johncons

Stikkord: Sand

  • Det her er fra Rollag, hvor farmora mi var fra. Det virker veldig norsk, men når de dyrker drager, så mener jeg de er djeveldyrkere

    PS.

    Så kan vi tenke på.

    Hva hadde Ågot på veggen?

    Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.

    Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.

    (Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).

    Og et bilde av noen kuer osv.

    Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.

    Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.

    Så sånn var det.

    Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.

    Sa Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.

    Noe sånt.

    Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.

    Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.

    Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.

    Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.

    Så det var litt snodig, synes jeg.

    Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.

    Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.

    Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.

    Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.

    Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.

    En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.

    Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.

    Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.

    Så sånn var det.

    Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.

    Fra da vi var enda mindre vel.

    Med grinder og kukaker osv.

    Selv om jeg ikke husker hvor vi var.

    Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.

    Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.

    Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.

    Så sånn var det.

    Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.

    Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.

    Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.

    Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.

    Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.

    Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.

    Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.

    Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.

    (Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.

    Hvem vet.

    Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.

    Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.

    Så sånn var det.

    De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.

    Så sånn var nok det.

    De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)

    Noe sånt)

    Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.

    Så sånn var det).

    Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.

    Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.

    Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.

    Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.

    Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.

    Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.

    Så fikk de ikke kjøpt bensin.

    Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.

    Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.

    Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.

    Men men.

    (Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).

    Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.

    Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.

    For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.

    Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.

    Så det var artig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.

    Så de to og Christell, lå i en seng.

    Mens jeg lå i en seng for meg selv.

    Og da sa faren min det.

    (Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).

    At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.

    Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.

    Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.

    Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.

    Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.

    For hun forsvant plutselig bort til bilen.

    Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.

    Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.

    Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.

    Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.

    Men men, det er mye rart.

    Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til søstra av en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen

    anette melheim

  • Sommeren 89, mens jeg og Pia bodde hos bestemor Ågot, så lånte Cecilie Hyde meg Martin Gores EP ‘Counterfeit’. Hun kjefta, for det kom støv på EP’n

  • Jeg oppdaterte om søstra mi, i den bloggposten hvor jeg skriver om at jeg ikke alltid har fått stilt slekt og venner til veggs for urett de har begått

    Pia (søster): Er ‘saksedyr’. Dvs. kommer med ‘tantetrusler’.

    Pia hadde også en veldig rar sommerferie, sommeren 1989, da hun dro til Spania, sammen med Cecilie Hyde.

    Ettersom jeg forstod det på dem, før de dro og etter at de kom tilbake, (de bodde mer eller mindre hos meg i Leirfaret før de dro, og sammen med meg hos bestemor Ågot, på Sand, etter at de kom tilbake og faren min hadde solgt Leirfaret 4B).

    Ettersom jeg skjønte det, så tok de istedet bussen til Amsterdam, (før de tok buss videre til Spania), og jobba som horer eller noe, i Amsterdam, (for Cecilie Hyde kjente noen som kunne skaffe de jobb der, som søstra mi var litt skeptisk til, husker jeg, men jeg tror hun må ha gitt etter).

    For de skulle feste på et diskotek som het ‘Pacha’, i Spania, som var åpent til kl. 6, eller noe, hvor ihvertfall Cecilie hadde vært før.

    De traff to kjekke, unge kavalerer, i Spania, som de prata mye om, da de kom tilbake.

    Men de hadde visst også møtt to andre kavalerer, som ikke var så fine visstnok, og som kjente de to yngre kavalerene da.

    (Jeg bodde jo på Sand, hos bestemor Ågot, sommeren 1989, så jeg fikk høre om de her spanske kavalerene dems, hele tida, når dem kom hjem.

    De var så opptatt av dem, at jeg ikke fikk sneket inn i samtalen, at jeg hadde møtt ei pen finsk jente i Brighton, den samme sommeren.

    Vi dro på ferie samme dag, men jeg var bare borte en uke, mens Cecilie og Pia var borte tre uker, eller noe).

    Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så hadde søstra mi ringt faren min, i Drammen.

    Og jeg jobba på CC Storkjøp, mer eller mindre heltid, den sommeren, etter at jeg kom hjem fra Brighton.

    Så dro jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis, en dag etter jobb, på CC.

    Og da sa faren min, at søstra mi hadde ringt, og bedt han om å sende penger.

    Men jeg måtte gå på posthuset, på Strømsø og sende pengene, for han måtte passe butikken, (og var vel litt snobbete kanskje, og likte ikke gå på posthuset kanskje, det var kanskje ikke fint nok. Noe sånt).

