johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Jeg sendte en ny e-post til formannen i Baskomti Hytteeierforening







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 22, 2011 at 4:56 PM





    To:

    Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>



    Hei,

    ja, jeg er enig i det, delvis.
    Jeg har i mellomtiden ringt Statens Kartverk, på Hønefoss, og fikk vite at grunneieren, for det huset til farmora mi, (det gule huset), det er Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og jeg sjekka nå, og jeg har sendt til feil Lersbryggen virker det som, (nemlig Morten og Linda), så jeg skal prøve å sende til riktig Lersbryggen nå.
    Jeg har også prøvd å sende til Jensen Møbler, men han har ikke svart.

    Og jeg klarer ikke å finne ut hvilken Bøhmer, som er grunneier etter Maren Bøhmer.
    (For farfaren min leide av Bøhmer, sammen med en Philip Eastwood.

    Mens farmora mi leide det gule huset av Lersbryggen da.

    Jordet var visst også av Lersbryggen, og sikkert verkstedet og, selv om Statens Kartverk sa at grunneier nå var Berger Bil).
    Men jeg mente også dette som en advarsel til Baskomti.

    At festerettighetene deres, går ut, om cirka 30 år, hvis jeg har forstått det riktig.

    Hadde også vært interessant å vite hvorfor hu Bøhmer kjøpte dette under krigen og leide det ut så billig.

    Hu kan jo ikke ha tjent noe penger på det.

    Har det vært noen vikingfunn i området?
    Uansett mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Hallo

    Det som kommer frem i din hendvendelse synes jeg har kommet til feil

    person.

    Det er mulig at en del av dine påstander stemmer, men da synes jeg du skal

    kontakte grunneiere.

    Så du får sende en henvendelse dit.

    Mvh

    Frank Flåm

    Formann

    Baskomti hytteeierforening

    Sent: Thursday, May 19, 2011 9:55 PM

    Subject: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på Sand,

    Strømm Trevare, etter krigen.

    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare var

    leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte å

    leie ut, for 99 år vanligvis.

    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk,

    Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?

    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år

    leietid.

    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for noen

    år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje bondefangeri?

    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste på

    deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?

    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.

    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen', og

    der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.

    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så jeg

    har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra

    riksveien, ved Jensen Møbler der.

    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde hevd på

    det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.

    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem, som

    var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om fortetning

    osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der, muligens.

    Men men.

    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på 99

    års basis.

    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening

    nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare

    img019

    PS.

    Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.

    Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.

    Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.

    Feste, var det kanskje.

    Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.

    Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.

    (Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.

    Men men).

    Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.

    (Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.

    Sammen med Ågot da.

    Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.

    Men men).

    Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.

    I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.

    Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:

    fra fru maren bøhmer

    PS 4.

    Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.

    (Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.

    Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.

    Men men).

    Men det jeg fikk vite var.

    At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.

    Det ble tinglyst, i 1967.

    Men dette ble slettet i år 2000.

    Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.

    Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.

    Fra Bøhmer.

    For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.

    (Ihvertfall farfaren min.

    Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.

    Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.

    Og at dokumentet i PS 3, er om dette.

    Hvem vet).

    Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.

    Så det er mulig at det ikke var populært.

    Blant Gutta på Skauen, for eksempel.

    At farfaren min leide av Bøhmer.

    For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til formannen i Baskomti Hytteforening, på Krok/Søndre Høyen/Sand







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 19, 2011 at 8:55 PM





    To:

    frank.Flam@bluezone.no



    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på Sand, Strømm Trevare, etter krigen.
    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare var leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte å leie ut, for 99 år vanligvis.
    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk, Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?
    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år leietid.
    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for noen år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje bondefangeri?
    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste på deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?
    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.
    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen', og der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.
    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så jeg har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra riksveien, ved Jensen Møbler der.
    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde hevd på det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.
    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem, som var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om fortetning osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der, muligens.

    Men men.
    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på 99 års basis.
    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening nå.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Mer fra Frank Eastwood, fra Berger




    • Erik Ribsskog

      27. oktober 2008

      Erik Ribsskog


      • Sønn til Arne Mogan Olsen.

        Hei,

        jeg er sønn til Arne Mogan Olsen, selv om jeg ikke prater så mye med han for tida.

        For han har drevet med noe bølleringing, må man vel kalle det.

        Men før han begynte med det, så ringte han, og sa, at han hadde en sett en død katt i Drammen, og at barndomskameraten hans Ernest Eastwood, var død.

        Så begynte han å prate om en båttur, nedover mot Tjøme, i 1977, var det vel.

        Og det husker jeg jo, at da var det jeg og søstra mi og fattern, så traff vi dere nede ved Tjøme, eller noe.

        Etter at fattern hadde vært på fylla i Holmestrand, dagen før.

        Men men.

        Men fattern sa at faren din døde av høyt blodtrykk.

        Men jeg lurer på om det var noe kødd.

        For så sa han at han døde av noe løsemiddelskader.

        Så jeg syntes det var rart at fattern skulle kødde om sånt.

        Og så begynner han å bølleringe, må man vel kalle det, 20 ganger på tre uker.

        Så da tilfeldigvis så den nye Berger-gruppa på Facebook, og du var medlem her, så tenkte jeg, at jeg kunne jo si fra, for jeg syntes det hørtes litt rart ut hvis han skulle kødde om sånt.

        Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood

      7. desember 2008

      Frank Eastwood


      • Det stemmer det, han døde 3 september i år, det var nok høyt blodtrykk som tok han. Jeg husker godt turen til Tjøme, hvordan står det til med Pia? Skal hilse fra mutter.
        Frank

    • Erik Ribsskog

      7. desember 2008

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg syntes det hørtes ut på fattern som at han kanskje kødda.

        Men men.

        Jeg prater ikke så mye med søstra mi, og hun driver å juger litt.

        Jeg vet ikke om du husker han Viggo Snoghøj som bodde på Bergeråsen, søstra mi sier at han er gigolo i USA og hu sier også at faren min misbrukte hu, da hu var lita jenta.

        Og hu gidder ikke å være venn med meg på Facebook engang, så jeg tørr ikke ha noe mer med søstra mi å gjøre, med den juginga hennes osv.

        Var mora di med på den båtturen da, jeg husker ikke hvem hun er, jeg tror søstra di hadde rødt hår, eller noe, men det er jo over 30 år siden, den her turen, men det var bare det at fattern begynte å bable om det her, da han ringte.

        Men han begynte også å bable om døde katter i Drammen, så det er mulig det blir for mye pilsdrikking osv., det er muilg.

        Hva vet jeg.

        Så sorry at jeg blander meg, det er bare at folka i familien osv. oppfører seg litt rart, (fattern driver også med noe telefonsjikane), så da blir det noen rare Facebook-meldinger osv. når jeg mister litt av temperamentet osv.

        Så beklager det!

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog


      • Hei, beklager at jeg sender mange Facebook-meldinger. Jeg fant noe om tomta som farfaren min bygde Strømm Trevare på, etter krigen. Han hadde kjøpt tomta, for 50 år, av Maren Bøhmer, sammen med din farfar vel, Philip Eastwood. Har du hørt noe om denne historia? Jeg tror at det fulgte et jorde, (som farmora mi kalte Jordet til Lersbryggen med), og at Jensen Møbler, eller en Ivar Lindseth, har rappa dette, etter at de 50 årene gikk ut, i 1996, (der hvor nybygget til Jensen Møbler er). Kjenner du noe til dette? Mvh. Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood


      • Nei, Philip var broren til bestefaren min, han har vært død i snart 45 år jeg husker han ikke.

    • Erik Ribsskog


      • Hei,

    • Erik Ribsskog


      • Hei,

        ok, mange takk for svar!

        Hadde han noen arvinger han Phillip Eastwood eller.

        I tilfelle jeg klarer å få tilbake tomta, mener jeg, og/eller kanskje kan gi noe informasjon, om den eiendommen, og hvorfor dem bare fikk leie, i 50 år?

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood

      for 17 minutter siden

      Frank Eastwood


      • Tror ikke det er noe og hente der, eiendomshandel i norge er ganske redelig og omstendelig

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Ja, dem har jo flytta veien der og, så gudene vet hva som har skjedd.

        Jeg mener også at farfaren min og faren min prata om det her, under oppveksten min, da jeg var innom på Sand der, og da sa dem at industriområdet var lenger bort der.

        Og det står jo svart på hvitt, at den leieavtalen bare var for 50 år.

        Det minner mer om hvordan dem gjør det i Kina enn i Norge, spør du meg.

        Hong Kong var jo leid ut til England, i 99 år, eller noe.

        Og britene tapte jo Hong Kong, for noen år siden.

        Vet du hvem som går for å eie tomta til Strømm Trevare der nå forresten?

        Og hvem er hu Maren Bøhmer som leide ut tomta til farfaren min og grandonkelen min?

        Var det for USA du var kommandosoldat forresten, er ikke slekta di fra England, hvis det er lov å spørre.

        Sorry hvis det blir mye spørsmål, men jeg synes også det er artig å finne ut historia til stedet hvor farmora og farfaren min bodde, på Sand, det var nesten som et barndomshjem for meg og, siden både mora og faren min flytta en del.

        Men men.

        Mange takk for svar ihvertfall!

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Tror du skal være forsiktig med å generalisere så mye, hvis jeg får gi noe råd.

        Det blir for dumt, synes jeg, å bare si at alt i Norge er bra, dette her er noe som har med 2. verdenskrig å gjøre, for da kjøpte Bøhmer den svære tomta Søndre Høyen, (del av en tidligere storgård fra vikingtiden vel, på Høyen), av en Lersbryggen.

        Vet du forresten noe om hva som skjedde under krigen, på Berger, farfaren min sa at han ble spurt av Gutta på Skauen om å bli med, men han svarte at han hadde kjærring og ungær.

        Ågot, farmora mi, var visst i konflikt med Jebsen, for han hadde rappa rasjoneringsklipp av henne, og bestilt dram fra polet i Drammen.

        Kjenner du til disse historiene?

        Er mora di fra Berger, kjenner hu til dette?

        Beklager hvis jeg spør mange spørsmål.

        Søstera di, Anne Eastwood, var ikke det hu som var med til Tjøme, da vi var sånn 5-6-7 år gamle?

        Da fedra våre kjørte ned dit med båt?

        Hadde ikke hu rødt hår før.

        Nå har hu vel svart hår syntes jeg at jeg så på Facebook.

        Men men.

        Beklager hvis det blir for mye skriverier!








  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 16, 2011 at 10:50 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei igjen,

    og det med de 50 åra, det er bare tull og bondefangeri, mener jeg.
    Det har jeg ikke hørt noe om, enda jeg er en slags odelsgutt der.
    Og ikke har jeg hørt navnet Bøhmer heller, dem sa alltid Lersbryggen, som jeg så nå, at Bøhmer kjøpte av under krigen.

    En eiendoms om hu Bøhmer har delt opp, (blant annet til Birkebeiner-hytta så jeg), og leid ut for 99 år osv., så dette problemet gjelder også andre eiendommer på Sand der, vil jeg nok tippe på.
    Og jeg har også vært der, og opprettholdt hevd, i august 1996, husker jeg, (da besøkte jeg også farmora mi Ågot, på sykehjemmet i Svelvik), etter en tur til min mormor Ingeborg Ribsskog i Nevlunghavn, og campingtur i Danmark, med en HiAce jeg hadde, i ferie fra Rimi Bjørndal.

    Og det var på slutten av sommerferien, husker jeg, for campingplassen i Danmark, holdt på å tømmes, husker jeg.

    Så jeg har vært der i august 1996, og da slapp jeg inn på Strømm Trevare, av noen som leide der, eller noe.

    (Selv om dem ikke likte at jeg så for mye, inne på kontoret).
    Så jeg har vært der også etter de 50 åra, for jeg trodde slekta mi eide det da og.
    Uten at noen har stoppa meg og vist meg den tinglysinga, om noe med 50 år.

    Så jeg mener at det er bare noe nazistisk nærmest bondefangeri, som ikke kan tas høytidelig, i disse sammenhenger.
    Håper dere er enige i dette, og Jensen Møbler har nok da rappa det jordet, etter at de 50 åra har gått ut, lurer jeg.

    Det synes jeg ikke at man kan ha sånne kontrakter.

    Det er jo bare bondefangeri.

    Min farfar ble kanskje lurt av Eastwood.
    Hva vet jeg.
    Dette må dere slå ned på.

    Og Bøhner er ikke et kjent navn der nå, tørr jeg si.
    (Selv om en hytteforening vel nevner navnet, på en hjemmeside).
    Bare for å prøve å komme på bølgelengde, og ordne opp i det her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/16
    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    ja, nå gjorde jeg som dere sa, og sjekka den digitale for pantedokument, eldre enn 50 år.

    Det er snakk om dokument 2603, 1951, som jeg prøver å finne da.

    Solgt fra Maren Bøhmer, til min farfar Øivind Olsen, og hans nabo på Berger vel, Eastwood.
    (De jobba nok begge på fabrikken til Jebsen, på Berger).
    Feste nr. 13.

    (Se vedlagt skjermbilde).

    Har dere nok informasjon nå?
    Hva skjedde da de 50 årene gikk ut, i 1996?
    Jeg vil gjerne tinglyse min hevd på dette, som 'odelsgutt'.
    (Hvis dette er mulig).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/5/16 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Vi viser til tidligere korrespondanse om hva som skal være med på en bestilling.

    Grunnboksutskrift:

    Grunnboksutskrift kan du bestille ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Kopi av tinglyst dokument:

    Kopi av et tinglyst dokument kan bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172 per dokument og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Kopi av dokument tinglyst før 01.01.1951.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.

    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.

    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.

    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.

    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.

    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.

    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:

    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.

    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.

    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.

    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).

    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/13

    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).

    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.

    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.

    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.

    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.

    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).

    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.

    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.

    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.

    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K




  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Frank Eastwood




    • Erik Ribsskog

      27. oktober 2008

      Erik Ribsskog


      • Sønn til Arne Mogan Olsen.

        Hei,

        jeg er sønn til Arne Mogan Olsen, selv om jeg ikke prater så mye med han for tida.

        For han har drevet med noe bølleringing, må man vel kalle det.

        Men før han begynte med det, så ringte han, og sa, at han hadde en sett en død katt i Drammen, og at barndomskameraten hans Ernest Eastwood, var død.

        Så begynte han å prate om en båttur, nedover mot Tjøme, i 1977, var det vel.

        Og det husker jeg jo, at da var det jeg og søstra mi og fattern, så traff vi dere nede ved Tjøme, eller noe.

        Etter at fattern hadde vært på fylla i Holmestrand, dagen før.

        Men men.

        Men fattern sa at faren din døde av høyt blodtrykk.

        Men jeg lurer på om det var noe kødd.

        For så sa han at han døde av noe løsemiddelskader.

        Så jeg syntes det var rart at fattern skulle kødde om sånt.

        Og så begynner han å bølleringe, må man vel kalle det, 20 ganger på tre uker.

        Så da tilfeldigvis så den nye Berger-gruppa på Facebook, og du var medlem her, så tenkte jeg, at jeg kunne jo si fra, for jeg syntes det hørtes litt rart ut hvis han skulle kødde om sånt.

        Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood

      7. desember 2008

      Frank Eastwood


      • Det stemmer det, han døde 3 september i år, det var nok høyt blodtrykk som tok han. Jeg husker godt turen til Tjøme, hvordan står det til med Pia? Skal hilse fra mutter.
        Frank

    • Erik Ribsskog

      7. desember 2008

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg syntes det hørtes ut på fattern som at han kanskje kødda.

        Men men.

        Jeg prater ikke så mye med søstra mi, og hun driver å juger litt.

        Jeg vet ikke om du husker han Viggo Snoghøj som bodde på Bergeråsen, søstra mi sier at han er gigolo i USA og hu sier også at faren min misbrukte hu, da hu var lita jenta.

        Og hu gidder ikke å være venn med meg på Facebook engang, så jeg tørr ikke ha noe mer med søstra mi å gjøre, med den juginga hennes osv.

        Var mora di med på den båtturen da, jeg husker ikke hvem hun er, jeg tror søstra di hadde rødt hår, eller noe, men det er jo over 30 år siden, den her turen, men det var bare det at fattern begynte å bable om det her, da han ringte.

        Men han begynte også å bable om døde katter i Drammen, så det er mulig det blir for mye pilsdrikking osv., det er muilg.

        Hva vet jeg.

        Så sorry at jeg blander meg, det er bare at folka i familien osv. oppfører seg litt rart, (fattern driver også med noe telefonsjikane), så da blir det noen rare Facebook-meldinger osv. når jeg mister litt av temperamentet osv.

        Så beklager det!

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog


      • Hei, beklager at jeg sender mange Facebook-meldinger. Jeg fant noe om tomta som farfaren min bygde Strømm Trevare på, etter krigen. Han hadde kjøpt tomta, for 50 år, av Maren Bøhmer, sammen med din farfar vel, Philip Eastwood. Har du hørt noe om denne historia? Jeg tror at det fulgte et jorde, (som farmora mi kalte Jordet til Lersbryggen med), og at Jensen Møbler, eller en Ivar Lindseth, har rappa dette, etter at de 50 årene gikk ut, i 1996, (der hvor nybygget til Jensen Møbler er). Kjenner du noe til dette? Mvh. Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 16, 2011 at 9:58 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    ja, nå gjorde jeg som dere sa, og sjekka den digitale for pantedokument, eldre enn 50 år.
    Det er snakk om dokument 2603, 1951, som jeg prøver å finne da.

    Solgt fra Maren Bøhmer, til min farfar Øivind Olsen, og hans nabo på Berger vel, Eastwood.
    (De jobba nok begge på fabrikken til Jebsen, på Berger).
    Feste nr. 13.
    (Se vedlagt skjermbilde).

    Har dere nok informasjon nå?
    Hva skjedde da de 50 årene gikk ut, i 1996?
    Jeg vil gjerne tinglyse min hevd på dette, som 'odelsgutt'.
    (Hvis dette er mulig).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/5/16 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Vi viser til tidligere korrespondanse om hva som skal være med på en bestilling.

    Grunnboksutskrift:

    Grunnboksutskrift kan du bestille ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Kopi av tinglyst dokument:

    Kopi av et tinglyst dokument kan bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172 per dokument og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Kopi av dokument tinglyst før 01.01.1951.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.

    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.

    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.

    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.

    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.

    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.

    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:

    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.

    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.

    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.

    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).

    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/13

    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).

    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.

    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.

    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.

    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.

    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).

    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.

    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.

    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.

    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K




    PS.

    Her er vedlegget:

    fra fru maren bøhmer

  • Nå fant jeg noe, som vel er om tomta til Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’. Dem hadde vel bare tomta i 50 år

    fra fru maren bøhmer

    http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?x=14&y=9&show=109&uid=1184525&urnread_imagesize=full&hode=ja&ls=1

    PS.

    Dette var snakk om en del av en eiendom, (antagelig gården Søndre Høyen vel), som ble solgt fra en Einar Lersbryggen til en Maren Bøhmer, under krigen da:

    del av område lersbryggen krigen