevnt, i et slags forhør, av Frode Eika Sandnes, da.

    At jeg kunne jo eventuelt prøve å få meg jobb, ved siden av studiene, i Sunderland og.

    Det veit jeg ikke.

    Men dette her.

    (At Frode Eika Sandnes liksom var så ekstra interessert, i meg.

    Og liksom fant på grunner, for å hindre meg, fra å bruke mulighetene mine, til å studere, i utlandet.

    Noe som vel gjaldt for alle HiO IU-studenter, (mener jeg å ha lest).

    At de kunne studere, ihvertfall et år, (var det vel), av HiO IU-studiene sine, i utlandet).

    Det ble som noe veldig ‘svett’, for meg da, (må jeg innrømme).

    Og det var jo ikke sånn at jeg var en spesielt ung student, heller.

    Jeg var jo en heimevernsmann og en tidligere butikksjef, som var i 30-åra, på den her tida.

    Så da Frode Eika Sandnes begynte med dette formynderiet sitt, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble jeg rimelig kvalm da, (må jeg si).

    (For å bruke et billedlig uttrykk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 208: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

    Det var også sånn, at etter at fjerde semester hadde begynt, på HiO IU.

    Så fikk jeg plutselig en telefon, en dag, (på mobilen min), fra Dag Anders Rougseth, (vokalisten fra Hamar-bandet Autopulver), som lurte på om jeg ikke skulle dukke opp, på skolen.

    Jeg hadde ikke hatt så lyst til å dra på skolen, siden jeg var så nedfor.

    Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og jeg hadde også fått skada trynet mitt, da.

    Men da Dagga ringte, så ble det liksom lettere, å dra til HiO IU, (i Cort Adelers gate der), da.

    Så da dro jeg dit likevel, da.

    Og dette var vel en dobbelttime, i faget Systemutvikling, (mener jeg å huske), som jeg såvidt fikk med meg slutten av, da.

    (Noe sånt).

    Det var vel kun Bachelor IT-delen, av klassen, som hadde dette faget, (mener jeg å huske).

    Og vi satt i et ganske lite auditorium, i fjerde etasje, (eller noe sånt), på HiO IU der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faget Systemutviking, på HiO IU var forresten helt annerledes, enn dette faget hadde vært, på datalinja, (på handel og kontor), og på NHI.

    På datalinja og NHI, så delte de systemutviklingen inn i analysefase og konstruksjonsfase, osv.

    Mens på HiO IU så lærte vi vel mest å forandre et gammelt system, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall så var det sånn, at på datalinja og NHI, så skulle man høre på brukerne av systemet.

    Og finne ut hva de ønsket at systemet skulle gjøre.

    Mens på HiO IU så var de ikke så fokuserte, på hva brukerne av systemet mente.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så det var ikke sånn, at jeg syntes at jeg kjente igjen mye, av det vi lærte, på HiO IU.

    (I faget Systemutvikling).

    Selv om jeg hadde hatt om systemutvikling, både på datalinja og NHI.

    (Så jeg følte meg litt fremmedgjort, i disse Systemutvkling-timene, (på HiO IU da), må jeg nok si.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det var som at HiO IU fulgte en annen skole.

    Når det gjaldt systemutvkling.

    En de dataskolene jeg hadde gått på tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så var det sånn.

    At jeg satt for det meste hjemme, (i Rimi-leiligheten min), og leste, i fjerde semester.

    Unntatt hvis det var noe gruppearbeid, på HiO IU.

    Da dukket jeg opp på skolen, da.

    Og fagene det var gruppearbeid i.

    Det var vel Systemutvikling og senere System- og Nettverksadministrasjon, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I faget System- og Nettverksadministrasjon.

    Så ville Dagga først ha med en puslete svenske, (som var på vår alder vel), husker jeg.

    Men jeg kan ikke huske, at han svensken var med, når en lærer skulle sjekke gruppearbeidet vårt.

    (Et gruppearbeid som bestod i å installere Linux på en PC og så programmere i Perl, for å behandle noen filer, som læreren hadde på en CD, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Istedet så var det med en yngre kar, med kort, mørkt hår, på gruppa vår, i System- og Nettverksadministrasjon, (husker jeg).

    Og siden det var gruppearbeid, så fordelte vi arbeidsoppgavene, da.

    Og jeg fikk i oppgave å gjøre noe Linux-greier, (husker jeg).

    Noe jeg klarte greit, siden jeg hadde drevet mye med Linux, på laptopen min, semesteret før, da.

    Men like før vi skulle presentere gruppearbeidet vårt.

    Så kontaktet han mørkhåra studenten meg, (mens jeg satt hjemme i Rimi-leiligheten min), husker jeg.

    Han studenten ville at jeg skulle prate med han, på et slags spesielt chatte-program, (husker jeg).

    Et chatte-program som kunne minne litt om Putty, (eller Telnet), eller noe sånt, vel.

    (Noe sånt).

    Altså et chatte-program som muligens ikke var mulig å avlytte, da.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte han studenten det.

    At hverken han eller Dagga forstod noe av Perl.

    Så han studenten sa at jeg måtte gjøre Perl-oppgavene også, da.

    Så jeg måtte da lære meg Perl, på bare noen få dager.

    Men jeg klarte ihvertfall å lære meg nok Perl, til at jeg klarte å løse flesteparten av Perl-oppgavene, (på den gruppeoppgaven), da.

    Så jeg måtte gjøre arbeid for to personer, på den gruppeoppgaven, (i System- og Nettverksadministrasjon), må jeg si.

    (Og mye av det arbeidet var på veldig kort varsel og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at han læreren hadde sjekka den nevnte gruppeoppgaven vår, (i System- og Nettverksadministrasjon), på HiO IU.

    (Det var ihvertfall mens vi satt i den samme datasalen, (i andre etasje, må det vel ha vært), hvor han læreren sjekket den nevnte gruppeoppgaven).

    Så viste han mørkhårede studenten meg en film, som han hadde på laptopen sin, (husker jeg).

    Og det var en flim som het ‘Old School’, vel.

    Og den scenen, som han studenten viste meg.

    Det var en scene, hvor en student, som var en del eldre, enn de andre studentene.

    Gikk rundt med bar rumpe, (eller noe sånt), da.

    Men hvorfor han studenten ville vise meg det her.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i faget System- og Nettverksadministrasjon.

    Så skulle vi også ha en individuell oppgave, (dette semesteret), husker jeg.

    Og da var det sånn, at vi var for mange studenter, til å ha den oppgaven samtidig.

    Så Dagga, han mørkhåra studenten og meg.

    Vi skulle ha den oppgaven etter en annen pulje, da.

    (Noe sånt).

    Og da var det sånn.

    At etter at en av de første puljene, var ferdige.

    Så dro han ‘filmviser-studenten’ med Dagga og meg, inn på et klasserom, da.

    (Muligens det samme klasserommet, hvor hu Vestlandsdama, hadde satt seg oppå pulten min, året før.

    Et klasserom i andre etasje, (på HiO IU der), var det vel ihvertfall, (mener jeg å huske)).

    Og så dro han filmviser-studenten også med ei ung og pen mørkhudet dame, (hu var vel fra Pakistan kanskje), inn på det klasserommet, da.

    Og så spurte han filmviser-studenten hu mørkhudede dama, mange spørsmål, om den oppgaven vi snart skulle løse, da.

    (For hu mørkhudede dama var nettopp ferdig med å løse den samme oppgaven, som vi snart skulle ha, da.

    Siden hu var i en av puljene før oss, da).

    Og både han filmviser-studenten og hu mørkhudede dama var helt vanlige, i tonen, da.

    De lo ikke, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Hu mørkhudede dama var vel kanskje litt redd.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 207: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

    Jeg husker at jeg vel venta ganske lenge, før jeg gikk ut, for å handle, etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    Jeg husker at jeg gikk ut om natta, og handla på Statoil Kiellands Plass.

    En dag eller to etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    (Antagelig fordi at jeg var flau, fordi at trynet mitt så rart ut, da.

    Noe sånt).

    Jeg skulle jo til søstera mi, på julaften, (som vanlig).

    Og jeg husker at jeg dro ned til Østbanehallen, for å kjøpe noen julegaver, til søstera mi, da.

    Og jeg hadde jo kjøpt DVD-spiller til henne, julen før, (var det vel).

    Så jeg kjøpte et DVD-sett, med tre Spike Lee-filmer, til søstera mi, da.

    (Siden hu var så glad i negre, osv.

    Så tenkte jeg at hu ville like den gaven).

    Det var filmer som ‘Do the Right Thing’ osv., (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den julaftenen, så husker jeg, at jeg måtte være julenisse, (som vanlig).

    Og noen av naboene til Pia, de sa ‘hei’ til meg, da jeg gikk rundt blokka hu bodde i, (i Tromsøgata), da.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg var ikke i noe særlig godt humør, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener at jeg overhørte det, at Pia prata med sin ‘neger-samboer’ Negib, om at jeg så rar ut i trynet.

    (Inne på badet deres, var det vel).

    Og jeg husker også at jeg gikk tur med bikkja, til Pia og dem, (i Sofienbergparken).

    (For de hadde fått seg en stor og gal schäfer.

    Som jeg såvidt fikk til å adlyde meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Negib, Pia og jeg, satt i stua til Pia og dem, (i Tromsøgata), den julaftenen.

    Og så på ihvertfall en av de Spike Lee-filmene, da.

    Og jeg mener også å huske det, at i julegave fra faren min.

    (Som antagelig hadde vært hos Pia, med julegaver, da).

    Så fikk jeg et lighter og kulepenn-sett.

    (Hvis ikke det var julen før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter jul og nyttår, (må det vel ha vært).

    Så dro jeg til fastlegen min, i Bentesebrugata Legesenter.

    (Som på den her tiden hadde flytta til Sagene, var det vel).

    Men legen sa at det ikke var noe galt, med trynet mitt.

    Og han ville ikke gi meg sykemelding, for de dagene, som jeg hadde vært hjemme.

    (Selv om jeg seinere fikk resept, på en slags salve, for trynet mitt, av en yngre kollega, av han fastlegen.

    Så det var noe tull, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Rimi Bjørndal og prata med butikksjef Johan, (etter at jeg hadde vært hos legen, må det vel ha vært).

    Og jeg sa at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, da.

    (Og jeg syntes at jeg kunne høre det, at Songül Özgyr, (eller hvem det kan ha vært), nærmest jubla, i bakgrunnen, (når hu på en eller annen måte hørte det, at jeg skulle slutte).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte også butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

    Og forklarte det, at jeg hadde fått skada trynet mitt, når jeg tok noe solarium, som var for sterk, (eller noe sånt).

    Og så sa jeg at jeg kom på jobb, den og den fredagen, da.

    Så jeg fortsatte altså å jobbe, (som låseansvarlig), på fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus.

    (Selv om jeg slutta, på Rimi Bjørndal).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.