    Men faren min ønska ikke å sende søstra mi mer enn 300 kroner, av en eller annen grunn.

    Så gikk jeg på posthuset, så var det lang kø, siden det var sommerferie.

    Så jeg måtte stå der i tre kvarter, eller en time, eller noe, tilsammen, først kanskje 20-30 minutter i kø, og siden tok det også langt tid å få sendt søstra mi pengene, så de i køen bak meg var nok ikke så blide.

    Det var noe fellesferie-greier, som gjorde at det var så mange folk på postkontoret.

    Noe sånt.

    Så viste det seg, at det kosta rundt 150 kroner, å sende 300 kroner til Spania.

    Så da la jeg ut de cirka 150 kronene, som det kosta å sende de 300 kronene.

    Men de 150 fikk jeg ikke tilbake hverken av faren min eller søstra mi.

    Men det var ikke så farlig, for jeg jobba ganske mye på CC, så jeg tjente penger der.

    Så sånn var det.

    Da søstra mi kom tilbake fra Spania, så var hu drit sur på meg, fordi jeg ikke hadde sendt mer penger, enn 300.

    Men det var jo faren min som sendte pengene.

    Jeg var jo bare bud for faren min.

    Og jeg betalte også gebyret, 150 kroner, for å sende pengene til Spania.

    Men søstra mi kjefta på meg, og ikke på faren min.

    Enda søstra mi og Christell, de hadde splitta opp meg og faren min, noen måneder tidligere, i Kristiansand.

    Da fortalte Pia og Christell, (og Jan var også der), meg, på en restaurant i Kristiansand, hvor vi var på bryllup i slekta til Haldis, våren 1989, den helga Hillsborough-ulykken var.

    Så sa Pia og Christell at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.

    Og da sa jeg at jeg ikke ville ha noe mer med faren min å gjøre, bortsett fra kanskje økonomisk, (i en overgangsperiode, tenkte jeg, for det her kom veldig brått på, for meg).

    Men da svarte ikke Pia og Christell og Jan, da jeg foreslo å kutte ut faren min.

    Så det her virka på meg, som at de sa A, men ikke ville snakke om B.

    Så det virker rimelig idiotisk for meg, det greiene de holdt på med da, i Kristiansand, Pia og Christell og Jan Snoghøy.

    Men men.

    Men så kom Pia hjem fra Spania, og kjefta på meg, et par måneder senere, for at faren min bare ville sende henne 300 kroner.

    Det var som at hun trodde at jeg og faren min var den samme personen.

    Som at hun ikke skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.

    Så søstra mi var vel 17 og et halvt år da, og var vel kanskje ikke moden nok til å dra til Syden, sammen med Cecilie Hyde, når hu ikke engang skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.

    Enten det, ellers så er søstra mi litt forrvirra.

    Så faren min skulle kanskje ikke latt søstra mi dratt med Cecilie Hyde, til Spania, sommeren 1989.

    Det var nok ikke helt bra, alt det som foregikk i forbindelse med den turen, vil jeg tippe.

    Så søstra mi var altså enten umoden, sommeren 1989, da hu var 17 og et halvt år.

    Ellers så er hun litt forrvirra, vil jeg si.

    Så en av de.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    https://johncons-blogg.net/2010/01/jeg-har-jo-hatt-et-hektisk-liv-sa-jeg.html

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun Stine Mogan Olsen, som er i slekta til farmora mi Ågot, som døde i år 2000, var det vel



    Stine Mogan Olsen 16. desember kl. 20:26 Rapporter

    Hei,

    jeg fikk en mail fra noen i familien, som hadde søkt etter navnet mitt på nettet for å lete etter info ang. noe jeg var med på for noen år siden. De skrev at det kom opp masse treff som peker til siden din, og nå prøvde jeg det selv og ser at det stemmer. Jeg synes ikke noe om at alt jeg skriver til deg blir lagt ut sånn at alle kan se det, føler liksom at folk kan overvåke privatlivet mitt litt på den måten, og jeg liker ikke tanken på det. Så jeg tror ikke at jeg kommer til å skrive noe mer til deg, selv om du jo er en hyggelig fyr og det har vært interessant å skrive med deg. Jeg vil likevel ønske deg en god jul, og håper at ting ordner seg for deg.

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 16. desember kl. 14:56

    Hei,

    ok, det var hyggelig å skrive med noen i slekta til Ågot.

    Jeg skriver om alt på blogg, skjønner du, siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Vi får heller preikes siden, når det her er over, da eventuelt.

    Hvis du møter Turid Sand og de, (de med alle jordbæråkerne på Sand), så kan du jo høre om de kan være referanse for meg, siden jeg har så mange arbeidssaker, så må jeg ha noen referanser fra 80 eller 90-tallet.

    Og de sa nemlig at jeg var flink til å plukke jordbær, (han bestefaren til Turid Sand, eller hva han var), for jeg putta ikke dårlige jordbær i bånn av kurven, (for vi fikk betalt per kurv nemlig, og Karl Fredrik i klassen, og de, de bare ga bånn gass, og heiv oppi masse dårlige bær, mens jeg bare pelte de fine bæra omtrent, enda det var folk som ba meg hive de dårlige bæra i bånn av kurven).

    Så etter de første par dagene, så pelte jeg bare de fine bæra, husker jeg, at jeg fant ut av meg selv, av vel burde prøve å gjøre.

    Pluss at jeg fant en eller to brennesler.

    Men, den sommeren Ove var med, den neste sommeren, den sommeren vet jeg ikke om jeg fikk betalt for plukkinga for.

    Men da var jeg med mest for å passe på Ove, (pluss Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, som også var i åkeren og plukka, eller kasta bær).

    Det var vel det første jeg så av han Øystein som er adoptert fra Korea av kusina til faren min og han mannen hennes, som heter Kai vel.

    At han stod og kasta jordbær i åkeren til familien Sand.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Du får ha fortsatt fin jul og takk for alle tipsene om at han Rune Hestenes ble degradert, eller hva han ble, til distriktsjef i Europris.

    Og hils Margit og Anne i systua, selv om de kanskje er døde ja, men du får hilse unga dems, hvis de har noen på Strømsø der, for jeg husker de hadde noen unger de kjente, som var på min alder, da jeg var på besøk i systua deres, sammen med Ågot, på Strømsø.

    Så sånn var det.

    Igjen tusen takk for svar og meldinger!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Turid Sand prøver å late som at hun ikke er seg selv ja. Det er et kjent triks




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 22. november kl. 23:16

    Hei,

    jeg sender en ny melding jeg Turid.

    Jeg får begynne med sommeren 1988, og bursdagen min, 25. juli.

    Da var jeg i Brighton i England, (sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen, adoptert fra Korea, fra Lørenskog, men som mora har hus ved teskjekjærringa, som har jobba i jordbæråkeren deres, i 1985, eller 86, da fetteren min Ove (Olsen fra Son), også ville jobbe i åkeren deres, og jeg måtte være med, (å plukke enda en sommer, for jeg var med en gang med Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), det var vel sommeren 84 og sommeren 85, jeg plukka, tror jeg. Hvis ikke det var 85 og 86.).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så skulle jeg feire 18 års dagen min, når jeg kom hjem da.

    Så inviterte jeg folk fra Drammen og Lørenskog og Berger, og også en kamerat fra tida jeg bodde i Larvik, Frode Kølner.

    Så kom han, og en kamerat, og da dro de og søstra mi meg bort på Sandvika, hvor jeg egentlig ikke ville være med.

    Så de tok kontroll da, på min bursdagfest-dag.

    Så skulle de absolutt ha vannsenga mi.

    Men jeg likte ikke at to gutter skulle ha vannsenga mi, selv om han ene var kameraten min.

    Og søstra mi (som er fra Larvik) og Larvik-folka pressa meg uhøflig mye på det her, mener jeg.

    Jeg bodde jo aleine i Leirfaret, så jeg var vant til å bestemme, hvem som skulle få være gjester der.

    Så jeg fant bare på noe, (for jeg ble helt svimmel, av søstra mi og Kølner), så jeg sa bare, at det var ikke plass til de Larvik-folka i vannsenga mi, for der skulle jeg og Anne og Annika ligge.

    (Fordi jeg måtte bare si noen. Helst ville jeg hatt vannsenga selv, men hvis jeg først måtte ha noen der, så syntes jeg jo de var bedre enn de Larvik-folka da).

    Så det var mest bare på tull, at jeg sa det.

    Så dro Frode og kamerat, tilbake til Larvik, før festen begynte, og tok med Jägermaister flaska, som han hadde lagt i den store fryseren til Haldis, som stod på det gamle rommet mitt, med flere poser kjøtt uten klistremerke på, osv.

    Men men.

    Så jeg ble litt nedfor, for han Kølner, pleide å være bestekameraten min, da jeg var sånn 8-9 år, og bodde i Larvik.

    Og de hadde dratt meg med på Sanvika, mot min vilje, så jeg hadde ikke fått tid å kjøpe øl, for de kommanderte meg hele tida.

    Så jeg avlyste festen.

    En fra Fjell, som het Roger, som jeg ble kjent med da jeg tok kjøretimer i Drammen, og dro på tivoli og skøyt med luftgevær, kom med en full bil fra Drammen, men jeg fortalte at festen var avlyst og de dro hjem.

    (Jeg lurer på om de skulle sjekke noen damer på Sandvika, Frode og Co., i samarbeid med søstra mi, som noe Larvik-mafia, og så pøke dem i vannsenga mi, om kvelden, og få søstra mi til å lure dem dit?. Kanskje Anne eller Annika, siden de snudde fra Sandvika da jeg sa de navna?).

    Men men.

    Så dro søstra mi meg til Rødtangen da, og jeg ble med som hun ville, siden jeg var svimmel og nedfor.

    På Berger-sida, på stranda mellom Sand og Bergeråsen, så var Annika, og klagde for hu og typen hadde tenkt seg på festen jeg avlyste.

    Men men.

    Så dro vi til Rødtangen, og da traff vi deg, som sa var pussa, og sa du hadde latt en Oslo-fyr fingre deg, og han leita nå etter kondomer.

    Så dro vi tilbake til Berger.

    Søstra mi sa at jeg ikke måtte fortelle noen, om det du sa.

    Men det er vel mellom meg og deg, mener jeg, for du sa jo det, mens jeg satt der, og så jo at jeg satt der.

    Men men.

    Høsten etter begynte jeg på skole i Drammen og noen ganger overnatta jeg hos Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, fordi faren min anbefalte meg det, siden jeg jobba på CC i Drammen, og det var viktig å ikke komme så ofte for seint, som jeg hadde litt uvane for, da jeg var ungdom, for jeg var så b-menneske.

    Men men.

    En gang hørte jeg Christell si til Tom Bråten der, var det vel, (han pleide å vanke hos Jan), at han hadde tulla med deg, i bilen dems i Holmestrand, mens dem var på diskotek, og fått deg til å finger deg selv, i bilen til Tom Bråten, var det vel.

    Så jeg lurer på om søstra mi har fortalt folk hva du sa?

    Hu var sånn streng og myndig og edru, husker jeg, ovenfor meg, og du sa til henne, at hun også burde ha noe sex.

    (Men søstra mi hadde hatt seg med en i Svelvik, vet jeg, for jeg kom over sex-dagboka hennes, samme år, for jeg lurte på hvorfor hun hadde så mange venninner med dårlig rykte, og jeg var sur for jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, så det var liksom en sånn rutine jeg hadde, å raide huset til Haldis, noen ganger, på 80-tallet, når jeg var hjemme fra skolen, f.eks. Så søstra mi hadde kontrollen, hu hadde til og med hatt en abort i huset til Haldis, fortalte Christell meg rundt den her tida).

    Men men.

    Men var det derfor dere klagde på at faren min ville bygge seks leiligheter, i Sandsveien, med økt trafikk, han kjøpte jo et gammelt hus og ville bygge seks leiligheter, men dere klagde og det ble bare fire leiligheter.

    Var det fordi søstra mi spredde det du sa på Rødtangen, at du hadde latt en Oslo-kar fingre deg, og at han var og henta kondommer og da stakk du av, mens du var pussa, og sa fra til oss Berger-folka?

    Jeg vet ikke hva som skjedde seinere, det har ingen fortalt meg, og jeg har ikke fortalt det her til noen.

    Men noe har foregått, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Så jeg skulle bare si fra om det her, siden jeg har sagt fra om det på Rødtangen, og også det andre, til Annika.

    Så da har jeg sagt fra hva jeg har sagt.

    Så det er mye rart man husker, når man har noen rolige år, og tenker tilbake.

    Det er helt sikkert.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Turid Sand 6. desember kl. 13:09 Rapporter

    Hahahaha, din historie gav meg en god latter… Jeg er IKKE rett person. Har aldri hørt om deg, eller noen av de andre du nevner ved navn. Ikke kjenner jeg til stedene du nevner heller. Du får nok bare leite videre etter denne personen.

    Turid Sand







  • Julekalender luke 5. Det her er bestemor Ågot-tegneserie

    Julekalender luke 5. Det her er bestemor Ågot-tegneserie

    jintutten 3

    PS.

    Jeg kan si hvordan jeg tolker den episoden ovenfor.

    Og det var at faren til de her, Ågot og Ola og Margit og Anne, eller hva dem het alle søsknene til Ågot.

    Han var nok tater, og kjent som ‘Nils i Dalen’, oppe i Rollag i Numedal.

    Og mora var adoptert, men hu fikk gården.

    Og Ågot snakka noen ganger om ‘svarteboka’.

    Og hu la kabal.

    Men hu stemte Kristelig Folkeparti.

    Så slekta til Ågot var nok kabalister.

    Men Ågot var unntaket da kanskje, som var kristen.

    Men så ble Ågot satt under press da, fra søsknene sine, f.eks., om å bli som kabalist-mob da.

    De ville sikkert ha Christell, i en felle, hu stedattera til faren min.

    Noe sånt.

    (For de har krig mot de norske tror jeg.

    At de mørkhårede har krig mot de lyshårede.

    Noe sånt).

    Så skjønte jeg at han gamle gubben, ville spørre meg om jenter, jeg som var kanskje 12 år, eller noe.

    Og jeg syntes ikke at en gammel kar på 60-65 år, hadde noe med hvilke jenter jeg kjente.

    Det var så påtatt, og unaturlig, og han var litt sånn stiv i formen og jeg visste ikke hvem han var engang, han broren til Ågot da, som jeg regner med nå, at han var.

    For jeg satt jo ikke med dem og drakk kaffe, jeg bare hang rundt der og spilte fotball osv., etter å ha spist middag etter skolen.

    Så sånn var det.

    Så jeg bare sier ‘jintutten’, tilbake til han Ola, eller hvem han var.

    Og lata som at jeg ikke skjønte ordet da.

    Eller jeg syntes ordet var morsomt.

    Jeg ville ikke prate om jenter med han gamle karen, men jeg reagerte på det ordet da, ‘jintutten’, som nok er fra Rollag i Numedal da, hvis jeg skulle gjette.

    Noe sånt.

    Så da lo Ågot vel, til søsterene sine.

    For Ågot, hu ville nok helst være vanlig da.

    Hu hadde nesten bare meg, tror jeg, siden jeg gikk bort på Sand, hver dag etter skolen.

    Så Ågot ville nok ikke bli uvenn med meg.

    Så derfor hjalp hun meg, og sa hva ‘jintutten’ betydde da.

    Så da gikk jeg bare og spilte fotball, eller noe.

    For da sa ikke han Ola, eller hvem det var, noe mer.

    Men Ågot var også sånn at hun var nysgjerrig, på hva Christell og Geir Arne gjorde osv.

    Og Ågot var noen ganger borte hos hu Liv, på Berger, tror jeg.

    Jeg tror det var hu som dreiv kiosken, for hytte-turistene, om sommeren, der hvor Jensen Møbler er nå.

    Så sånn er det.

    Så Ågot var i noe sladre-nettverk.

    Selv om hu kutta ut fler og fler venner og venninner.

    Og til slutt så hadde hu vel ikke noen fler venninner og venner å drikke kaffe med, tror jeg.

    Kanskje søsknene hennes ble sure, fordi hu ikke ville hjelpe dem å få hu Christell, eller andre ‘jintutter’, i noe felle, sånn at de ble horer for de mørkhårede?

    Hva vet jeg.

    Men det er nok en slags sånn krig, som foregår enda, mellom ‘tater’ og nordmenn, vil jeg si.

    Sånn som det var i gamle dager, at taterne gikk på dørene og tagg, og skreiv koder osv., på grinda til bøndene.

    Så var dette kanskje del av en krig, mot Norden/Vesten, fra Østen.

    De hadde et tegn for at her er det ei lystig bondedatter osv.

    Og her er bondekona snill og gir flesk og sukker og er glad i en tur i høyet.

    Så fikk de innpass på gårder etterhvert, sånn som han Nils i Dalen da, som fikk Mogan gård, i Rollag, og de byttet bort familienavnet, til stedsnavnet, Mogan.

    Mens de som heter Olsen osv., de er norske da, for de har -sen i navnet sitt, fra gamle dager, når folk het Jensen, hvis faren het Jens, f.eks.

    Så sånn er nok det.

    Så her er det nok en krig, mellom folk som har -sen navn, (lyshårede oftest), og folk som har stedsnavn til etternavn (mørkhårede oftest), vil jeg si.

    Noe sånt, selv om vel også kommunister bruker stedsnavn som etternavn, så også de kan ha lyst hår da.

    Men de som er norske/norrøne, de heter ofte noe med -sen da, som på Island, hvor de heter noe med -son eller -dottir.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er episode 5 av Tullebukkene, (det kan nok hjelpe å lese de forrige episodene, som har vært på bloggen, bl.a. de siste dagene, for å skjønne denne):

    5.


    PS 3.

    Det er visst 4. desember, fremdeles, så jeg nå.

    Men jeg ble så stressa av å lage julekalender ifjor.

    For det ble slitsomt etterhvert, å prøve å komme på bra poeng.

    Så jeg ble litt sliten av det her julekalender-greiene, ifjor husker jeg.

    Og måtte slutte med julekalender sånn midt i desember vel.

    Så iår så prøver jeg å ligge litt i forkant.

    Men det skal vel litt til, at jeg skal klare å finne på en tegneserie hver dag, i 24 dager.

    Det er jeg litt i tvil om nå, om jeg kommer til å klare.

    Vi får se.

    Men jeg ligger litt forkant ihvertfall.

    Det er ikke dårlig bare det.

    Vi får se hva som skjer.

  • Julekalender luke 3. Idag har vi ikke tante Ellen eller onkel Runar-tegneserie, men vi har onkel Håkon-tegneserie

    Julekalender luke 3. Idag har vi ikke tante Ellen eller onkel Runar-tegneserie, men vi har onkel Håkon-tegneserie

    onkel håkon tegneserie

    PS.

    Her er også Tullebukkene dag 3, fra julekalenderen ifjor:

    3.


  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Svar ang. Ågot Mogan Olsen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Nov 29, 2009 at 2:57 AM





    To:

    Mariann.Luhr@domstol.no



    Hei,

    jeg kom på en ting til.
    Kanskje det står noe om huset til Ågot og Øivind, i Øivinds testamente?
    Farfaren min, Øivind Olsen, han døde rundt 1983, på Horten Sykehus, og jeg lurer på om det står noe der, om huset til Ågot, på Rokksvoll, tror jeg det heter, på Sand, og firmaet deres Strømm Trevare.

    Fordi jeg synes det var rart at disse ikke ble nevnt i testamentet til Ågot.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/27
    Subject: Re: Svar ang. Ågot Mogan Olsen
    To: "Luhr, Mariann" <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Hei,

    det synes jeg var en rar tingrett, som ikke vil si hvorfor de ringer.

    Det hørtes ikke mye Luhrt ut, for å si det sånn.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/11/27 Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    Drammen tingrett har ikke ytterligere opplysninger å gi enn de

    som fremgår av min e-post tidligere i dag.

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 27. november 2009

    12:43
    Til: Luhr, Mariann
    Emne: Re: Svar ang. Ågot Mogan

    Olsen

    Hei,

    takk for ditt e-brev, som jeg fikk i dag.

    Jeg lurte også på hvorfor dere ringte meg i 2004, om dere vet

    det?

    Og en annen ting, min farmor Ågot Mogan Olsen, hadde jo et hus på Sand,

    som hun bodde i før hun flyttet på sykehjem i Svelvik.

    Det var nesten som barndomshjemmet mitt, (fordi jeg gikk dit hver dag

    etter skolen og spiste middag), og jeg hadde fått to skuffer i reolen, som jeg

    fikk lov å ha mine ting i.

    Men det huset fikk Runar Mogan Olsen, som forskudd på arv, (selv om jeg

    ikke ser at du nevner dette i brevet ditt).

    Men, det lå noen papirer, fra min mormor, det var memoarer, etter Didrik

    Galtrup Gjedde Nyholm, en kjent dansk dommer, (siden min mormor, Ingeborg

    Ribsskog, var danskfødt).

    Hvem hadde rett til de tingene som lå i de skuffene da?

    Ettersom jeg skjønner så har jeg eiendomsrett til de skuffene enda

    da, for det var aldri sånn at vi gjorde om på det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 27, 2009 at 9:29 AM, Luhr, Mariann <Mariann.Luhr@domstol.no>

    wrote:





  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog