For David Hjort fant ofte på ting, som han dro med folk på.
Og en gang vi skulle på et utested (eller noe lignende) etter jobb.
(Dette var vel på den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så sa David Hjort plutselig (i Akersgata) at Valgerd Svarstad Haugland var et kjempedårlig valg (av Bondevik) til jobben som kulturminister.
(Noe sånt).
Men dette var mens vi var på vei et eller annet sted.
Så hvorfor David Hjort sa dette, det veit jeg ikke.
Og hvilket parti, som David Hjort stemmer, det veit jeg heller ikke.
Så David Hjort er en tidligere kollega, som også var en slags overfladisk kamerat/bekjent (i en del år).
(Må man vel si).
Så når jeg slutta i Rimi, i 2004.
Så syntes jeg at det var greit å kutte ut David Hjort.
(Han tok blant annet en poppers, under nesa på meg.
En gang jeg sovna, på en fest, som han arrangerte, hjemmes hos sin mor, på Grunerløkka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det med Valgerd Svarstad Haugland var nok i 2001 forresten (for jeg mener å huske at dette var, rett etter at det hadde blitt bestemt, at Haugland skulle bli ny kulturminister):
Så man vel si, at dette (at Glenn Hesler slapp en kinaputt oppi postkassa til David Hjort (eller om det var naboen til David Hjort sin postkasse)) var et svik, fra Glenn Hesler, mot meg.
Dette var på vei hjem, fra en Sverige-tur, som Glenn Hesler hadde kommet på ideen til.
(Sånn som jeg husker det.
Det var vel antagelig sånn, at jeg hadde kjøpt med noen varer for David Hjort (som var _min_ kollega, og som vel Glenn ikke hadde møtt før) i Sverige.
Noe sånt).
Og på den her tida, så hadde jeg vel kjent David Hjort, i et drøyt år (for han begynte vel på Rimi Bjørndal, høsten 1997).
Og hvis jeg ikke tar feil, så er Glenn Hesler et år yngre enn meg.
Og jeg var 28 år, i 1998.
Så Glenn var nok 27.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og 27-åringer hiver vel ikke kinaputter, i postkasser.
(Som regel).
Så dette var muligens sånn, at Glenn Hesler liksom skulle si til David Hjort, at jeg hadde sprengt kinaputter/postkasser (på Bergeråsen) under oppveksten.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg jo.
Jeg hadde en klassekamerat, som het Carl Fredrik Fallan (RIP) som ‘hypet’ kinaputter.
(Husker jeg).
Jeg bodde hos min mor i Larvik, fram til høsten 1979 (da jeg gikk i tredje klasse).
Og jeg visste ikke hva kinaputter var.
(Mer eller mindre).
Før Carl (som bodde i Ulvikveien) nevnte, at dette var noe de hadde i Sverige.
Og at 1.2 grams kinaputter var de kuleste/største.
(Noe sånt.
Og Carl (som muligens var litt traumatisert av noen av de eldre guttene på Bergeråsen) forklarte også, om hva de beste vodka-merkene var (av en eller annen grunn) på cirka den samme tida.
Husker jeg.
Han mente at det var Smirnoff, Finlandia og Koskenkorva.
Dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Og få/ingen hadde hørt om Absolut og Vikingfjord.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Når det gjelder, at David Hjort liksom kansellerte meg, overfor Axel.
Så var det sånn, at en gang, så var David Hjort, hans kamerat Roger og Axel, på vorspiel hos meg (i leiligheten jeg leide av Rimi/Hakon-gruppen) på St. Hanshaugen.
Og da sa David Hjort (til Roger) at Axel hadde skutt med ‘pen-gun’ mot noen biler (på tomta til en bilforretning) på Ryen.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om var noe tull.
Og at det var noe på min bekostning.
Og David Hjort muligens var litt ‘dansk’, ‘svensk’ eller ‘russisk’.
