johncons

Stikkord: Ove Olsen

  • Min Bok 4 – Kapittel 43: Den siste overnattingen på Sand

    I mars 1995, (har jeg funnet ut at det var, ved å søke på nettet), så dro min fetter Ove meg med, på besøk, til bestemor Ågot, (som da bodde alene), på Sand.

    (Etter at Ove hadde mast på meg, da).

    Jeg jobbet vel fredagen, men dro dit på lørdagen, da.

    Og dette var den lørdagen, som unge Tommy Ingebrigtsen, (sønn av en i bandet The Kids vel), vant VM i skihopping, i Thunder Bay, i Canada, vel.

    (Dette var visst lørdag 18. mars 1995, fant jeg ut nå, da jeg søkte på nettet, igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Ove, Ågot og jeg, vi satt i stua, og så på hopprennet da.

    Og min interesse for sport, den var vel ikke like stor, som den var, da jeg var guttunge.

    Men jeg følgte nå med da, og syntes at det var litt artig, at en nordmann vant, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde på Berger, så var det ikke noe utested, på Berger, annet enn Samhold, som var arbeidersamfunnet liksom, da.

    Men etter at jeg flytta til Oslo, så åpnet det en pub, i de nedlagte fabrikklokalene, i Fossekleiva.

    (Like ved Samhold der, da).

    Og en av de forrige gangene, som jeg hadde vært hos bestemor Ågot, på besøk, så hadde jeg spurt onkel Håkon, (husker jeg), om hvordan den puben var, da.

    (Dette var vel etter militæret vel, så det var vel et drøyt år, før det her, da).

    Men onkel Håkon, han hadde svart det, at det bare var gamlinger, som gikk på den puben, da.

    Så jeg hadde ikke besøkt den puben på Berger noen gang før.

    (Selv om jeg hadde lurt litt på å dra dit, den gangen som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under det besøket, som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, (på Berger).

    (Må det vel ha vært).

    Så nevnte jeg også det, at jeg hadde vært forlover, (for Magne Winnem), mener jeg.

    Men det var ikke noe da, mente onkel Håkon, for han hadde vært forlover mange ganger da, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove og jeg, vi bestemte oss for det, for å dra en tur på den puben da, ut på kvelden.

    Og vi gikk vel ganske raskt forbi den gamle butikken til Oddmund Larsen på Sand, videre forbi Bergeråsen og bort til avkjøringa ned til Berger, (ved der det gamle huset til Linda Moen og dem er), og ned til Fossekleiva, da.

    Det var vel en gåtur på en snau halvtime, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom inn på puben der, (hvor jeg ikke hadde vært før).

    Så var det noen lokale folk, som sa det, (mener jeg å huske), at ‘der kommer ungdommen’, (eller noe).

    Også hørte jeg at noen andre der sa det, at ‘nei, det er ikke ungdommen, det er jo sønna til Arne og Runar Olsen’, (eller noe).

    (Eller noe).

    Men hvem de som prata om oss var, det veit jeg ikke.

    Og jeg så ingen kjente der, med en gang.

    Og hadde jo aldri vært der før.

    Så jeg bare holdt kjeft, da.

    Og fulgte etter Ove inn der vel.

    Og vi prøvde å finne et sted å gjøre av oss, da.

    For det var ganske fullt der, da.

    Og det var vel ikke så mange bord der, akkurat.

    Men folk satt liksom tett i tett, på krakker, bortover langs veggene, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fulgte etter Ove, da.

    Som fant noen slags ståplasser vel, liksom forbi baren der og til venstre, da.

    (Etter at vi liksom hadde gått gjennom det første rommet der, da).

    Og det er mulig at det var et rom til, lenger inn, enn dit vi gikk og.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk vel for å kjøpe et par halvlitere, til Ove og meg, da.

    Og jeg husker det, at da jeg gikk for å kjøpe øl, så gjenkjente jeg mine tidligere klassekamerater Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen der.

    De satt liksom innimellom ‘alle’ de andre folka der, da.

    På en krakk vel, langs veggen, ovenfor bardisken der, da.

    Men hverken Odd Einar Pettersen eller Sten Rune Nilsen reagerte på at jeg stod like ved dem der, husker jeg.

    Enda jeg gikk bort til dem, og stod mindre enn en meter fra dem, vel.

    Så jeg begynte å lure på om dem lot som at dem ikke så meg, eller noe, da.

    Og dem skravla også så intens, seg imellom.

    Så jeg klarte liksom ikke å få kontakt med dem, da.

    Så etter at jeg hadde stått der en stund, så bare gikk jeg bort til Ove igjen da, (må det vel ha vært).

    (Så dette var en rimelig rar opplevelse da, må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod ved siden av Ove der og drakk noen halvlitere.

    Så var det plutselig ei ung og nett blondinne, som begynte å prate til meg der.

    Det viste seg etterhvert, at det her var Anette Melheim, lillesøstera til min tidligere klassekamerat, Espen Melheim, da.

    (Hu som jeg vel har skrevet om i Min Bok, at klagde til mora si om at hu ville ha pølser til middag.

    En gang som jeg var på besøk hos Espen Melheim og dem, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, vel.

    Med andre ord cirka ti år før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anette Melheim, hu kunne fortelle det, at Espen Melheim, han var i Belgia og studerte noe tekniske greier der.

    Og at han vel hadde bedt henne om å hilse, hvis hu så meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det her utestedet, så var også vår fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), husker jeg.

    Og en av kameratene hans, (muligens lillebroren til Lille-Oddis, eller ihvertfall en kar fra Leirfaret, mener jeg vagt å huske, ihvertfall.

    Hvis det ikke var sønnen til regnskapsføreren, i Olleveien, nemlig han som hadde fått en unge, med ei i Leirfaret, veldig ung, (noe som onkel Håkon fortalte om en gang, borte hos Ågot, på 80-tallet, vel).

    Han som Christell og jeg leika sammen med, på øya Mølen, en gang, som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.

    Da jeg hadde med all den Grans-brusen dit, etter at faren min nettopp hadde flytta meg, fra Hellinga 7B til Leirfaret 4B, sommeren 1981, vel).

    Han husker jeg at sa ganske høyt det, at ‘Tommy har rike fettere’.

    Uten at jeg skjønte om han mente det positivt eller negativt.

    Og jeg var jo bare assisterende butikksjef, i Rimi, (på den her tida), og tjente 140.000 i året.

    Og bodde på Ungbo, (på Ellingsrudåsen).

    (Og hadde ikke fått meg lappen ennå, engang).

    Så hvis det var å være rik, så var nok de fleste folka på Berger rimelig fattige, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så plutselig, etter at Ove og jeg, hadde vært på det utestedet, på Berger, i cirka en halvtime, eller noe, vel.

    Så begynte vår fetter Tommy, å leke ‘nazist’ da, (eller hva man skal kalle det).

    Han sa til Ove og meg det, at vi måtte dra inn til Svelvik.

    Og fikk oss hivd inn i en privat bil, hvor det satt noen lokale ungdommer, (som vi ikke kjente), og som kjørte oss inn til Svelvik, da.

    Og plutselig, så var Ove og jeg, på diskoteket, under ‘Terian’ der, i Svelvik sentrum, da.

    (Og der måtte vi vel muligens betale inngangspenger og, tror jeg.

    Det er mulig).

    Så hva som egentlig skjedde da, det skjønte jeg ikke helt, (for å være ærlig).

    For Tommy, han ble ikke med Ove og meg, til Svelvik.

    Så det var vel nesten som at Tommy heiv ut Ove og meg, fra det utestedet, på hjemstedet mitt, Berger, da.

    Det er mulig.

    Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    For det ble ikke forklart for meg, da.

    Men hverken Ove eller jeg hadde uttrykt noe ønske, om å dra til Svelvik, vel.

    (Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

    Så det her var rimelig rart da, (må jeg si), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det utestedet, i Svelvik.

    Så kjente jeg igjen Nadja, (eller om hu het Tanja, eller noe lignende), nemlig ei mørkhudet dame, som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Det var hu som var den første, (sammen med meg), som gikk ut i bussen igjen, da vi var på skoletur, (med Svelvik ungdomsskole), til Vikingskipmuseet, på Bygdøy, på midten av 80-tallet.

    (Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg sa vel hei til henne, og lurte på om hu huska den skoleturen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en mørkhudet kar, fra Svelvik der.

    En som jeg lurer på om gikk i klassen over meg, på ungdomsskolen.

    Nemlig Robin, (eller hva han heter igjen).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det utestedet, i Svelvik, så var det også ei ganske fin dame, (ei med brunt, krøllete hår, vel), som mente at hu var lillesøstera, til Heidi Uglum, som hadde gått i klassen min, på handel og kontor, på Sande videregående, 7-8 år før det her, da.

    (Hu Heidi Uglum som Snorre Skaug hadde sagt om, at hadde hengepupper, allerede som 16-17-åring, mens vi gikk på Sande Videregående, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte det, til hu lillesøstera, til Heidi Uglum.

    At jeg hadde gått i samme klasse, som søstera hennes, da.

    Og jeg spurte henne vel, om hvordan det gikk, med andre folk, fra Svelvik, som hadde gått i samme klasse, som Heidi Uglum og meg da, (nemlig på økonomilinja, det andre året, på handel og kontor).

    Jeg spurte vel for eksempel om hva hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, og også det ene året, på økonomilinja, på Sande videregående, drei med.

    Men jeg husker ikke hva hu lillesøstera, til Heidi Uglum, svarte igjen.

    (Jeg ble vel ganske full og, etterhvert, tror jeg.

    For jeg jobba nok ganske hardt, på Rimi, på den her tida.

    Siden vi bare var to ledere der da, på Rimi Nylænde.

    Og siden jeg jobba alle seinvaktene, (og stressa med å få rydda hele butikken da), og annenhver lørdag).

    Men jeg husker at jeg også spurte hva venninna, til Line Nilsen dreiv med, (nemlig hu Randi, som også gikk i den samme klassen da, på Sande videregående).

    Nemlig hu Randi, som jeg hadde dansa med, på klassefesten, til den økonomiklassen, (skoleåret 1987/88), i Svelvik, (da jeg gikk med de ‘rare’ brune og svart-flettede skinnskoa, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min, på rommet ‘mitt’, i Leirfaret 4B, i mangel av noen andre finsko, som passet, da).

    (Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    ‘Er det noen som bryr seg om hva hu driver med da’, (eller noe), svarte hu lillesøstera til Heidi Uglum da, (husker jeg).

    Så hu likte hu ikke hu Randi, fra regnskapsdelen, av klassen vår, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1987/88 da, skjønte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant vel tonen sånn passe bra, med hu lillesøstera til Heidi Uglum, tror jeg.

    Men plutselig så var det sånn, at hu skulle hjem en tur, og sånn.

    Også kom hu tilbake, til diskoteket der igjen, da.

    Etter en halvtime, eller noe, da.

    Så det var litt spesielt da, husker jeg.

    Og det var vel heller ikke så ‘turn-on’, at hu storesøstera hennes, hadde fått hengepupper, så tidlig.

    (Ifølge Snorre Skaug, da).

    Så jeg var vel ikke så utrolig interessert, vel.

    Jeg kunne nok ha vært mer pågående også, (enn det jeg var), for å si det sånn.

    Men jeg prøvde vel kanskje å beherske meg litt da, siden jeg var så nære hjemstedet mitt, og ikke for eksempel i Oslo da.

    (Og den yngre fetteren min Ove, han satt jo ved siden av oss der også, hele tida, liksom.

    Så det hadde kanskje blitt litt rart, hvis jeg hadde flørta for mye, tror jeg.

    Selv om jeg må si det, at Ove vel var ganske høflig, og ikke blanda seg for mye, oppi pratinga osv., vel.

    Hvis jeg husker det riktig, da).

    Så det var ikke sånn at jeg dro med hu lillesøstera til Heidi Uglum, hjem til bestemor Ågot, og knulla med a, hele natta der, (for å si det sånn).

    Nei, det skulle ha tatt seg ut.

    Da hadde nok bestemor Ågot blitt sinna, tror jeg.

    Neida, vi bare prata da, og klinte ikke engang.

    Men jeg skjønte ikke helt hvorfor hu måtte hjem og sånn, da.

    Men det skjønte hu vel kanskje selv.

    Og så, etter at Ove og jeg hadde vært på det utestedet, i Svelvik, i et par timer, eller noe, vel, (må det vel ha vært).

    Så kjørte de samme folka, som hadde kjørt Ove og meg, til Svelvik.

    (Mener jeg at det var).

    De kjørte oss vel også tilbake igjen til Sand, (som liksom ligger på Berger da), mener jeg å huske.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og uten at jeg vel skjønte helt hvem de her folka var.

    Og uten at jeg vel heller skjønte hvor de gjorde av seg, mens Ove og jeg, var inne på diskoteket der, da.

    Og jeg skjønte vel heller ikke, om det var meninga, at jeg skulle betale dem for bensina, osv.

    (Det glemte jeg vel å spørre om, tror jeg.

    Men jeg ble vel ganske full da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det var jo Tommy som fikk de her folka, til å kjøre Ove og meg til Svelvik, for å si det sånn.

    Så det var kanskje ikke meninga, at Ove og jeg skulle betale for bensina.

    Sånne ting ble ikke avtalt, i det hele tatt.

    For det her var jo liksom Tommy sin ide.

    Han spurte jo ikke Ove og meg, hva vi syntes engang, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Tommy bare sendte Ove og meg, med de her folka, til Svelvik, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse

    Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).

    Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).

    Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.

    Men dette husker jeg ikke helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller nå kom jeg på det.

    At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.

    Så jeg hadde nok tatt toget dit.

    Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.

    Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.

    Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.

    Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.

    Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.

    Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.

    Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.

    Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.

    For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).

    Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.

    (For den lå i bilen hans, da).

    Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.

    Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).

    Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.

    (Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).

    Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.

    Og det burde jeg vel.

    Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.

    Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.

    Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.

    Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.

    (Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).

    Som takk for skyssen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.

    (Like ved Ellingsrudåsen der, da).

    Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).

    (En morgen som jeg var litt treig også vel).

    Så det var ikke dårlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.

    Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.

    Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.

    Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.

    Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.

    Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.

    For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.

    Inne i skauen og overalt da.

    Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.

    (For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.

    Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.

    (Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.

    Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).

    Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.

    Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.

    Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.

    Inne i skauen, da.

    (Uten at skjønte hvordan de klarte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.

    Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.

    (For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).

    Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.

    Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.

    (For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).

    Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.

    Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.

    Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.

    Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.

    Før jeg måtte stikke, da.

    For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.

    At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.

    Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).

    Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.

    Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.

    Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.

    Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.

    Eller at siktet var dårlig stilt inn.

    Eller at jeg var stressa da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.

    Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.

    Og når noen spurte meg mer om det.

    Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.

    Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.

    Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.

    For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.

    Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.

    Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).

    Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).

    Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.

    (En uke kanskje, i knappetelt, da).

    Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.

    Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.

    Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.

    I feltuniform og sånn, da.

    Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.

    Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.

    Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.

    Men vaktene slapp oss inn, da.

    Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?

    (Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.

    Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.

    Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.

    Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.

    Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.

    Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.

    For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.

    (En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).

    Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.

    For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).

    Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.

    Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).

    Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.

    (Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).

    Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.

    Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.

    Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.

    For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.

    Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).

    Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.

    Og jeg gikk også bort til dem, da.

    (Mens resten av laget så på, da).

    For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).

    For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.

    Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.

    Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.

    Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.

    (Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.

    Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.

    Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).

    Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.

    Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.

    Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).

    Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.

    Jeg også ble full, husker jeg.

    Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.

    (Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).

    Og jeg sa at det var greit.

    For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.

    Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.

    Og han var det noen som skulle prate med, da.

    (Muligens lagføreren vel).

    Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det var mørkt, og alle var fulle da.

    Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).

    Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.

    (Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.

    Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.

    (Var det vel).

    Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.

    Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.

    Også gikk han bort igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.

    Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.

    Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.

    Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.

    Og det klarte jeg ganske greit, vel.

    Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).

    Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.

    (Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).

    Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.

    Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).

    (Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).

    Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.

    Så det var det visst ikke lov å prate om, da.

    (Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.

    Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.

    Bare for å ha noe å prate om vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.

    Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.

    Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.

    (Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).

    Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.

    For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.

    Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.

    Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.

    Og da, så svarte ikke troppsjefen.

    Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.

    (Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.

    For å overdrive litt kanskje, men likevel.

    Det var ikke langt unna, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.

    Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi dro fra Jørstadmoen.

    Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.

    For med en gang vi fikk lov til å dra.

    Så bare stakk han, fort som faen da.

    Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.

    Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.

    Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.

    Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.

    Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    (Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.

    Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).

    (Et ‘glis’, som man vel kaller det).

    Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).

    Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.

    (Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).

    Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.

    Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.

    Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.

    (Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).

    Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.

    At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.

    Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.

    (For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.

    Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).

    Og det var det visst, da.

    Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).

    Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.

    Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.

    Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.

    (Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.

    For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.

    Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.

    Ble det sagt ihvertfall, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka det på nettet nå.

    Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.

    Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.

    Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.

    Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.

    Og som jobba på Rimi.

    At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.

    Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.

    Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).

    Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.

    Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.

    Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.

    At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.

    (Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).

    Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.

    Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.

    (For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).

    Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.

    Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.

    Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.

    Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).

    Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.

    Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.

    Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.

    Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.

    At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.

    Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.

    (På skytebaneveien).

    Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.

    Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.

    Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.

    For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).

    For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.

    Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).

    For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.

    Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.

    Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.

    Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.

    Enn at jeg skulle inn på rep, da.

    (Hvis man overdriver litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er lillesøstera til Espen Melheim. På 90-tallet, da jeg var på Berger-puben, med min fetter Ove, så hilste hu fra Espen, som studerte i Belgia

    anette melheim

    http://svelviksposten.no/nyheter/de-folkevalgte-bevilget-600-000-til-seg-sjol-1.7224176

  • Min Bok 2 – Kapittel 104: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo X

    Det første året, som jeg bodde i Oslo, nemlig på Abildsø.

    Så fikk jeg litt problemer, med diverse hull i tenna, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det neste året, da jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset, så dro jeg ut til Ås, siden min onkel, (min fars yngste bror), Runar Mogan Olsen, jobbet som tannlege der.

    Onkel Runar hadde jobbet som tannlege i Ås, i cirka ti år allerede da vel.

    I begynnelsen så leide han i et kjellerlokale i Ås, i et slags avlangt senter, i betong, eller noe, vel.

    Men på begynnelsen av 90-tallet, så hadde han fått seg sitt eget senter, som het Åstunet, og som han eide sammen med en lege, eller noe sånt, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke pleid å ha så mange hull i tenna, da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående.

    Men mens jeg gikk på NHI, så hadde jeg plutselig fått skikkelig mange hull i tenna da.

    Og i løssalgsavisene, på den her tida, så ble det advart, mot å ha for mye amalgam, i tenna, (husker jeg).

    Likevel så stappa onkel Runar amalgamfyllinger, i cirka halvparten av jekslene mine, var det vel.

    Jeg prøvde å kremte litt, når onkel Runar begynte å prate om amalgam da.

    Men jeg slapp å betale, for de her tannlegetimene, så jeg fikk meg ikke til å klage så veldig høyt da.

    (Det var vel antagelig faren min, som endte opp med regninga, for de her tannlegetimene, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det er nok ikke helt umulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter en av disse tannlegetimene, (var det vel), så dukket min fetter Ove opp der, på tannlegekontoret, til onkel Runar.

    (Må det vel ha vært).

    Ove fortalte meg, at det ikke bare var et nytt senter, som de hadde fått seg, ute i Ås der.

    Neida, de hadde også fått seg sin egen pub, fortalte han.

    (Som faren hans var eier eller medeier i da).

    Ove, (som jeg tror at kanskje nettopp kan ha fylt atten år, på den her tida), han dro meg med på den her kjeller-puben da, (var det vel), hvor vi spilte noen slag biljard da, husker jeg.

    Og vi fikk vel spille gratis, tror jeg, siden onkel Runar visstnok eide den her puben da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Runar fortalte også noen historier, om en kar, som leide lokale, av han, i første etasje, i Åstunet der da.

    Jeg husker ikke helt hva det var, som onkel Runar fortalte.

    Men dette var en kar som drev en 7-eleven-kiosk da.

    Så Åstunet, det var ikke et så utrolig stort senter.

    Det var vel bare den 7-eleven-butikken og muligens et brus/øl-utsalg, eller noe, der, vel.

    Også tannlegekontoret til onkel Runar da, og et legekontor, (eller noe sånn da).

    Og muligens noen butikker/kontorer som jeg ikke har fått med meg.

    For jeg var bare på det senteret, når jeg absolutt måtte til tannlegen.

    Og det var bare i to perioder, iløpet av 90-tallet vel.

    En periode, (på tre-fire besøk kanskje), i 1990, (eller noe), og så et par besøk, når Titanic var på kino, (rundt 1997 kanskje), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at Runar begynte å prate om han som drev den 7-eleven-butikken.

    Det var at vi måtte ha noe å prate om, i bilen inn til Oslo, vel.

    For jeg fikk nemlig sitte på, med onkel Runar, tilbake inn til Oslo, en gang, etter en av de her tannlegetimene da, i 1990, (var det vel).

    For onkel Runar skulle på møte, i Tannlegeforeningen, i Oslo.

    For de skulle se på tennene til noen av ofrene, i Scandinavian Star-ulykken, (husker jeg, at onkel Runar fortalte).

    (For ofrene måtte ofte identifiseres utifra tennene da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så når jeg tenker på Scandinavian Star-ulykken.

    Så forbinder jeg den ulykken noen ganger med onkel Runar.

    For han var på foredrag om Scandinavian Star-ulykken, i Tannlegeforeningen.

    Og den gangen, (sommeren 1990 vel), som jeg besøkte onkel Runar og dem.

    Så stod det jo en Scandinavian Star/Alle Barna-vits, skrevet med kulepenn, på Sonsveien togstasjon, den dagen, som jeg dro hjem igjen, til Ågot, (må jeg vel si, for jeg leide ikke på Abildsø lenger enn til juni 1990, for å spare penger, som jeg kunne bruke i sommerferien da, og bodde heller hos folk som onkel Runar, bestemor Ågot og bestemor Ingeborg da.

    Så sånn var det).

    Vi stoppa også for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, den gangen jeg satt på, med onkel Runar, inn til Oslo da.

    Men jeg var egentlig ikke så fan, av pølse i brød, på den her tida.

    (Selv om jeg hadde spist min del av pølser i brød, iløpet av de årene, som jeg pleide å hjelpe faren min, å levere køyesenger, i Oslo og Tønsberg osv., mens jeg gikk på barne og ungdomsskolen da).

    Etter at jeg var i Brighton, sommeren 1985, på språkreise, og ble dratt med av Fredrik Axelsson, fra Gøteborg, (som bodde hos den samme vertsfamilien, som meg), og noen andre svensker, til McDonalds, ikke langt fra Churchill Sq. der, i Brighton, så har jeg vel alltid syntes at for eksempel Big Mac var bedre enn pølse i brød, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg var kanskje litt høyt oppe, siden jeg gikk på NHI osv., på den her tida.

    Jeg husker ihvertfall, at jeg på et av mine tannlegebesøk, hos onkel Runar, en gang som tannlege-assistent-dama, (som kanskje var kona hans Inger, eller noen andre. Det varierte vel litt, tror jeg), vel hadde gått hjem.

    At jeg spurte, onkel Runar, om han tulla med kemneren, og dreiv med dobbel bokføring der.

    (Noe som jeg sikkert hadde lest om, at noen hadde drevet med, i en av løssalgsavisene da.

    Som jeg pleide å lese minst en av, hver dag, da jeg bodde på Abildsø.

    For det var ganske lite som skjedde det året, (på hverdagene ihvertfall), så hvis jeg ikke hadde hatt noen nye aviser å lese i, hver dag, så hadde jeg nok kjeda meg fælt der da.

    Og også på Bergeråsen, så pleide jeg å lese mye aviser, allerede fra da jeg gikk på barne/ungdomsskolen vel).

    Og da svarte onkel Runar, at han hadde dobbelt bokføring.

    Og at han skreiv inn noe sånt som 30 prosent mindre da, i bøkene sine, enn det det var, som tannlegetimene egentlig kosta da.

    (Noe sånt).

    Så jeg vet ikke om onkel Runar tulla, men det var ihvertfall noe sånt han svarte meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flytta til Furuset der, så var det en bank, på Furuset-senteret der, som var en filial av Sparebanken NOR, (eller noe).

    Og hvis jeg var litt seint ute der, så kunne det hende, at jeg ble nekta å gå inn der, av en ung, brysk bankansatt, husker jeg.

    Så jeg pleide etterhvert heller å bruke Sparebanken NOR sin filial, på Skårer, husker jeg.

    (Etter at jeg fikk meg jobb ute i Lørenskog der da, på OBS Triaden).

    Problemene med han bankansatte, det toppet seg vel.

    Den gangen, som jeg kom hjem fra praktikant-jobben, hos Norsk Hagetidend.

    Dette var vel like før en lønningsdag, eller noe, men så hadde jeg kanskje litt lite penger, de siste dagene, før jeg fikk ny lønning da.

    Og det som hendte, det var at jeg kom hjem, der jeg leide, av Arne og Mette, (etter jobb da).

    Og så var Axel, (som da ennå ikke var fylt tolv år vel), aleine hjemme.

    Og han viste meg et brev, som vi hadde fått, fra tante Ellen, i Sveits.

    Jeg tror ikke at jeg noengang fikk brev, fra tante Ellen, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Så dette var en sjeldenhet da.

    Og jeg hadde nok ikke fortalt tante Ellen, at jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.

    (For jeg prata nesten aldri med tante Ellen.

    Naturlig nok, siden tante Ellen vel hadde bodd nede i Sveits, fra før jeg ble født, i 1970, vel).

    Men det var vel kanskje bestemor Ingeborg, som hadde fortalt om den her flyttingen mi, til tante Ellen da.

    Hvem vet.

    Ihvertfall så gikk Axel og jeg, ganske kjapt, opp til den banken der, på Furuset-senteret da, husker jeg.

    For tante Ellen hadde sendt med enten 50 eller 100 sveitser-franc, med brevet sitt da, husker jeg.

    Og det ble litt penger i norske kroner, for kursen var 3-4-5 kroner, pr. sveitser-franc, (eller noe), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Men da Axel og jeg, kom opp, til den banken.

    (Hvis jeg ikke gikk dit alene da).

    Så ble vi nekta å komme inn i banken da.

    Enda klokka mi ikke var 16 ennå vel.

    (Eller når det var, som den banken stengte igjen).

    Så det var litt ergerlig da, husker jeg.

    Og Axel ble vel også rimelig irritert, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), på grunn av han kjipe, unge bankansatte da, som ikke ville slippe oss inn i banken.

    (Og jeg var nok ikke vant med så sure bankansatte, fra Drammen, Svelvik eller Larvik, tror jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de/det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg har ennå ikke glemt at Thomas Seltzer dreit meg ut, på tweet4tweet. Noen sier at bandet hans Turboneger er homofiksert. Er Thomas Seltzer homo?

    thomas seltzer homo

    http://www.nrk.no/lydverket/hvem-ligner-mest/

    PS.

    Nå kom jeg forresten på hvordan fetteren min Ove var, et par år før han ble konfirmert vel.

    Dette var borte hos bestemor Ågot, (på Sand), i en helg eller ferie da.

    Og så dukka det opp en TV-mann, på NRK, som hadde helskjegg og var ‘myk mann’ da.

    Og da eksploderte Ove, og skreik ut, ‘æsj homo, homo, æsj homo’, til TV-skjermen da, (mens han satt på kne, (var det vel), på gulvet, like foran TV-en da).

    (Noe sånt).

    I et skikkelig raserianfall da.

    (Han var helt rabiat, må man vel si).

    Mens bestemor Ågot stod og prøvde å si ‘nei’, at han ikke skulle si sånn da.

    Mens jeg var tilbakelent og bare lo litt av dette merkelige opptrinnet da.

    Og syntes at Ove var litt morsom/komisk, når han mobba han homo-en vel.

    Selv om jeg ikke visste selv, at han TV-verten, på NRK, var homo, (fra før), for å være ærlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om terje sølsnes

    http://www.google.no/imgres?q=terje+s%C3%B8lsnes&hl=no&sa=X&biw=1024&bih=677&tbm=isch&prmd=imvnso&tbnid=iZdy37WUHJtTRM:&imgrefurl=http://radiojente.com/2011/07/14/kjendisene-alle-har-glemt-men-burde-huske/&docid=o7bYSLcfCvvHGM&imgurl=http://radiojente.files.wordpress.com/2011/07/hallomann_terje_soelsnes.jpg&w=465&h=356&ei=VU5lT-afGMjA0QWr88mMCA&zoom=1&iact=hc&vpx=104&vpy=155&dur=1832&hovh=196&hovw=257&tx=165&ty=112&sig=101003460862250512618&page=1&tbnh=147&tbnw=184&start=0&ndsp=15&ved=1t:429,r:0,s:0

  • Min Bok 2 – Kapittel 75: Mer fra OBS Triaden, mm.

    Høsten 1991, (må det vel ha vært), så ble Magne Winnem butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter.

    Han fikk seg ny Rimi-leilighet, i den leiligheten, som lå over Rimi Nylænde, (en annen butikk, på Lambertseter, hvor jeg selv ble butikksjef, i 1998).

    Et sted hvor det tidligere lå en butikk som het Balstad, som var ganske kjent.

    Lambertseter var jo Norges første drabantby, (og ble bygget etter krigen vel).

    Og Balstad var vel den første matbutikken der, tror jeg.

    Og de hadde også en prest, (har jeg lest på nettet), som bodde over Balstad der vel.

    Så Magne Winnem bodde vel i en tidligere prestebolig, tror jeg, i Nylænde der da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg besøkte Winnem, både på Rimi Munkelia og i hybelen hans da, i Nylænde.

    Jeg mener å huske at Winnem prata om at han hadde begynt å bruke fuktighetskrem, den første gangen, som jeg var på besøk der.

    Men det var ikke fordi at Winnem hadde blitt homo, (eller noe), viste det seg.

    For en gang, som jeg hadde avtalt å gå ut på byen, med Magne Winnem og min fetter Ove, (fra Son).

    Og når jeg var blakk men hadde avtalt å låne penger av Winnem da.

    Så ringte jeg Winnem, men han svarte ikke.

    Og da så fikk ikke Ove og jeg festa så mye vel.

    Og seinere, så fikk jeg høre det, av Winnem, at grunnen til at han ikke svarte.

    Det var fordi han lå og hadde sex, med hu dama han hadde fått seg ganske nylig da, nemlig Elin.

    (Som muligens var den første, (og eneste), dama han hadde/har hatt vel).

    Winnem hadde møtt Elin, (fra Skarnes), da han var innom en butikk på Nordstrand deromkring, (for å undersøke konkurransen i det området han selv var butikksjef i kanskje), og Elin satt i kassa der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen gang, som det var snakk om at jeg skulle låne penger av Winnem, (som jo jobbet som butikksjef, mens jeg var ‘fattig student’ da), husker jeg.

    Det var vel vinteren/våren 1992 vel, når jeg sendte brev til bestemor Ingeborg og, i Stavern, og lurte på om hun kunne låne meg noen penger.

    De pengene jeg skulle låne av Winnem, det var vel bare til jeg fikk meg lønning, tror jeg.

    Glenn Hesler og Øystein Andersen, de skulle kjøre meg, til Winnem da.

    I Nylænde der, på Lambertseter.

    Dette var kanskje for å ha råd til å henge på Biljardhallen, sammen med Glenn og Øystein, (hvor det vel gikk en del penger), hva vet jeg.

    Jeg husker at Magne Winnem sa noe i telefonen, eller noe, om at da så måtte han lage gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne 1000 kroner, eller hva det var.

    Da reagerte Øystein og Glenn, husker jeg, når de fikk høre det, at Winnem hadde prata om gjeldsbrev.

    Fordi vi var liksom en kameratgjeng da.

    Og så skulle Magne Winnem lage gjeldsbrev på grunn av en tusenlapp eller to.

    Han hadde jo for eksempel fått låne TV-en og videoen min, i juleferien, et par år før det her, det året jeg bodde på Abildsø.

    Uten at jeg begynte å prate om å lage noe gjeldsbrev, (eller noe), for det lånet liksom.

    Så sånn var det.

    Jeg husker ikke helt hvordan det her endte, men jeg mener å huske at Øystein, Glenn og jeg vel kjørte til Nylænde der da, på Lambertseter.

    Og at jeg sikkert fikk låne noen penger, av Winnem da.

    Som han helt sikkert fikk tilbake, når jeg fikk lønning da.

    Men jeg så ikke noe til noe gjeldsbrev.

    Men jeg må vel si at Winnem vel dramatiserte litt, når han ville lage gjeldsbrev, for å låne meg, (som han hadde kjent siden 1988, det skoleåret vi var russ sammen, og vi hadde jo vært på ferie i Gøteborg, og på flere Danmarksturer, og på nesten utallige pub-til-pub-runder i Oslo, osv.), gjeldsbrev, for å låne tusen kroner, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at da Winnem bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.

    Så hadde han en sykkel der, husker jeg.

    Og da ville han at jeg skulle sitte på bak på sykkelen hans, mens han sykla til Schaushallen, eller noe, en sommerkveld vel.

    De drøye åtte årene, som jeg selv seinere bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så hadde jeg aldri sykkel der, for å si det sånn.

    Men jeg fikk sitte på bak på sykkelen til Magne Winnem da, husker jeg, sommeren 1991, må det vel ha vært.

    Mens vi sykla rundt, litt i fylla vel, i Oslo Sentrum da.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det året jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

    Så husker jeg at Axel prata om en tøffing.

    Og det var Jan Kvalen, som var vakt, på Tveita Senter.

    Han hadde jeg aldri hørt om før.

    Men Kvalen, han var tøff da, skjønte jeg, på Axel da.

    Som vel bare var 11-12 år, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans.

    Så Axel fulgte med på hva som skjedde, i Groruddalen, selv om han ikke var så gammel ennå da, dette året, som jeg leide av Arne og Mette og dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arne og Mette kjente også en kar, som var grossist i dagligvarebransjen, mener jeg å huske.

    Nemlig en kar som ble kalt ‘Vaske-Bakke’, mener jeg at det var.

    At Mette Holter, (må det vel antagelig ha vært), fortalte meg om da, en gang, mens jeg bodde på Furuset der da.

    Så sånn var det.

    Baren noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mette Holter, hu var også veldig oppsatt, på å starte bingo, det året, som jeg leide et rom av dem.

    Da regna hu med at ‘alle i familien stilte opp’, (eller noe), sa hu.

    Så da ville hu altså at jeg skulle slutte i min jobb, på OBS Triaden, for å jobbe på en bingo hu skulle starte opp da.

    Noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg.

    Jeg syntes at bingo, inne i Oslo, virka litt lugubert.

    Og man fikk vel også bare tillatelse, for å drive bingo, for en viss tid av gangen, virka det som, for meg.

    Og man måtte også finne en veldedig organisasjon, som en del av inntektene skulle gå til da.

    Men å jobbe på bingo, det syntes jeg at virka som noe flaut, så det kunne jeg ikke tenke meg, å si opp jobben min på OBS Triaden, for å begynne å jobbe på bingo.

    (For å si det sånn).

    Og ihvertfall ikke en bingo, som Mette Holter skulle drive, for hu kunne være litt sånn spesiell/sjefete/dominerende da, som under den julemiddagen, på Furuset der, i 1990, da jeg ikke fikk lov til å prate hvordan linje-akevitten hadde fått navnet sitt, for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der), så trente jeg vel ikke noe, tror jeg.

    Men jeg husker at jeg spilte squash en gang, på Sentrum Treningsstudio der, (som ligger i en sidegate av Akersgata/Ullevålsveien der), med Magne Winnem, som slo meg ganske enkelt vel, men jeg hadde en bra smash ihvertfall vel.

    Men det var nok kanskje et par måneder før at Winnem og jeg spilte squash.

    Nemlig våren 1991 kanskje, at jeg hadde lest i Groruddalens Avis, eller om det var Aker Avis.

    At det var en badmintonklubb, som het Skøyenåsen Badmintonklubb.

    Og da hadde ikke jeg trent noe, siden jeg hadde gym på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Altså et og et halvt år tidligere da.

    Så jeg følte meg nok litt daff i kroppen da.

    Så jeg bestemte meg for å prøve å spille badminton en gang da.

    Og fikk muligens låne racket, av Magne Winnem, det er mulig.

    (Noe sånt).

    Men jeg husker det, at jeg klagde så fælt, til Marit, (eller hvem det var), i kassa på OBS Triaden, at jeg var så støl.

    Siden jeg hadde spilt badminton da.

    Så det at jeg dro til Oppsal der, for å trene badminton.

    Det var noe jeg bare gjorde en gang, må jeg innrømme.

    For kroppen min var liksom helt ødelagt, dagene etter den treninga.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert som jeg jobba lenger på OBS Triaden.

    Så fikk jeg prøve meg på en del forskjellig arbeid da.

    Jeg var jo avløser en del ganger.

    Jeg jobba på gølvet en del ganger, (når det var lite å gjøre i kassa).

    Og jeg begynte etterhvert også å jobbe fast, i ferskvaren, på lørdagene, faktisk.

    Med å skjære opp og veie kjøttpålegg og salater og å pakke inn fersk fisk, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen ting, som jeg gjorde, på OBS Triaden.

    Det var at jeg noen ganger måtte sitte i en bu der liksom.

    Og svare på telefonen.

    Og rope opp folk på callinga, osv.

    Den jobben var litt uvant for meg, husker jeg.

    Da satt man liksom på utstilling, litt høyt oppe, i en sånn bu da.

    Også var det noe jeg ikke fant der, en gang.

    Også var jeg ikke sikker på det, om jeg hadde lov til, å rote gjennom skuffene der.

    Siden jeg ikke var vant til å jobbe inne på kassaleder-kontoret der da, (eller hva det het igjen).

    Så da ropte jeg på hu Marit, (som var fra Gjelleråsen kanskje, eller om det var Blystadlia, eller noe. Ei som var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene og jobba deltid der vel).

    Og hu fant det som jeg leita etter da, oppi en skuff der da, eller noe.

    Og sa hu et ordtak, som hu kunne, som het ‘den som leiter, han finner’.

    Men jeg hadde ærlig talt ikke prøvd å leite selv engang.

    For jeg var ikke sikker på det, om jeg hadde lov til å rote oppi de skuffene der, egentlig.

    I tilfelle det lå noe papirer der, eller noe, som bare kassalederne skulle se liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Marit, hu gjorde også en gang et stort nummer ut av det, at jeg kjøpte meg en ny tannbørste, husker jeg.

    Og hu gikk heller ikke med den blå OBS-buksa, på jobben, husker jeg.

    Hu gikk med en litt harry, syrevaska olabukse, husker jeg.

    (Nesten sånne olabukser, som jeg selv gikk med, når jeg bodde på Bergeråsen, og gikk markedsføringslinja, på Sande Videregående, en del år før det her da).

    Grunnen til at jeg husker det.

    Det var fordi jeg var litt frekk en gang, og tok henne med fingern, på låret hennes, husker jeg.

    En gang vi begge var i samme kasse, av en eller annen grunn.

    Kanskje i forbindelse med at det ble fylt opp røyk eller at det var pause-avløsing, eller noe.

    Men det likte visst ikke hu Marit, skjønte jeg.

    For hu hadde med typen sin, (var det vel), med på jobb, en gang seinere der da, husker jeg.

    Så hu var liksom opptatt da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 74: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    Det var også en nærbutikk, (eller et lite supermarked, må man vel kanskje si), som lå like ved der Arne og Mette bodde.

    Jeg husker ikke hvilken kjede det var, men det var en kjede som jeg vel ikke har sett, hverken før eller siden vel.

    Og den kjeden hadde vel også en annen, lignende butikk, på Furuset/Høybråten der, mener jeg å huske.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hadde Arne og Mette og Axel vært borte, mens jeg skulle vaske noe klær der da.

    Og da hadde jeg kjøpt vaskemiddel i den nærbutikken der da, husker jeg.

    Og da skrøyt Mette Holter husker jeg, siden jeg hadde kjøpt vaskemiddel da.

    Selv om jeg vel ikke kjøpte den største pakken med vaskemiddel.

    For jeg hadde vel ikke så god råd da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må innrømme at jeg fortsatt hadde den uvanen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, at jeg pleide å ringe til kontakttelefonen, når jeg var aleine hjemme.

    En gang, så prata jeg med noen jenter i Son, som ville møte meg, i Oslo.

    Og vi dro på kino, på Eldorado, husker jeg.

    Men de jentene, de fikk en kamerat av min fetter Ove, (en kar jeg vel hadde møtt, når jeg besøkte Ove og dem vel), i Son, til å kjøre dem da.

    Og da syntes jeg det, at dette ble litt rart, siden det liksom var som at min fetter Ove, (som jo hadde oppført seg rimelig rart, de siste gangene, som jeg hadde truffet han, hos bestemor Ågot, osv.), var involvert da.

    Så det var ikke sånn at jeg ringte de her jentene, for å møte dem igjen seinere, akkurat.

    Det hele ble litt dumt, syntes jeg.

    Og jeg mener at onkel Runar også kommenterte det her, en gang, som vi begge var hos bestemor Ågot da.

    Så da ble det jo som at slekta mi hadde kontrollen da, syntes jeg.

    Og jeg liker jo å være uavhengig.

    Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg kontaktet de tenåringsjentene fra Son igjen, akkurat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg ringte kontakttelefonen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

    Så prata jeg med en kar fra Vestfold, som hadde flytta til Oslo da.

    (Mens vi vel venta på at noen damer skulle dukke opp på kontakttelefonen der da).

    Og han fra Vestfold, han fortalte at han jobba, i en klesbutikk, i Stortingsgata vel.

    Han sa det, at ei dame, som hadde prøvd bukse, hadde spurt om den satt bra.

    Og da han svart om hun ville gifte seg med han, eller noe.

    Han fortalte også det, at han hadde vært på en vill fest, i Holmenkollåsen, (eller noe).

    Hvor alle bare tok av seg klærna, og begynte å ha sex med de andre som var på festen.

    Han sa at han bare pulte den fineste dama der, og stakk.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den rareste episoden, som han ‘Vestfold-karen’, (han var vel fra Tønsberg eller Sandefjord, eller noe, siden jeg bare husker at han var fra Vestfold, for jeg selv er jo fra Larvik og Svelvik, så jeg ville nok husket det, hvis han var fra nord eller sør i fylket), fortalte.

    Det var at han var på et utested i Karl Johan.

    (Fridays, eller et sted som lå like ved der vel).

    Også kom det plutselig inn ei dame, som dro han med i en taxi.

    Og dette var dama til en sønn av en statsråd, fortalte han Vestfold-karen.

    Hu dama fikk han Vestfold-karen, til å knulle henne, i en seng der vel, fortalte han.

    Men så kom plutselig sønnen av statsråden inn i rommet og begynte å knulle han i rumpa, (fortalte Vestfold-karen).

    Han Vestfold-karen mente at jeg burde dra til dette paret.

    Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.

    Jeg hadde ikke noe lyst til å få noe opp i rumpa, statsråd-sønn eller ei.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På OBS Triaden så var det forresten ei pen ung dame som jobba, som var nesten som ei amerikansk dame kanskje.

    Og det var ei som het Hege, husker jeg.

    Hu var veldig pen, som ei cheer-leader nesten.

    Og var oftest hyggelig, og hu var populær vel.

    Hu jobba vel i kassa, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hu kom inn på spiserommet en gang, og begynte å prate om å få noe opp i ‘to-ern’.

    Men da lurte jeg på om hu mente rumpa eller musa, husker jeg.

    For damer har jo strengt tatt tre hull.

    Og jeg har hørt noen som sa ‘tre-ern’, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), om rumpa.

    Så når hu Hege babla om, (til ei annen dame, som satt på spiserommet der, mens jeg overhørte det her da), om å få noe opp i ‘to-ern’.

    Da var jeg ikke sikker på om hu prata om rumpa eller fitta, husker jeg.

    Men det var vel antagelig rumpa da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, siden han Vestfold-karen prata om noe lignende tema da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den siste gangen, som jeg var og besøkte hu Ragnhild fra Stovner.

    Fordi jeg var aleine hjemme, i Høybråtenveien der, i en eller annen ferie vel, og kjeda meg da.

    (Da jeg hilste på han nye leieboeren, til hu Ragnhild fra Stovner da, han som hadde cerebral parese vel).

    Da jeg kom hjem fra henne.

    Etter et litt mislykka besøk da.

    For jeg syntes jeg det, (husker jeg), at hu Ragnhild fra Stovner og han nye leieboeren hennes, liksom hadde mobba meg og liksom uglesett meg litt der, (under det her besøket mitt), da.

    Så da ble jeg litt nedfor, husker jeg.

    Og da heiv jeg meg på kontakttelefonen, da jeg kom hjem fra Stovner, med en buss som gikk derfra og til Furuset vel.

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg å prate med ei dame der.

    For da ville jeg liksom finne meg ei ny dame igjen da.

    For jeg skjønte at hu Ragnhild fra Stovner nok var lei av meg da.

    (Eller noe sånt).

    Men da var det så rart.

    For da lurte jeg på om hu jeg prata med på kontakttelefonen, var nettopp hu Ragnhild fra Stovner, husker jeg.

    Kanskje hu hadde gjort det samme som meg, og bare hivd seg på kontakttelefonen, (tenkte jeg).

    Jeg mistenkte litt, at det var sånn da.

    Så jeg ble litt satt ut da.

    Også bare avbrøt jeg samtalen da.

    Med hu nye, (eller ‘nye’), dama da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 64: Gøteborg

    Sommeren 1991, så dro Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, på campingtur, til Gøteborg.

    Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.

    Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.

    Så ‘befalte’ jo jeg selvfølgelig et stopp der.

    Og jeg spurte hva det het der, og det het ‘Råne’, syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.

    Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).

    For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.

    De hata jo rånere da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, når vi kjørte videre.

    Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.

    På et veiskilt der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.

    Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.

    Og jeg røyka også på den her tiden.

    Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.

    Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.

    Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.

    For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.

    (Ihvertfall så hadde ikke jeg det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.

    Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.

    Dette var min ide da.

    Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi var en del mil over grensa til Sverige.

    Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.

    Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.

    Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.

    Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.

    For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.

    Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.

    (Hvis jeg ikke husker det helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).

    Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.

    Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.

    Neida, man måtte oppgi personnummer også.

    Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.

    Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.

    (Av noen ungdommer som jobba der).

    Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.

    Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.

    Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.

    Noe som var greit.

    For det var varmt å ligge i det teltet.

    Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).

    Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.

    Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.

    Og de burgerne var vel greie, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.

    På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).

    Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.

    Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.

    Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.

    Som vi hadde sett på veien da.

    Hvor de hadde bra utvalg av mat.

    Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.

    Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).

    For å spise brødskiver med ost og skinke vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.

    Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.

    Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.

    Noe som var litt kjedelig da.

    Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.

    Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.

    Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.

    Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.

    Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.

    Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.

    Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.

    Og de sa at de var fra ‘Skaune’, husker jeg.

    Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.

    Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.

    Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.

    (Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.

    Mener jeg å huske.

    Mens jeg bodde på Bergeråsen da.

    Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.

    Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).

    Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.

    (Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under ‘raggar-tida’ da, på 60-tallet).

    Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.

    Gradvis, må man vel si.

    Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.

    Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Mens jeg husker det.

    Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.

    Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.

    Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein Andersen, han bare ‘bitcha’ liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.

    (Av en eller annen grunn).

    Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en ‘gærning’, en gang, på denne ferien.

    Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.

    Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.

    Og han prøvde å dytte meg overende da.

    Inne på grunna der.

    Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.

    For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.

    (For det her var en slags strand, inne på campingplassen.

    Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).

    Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.

    (Noe sånt).

    Og steiner i vannet vel.

    Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.

    Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.

    Når han løp mot meg da, husker jeg.

    Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).

    Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.

    Så vi kjøpte en frisbee der da.

    Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.

    Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).

    Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.

    Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.

    Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.

    Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.

    For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.

    Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.

    Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.

    (Og hu liksom stod der som paralysert da.

    Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den frisbee-en, den var ganske hard da.

    Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).

    Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.

    Hvem vet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.

    For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.

    Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som ‘vanlige’ frisbee-er da.

    Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.

    Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen ‘Symphony of destruction’, det husker jeg ikke nå.

    Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.

    Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.

    Noe sånt.

    Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.

    (Med ‘Ballad of Jayne’, mm.

    Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med ’18 and life’).

    Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.

    Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Magne Winnem og jeg.

    Vi likte ikke heavy.

    Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.

    Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.

    Når vi tre hang der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 38: Mer fra Stavern

    Ove hadde også funnet en dress, borte hos Ågot på Sand, denne sommeren, som var veldig sånn ‘dandy’ eller jålete da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og som en av fedrene våre eller onkel Håkon, hadde brukt, sikkert på byen i Oslo, (eller noe), på 60-tallet da.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var hos bestemor Ingeborg, i Stavern, denne sommeren.

    Så skulle vi gå på tur, ute i Nevlunghavn, en dag.

    Jeg husker ikke hvem som kjørte oss ut dit igjen.

    Så man kan kanskje lure på hvem det var.

    (Det var kanskje onkel Martin?).

    Men vi gikk ihvertfall i flere timer, ut mot Oddane Fort der, (mener jeg at det var), fra Oddane Sand der, (hvor maleren Odd Nerdrum, har ‘heimen’ sin vel, mener jeg at mora mi, Karen Ribsskog, sa en gang, seinere på 90-tallet, eller noe).

    Jeg husker det, at det var et veldig åpent landskap der, hvor vi gikk.

    Bestående av fjell, med noen forblåste busker og sånn på da.

    Så da vi endelig kom litt vekk fra fjellet der liksom.

    (Eller raet, eller hva det kan ha vært igjen).

    Så måtte jeg pisse, husker jeg.

    Og de to 11-12 år gamle jentene, Rahel og Sophia, de var jo med, på denne turen.

    Så jeg prøvde å kjappe meg litt da.

    På veien tilbake til Nevlunghavn igjen.

    Og gikk raskt over en liten bro som gikk over en bekk der, husker jeg.

    For å pisse, i noe ganske høyt siv/gress, på den andre siden av den broen da.

    Og mens jeg pissa der, (en del meter foran de andre i følget da).

    Så hørte jeg plutselig en frese-lyd.

    Og det var en huggorm, som snodde seg rimelig raskt avgårde, fra like ved der jeg stod og pissa, og i retning av Nevlunghavn da.

    Så da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.

    For den ormen bevegde seg rimelig raskt, husker jeg.

    Og jeg hadde vel ikke akkurat gummistøvler på meg heller.

    Men sikkert joggesko, eller noe.

    Så det var bare flaks, at jeg ikke ble hugget, av den huggormen, (som jeg så på bare cirka en meters avstand, på det nærmeste vel, der den ålte seg avgårde, i gresset, i retning vekk fra meg, mens den freste da).

    Så det er vel den eneste gangen, som jeg har sett en voksen huggorm, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg møtte Frode Kølner, (og en kamerat av han), ved et supermarked, som lå like ved havna, (og en minigolfbane og et tivoli), nede i Stavern Sentrum der.

    Kølner gjorde et poeng av jakka mi.

    (Som jeg hadde kjøpt på Kapp Ahl, på Oslo City, noen måneder før det her da).

    Og spurte om jeg hadde fått meg bomber-jakke, (eller noe sånt).

    Og så sa han det, at han også kunne få seg en sånn jakke.

    (På en nesten truende måte vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Kølner, kameraten og jeg, vi var også ute langs strendene der, ute ved hytta til Kølner og dem, i Brunlanes da.

    (Ikke langt fra Lydhus-stranda der, osv).

    For å møte ei dame, som kameraten til Kølner kjente da.

    Kølner hadde gjort det rimelig bra, i Larvik.

    Jeg husker ikke hvordan skole han gikk på.

    Men disse to kara, de hadde begge sommer/ekstra-jobb, med å kjøre brød, fra et bakeri, i Larvik, og inn til Sandefjord da.

    ‘Vi kjører mårrabrø’, svarte Kølner.

    Da jeg spurte hva de jobba med.

    Husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kølner hadde også blitt formann, i Larvik Unge Høyre, husker jeg.

    Og jeg fortalte at jeg var litt forarget, over den valgordningen, som var i Norge.

    At folk i Nord-Norge fikk flere representanter pr. stemme, enn i Sør-Norge da.

    Jeg mente at dette ikke var demokratisk da, husker jeg, at jeg sa til Kølner da.

    Så jeg hang meg kanskje litt mye opp i sånne ting, på den her tida da.

    Som ung voksen da.

    (Ting som jeg syntes at virka urettferdige da, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi skulle leite etter hu brunette-venninna, til han kameraten til Kølner, langs strendene, ute i Brunlanes der da.

    Og vi fant ei ung brunette, husker jeg, som lå og sov toppløs da, (med rumpa stikkende ut vel), og som var veldig slank og smekker da.

    Og som kameraten til Kølner lurte på om var venninna si da.

    Men det var det ikke da.

    Hu venninna hans var ikke så værst hu heller.

    Men hu var ikke akkurat like smekker, som hu bade-nymfa, som vi hadde sett litt på, der hu lå og sov, i bare en liten bikinitruse, på den lange strand-strekningen, i Brunlanes der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg svømte ut, til en flytebrygge, hvor han kameraten til Kølner, og dama hans, lå og prata da.

    (Bare for ikke virke for kjedelig kanskje).

    Også svømte jeg tilbake igjen da, til land, hvor Kølner vel var hele tida da.

    Så da hadde jeg visst med meg badeshorts.

    Så jeg hadde kanskje finni en badeshorts, inne i Oslo, etter at Ove og jeg, hadde vært på stranda, på Sand der, helt i begynnelsen av denne ferien da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et tivoli, i Stavern, denne sommeren da.

    Hvor jeg ofte pleide å gå, fordi jeg kjeda meg.

    Brighton-ferien hadde vel vært såpass tøff og stressende.

    Og jeg hadde vært i Stavern, i 3-4 somre tidligere vel.

    Så det var lite som vekte meg opp i Stavern, denne sommeren, for å si det sånn.

    Jeg hadde vel planer om å gå ut på byen, i Larvik, noe jeg fortalte til Kølner om da.

    Men da sa Kølner det, at jeg ikke kunne gå ut i Larvik, (av en eller annen grunn, som han ikke fortalte om), men kun i Stavern da.

    (Noe som vel var litt spesielt å si vel.

    Jeg hadde jo til og bodd i Larvik, en del år, på 70-tallet.

    Så dette som Kølner sa, om at jeg ikke kunne gå ut i Larvik.

    Det var noe som nesten gjorde at jeg fikk bakoversveis da.

    Noe sånt).

    Og Stavern var et litt kjedelig sted, syntes jeg, ihvertfall denne sommeren, etter å ha bodd inne i Oslo, i et års tid da.

    Omtrent det eneste stedet, som det var litt liv på, det var det samme diskoteket, hvor Pia hadde møtt han kavaleren sin, som hu hadde fått herpes-sår på leppene av da, to-tre år tidligere da.

    Og der kjente jeg jo ingen som gikk.

    Så jeg ble bare stående i et hjørne der da, og kjede meg, husker jeg.

    En gang, mens jeg stod der, og kjeda meg.

    (På diskoteket, ved marinaen, i Stavern der altså).

    Så kom det en ganske kraftig kar bort til meg, og sa noe sånt som at, ‘er det her det foregår?’.

    Så etter det, så gikk jeg ikke så mye på det diskoteket igjen, akkurat.

    Jeg husker jeg at såvidt prata med noen damer, utafor det diskoteket der.

    Som sa at de likte jente-bandet Four Non Blondes vel, (eller noe).

    Og jeg sa at den ‘Velvet’-sangen deres, (eller hva den het), var litt kjedelig da.

    Men det var ikke de enige i da.

    Jeg møtte også noen frikedamer, denne sommeren.

    (Hvis det ikke var sommeren før da).

    De fortalte at de ikke likte synth-ere, for de var så nøye med at hvert hårstrå var perfekt stylet, osv.

    Og hu jeg prata med av dem, sa at hu likte Jokke og Valentinerne, osv.

    Og jeg sa det, at det fantes en sånn frike-gjeng, i Drammen og, som pleide å henge på Cafe Lyche der da.

    Så dette var kanskje noe som skjedde sommeren 1989, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg gikk ut litt i Drammen, på den her tida vel.

    Og da hadde Christell sin storebror, Viggo Snoghøj, (bodybuilderen, som er kjent som Viggo Snowhill, i USA).

    Han hadde fått jobb, som dørvakt, på et diskotek, i Gågata, i Drammen.

    Men der følte jeg meg ikke så hjemme, husker jeg.

    Når DJ-en spilte en bestemt sang, av Frankie Goes to Hollywood.

    Så¨begynte alle inne på det diskoteket, å synge den sangen høyt, i kor, husker jeg.

    Så da følte jeg meg litt utafor, husker jeg.

    Og de hadde vel også fått en pakistaner, (hvis jeg husker det riktig), med i den Lyche/Depeche-gjengen, mener jeg å huske.

    (Hvis jeg husker det riktig da).

    Som jeg ikke kjente da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde nok kjøpt meg en Boss-deo, på Fornebu, (eller noe), da jeg dro til Brighton, tidligere denne sommeren.

    For jeg husker det, at Rahel og Sophia, de klagde på det, at jeg brukte for mye Boss-deo da.

    Jeg spurte om jeg lukta vondt.

    Men de sa bare at jeg lukta for sterkt vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, denne sommeren, (eller om det var sommeren før).

    Så måtte jeg ligge på sofaen, hos bestemor Ingeborg der, i Stavern, husker jeg.

    (Kanskje fordi at Martin var på besøk, eller noe).

    Og en morgen, da jeg våknet.

    Så var det sånn, at flere av Staverns kjøpmenn, fra nede ved havneområdet der vel.

    (Som enten solgte eller gikk med Marin Alpin-moteklær vel).

    De satt plutselig i stua, til bestemor Ingeborg, en morgen, når jeg våkna opp, på sofaen hennes.

    Så det var en rimelig spesiell opplevelse, må jeg si.

    At det liksom skulle være et møte, i det rommet, hvor jeg lå og sov.

    Og at bestemor Ingeborg ikke hadde vekt meg, før disse forretningsfolka, (som de fleste av var en del år eldre enn meg vel, og som jeg ikke visste hvem var), dukka opp i stua hennes der da.

    Så man måtte liksom undre seg litt over bestemor Ingeborg noen ganger, syntes jeg.

    Hun var ikke alltid så lett å forstå seg på, må jeg vel si.

    Men nå hadde det jo begynt, å bli en tradisjon, at jeg dro på besøk til henne, (enten sammen med Pia, eller alene), i sommerferiene, fra begynnelsen/midten av 80-tallet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Pia var med til Stavern.

    (En av somrene før det her da.

    En gang når mora mi også var på besøk hos Ingeborg i Stavern, husker jeg).

    Så husker jeg det, at Pia prata om at fargen Staverns-gul, som mange gamle trehus, i Stavern, var malt i, var en så fin farge da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, hun pleide noen av de somrene, som jeg var på besøk hos henne, å anbefale meg noe lesestoff.

    (Det var vel somrene to-tre år før det her vel).

    En sommer, så anbefalte hun meg å lese novellen ‘Døden i Venedig’, i en novelle-samling-bok, husker jeg.

    Jeg begynte da, å lese den første novellen i boken.

    Men det var feil da, mente bestemor Ingeborg.

    Jeg burde bare lese den beste novellen, mente hun.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen sommer, så fant bestemor Ingeborg fram Snorres Kongesagaer, (muligens på nynorsk, eller samnorsk, eller noe sånt), som jeg syntes at var en ganske interessant bok å lese da.

    (Og som jeg jo hadde hørt om, på skolen, osv., men ikke lest noe i tidligere da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å ta med litt mer om Ove og dem, (som jeg kom på, nå etter at jeg skrev om besøket hos dem, i Son, i et av de forrige kapittelene).

    Så sa Ove en gang, (husker jeg), at han hadde tatt noen slags spesielle vitaminpiller, for å få skinnende hår og negler.

    Men at han hadde slutta med det igjen da.

    (Dette sa han en gang på midten eller slutten av 80-tallet vel).

    Så Inger og Runar, (foreldrene til Ove), og dem, de var kanskje litt ‘New Age’ da, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Inger fortalte meg også det en gang.

    (Etter at jeg hadde fortalt det vel, at jeg ikke var så glad i melk da.

    Som jeg har forklart mer om grunnen for, i Min Bok da).

    At de heller ikke drakk så mye melk, hjemme hos dem, i Son da.

    Melk var visst ikke så sunt heller, mente Inger, (av en eller annen grunn da).

    Men de spiste kalktabletter da, husker jeg, at Inger sa.

    Hu sa det, (husker jeg), at hvis man husket på å spise kalktabletter, så behøvde man ikke å drikke så mye melk da.

    Noe jeg husket seinere, da jeg bodde i Oslo.

    (I tiden etter militæret vel).

    Og da hendte det, at jeg kjøpte enten kalktabletter, eller benmeltabletter da, (som var billigere), på apoteket, på Jernbanetorget, i Oslo, da.

    For å få i meg nok kalk, siden jeg ikke drakk så mye melk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove var i militæret, på rundt den samme tida som meg vel.

    Og han var MP, (altså militærpoliti), husker jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor han ble det, som hadde røyka marijuana i Amerika og kræsja bilen til mora si, i fylla, osv.

    Men Ove hadde tidligere fortalt meg det, at han ville bli politi da.

    Noe jeg ikke syntes at hørtes så kult ut liksom.

    At en fetter av meg skulle bli politi.

    Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes et lensmannskontor, engang.

    Så det å se for meg Ove som politi, det gjorde meg litt stressa, må jeg innrømme.

    Og jeg syntes ikke at det var noen koselig tanke da, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, da jeg bodde på St. Hanshaugen, på slutten av 90-tallet.

    (I en hybelleilighet, som jeg leide av Rimi).

    Så husker jeg at Ove kjefta på meg, fordi jeg hadde tatt over en film, som het Judge Dredd.

    ‘Det likte jeg ikke’, sa Ove da, (husker jeg), når han så det.

    Så Ove var jo en veldig uhøflig fyr, som trodde han kunne være så nedlatende og sjefete, mot en Rimi-leder og Heimevernsmann da.

    Men jeg møtte ikke Ove så ofte, som en gang i året, engang.

    Så selv om han ofte satt meg ut, når jeg møtte han.

    Så ble jeg liksom aldri ordentlig kjent med han igjen, (som voksen), heller.

    Så jeg fikk aldri noen ordentlig anledning, til å ta opp denne uhøflige tonen hans da.

    For den var ulik noen annen tone, (må jeg vel nesten si), som andre folk brukte mot meg da.

    Så det ble jo som noe hinsides nesten, (når Ove begynte med de her uhøflige greiene, som jeg nok mye glemte fra gang til gang da, når jeg møtte han igjen, siden det kanskje skjedde mye ellers, på jobben og på fritiden, i livet mitt da.

    Og jeg ikke møtte Ove så ofte da.

    Og jeg hadde jo kutta ut faren min, så jeg var litt ambivalent, til dette, å møte Ove.

    Siden han jo var en del av min fars slekt/familie, for å si det sånn.

    Så derfor ble det mer som noe plikt, de gangene, som jeg hadde noe med Ove å gjøre.

    Og jeg beit kanskje bare tenna sammen, og venta på at dette møtet med Ove skulle ta slutt da.

    Sånn at jeg kunne gå tilbake til min vanlige liv, istedet.

    For det ble litt spesielt, dette med at jeg hadde kontakt, med Ove, i Oslo.

    Samtidig som jeg egentlig prøvde å kutte ut faren min og hans slekt da.

    Så det ble litt spesielt, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det hendte at jeg noen ganger ikke var sikker på om jeg hørte riktig, når jeg prata med Ove da.

    For han kunne lire ut av seg de mest uhøflige setninger, noen ganger da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive om hva som skjedde, da jeg flytta til Axel og dem, på Furuset, i slutten av august-måned, i 1990 da.

    Så får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 37: Stavern

    Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.

    Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).

    Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.

    Men Ove ville bade, husker jeg.

    Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.

    Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).

    Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.

    Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.

    Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.

    Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.

    Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.

    Mener jeg å huske.

    Og det var Guru Josh, med sangen ‘Infinity’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nede på stranda på Sand der.

    (Som ikke var en så utrolig imponerende strand.

    Må man vel si).

    Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.

    Og det var også noe slags svaberg der vel.

    På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.

    Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var ‘tyskerunge’.

    Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.

    Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).

    Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.

    Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.

    Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.

    Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.

    Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).

    Og jeg kjente igjen dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.

    Mens vi bodde hos Ågot da.

    Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.

    Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.

    Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.

    For vi blei så solbrente da, sa jeg.

    (Noe sånt).

    Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).

    For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.

    Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.

    Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.

    Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).

    Men så ikke.

    Så Ove var kanskje litt treg eller ‘nerdete’ da.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

    Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.

    Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).

    Og etter at vi gikk ut fra det huset.

    Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.

    Så derfor ville han ikke at ‘vi’, skulle ha et hus der.

    Som han hadde preika om tidligere da.

    Men dette med ‘vi’ ga jo egentlig ingen mening.

    For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.

    Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.

    De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.

    Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.

    (For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).

    Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).

    (En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).

    Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.

    Og han ha sverget ‘hevn’, (eller noe), da.

    Og at dette tullet med om ‘vi’ skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne ‘krigen’, mot meg da, flere år senere.

    Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.

    Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.

    Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.

    (Rundt 1983 vel).

    Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.

    Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.

    Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.

    Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.

    De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.

    Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.

    Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.

    Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.

    Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo ‘gura’ fælt, seinere dette skoleåret.

    (Skoleåret 1988/89).

    Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.

    (For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.

    For faren min hadde sperra den telefonen da).

    For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.

    Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, ‘Er’n Erik der’, eller noe.

    Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).

    Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.

    I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.

    Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.

    Og bestemor Ågot hadde jo ‘gura’ så fælt.

    Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).

    Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.

    I tilfelle jeg gjorde noe galt da.

    (Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).

    Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men sommeren 1990.

    Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.

    Så da ringte jeg henne opp da.

    Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.

    Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).

    Og da protesterte jeg vel.

    Og da sa tante Ellen, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.

    Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.

    Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.

    (For å si det sånn).

    Hu og venninna trilla også på syklene sine.

    Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.

    Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.

    (Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.

    Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.

    Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.

    (Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.

    Men i samme retningen da).

    Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.

    En gåtur på 10-15 minutter vel.

    Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.

    Så vi kunne jo prate litt.

    Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.

    (Eller noe).

    Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.

    Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.

    Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.

    Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).

    Eller liksom gi et signal til de kanskje da.

    Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.

    Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.

    Og vi skulle skilles da.

    For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.

    Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.

    (Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).

    Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.

    Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.

    Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.

    Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.

    For da sa hu noe sånt som, ‘åja, vil du ha kyss’, (eller noe sånt da).

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg et kyss på munnen da.

    (Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.

    Men bare en vanlig kyss da.

    Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).

    Også sykla de to jentene avgårde da.

    Og jeg så de aldri igjen.

    For å si det sånn.

    Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.

    5-10 minutter seinere.

    Så smalt det fra tante Ellen, ‘har du fått et kyss?’.

    Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.

    Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

    Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.

    Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.

    På 70-tallet en gang.

    Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.

    Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.

    Og da prata Ellen om ‘livlinjen’, og sånn, (i hånda), husker jeg.

    Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.

    (Mener jeg å huske).

    Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).

    Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.

    (For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).

    Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?

    Hvem vet.

    Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).

    At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, ‘for der bor tante Ellen, og hun maner dere’.

    Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.

    Det veit jeg ikke.

    For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.

    (For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).

    Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.

    En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.

    Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.

    Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med ‘urtete’).

    (Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).

    Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?

    Hm.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er kanskje det.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.