![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Angående johanitterordenen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 3, 2010 at 9:36 PM | |
|
To: "bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Angående johanitterordenen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 3, 2010 at 9:36 PM | |
|
To: "bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no> | ||
| ||
http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu
PS.
Da jeg flytta til faren min, i 1979, så lå Jensen Møbler i Svelvik, som man kan se på det bildet øverst til venstre, ovenfor.
Men så kan se på det bildet, miderst på raden under.
Og da ser man at Jensen Møbler har flytta.
Og de flytta til Sand, på Berger, (også i Svelvik kommune), og ble naboer til fabrikken til farfaren min, Strømm Trevare(industri).
Jensen Møbler har utvida og utvida.
Så hvis farfaren min hadde fått kontrakt på de elementene, så hadde kanskje Strømm Trevare vokst like mye og.
Det er mulig.
Men det er vel mye som er mulig.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se at nå er Jensen Møbler mye større enn Strømm Trevare var:
Det lå en kiosk der før, som Jensen Møbler holder til nå, som solgte godteri til hytteturistene, fra Drammen og Oslo, og som ble drevet av ei som het Liv, husker jeg, fra feriebesøk på Sand, på 70-tallet.
PS 3.
Jeg sendte en e-post til Jensen Møbler:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Bygging på jordet til Lersbryggen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Mar 7, 2010 at 7:11 AM | |
|
To: jensen@jensen.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Referanse Coop Obs! Triaden
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM | |
|
To: haavard.braathen@co.coop.no | ||
| ||
PS.
Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.
Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.
Hvis det var samme Hanne da.
Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.
Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.
Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.
Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.
Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).
Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).
Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.
Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.
Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.
Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.
Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.
Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.
Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.
Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.
Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).
Men men.
Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.
Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.
Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.
Mer da.
Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.
Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.
Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.
Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.
Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.
Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.
Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.
Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.
Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.
Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.
Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.
Og så kutte de ut.
Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.
At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.
Noe sånt.
Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.
Så sånn er vel det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 21, 2010 at 2:59 PM | |||||
|
To: Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Nå lurer jeg på om det er noe sånn arvesynd-hevn, ute og går, fra johanitterordenen/indremisjonen.
At de leser kirkebøker, og straffer de som er etterkommere av uektefødte osv.
Kan det være noe sånn som foregår?
Ble min farfar Øivind straffet, og fulgt med på av farmora mi og faren min,
(som jeg husker de gjorde, spionerte, bare farfaren min gikk en tur ut av huset, for å gå tur på jordet til Lersbryggen, da stod farmora mi og faren min i kjøkkenvinduet og prata om at han gikk bort dit osv., og hvorfor han ikke satt i sofaen sin).
At det er straffen, fra de kristne/’USA’-folka, siden oldefaren hans, eller farfaren hans, fikk ei budeie fra Eggedal på tjukka, da han var 14-15 år.
Også straffer de meg, fordi hu Karen Pedersdatter, mora til Helga og Asbjørn Dørumsgaard, var døpt på 1. juledag.
Noe som sikkert var som synd da, i de ‘hyper-kristnes’ øyne.
Er det noe sånn som foregår, lurer jeg.
Det kan man lure på.
Stemora mi Haldis har jo slekt som er i Johanitterordenen, og farmora mi Ågot, var jo også veldig kristen.
Og tanta mi Inger, kona til onkel Runar, (sønn til Øivind), hu er jo i Jehovas Vitner.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.
Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.
(Han rodde kanskje over, eller seilte?).
Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.
(Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).
Det her var visst rundt 1930 da.
Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.
Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.
(For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).
Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.
For mora hans er jo fra Berger.
Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.
Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.
Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.
Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.
Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.
Det er mulig.
Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.
Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.
Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.
Det var vel faren min vel.
Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.
For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.
Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.
For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.
Så sånn var det.
Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.
Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.
Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.
Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.
Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.
Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.
Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.
Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.
Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.
Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.
Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.
Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.
Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.
Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.
Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.
Så jeg stilte opp jeg og.
Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.
For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.
Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.
Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.
Så sånn er det.
Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.
Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.
Det mener jeg ihvertfall.
Siden de jo er samboere.
Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.
Så sånn er det).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.
Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.
Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?
Og et etternavn på R også.
Jeg får prøve å lete mer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.
Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).
Så sånn var det.
Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.
Vi får se.
PS 5.
Her var det enklere å se:
Ungk. Skom. Olof Olsson
og
Pige Randi Kittilsdt.
Noe sånt.
Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.
Ikke dårlig.
Hvem nå det var, i 1861.
Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.
Jeg får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 6.
Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.
Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.
Noe sånt.
Her er mer om Strømm:
Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.
I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)
Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.
I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.
Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.
Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.
Han var møbelsnekker.
Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.
Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.
Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.
Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.
Som var navnet på eiendommen.
Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.
De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.
(Jeg lurer på om det er det samme som mort?).
Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.
Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).
Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.
Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.
Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.
Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.
Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.
Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.
Mora var fra Svelvik, tror jeg.
(Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).
Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.
Men men.
Faren het også Sandersen.
Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.
Så ville han hete Aleksander Olsen.
Eller noe sånt.
Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.
Sander Madsen, het farfaren da.
Og han ble far bare 15 år gammel.
Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.
Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.
Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.
Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.
Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.
Det er mulig.
(Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).
Hans Otto Olsen, het faren.
Ola Sandersen, het farfaren.
Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.
Det er det jeg husker.
Så får jeg se på det her familietreet.
Øivind hadde ikke bil eller båt.
Han var med ute og fiske, en del somre.
Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.
Så sånn var det.
Jeg sa at Øivind var mest på Sand.
Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.
Hm.
Det her skjønte jeg ikke helt.
Men men, man kan vel ikke skjønne alt.
Hm.
Jeg får tenke litt mer på det her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.
Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.
Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.
(Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.
Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.
Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.
Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.
For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.
(For hu var vel i 60-70 åra da vel).
Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.
(Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).
Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.
Og jeg sa vel at det var greit.
Men da tok Ågot bussen tilbake.
Via ferga da, over til Svelvik.
For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.
Men man kan jo ikke vite alt.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.