johncons

Stikkord: Sand

  • Turid Sand prøver å late som at hun ikke er seg selv ja. Det er et kjent triks




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 22. november kl. 23:16

    Hei,

    jeg sender en ny melding jeg Turid.

    Jeg får begynne med sommeren 1988, og bursdagen min, 25. juli.

    Da var jeg i Brighton i England, (sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen, adoptert fra Korea, fra Lørenskog, men som mora har hus ved teskjekjærringa, som har jobba i jordbæråkeren deres, i 1985, eller 86, da fetteren min Ove (Olsen fra Son), også ville jobbe i åkeren deres, og jeg måtte være med, (å plukke enda en sommer, for jeg var med en gang med Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), det var vel sommeren 84 og sommeren 85, jeg plukka, tror jeg. Hvis ikke det var 85 og 86.).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så skulle jeg feire 18 års dagen min, når jeg kom hjem da.

    Så inviterte jeg folk fra Drammen og Lørenskog og Berger, og også en kamerat fra tida jeg bodde i Larvik, Frode Kølner.

    Så kom han, og en kamerat, og da dro de og søstra mi meg bort på Sandvika, hvor jeg egentlig ikke ville være med.

    Så de tok kontroll da, på min bursdagfest-dag.

    Så skulle de absolutt ha vannsenga mi.

    Men jeg likte ikke at to gutter skulle ha vannsenga mi, selv om han ene var kameraten min.

    Og søstra mi (som er fra Larvik) og Larvik-folka pressa meg uhøflig mye på det her, mener jeg.

    Jeg bodde jo aleine i Leirfaret, så jeg var vant til å bestemme, hvem som skulle få være gjester der.

    Så jeg fant bare på noe, (for jeg ble helt svimmel, av søstra mi og Kølner), så jeg sa bare, at det var ikke plass til de Larvik-folka i vannsenga mi, for der skulle jeg og Anne og Annika ligge.

    (Fordi jeg måtte bare si noen. Helst ville jeg hatt vannsenga selv, men hvis jeg først måtte ha noen der, så syntes jeg jo de var bedre enn de Larvik-folka da).

    Så det var mest bare på tull, at jeg sa det.

    Så dro Frode og kamerat, tilbake til Larvik, før festen begynte, og tok med Jägermaister flaska, som han hadde lagt i den store fryseren til Haldis, som stod på det gamle rommet mitt, med flere poser kjøtt uten klistremerke på, osv.

    Men men.

    Så jeg ble litt nedfor, for han Kølner, pleide å være bestekameraten min, da jeg var sånn 8-9 år, og bodde i Larvik.

    Og de hadde dratt meg med på Sanvika, mot min vilje, så jeg hadde ikke fått tid å kjøpe øl, for de kommanderte meg hele tida.

    Så jeg avlyste festen.

    En fra Fjell, som het Roger, som jeg ble kjent med da jeg tok kjøretimer i Drammen, og dro på tivoli og skøyt med luftgevær, kom med en full bil fra Drammen, men jeg fortalte at festen var avlyst og de dro hjem.

    (Jeg lurer på om de skulle sjekke noen damer på Sandvika, Frode og Co., i samarbeid med søstra mi, som noe Larvik-mafia, og så pøke dem i vannsenga mi, om kvelden, og få søstra mi til å lure dem dit?. Kanskje Anne eller Annika, siden de snudde fra Sandvika da jeg sa de navna?).

    Men men.

    Så dro søstra mi meg til Rødtangen da, og jeg ble med som hun ville, siden jeg var svimmel og nedfor.

    På Berger-sida, på stranda mellom Sand og Bergeråsen, så var Annika, og klagde for hu og typen hadde tenkt seg på festen jeg avlyste.

    Men men.

    Så dro vi til Rødtangen, og da traff vi deg, som sa var pussa, og sa du hadde latt en Oslo-fyr fingre deg, og han leita nå etter kondomer.

    Så dro vi tilbake til Berger.

    Søstra mi sa at jeg ikke måtte fortelle noen, om det du sa.

    Men det er vel mellom meg og deg, mener jeg, for du sa jo det, mens jeg satt der, og så jo at jeg satt der.

    Men men.

    Høsten etter begynte jeg på skole i Drammen og noen ganger overnatta jeg hos Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, fordi faren min anbefalte meg det, siden jeg jobba på CC i Drammen, og det var viktig å ikke komme så ofte for seint, som jeg hadde litt uvane for, da jeg var ungdom, for jeg var så b-menneske.

    Men men.

    En gang hørte jeg Christell si til Tom Bråten der, var det vel, (han pleide å vanke hos Jan), at han hadde tulla med deg, i bilen dems i Holmestrand, mens dem var på diskotek, og fått deg til å finger deg selv, i bilen til Tom Bråten, var det vel.

    Så jeg lurer på om søstra mi har fortalt folk hva du sa?

    Hu var sånn streng og myndig og edru, husker jeg, ovenfor meg, og du sa til henne, at hun også burde ha noe sex.

    (Men søstra mi hadde hatt seg med en i Svelvik, vet jeg, for jeg kom over sex-dagboka hennes, samme år, for jeg lurte på hvorfor hun hadde så mange venninner med dårlig rykte, og jeg var sur for jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, så det var liksom en sånn rutine jeg hadde, å raide huset til Haldis, noen ganger, på 80-tallet, når jeg var hjemme fra skolen, f.eks. Så søstra mi hadde kontrollen, hu hadde til og med hatt en abort i huset til Haldis, fortalte Christell meg rundt den her tida).

    Men men.

    Men var det derfor dere klagde på at faren min ville bygge seks leiligheter, i Sandsveien, med økt trafikk, han kjøpte jo et gammelt hus og ville bygge seks leiligheter, men dere klagde og det ble bare fire leiligheter.

    Var det fordi søstra mi spredde det du sa på Rødtangen, at du hadde latt en Oslo-kar fingre deg, og at han var og henta kondommer og da stakk du av, mens du var pussa, og sa fra til oss Berger-folka?

    Jeg vet ikke hva som skjedde seinere, det har ingen fortalt meg, og jeg har ikke fortalt det her til noen.

    Men noe har foregått, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Så jeg skulle bare si fra om det her, siden jeg har sagt fra om det på Rødtangen, og også det andre, til Annika.

    Så da har jeg sagt fra hva jeg har sagt.

    Så det er mye rart man husker, når man har noen rolige år, og tenker tilbake.

    Det er helt sikkert.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Turid Sand 6. desember kl. 13:09 Rapporter

    Hahahaha, din historie gav meg en god latter… Jeg er IKKE rett person. Har aldri hørt om deg, eller noen av de andre du nevner ved navn. Ikke kjenner jeg til stedene du nevner heller. Du får nok bare leite videre etter denne personen.

    Turid Sand








  • Julekalender luke 5. Det her er bestemor Ågot-tegneserie

    Julekalender luke 5. Det her er bestemor Ågot-tegneserie

    jintutten 3

    PS.

    Jeg kan si hvordan jeg tolker den episoden ovenfor.

    Og det var at faren til de her, Ågot og Ola og Margit og Anne, eller hva dem het alle søsknene til Ågot.

    Han var nok tater, og kjent som ‘Nils i Dalen’, oppe i Rollag i Numedal.

    Og mora var adoptert, men hu fikk gården.

    Og Ågot snakka noen ganger om ‘svarteboka’.

    Og hu la kabal.

    Men hu stemte Kristelig Folkeparti.

    Så slekta til Ågot var nok kabalister.

    Men Ågot var unntaket da kanskje, som var kristen.

    Men så ble Ågot satt under press da, fra søsknene sine, f.eks., om å bli som kabalist-mob da.

    De ville sikkert ha Christell, i en felle, hu stedattera til faren min.

    Noe sånt.

    (For de har krig mot de norske tror jeg.

    At de mørkhårede har krig mot de lyshårede.

    Noe sånt).

    Så skjønte jeg at han gamle gubben, ville spørre meg om jenter, jeg som var kanskje 12 år, eller noe.

    Og jeg syntes ikke at en gammel kar på 60-65 år, hadde noe med hvilke jenter jeg kjente.

    Det var så påtatt, og unaturlig, og han var litt sånn stiv i formen og jeg visste ikke hvem han var engang, han broren til Ågot da, som jeg regner med nå, at han var.

    For jeg satt jo ikke med dem og drakk kaffe, jeg bare hang rundt der og spilte fotball osv., etter å ha spist middag etter skolen.

    Så sånn var det.

    Så jeg bare sier ‘jintutten’, tilbake til han Ola, eller hvem han var.

    Og lata som at jeg ikke skjønte ordet da.

    Eller jeg syntes ordet var morsomt.

    Jeg ville ikke prate om jenter med han gamle karen, men jeg reagerte på det ordet da, ‘jintutten’, som nok er fra Rollag i Numedal da, hvis jeg skulle gjette.

    Noe sånt.

    Så da lo Ågot vel, til søsterene sine.

    For Ågot, hu ville nok helst være vanlig da.

    Hu hadde nesten bare meg, tror jeg, siden jeg gikk bort på Sand, hver dag etter skolen.

    Så Ågot ville nok ikke bli uvenn med meg.

    Så derfor hjalp hun meg, og sa hva ‘jintutten’ betydde da.

    Så da gikk jeg bare og spilte fotball, eller noe.

    For da sa ikke han Ola, eller hvem det var, noe mer.

    Men Ågot var også sånn at hun var nysgjerrig, på hva Christell og Geir Arne gjorde osv.

    Og Ågot var noen ganger borte hos hu Liv, på Berger, tror jeg.

    Jeg tror det var hu som dreiv kiosken, for hytte-turistene, om sommeren, der hvor Jensen Møbler er nå.

    Så sånn er det.

    Så Ågot var i noe sladre-nettverk.

    Selv om hu kutta ut fler og fler venner og venninner.

    Og til slutt så hadde hu vel ikke noen fler venninner og venner å drikke kaffe med, tror jeg.

    Kanskje søsknene hennes ble sure, fordi hu ikke ville hjelpe dem å få hu Christell, eller andre ‘jintutter’, i noe felle, sånn at de ble horer for de mørkhårede?

    Hva vet jeg.

    Men det er nok en slags sånn krig, som foregår enda, mellom ‘tater’ og nordmenn, vil jeg si.

    Sånn som det var i gamle dager, at taterne gikk på dørene og tagg, og skreiv koder osv., på grinda til bøndene.

    Så var dette kanskje del av en krig, mot Norden/Vesten, fra Østen.

    De hadde et tegn for at her er det ei lystig bondedatter osv.

    Og her er bondekona snill og gir flesk og sukker og er glad i en tur i høyet.

    Så fikk de innpass på gårder etterhvert, sånn som han Nils i Dalen da, som fikk Mogan gård, i Rollag, og de byttet bort familienavnet, til stedsnavnet, Mogan.

    Mens de som heter Olsen osv., de er norske da, for de har -sen i navnet sitt, fra gamle dager, når folk het Jensen, hvis faren het Jens, f.eks.

    Så sånn er nok det.

    Så her er det nok en krig, mellom folk som har -sen navn, (lyshårede oftest), og folk som har stedsnavn til etternavn (mørkhårede oftest), vil jeg si.

    Noe sånt, selv om vel også kommunister bruker stedsnavn som etternavn, så også de kan ha lyst hår da.

    Men de som er norske/norrøne, de heter ofte noe med -sen da, som på Island, hvor de heter noe med -son eller -dottir.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er episode 5 av Tullebukkene, (det kan nok hjelpe å lese de forrige episodene, som har vært på bloggen, bl.a. de siste dagene, for å skjønne denne):

    5.


    PS 3.

    Det er visst 4. desember, fremdeles, så jeg nå.

    Men jeg ble så stressa av å lage julekalender ifjor.

    For det ble slitsomt etterhvert, å prøve å komme på bra poeng.

    Så jeg ble litt sliten av det her julekalender-greiene, ifjor husker jeg.

    Og måtte slutte med julekalender sånn midt i desember vel.

    Så iår så prøver jeg å ligge litt i forkant.

    Men det skal vel litt til, at jeg skal klare å finne på en tegneserie hver dag, i 24 dager.

    Det er jeg litt i tvil om nå, om jeg kommer til å klare.

    Vi får se.

    Men jeg ligger litt forkant ihvertfall.

    Det er ikke dårlig bare det.

    Vi får se hva som skjer.

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Nov 29, 2009 at 2:57 AM





    To:

    Mariann.Luhr@domstol.no



    Hei,

    jeg kom på en ting til.
    Kanskje det står noe om huset til Ågot og Øivind, i Øivinds testamente?
    Farfaren min, Øivind Olsen, han døde rundt 1983, på Horten Sykehus, og jeg lurer på om det står noe der, om huset til Ågot, på Rokksvoll, tror jeg det heter, på Sand, og firmaet deres Strømm Trevare.

    Fordi jeg synes det var rart at disse ikke ble nevnt i testamentet til Ågot.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/27
    Subject: Re: Svar ang. Ågot Mogan Olsen
    To: "Luhr, Mariann" <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Hei,

    det synes jeg var en rar tingrett, som ikke vil si hvorfor de ringer.

    Det hørtes ikke mye Luhrt ut, for å si det sånn.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/11/27 Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Drammen tingrett har ikke ytterligere opplysninger å gi enn de

    som fremgår av min e-post tidligere i dag.

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 27. november 2009

    12:43
    Til: Luhr, Mariann
    Emne: Re: Svar ang. Ågot Mogan

    Olsen

    Hei,

    takk for ditt e-brev, som jeg fikk i dag.

    Jeg lurte også på hvorfor dere ringte meg i 2004, om dere vet

    det?

    Og en annen ting, min farmor Ågot Mogan Olsen, hadde jo et hus på Sand,

    som hun bodde i før hun flyttet på sykehjem i Svelvik.

    Det var nesten som barndomshjemmet mitt, (fordi jeg gikk dit hver dag

    etter skolen og spiste middag), og jeg hadde fått to skuffer i reolen, som jeg

    fikk lov å ha mine ting i.

    Men det huset fikk Runar Mogan Olsen, som forskudd på arv, (selv om jeg

    ikke ser at du nevner dette i brevet ditt).

    Men, det lå noen papirer, fra min mormor, det var memoarer, etter Didrik

    Galtrup Gjedde Nyholm, en kjent dansk dommer, (siden min mormor, Ingeborg

    Ribsskog, var danskfødt).

    Hvem hadde rett til de tingene som lå i de skuffene da?

    Ettersom jeg skjønner så har jeg eiendomsrett til de skuffene enda

    da, for det var aldri sånn at vi gjorde om på det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 27, 2009 at 9:29 AM, Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    wrote:






  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen, angående om jeg har eiendomsretten til to skuffer i det gamle huset til Ågot, på Sand







    Google Mail – Svar ang. Ågot Mogan Olsen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Svar ang. Ågot Mogan Olsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Nov 27, 2009 at 11:42 AM





    To:

    "Luhr, Mariann" <Mariann.Luhr@domstol.no>



    Hei,

    takk for ditt e-brev, som jeg fikk i dag.
    Jeg lurte også på hvorfor dere ringte meg i 2004, om dere vet det?
    Og en annen ting, min farmor Ågot Mogan Olsen, hadde jo et hus på Sand, som hun bodde i før hun flyttet på sykehjem i Svelvik.

    Det var nesten som barndomshjemmet mitt, (fordi jeg gikk dit hver dag etter skolen og spiste middag), og jeg hadde fått to skuffer i reolen, som jeg fikk lov å ha mine ting i.

    Men det huset fikk Runar Mogan Olsen, som forskudd på arv, (selv om jeg ikke ser at du nevner dette i brevet ditt).
    Men, det lå noen papirer, fra min mormor, det var memoarer, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, en kjent dansk dommer, (siden min mormor, Ingeborg Ribsskog, var danskfødt).

    Hvem hadde rett til de tingene som lå i de skuffene da?
    Ettersom jeg skjønner så har jeg eiendomsrett til de skuffene enda da, for det var aldri sånn at vi gjorde om på det.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 27, 2009 at 9:29 AM, Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no> wrote:






    PS.

    Her er brevet fra Tingretten i Drammen:

     

    Erik Ribsskog

    Flat 3, 5 Leather Lane

    Liverpool, GB-L2 2AE

     

    Storbritannia

     

     

     

    Deres referanse

     

    Vår referanse

     

    Dato

     

    01-012631DFA-DRAM

    27.11.2009

     

    01-012631DFA-DRAM: Avdøde Ågot Mogan Olsen

    Ågot Mogan Olsen, fødselsnr. 07.03.1913 38470, Eikveien 17, 3060 Svelvik, døde 06.02.2001.

    Det foreligger intet testamente etter Olsen.  Hun hadde 3 barn; Arne Mogan Olsen, Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.  Boet inneholdt etter de opplysninger skifteretten fikk mellom kr 35.000,- og kr 40.000,-.  Det ble utstedt en attest etter skiftelovens § 80, som gjelder dødsbo av liten verdi.

    Ellers opplyses det at dette dødsfallet ble behandlet av Holmestrand tingrett som ble lagt ned i 2005.

     

    Med hilsen

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr
    konsulent

     

    Drammen tingrett                            Side 2 av 1

    01-012631DFA-DRAM

  • Spesialenheten = tullball

    Jeg husker da det var i nyhetene, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel.

    Det var i nyhetene, at de skulle opprette Spesialenheten for politisaker.

    Da pleide jeg å dra å besøke min farmor Ågot, og farfar Øivind, og far, og onkel Håkon, etter skolen, (jeg gikk på Berger skole).

    For de hadde hus og snekkerverksted, (Strømm Trevare), på Sand, på Berger.

    Og da husker jeg at farfaren min, Øivind, han sa at det med Spesialenheten, bare var noe tull, hvis jeg husker riktig.

    Han sa noe lignende av det ihvertfall.

    Så det spørs om han ikke hadde rett, at Spesialenheten for politisaker, bare er noe tull, for å tulle med folk som klager på politiet.

    Sånn er det nok.

    Så sånn er nok det.

    At klager heller skulle ha gått ordreveien, innen politiet og Justisdepartementet, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Turid Sand, fra Sand, (hvis det er henne da)




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Plott på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, i 1989

    Sånn som jeg tolker det, så var det et plott, på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, sommeren 1989.

    For søstra mi dro med meg og stesøstra mi, Christell, dit, for å sole vårs.

    Men det lå aldri noen for å sole seg på den stranda, da lå dem heller på svaberg, litt lengre mot Ulvika.

    Så her må det ha vært noe plott, mistenker jeg.

    Og jeg tror at Christell må ha visst det, at det nesten aldri lå noen der, for å sole seg.

    Så da tror jeg at det er søstra mi, Pia, som fant på det plottet.

    For søstra mi bodde tre-fire år lengre tid, i Larvik, enn meg.

    Så søstra mi var nok kanskje mer en Larvik-jente, må man vel si, (og Solbergelva-jente, for de bodde der litt og), enn en Berger-jente.

    Så søstra mi er vel den eneste som kunne ha gjort den feilen.

    For de andre som var med i det plottet, Christell, Annika, Anne Uglum og Espen Melheim, de var Berger-folk, som bodde på Berger, da jeg flytta dit, i 1979, mener jeg.

    Men søstra mi, hu flytta til Berger, i 1983, tror jeg, da hu vel var 12 år gammel, tror jeg, så hu vokste opp mest i Larvik og Solbergelva, mens jeg vokste opp på Berger og i Larvik da, for jeg flytta til Berger da jeg var ni år, så jeg hadde mer av oppveksten min på Berger, enn søstra mi hadde, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror at Frode Kølner, i Larvik, kameraten min derfra, kan være en nøkkel her.

    For han var på besøk hos meg, på 18-års dagen min, i 1988.

    Og da oppførte han seg mer som kameraten til søstra mi, enn som kameraten min.

    Dem dro meg med bort på Sandvika, en strand jeg aldri var på.

    Så jeg følte meg ikke hjemme.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe øl og snacks og pizza, i butikken på Sand.

    Men søstra mi og Frode de bare overstyre meg, i samarbeid, virka det som.

    Så jeg var ikke meg selv, hele bursdagen.

    Det endte med at søstra mi dro meg over til Rødtangen, hvor Turid Sand var, og fortalte i fylla at hun hadde latt en kar fingre henne.

    Og Annika Horten, hu var med typen sin, på Berger-sida, og lurte på hvorfor jeg ikke skulle ha fest.

    Og en som het Roger, fra Fjell, som jeg ble kjent med i Drammen, når jeg var på tivoliet der, etter at jeg tok kjøretimer, på Strømsø.

    Han kom med en full bil fra Drammen, men da hadde jeg avlyst festen, for jeg hadde ikke fått kjøpt meg øl.

    Ditlev og Geir Arne og Jan Stadheim, havna der, men de kjeda seg og dro.

    (Jeg hadde jo ikke noe øl og snacks og pizza så).

    ‘Bergen’, altså Arve, kom med en hel gjeng, og robba maten i frysern, som egentlig var Haldis sin, og gått ut på dato.

    Så sånn var det.

    Og Frode og kameraten hans fra Larvik, de dro tilbake til Larvik, før festen begynte.

    De la Jägermaister i fryseren til Haldis, som lå på det gamle rommet mitt.

    Men de drakk ikke noe, de bare bestemte seg for å dra hjem.

    Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, han var der hele kvelden, men han drakk ikke.

    Mer da.

    Det var en diskusjon på 18-års dagen min.

    Og det var at Frode og kameraten hans fra Larvik, og søstra mi.

    De ville at Frode og kameraten, skulle låne vannsenga mi.

    Men det ville ikke jeg.

    Jeg ville ha senga mi, på bursdagen min, som på alle andre dager.

    De var visst ikke fornøyd med å ligge på det gamle rommet mitt.

    Men jeg ville ha senga mi selv.

    Men de pusha meg skikkelig på det, søstra mi spesielt.

    Så søstra mi tok parti med Frode Kølner, og det var mer som om de var gamle kjente, enn at jeg det var jeg og Frode Kølner, som var gamle kjente.

    Hvorfor skulle søstra mi bry seg med det her, i det hele tatt.

    Dette var mens hun fortsatt bodde nede hos Haldis.

    Nei, her var det noe galt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå synes jeg Christell virker litt mistenkelig, hun har jo slektninger i Johannitterordenen mm.

    Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for ‘Nasse Nøff’, da hun var liten.

    Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.

    For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.

    Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.

    Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).

    Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.

    For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.

    Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.

    Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?

    Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.

    Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.

    Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.

    Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik ‘nei’.

    Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.

    Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.

    Jeg tenkte på hva jeg gjorde.

    Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.

    Så her har vi Tommy og Annika.

    Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.

    Hvem var hesten og apekatten?

    Det må vel ha vært faren min og Haldis?

    Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og Christell ble kalt ‘Chris-tell Koppe-stell’ (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.

    Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.

    Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.

    Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.

    Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.

    Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.

    Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.

    (For han arva huset til Ågot og Øivind der).

    Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?

    Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.

    Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.

    Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.

    Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.

    Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.

    Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.

    Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.

    Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.

    Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.

    Så det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog