johncons

Stikkord: 80-tallet

  • 18 års dagen min. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

    Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

    En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

    Så sånn var det.

    Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

    Søstra mi begynte å ‘bitche’, må man vel nesten si.

    De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

    Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

    Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

    Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

    Så sånn var det.

    Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

    Det syntes jeg var så rart.

    Men de la press på.

    Søstra mi la press på.

    Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

    Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

    Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

    Så det var helt merkelig.

    Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

    Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

    Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

    Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

    Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

    Så en advarsel mot hun hurpa der.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

    Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

    Og da skulle dem på Sandvika da.

    Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

    Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

    Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

    Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

    Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

    Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

    Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

    Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

    Så sånn er det.

  • Mer fra Nyhetsspeilet. (In Norwegian)

    Erik
    Ribsskog

    27.02.2009 02:14

    Og jeg vet ikke
    hvorfor jeg blir tullet med på forumet her.

    Hvis det er noen som
    lurer på hvorfor jeg er i England, og hvorfor det nesten er som
    mitt andre hjemland omtrent, for meg, å bo her, så er det
    fordi jeg overhørte at jeg ble forfulgt, av noe ‘mafian’,
    da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, (og jeg
    ble forsøkt drept på min onkels nå eksdames gård,
    i Kvelde i Larvik, i 2005).

    Og på
    80-tallet, så pleide jeg å dra til England, omtrent hver
    sommer fra 1985, på språkreise eller på ferie til
    England da, untatt en sommer, hvor jeg dro med søstra mi og
    besøkte ei tante vi har, som bodde i Sveits da, i den
    tysktalende delen av Sveits.

    Så jeg
    skjønner litt tysk, fra den ferien, for jeg lærer vel
    språk raskt da, og da er det nok enklere for meg, som har vært
    mye på språkreise i England, (for faren min bodde hos ei
    dame som het Haldis, på Bergeråsen, da jeg vokste opp, og
    lot meg bo alene i sin gamle leilighet. Og da syntes jeg det var
    artig å dra på språkreise, for da slapp jeg å
    bo aleine noen uker, for da bodde man hos vertsfamilie.).

    Så da er det
    nok enklere for meg, enn folk som ikke har vært på
    språkreise hver sommer, å finne ut av ting i England.

    Så jeg var på
    universitetet her i Liverpool, her om dagen da, for å prøve
    å få hjelp med den her arbeidssaken jeg har mot
    Bertelsmann/Microsoft.

    Så jeg skrev
    et referat fra det møtet, på bloggen jeg skriver på.

    Og da måtte
    jeg jo presentere den arbeidssaken, i det møtet, på
    universitetet.

    Og da har jeg prøvd
    å forklare det, i møtereferatet, på bloggen, hva
    arbeidssaken går ut på.

    Jeg har prøvd
    å gjenspeile presentasjonen jeg hadde i møtet, i
    referatet på bloggen da.

    Men det er på
    engelsk da, (jeg tenkte i tilfelle noen engelsktalende folk syntes
    denne saken er interessant, og også siden jeg skrev møtereferat
    osv., hvor jeg tok opp problemene på arbeidsplassen, på
    engelsk.

    Så sånn
    er det.

    Her er referatet
    ihvertfall, i tilfelle noen er noe interessert i å lese om
    dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/meeting-at-law-center-at-university-of.html

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/a-huske-hvem-vi-er-guds-utvalgte-folk/comment-page-1/#comment-120

  • Flashback til 1988. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

    Men men.

    Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

    Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

    (Mener jeg å huske).

    Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

    Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

    Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

    Sånn tror jeg faktisk det var.

    Det er ihvertfall ikke umulig.

    Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

    Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

    (Pause).

    Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

    Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

    Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

    For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

    Men han hadde en del klær oppe hos meg.

    I klesskapa der.

    Jeg hadde ikke så bra system på klær.

    Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

    Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

    Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

    Men men.

    Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

    Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

    Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

    Men men.

    Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

    Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

    Og da dukka jeg opp der.

    Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

    Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

    Men noen var det vel.

    Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

    Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

    Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

    Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

    Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

    Men men.

    Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

    Noe sånt.

    Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

    Men men.

    Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

    Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

    Men det var en avsporing vel.

    Skal vi se.

    Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

    Det var ingen butikker på Bergeråsen.

    Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

    Og det var det vel.

    Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

    Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

    Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

    Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

    Så sånn var det.

    Ellers da.

    Det var ikke så ofte det her.

    Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

    Fatterns skjorter da, regner jeg med.

    Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

    Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

    Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

    Men den hadde kneppinga på feil side.

    Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

    Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

    Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

    For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

    For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

    Og det gjorde hun.

    Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

    Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

    Kanskje ikke med en gang, men seinere.

    Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

    Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

    Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

    Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

    Som dytta bort hu Oslo-jenta.

    Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

    For jeg var så full så jeg måtte spy.

    Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

    Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

    Så det ble bare sånn.

    Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

    Hun forsvant vel etterhvert.

    Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

    Jeg sa bare hei da.

    Men jeg husker ikke hva hun het.

    Men men.

    Det er mulig hun var fra Drammen og.

    Eller det var kanskje noen andre.

    Men samme det.

    Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

    Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

    Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

    Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

    Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

    Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

    Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

    Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

    Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

    Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

    Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

    Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

    Han prøvde å ta kvelertak på hu.

    Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

    Men men.

    Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

    Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

    Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

    Så da kjølna interessen min litt.

    Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

    Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

    Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

    Men men.

    Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

    I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

    Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

    Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

    Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

    Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

    Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

    Men men.

    Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

    Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

    Noe sånt.

    Og hadde nabojenta som dame.

    Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

    Pluss også ei lys dame, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

    Så han var nok ikke som en prest eller munk.

    Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

    Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

    For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

    Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

    Men men.

    Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

    Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

    Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

    (Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

    Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

    Mer da.

    Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

    Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

    Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

    (1988/89).

    Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

    For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

    Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

    Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

    På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

    (Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

    Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

    Men men.

    Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

    For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

    Det her var kanskje en fredag(?)

    Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

    Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

    Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

    Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

    Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

    Så noe må nok ha foregått der.

    At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Men jeg så ingen Christell.

    Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

    Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

    Hvis hun så meg utafor skolen sin.

    Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

    så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

    Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

    Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

    For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

    Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

    Men det her var i skoleåret 92/93.

    Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

    To år forsinket.

    (Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

    Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

    Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

    Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

    Nei, det der var nok bare for det meste tull.

    Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

    Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så Christell var ikke så skarp da.

    Men hun ville gjerne gå allmenn.

    Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

    Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

    Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

    Mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

    Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

    Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

    Det er vanskelig å svare på.

    Men samme det.

    Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

    Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

    Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

    Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

    Da Jan var kanskje 25 da.

    Eller 24.

    Noe sånt.

    Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

    Men, neida.

    Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

    Så sånn var det.

    Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

    Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

    Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

    Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

    Men men, bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

    Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

    Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

    Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

    (Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

    Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

    Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

    Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

    Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

    Men former og det hele.

    Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

    Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

    Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

    Og drakk hver vår halvliter da.

    Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

    Men men.

    Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

    Det var liksom som om hun tulla med meg.

    Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

    Sånn helt utenom sammenhengen.

    (Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

    Hvem vet.

    Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

    Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

    Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

    Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

    Det gir jo ingen mening.

    For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

    Men men.

    Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

    Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

    Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

    Men men.

    Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

    Det skal jeg ikke si.

    Men der hadde alle smoking.

    Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

    Så jeg gikk i dress, uten slips.

    For jeg klarte ikke å knyte slips.

    Så jeg skilte meg litt ut.

    Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

    Eller ihvertfall håpe på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

    Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

    Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

    Men ingen sa noe.

    Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

    Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Facebook-samtale med Hege Rønjom fra Svelvik. (In Norwegian)

    Hei!

    Between
    Hege
    Rønjom

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    15
    January at 04:45

    Hei,

    husker
    du når du når du og jeg og Ole dro inn til Svelvik i 4.
    eller 5. klasse for å selge lodd oppi Mariåsen eller hvor
    det var eller?

    Sorry jeg har en kjedelig jobb.

    Jeg er
    litt irritert enda, for jeg tror du solgte mer lodd enn
    meg.

    Mvh.

    Erik

     

    Hege
    Rønjom

    Add
    as Friend

    16
    January at 14:03

    Report
    Message

    Det
    kan jeg huske,ble ferska av pappa.Det ble litt av en huskestue..

     

    Erik
    Ribsskog

    16
    January at 19:02

    Ok,
    du får skylde på meg da vet du.

    Hehe, jeg har litt
    kjedelig jobb her, så i pausene når jeg jobber om
    kvelden, så skriver jeg visst masse meldinger hele tida.

    Sånn
    er det når man har fritidsproblemer osv.

    Men det var
    hyggelig å høre fra noen fra Berger og Svelvik osv
    igjen, så det var hyggelig.

    Ellers da, hvordan går
    det, du går vel ikke rundt å selger lodd enda regner jeg
    med.

    Bare fleiper.

    Jeg mener jeg husker jeg skylder deg
    en øl fra en russekro i Drammen osv. jeg.

    Mulig jeg
    husker feil, men det var nok ikke så smart det her å
    kontakte folk igjen på nettet, for da kommer halvlitere man
    skylder opp i dagen osv.

    Ikke bra.

    Men husker du noe
    av dette eller, hvorfor mener jeg å huske at jeg skylder deg en
    øl?

    Det synes jeg var litt rart, men jeg mener å
    huske at det var noe sånt.

    Men det er
    mulig jeg husker feil da.

    Erik

     

    Erik
    Ribsskog

    24
    January at 08:47

    Hei,

    det
    var vel også noe med en nøkkel og forresten.

    Men
    samme det.

    Sorry hvis den forrige meldingen ble litt for
    fleipete.

    Jeg sitter jo mest foran pc-en osv., så jeg er
    ikke så flink til å skrive meldinger osv.

    Men men,
    samme det.

    Og sorry hvis jeg skriver for mange meldinger og,
    det er ikke meningen å plage noen.

    Så det skal jeg
    prøve å huske.

    Håper det er i
    orden!

    Mvh.

    Erik

     

    Hege
    Rønjom

    Add
    as Friend

    Today
    at 14:36

    Report
    Message

    hei
    du,hvorfor skulle jeg skrive hat blogg mot deg…fint hvis du vet noe
    om meg,det gjør de fleste!

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 15:18

    Hei,

    nei
    jeg tenkte kanskje at du ble sur fordi jeg tok opp det som skjedde på
    Blix den gangen da, på den russekroa.

    Det var at du
    spanderte øl på meg og sa at jeg kom til å få
    en pen dame, ikke med en gang, med seinere.

    Også ga du
    nøkkelen din til Eirik Thorhaldsson.

    Og Jan Snoghøj,
    er jo sønnen til Haldis, dama til faren min.


    jeg lå over der, på Gulskogen.

    Og det gjorde også
    han Eirik Thorhaldsson, siden han var kamerat med Jan.


    da nevnte han det da, morgenen etter, det var mange fler folk der og,
    Tom Bråten kanskje, og noen fler kamerater av Jan da.

    Og
    da nevnte han at han hadde fått nøkkelen din da, og da
    ble jeg litt skuffa for da var det ikke gjevt lenger, å ha
    prata med deg.

    Men jeg lurte på hvorfor du spanderte øl
    da, det var vel min jobb det, å kjøpe øl.

    Vi
    satt vel også inne på det rommet der, hvor folka fra
    Berger satt, sa du eller Line Nilsen, eller noe.

    Jeg lurte på
    om det var noe Illuminati-opplegg, eller noe.

    Men men, og jeg
    tenkte at kanskje du ble irritert, siden jeg begynte å ta opp
    disse tingene, så mange år etterpå, at du begynte å
    skrive hat-blogg.

    For jeg vet ikke hvem det er som skriver den
    bloggen, så jeg prøver å finne ut av det.

    Det
    er vel forresten over et år siden jeg skrev til deg sist, men
    jeg skjønner det, visst du ikke er like mye på internett
    som meg.

    Fortsatt god helg uansett.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

  • Det var noe juks/lureri med den Aero-sjokoladen fra Tesco, de skal ikke se sånn ut egentlig :( (In Norwegian)

    Det var noe juks/lureri med den Aero-sjokoladen fra Tesco, de skal ikke se sånn ut egentlig 🙁 (In Norwegian)

    PS.

    De her sjokoladene er nesten som Stratos.

    Men jeg vil si de her er bedre.

    Men det er mulig at det er fordi jeg pleide å kjøpe dem, husker jeg, på ferga fra Dover Calais osv., første gangen jeg var på språkreise i England, i 1985, i Brighton, da faren min også hadde meldt meg på helgetur til Paris, av en eller annen grunn.

    Så da var det kanskje 40-50 damer på bussen, og tre gutter.

    Så da hang jeg sammen damer hele helga, i Paris.

    Men jeg skjønte ikke hvordan det skjedde, jeg kjente ikke han gutten og de jentene, som jeg vanka sammen med.

    Men det bare ble sånn, det var noen av jentene på turen som spurte om vi skulle henge sammen, vi fire, og da ble det sånn da.

    Men det skjedde ikke noe mer, for min del ihvertfall.

    Men jeg husker vi fire måtte gå gjennom Montemartre osv., var det vel, ganske aleine vel, om kvelden, mener jeg å huske, på vei til hotellet.

    Eller om det var på vei opp dit.

    Det var det nok, så gikk vi i gruppe tilbake kanskje.

    På vei opp til den katedralen, på lørdagskvelden, den katedralen som man har utsikt til hele Paris fra.

    Så de jentene klagde på at vi måtte gå alene, vi fire, gjennom byene alene en lørdagskveld da.

    Så STS hadde ikke helt kontrollen.

    Men men.

    Jeg fikk kjøpt øl der og, i Paris, i en vin-butikk, husker jeg.

    De hadde 100-200 slag vin kanskje, og et slag øl, eller noe.

    Og jeg kjøpte da øl.

    For de gikk det ann å åpne, og jeg likte bedre øl enn vin.

    Enda ei hjelpe-lærerinne, fra Brighton, på STS-skolen i Brighton da, hun sa at jeg så ut som jeg var 12 år, så hun trodde ikke på det, at jeg hadde vært med noen svenske folk rundt i Brighton og drukket da.

    Men i Paris så trava jeg litt rundt aleine, for det syntes jeg var artig.

    Det må vel ha vært på lørdag formiddag det her, før vi dro til Eiffeltårnet.

    Jeg fant en jernbanestasjon, som så ut som et museum omtrent, bygningen, utenfra, og alle var veldig pent kledd.

    Så prøvde jeg å finne et sted de solgte fyrverkeri, men det fant jeg ikke, og nesten ingen parisere skjønte hva ‘fireworks’ betydde.

    Og jeg måtte selvfølgelig tuppe en fransk mynt ned fra den øverste etasjen på Eiffeltårnet, som vi så en solskinnsdag i juli, tror jeg det var.

    Så det var fint å se parkanleggene og alt mulig, den dagen, fra toppen av Eiffeltårnet.

    Men jeg håper ingen fikk den mynten i hue.

    Men men.

    Jeg tror vi holdt til like ved Gar le Est, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Og vi var også innom Pompedue-senteret, eller hvordan det skrives, et moderne kunstsenter.

    Og vi var på resturant og spiste da.

    Hvor kelnerne klagde siden vi mest hadde sedler da, og de ikke hadde mynter.

    Så jeg gikk ut i til en kiosk og veksla til mynter.

    Kanskje det var at de ikke fikk driks.

    Det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Greenpeace, hadde det vært mye om på Dagsrevyen.

    Men de var ikke i Norge, på den tida.

    Men da så jeg Greenpeace, i Paris.

    Og det tror jeg var første gangen jeg så en organisasjon, som ikke var liksom sett på som bra, i nyhetene i Norge.

    Så det var litt rart, å se Greenpeace-folk, med bannere osv.

    For Greenpeace var liksom litt som Blitz, da, i 1985, hadde jeg inntrykk av, etter å hørt hvordan de prata om de på Dagsrevyen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Nok om det.

    Jeg får skrive om noe andre greier her og.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Jeg måtte ta med bilde av hånda mi her.

    Jeg skal forklare hvorfor.

    Man kan kanskje se, at mellom pekefingeren og tommelen, på venstre hånd, et stykke opp på hånda, så er det et hvitt felt.

    Det er arr, etter en gang i 1987, da tremenningen min Øystein Andersen, sneipa en sigarett, i hånda mi.

    Det var oppe hos meg, der jeg bodde aleine i Leirfaret.

    Det var på høsten, en helg, da jeg gikk i andre klasse, på Sande Videregående.

    Kjetil Holshagen var oppe hos meg, søstra mi Pia var oppe hos meg og Øystein var der da.

    Kjetil og Øystein pleide å være der, ganske ofte i helgene.

    Kjetil hadde jeg blitt kjent med, gjennom Tom-Ivar i klassen.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem til Drammen, og da hadde jeg ikke noen kamerater på Bergeråsen da.

    Så da ble jeg kamerat med han Kjetil da, selv om han gikk i klassen under.

    Og en sommer, så dro fetteren min, Ove, meg med for å plukke jordbær.

    Det tror jeg må ha vært sommeren 1985, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg plukka jordbær sommeren før, og var litt lei av jordbær da.

    Og da var han Kjetil der og, og Øystein Andersen da.

    Som er adoptert fra Korea.

    Øystein var fra Lørenskog, Markus Thranes vei, på Hanaborg.

    Og mora hans var kusina til faren min.

    Så de hadde et gammelt gårdshus, var det nok, på Sand da, eller nedafor Bergeråsen.

    Så det lå vel mellom Bergeråsen og Sand kanskje.

    Noe sånt.

    Men dem kalte det Sand.

    Ihvertfall mora til Øystein.

    Men men.

    Og jeg var jo kamerat med Kjetil, så da ble jeg kjent med han Øystein, som var adoptiv-tremenningen min da, gjennom han Kjetil Holshagen.

    Selv om han Øystein vel gikk to årstrinn under meg vel.

    Men han var jo kameraten til kameraten min, og også tremenningen min.

    Og han var kul, han hadde masse kontakter, så han fikk tak i alle de nyeste spilla til C64 og alle de nyeste rambofilmene og madmax-filmene og sånn, på VHS.

    Så jeg syntes det var kult å ha han som kamerat, for det kunne bli litt kjedelig på 80-tallet, uten internett og sånn.

    Og jeg hadde jo blitt mye mobba, av klassekamerater osv.

    Og de kameratene jeg hadde hatt, de hadde ofte flytta.

    Petter og Christian og Tom-Ivar osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så da pleide jeg og Kjetil og Øystein å henge sammen i helgene da.

    Dem var nok litt mer barnslige enn meg.

    Dem likte å spille slåss-spill, som Barbarian og alle mulige karate-spill.

    Mens jeg likte sånn flysimulator, og Defender of the Crown og bilspill og programmering og sånn.

    Men det var kult å få tak i alle de nyeste filmene, før de kom på video og kino i Norge da.

    For på 80-tallet, så gikk vi mye i videobutikker, og leide VHS-filmer da.

    Og da var det artig å se filmene før dem kom i videobutikkene da.

    For Øystein fikk ta i så masse filmer.

    Og Øystein var ganske selvsikker og sånn, og visste at kronprins Haakon Magnus, pleide å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin osv.

    Masse sånne ting, som var artige da.

    Han var litt morsommere, enn de folka fra Bergeråsen da, som kanskje ikke visste så mye sånne ting.

    Så han pleide alltid å få mye cola og Grandiosa av foreldra.

    Og da fikk jeg også ofte pizza og sånn da.

    Jeg trodde kanskje dem syntes det var greit at jeg også spiste pizza, siden jeg var sønnen til fetteren til mora, (eller adoptivmora), til Øystein da.

    Så sånn var det.

    Så stort sett så var det kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, selv om dem var litt barnslige noen ganger.

    Men men.

    Men en gang, så var Øystein ekstra barnslig.

    Det var da han og Pia og Kjetil, var oppe hos meg, en fredagskveld, var det kanskje.

    Da sa han, at han skulle blåse røyk ut av øra.

    Og han hadde alltid så mye rart for seg.

    Så jeg blei med på det her da, selv om det virka rart.

    Jeg trodde ikke han turte å kødde for mye med meg, siden jeg var i slekta hans da.

    Men neida.

    Han sa jeg måtte holde han på magan.

    Også skulle han blåse røyk ut av øra, sa han.

    Så sneipa han røyken, i hånda mi da, der man vel kan se et hvitt arr enda, etter en sigarett da.

    Så sånn var det.

    Jeg ble drit forbanna.

    Jeg var ikke vant til å bli behandla sånn her, på denne tida.

    Det var over et år siden jeg var ferdig med ungdomsskolen, og på handel og kontor, så ble jeg nesten aldri mobba.

    Så jeg så på sånn mobbing, som et litt tilbakelagt stadium da.

    Så jeg ble så forbanna, så jeg heiv ut Øystein da.

    Og Pia og Kjetil, de sa ikke noe.

    De kjefta ikke på Øystein, eller noe.

    Så jeg heiv ut de og.

    Og jeg prata ikke med Øystein på et halvt år, etter det her.

    For vi hadde planlagt å dra til Brighton.

    Så ringte jeg et halvt år etter, og hørte om vi skulle dra til Brighton da.

    Men da var det nesten at jeg ikke gjorde det, men jeg syntes egentlig Øystein var kul, så jeg tenkte at han kanskje hadde vokst opp da.

    Hvem vet.

    (Men han hadde ikke det da, men det er en annen historie).

    Men ting ble aldri de samme igjen.

    Det ble aldri like kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, (eller søstra mi), i helgene der opp i Leirfaret, etter den her episoden, hvor Øystein var veldig barnslig da, og lagde arr i hånda mi.

    For jeg syntes ikke det var noe artig, for jeg skjønte at da, så ble det arr i hånda, som antagelig ville være der resten av livet da.

    Og på 80-tallet, så var det nesten ingen som tulla med tatoveringer og piercinger og sånn, så da skilte man seg litt ut omtrent, hvis man hadde sånn arr.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg får bare ta en pause i skrivinga her.

    Det som skjedde da, var at jeg gikk jo i 2. klasse, på Sande Videregående, sånn som jeg skrev om, i et par bloggposter, etter at jeg fikk vitnemåla mine fra Sande, i posten her i England igår.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde på skolen, var at vi hadde jo en litt spesiell sos-øk lærer, som halta og sånn.

    Og som kanskje jentene i klassen ikke likte da.

    Hva vet jeg.

    Som man kan se på den karakterutskriften, på bloggen, fra igår, så gikk vel jeg for å være, mer eller mindre, best i klassen.

    Jeg hadde bra karakterer og jeg pleide alltid å svare riktig på spørsmål i timen og sånn.

    Så jeg hadde egentlig litt autoritet i klasserommet kanskje, siden jeg gikk for å være ganske glup vel.

    Så hun Elin, som satt ved siden av Lene Andersen, en eller to plasser bak meg, og til venstre.

    Hun Elin, som var fra Nesbygda, hun satt og lurte på noe sos-øk greiern da, i timen.

    Læreren satt og speida ut over klasserommet.

    Han var en kort kar, som halta, med mørkt hår og skjegg, i 40-åra kanskje.

    Og han så ut over klasserommet da, husker jeg.

    Men hun Elin, hun ba ikke læreren om hjelp.

    Neida, hun ropte på meg, for jeg var vel ferdig med oppgaven, eller noe.

    Så ropte hun på meg, for å hjelpe henne, med å forstå noe i boka da.

    Mens læreren og hele eller halve klassen, måtte ha hørt det.

    Hun trodde vel jeg viste det, siden jeg pleide å skjønne det meste.

    Men så gikk jeg bort dit da.

    Og hun Elin, hun var veldig pen, og også deilig er kanskje det riktige ordet.

    Med lyst hår, og pent ansikt og velformet, må man vel si.

    Så jeg reagerte kanskje litt på henne.

    Eller, jeg måtte vel konsentrere meg, for å ikke bli reagere på henne da, siden hun var så deilig og sånn da.

    Jeg tenkte at det kunne være derfor, at hun ikke ropte på læreren, at hun syntes han sikla på henne, eller noe.

    De jentene i klassen, var jo handel og kontor jenter i 17-18 års alderen, så de var veldig pene mange av dem.

    Men men.

    Men så la jeg merke til, at hun Elin stirra på hånda mi da, og frøys, før jeg fikk spurt henne hva hun lurte på omtrent.

    Jeg så at hun reagerte da.

    Og ganske sterkt, at hun frøys, så og si.

    Så da trodde jeg, at hun ikke ville at jeg skulle hjelpe henne, siden hun reagerte på meg, sånn negativt da, sånn som jeg forstod det.

    Så jeg tenkte at hun så sikkert på meg, på samme måte som læreren.

    Og at det var derfor hun ikke ba læreren om hjelp.

    Og så var hun ikke fornøyd med meg heller.

    Og da gikk jeg bare tilbake og satt meg ved pulten min igjen.

    Litt nedfor, for jeg syntes ikke det var noe artig, at hun Elin skulle reagere sånn negativt på meg da, sånn som jeg så det.

    Men jeg sa ikke noe mer, jeg bare reagerte på at hun reagerte så sterkt da.

    Og gikk tilbake og satt meg på plassen min.

    Han i klassen fra Dunihagan, Jan-Tore, eller noe, han så hele episoden husker jeg.

    Og syntes vel det var rart.

    Men jeg veit ikke om det var meg eller hun Elin som han syntes reagerte rart.

    Jeg hadde jo ikke så mye fine klær og sånn jeg.

    Selv om jeg kjøpte en ball-genser faktisk, i Drammen, siden det var så populært det året.

    Det var vel det første klesplagget jeg kjøpte selv omtrent, bortsett fra noen olabukser på Hennes og Mauritz og sånn, i Drammen.

    Men men.

    Mens hun Elin, hun så alltid så bra og fresh ut.

    Mens jeg ofte forsov meg og så litt mer noldus ut noen ganger, kan jeg tenkte meg.

    Og utseende var veldig viktig på 80-tallet, så jeg tenkte sånn, at folk sikkert holdt med henne, siden hun var så fin og sånn da.

    Men jeg hørte aldri noe mer fra noen om det her da.

    Men men.

    Men, hva mer skjedde da.

    Jo, jeg gikk jo på skole i Drammen, året etter.

    Og året etter det, så gikk jeg på skole i Oslo.

    Og da, var jeg hjemme på Berger, eller Sand, en helg, husker jeg nå.

    Da bodde søstra mi hos Ågot, på Sand.

    Og jeg var der i helgen da, for faren min hadde solgt huset, som jeg og søstra mi bodde i, på Bergeråsen.

    Men da bodde jeg noen uker i huset til Ågot da, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

    Og seinere, i 1989 eller 1990, så var jeg der en helg da.

    Og da hørte jeg søstra mi sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der’, om meg.

    Så det var tydelig at søstra mi hadde noe (Illuminati-) oppdrag, å passe på meg da.

    Men men.

    Så det var veldig rart, for søstra mi, hadde våren 89, noen måneder før det her, fortalt meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllupet til noen i slekta til Haldis, fortalt meg, mens Jan og Christell også satt der, på en resturant.

    Haldis og faren min var ikke med, av en eller annen grunn.

    Vi tre, jeg og Pia og Christell, var nesten på samme alder, så det hendte at vi hang sammen.

    Men vi tre pleide aldri å henge med Jan, som var kanskje syv år eldre enn meg.

    Og kanskje ca. åtte år eldre enn søstra mi, og kanskje ni år eldre enn Christell da.

    Mens jeg var et år og fem måneder eldre enn søstra mi.

    Og to år og fire måneder eldre enn Christell.

    Men jeg var seint i puberteten, antagelig fordi jeg bodde aleine i Leirfaret, og Hellinga, siden jeg var ni år.

    Så jeg kom ikke i puberteten, før jeg var 17 år, i 1987.

    Men søstra mi og Christell, de var sikkert i puberteten, siden de begynte på ungdomsskolen ihvertfall, i 1985.

    Så de var mer voksne enn meg fysisk da.

    Mens jeg var kanskje mer moden i hue da.

    Sånn at jeg viste hva som var rett og galt, og leste aviser og så på nyhetene på TV og sånn da.

    Og var flink på skolen.

    Så jeg hadde litt selvtillit likevel, selv om jeg hadde mye problemer, for jeg pleide å hevde meg på skolen, ved å få bra karakterer, og sånn, selv om jeg ikke gjorde så utrolig mye skolearbeid egentlig.

    Men men.

    Da sa Pia, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente.

    Mens mindre enn et år etter da.

    Høsten 1989 var det kanskje.

    Så sa søstra mi, til faren min, i gangen i huset til Ågot, mens jeg satt i stua, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’.

    Så kanskje søstra mi Pia, hadde noe Illuminati-jobb, å kontrollere meg(?)

    Noe rart var det ihvertfall.

    Jeg har jo hatt noen rolige år nå, hvor jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått, og da har jeg kommet på mer og mer sånne ting.

    Mens da dette skjedde, på 80 og 90-tallet, så jobba jeg jo mye og var i militæret og gikk på skole og alt mulig.

    Så da stussa jeg vel ikke like mye på sånne ting.

    Men jeg la det på minnet da, for å si det sånn.

    Det som skjedde dagen etter, var også veldig rart.

    Søstra mi sa, at Christell, ønsket at jeg skulle dukke opp, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Da var Christell der, sammen med to-tre jenter, på hennes alder.

    Jeg var vel da 19 år.

    Og Christell var vel da 17 år.

    Og hun hadde noe sånt som tre venninner, pene og slanke og lyse alle sammen vel, fra Nesbygda der.

    Som kjente Elin som gikk i klassen min, på Sande, to år tidligere.

    Hun som reagerte på det såret i hånda mi, etter at Øystein hadde sneipa en sigarett i hånda mi.

    De venninnene til Christell, fra Nesbygda, de spurte meg om det var riktig at jeg kjente hun Elin da.

    Og det måtte jeg jo svare ja på.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor de ville møte meg.

    Jeg synes det her var rart.

    Ingen forklarte meg hvorfor de ville at jeg skulle gå bort der.

    Så jeg syntes hele episoden var ganske pussig.

    Og alle disse tre-fire jentene gikk i sånne pastellfargede, moderne da, tettsittende joggedresser og sånn.

    Alle sammen vel.

    Christell hadde en flekk på sin joggebukse.

    Så jeg spurte henne hvorfor hun gikk med klær med flekker på.

    Og da ble hun borte en stund, før hun kom tilbake, muligens med noen andre klær.

    Det var litt vanskelig det her, å kommunisere for mye med Christell, for ofte så reagerte hun på meg da.

    Og jeg måtte også konsentrere meg, for å ikke reagere på henne.

    Og da var det litt spesielt, siden det var tre-fire sånne sexy, unge jenter der.

    Men jeg likte Christell best, husker jeg.

    Jeg fikk liksom ikke noe inntrykk av de her Nesbygda-jentene.

    Dem var vel litt overfladiske kanskje, hva vet jeg.

    Men på den tida her, så gikk jo jeg på diskotek hver helg, sammen med Magne Winnem fra skolen i Drammen, og sjekka opp damer i Oslo osv. da.

    Så jeg reagerte nok ikke så utrolig mye på de damene.

    For jeg var jo vant med pene damer fra skolen, og jeg dansa og noen ganger rota med damer i Oslo da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det var det jeg huska om hun Elin.

    Men hvorfor hadde Christell flekk på buksa?

    Hvorfor reagerte hun Elin så mye på det såret mitt som Øystein lagde i hånda mi, når han sneipa den sigaretten der?

    Hvorfor ropte hun Elin på meg, og ikke på sos-øk læreren, når hun lurte på noe sos-øk greier?

    (Det var greit at jeg var flink, men jentene pleide ikke å behandle meg som om jeg var læreren, og rope meg til pulten deres, for å forklare dem ting.

    Det var det bare hun Elin som gjorde, som jeg kan huske).

    Hvorfor hadde Christell flekk på den gule joggebuksa si, eller hvilken farge det var?

    Hvorfor sa søstra mi, til faren min, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’ (meg altså)?

    Hvorfor kutta ikke søstra mi ut faren min, selv etter at hun sa, i Kristiansand, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente?

    Hvorfor ville Christell og Pia og de to-tre jentene fra Nesbygda, at jeg skulle dukke opp, alene (uten at søstra mi ble med, hun satt vel bare alene i huset til Ågot), på Bergeråsen i huset til Haldis, når det bare var tre-fire sånne veldig pene og sexye 17 år gamle jenter der?

    Her er det mange rare spørsmål, og få svar.

    Vil det noen gang dukke opp noen svar på disse spørmålene?

    Hvem vet.

    Det vet ikke jeg ihvertfall.

    Men sånn er det, man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ulykke på London City Airport? (In Norwegian)

    Ulykke på London City Airport? (In Norwegian)

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=558354

    Da jeg gikk på skolen, så lærte vi at det var tre flyplasser i London.

    Det var Heathrow, Stansted og Gatwick.

    (Hvis jeg staver det riktig da).

    Men nå har VG funnet opp en fjerde flyplass, kan det se ut som(?)

    London City Airport(?)

    Hva er det her?

    Den lærte ikke vi om på skolen ihvertfall, så det lurer jeg på om ikke er noe New World Order-greier, som VG eller Sky News har funnet på.

    VG ble jo Norges største avis, helt på begynnelsen av 80-tallet, var det vel, da VG tok igjen Aftenposten, som til da var den mest solgte avisen.

    Og da hadde VG svære reklamekampanjer over hele Drammen, husker jeg.

    Hvor det stod ‘VG – Verdens største avis på norsk’.

    Og dette stod på engelsk og russisk og fransk og tysk og sånn og, på de forskjellige svære plakatene.

    Så det er tydelig at VG ikke er helt fornøyd med å være i Norge, neida, de skal være i Verden de.

    Så de vil nok heller være en New World Order-avis, enn en norsk avis.

    ‘VG – Norges største avis’.

    Nei, det var ikke bra nok det, når det var noe med Norge og sånn, i teksten.

    Neida, det måtte være ‘VG – Verdens største avis på norsk’.

    Så det sier vel litt om hvor glad VG er i Norge, kan man kanskje tro.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Farfaren min trodde ikke på hydrogenbomba. (In Norwegian)

    Jeg flytta fra mora mi i Larvik til faren min på Berger i 1979.

    Og i begynnelsen, så var det veldig kult.

    Jeg bodde hos faren min og var hos farmora mi og farfaren min, etter skolen, og spiste middag og leste aviser og donald og sånn.

    Men en dag, så skjedde det noe rart.

    På slutten av 70-tallet, da var det ikke noen som hadde hørt om Loose Change og sånn.

    Nei, ingen ville finne på å tvile på det som ble sagt på dagsrevyen på TV, for eksempel.

    Jeg sier TV, for ingen sa NRK på den tiden, for det var bare en norsk TV-kanal.

    Hvis vi sa noe annet enn TV, så sa vi ‘på Norge’, imotsetning til ‘Sverige 1’ og ‘Sverige 2’.

    Men men.

    Men farfaren min, han sa plutselig en dag, til faren min, mens jeg hørte det, at han ikke trodde på hydrogenbomba.

    Han hadde vel leksikon der, eller om det var synonymordboka.

    Og prata til faren min, mens jeg hørte på da, på en måte som at han prøvde å komme på bølgelengde med faren min, men skjønte at vi mest sannsynlig kom til å tro at han var rimelig rar, siden han ikke trodde på TV, hydrogenbomba og amerikanerne.

    Det var som å banne i kjerka det, på den tida der, og vel så det.

    Så til og meg jeg, som var 9-10 år syntes det her var veldig merkelig.

    Og farfaren min gikk for å være smart, og han visste om mye forskjellig.

    Han løste mye kryssord, og leste ‘Det Beste’, og så på program på TV og hadde leksikon og sånn.

    Leksikon i 18-20 bind fra Aschehoug, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Som nok må ha kostet en halv formue på 60-tallet, eller noe, vil jeg gjette.

    Så det huset til besteforeldrene mine gikk for å være et ganske sivilisert hjem vel.

    Han sa at han skjønte atombomba, som drepte både menneskene og raste ned husa.

    Men han skjønte ikke hydrogenbomba, som drepte menneskene, men som lot husa stå igjen.

    Det var noe dem prata om etter krigen og på 70-tallet da antagelig, hydrogenbomba.

    Farfaren min sa at han var skeptisk til den bomba.

    Men han hadde ikke noe annet enn sin egen logikk å støtte seg til.

    På den tida så var det jo som sagt ikke internett og loose change osv.

    Så han så egentlig ganske stakkarslig ut.

    For faren min sa vel ikke noe.

    Faren min sa ikke sånn, ‘ja det høres fornuftig ut, eller noe’.

    Neida, han tenkte vel kanskje mer enn at han prata.

    Kanskje det var derfor at han farfaren min, Øivind Olsen, så så skuffa eller stakkarslig ut da.

    Siden faren min ikke ga han noe rett.

    Men men.

    Etter det her, så fikk han Øivind flere hjerneslag da.

    (Om det kan ha vært noe greier som var i for eksempel spriten hans, fra Vinmonopolet, 60%?).

    Og faren min flytta ned til Haldis, våren 1980, var det vel, mens jeg fortsatt bare var ni år da.

    For jeg har vel skrevet før, at faren min dro til USA, aleine, bare for å kjøre rundt der, et par ganger.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Og da var det ikke sånn at det kosta 5000 å dra til New York.

    Nei, det kosta vel minst 15.000, tror jeg.

    Og det var i 1981-kroner, hvis jeg husker riktig om den første reisen.

    Så det vil vel kanskje være 30-40.000 idag da.

    Noe sånt.

    Og pga. andre ting, som jeg har skrevet om på bloggen før, (faren min hadde en amerikansk venn, i ungdommen, som han fikk peanøttsmør på brødskiva av familien til, på Berger, etter krigen da, når sånt var mangelvare).

    Men men.

    Så jeg mistenker litt at faren min kan jobbe for noe ‘mafian’ eller CIA, eller gudene vet hva.

    Kan det ha vært pga. dette med hydrogenbomba, at farfaren min fikk flere hjerneslag, og ble mer og mer redusert, og at jeg måtte bo aleine, i en leilighet i Hellinga, på Bergeråsen fra jeg var ni år?

    Hvem vet.

    Det er vel lov å lure ihvertfall.

    Det får man håpe på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan ha vært onkel Håkon og, som var noe ‘mafian’.

    For faren min trygla en gang Håkon om å lære meg elektronikk osv.

    For faren min skjønte at jeg kunne litt om det, for jeg hadde kobla en fjernkontroll, til TV-en, til en transformator, som hørte til et togsett da, siden batteriet til fjernkontrollen hadde slutta å virke da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men det kan ha vært etter det her, at faren min begynte å drikke.

    Han drikker hver dag, siden 1980 ca.

    Kanskje 3-4 hele øl, 0.7 liter, er det vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Haldis hadde noe veldig bra sovepiller, i veska, som jeg mistenker nå kan ha vært noe selvmordspiller(?)

    At hun var noe spion hun og(?)

    Men hun gikk dårlig overens med Håkon da, så det kan ha vært to forskjellige grupperinger.

    Men men.

    For jeg var irritert fordi jeg bodde aleine.

    Og jeg gikk gjennom veska til Haldis en gang, og da fant jeg noen piller jeg trodde var sovepiller.

    Og jeg hadde veldig søvnvansker, på den her tida.

    Jeg forsov meg flere ganger i uka på skolen, og kunne ligge i timesvis uten å få sove da.

    Men jeg rappa en sånn sovepille, eller hva det var, av Haldis, men jeg gikk gjennom leiligheten dems, en dag jeg hadde tatt meg fri fra skolen vel.

    For noen dager orka jeg ikke å gå på skolen, det var en vane jeg hadde fra barneskolen, at jeg bare ble hjemme sånn en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke problemer med å henge med på skolen uansett, for jeg var ganske skoleflink da, og fulgte med i timen, når jeg først var på skolen.

    Så sånn var det.

    Og da sov jeg som en stein, i 12 timer, eller noe vel.

    Jeg hørte ikke klokka, eller noe.

    Så da kom jeg mange timer for seint på skolen.

    Men så godt har jeg aldri sovet før, tror jeg.

    Så da var jeg skikkelig uthvilt.

    Men det kan jo ha vært noe sovepiller og da, selv om de sovepillene jeg har prøvd seinere, har vært mye svakere, de få gangene jeg har prøvd sånne.

    Men men.

    Så det kan være Håkon som kødder med faren min og da, det er mulig.

    Hm.

    Men Haldis sin rolle, det er vanskelig å si.

    Men men.

    Håkon bygde også et sånt elektronikk-skjul, med osciloskop osv, på 80-tallet.

    Men en kamerat av meg, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min ikke hadde så snøring.

    Men men.

    Og en gang, så hadde dem et slags mafian-møte, hos onkelen min.

    Christell lurte meg med til Fremad, i Selvik.

    Der fikk jeg vite at jeg måtte få hjem kusina mi, Lene, som var døv, og ikke kunne snakke da, hjem fra Fremad.

    Og da var gardinene dratt for, hjemme hos Håkon, da jeg fikk tak i en taxi, og kjørte hun Lene hjem, etter at diskoteket var ferdig da.

    Og der satt Håkon, og faren min og en kar jeg ikke hadde sett før.

    Og faren min var skikkelig nervøs da.

    Og dette var en fredag kveld.

    Men det var masse adrenalin i stua der da.

    Så jeg tror dem må ha hatt noe slags set-up, eller noe.

    Og at Christell nok var med på det.

    Med at de skulle sjekke om jeg begynte å tulle med kusina mi som var døv, eller noe.

    Noe sånt.

    Det var helt merkelig opplegg.

    Så onkelen min, Håkon Mogan Olsen, han er nok noe ‘mafian’, eller lignende, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 80-tallet og også 70-tallet.

    Og da tenkte jeg på familien min på Sand og i Larvik da.

    Og farmora mi, Ågot, hun var veldig kristen og from og sånn.

    Så hun var veldig sånn at hun ikke var så streng og hard og sånn.

    Så hun var nok litt redd for menn, tror jeg.

    Sånn som da farfaren min, Øivind, døde, så klagde hun, og sa at han hadde vært slem mot henne da.

    Men jeg var jo borte hos farmora mi hver dag, og spiste middag da.

    Og vi gikk greit sammen.

    Jeg var jo bare ni år da jeg flytta dit, og jeg var jo vant til å passe på søstra mi, i Larvik, og sånn.

    Så jeg var nok ganske sindig og ansvarsfull for alderen.

    Og også ganske rolig vel.

    Så farmora var ikke redd for meg da.

    Så vi var nesten som et team omtrent.

    Hun var vel ikke redd for faren min heller, men han var mer sånn uansvarlig og sånn da, noen ganger, når det gjaldt mennesker da.

    Han tenkte mest i penger og sånn vel.

    Men men.

    Så det var nesten mer som at jeg var faren til faren min omtrent, enn at faren min var faren min.

    Noe sånt.

    Faren min var heller ikke så streng, som f.eks. stefaren min Arne Thormod i Larvik.

    Faren min var mer rund og medgjørlig vel.

    Så hvis jeg og faren min krangla, så vant oftest jeg, for jeg var ganske sterk, mens faren min var vel litt mer som farmora mi, så han ga seg når vi krangla, enda jeg bare var 9-10 år osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe flashback jeg fikk nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

    Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

    For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

    Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

    Med noe ‘Old Polish Ham’, som jeg har i kjøleskapet.

    Men men.

    Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

    Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

    Så jeg får tenke litt mer på det her.

    Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog