johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 15?

    bestemor ågot luke 15

    PS.

    Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.

    Så jeg måtte trøste Ågot da.

    Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.

    Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.

    For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.

    Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.

    Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.

    (Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.

    Hm.

    Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.

    Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.

    Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.

    At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.

    Hvem vet).

    Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.

    Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.

    Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.

    Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.

    Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.

    Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?

    Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.

    Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).

    Så der var det også et eller annet veldig spesielt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 13?

    bestemor ågot luke 13

    PS.

    Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.

    Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.

    Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.

    Men måtte holde meg litt unna henne.

    Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).

    Som skremte meg.

    Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.

    (Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.

    Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.

    Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).

    Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.

    Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).

    Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.

    Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.

    Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.

    Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.

    For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.

    Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.

    Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.

    Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.

    Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.

    Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.

    Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.

    Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.

    (Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.

    Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).

    Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.

    Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.

    Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.

    Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)

    En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.

    Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.

    (Jeg sov vel på sofaen da).

    Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.

    Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.

    Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.

    Det var kanskje i jula 1981, eller noe.

    Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.

    Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.

    Og om å se inne i butikken.

    Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.

    En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.

    Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.

    Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.

    Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.

    Og bytta ut søstera mi med en annen jente?

    Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.

    (Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.

    Og Gyldenløve, hvem er det?

    Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.

    Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.

    Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?

    Hvem vet.

    Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).

    Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.

    Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.

    Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.

    Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        for 13 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        for noen sekunder siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0&notif_t=share_reply

    PS.

    Da måtte jeg nesten ta med ‘n Ola, på MyHeritage også, syntes jeg.

    Her er mer om dette:

    'n ola

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Jeg synes forresten at noen av detaljene på Berger kirke, kanskje minner litt om en stavkirke?

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp de skjermbildene, som jeg lagret om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    minner litt om stavkirke

    http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fd/Berger_kirke.jpg

    ligner på stavkirke 2

    http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bb/Borgund_stavkirke.JPG

    PS 2.

    Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.

    Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).

    Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?

    Og at faren min ikke liker norske ting?

    Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:







    Gmail – Attest for konfirmasjon mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Attest for konfirmasjon mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM





    To:

    svelvik.menighet@svelvik.kirken.no



    Hei,

    jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.
    Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
    Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.

    Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).
    Men men.
    Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.

    Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?
    (Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).
    Men men.
    Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.
    Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.

    Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.
    Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).

    Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?
    Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.

    Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.
    Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?

    Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?

    Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?
    Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.

    Så derfor spør jeg dere om disse tingene.
    Håper dette er i orden.
    Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.

    Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
    Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.

    Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.
    Men men.
    Så sånn er det.
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Traktor’n på tunet

    Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.

    Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).

    Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.

    Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.

    Før det ble hvitt på 80-tallet.

    Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.

    (Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?

    Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.

    (Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.

    Men men).

    Og på det tunet, så stod det også en traktor.

    Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.

    Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.

    Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.

    Men men.

    Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.

    Men men.

    Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.

    Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.

    Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).

    Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.

    Og den var det masse knapper og greier på da.

    Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.

    Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.

    Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.

    Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.

    Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?

    Det var en blå traktor, mener jeg å huske.

    Det er mulig at faren min brukte den som jekk?

    For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.

    Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.

    Det var selvstendig og uavhengig og sånn.

    Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.

    Det fulgte hu med på.

    “Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.

    Sånne ting.

    Så der hadde dem/vi kontrollen.

    Det er helt sikkert.

    Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.

    “Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.

    Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.

    Det husker jeg godt enda.

    At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.

    For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.

    Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.

    Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.

    Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.

    Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.

    Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.

    Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.

    Men men.

    Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.

    Men jeg kan vel prøve ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nå har jeg tegna på tekster, på tegningen, som Svelvik kommune sendte. Så er det kanskje lettere å forstå, hva Jensen Møbler-saken, går ut på

    jensen møbler saken

    PS.

    Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.

    Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.

    Hvem vet.

    Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.

    Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.

    Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

    køyesenger strømm trevare

    PS.

    Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

    Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

    Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

    Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

    Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

    Enda de eide like mye i firmaet.

    (Og vel fikk like mye i lønn).

    Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

    Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

    Faren min jobba også mer i ferier.

    F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

    For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

    Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

    Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

    Noe sånt.

    Aldri Håkon.

    Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

    Noe sånt.

    Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

    Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

    Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

    Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

    Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

    annonse flytta til oslo

    PS 3.

    Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

    telefoner sand

    PS 4.

    Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

    Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

    (Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

    Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

    Men men.

    Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

    Men men.

    Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

    Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

    Hvem vet.

    Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

    Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

    Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg lurte litt på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

    Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

    dumme pia annonse

    PS 6.

    Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

    Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

    For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

    Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

    Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

    Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

    Hvis hun hadde vært ærlig.

    Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare å forklare litt om det.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    (Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

    Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

    (Jeg så alle programmene.

    Og tok disse også opp på video.

    Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    PS 7.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

    Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

    For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

    Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

    Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

    Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

    Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

    Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

    Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

    (Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

    Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

    Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    ‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

    (Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

    Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

    Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

    Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

    Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

    (For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

    Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

    (Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik

    jensen møbler svelvik

    PS.

    Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Og de har bygget ut mer og mer.

    Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

    Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

    Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

    Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

    (Som jeg mener at jeg har hevd på.

    For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

    Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

    Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

    Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

    Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

    Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

    Men men).

    Men der har altså Jensen Møbler bygget.

    Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

    De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

    Så det her er maktmisbrukt og det som er.

    Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    jordet til lersbryggen

    PS 3.

    Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

    jensen møbler i gamle dager

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 4.

    Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

    For farfaren min bygde der på 60-tallet.

    Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

    (Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

    Det var vel ganske så rart vel.

    Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

    Men han har ikke svart.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

    Et hyttefelt, som heter Krok.

    Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

    Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

    For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

    Og farmora mi var nærmeste nabo da.

    Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

    Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

    Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

    Det jordet var fint å se på.

    Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

    Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

    Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

    Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

    Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

    Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

    Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

    Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

    På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

    For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

    Så sånn var det.

    Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

    Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

    Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

    Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

    går ann å demme opp på grunnane

    PS 6.

    Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

    Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

    (Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

    Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

    Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

    Men men).

    Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

    Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

    Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

    Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

    Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

    Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

    Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

    Men men.

    Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

    Men men.

    F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

    Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

    Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:

    svelvik eller strømm