johncons

Stikkord: Sand

  • Dette er Viggo, bodybuilderen, som er sønnen til min fars venninne, gjennom mange år, Haldis Humblen

    PS.

    Viggo pleide å jobbe noen ganger, for faren min, på verkstedet hans, Strømm Trevare A/S.

    Men faren min sa at Viggo var så lat, og ikke hadde noe krefter.

    Enda han hadde så mye muskler, som vi kan se på videoen ovenfor der.

    Så jeg vet ikke helt jeg, hva som var riktig.

    Jeg var for det meste oppe i huset til Ågot, noen få meter fra verkstedet, etter skolen, så jeg vet ikke helt hva som var riktig, om Viggo var lat, eller om faren min var for streng.

    Det vet jeg ikke helt.

    Så sånn er nok det.

    Men jeg synes at Viggo hadde masse muskler, men han hadde så tynne legger, når jeg så på videoen der.

    Men det er kanskje vanlig på bodybuildere?

    Hva vet jeg.

    Samme det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kom på at jeg ble dratt med på et LO-møte, da jeg jobbet på OBS Triaden, (selv om jeg ikke husker hva det var om), så kanskje LO kan hjelpe da?







    Google Mail – Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 1:57 PM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en arbeidssak jeg har mot Rimi, i Norge, og en arbeidssak jeg har mot Bertelsmann/Microsoft, i England.
    (Jeg har også en arbeidssak, mot militæret, men den har jeg ikke gjort så mye med foreløbig ihvertfall).

    Dere ba meg kontakte Arbeidslivstelefonen, men de kunne ikke gjøre noe sa de.
    Men er dere sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre da, for jeg var jo ikke i LO, når jeg jobba i Rimi, men det var heller ingen som spurte.

    Jeg var faktisk hos LO en gang, da jeg jobba på OBS Triaden.
    For da tok hu Lene, som var sammen med Knut der.
    Hu Lene som seinere har begynt i Se og Hør, hu dro med nesten alle fra OBS Triaden, på møte hos LO, i Storgata, tror jeg det var.

    Og da ble jeg med, siden jeg kjente Lene og Knut, (som var et par, som bodde på Ammerud vel), ganske bra, siden vi var kollegaer, som satt i kassa, på heltid, hos OBS Triaden, i Lørenskog, et år som jeg hadde friår, fra høyskolen NHI, for å spare opp penger til det siste studieåret.

    Så jeg har ikke bare vært leder jeg, selv om jeg var det for det meste i Rimi, men jeg har også jobba på gulvet mye, i alle år egentlig, både før og etter jeg ble leder i Rimi.
    Så det er mulig at vi ble noe organiserte da, eller ihvertfall at det ble skrevet opp hvem som var på det LO-møtet, som nok var i 1991 da, vil jeg tippe, uten at jeg husker nøyaktig hva det møtet var om.

    Men men.
    Så da kanskje dere kan se på dette, siden jeg også kjenner hun Liv, som Wenche Berntsen, fra Manglerud, som er organsiert hos dere, sa var kona til Elisabeth Falkenberg, som pleide å være sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor både Wenche og Elisabeth og jeg jobba.

    Og da pleide vi å ha personalmøter, hjemme hos Elisabeth, eller personalfester, var det kanskje.
    Og da, så pleide hu Liv å sitte for seg selv, i en lenestol, mens vi fra Rimi satt i sofaen da, for da skulle hu Liv gjøre noe 'hjemmelekser', før hu skulle på jobb i LO igjen, dagen etter, så hu Liv var aldri med på festivitasen, rundt de Rimi-festene/møtene, men hun satt bare for seg selv, og leste om LO da.

    Men men.
    Men det er jo mulig at hun kanskje husker meg likevel, tenkte jeg.
    Vi får se.
    Så jeg håper dere har tid til å se på dette, det er ganske alvorlig vil jeg si.

    Folk som jobbet på vegne av Microsoft, ble behandlet som dyr, (for vi ble dressert ved bruk av forsterkning), jeg synes ikke dere kan lukke øynene for dette.
    Og det som skjedde i Rimi var heller ikke bra, i det hele tatt.

    Tremenningen min, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun sier det, at sjefen hennes i Spar, sier det, at da han jobbet i Rimi, i Asker og Oslo, så var det sånn, at mange damer, de 'hadde seg med' sjefene og ble forfremmet, så han syntes også at Rimi var råttent, og sluttet der for å begynne i en annen butikkkjede.

    Så her er det om å gjøre for LO å våkne opp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/23
    Subject: Re: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/F

    To: Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei,

    dere kan ikke svare på hva dere synes om forsterkning engang?

    Det synes jeg høres rart ut.

    Jeg tror dere må være i lomma på store firmaene.
    Jeg har prøvd å få Fri Rettshjelp, og det får jeg ikke, enda jeg er arbeidsledlig i England, og å legge slik urettferdighet bak seg, nei, det synes jeg ikke passer med hvordan ting burde være i samfunnet.

    Folk har et ansvar for å stå opp og varsle og stå opp for sine rettigheter, når de møter på slik råttenskap i samfunnet.
    Hvorfor ba LO meg kontakte dere da, hvis det ikke er noe dere kan gjøre?

    Men jeg får ta det med LO da.
    Takk for tiden deres, og god helg!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/23 Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei

    igjen

    Jeg

    har lest gjennom saken din som du sendte oss, og har dessverre ikke noe mer å

    tilføye utover de svarene du fikk fra vår rådgiver i e-post 2. oktober d.å.:



    jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det

    er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg.”

    VI

    anser med dette din henvendelse som besvart, og du vil ikke få flere svar fra

    oss når det gjelder denne saken.

    Mvh,

    Grace Beathe Mathisen

    daglig leder

    Arbeidslivstelefonen

    www.arbeidslivstelefonen.no

    815 44 544

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. oktober 2009 14:15

    Til: Grace Beathe Mathisen

    Emne: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd:

    Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

    Hei,

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en

    arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba

    for Rimi, fram til 2004.

    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet

    til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne

    flyttingen, til et annet land.

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i

    problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben

    min der.

    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at

    det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir

    forfremmet.

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere,

    som jobbet i England, på jobb.

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte,

    forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra

    hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot

    telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre

    Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det

    til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre

    om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse

    arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente

    hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til

    Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun

    representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til

    mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere

    kanskje kan svare meg.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9

    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak

    mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:

    etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/2

    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del

    av psykologien.

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være

    at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge

    dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og

    ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg

    mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi,

    det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber

    med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å

    kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske

    problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når

    LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette

    kan være.

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for

    noen år siden er en komplisert sak med mange momenter og jeg ser ingen annen

    løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det er riktig å

    forfølge saken eller legge den bak deg. Som du skriver har du nå leilighet med

    telefon og bredbånd i England.

    Du spør videre om

    Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning som ledelsesmetode. Dette er ikke

    vi eksperter på da vi først og fremst er en telefontjeneste for ansatte og ledere

    som har andre type utfordringer i arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut

    diverse ledelsessider og søker generelt på nettet etter akkurat denne

    ledelsesmetoden.

    Du er velkommen til å kontakte

    oss dersom du har behov for det.

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    Hei,

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos

    skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri

    Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som

    jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte

    ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos

    Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som

    butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra

    dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun

    hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun

    kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette,

    for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

    Saturday, 12 September 2009

    Her er rute 1:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

    jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte

    jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da,

    på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik Ribsskog.

    Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

    John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

    kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

    ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

    og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

    forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

    rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

    sivil domstol for en endelig avgjørelse.

    Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

    for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

    fra oss angående denne problemstillingen.

    ”Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra

    et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du

    ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe

    med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private

    rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar

    i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever

    saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares

    med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var oppklarende.

    Med vennlig hilsen

    Svartjenesten

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

    arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et

    arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at

    du tar kontakt med juridisk rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven,

    Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på

    grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da,

    det kaller de bare 'diplom'.

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg lurer på om Posten klarer å spore opp den juledramflaska, som Jürg eller Jørg Jebsen, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan, under krigen







    Google Mail – Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 22, 2009 at 4:09 PM





    To:

    jorn.michalsen@posten.no



    Hei,

    jeg driver å skriver på en blogg som heter johncons-blogg:
    Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.

    Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
    Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.

    Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.

    Så da ble det jo stor hurrabalik da.
    Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
    (For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.

    For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).

    Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
    Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.

    Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
    Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.

    For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.

    Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
    (Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).

    Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Date: 2009/10/19
    Subject: RE: Rasjonering av juledram under krigen
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Sånn her ser tremenningen min Øystein Andersen ut. Jeg trodde han skulle vokse av seg den stilen, når han vokste opp, men han ser enda tøffere ut nå

    øystein facebook

    PS.

    Hvis noen lurer på hvorfor Øystein har et så norsk navn, enda han er fra Korea, så er det fordi han ble adoptert av kusina til faren min, og hennes ektemann, Kai, som bodde på Lørenskog og jobba på Tetra-Pack.

    Øystein var ikke bare tremenningen min, han var også kamerat med kameraten min fra Nedre felt på Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Så det var ikke så lett for meg å unngå å bli kjent med han.

    Fetteren min Ove, skulle absolutt plukke jordbær, en sommer, på Sand.

    Og da måtte jeg være med han og plukke, sa faren min, hos familien Sand, enda jeg ikke var motivert for å plukke, den sommeren.

    Det var vel i 1985, kanskje?

    Enten sommeren 1985 eller sommeren 1986, mener jeg.

    Og da var Øystein også og plukka i jorbæråkeren, til familien Sand, sammen med Kjetil Holshagen da.

    Uten at jeg skjønner nå, hva de gutta der gjorde i jorbæråkeren, til familien Sand, på Sand.

    For Kjetil Holshagen, han jobbe også på Aass bryggeri, i Drammen, med å stable tomflasker, om sommeren, siden mora hans jobba der.

    Og Øystein, han er så kresen og bortskjemt, så å plukke jordbær, det må ha vært som en tullejobb omtrent, vil jeg tippe, for han.

    Og han dreiv mye å kasta jordbær på folk osv., hvis jeg husker riktig.

    Og jeg kjeda meg da, siden jeg måtte plukke jordbær, bare for å holde Ove med selskap.

    Så det kan tenkes at familien min satt opp dette.

    At det var en plan.

    At de fikk Ove til å plukke jordbær, for at jeg skulle bli kjent med Øystein, sånn at familien min skulle ha kontroll på meg, når jeg flytta til Oslo, for å studere etterhvert, som var planen.

    Noe sånt.

    Øystein og dem hadde sommerhus, på Sand, (eller det var et gårdshus, og vel også en låve, borte ved Bergeråsen, nedafor Nedre felt på Bergeråsen).

    Og en gang, på høsten 1988, (da hadde jeg vært kamerat med Øystein, i et eller to år vel, siden jeg og han og Kjetil Holshagen, var som en gjeng, i helgene, hvor vi hang oppe hos meg, som hadde egen leilighet, og så på video og spiste Pizza Grandiosa, og dreiv med data osv.).

    Så så jeg bilen til Kai, midt i uka en gang, som jeg hadde vært hjemme fra skolen i Drammen kanskje.

    Jeg husker ikke helt.

    Så kjeda jeg meg, så gikk jeg langs fjorden, bort til farmora mi på Sand, istedet for å gå langs veien.

    Så så jeg bilen til Kai der.

    Så ringte jeg på, for jeg kjente han, siden han var faren til Øystein.

    Så spurte jeg om Øystein var der.

    Så var det en ung neger der.

    Kanskje 18-19 år da.

    Noe sånt.

    Så spurte negeren på engelsk, om jeg skulle være med.

    Og Kai med svetteperler i panna, sa nei.

    Så her var det noe homo-orgie på gang, sånn som jeg skjønte det.

    Så han Kai, han driver kanskje og tuller med meg, siden jeg ferska han med en ung negergutt en gang.

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • ‘Nick Ewans’ hadde rett, faren min er nok i Illuminati, for han er nok sønnen til fabrikkeier Jebsen

    Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.

    Og det var høsten 2004.

    Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.

    Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?

    Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.

    Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.

    ‘Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot’, sa de sikkert.

    ‘Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je’, sa Ågot da.

    ‘Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?’, sa fabrikkfolket da.

    Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.

    ‘Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn’, sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.

    Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.

    Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til ‘n Ola.

    Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.

    Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.

    Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.

    Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.

    Og måtte være elskerinna til Jebsen.

    Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.

    Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.

    Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i ‘kongeriket’ Berger, eller noen andre steder.

    Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.

    Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.

    I oktober 1944.

    Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.

    Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.

    Begge var nok i illuminatiet.

    Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.

    Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).

    Noe sånt.

    Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med ‘gutta på skauen’, for ‘jeg har kone og ungær jeg’, hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.

    Så sånn var det.

    Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.

    Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.

    Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):

    https://johncons-blogg.net/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html

    PS 2.

    Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at ‘grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente’.

    Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.

    Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.

    Så det er mye rart.

    Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:

    ‘Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi’.

    og

    ‘Det pleide å henge skinke nede i kjelleren’.

    Sånne ting.

    Så her tror jeg kanskje det var noe rart.

    Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, ‘Charlotte kosmetikk’, etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.

    Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.

    Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.

    Så tok de ‘mafia-plott’, på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.

    Noe sånt, tror jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

  • Dette er Stanly Jacobsen med ‘Skigardsvise’

    PS.

    Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.

    Og da spurte jeg hva ‘skigard’ betydde da.

    Og det betydde ‘gjerde’ da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.

    Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.

    Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.

    Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.

    Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.

    Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.

    Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.

    Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.

    Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.

    Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.

    Det var vel litt spesielt.

    Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.

    Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.

    Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, ‘fra skigard til øygard’, ble utgitt.

    Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn var vel kanskje det.

  • Det her var en sang jeg digga mye, etter at jeg flytta til faren min, i 1979. For jeg var med i en plateklubb, så jeg fikk nye LP-er hver måned

    PS.

    Jeg har skrevet om det, at da jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fram til 1979, så fikk jeg nesten aldri noen ting, for mora vår og stefaren vår, Arne Thomassen, hadde for det meste dårlig råd da.

    Men, da jeg flytta til faren min, i 1979, da fikk jeg nesten alt jeg pekte på.

    Ihvertfall ti ganger så mange ting, som jeg hadde fått av mora mi og Arne Thomassen da.

    Så jeg var ganske bortskjemt, på det værste, vil jeg si.

    Men jeg måtte jo bo aleine og da, så det var vel for at jeg ikke skulle bli for misfornøyd da kanskje.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall som natt og dag, på den måten der, at jeg fikk utrolig mye mer penger og ting, da jeg bodde hos faren min, enn da jeg bodde hos moren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora mi var faktisk på besøk en gang, husker jeg, på Sand, hos foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Og jeg tror at søstra mi var med og.

    Og da var jeg veldig opptatt av sånne vervepremier og sånn da.

    Og da ble mora mi med i den plateklubben.

    Så fikk jeg sånn vervepremie da.

    Men jeg tror jeg tok en ganske døv sånn kategori, på hvordan musikk de fikk.

    Så jeg tror ikke søstra mi syntes det var så artig.

    Og mora mi hadde vel egentlig dårlig råd også.

    Så jeg vet ikke om dem egentlig hadde råd til å være med i den plateklubben.

    Det var vel når de bodde på Tagtvedt, det her, tror jeg.

    Etter at Arne Thomassen hadde flytta til Oslo, fast vel.

    Men mens Axel og Pia vel fortsatt bodde, hos mora mi på Tagtvedt.

    Men jeg husker fra da jeg var der på besøk, kanskje et år seinere da.

    Så var mora mi fortsatt med i den musikklubben da.

    Selv om hun vel hadde dårlig råd.

    Så det er mulig at mora mi bare var veldig stressa og ikke var slem.

    Det er ikke så lett å si, gitt.

    Jeg får prøve å tenke mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er noen som leser og søker om så mye rart på bloggen. Jeg lurer på om det kan være min gamle uvenn og plageånd, Ditlev Castellan?

    ditlev

    ditlev 2

    ditlev 3

    ditlev 4

    PS.

    For Ditlev, han fikk vel for det meste ‘Ng’, osv., på prøver og i karakterboka.

    Så jeg tror at han kanskje hadde skrevet ‘tannpasta-tube’, istedet for ‘tannpastatube’.

    Jeg gjør vel den feilen jeg og, men likevel.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Søstra mi kan ha spionert for Ditlev og dem og, tenker jeg nå.

    Søstra mi må ha visst at Geir Arne og Ditlev, var uvennene mine.

    Men, jeg husker da søstra mi flytta til meg, på slutten av 1988, at hu kjente Ditlev og Geir Arne og dem da, (og visste at de skulle ha fest i en hytte på Sand, som vel antagelig tilhørte noen hyttefolk da. Hvis man skulle gjette, så ville man vel antagelig tro det.

    Og den hytta tok søstra mi meg med til.

    Jeg var ikke vant til å bo sammen med folk, så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, på den tida, men jeg var glad for at søstra mi flytta opp til meg fra Haldis og dem da, så jeg ble med henne og festa og sånn, et par ganger, selv om vi ikke var så nærme, de årene Pia bodde på Bergeråsen, for hun bodde hos Haldis, og jeg var omtrent aldri nede hos Haldis, kanskje en eller to ganger i året, de siste årene, når de var hjemme).

    Så søstra mi har hatt med dem å gjøre, selv om hun visste at de var mine uvenner da.

    Så her er det nok noe som har foregått.

    Det var også sånn, i 9. klasse vel, at Ditlev fortalte en historie, om ei jente, som hadde blitt sammen med ‘Lille-Oddis’, i en bil vel, og så hadde jenta begynt med et eller annet grovt noe, etter veldig kort tid. Først ble de sammen, så i det neste øyeblikket så gjorde jenta et eller annet.

    Jeg lurer på om den jenta kan ha vært søstra mi, Pia?

    Hvem vet.