johncons

Stikkord: Sand

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Nov 29, 2009 at 2:57 AM





    To:

    Mariann.Luhr@domstol.no



    Hei,

    jeg kom på en ting til.
    Kanskje det står noe om huset til Ågot og Øivind, i Øivinds testamente?
    Farfaren min, Øivind Olsen, han døde rundt 1983, på Horten Sykehus, og jeg lurer på om det står noe der, om huset til Ågot, på Rokksvoll, tror jeg det heter, på Sand, og firmaet deres Strømm Trevare.

    Fordi jeg synes det var rart at disse ikke ble nevnt i testamentet til Ågot.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/27
    Subject: Re: Svar ang. Ågot Mogan Olsen
    To: "Luhr, Mariann" <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Hei,

    det synes jeg var en rar tingrett, som ikke vil si hvorfor de ringer.

    Det hørtes ikke mye Luhrt ut, for å si det sånn.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/11/27 Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Drammen tingrett har ikke ytterligere opplysninger å gi enn de

    som fremgår av min e-post tidligere i dag.

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 27. november 2009

    12:43
    Til: Luhr, Mariann
    Emne: Re: Svar ang. Ågot Mogan

    Olsen

    Hei,

    takk for ditt e-brev, som jeg fikk i dag.

    Jeg lurte også på hvorfor dere ringte meg i 2004, om dere vet

    det?

    Og en annen ting, min farmor Ågot Mogan Olsen, hadde jo et hus på Sand,

    som hun bodde i før hun flyttet på sykehjem i Svelvik.

    Det var nesten som barndomshjemmet mitt, (fordi jeg gikk dit hver dag

    etter skolen og spiste middag), og jeg hadde fått to skuffer i reolen, som jeg

    fikk lov å ha mine ting i.

    Men det huset fikk Runar Mogan Olsen, som forskudd på arv, (selv om jeg

    ikke ser at du nevner dette i brevet ditt).

    Men, det lå noen papirer, fra min mormor, det var memoarer, etter Didrik

    Galtrup Gjedde Nyholm, en kjent dansk dommer, (siden min mormor, Ingeborg

    Ribsskog, var danskfødt).

    Hvem hadde rett til de tingene som lå i de skuffene da?

    Ettersom jeg skjønner så har jeg eiendomsrett til de skuffene enda

    da, for det var aldri sånn at vi gjorde om på det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 27, 2009 at 9:29 AM, Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    wrote:






  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen, angående om jeg har eiendomsretten til to skuffer i det gamle huset til Ågot, på Sand







    Google Mail – Svar ang. Ågot Mogan Olsen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Svar ang. Ågot Mogan Olsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Nov 27, 2009 at 11:42 AM





    To:

    "Luhr, Mariann" <Mariann.Luhr@domstol.no>



    Hei,

    takk for ditt e-brev, som jeg fikk i dag.
    Jeg lurte også på hvorfor dere ringte meg i 2004, om dere vet det?
    Og en annen ting, min farmor Ågot Mogan Olsen, hadde jo et hus på Sand, som hun bodde i før hun flyttet på sykehjem i Svelvik.

    Det var nesten som barndomshjemmet mitt, (fordi jeg gikk dit hver dag etter skolen og spiste middag), og jeg hadde fått to skuffer i reolen, som jeg fikk lov å ha mine ting i.

    Men det huset fikk Runar Mogan Olsen, som forskudd på arv, (selv om jeg ikke ser at du nevner dette i brevet ditt).
    Men, det lå noen papirer, fra min mormor, det var memoarer, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, en kjent dansk dommer, (siden min mormor, Ingeborg Ribsskog, var danskfødt).

    Hvem hadde rett til de tingene som lå i de skuffene da?
    Ettersom jeg skjønner så har jeg eiendomsrett til de skuffene enda da, for det var aldri sånn at vi gjorde om på det.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 27, 2009 at 9:29 AM, Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no> wrote:






    PS.

    Her er brevet fra Tingretten i Drammen:

     

    Erik Ribsskog

    Flat 3, 5 Leather Lane

    Liverpool, GB-L2 2AE

     

    Storbritannia

     

     

     

    Deres referanse

     

    Vår referanse

     

    Dato

     

    01-012631DFA-DRAM

    27.11.2009

     

    01-012631DFA-DRAM: Avdøde Ågot Mogan Olsen

    Ågot Mogan Olsen, fødselsnr. 07.03.1913 38470, Eikveien 17, 3060 Svelvik, døde 06.02.2001.

    Det foreligger intet testamente etter Olsen.  Hun hadde 3 barn; Arne Mogan Olsen, Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.  Boet inneholdt etter de opplysninger skifteretten fikk mellom kr 35.000,- og kr 40.000,-.  Det ble utstedt en attest etter skiftelovens § 80, som gjelder dødsbo av liten verdi.

    Ellers opplyses det at dette dødsfallet ble behandlet av Holmestrand tingrett som ble lagt ned i 2005.

     

    Med hilsen

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr
    konsulent

     

    Drammen tingrett                            Side 2 av 1

    01-012631DFA-DRAM

  • Spesialenheten = tullball

    Jeg husker da det var i nyhetene, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel.

    Det var i nyhetene, at de skulle opprette Spesialenheten for politisaker.

    Da pleide jeg å dra å besøke min farmor Ågot, og farfar Øivind, og far, og onkel Håkon, etter skolen, (jeg gikk på Berger skole).

    For de hadde hus og snekkerverksted, (Strømm Trevare), på Sand, på Berger.

    Og da husker jeg at farfaren min, Øivind, han sa at det med Spesialenheten, bare var noe tull, hvis jeg husker riktig.

    Han sa noe lignende av det ihvertfall.

    Så det spørs om han ikke hadde rett, at Spesialenheten for politisaker, bare er noe tull, for å tulle med folk som klager på politiet.

    Sånn er det nok.

    Så sånn er nok det.

    At klager heller skulle ha gått ordreveien, innen politiet og Justisdepartementet, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Turid Sand, fra Sand, (hvis det er henne da)




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Plott på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, i 1989

    Sånn som jeg tolker det, så var det et plott, på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, sommeren 1989.

    For søstra mi dro med meg og stesøstra mi, Christell, dit, for å sole vårs.

    Men det lå aldri noen for å sole seg på den stranda, da lå dem heller på svaberg, litt lengre mot Ulvika.

    Så her må det ha vært noe plott, mistenker jeg.

    Og jeg tror at Christell må ha visst det, at det nesten aldri lå noen der, for å sole seg.

    Så da tror jeg at det er søstra mi, Pia, som fant på det plottet.

    For søstra mi bodde tre-fire år lengre tid, i Larvik, enn meg.

    Så søstra mi var nok kanskje mer en Larvik-jente, må man vel si, (og Solbergelva-jente, for de bodde der litt og), enn en Berger-jente.

    Så søstra mi er vel den eneste som kunne ha gjort den feilen.

    For de andre som var med i det plottet, Christell, Annika, Anne Uglum og Espen Melheim, de var Berger-folk, som bodde på Berger, da jeg flytta dit, i 1979, mener jeg.

    Men søstra mi, hu flytta til Berger, i 1983, tror jeg, da hu vel var 12 år gammel, tror jeg, så hu vokste opp mest i Larvik og Solbergelva, mens jeg vokste opp på Berger og i Larvik da, for jeg flytta til Berger da jeg var ni år, så jeg hadde mer av oppveksten min på Berger, enn søstra mi hadde, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror at Frode Kølner, i Larvik, kameraten min derfra, kan være en nøkkel her.

    For han var på besøk hos meg, på 18-års dagen min, i 1988.

    Og da oppførte han seg mer som kameraten til søstra mi, enn som kameraten min.

    Dem dro meg med bort på Sandvika, en strand jeg aldri var på.

    Så jeg følte meg ikke hjemme.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe øl og snacks og pizza, i butikken på Sand.

    Men søstra mi og Frode de bare overstyre meg, i samarbeid, virka det som.

    Så jeg var ikke meg selv, hele bursdagen.

    Det endte med at søstra mi dro meg over til Rødtangen, hvor Turid Sand var, og fortalte i fylla at hun hadde latt en kar fingre henne.

    Og Annika Horten, hu var med typen sin, på Berger-sida, og lurte på hvorfor jeg ikke skulle ha fest.

    Og en som het Roger, fra Fjell, som jeg ble kjent med i Drammen, når jeg var på tivoliet der, etter at jeg tok kjøretimer, på Strømsø.

    Han kom med en full bil fra Drammen, men da hadde jeg avlyst festen, for jeg hadde ikke fått kjøpt meg øl.

    Ditlev og Geir Arne og Jan Stadheim, havna der, men de kjeda seg og dro.

    (Jeg hadde jo ikke noe øl og snacks og pizza så).

    ‘Bergen’, altså Arve, kom med en hel gjeng, og robba maten i frysern, som egentlig var Haldis sin, og gått ut på dato.

    Så sånn var det.

    Og Frode og kameraten hans fra Larvik, de dro tilbake til Larvik, før festen begynte.

    De la Jägermaister i fryseren til Haldis, som lå på det gamle rommet mitt.

    Men de drakk ikke noe, de bare bestemte seg for å dra hjem.

    Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, han var der hele kvelden, men han drakk ikke.

    Mer da.

    Det var en diskusjon på 18-års dagen min.

    Og det var at Frode og kameraten hans fra Larvik, og søstra mi.

    De ville at Frode og kameraten, skulle låne vannsenga mi.

    Men det ville ikke jeg.

    Jeg ville ha senga mi, på bursdagen min, som på alle andre dager.

    De var visst ikke fornøyd med å ligge på det gamle rommet mitt.

    Men jeg ville ha senga mi selv.

    Men de pusha meg skikkelig på det, søstra mi spesielt.

    Så søstra mi tok parti med Frode Kølner, og det var mer som om de var gamle kjente, enn at jeg det var jeg og Frode Kølner, som var gamle kjente.