(David Hjort sin far Bjarne Hjort, er en fullblods/innfødt danske, som har jobbet noen år som prest i Norge (før han returnerte til Danmark).
For å si det sånn).
Og at David Hjort da snakka noe slags ‘røver-språk’, muligens.
For jeg har aldri hørt, at Axel, har prata noe, om noe pen-gun (for å si det sånn).
Og hvorfor skulle Axel skyte på noen biler.
Det hørtes rart ut.
(Må jeg si).
Og etter dette, så så jeg vel ikke så mye til Axel lenger.
(Selv om Axel, fra han var 16-17 år, likte å dra ut på byen, i lag med meg (siden at jeg hadde den nevnte Rimi-leiligheten, i/ved Oslo sentrum, som man ikke trengte, å ta drosje til/fra, når man skulle på byen, siden at Waldemar Thranes gate (hvor jeg bodde) ligger bare et steinkast (eller to) fra Karl Johan osv., for å si det sånn).
Det er mulig at Axel hadde falskt leg. (siden at han gikk ut på byen, som 16/17-åring).
Det husker jeg ikke nå.
Eller det var kanskje sånn, at Axel så eldre ut, enn det han var.
Siden at hadde trent mye karate, vekter og kung-fu.
Så gikk han muligens, for å være eldre, enn det han var.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Ryen er forreste ikke så langt unna Ekeberg.
Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil Lysedal visst vokste opp.
Hu hadde en annen far (Petter Henrik ‘Disch’ Lysedal aka. Petter Henrik Dishington-Hanssen).
(Venevil sin far, er vel forresten mest kjent, for å ha vært David Toska sin sjakklærer.
Og det har også gått rykter om (på nettet) at David Toska var Venevil sin barnevakt.
For å si det sånn).
Og det er mulig, at David Hjort, gikk hjem (til Grunerløkka/Sofienberg) via Ryen, etter at han hadde vært barnevakt (eller noe lignende) for Venevil.
Tjomsland er visst adoptert fra Korea (som Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra #quiz-show), min tremenning Øystein Andersen, Lise Mikkelsen (fra Arvato) og Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal):
En av min mors tremenninger heter Kjersti Dørumsgard Moxness, men jeg vet ikke om hu er i slekt med Rødt-politikeren (som skriver navnet sitt (Moxnes) på en litt annen måte):
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Employment-case Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. oktober 2024 kl. 22:52 Til: service@leonardo.de Kopi: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, enquiries@arvatoconnect.co.uk Hi,
on New Years Eve 1988, my younger steph-sister (Christell Humblen, who was sixteen at the time) wanted me to accompany her, at her workplace (Casa Leonardo Gulskogen Senter, in Drammen, in Norway).
Christell wanted to show me how she counted the cash-register.
(For some reason).
She didn't do it properly (I'd say).
She only counted the notes (and not the coins).
She said that if she wanted, she was allowed to take some coins (from the cash-register) and buy a cup of coffee, at the mall-cafe.
I don't know why she told me this.
I had to stay at the mall all day.
(I went and bought some fireworks, etc.
Since the shop was quite small.
So I would perhaps be in the way, for the customers, I thought).
I wonder why I had to work at Casa Leonardo this day (New Years Eve 1988).
If I try to call Christell these days, she just hang up.
And it was younger sister Pia, who told me that Christell wanted me to help her out.
But Pia was only seventeen.
So they weren't good at explaining.
And the bosses ran a pop-up-shop at the mall Aker Brygge, in Oslo, for Christmas 1988.
Så it was only Christell and another woman there, at the Casa-Leonardo shop in Gulskogen.
When I call Christell these days, she just hang up.
And my younger sister Pia has become evil, it seems (like a which).
Christell and Pia (and my other relatives) rob me, in inheritance-cases, again and again.
Han eldste på bildet øverst (han foran med skjegg).
Han var russepresident, forresten.
(Noe jeg vel har nevnt i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Og hu lave, på den andre sida av Fred Bing.
Hu lurer jeg på, om jobba, på bokhandelen, på Gulskogen-senteret.
For min yngre stesøster Christell.
Hu ville.
(Ifølge min lillesøster Pia).
At jeg skulle henge på Gulskogen-senteret, på nyttårsaften, i 1988.
For hu jobba, for Casa Leonardo.
(En gavebutikk).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så hadde hennes sjefer (som vel egentlig var fotballspillere) en pop-up-butikk, på Aker Brygge, jula 1988.
(Dagbladet sitt Dusteforbund ga Casa Leonardo ‘duste-anerkjennelse’.
For de hadde brukt et veldig oppblåst språk, i sin Aker Brygge-annonse.
Noe sånn).
Og da ville muligens Christell (siden at ‘duste-sjefene’ var på Aker Brygge) at jeg skulle være der (som en slags sikkerhets-medarbeider) når hu telte kassa.
(Selv om det var ei dame til der (i tillegg til Christell) som vel må ha jobba der.
Men hu dama har jeg vel aldri sett igjen.
Og ‘duste-sjefene’ møtte jeg heller aldri.
For å si det sånn).
Men da var det sånn (den dagen) at jeg for meste gikk rundt på senteret (og kjøpte fyrverkeri osv.).
(Fyrverkeriet (som jeg skøyt opp på Bergeråsen) var forresten helt uten futt.
Så det var muligens noe lureri.
Hm).
Og så så jeg hu lave (som jeg kjente igjen fra Gjerde) bak disken, hos bokhandelen, i første etasje (Casa holdt vel til i andre etasje eller noe, rimelig bortgjemt).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om hu lave også var på utestedet Blix (på Strømsø).
Da jeg feira nitten års-dagen min.
(Sommeren 1989).
Da var min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde med.
Og Harald, Robert og Henrik fra CC Storkjøp (hvor jeg jobba heltid, den sommeren).
Det kan muligens ha vært Elisabeth sin et år yngre søster Vigdis Stang f. Gjelseth, som var sammen med Jan.
(Tenker jeg nå).
Og så har kanskje Vigdis Stang lagd ‘pølse-salat’ av Jan sin stang.
(For å si det sånn).
For hu likte kanskje ikke, at Jan gikk inn i stua (til min far) etter akten.
(Noe sånt).
Hu hørte kanskje hva Jan sa.
(At det var ekkelt, med så mye sperm, osv.
Hu kan kanskje ha tatt det personlig.
Noe sånt).
Og hu tenkte kanskje, at Jan (som også var med i sykkelklubben (noe som muligens er litt homsete) og som alltid har vært opptatt av omsorg, ifølge noen avis-artikler, blant annet fostret han opp en ekorn-unge en gang, ifølge en avis).
Vigdis Stang f. Gjelseth kan ha tenkt, at Jan heller ville være dame.
Hm.
Eller, Jan sin ti år yngre halvsøster Christell hata Vigdis Tysnes (mener jeg å huske).
Så hu hata kanskje Vigdis Gjelseth og.
Og så gjorde hu broren (Jan) til tante, for å slippe fler besøk fra Vigdis.
Hm.
Eller om det med Ål i Hallingdal ikke er ment, som noe ‘røver-språk’.
Men at Hege Lund egentlig var derfra (eller ihvertfall at slekta hennes regna seg derfra).
Og at hu går med Hallingdal-bunad hver 17. mai, osv.
Så dro min lillesøster Pia meg med (hun trengte en sjåfør) i bryllupet, til min (eller egentlig Pia sin) eldre bonusbror Jan og Hege Lund (fra Gulskogen) i Ål i Hallingdal, sommeren 2000.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så sa Jan da (i en tale) at han var god til å kline, for å kompansere for, at han ikke var så velutstyrt nedentil.
(Noe sånt).
For Jan hadde visst vært på Hege, cirka ti år tidligere (Hege var venninne med Jan sin cirka ti år yngre halvsøster Christell).
Og da var visst ikke Hege lovlig enda.
(Ble det vel sagt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og så var det sånn.
At Jan var i to bilulykker, på første halvdel av 80-tallet.
Og i den andre bilulykken.
Så ble visst Jan (og kameratene) kasta ut av bilen (fordi at de ikke brukte bilbelte).
(Noe sånt).
Og da husker jeg at min far sa, at det var bra (at de ble kasta ut).
For folk som ikke blir kasta ut av bilen, de overlever sjeldnere.
(Var det vel).
Men jeg husker, fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986.
For å si det sånn).
At mine klassekamerater prata om kristendomslærer Theoball.
Han ble bare kalt Theo.
For han hadde visst sitti på et gjerde (ble det sagt, muligens av Frode Vidar Holm, Rune Bingen eller Sten Rune Nilsen).
Og så kom oksen og stanga Theoball.
Og balla hang igjen i gjerdet.
Så etter det ble han bare kalt Theo.
Så om noe lignende kan ha skjedd med Jan.
At noen av hans edle deler, hang igjen, i et knust bilvindu (for eksempel) da han ble kasta ut av bilen.
Jan og Tom Bråthen (broren til kunstneren Tor Rafael Raael) og de, var visst veldig homsete av seg, noen ganger.
(Jeg har sett på et sladdet Facebook-bilde, at Jan tar på tissen til Tom.
For å si det sånn).
Så kanskje Jan hadde buksesmekken åpen (under den andre bilulykken).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Før bilulykkene, så var nemlig Jan, et slags ‘sex-monster’ (må man vel nesten si).
Jeg husker at jeg var på besøk hos min far (som flytta fra meg, og ned til Jan og hans mor Haldis og de, våren 1980, da jeg var ni og et halvt år gammel).
Og da var det sånn.
At Jan plutselig kom ut av rommet sitt, i underbuksa.
Og han var da sammen med nabojenta.
Nabodama (Tove Erna Gjelseth) hadde noe sånt fire døtre.
Og den eldste (Yvonne) var sammen med Tor Rafael Raael aka. Tor Bråthen.
Men jeg lurer på om Jan var sammen med hu nest eldste, nemlig Elisabeth.
(Noe sånt).
Og Jan må nok liksom, ha besudlet henne, ganske mye.
For Jan sa (til min far) at han skulle ønske, at det fantes, en pille, som gjorde at det ikke kom ut sperm (når det gikk for en).
Så det var antagelig sånn, at Jan hadde sperma så mye, på hu Elisabeth Gjelseth (eller om hu kalte seg Elisabeth Raael) at hu ble litt ekkel.
Sånn at Jan ikke orka, å være i samme rom som henne lenger.
Og så stakk han heller ut, for å ‘jazze’ med min far.
(Eller om Jan bare skulle finne seg noe å drikke, i kjøleskapet til sin mor.
Noe sånt).
Og min yngre stesøster (eller hva man skal kalle henne) Christell.
Hu viste meg (på cirka den samme tida).
At Jan hadde noe sånt, som hundre kondomer (av forskjellige merker) i en skuff, under senga si.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er mulig, at hu Elisabeth Raael hadde begynt med p-piller (eller noe).
Sånn at Jan ikke trengte kondomene sine lenger.
Og at Christell viste meg kondomene, fordi at Jan ikke brukte de.
For Haldis, min far, Christell og meg.
Vi ble dratt med, på onkel Runar sin Jugoslavia-ferie, sommeren 1980.
Og da hadde vi stoppa, for å spise, langs autobahn (like etter Puttgarden, må det vel ha vært).
Og da hadde jeg kjøpt noe (som jeg ikke skjønte hva var) i en automat (med noen mynter, som jeg fant i min fars leilighet, fra hans forrige Tyskland-ferie).
Og så trodde jeg at dette var noen slags ballonger (eller noe).
Men så fortalte Haldis meg, hva dette var (i bilen).
Og da syntes jeg at dette var litt ekkelt (husker jeg).
(Og så kasta jeg vel kondomene ut av vinduet.
Eller noe sånt).
Og jeg var vel bare ti år gammel, da Christell viste meg kondomene til Jan.
Så jeg var for ung, til å bruke de, sånn som de var ment (må man vel si).
(Haldis mente, at kondomer var for menn (og ikke for gutter).
Sånn som jeg husker det).
Så jeg la bare merke til, at det lå kjempemange kondomer, under senga til Jan.
Men det var ikke sånn, at jeg rappa noen av de (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var nemlig sånn.
At skoleåret 1988/89.
Da hadde jeg kommet inn, på en slags samarbeidsavtale, i Drammen.
(På Gjerdes videregående.
Dette var det året jeg var blåruss.
For å si det sånn).
Og da ville min far, at jeg skulle ‘campe’, hos Jan.
(Selv om Jan er cirka åtte år eldre enn meg.
Og selv om Jan og jeg aldri hadde kommet noe særlig bra overens.
Må man vel si).
Og da var det sånn (viste min lillesøster Pia meg).
At Jan hadde en svær dildo, i en skuff, like ved TV-en.
Og det at Jan (som var et tidligere sex-monster liksom, med hundre kondomer under senga og et ønske om at det fantes en pille som fjernet den ekle spermen).
Det at Jan (som også var naturmedisiner).
At han hadde en svær dildo på lur.
Det tenkte jeg, at det kunne det kanskje finnes hundre (mer eller mindre perverse) grunner til.
(Noe sånt).
Men nå tenkte jeg, var dette fordi, at Jan hadde blitt tante, i en av bilulykkene.
Han hadde vel ikke fått ei svær ‘glufse’ liksom, istedet.
Det høres litt rart ut.
Kanskje dildoen tilhørte hans yngre halvsøster Christell.
(Som fylte seksten, dette skoleåret.
Og som mer eller mindre bodde hos Jan.
På den her tida).
Eller var det sånn.
At Jan (som begynte å kjøre en burgunder-rød Mitsubishi ‘konebil’ etterhvert) hadde blitt tante.
Og han måtte ha en dildo på lur, til kvinnfolka.
Sånn at de ikke skulle le seg ihjel liksom, når de så tissen hans.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har også som hobby, å drive med slektsforskning.
Og jeg har lært, at bryllup tradisjonelt holdes, der hvor bruden er fra.
Men jeg ikke klart å spore bruden (Hege f. Lund) sin slekt, tilbake til Hallingdal.
Så mener det Jan?
Skal Ål i Hallingdal bety at ‘ålen’ til Jan er ‘halling’ (halv).
Hm.
Og noen måneder etter bryllupet, så fikk jeg et bilde (fra brudeparet) som jeg stusset over.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Hege og Jan åt fra samme pølse og brød, fra hver sin side.
(Nesten som i Lady og Landstrykkeren.
Den kjente Disney-tegnefilmen).
Så dette stusset jeg ved, da jeg fikk dette bildet (husker jeg).
Og det var også sånn, at brudgommens mor (Haldis, som onkel Håkon en gang kalte ‘Halv-tiss’) sin sang, i mitt hefte (ved middagen (på en fjellstue i Hallingdal)) var krøllet og så glattet ut igjen.
(For å si det sånn).
Var ikke det litt rart, tro.
Hm.
Og brudens lillebror (Morten Lund) han gjorde et poeng av, at Christell hadde hatt seg, med 100 menn (eller noe i den duren) i sin tale.
Og da jeg prøvde å ta opp dette temaet, med han Morten, etter middagen.
Så stakk han av.
(Må jeg si).
Og Christell ville heller ikke snakke om dette.
(Hu rømte bare bort til sin svenske ektemann Mattias (de var vel bare forlovet eller kjærester, på den tida)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er hu Elisabeth (nabojenta) som muligens slo opp med Jan, fordi at han ble ‘tante’ (fra Svelviksposten 30. mars 1999):
Det var forresten sånn, at Christell sin venninne Nina Monsen (som døde rett før Jan og Hege f. Lund sitt bryllup) en gang sa til meg (skoleåret 1988/89) at hu tidligere hadde blitt voldtatt.
(Uten at hu sa når).
Men Nina Monsen bodde (mer eller mindre) nede hos Christell, Haldis, Jan (og min far) i Havnehagen 32.
(Eller, hu bodde på papiret hos sin onkel, i Ulvikveien (et steinkast unna).
Noe sånt).
Og så flytta hu ‘plutselig’ (da hu var 10-12 år gammel) til sin mor, på Romsås.
Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
Det var jo sånn (som jeg har skrevet om i Min Bok 2) at jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen (min tidligere stefar) studieåret 1990/91.
Og da klagde Mette Holter (etter at jeg hadde bodd der en stund) på at det at jeg bodde hos dem.
Det fikk henne til å tenke på, at min yngre halvbror Axel (som bodde hos Arne og Mette, fra han var cirka tre år gammel) ikke var hennes sønn, likevel.
(Noe sånt).
Så Mette regna Axel, som sin sønn, på 80-tallet ihvertfall.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så jeg hadde nesten regna med, at Axel ville være nevnt spesielt, i dødsannonsen.
(For å si det sånn).
Men så ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så skøyet jeg litt med det, at Mette var så glad i elefanter:
Det er forresten ikke meg som er nevnt i dødsannonsen (selv om jeg er i slekt med Mette Holter, må man vel si).
Men det er Mette Holter sin sønn Erik Ancona (som hadde en far, som bodde i Brooklyn visstnok, og som vel var av italiensk slekt).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min yngre halvbror Axel, ville plutselig møte meg, sommeren 2017.
(Etter at det gikk noen rykter (på nettet) rundt 2013, om at han var død.
Og da sendte jeg Facebook-meldinger, til mange i slekta.
Men ingen kunne forklare, hva som foregikk.
For å si det sånn).
Og da visste Axel (muligens gjennom min yngre søster Pia) at jeg kom til å få, cirka 200.000, etter at min far frasa seg arv, når det gjaldt eiendommen til noen onkler av han, i Holmsbu, i 2006.
(Jeg prøvde i mange år, å få Drammen tingrett til å oppløse dette sameie før (sånn at jeg kunne bruke pengene til å få fart på min nettbutikk, osv.).
Men de satt seg på bakbeina).
Og derfor ville Axel møte meg (var det vel).
Og han ville også overlevere/vise meg, noe arv, etter min danskfødte mormor (som døde i 2009) som han hadde fått tak i (fra min mors yngre bror Martin).
Og da nektet Axel meg å ta med noe av arvegodset (selv om han sa, at det og det (mest kjøkkenting, av en eller annen grunn) var mitt).
Men før på kvelden, så ville Axel på pub.
Og da spurte jeg han, om det med Mette Holter.
Og hu hadde visst fått hjelp av Thorvald Stoltenberg (ifølge Axel).
Og så dro hu med sine tre unger (Petter/Peter, Erik og Kirsten) hjem til Norge (fra Brooklyn).
For Ancona-folka var visst en slags mafia.
(Det sa ihvertfall Mette, det året jeg leide et rom av dem.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn.
At det året jeg leide av Arne og Mette.
(Studieåret 1990/91).
Så fortalte Mette Holter meg, at hu var venninne/bekjent, av Gro Harlem Brundtland.
For Mette hadde vokst opp i Parkveien (i Oslo sentrum).
(I det samme strøket som Gro vokste opp.
Var det vel).
Og Mette Holter (og de) eide en leilighet der, fram til begynnelsen/midten av 80-tallet.
(For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at det hadde bodd en gammel gubbe hos dem, på den tida.
(Ifølge Axel, det nevnte studieåret (1990/91).
Dette var vel på den tida, som Axel fylte tolv år.
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
