johncons

Stikkord: Min Bok 5

  • Min Bok 5 – Kapittel 183: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    Jeg kan jo ta med, i denne boken, om det jeg har skrevet om, på bloggen min, tidligere i dag, (23. mars 2013).

    Nemlig at jeg tilfeldigvis surfet på en nettside, om Breivik, siden det stod i nettavisene, at moren hans var død, i dag.

    Og da så jeg det, at Breivik jo hadde jobbet, som telefonselger, i det samme firmaet, (i Klingenberggata), som Axel jobbet i, på midten av 90-tallet.

    Jeg selv, jeg jobbet jo noen få måneder, med telefonsalg, (for å spare opp penger, til å ta lappen), våren og sommeren 1995.

    Og på den tida, så jobba Axel også med telefonsalg, (husker jeg).

    Jeg husker at Axel en gang viste meg, hvor han jobbet, en gang, i 1995, (må det vel ha vært).

    Og på det nevnte Breivik-nettstedet, (https://sites.google.com/site/breiviktimeline/locations/oslo/klingenberggata-5), så var det et bilde, av den samme inngangsdøra, som Axel viste meg, i 1995.

    (Jeg mener ihvertfall, at jeg kjente igjen den døra, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg er nesten hundre prosent sikker på, at Axel og Breivik, jobba i det samme firmaet, da.

    (Nemlig Direkte Respons).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, i 1996.

    Så husker jeg det, at en gang Axel var på besøk hos meg der, (må det vel ha vært).

    Så nevnte Axel det, at en kar, på jobben hans, sa ‘hytten’, (istedet for ‘hytta’).

    (Noe sånt).

    Og Axel forklarte at han da hadde rettet på vedkommende, da.

    Så jeg har i dag lurt litt på, om denne kollegaen, av Axel, kan ha vært Breivik, da.

    For Axel jobbet vel, med telefonsalg, i 2-3 år, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg ser ikke på det som helt usannsynlig ihvertfall, at Axel og Breivik, kan ha jobbet sammen, i dette firmaet, (Direkte Respons), rundt 1997, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå tenkte jeg litt mer på det her.

    Og det var ikke ‘hytten’, som Axel sin kollega sa.

    Det var ‘fyllen’.

    Axel sin kollega sa ‘fyllen’ istedet for ‘fylla’, husker jeg, at Axel sa, i 1997 en gang, (kan det vel ha vært).

    Dette var en som var fra vestkanten, da.

    (Mener jeg at Axel sa).

    Og Axel sa at vedkommende hadde sagt, noe sånt som, at: ‘Jeg vært på fyllen i helgen’, (eller noe sånt).

    Og da hadde Axel retta på vedkommende da, (sa han), og forklart at det het ‘fylla’, (og ikke ‘fyllen’), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes at det kunne være vanskelig å forstå Axel.

    Det var nesten som at vi var to forskjellige generasjoner, (som jeg vel har skrevet om tidligere).

    Axel var oppvokst på 80-tallet, i Oslo, med Sky Channel, osv.

    Og jeg vokste opp, på 70-tallet, i Vestfold, med kun norsk og svensk TV da, (unntatt de siste par årene, på Bergeråsen, når vi også fikk Super Channel der).

    Og Axel hadde jo sagt ting, som at: ‘Dansker er Nordens jøder’ osv., da jeg leide et rom, av faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), til Axel, studieåret 1990/91.

    Ting som jeg ikke skjønte noe av, selv om Axel jo var født i 1978, og kun var 11-12 år, dette året, som jeg leide et rom, av foreldrene hans, på Furuset, (eller Høybråten, som Mette Holter vel etterhvert istedet begynte å kalle det, en eller annen gang, iløpet av de månedene, som jeg bodde der).

    Så da Axel, på sine besøk hos meg, på St. Hanshaugen, på slutten av 90-tallet.

    Kunne si ting som at han ville at han og jeg, skulle flytte fra Oslo.

    Mens han så ut som at han var i sjokk, da.

    (Eller om han bare lot som om han var i sjokk, eventuelt).

    Da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

    Er Axel oppriktig nå?

    Eller bare fleiper han?

    Noe sånt tenkte jeg nok.

    Og når Axel oppførte seg sånn, så oppførte han seg vel cirka, som om jeg var faren hans, (må man vel si).

    Men jeg var jo bare broren hans, (for å si det sånn).

    Og faktisk bare halvbroren.

    Så dette ble jo litt rart, da.

    (Når Axel oppførte seg på den her måten, (mener jeg).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Axel, var på besøk, hos meg, på St. Hanshaugen.

    Så sa Axel det, at jeg burde kontakte faren min.

    Enda jeg hadde kutta ut faren min, på den her tida.

    Det var for eksempel sånn, at faren min ikke besøkte meg en eneste gang, på de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette var fordi at jeg hadde kutta kontakten, med faren min, da.

    Siden at faren min, hadde latt meg bo aleine, som barn, da.

    Og derfor, så begynte jeg å feire jul, hos Pia.

    Istedet for å feire jul, hos faren min, i Drammen.

    I årene etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Så iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så så jeg kun faren min, fire-fem ganger kanskje, da.

    (Noe sånt).

    Nemlig i begravelser, (og sånn), da.

    Og det samme var det med Christell og Haldis.

    Og Christells brødre Jan og Viggo Snoghøj.

    Ingen av de, hadde jeg noe kontakt med, iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så ingen av de, var på besøk hos meg der, da.

    (Og heller ikke min fetter Tommy.

    Og ikke min tremenning Øystein Andersen.

    Var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    For disse hadde jeg liten eller ingen kontakt med da.

    Og heller ingen av mine kusiner, var på besøk der.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Bare for å ta med om det og.

    Søstera mi og mora mi, de var på noen få besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Men bestemor Ingeborg, hu var ikke på besøk der.

    Og bestemor Ågot, hu besøkte meg heller aldri, i Oslo.

    Men Ågot, hu begynte vel muligens å bli senil, på rundt den tida, som jeg flytta, til Oslo.

    (Siden hu kalte meg for Runar, osv).

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Axel, han gliste vel, mens han sa det, at jeg burde kontakte faren min.

    Men jeg forstod meg ikke så mye, på Axel.

    Så jeg tok ikke Axel så alvorlig da, (må jeg innrømme).

    Så jeg hørte ikke på Axel.

    Så det ble ikke til at jeg kontakta faren min, etter at Axel hadde rådet meg, til å kontakte han.

    Og Axel, han gliste vel stygt, (må man vel si), mens han sa dette.

    (At jeg burde kontakte faren min).

    Men jeg hadde jo kutta ut faren min.

    Så det skulle jo litt til, at jeg kontakta faren min, igjen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg forstod meg heller ikke på Axel, (som sagt).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvor seriøst jeg skulle ta, den ‘bablinga’ hans da, (om å kontakte faren min), for å være ærlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Axel var på besøk hos meg.

    Så spurte Axel om planene mine framover da, (eller noe lignende).

    Ihvertfall så husker jeg det, at jeg svarte Axel, noe sånt som, at: ‘Jeg må vel finne på noe mer å gjøre, [med livet mitt]. Jeg er jo 33 år nå. Se bare på Jesus, hvor mye han fikk gjort, iløpet av livet sitt, og han ble bare 33 år. Når jeg tenker sånn, så synes jeg ikke at jeg har fått til så mye, liksom’.

    Noe sånt var det vel, at jeg prøvde å si, til Axel, da.

    Før han sa noe sånt, som at: ‘Hva sa du?’.

    (Eller noe).

    Og så avsluttet besøk sitt hos meg, vel.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men da, så mente jeg vel bare det.

    At jeg hadde ikke lyst til å hvile på laubærene mine, liksom.

    Jeg hadde jo blitt butikksjef, og vunnet Rimi Gullårer, osv.

    Og jeg hadde blitt op på #quiz-show.

    Og jeg hadde fått meg lappen og klart å komme meg gjennom en tøff førstegangstjeneste.

    Og nedlagt masse damer, (og sånn), da.

    Og stått på gjestelistene, på masse kule fester, overalt i Oslo sentrum, sammen med David Hjort og Toro, (fra Rimi Bjørndal).

    Og jeg hadde jo blitt invitert til å spille, for fire bedriftsfotball-lag, i Oslo og omegn.

    Og jeg hadde jo til og med startet opp et bedriftsfotball-lag, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Og jeg hadde hatt min egen chattekanal, (på irc), nemlig #blablabla.

    Og jeg var også blitt valgt ut, til å være med, i Heimevernet.

    (Og mye mer, som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene).

    Men jeg hadde fortsatt ambisjoner, i livet, da.

    Og jeg ville fortsatt prøve å komme meg videre fram, i livet mitt, liksom.

    Det var nok dette, som jeg prøvde å forklare, til Axel, da.

    (Selv om jeg ikke er sikker, på om Axel skjønte dette.

    Eller om han trodde at jeg hadde religiøs, kanskje.

    Siden Axel har gått på spesialskole, mener jeg.

    Så er det kanskje ikke alltid, at han skjønner, hva jeg mener, da.

    Hva vet jeg).

    Ved å begynne å prate om, hvor mye Jesus hadde fått gjort, i livet sitt, da.

    Siden jeg jo var nettopp 33 år.

    Som jo var  nettopp den alderen, som Jesus klarte å oppnå, (før han døde), da.

    Så denne ‘Jesus-preikinga’ mi.

    Den kom ikke av at jeg hadde blitt religiøs, (eller noe sånt).

    (For å si det sånn).

    Men jeg var kanskje litt inne i en slags 33-års krise, (eller noe sånt), da.

    Og jeg hadde kanskje sett meg litt bakover, på hva jeg hadde fått ut, av livet mitt, da.

    Og tenkt at nå var ‘prøvetida’ mi over, liksom.

    Og nå skulle jeg skikkelig prøve å få suksess, i livet, her.

    Noe sånt, var det vel, at jeg hadde tenkt.

    (Noe sånt).

    At nå skulle jeg liksom prøve skikkelig, å få noe ut av livet mitt, da.

    Istedet for å bare konkurrere mot Magne Winnem, liksom.

    Som jeg vel delvis hadde drevet litt med, fram til da.

    (Siden jeg ofte vel sammenlignet meg, med nettopp Magne Winnem.

    Når jeg prøvde å prestere, på jobb og i idrett osv., da.

    Og jeg slo jo Magne Winnem, i de fleste idretter, (må jeg vel si).

    (Som i fotball og 800 meter-løping, osv).

    Og jeg klarte også å bli butikksjef, som jo Magne Winnem ble før meg.

    Så jeg følte at jeg klarte meg brukbart da, sammenlignet med Magne Winnem.

    Selv om jeg ikke hadde fått meg en kone, som han.

    Men jeg syntes ikke at kona til Magne Winnem, (nemlig Elin fra Skarnes), var noe særlig fin, da.

    (For å være ærlig).

    Og Magne Winnem, han hadde jo villa.

    Men han bodde jo ute på landet, da.

    (Og jeg bodde jo i byen, da).

    Og jeg var jo i Heimevernet osv. også, da.

    Så jeg syntes at jeg gjorde det ganske greit, sammenlignet med Magne Winnem, da.

    Men jeg hadde jo ikke så mange andre, å sammenligne meg med.

    (For å si det sånn).

    Axel, han hadde jo ikke artium engang.

    Og Glenn Hesler, han hadde jo ikke noe høyere utdannelse.

    Og det hadde jo heller ikke Pia.

    Så jeg brukte nok Magne Winnem litt, som målestokk, på om jeg gjorde det greit, i livet, da.

    Men Axel, han presset meg litt videre da, (må jeg nok si).

    (Av en eller annen grunn).

    For Axel, han sa en gang til meg det.

    (Under enda et av sine mange besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).

    At jeg burde få meg en jobb, hvor jeg tjente, cirka 600-700.000, i året, (eller noe sånt).

    (Dette må vel ha vært på begynnelsen av 2000-tallet, en gang.

    Noe sånt).

    Og dette var vanskelig, å få til, i Rimi.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    Så det var en av grunnene, til at jeg slutta, i Rimi, da.

    Men en sånn lønn, det kunne jeg nok ha tjent, etter tre år, ved ingeniørhøyskolen.

    Men så overhørte jeg det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, det andre året, som jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, da.

    Så derfor flykta jeg til England, da.

    Istedet for å fullføre utdannelsen min, (ved ingeniørhøyskolen), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 182: Mer om Alex-gjengen, med mere

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Det vil si fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var Erik Dahl innom der, med ei slank og flott brunette, (må man vel kalle henne).

    Og Erik Dahl sa vel hei, og stod en stund, utefor lagerdøra, til butikken, (mener jeg å huske).

    Og jeg kjente ikke igjen hu brunetta, (som jeg seinere fortalte, til David Hjort), selv om jeg husker at jeg syntes at hu så ganske fin ut da, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men da jeg sa dette til David Hjort, (at jeg ikke visste, hvem hu dama, til Erik Dahl var).

    Så sa David Hjort noe sånt, som at: ‘Jo, det gjør du vel’.

    Men han sa ikke noe mer, da.

    Men nå, så lurer jeg på det, om hu dama, til Erik Dahl, var hu, som han var i lag med, den søndagen, i Karl Johan.

    Da lillesøstera til David Hjort og Linn Korneliussen.

    (Og også hu dama til Erik Dahl, vel.

    Men _ikke_ David Hjort sin kusine, Marion.

    Sånn som jeg husker det.

    (Selv om hu også var i Karl Johan der)).

    Ble angrepet av en tenåringsjente-gjeng, som jeg seinere har lurt på, om var Valkyria, (eller noe sånt).

    Siden denne jentegjengen, var så velorganiserte og militante da, (må man vel si), da de angrep, disse her damene, til David Hjort og Erik Dahl, (må man vel kalle dem).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo skrevet om det, (i et tidligere kapittel).

    At mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det en gang, en gjeng innom der, som spurte meg, om jeg kunne skaffe dem jobb, på Rimi Bjørndal.

    (Eller, ihvertfall en av disse folka, (i den gjengen), spurte meg om det, da.

    En litt lav kar, med mørkt hår, vel.

    Muligens den samme karen, som beskyldte meg, for å prøve å stjele dama til David Hjort, på den festen hos han, på Bjørndal, som jeg har skrevet om tidligere.

    Da David Hjort hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, (i Geviret, het det vel der)).

    Og denne gjengen, det var altså Alex-gjengen, da.

    (I tilfelle jeg ikke fikk forklart det så bra, tidligere i denne boken, da jeg skrev om nettopp den episoden).

    Og da, så svarte jeg jo det, at de ikke burde spørre meg, om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Siden jeg gikk så dårlig, sammen med butikksjef Johan, da.

    Men når jeg tenker mer på det her nå.

    Så tenker jeg jo det, at det var rart, at han karen, i Alex-gjengen.

    Ikke heller spurte nettopp Alex, om jobb, da.

    For Alex jobbet jo, som assistent, på Rimi Sinsen.

    (Jeg husker for eksempel at han var med på Rimi sin assisterende butikksjef-båttur, sommeren 1998.

    Og en gang, som jeg var på butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Så dro jeg oppom Rimi Sinsen, og kjøpte meg en avis, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og da hilste jeg vel muligens på han Alex, fra Rimi Sinsen, som da passet på butikken, vel.

    (Noe sånt).

    Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg nok da tenkte det med meg selv.

    At det måtte da være litt kjedelig, å jobbe i en butikk, som lå kun noen hundre meter, fra hovedkontoret.

    For daa var det sikkert mange ‘høye herrer’, fra Rimi, innom der, hele tida, tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg sa ikke det, til Alex-gjengen.

    At de heller burde spørre han Alex, om jobb, da.

    For på Rimi Bjørndal, så er det ofte mye å tenke på.

    Siden det er en veldig hektisk butikk, (som jeg har skrevet om, tidligere).

    Så når folk jeg veit hvem er, dukker opp der, så har jeg kanskje masse butikk-ting osv., i huet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter den nevnte nyttårsfesten vel), som jeg var på en fest, hos Alex, fra Rimi Sinsen.

    Så ble det skikkelig dramatikk, (husker jeg).

    For Alex, han begynte å kjefte skikkelig, på dama si, da.

    Fordi at en ved navn Abba vel, (en mørkhudet kar), hadde blitt fornærmet, på Alex.

    (Noe sånt).

    Og dette ble som en skikkelig scene da, (husker jeg).

    Alex sin samboer-dame, (var hu vel), det var forresten ei skikkelig pen og slank dame, i begynnelsen av 20-årene, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og hu måtte tåle å bli skjelt ut skikkelig da, av han Alex.

    Og jeg syntes at dette ble veldig pinlig etterhvert, husker jeg.

    Men jeg sa ikke et ord, da.

    For skjedde akkurat da jeg egentlig skulle gå.

    Men jeg stod og venta, på David Hjort, (og muligens også Melina da, hvis hu var der).

    Men David Hjort, han var vel inne på kjøkkenet der, og ‘babla’ om noe greier, da.

    (Mens den her kjeftinga foregikk).

    Noe sånt.

    Men denne kjeftinga, (fra han Alex), den var som noe tatt ut fra finsk fjernsynsteater da, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Abba, det var forresten en kar, som jeg hadde hørt om, tidligere.

    En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med, ut på byen, mens jeg jobba som asistent, på Rimi Bjørndal, (tror jeg at det må ha vært).

    (Så dette må vel ha vært, i 1998, en gang, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da, så ble det nesten slåsskamp, nederst i Karl Johan, (husker jeg).

    (Der hvor Valkyria, eller hvem der var, angrep damene til Erik Dahl og David Hjort, et par år seinere, da.

    Var det vel).

    Og fra den episoden, rundt 1998.

    Så husker jeg det.

    At David Hjort prata med ei dame.

    Som vel må ha vært enten hans daværende samboer Heidi fra Nord-Norge, eller han søster, nemlig Venevil.

    Om ‘å ringe Abba’.

    Så Abba, det var liksom en kar, som var god til å slåss, (og som hadde trent kampsport vel), som David Hjort tenkte på å ringe til, hvis han nesten havna i bråk, på byen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en av David Hjort sine seinere samboere.

    Nemlig Melina Jørgensen, (fra Ammerud).

    Hu så jeg jo først, sommeren 2002.

    Da jeg jobba, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal.

    Og David Hjort stakk innom, for å si hei, (eller noe sånt), vel.

    Og hadde med seg hu Melina Jørgensen, da.

    (Som vel kjørte dem dit, tror jeg).

    Og grunnen til at jeg begynte å tenke på, når jeg først så, hu Melina Jørgensen.

    Det er fordi, at jeg husker, en 17. mai.

    Som jeg feiret, sammen med både hu Melina Jørgensen og han Abba, da.

    Og det var i en park, vest for Ullevål, vel.

    En park som jeg ikke husker hva heter nå.

    Så jeg får sjekke litt, på Google Maps her.

    Jeg mener det var, ved Fagerborg kirke, at denne nevnte 17. mai-feiringa, fant sted.

    Så dette var vel i Stensparken da, ser det ut som, (for meg ihvertfall), på Google Maps, nå.

    Og Melina Jørgensen, hu var der, (husker jeg).

    Og David Hjort var der.

    (Det var jo han som hadde invitert meg dit.

    Som det jo alltid var.

    Må man vel si).

    Og Alex-gjengen var der.

    Og han Abba var der, da.

    Og Melina Jørgensen, hu begynte å oppføre seg skikkelig gammeldags, da.

    (Må man vel si).

    Mens disse i Alex-gjengen, de oppførte seg, som noe rølp da, (må man vel si).

    Og det ble sånn, (husker jeg), at jeg, liksom var den eneste mannen der, da.

    Og jeg måtte liksom oppvarte hu Melina Jørgensen, da.

    Mens de andre kara der, de var liksom var som en gjeng med gutter, da.

    Som liksom tulla, tøysa og skøya, da.

    Og mens jeg satt, på plenen der, og liksom prøvde å underholde, hu Melina Jørgensen litt, da.

    (Og var liksom som en gentleman, da).

    Så dukka han Abba opp ved siden av oss, da.

    Og da skvatt jeg vel til litt, (tror jeg).

    For David Hjort, han hadde jo fortalt meg om, (noen år før det her vel), om hvor flink, han Abba var, til å slåss, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så begynte han Abba, (i fylla), å si noe sånt, som at: ‘Tror du at jeg har tenkt å sparke deg i trynet, nå?’.

    Noe sånt.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For han Abba var så full, da.

    Og jeg hadde vel ikke drukket noe særlig.

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, egentlig.

    For for meg, så var han Abba, en galning, som veldig god, til å slåss, da.

    (Fra sånn jeg skjønte det, fra det, som David Hjort hadde fortalt, om han Abba, tidligere da).

    Så jeg var nok litt på vakt, ovenfor han Abba, da.

    (Som var en albaner, (eller noe sånt), kanskje.

    Noe sånt).

    Så denne episoden, den ble som noe veldig, veldig rart, for meg, (husker jeg).

    Dette var nok den mest rølpete og mest harry-e 17. mai-feiringen, i Oslo, det året.

    (Husker jeg, at jeg tenkte).

    Siden Abba og Alex-gjengen sa og gjorde så mye rart, (i fylla), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

    Linn Korneliussen, hu sa en gang, (husker jeg), etter at hu hadde slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

    (Det er mulig at dette var på Facebook, etter at jeg har flytta, til England.

    Hvis ikke, så var det nok, på en fest, hos David Hjort, på Bjørndal, etter at Linn Korneliussen flytta til Bergen, høsten år 2000).


    At hu hadde stjålet røyk, (fra røykstativet i kassa, mens hu satt i kassa), da hu jobba, (som heltidskasserer), på Rimi Nylænde.
    Linn Korneliussen, hu sa også det en gang, at hu ble veldig bra kjent, med assistent Stian Eriksen, da hu jobba, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Dette skjønte jeg jo sånn delvis, (av meg selv), siden disse to jo jobba mye sammen, da.

    Siden jeg selv jo jobba mest seinvakter.

    (Som jeg har forklart om tidligere, i denne boken).

    Så ble det jo sånn, at assistent Stian Eriksen, jobba mest tidligvakter, da.

    Og Linn Korneliussen, hu jobba jo cirka fra 8.45 til 16.45, mandag til fredag.
    (Noe sånt.

    Ihvertfall når hu kurdiske kassadama, (som seinere ble omplassert, av distriktsjef PØF, til Rimi Bøler vel, under butikksjef Frode der, i år 2000), var sykmeldt.

    Som jo var grunnen, til at jeg trengte, ei ny kassadame.

    Akkurat da David Hjort hadde fått seg en ny samboer,  (nemlig Linn Korneliussen), etter et besøk hos sin kamerat ‘Nakro-Jens’, i Florø).


    Men måten som Linn Korneliussen sa det her på.

    (Dette kan vel muligens ha vært på den nevnte festen, hos David Hjort, på Bjørndal, hvor han hang ut, et norsk flagg, fra terrassen.

    Etter at Linn Korneliussen egentlig hadde flytta, til Bergen, for å studere, vel).

    Måten hu sa det, om at hu hadde blitt så kjent med Stian Eriksen, på.

    Det fikk meg til å lure på, (husker jeg), om disse to.
    (Altså Stian Eriksen og Linn Korneliussen, da).

    Hadde sneket seg til å ha noen kvikke seksuelle forbindelser, på tidligvaktene, (før butikken åpnet), på Rimi Nylænde.

    Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Selv om det kunne virke litt sånn, på den måten som hu Linn Korneliussen prata om han assistent Stian Eriksen på da, (syntes jeg).

    Men Linn Korneliussen, hu var jo fra Vestlandet.

    (Nærmere bestemt Florø).

    Og jeg er jo fra Østlandet.

    Så det kan være at jeg misforstod henne og.
    Og hu Linn Korneliussen, hu hadde jo litt lærevansker og sånn, da.

    (Fortalte hu meg selv, ihvertfall, da jeg lærte henne opp i kassa.

    For jeg insisterte, (hvis mulig), på å lære opp de nye kassererne selv.

    For da ble jeg liksom litt kjent med disse folka samtidig.

    For jeg ville ikke at de nye medarbeiderne, skulle høre eventuelt sladder om meg, fra andre kolleger, (i tilfelle disse medarbeiderne, som jeg selv hadde ‘arvet’ liksom, fra butikksjef ‘Audi-Monika’, liksom prøve å undergrave eller fiendtliggjøre meg, da).

    Så jeg husker at jeg lærte opp både hu Linn  Korneliussen og han Jostein, (en kar med skjegg, som jobba som deltidskasserer), selv, i kassa, i år 2000, da).

    Så om Linn Korneliussen var litt tilbakestående og bare mente det, at hu hadde jobba mye, sammen med han assistent Stian Eriksen.


    Eller om hu Linn Korneliussen liksom betrodde seg til meg, om at disse to, hadde hatt et seksuelt forhold.

    Det tørr jeg ikke å si sikkert, (for å være ærlig).


    For så godt kjente jeg ikke hu Linn Korneliussen, da.

    At jeg skjønte hva hu mente med den her ‘Stian Eriksen-bablinga’ si.

    Det vet jeg neimen ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og samtidig, så var jeg vel litt satt ut, kanskje.

    For like før den her festen, så hadde vel David Hjort begynte å liksom ‘hype’ hu Linn Korneliussen, da.

    For han sa at hu hadde fått seg større pupper osv., etter at hu hadde flytta, til Bergen da,  (husker jeg).

    Og gjengen til Alex fra Rimi Sinsen, (må man vel kalle den gjengen), de var også på den her festen, (på Bjørndal), da.

    (Og jeg kjente ikke denne gjengen.

    Og David Hjort, han sa til Erik Dahl og meg, (var det vel), at ‘Alex-gjengen’, var kriminelle folk.

    Så jeg følte meg kanskje litt truet da, av disse her kriminelle folka.

    Og ble kanskje litt anspent da, på den her festen, siden hu Linn Korneliussen hadde forandra seg så mye, (ifølge David Hjort), og siden disse kriminelle folka, var der, da).

    Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, siden at David Hjort hadde sagt, at hu Linn Korneliussen, hadde fått mye større pupper, da.

    Og lurte vel litt på hva dette kunne komme av, da.

    For hu Linn Korneliussen, hu måtte vel ha vært ferdig med puberteten, før hu ble sammen, med David Hjort.

    (Mente vel jeg).

    For jeg sjekka jo alderen hennes, da jeg ansatte henne, liksom.

    Så jeg visste jo det, at hu var over 18 år, på den tida, som hu ble sammen, med David Hjort, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel muligens Linn Korneliussen, som gikk bort til meg, for å prate, (og ikke omvendt).

    Men Alex-gjengen, de skulle liksom ha det til, at jeg prøvde å stjele dama til David Hjort da, (på den her festen).

    Men det prøvde jeg ikke på.

    Og Linn Korneliussen og David Hjort, de hadde vel forresten også slått opp, før den her festen, (da Linn Korneliussen flytta, til Bergen).

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og den genseren, som jeg hadde på meg, den hadde forresten krympet, i tørketrommelen, (i vaskekjelleren, til Rimi-leilighetene).

    Så jeg følte meg rimelig dum, (husker jeg), siden jeg gikk med for små klær, på den her festen, da.

    For jeg hadde vel jobba denne lørdagen, tror jeg.

    Siden jeg jo pleide å jobbe seint, hver lørdag, og selv sitte i kassa, da.

    (I tillegg til at jeg jobba vanlige vakter, mandag til fredag, da.

    Så denne lørdagsjobbinga, den gjorde jeg gratis liksom, da.

    Siden det hadde vært så mye ran, (på lørdagene, i tiden før det her), i butikken.

    Så var det liksom krisetider, da.

    Syntes jeg ihvertfall.

    Etter å ha prata med Thomas Kvehaugen, på Rimi Munkelia.

    Som var så bekymra, etter et ran der, angående hvor betjeningen ville takle dette, at de hadde blitt rana, da.

    Så denne tiden, (under denne ransbølgen, på Lambertseter), det var liksom en tid, for å prøve å oppføre seg ansvarlig på, (som butikksjef), mente nok jeg, da).

    For å liksom prøve å roe ned betjeningen, i butikken, da.

    (For jeg var jo en erfaren kasserer, fra OBS Triaden, osv.

    Så jeg hadde bra kontroll, når jeg satt i kassa.

    Og jeg hadde jo også vært på mye ranskurs, osv.

    Så jeg tenkte at betjeningen i butikken, kanskje ville roe seg ned litt, hvis jeg selv satt i kassa, under de timene, i uka, hvor vi vel var mest utsatte, for ran, da).

    Så jeg hadde nok bare funnet fram den genseren, i vaskekjelleren, i full fart liksom, (etter jobben), og så dratt opp til den festen, på Bjørndal, som David Hjort hadde invitert meg til, da.

    (Men mens jeg var på jobb, den lørdagen.

    Så kunne jo hvem som helst nesten, ha tulla, med den genseren, da.

    For det var jo noe lignende som hendte, med en joggebukse, som jeg tørka, nede i den vaskekjelleren og.

    Når jeg skulle spille fotball, (på Greverud vel), med Rimi Langhus.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Og jeg synes fortsatt, at det var rart, at en genser og en joggebukse, skulle krympe så mye, av cirka en time, i en tørketrommel.

    Så her kan det ha vært noen ‘Gremlins’ liksom, som tulla, tenker jeg nå.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Og David Hjort, han hadde jo fortalt meg.

    (Før Linn Korneliussen flytta, til Bergen.

    På en fest hos mora si, på Grünerløkka.

    Noe som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At han selv, hadde hatt sex, med 8-10 damer, (eller noe sånt), på den tida, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at disse to hadde et såkalt ‘åpent forhold’, da.

    (Noe som vel betyr, at de kan pule med hvem de vil.

    Så lenge de sier ifra, (eller noe sånt), da).

    Så det var kanskje sånn, at Linn Korneliussen, visste om, at David Hjort, hadde sex med masse andre damer.

    Og det er mulig, at David Hjort godtok, at Linn Korneliussen, hadde sex, med assistent Stian Eriksen, da.

    (Hvis disse to hadde sex, liksom).

    Siden at David Hjort og Linn Korneliussen, muligens hadde et såkalt åpent forhold, da.

    Hva vet jeg.

    Det kunne vel kanskje virke sånn, ihvertfall.

    Men jeg hadde ikke noe ønske, om å bli blanda inn, i noe såkalt ‘trekant-forhold’, liksom.

    Så jeg prøvde meg ikke på hu Linn Korneliussen, da.

    (For å si det sånn).

    Hverken før hu begynte på Rimi Nylænde, men hu jobba der, eller etter at hu hadde slutta der.

    (Bare for å få med om det og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder etter denne festen, på Bjørndal, så begynte jeg jo, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og der, så fikk jeg jo problemer, i Rimi, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere.

    Og kalt for ‘Rimi-fella’).

    Og etterhvert, så ble jeg bedt, (av David Hjort), på fester, hos Alex fra Rimi Sinsen, da.

    Og på den her tida, så festa jeg ikke så mye sammen med halvbroren min Axel, (av en eller annen grunn).

    Jeg var vel litt sur, etter at Axel, (og et par fra Hurumlandet), og jeg, kom bort fra hverandre, i Oslo sentrum, noen minutter inn i år 2000.

    (Og han kameraten til Axel, fra Hurum.

    Han hadde jo sølt vin, utover hele skjorta mi, på festen hos Lars-Petter, på Helsfyr, osv).

    Uansett hvordan dette var igjen.

    Så var David Hjort den eneste, (mer eller mindre ihvertfall), som inviterte meg ut på fester osv., på begynnelsen av 2000-tallet.

    Så nyttårsaften 2002, (må det vel ha vært).

    Så var jeg fest hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, sammen med David Hjort, (og Alex-gjengen da), husker jeg.

    Jeg husker at dette var  nyttårsaften 2002.

    Og grunnen til at jeg mener, at det må ha vært den dagen, det var fordi at jeg husker at jeg sendte en nyttårs-SMS, til min fetter Tommy, i Fredrikstad.

    (Og hans mobilnummer, det må jeg nok ha fått av han, under hans bryllup, (med Ellen, fra Rolvsøy), i Fredrikstad, noen måneder før det her.

    Jeg kan ikke skjønne når ellers, at jeg skal ha fått det mobilnummeret, liksom.

    For jeg prata veldig sjelden med Tommy, etter at jeg flytta, fra Bergeråsen, da.

    Den lengste praten jeg har hatt, med Tommy, (etter at jeg flytta fra Bergeråsen), må vel ha vært i bryllupet hans, tror jeg).

    Og Tommy sendte en SMS tilbake, og spurte: ‘Hvem er dette?’, (eller noe sånt).

    Og jeg sendte så en SMS og forklarte at det var fetteren hans, da.

    For jeg hadde jo som nevnt ovenfor, vært i bryllupet, til Tommy, sommeren før det her.

    Og sikkert fått mobilnummeret hans der, da.

    Så jeg regnet vel med at det var greit å sende en nyttårs-SMS, liksom.

    Og Tommy sendte da tilbake en SMS, med e-post-adressen sin i.

    Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette, (husker jeg).

    For jeg syntes vel at det var litt rart, at Tommy hadde sletta mobilnummeret mitt, fra mobilen sin.

    (Hvis det var det som hadde skjedd).

    Men det kan jo være at jeg feiltolket dette også.

    For jeg gikk jo gjennom en vanskelig periode av livet mitt, på den her tida.

    For jeg hadde jo nettopp slutta som butikksjef, osv.

    Og grunnen til at jeg slutta, (som butikksjef), den var det jo ganske komplisert, å forklare om.

    (Jeg må skrive bok om det her nå, for å prøve å forklare grunnen.

    For å si det sånn).

    Så jeg var kanskje litt vel nærtagende da, (på den her tida).

    Og tolket kanskje disse SMS-ene fra Tommy, som å være litt uhøflige eller uvennlige, (eller noe sånt), da.

    Selv om disse SMS-ene kanskje ikke nødvendigvis var det, da.

    Uansett så ble det ihvertfall ikke til det, at jeg sendte noen e-poster, til Tommy, i tiden etter denne nyttårsaftenen, da.

    For dette at jeg sendte Tommy en nyttårs-SMS.

    Det var vel ikke fordi at jeg kjente Tommy så utrolig bra, egentlig.

    Men det var vel mer i mangel av noen andre, å sende SMS til, antagelig.

    For når alle folka i Alex-gjengen, begynte å sende masse nyttårs-SMS-er.

    Så hadde jo jeg sett rimelig dum ut, liksom.

    Hvis ikke jeg også, hadde sendt en nyttårs-SMS, (eller om jeg muligens kan ha sendt noen fler), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på festene, til Alex fra Rimi Sinsen.

    At alle folka, i Alex-gjengen, (og også David Hjort), de var så glade, i å sitte, inne på kjøkkenet, da.

    Det var liksom det som var det kule da, (skjønte jeg).

    Så jeg ble ganske ofte sittende rimelig aleine, inne i stua, da.

    Og hvis jeg også, begynte å gå litt inn på kjøkkenet, for å se hva som foregikk der.

    Så så gjerne de som satt inne på kjøkkenet, (for eksempel David Hjort, mener jeg å huske), stygt på meg, (må jeg vel si, at jeg syntes at det virka som, ihvertfall).

    Så jeg skjønte det sånn, at jeg selv, ikke var så veldig velkommen, inne på kjøkkenet, til Alex og dama hans, da.

    (Der hvor de andre folka, på disse festene, ofte pleide å sitte, da).

    Så jeg var ikke helt inne i varmen, på disse ‘Alex-festene’, da.

    Jeg var liksom en outsider der da, (må jeg vel si).

    Og jeg det fikk jeg merke litt også da, (må jeg si).

    Men hva Alex-gjengen og David Hjort prata om, inne på kjøkkenet, til Alex fra Rimi Sinsen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet de vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, for å være ærlig.

    Så hørte jeg en gang noe rart, som David Hjort prata med Alex-gjengen om, (inne på kjøkkenet), på en av disse festene, hjemme hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, da.

    Og det var, at David Hjort, sa til Alex-gjengen, (om meg, sånn som jeg skjønte det), at: ‘Han har ingen over seg’.

    Og det hadde jeg vel heller ikke, (må jeg innrømme).

    Jeg hadde kanskje butikksjef Irene og seinere butikksjef Johan, over meg, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (fra 2002 til 2003), for eksempel.

    Men det var jo bare på jobben, da.

    Så jeg måtte jo tolke denne ‘kjøkken-bablinga’, (fra David Hjort), som jeg hørte helt inn i stua, hos Alex fra Rimi Sinsen.

    Som at David Hjort og Alex-gjengen, de var i diverse gjenger, (eller noe lignende), hvor de liksom hadde masse folk over seg, (og sånn), da.

    Så derfor, så ble jeg vel etterhvert litt skeptisk, til både David Hjort og Alex-gjengen, da.

    Jeg stolte vel ikke helt på noen av disse folka, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere

    Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.

    Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.

    Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.

    Og også Roger fra Sagene vel.

    Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.

    Og meg, da.

    Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.

    For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.

    (For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.

    Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.

    For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.

    Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).

    Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.

    For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.

    Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.

    (For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).

    Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.

    Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.

    At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.

    Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.

    (Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).

    Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.

    Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.

    For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.

    Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.

    Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.

    For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.

    Og at dette holdt for meg, liksom.

    Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.

    For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.

    Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.

    Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.

    Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.

    For å si det sånn.

    Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.

    Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.

    Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.

    Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.

    Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.

    Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.

    Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.

    Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.

    Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.

    For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.

    Fra og med jula 1996, vel.

    Og til og med jula 2003, da.

    (For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).

    Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.

    (Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.

    Hva vet jeg).

    Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.

    Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.

    (For han var jo var født, i 1995.

    Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).

    Og etter at Daniel hadde lagt seg.

    (Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).

    En julaften, rundt årtusenskiftet, da.

    Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).

    Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).

    Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.

    (Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).

    Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.

    Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.

    Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.

    Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.

    Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.

    (Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 179: Enda mer om David Hjort & Co

    Festene som David Hjort arrangerte, i huset, til mora si.

    (Som het Elsa Hjort, mener jeg å ha skjønt, etter å ha søkt litt, på Facebook, i dag.

    Og jeg mener også å huske, at mora til David Hjort bodde i Langgata, (like ovenfor Sofienberg-parken), etter å ha sett litt, på Google Maps, i dag).

    De var ganske ville, da.

    Men David Hjort, han er en slags innsmigrende type da, (må man vel si).

    Som vet akkurat hva han skal si, for å få deg med, på den og den festen, på lørdagskvelden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker en fest, som David Hjort hadde, i huset til mora si, på slutten av 90-tallet, (må det vel ha vært).

    Og da var David Hjort veldig kameratslig, (husker jeg).

    Og han prata om et slags ludder, (ei tenåringsjente), som var på festen der, og som David Hjort mer eller mindre kontrollerte da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

    (Ei med mørkt hår, vel).

    Og David Hjort, han sa det, at hu kunne jeg ‘knulle’, (eller noe sånt), da.

    Og da begynte jeg jo å ro, som bare søren.

    Siden jeg ikke ønsket å være i noe slags avhengighetsforhold, av David Hjort, da.

    For jeg ønsket ikke å være en i hans gjeng liksom, som hadde David Hjort, som en slags gjengleder, da.

    For jeg ønsket jo selvfølgelig å beholde integriteten min, både på jobb og som privatperson, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte liksom finne på noe å si, da.

    Så jeg nikket vel istedet mot David Hjort sin kusine, (som het Marion), og som vel også hadde brunt hår vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og så sa jeg vel noe sånt, som at: ‘Hva med henne, da?’, (eller noe lignende).

    For jeg syntes at hu Marion så finere ut, enn hu ‘ludder-jenta’, da.

    Og jeg var nok antagelig ganske full og sikkert også sliten, etter mye butikksjef-jobbing.

    Og jeg syntes vel ikke at det frista så mye, å pule på ei såkalt felleshore heller, sikkert.

    Ei som alle de andre, i David Hjort sin omgangskrets, sikkert også hadde drivi og pult på, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg begynte jo bare å ro, i full panikk nesten, da.

    For å slippe å bli avhengig av David Hjort og hora hans liksom, da.

    Så derfor, så begynte jeg å liksom bable, om kusina til David Hjort, (istedet), i fylla, da.

    For å slippe å ha noe med hu ‘Langgata-hora’, (eller hva man skal kalle henne), å gjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var vel antagelig like etter, at jeg hadde blitt forfremmet, til butikksjef.

    (Noe jeg jo begynte å jobbe som, høsten 1998).

    For David Hjort, han satt vel da hue sitt litt på skakke, (eller noe lignende), og så sa han at det var greit, at jeg istedet pulte hu kusina hans, (nemlig Marion), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror at hu Marion fikk med seg hva som ble sagt, da.

    Og jeg er ikke sikker på om hu Marion likte den her preikinga.

    Og dette var jo bare som noe løst fylle-preik, for meg da, (må jeg innrømme).

    Så det var aldri sånn, at jeg noen gang begynte å pule, med hverken hu Marion eller hu ‘Langgata-ludderet’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På en annen fest, som David Hjort arrangerte, i rekkehus-leiligheten, til mora si, et par år etter den festen jeg nevnte ovenfor, vel.

    Så begynte plutselig David Hjort å snakke om sex igjen, i fylla da, (husker jeg).

    Og da, så fortalte David Hjort det, at han hadde hatt sex, med 9-10 damer, (eller noe sånt).

    På de månedene, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen, da.

    Og de hadde vel vært sammen, i drøyt halvår, (eller noe sånt kanskje), på den her tida.

    Så David Hjort var skuffa, over meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Siden jeg bare hadde klart å bli runka, av hu Malena fra Drammen, på de her samme månedene.

    (Noe sånt).

    Og David Hjort forklarte også det, at ei dame, (nemlig hu Langgata-ludderet vel, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), hadde han ikke knulla, selv om han hadde sjansen til det.

    For hu hadde nemlig liggi i den samme senga som han, og ‘gått tørr’, (mener jeg at David Hjort sa.

    Så da hadde han ikke villet pule henne da, (for å si det sånn).

    Men hvorfor David Hjort, begynte å babla om det her, til meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo egentlig ikke David Hjort så bra.

    Og David Hjort visste vel egentlig ikke så mye, om meg, tror jeg.

    (Altså annet en hvordan jeg var på jobben, og sånn, da).

    Så det ble litt rart, (må jeg vel si), å prate så mye om sex og damer, med David Hjort, da.

    Jeg prøvde ihvertfall å roe ned det her litt, da.

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å ta opp sex, som noe tema, når jeg var på fester, sammen med David Hjort, osv.

    Det var vel hele tida David Hjort som skulle prate om ditt og datt, da.

    Mens jeg prøvde liksom å holde avstanden litt, siden jeg mest tenkte på kameratskapet, med David Hjort, som noe kollegialt, (og noe ‘Rimi-greier’), da.

    Men hvordan David Hjort så for seg det her.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg prøvde ihvertfall å ha det i bakhodet, at det den her festinga, ikke skulle ødelegge, for meg, på jobben, liksom.

    Så det var ikke sånn at jeg for eksempel skrøyt, til David Hjort, hvis jeg hadde hatt sex, med ei dame.

    For det syntes jeg ikke at egentlig hørte så hjemme, på de her ‘fredagspils-aktige’ festene, som David Hjort ganske ofte pleide å dra meg, (og også andre Rimi-ansatte), med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort inviterte meg med, på en fest, oppe ved Kjelsås, (eller hvor det var igjen), på slutten av 90-tallet, (husker jeg).

    (Det var ihvertfall et sted nord i Oslo.

    Altså nord for Store Ringvei, da.

    Må det vel ha vært).

    Og jeg tror at jeg muligens dukket opp litt seint, på dette vorspielet, (som denne festen var, husker jeg nå).

    For jeg husker ikke noe av selve vorspielet.

    Men jeg  husker at David Hjort, Roger fra Sagene, (og muligens også deres kamerat Bjørn Erik, fra blant annet Elkjøp på Storo-senteret vel), og jeg, vi gikk gjennom en drabantby-gate, (eller hageby-gate, er kanskje riktigere), i Oslo nord, (eller om det var nord-vest), da.

    Og da, så begynte kanskje David Hjort å kalle meg noen av disse ‘degenererte’ titlene, som han noen ganger presterte å kalle meg, (spesielt på nettet).

    Som ‘overkonstabel cons’, osv.

    Uansett, så må vel David Hjort ha fornærmet meg skikkelig, (mener jeg).

    Og jeg var vel kanskje sliten, etter mye butikkleder-jobbing, så alkoholen gikk nok antagelig fort til hodet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så da David Hjort begynte å liksom erte meg, da.

    Så var jo jeg, fra min jobb som Rimi-leder, vant til å bli tatt alvorlig, av medarbeidere og leverandører, osv.

    Så jeg var nok ikke vant til å bli skøya så mye med da, (for å si det sånn).

    Så jeg, (som jo tidligere har spilt fotball, for Berger IL, (på aldersbestemte lag), som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg ga jo da bare ertekroken, (må man vel kalle han), David Hjort, et velrettet tupp i ræva.

    Mens vi gikk gjennom disse hageby-gatene da, (eller hva det var), en hel gjeng av oss.

    Og da, så smalt det plutselig fra David Hjort sin unge kusine Marion.

    (Som vel var kanskje 16-17 år gammel, på den her tida).

    At: ‘Skal du ikke sparke meg i rumpa også, da?’.

    (Noe sånt).

    Så hu begynte jo å skikkelig råflørte med meg da, (må man vel si).

    Og dette var jo ei sprek, ung dame, i 16-17 års alderen, kanskje.

    Så hu var jo ei veldreid tenåringsjente, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så det var jo ikke mye overflødig flesk på den rumpa der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra da ‘David Hjort-gjengen’ og jeg, gikk til T-banen, (eller om det var til en taxi-holdeplass), denne kvelden).

    (Som vel var en vår, sommer eller høst-kveld, vel.

    På slutten av 90-tallet).

    Nei, dette var en stram og fin damerumpe, (eller tenåringsjente-rumpe), som hu Marion gikk og visste fram skikkelig, gjennom en åletrang olabukse, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men det var ikke sånn, at jeg også ble sinna, på hu Marion, da.

    For da, så hadde jeg jo liksom nettopp fått ut aggresjonen min, da.

    (Siden jeg jo nettopp hadde sparka David Hjort i ræva, mener jeg.

    Som en slags markering da, må jeg vel si, at det var.

    For jeg prøvde vel å markere det, at David Hjort hadde gått over grensa, når det gjaldt erting.

    For jeg var en ganske selvstendig og uavhengig person, da.

    Så jeg fant meg ikke i, å bli tulla for mye med, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg var jo også op, på #quiz-show, (på irc), og derfra, så var jeg jo litt vant til det, å sparke ut folk, som begynte å oppføre seg, som ‘bøllefrø’, da.

    Så det var kanskje denne op-jobben, på irc, som førte til det, at jeg liksom var vant til å markere meg, da.

    Hvis noen gikk over grensa, for oppførsel, som jeg tolererte, (ovenfor meg selv ihvertfall), da.

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg begynte å sparke hu Marion Larsen, (heter hu vel), i sprettrumpa hennes, (må man vel kalle den).

    Nei, det hadde nok blitt litt vel mye da, (syntes nok jeg).

    Så jeg lot rumpa til David Hjort sin unge kusine Marion, være i fred, (denne kvelden da), husker jeg.

    Og jeg har heller ikke vært bortpå den rumpa, (til hu Marion), seinere heller, (må jeg innrømme).

    For litt grenser bør det vel finnes.

    Jeg kan vel ikke sparke alle i slekta til David Hjort, i ræva heller, liksom.

    (Tenkte nok jeg, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.