    Hvorfor skulle søstra mi bry seg med det her, i det hele tatt.

    Dette var mens hun fortsatt bodde nede hos Haldis.

    Nei, her var det noe galt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå synes jeg Christell virker litt mistenkelig, hun har jo slektninger i Johannitterordenen mm.

    Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for ‘Nasse Nøff’, da hun var liten.

    Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.

    For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.

    Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.

    Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).

    Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.

    For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.

    Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.

    Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?

    Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.

    Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.

    Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.

    Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik ‘nei’.

    Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.

    Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.

    Jeg tenkte på hva jeg gjorde.

    Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.

    Så her har vi Tommy og Annika.

    Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.

    Hvem var hesten og apekatten?

    Det må vel ha vært faren min og Haldis?

    Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og Christell ble kalt ‘Chris-tell Koppe-stell’ (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.

    Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.

    Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.

    Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.

    Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.

    Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.

    Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.

    (For han arva huset til Ågot og Øivind der).

    Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?

    Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.

    Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.

    Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.

    Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.

    Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.

    Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.

    Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.

    Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.

    Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.

    Så det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hvordan den ‘politiske situasjonen’ var på den nordlige delen av Sand, på 80-tallet

    sand høyen

    PS.

    Jeg hadde også ganske god kontroll, i noen år, på ‘min’ del av Bergeråsen Nedre, som var mellom min, (eller ‘min’), leilighet, og garasjen til Haldis:

    bergeråsen nedre

    PS 2.

    Det kan forresten være nettverket til onkelen min, Runar, tenker jeg nå, som tuller med meg.

    Han kjente jo folk i Sandsveien, husker jeg, som hadde katte vel.

    Han kjente vel Roger og kona Stenberg, og Rolf og Edel Stenberg også.

    Og faren min og onkelen min da, som bodde på Bergeråsen.

    Pluss at kona til onkelen min, Inger, fra Sande, var i Jehovas Vitner.

    Så onkelen min, Runar, kunne nok sitte i de stedene han bodde, i Follo, dvs. Vestby og Son, (og han er tannlege i Ås), og kontrollere mye på Bergeråsen, vil jeg tippe nå.

    Så det kan godt være at det er onkelen min Runar Mogan Olsen, som tuller med meg, og ikke Christell og dem.

    Det virker kanskje mer sannsynlig for meg nå, hvis jeg skal skrive det jeg har i hue.

    Søstra mi er også i nettverket til onkelen min Runar, for søstra mi var med dem til Roma, i bryllupet til Heidi, på slutten av 90-tallet vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hun her jobba på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren før jeg flytta til Oslo, hvis jeg ikke tar helt feil

    gøril 1

    gøril 2

    PS.

    Det ble litt forviklinger, noen ganger, på CC Storkjøp, for mennene og damene, de delte en garderobe.

    Så en gang jeg gikk inn der, så stod hun Gøril der, i bare tangaen vel.

    Og jeg tror ikke jeg har sett mange hotere damer, noen gang.

    Men men.

    Men så spurte jeg om jeg skulle gå ut.

    Så spurte hu bare om jeg ikke likte det jeg så.

    Og da tok jeg det som et svar om at det var greit at jeg bare skifta.

    Men men.

    Gøril var veldig grei, og lot meg sitte på hjem fra jobben, i Drammen, som var 3-4 mil unna, en del ganger, for hun hadde lappen og bil.

    Og hu bodde bare en kilometer fra der jeg bodde.

    Jeg bodde på Bergeråsen, og hu bodde på Høyen, på en gård tror jeg, like ved huset til farmora mi.

    Men jeg gikk aldri ned på Høyen der, for det hørte liksom til Svelvik, så jeg kjente ikke de jentene der fra skolen vel.

    Noe sånt.

    Men noen ganger, så fikk jeg ikke lov å sitte på med dem hjem, når de skulle et eller annet.

    Så gikk jeg hjemover da, så hadde jeg gått helt til Glassverket, for jeg var ikke så nøye på å ha penger hele tida, før jeg flytta til Oslo, for man kom seg alltid hjem.

    Så kjørte dem forbi meg da, når jeg hadde gått 3-4 kilometer, hu og typen hennes og søstra, så fikk jeg sitte på hjem likevel da.

    En gang søstra mi dro meg med til So What, når vi begge bodde i Oslo.

    Men det var før So What ble hetende So What.

    Det het Marylin.

    Så skulle søstra mi absolutt danse med meg der.

    Så var det plutselig ei jente, som sa hei til meg, på dansegulvet.

    Jeg var så ung da, så jeg tok det ikke så nøye, å danse med søstra mi, på dansegulvet i Oslo.

    Jeg visste ikke at det var noen fra Høyen der.

    Så det var litt flaut, for hu jenta som sa hei, var lillesøstra til Gøril, fra Høyen da.

    Så det var rimelig flaut ja, det er helt sikkert.

    Hadde jeg visst at det var noen kjente der, så hadde jeg nok ikke giddi å blitt med søstra mi for å danse.

    Men men, sånn er det, det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog