johncons
  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Jeg har kun lånt denne boken, i noen timer.

    Så jeg har ikke fått lest hele boken.

    Men jeg har kun skumlest den.

    (På t-banen, osv.

    For å si det sånn).

    Og såvidt jeg kan se, så er ikke Ditlev nevnt spesielt, en eneste gang.

    Ralph har tre sønner.

    Og Ditlev er vel den yngste (eller om han er den nest yngste).

    Og Ralph (RIP) kaller disse bare for: ‘Gutta mine’ (i boka).

    (Noe sånt).

    Men min oppvekst-kommune Svelvik (som nå er del av Drammen) blir nevnt, en ‘haug’ av ganger.

    (For å si det sånn).

    Så det er litt artig.

    (Må man vel si).

    Selv om jeg ble litt skuffet over, at det ikke stod noe artig/morsomt, om Ditlev.

    For eksempel om hans skoleproblemer.

    (Han måtte blant annet ha støtteundervisning på ungdomsskolen (sammen med blant annet Geir Arne Jørgensen, Gry Stenberg, Lene Lillevik og muligens Tone Heidi Berge).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 13.

    Det er også sånn, at boken (som visst er utsolgt overalt) muligens sklir litt ut, i perioder.

    Mot slutten, så minner skriveriene litt om DeLillos sin sang: ‘Tøff i pyjamas’.

    (Må jeg si).

    Ralph (som jeg husker fra da han jobbet med forsikring, på 80-tallet, for da dro min far meg med på et forsikrings-møte, nede på vår slekts-bedrift Strømm Trevare, og da var det sånn, at Ralph forleste (for min far og meg) om betingelsene som gjaldt, for det aktuelle forsikringsselskapet (som Ralph jobbet for/samarbeidet med) sin livs/uføre-forsikring).

    Ralph begynner et stykke ut i boken, å prate om ‘Duste-Ralph’ og ‘Flinke-Ralph’.

    (Noe sånt).

    Så det minner litt om DeLillos-sangen: ‘Tøff i pyjamas’.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det fra PS 5, om at de bodde mange år, på Grand hotell.

    (Som vel er et av de fineste/flotteste hotellene i Oslo).

    Men at de ikke klarte å skaffe seg leilighet, på mange år.

    Det gir ikke noe mening for meg.

    Det må da ha vært veldig dyrt, å bo på Grand hotel.

    (Skulle man vel tro).

    Å bo en uke, på et sånt hotell.

    Koster vel ofte mer, enn å leie en leilighet, i en måned.

    (For å si det sånn).

    Så dette hang jeg ikke helt med på.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står også i boken, at Ralph sin mor (som var tysk) flytta tilbake til Tyskland.

    Så Ditlev har hatt en farmor, som bodde, i Tyskland.

    (For å si det sånn).

    Men om Ditlev også levde et liv, i Tyskland.

    (I ferier osv.).

    Det veit jeg ikke.

    Jeg hadde egentlig minimalt med Ditlev å gjøre.

    (Selv om vi gikk i samme klasse).

    Jeg må si at vi var uvenner.

    (Muligens på grunn av, at Ditlev hang mye sammen med min uvenn Geir Arne ‘Gærry’ Jørgensen.

    Som min far hadde sagt om, at var fra en dårlig familie.

    For å si det sånn.

    Og Ditlev kunne kanskje også delvis gi inntrykk av å være en slags feit/sleip/ekkel/usympatisk ‘tater-jævel’ (med sitt mørke/ravn-svarte hår).

    (Man kan kanskje se for seg, en Eric Cartman (fra South Park) med mørkt hår.

    Noe sånt.

    Selv om Ditlev kanskje ikke var like utagerende/utadvendt, som Eric Cartman.

    For å si det sånn).

    Selv om det vel er slemt å si.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at da jeg flytta til Berger (fra min mor i Lavik) høsten 1979.

    Så var det ingen som hadde hørt om Ditlev (og Ralph).

    Og det var fordi, at de var innflyttere.

    Og jeg flytta tilbake til Berger, i begynnelsen av tredje klasse.

    Men Ditlev (og de) flytta til Berger (fra Nesodden) noen år seinere (mens vi gikk i fjerde eller femte klasse).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Ditlev (som nå visst har bytta navn, til Morten Andre Solbakken) har også en mor på Nesodden.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og faren gifta seg på nytt.

    Og etter at det ekteskapet også ble oppløst.

    Så fikk faren seg en ung samboer-dame.

    På den tida (etter at han hadde slutta i forsikring-jobben) som han hadde en sjefstilling, på danskebåten Petter Wessel.

    (For å si det sånn).

    Jeg lurer på om de da flytta til Vikersund.

    (Noe sånt).

    Jeg kan ikke huske Ditlev, fra Sande videregående.

    (Hvor jeg gikk (på handel og kontor) fra høsten 1986 til våren 1988.

    Før jeg gikk russe-året i Drammen).

    Men jeg mener å huske, at min lillesøster Pia (som da bodde hos min fars nye slektninger (i Humblen/Snoghøj-familien) og som vel må sies å være en flyfille, som man sa i gamle dager).

    At Pia muligens viste meg en hytte (på et av Sand sine mange hyttefelt, muligens Breidablikk eller Søndre Krok, som min farmor vel mente at det het) hvor Ditlev og Geir Arne og de pleide å feste.

    (Under videregående-tida).

    Så det er mulig at Ditlev kan ha rømt, fra Vikersund.

    Og at han da liksom rappa en hytte, på Sand.

    Hvor han bodde (og hang med sine tidligere Sand/Berger-bekjente).

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn, at Ditlev også bodde litt, hos sin storebror Richard (som visst jobber i begravelses-byrå, i Drammen (som ligger mye nærmere Sand/Berger enn Vikersund)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Noen av mine klassekamerater/kamerater.

    Som Ulf Egil Havmo, Tom Ivar Myrberg (RIP), Petter Grønli, Christian Grønli, Kjetil Holshagen og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    De bodde nærmest hos meg (på dagtid) i perioder.

    (Der hvor min far tvang til å bo aleine (mens han selv hadde det artig (pilsa og fråtsa i god mat osv.) nede hos sine nye ‘Havnehagen-slektninger’ i Humblen/Snoghøj-familien).

    I Hellinga 7B (på Bergeråsen) hvor jeg bodde aleine fra våren 1980 til våren 1981.

    Og i Leirfaret 4B (også på Bergeråsen) hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til min lillesøster Pia flytta opp der, en gang skoleåret 1988/89).

    Og Ditlev og jeg, vi gikk vel i samme klasse, i noe sånt, som 4-5 år.

    (Fra fjerde/femte klasse til og med niende klasse.

    For å si det sånn).

    Men i løpet av disse årene, så var Ditlev kun på besøk hos meg, et par ganger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og dette var muligens etter at han egentlig hadde flytta, til Vikersund.

    (Eller hvordan det kan ha vært).

    Og Ditlev var da begge gangene, i lag med Sand-folka Geir Arne Jørgensen og Jan Stadheim.

    (Sånn som jeg husker det).

    Den ene gangen, så tagg disse seg til, å få ligge, i vannsenga ‘mi’ (egentlig min far sin, men min far sov aldri i den senga, ettersom at han som nevnt bodde, hos sine nye Havnehagen-slektninger, i Humblen/Snoghøj-familien).

    Dette må ha vært fordi, at jeg hadde et svakt øyeblikk liksom (hvor jeg ikke var like hard/tøff som vanlig, mot Geir Arne og Ditlev).

    Og dette var som en dum ide (å la disse ‘slaskene’ få ligge å slappe av (med klærna på) i den ganske store (og varme) vannsenga mi, i en halvtime/times tid, eller hva det kan ha vært).

    Men disse (det er forresten mulig, at Odd Einar Pettersen (og ikke Jan Stadheim) var en av de) hadde kanskje aldri liggi i vannseng før.

    (Min far og Haldis Humblen starta (blant annet) en vannseng-butikk i Drammen, på midten av 80-tallet.

    Og min far produserte også vannsenger, på vår møbelfabrikk Strømm Trevare.

    For å si det sånn).

    Og de syntes kanskje, at det var som en artig greie.

    Eller om de var frøsne/kalde, og ville varme seg.

    (Som piken med svovelstikkene.

    I H. C. Andersen sitt eventyr).

    Men de stinka jo av røyk/tobakk, osv.

    Så det var en dårlig ide, å dra disse slaskene, inn i leiligheten min (og inn på soverommet ‘mitt’ (egentlig min fars sitt) må jeg si).

    Og da jeg skulle feire min atten års-dag.

    (Sommeren 1988).

    Så var det sånn, at jeg (mens jeg prøvde å bli mer kjent med min lillesøster Pia, som hadde bodd hos den nevnte Humblen/Snoghøj-familien, i en rekke år, samtidig med at jeg mer eller mindre var uønsket der).

    Jeg hadde da bedt Pia om, å invitere noen folk, i min bursdag.

    (I håp om at hu skulle invitere noen pene damer.

    Som sine klassekamerater Anne Uglum og Annika Horten.

    For å si det sånn).

    Men Pia inviterte da mine uvenner.

    Nemlig Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castellan og Jan Stadheim.

    (Og jeg lurer på om Jan Rune Havre også var i lag med disse.

    Hm).

    Og så satt disse i stua mi, i et par timer.

    Men festen tok ikke av.

    For min Larvik-kamerat Frode Kølner hadde ødelagt festen.

    (Må jeg si).

    Ved å stikke tilbake til Larvik (med sin kamerat, muligens en preste-sønn, som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Og også ettersom, at jeg måtte møte disse (Frode og hans kamerat) hos min farmor (på Sand) for det var enklere for dem å finne fram dit.

    Og da (etter at de hadde vært litt hos min farmor) så ville ikke Frode kjøre innom butikken på Sand, for å kjøpe øl (på veien bort til Bergeråsen, osv.).

    Så derfor fikk jeg ikke kjøpt øl til festen.

    Og festen ble derfor mislykka.

    (For å si det mildt).

    Og når jeg prøvde å få Frode til å endre mening.

    Så forklarte han, at han hadde med seg en helflaske (eller om det var en liter-flaske) med Jägermeister.

    (Som han la i en fryser der.

    Som min onde stemor Haldis mente, at skulle stå på mitt gamle rom der.

    Av en eller annen grunn).

    Men Frode skjønte kanskje ikke, at flere folk var invitert på festen.

    Og at det var litt lite, med kun Frode sin Jägermeister.

    (Som han også muligens, ville være litt gjerrig/gnien/vanskelig med.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Så selv om Ditlev var på besøk hos meg, et par ganger.

    Så hadde han da begge gangene, med seg, et slags ‘hoff’.

    (Bestående av Geir Arne Jørgensen og Jan Stadheim.

    Blant annet).

    Så jeg ble likevel ikke, noe særlig kjent med Ditlev.

    (Må jeg si).

    Og iløpet av de årene, som vi gikk i samme klasse.

    Så besøkte jeg ikke Ditlev (og dem) en eneste gang.

    (Selv om disse bodde, langs min ‘utvidede’ skolevei.

    De bodde sånn til, at jeg hver dag gikk forbi huset dems.

    Når jeg skulle bort til min farmor (og dem) etter skolen.

    For å spise middag.

    Og være ‘stand-by’ for jobbing, for vår familie-bedrift Strømm Trevare.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Ditlev og jeg var veldig forskjellige.

    Ditlev var feit, og jeg var tynn.

    Ditlev hadde mørkt hår, mens jeg hadde blondt hår.

    Ditlev var skole-taper, mens jeg var flink på skolen.

    Ditlev var egentlig ikke fra Berger, mens min slekt var fra Berger (på fars-siden).

    Ditlev spilte ikke fotball, mens jeg spilte på Berger IL.

    Ditlev bodde på Sand, og jeg bodde på Bergeråsen.

    Ditlev var kamerat med Geir Arne, mens jeg var uvenn med Geir Arne.

    Ditlev var vokst opp på Nesodden, mens jeg var vokst opp hos min mor i Larvik.

    Så Ditlev og jeg var veldig forskjellige.

    Men vi hadde det til felles, at begge bodde hos fedrene sine.

    Men Ditlev hadde visst en stemor, i det huset hvor han bodde.

    (Ifølge Ralph sin bok).

    Mens jeg måtte bo aleine.

    Og dette vridde vel Geir Arne på, og mente derfor at vår Berger skole-klasseforstander Allum, skulle behandle Ditlev og meg likt.

    (For Allum hang seg ikke opp i, at jeg hadde mye fravær.

    For min far hadde smiska litt med Allum (i et foreldre-møte) muligens.

    Noe sånt.

    Mens Ditlev vel fikk kjeft av Allum, hvis han hadde mye fravær.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men Ditlev bodde vel, i lag med sine slektninger (inkludert sin stemor).

    Noe ikke jeg gjorde.

    For å si det sånn).

    Så når Ditlev og jeg var så forskjellige, så var det kanskje ikke så rart, at vi ikke ble bedre kjent (selv om vi gikk i samme klasse, i en del år (på et lite sted, hvor alle kjente alle, som de sier)).

    Det som ødela mest, var nok det med Geir Arne.

    (Vil jeg si).

    Det ble etterhvert sånn, at Geir Arne og Ditlev var som to ‘djevel/demon-figurer’, i livet mitt (fram til rundt den tida da jeg ble konfirmert, kan det kanskje ha vært).

    Men etter konfirmasjons-alderen (var det vel muligens) så roet ting seg innimellom, og vi kunne noen ganger omgås.

    (Selv om det kanskje virker litt rart.

    For sånn var det absolutt ikke, de første årene, som Ditlev bodde på Sand/Berger.

    Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Når det gjaldt den hytta, som Ditlev og Geir Arne (og dem) brukte, på Breidablikk/Søndre Krok.

    Så var det vel sånn, at man kun trengte en åtte-nøkkel (som det vel het) for å komme seg inn der.

    Og åtte-nøkkel, det hadde alle på Bergeråsen (mener jeg å huske).

    Jeg og mine søsken/søskenbarn, pleide å leke, i huset til min farmor (på Roksvold/Sand) noen ganger, på 70-tallet.

    Og da var det vel sånn, at nøkkelen til doen, var en åtte-nøkkel, som stod i låsen, inne på doen.

    (Noe sånt).

    Og vi pleide noen ganger, å låse dører osv., med sånne nøkler, for moro skyld.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det ble vel da kalt ‘åtte-nøkkel’ (av min fars slektninger) mener jeg å huske.

    Og det var sånne nøkler, som fantes, i nær sagt alle hjem.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det var vel antagelig sånn, at den nevnte hytta (på Breidablikk/Søndre Krok) muligens tilhørte en kar, som var død eller døende.

    (Noe sånt).

    Og at ingen derfor brukte den hytta (noe særlig) på den tida.

    Men nabo-hyttene lå bare noe få meter unna denne ‘røver-hytta’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Ditlev og Geir Arne og de, må antagelig ha brukt ‘røver-hytta’ på noen tider av året (vinteren og våren osv.) som Drammens-folka osv. (som eide hyttene) ikke pleide å dra på hytta si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Nå leste jeg mer i boka til Ralph Castellan.

    Og han kaller Ditlev for: ‘Yngstemann’ (kan det virke som).

    Og det var visst sånn, at Ditlev (og hans daværende samboer) inviterte Ralph på grilling osv., mens han var på en institusjon, som het Frydenberg (i Vikersund).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg lurer på om hu Tove Irene Ullerud Røisgaard kan være den nevnte samboer-dama (fra Indre Akershus Blad 18. august 2008):

    https://www.nb.no/items/97462f3408fd9d5e38a7edc9bb797d3e?page=9&searchText=%22ditlev%20castellan%22~1

    PS 24.

    Jeg mener at det stod, i Ralph Castellan sin bok, at han steriliserte seg, etter å ha fått tre sønner.

    Men ifølge Ditlev sin MyHeritage-konto, så har Ralph fem avkom.

    Så det er litt uklart, hvem som menes med: ‘Yngstemann’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-19886392/castellan?tr_id=m_5v2155g8ij_su89rebixi

    PS 26.

    Her står det, at Ralph Castellan valgte å sterilisere seg, etter å ha fått tre sønner, fra 1966 til 1970 (så det er nok Ditlev som menes, med ‘yngstemann’):

    PS 27.

    Så hvorfor Ditlev har lagt til to avkom til der (med etternavn Hagenæs) det veit jeg ikke.

    Ralph Castellan var gift fire ganger (og var i tillegg gjennom et langt samboerskap, på Vestlandet) står det i boka hans.

    Så det med stebarn osv., er litt uoversiktlig.

    (Må man vel si).

    Men Ditlev burde vel selv ha oversikt over dette (siden at han er Ralph Castellan sin sønn).

    Så hva Ditlev driver med.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her kan man se at Ralph Castellan ‘kun’ hadde tre avkom (Morten Andre er egentlig Ditlev, som nevnt overfor):

    https://borgersen.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=4408608&set_site_id=605&cat=ads&sign=420decb6aef90d2c07d6b0f8e7b5c08f

    PS 29.

    Det var visst sånn.

    At Ditlev sin mor (Jorun Synnøve Hagenæs f. Solbakken).

    Hu ble gift med en Hagenæs, etter skilsmissen fra Ralph Castellan.

    Og så fikk visst de to avkom.

    Og så har visst Ditlev ment (hvis ikke det er en slurvefeil) at disse var hans far (Ralph) sine avkom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her kan man se Ditlev sin mor, sammen med hennes andre ektemann Nils Hagenes (fra Akershus Amtstidende 13. mai 1976):

    https://www.nb.no/items/5217c2d3a2d990f047c0abfa218b47d6?page=3&searchText=%22nils%20hagenes%22~1

    PS 31.

    Ditlev mener visst at hans mor (Synnøve/Synøve) og Nils Hagenes sine unger (som bruker etternavnet Hagenæs) er Ralph sine unger.

    Men Ralph ble som nevnt sterilisert, etter at Ditlev ble født.

    Men det var visst en episode, som skjedde, da Ralph skulle bli sterilisert.

    Legen begynte visst å surre rundt så mye, at bedøvelsen ikke virket lenger, da Ralph ble operert på.

    Og Ralph fikk visst ikke noen blødninger etter operasjonen.

    (Noe som visst er vanlig).

    Så det er mulig, at hele steriliseringen var noe tull.

    Og at Nils Hageman er homo.

    Og at Ralph derfor fikk to unger til, med (Jorun) Synnøve Solbakken.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Enda mer om dette:

    PS 34.

    Ditlev selv var også veldig opptatt av sædceller.

    (Husker jeg).

    Jeg vokste jo opp med en bonus-søster, som het Christell.

    (Ei blondine.

    Som var et par år yngre enn meg).

    Og min far tvang meg til å bo aleine.

    (Som nevnt overfor).

    Mens han selv bodde i lag med Christell og hennes mor Haldis (og min lillesøster Pia) et steinkast unna.

    Og mens jeg gikk i niende (var det vel).

    Så kom Christell (som da gikk i sjuende) opp til meg, et par ganger (etter skolen, kan det vel ha vært).

    Og en gang, så sa hu (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    At Ditlev hadde sagt, at han hadde masse sædceller i senga si, som han kunne se, at svømte rundt der.

    (Noe sånt).

    Men de fleste har vel lært på skolen, at sædceller er så små, at man bare kan se de, i mikroskop.

    Så derfor turte jeg å si, at: ‘Ditlev juger’ (til Christell).

    Og hu forsvant ut av leiligheten ‘min’, like raskt som hu hadde dukka opp der.

    (En annen gang (noen uker før eller etter) så dukka hu opp, på en lignende måte.

    Og så sa hu, at Linda Moen i klassen min (min firemenning) hadde barbert kuse-håra sine, sånn at de hadde fått samme formen som et hjerte.

    (Noe sånt).

    Eller, hu lurte muligens på, om det var sant.

    Og jeg hadde ærlig talt ikke sett musa til Linda Moen.

    (Det var noen (muligens Odd Einar Pettersen) som dro meg med, for å spionere på jentene, i dusjen etter svømminga (i sjuende).

    Men det var et par år før dette.

    Og svømme-lærerinna Marit Enger (ei tjukk/svær dame) fløy rundt naken der.

    Så jeg kan ikke huske å ha sett Linda Moen naken.

    Må jeg innrømme.

    Klassen vår var delt i gymmen, med en Tangen-klasse.

    Og det var vel egentlig ikke lov, å spionere sånn).

    Så det kunne jeg ikke svarte noe sikkert angående.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    På Svelvik ungdomsskole.

    Så var det et slags bortgjemt røyke-hjørne (på sørsiden av skolen) som ble kalt ‘Reykjavik’ (av en lærer ved navn Mikkelsen vel).

    På den tida, var aldersgrensen for å kjøpe røyk, seksten år.

    Og lærerne satt og røkte, på lærerværelset.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og noen av de som gikk i niende, fylte jo seksten, i løpet av dette siste halvåret (våren 1986).

    Så noen av elevene, hadde muligens lov til å røyke.

    Men det var muligens forbudt å røyke, på skolens området, selv for de elevene, som var over seksten.

    Hm.

    Uansett, så var det sånn, at det var et røykehjørne, ved en utgangsdør.

    (På motsatt side (av det lange skole-bygget) enn der hoved-inngangen var).

    Og folk (som Ditlev) stod vel der og røkte (i friminuttene) fra sjuende klasse.

    (Mens de så seg rundt muligens.

    I tilfelle Mikkelsen (eller noen andre lærere) dukka opp der, for å kjefte.

    For det var vel muligens sånn, at lærerne bytta på, å patruljere rundt der (på skolens område) i friminuttene.

    Noe sånt).

    Og jeg husker fra sommeren etter.

    (Sommeren 1987).

    Da sendte min far Pia og meg, til Sveits, for å besøke min mors yngre søster Ellen (som hadde vært gift med en sveitser (med italienske foreldre) som hu hadde en sønn (Joakim som var mongolid) og en datter (min yngre kusine Rahel) med).

    Og da ville Pia (som da var 15/16) at jeg skulle be om å få ‘smoking’-seter, når vi sjekka inn (med SAS) på Fornebu.

    Så Pia røkte, sommeren 1987.

    Og det kan godt være, at Pia også røkte, skoleåret 1985/86.

    Og at Christell også røkte.

    (De rappa kanskje røyk av Haldis.

    Hvem vet).

    Så det kan ha vært sånn, at Christell (og Pia) dreiv og chatta, med Ditlev (og Geir Arne) i ‘Reykjavik’, i friminuttene (på ungdomsskolen) skoleåret 1985/86.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Christell sin venninne Gry Stenberg (som gikk i samme klasse som Ditlev, Geir Arne, Odd Einar Pettersen, Linda Moen og meg).

    Kan ha fortalt dette, til Christell.

    (For hu hadde støtte-undervisning sammen med Ditlev.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Etter førstegangstjenesten, så jobba jeg på tilsammen tre Rimi-butikker (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud) for at det skulle bli tilnærmet heltid.

    Og på Rimi Karlsrud, så ble jeg kjent med Sophie Gaugain.

    (Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).

    Og en gang, som jeg møtte henne, på t-banen, på vei til jobb.

    Så begynte hu å ‘bable’, om en hu kjente, som hadde blitt piccolo, på Grand.

    Og det var jo også Ralph Castellan litt, da han vokste opp der.

    (Som det står om i PS 5).

    Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 38.-

    Ditlev var forresten, nesten som en slags slange i paradiset, for meg.

    Min far tvang meg til å bo aleine.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men det var sånn, at tre jenter (Christell Humblen, Gry Stenberg og Nina Monsen) de pleide å danse, oppe hos meg (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen).

    Og de ville nokså ofte kline.

    Men plutselig kom Ditlev (en fettklump med mørkt hår, for å si det stygt) bort på Bergeråsen.

    To ‘tater-gutter’ (eller om de er samer) ved navn Stefan og Daniel Berger, kom på døra mi.

    Og de fortalte at Ditlev løp etter Gry, Christell og min lillesøster Pia.

    (Nina Monsen (RIP) hadde da flytta til sin mor i Oslo (fra sin onkel på Bergeråsen).

    Hu hadde muligens blitt voldtatt av min fars samboer Haldis sin halvt danske sønn Jan Snoghøj (som nesten var Nina Monsen sin bror, siden at hu nærmest bodde nede hos Haldis og Christell).

    Og så hadde hu muligens bitt av ‘gulerota’ til Jan.

    Og så måtte hu derfor flytte fra Berger.

    Har jeg seinere tenkt.

    For Jan hadde (skoleåret 1988/89) en svær dildo (noe min lillesøster Pia viste meg) i en stue-skuff (under/ved TV-en) der han bodde, i Rødgata, på Gulskogen.

    Og han sa i en tale, i sitt bryllup (i Ål, sommeren 2000) at han var dårlig utstyrt nedentil.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at den mørkhårede fettklumpen Ditlev, hadde med seg en tannpasta-tube (som han bar på, mens han løp).

    Og så ville han kline med ‘mine’ jenter.

    (Geir Arne var med, som Ditlev sin assistent.

    Noe sånt).

    Dette har jeg blogget om tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Som jeg forklarte om, til sosial-lærer Marit Enger, på Svelvik ungdomsskole.

    Så var det også sånn, at Ditlev og Geir Arne, en gang skøyt etter meg.

    Når jeg skulle bort til min farmor (og de) etter skolen.

    (For å spise middag.

    Og være stand-by, for jobbing, for vårt slekts-firma Strømm Trevare).

    Og når jeg gikk forbi huset til Ditlev og dem.

    (Det lå over veien (litt inn i skogen) for huset til Lerum (heter de vel).

    Rett før butikken på Sand (når man går fra Bergeråsen).

    For å si det sånn).

    Så hørte jeg, to ting.

    Jeg hørte at Geir Arne (må det vel ha vært) og Ditlev (som var seint i stemmeskiftet) treiv og tiska/skrålte, på verandaen/terrassen til Ralph.

    (Må det vel ha vært).

    Og så hørte jeg en kule, som snitta huet mitt.

    Hvordan våpen det var.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg regna med at det var luftgevær.

    Men jeg har ikke blitt skutt etter, hverken før eller siden.

    Så det er mulig at det kan ha vært en rifle og.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Grunnen til at jeg dreiv og prata (om Ditlev osv.) med sosiallærer Marit Enger.

    Det var fordi, at jeg en dag dro hjem fra Svelvik ungdomsskole, med en tidligere buss.

    Og det var på grunn av noe som skjedde, i store-fri.

    Geir Arne og Ditlev dreiv og chatta, med den ‘forvokste’ Odd Einar Pettersen (som var cirka dobbelt så stor som meg, på den tida).

    De sa: ‘Gjør det nå’ (eller noe) til Odd Einar.

    Og Odd Einar satt seg da på fanget mitt.

    Og siden at han var så svær (han var antagelig veldig tidlig i puberteten).

    Så klarte jeg ikke, å dytte han bort.

    Så han satt oppå meg (og oppførte seg som en svær dame, må jeg si) i 10-15 minutter.

    (Kan det kanskje ha vært).

    Og dette syntes jeg, at var så ydmykende.

    Så jeg dro hjem fra skolen.

    Og uka etter (var det vel) så måtte jeg prate med klasseforstander Aakvåg.

    (Nede på lærerværelset).

    Og han sendte meg videre, til sosiallærer Marit Enger.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så hadde jeg et møte med henne.

    Og da forklarte jeg mer om problemene med Geir Arne og Ditlev.

    (Som liksom var mine ‘hoved-fiender’.

    Må man vel si).

    Og ‘i våre dager’ så finner de ikke noe referat (eller noe lignende) om dette.

    For jeg kontaktet Svelvik ungdomsskole (om mitt vitnemål, for min mors yngre bror Martin stjal mine attester/vitnemål i 2005 (for å gjøre en lang historie kort) og jeg prøvde å varsle om dette).

    Og i forbindelse med dette, så lurte jeg også på om det fantes noe referat, fra mine møter med Marit Enger.

    Men det viste de ikke noe om.

    Og de hadde også rotet bort fraværs-protokollen.

    (Så jeg kunne ikke bevise, at jeg hadde mye fravær (på grunn av utfrysing fra min far og Haldis og de, og også mobbing på skolen).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • https://www.vg.no/nyheter/i/pP5jgR/gammel-missil-fundet-under-gravearbeid-paa-terningmoen-leir

    PS.

    Det vinduet, som er, helt i venstre kant av bildet.

    Jeg lurer på om det kan ha vært der det kontoret var (på kompani-brakka) som jeg hadde, som ukehavende soldat (sommeren/høsten 1992)

    (Noe sånt).

    Og det flagget som man ser, i øverste høyre hjørne av bildet.

    Det redda jeg (må jeg si) på 17. mai 1993.

    For da var jeg vaktsoldat.

    (Jeg hadde bytta med Paulsen (fra Kløfta).

    For jeg skulle være med på Osloløpet, med Rimi Munkelia (blant annet i lag med ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen) da og da.

    Men da hadde jeg vakt.

    Så derfor bytta jeg).

    Og det blåste litt den dagen.

    Og flagget som brukes på 17. mai, er ganske stort.

    (Jeg lurer på om det kalles fest-flagg.

    Noe sånt).

    Og det er sånn, at hvis flagget rører bakken, så må det brennes.

    Og det var sånn, at flagget nesten var nedi bakken.

    Og jeg hadde jobben med, å ta imot flagget.

    Men det var lettere sagt enn gjort.

    (For det kom et lite vindkast.

    Som jeg muligens kunne ha trodd, at var sendt av jævelen.

    Hvis jeg hadde vært overtroisk).

    Men jeg klarte likevel, å såvidt hindre, at flagget kom nær bakken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sundheim har slanka seg en del (og fått smultring) siden 90-tallet (kan det virke som):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=954482254733272&id=354411454740358&set=a.357091314472372

    PS 3.

    Jeg har visst bare tatt med om at vi heiste flagget (og ikke at vi firte det) i Min Bok 3:

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 4.

    Han offiseren, som overvar/inspiserte flaggheisingen (sammen med kona si) på 17. mai 1993.

    Det lurer jeg på, om var han, som var adm. off. før løytnant Frøshaug (som var vår første troppsjef der).

    En med et tysk-klingende navn, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg vel har forklart om, i Min Bok 3.

    Så var det sånn, at ukehavende på Terningmoen, kun var ukehavende, i en halv uke.

    Så det var bare noen få dager (sommeren/høsten 1992) at jeg hadde eget kontor/rom (i kompanibrakka) på Terningmoen.

    Ellers så måtte jeg bo på vanlig kasserne/åtte mans-rom (sammen med Sundheim og de).

    (For å si det sånn).

    Og ganske ofte, så fikk vi ikke bo på åtte manns-rom engang.

    Vi var på en del øvelser, her og der.

    Og da måtte vi sove i knappetelt (eller lagstelt) og da var det sånn, at vi kun hadde et tynt liggeunderlag, mellom soveposen vår, og bakken/snøen.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Sundheim var forresten lag to sin ‘sladrekjærring’.

    (Må man vel si).

    Han pleide ofte (om ettermiddagen/kvelden) å sitte og ‘jazze’, med noen folk (muligens andre Valdres-folk) på kantina (eller hvor det kan ha vært).

    Og så kom han tilbake til lags-rommet, med ymse rykter/sladder (som han kringkastet der) da.

    Problemet var, at disse ryktene, ikke alltid viste seg å stemme.

    For eksempel så sa vel Sundheim, at vinterøvelsen var en sivil øvelse.

    Så da behøvde vi ikke å ha med oss gassmaske.

    (Vi kunne ha med ekstra godteri (eller røyk) istedet.

    Noe sånt).

    Men på den siste dagen, av vinterøvelsen.

    Så ble vi inspisert (av kaptein Isefjær).

    Og de som ikke hadde med gassmaske (for eksempel).

    De måtte være med, på en slags ‘straffe-skitur’, oppe i Lillehammer-fjellene (Kvitfjell) der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Vår første troppsjef Frøshaug (til venstre) er forresten en kjent skytter (noe jeg vel har blogget om tidligere):

    https://dfsgrasrot.no/troegstad-skytterlag/article/16012025-torfinn-gaustad-og-sverre-froeshaug-vant-hvert-sitt-15m-stevne

    PS 8.

    Frøshaug er visst nå pensjonist (og han klager på, at han har fått lav pensjon):

    https://www.facebook.com/sverr.fr/posts/pfbid02kDuFraBND1uiHu9Q9gpUdLFcbRWVDWc5ye6sj1xBziQiBJh3dwMBdeUWPtyJhfLZl?locale=nb_NO

    PS 9.

    Det var forresten en scene (som var litt pinlig) da jeg skulle være ukehavende (sommeren/høsten 1992) husker jeg.

    Jeg var ukehavende fra fredag til tirsdag, var det vel.

    (Noe sånt).

    Og man skulle da melde seg, på adm. off. (han med det tysk-klingende navnet) sitt kontor (i kompani-brakka).

    Og jeg gikk da opp i rett (som man vel skulle) og sa noe om at jeg meldte meg til tjeneste.

    (Inne på adm. off. sitt kontor.

    For å si det sånn).

    Og da begynte han adm. off.-en (med det tysk-klingende navnet) å lage en scene (må man vel si).

    For han spurte en annen kar (en slags assistent): ‘Hva er dette?’ (eller noe lignende).

    Og assistenten forklarte, at jeg var den nye ukehavende.

    Men jeg syntes da, at jeg blei ‘driti ut’, av han med det tysk-klingende navnet.

    For han mobba meg, fordi at jeg var for formell.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder Frøshaugs karriære.

    (Han klager på lav pensjon).

    Så var det sånn, at jeg egentlig ville ha en IT-jobb (på Terningmoen) under førstegangstjenesten.

    (For jeg var veldig motivert, når det gjaldt å få meg en karriære, i næringslivet.

    Så arbeidserfaring innen IT (eller EDB som man sa på den tida) ville nok ha kommet godt med.

    Tenkte jeg).

    Men IT-offiserene likte ikke, at jeg hadde hatt en prakisplass-jobb hos Norsk Hagetidend.

    (På begynnelsen av et friår, som jeg hadde (for å spare opp penger til videre studier) mellom det første og andre året, på NHI.

    Siden at NHI ikke var fullfinansiert (av Lånekassa).

    Siden at politikerne på den tida (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet) ikke likte private høyskoler/universiteter.

    For å si det sånn).

    Så derfor ble det etterhvert snakk om, at jeg kanskje skulle være troppens sambandsmann.

    (Dette var noe som sersjant Dybvig hadde fått for seg.

    Noe sånt).

    Men troppsjef Frøshaug ønsket ikke dette.

    Og da unnskyldte troppsass. Øverland han (Frøshaug) overfor meg.

    Øverland sa, at Frøshaug var sur, siden at hans karriære, ikke tok av.

    Så det er mulig, at noen i Forsvaret, liksom stoppet Frøshaug, sånn at karriæren hans ikke skulle ta av.

    Det var noe lignende med min morfar Johannes.

    (I sin tid).

    Min danskfødte mormor Ingeborg fortalte meg en gang (når jeg ringte fra England) at min morfar Johannes, også hadde vært skuffet, over at pensjonen hans visste seg å være, nokså lav.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Frøshaug har visst vært stabssjef, i noe som heter NOREX (som går ut på å utveksle soldater med USA):

    https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/unikt-samarbeid-gjor-oss-bedre

    PS 12.

    Jeg mener forresten å huske, at det ble sagt, av mine medsoldater (sånn at jeg såvidt hørte det) at jeg ligna på Frøshaug (når jeg hadde på meg arbeidsuniform og feltlue).

    (Jeg lurer på om dette kan ha vært kanonlaget.

    Som hadde en slags oppstilling (på troppens oppstillingsplass) som bare gjaldt for dem (litt ut på ettermiddagen/kvelden).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Nå er det jo sånn, at det har stått om i media, at USA muligens skal ut av Nato, osv.

    Og at de har planer om å okkupere (ta over) Grønland.

    Så snart får muligens det å utveksle soldater med USA en ny (annen) mening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • https://www.svelviksposten.no/bankbygget-og-bensinstasjon-i-sentrum-se-bilder-fra-gamle-svelvik/g/5-74-214416

    PS.

    Bildet overfor må ha vært tatt etter at min farfar bygde den nevnte møbelfabrikken.

    (Noe han gjorde på slutten av 60-tallet.

    Med hjelp av min far og hans yngre bror Håkon).

    Og før Bjørn Havre bygde teppeutsalget Sandbu Tepper (i grå mur/stein) der.

    (Mellom den nevnte kiosken og tyskerbrakka (er det vel) som ble kalt: ‘Systua’).

    Sandbu Tepper dukket opp der, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Og min fars foreldre klagde kanskje derfor ikke på, at det ble industriområde der.

    For de syntes kanskje at det var hyggelig, at noen brukte det gamle navnet Sandbu, om Sand (eller ‘Lille-Sand’ som denne delen av Sand vel ble kalt, av andre Sand-folk).

    Før Jensen Møbler så bygget i bakkant av Sandbu Tepper igjen.

    (Dette var i 1984.

    Som det står under bildet).

    Men Jensen Møbler bygde seinere ut, noe sånt som fire ganger.

    Og under en av ombyggingene (på 80/90-tallet) så ‘slukte’ de liksom Sandbu Tepper-bygget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmors hus og min farfars møbelfabrikk, har jeg på en måte hevd/’odel’ på.

    For jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (En av min farmors venninner mente derfor, at jeg var den gromeste der.

    For hverken min far, min farfar (eller Håkon) var eldste sønn av eldste sønn.

    For å si det sånn).

    Så jeg har blitt ranet, for dette området (som Jensen Møbler, som nå er eiet av svenske Hilding Andres mer eller mindre har ødelagt, med sine mange utbygginger).

    For min farmor mente at jeg kunne stå på ski, på nabo-jordet.

    Og (på midten av 70-tallet) så mente hu (og Håkon) at jeg (og min lillesøster Pia) kunne fange humler på jordet til høyre for huset hennes (hvis man ser på bildet).

    Og min far henta noen gamle Donald-blader, på loftet, på det bygget (min farfars første trevarefabrikk) som ligger til høyre for tyskerbrakka.

    (Dette var høsten 1979).

    Og da var tyskerbrakka (Systua) tom.

    Det var ingen (andre enn oss) som dreiv med noe der.

    Og bak den rød bua der, så var det en sag, som tilhørte min farmors svoger Thorleif Zackariassen.

    Men den saga ble brukt, når det ble bygget hytter der.

    Så den overtok vi (mer eller mindre) når hyttefeltene var ferdig utbygde.

    Så egentlig er dette et slags ‘huset på prærien-sted’ (med gresshoppe-spill om sommeren osv.) som jeg har blitt ranet for.

    (Må jeg si).

    Og noe lignende har skjedd med min farfars ‘slekts-sted’ (Bergstø) i Holmsbu.

    (For ingen av min farfars søsken fikk noen etterkommere.

    Unntatt den eldre broren Ragnar, som fikk datteren Marit.

    Men hu døde (som gammel jomfru) på/ved Carl Berner (i Oslo) for noen år siden.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette bildet stusset jeg litt ved, for han gutten (med lyst hår) ligner litt på min tidligere klassekamerat (og bestekamerat) Tom Ivar Myrberg (RIP) fra Nord-Norge:

    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Den mørke bilen (som man kun ser litt av) nærmest fotografen.

    Det lurer jeg på, om kan ha vært Håkon sin gamle Peugeot.

    (Som hadde ratt-gir.

    Husker jeg).

    Som han kjørte rundt med, i ‘alle år’.

    Selv om min far kjøpte seg den ene nye amerikaneren etter den andre (og også importerte en blå Mercedes 230E fra Tyskland).

    (For å si det sånn).

    Så Tom-Ivar har muligens sitti på med Håkon (og min filletante Tone) inn til Svelvik.

    (Noe sånt).

    Det kan muligens ha vært sånn, at jeg besøkte min mor i Larvik.

    (Eller om dette kan ha vært den påsken/pinsen, da min far dro med meg (og sine nye slektninger i Humblen/Snoghøj-familien) til Pers Hotell, på Gol.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om dette bil-slaget (som Håkon lot meg øvelseskjøre med en gang, husker jeg):

    https://www.tv2.no/broom/dette-var-en-gang-en-staselig-bil/8340586/

  • Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Velkommen som abonnent!
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 17. mars 2025 kl. 02:37
    Til: axel.walo@egmont.com
    Kopi: anne.mari.nordbo@egmont.com, annette.aas.johansen@egmont.com, gaute.tyssebotn@egmont.com, marianne.gram@hjemmet.dk, abo-maison@egmont.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, "Post (Medietilsynet)" <post@medietilsynet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    Hei,

    når jeg søker på navnet mitt på Google.

    Så kommer det opp bilder, fra deres tjeneste Blogg.no.

    Det er snakk om en blogg som heter Kokkejævel.

    Og han som har den bloggen (en same vel) han lar masse nett-troll, skrive masse dritt, i mitt navn, på sin blogg.

    Og det blir da som Search Engine Optimization.

    Og så kommer det opp bilde, av han kokkejævelen, når man søker på mitt navn.

    Og han driver å kliner, med en baby-dukke.

    Så det er jo ekkelt, må jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    Og her om dagen, så skulle jeg ut med søpla.

    Og da lå den en pakke, foran døra mi.

    Og det var Lego, fra Egmont.

    Noen hadde bestilt et Donald-abonnement, i mitt navn.

    Og postmannen (som muligens er homo) skjønte ikke dette, og ville absolutt lege noe foran døra mi (istedet for å legge en lapp i postkassa, om at det hadde kommen en pakke, til frøken Erik Ribsskog, som nett-trollet hadde skrevet).

    Og det er ikke første gang, at jeg får Egmont-abonnement i posten.

    Selv om jeg ikke har lest Donald, siden 70/80-tallet.

    Så dette må jeg klage på.

    Dere sa da (under pandemien vel) at jeg kunne beholde Donald-bladene.

    Men jeg er faktisk ikke så umoden, at jeg leser Donald-blader lenger.

    Jeg ba min farmor Ågot, om å heller få Fantomet (enn Donald, som hu pleide å kjøpe til meg hver uke) husker jeg.

    Men det er noe sånt som 40 år sida.

    Og noen år seinere slutta jeg å lese Fantomet også.

    Og så lar dere noen nett-troll bestille denne dritten, i mitt navn.

    Dette må jeg klage på.

    Jeg ønsker å vite navnet, på det nett-trollet, som har bestilt dette, i mitt navn.

    Og jeg ønsker å bli informert angående, hva dere akter å foreta dere, for å hindre at noe lignende skjer igjen.

    (Mail-adressen til administrerende direktør (eller CEO som dere skriver) fant jeg ikke på nettstedet deres nå.

    Ellers hadde jeg sendt dette, til han Per Kjellander, som han visst heter).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 23. juli 2024 kl. 13:12
    Subject: Fwd: Velkommen som abonnent!
    To: Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
    Cc: <abo-maison@egmont.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>


    Hei,

    dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).

    (Jeg har ikke kontaktet disse).

    Vennligst rydd opp!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
    virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
    jeg).


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: MAISON mat & vin <abo-maison@egmont.com>
    Date: søn. 21. juli 2024 kl. 11:04
    Subject: Velkommen som abonnent!
    To: <eribsskog+homoseksuell@gmail.com>


    Ser du ikke innholdet? Åpne her

    Hei Homoseksuelle Erik
    Min side
    Kundenummer 69058246

    Velkommen til MAISON mat & vin!
    Det første bladet er straks på vei hjem til deg, men ønsker du å lese det allerede nå, så kan du det via Flipp Solo her.

    Vi gleder oss til å gi deg et blad fullt av oppskrifter og tips til både hverdag og fest. Du som abonnent vil få møte entusiastiske matpersonligheter av alle slag, og får stilsikre råd fra kreative stylister til hvordan du dekker flotte bord til alle anledninger!

    Med vennlig hilsen
    Kjersti Moen
    Redaksjonssjef


    Som abonnent har du mange fordeler og rabatter!
    Vi har samlet alt på ett sted, og jobber stadig med å skaffe deg flere.

    Fraktfritt levert rett hjem
    Lavere pris enn i butikk
    Flipp: Gratis digital lesing
    Story Travel: Rabatt på flotte reiser
    Gnist: Rabatt på digitale kurs
    Podimo: Rabatt på lyttende underholdning
    Merkekongen: Rabatt på nyttig merking

    Husk å sjekke nettsiden med jevne mellomrom😉

    Sjekk fordelene her


    På Min Side kan du enkelt se og administrere ditt abonnement!
    Her kan du:
    gjøre adresseendring, enten det er varig, ved ferie eller ved annen midlertidig endring.
    endre kontaktinformasjon og ditt personvern.
    se fakturahistorikk og endre betalingsmetode.
    kontakte kundeservice.
    se ofte stilte spørsmål og svar.
    Besøk Min Side

    Vil du ha spennende fordeler?
    Ja takk, jeg ønsker å motta nyheter, fordelaktige tilbud og invitasjoner til arrangementer fra Story House Egmont AS og samarbeidspartnere. Ved å samtykke aksepterer du at vi sender deg tilpasset markedsføring. Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke.
    Ja, jeg samtykker!
    Les mer
    Min side
    abo-maison@egmont.no
    22 58 51 00


    Du mottar denne e-posten fordi du er abonnent på Maison mat & vin og informasjonen er knyttet til ditt kundeforhold. Du kan derfor ikke melde deg av eller reservere deg mot å få denne type e-post.

    Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger i våre retningslinjer for personvern.


  • På søndag 21. januar i fjor, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Narvesen på Nasjonalteateret stasjon, så var det litt dårlig med pris-merking (synes jeg):

    PS 2.

    Narvesen (jeg lurer på om det var en ung vestkant-gutt i kassa) var også utsolgt for bæreposer (hm):

    PS 3.

    Jeg kjøpte en sjokolade (Krokanrull) som var på tilbud, men emballasjen kunne ha vært bedre, vil jeg si (de bruker kanskje for sterkt lim, eller noe):

    PS 4.

    På Joker Klingenberg, så hadde de en slitsom homse på jobb (kunne det virke som) som absolutt skulle si ‘hadet’:

    PS 5.

    Han homsen begynte så å ignorere den neste kunden (kunne det virke som):

    PS 6.

    Jeg har jo jobbet, som vanlig butikkmedarbeider (kassamedarbeider) i mat-butikker, i Drammen (CC Storkjøp), Lørenskog (Matland/OBS Triaden) og Oslo (Rimi).

    (Før jeg ble aspirant/leder (og seinere butikksjef) i Rimi-kjeden, i 1994).

    Så jeg har blitt lært opp til, å sitte i kassa, i tre butikker/kjeder.

    Og ingen av de som lærte meg opp.

    (Nancy Cras på CC Storkjøp.

    Tove på Matland/OBS Triaden.

    Og Agnete på Rimi Munkelia).

    Ingen av de lærte meg, at jeg skulle si ‘hadet’, til kundene.

    (I Lørenskog (og Oslo) så skulle man si ‘takk’ og ‘værsågod’ (når man fikk penger og ga tilbake vekslepenger).

    Men i Drammen så skulle man ikke si det engang.

    Sånn som jeg husker det).

    Så derfor reagerer jeg, når butikkfolka (ihvertfall menna) blir for ‘unorske’/skravlesjuke.

    De burde ihvertfall ikke være sånn ‘homsete’/skravlete/’syd-landske’ (eller hva man skal kalle det) når de har med ungkarer å gjøre.

    Hvis de absolutt skal skravle ‘ekstra’ med noen.

    Så kunne de kanskje ha spart denne skravlinga, til de faste/etablerte/’satte’ kundene.

    (De som er godt gift, osv.

    De kan man kanskje gå litt nærmere.

    For å si det sånn.

    Men når butikk-menna har med ungkarer å gjøre, så burde de ikke være så frampå (men heller ha en litt karslig/høvelig distanse liksom) må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Denne butikken (Joker Klingenberg) er forresten en såkalt Brustad-bu.

    Og det er sånn, at de har litt ekle ansatte der.

    (Vil jeg si).

    Siden at butikken er så trangt.

    Så er det sånn, at de ansatte har lært seg til, å liksom krøke seg sammen, og pile rundt der, nesten som rotter.

    Så det er noe litt uhøvelig, med disse Brustad-buene.

    (Må man vel si).

    Hvis man møter en annen kunde der (noe man nokså ofte gjør).

    Så må man liksom rygge.

    (Siden at det er så trangt der).

    Så det er nesten sånn, at man sier: ‘Prøv igjen’ til politikerne (som har vedtatt at vi skal ha disse klamme/trange (søndags-)butikkene).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her kan man se Nancy Cras, et par år etter at hu lærte meg opp i kassa, på CC Storkjøp, hvor hennes mor Karin Hansen var butikksjef (fra Fremtiden 19. juli 1990):

    https://www.nb.no/items/f5c393284351d0f406a48d64c362e0d7?page=3&searchText=%22nancy%20cras%22

    PS 9.

    Nancy har visst seinere jobbet som arkeolog:

    https://www.nb.no/items/350875348f2913dd39d3043837ea5472?page=139&searchText=%22nancy%20cras%22~1

    PS 10.

    Da jeg tok lappen, så lærte jeg, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.

    Så dette morbide skiltet (må man vel kalle det) ved Oslo havn (Akershus festning) kan man kanskje lure på, hva ‘greia’ er med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    ‘Hitler-folka’ glemte visst igjen et skip, da de dro (fra Oslo/Norge) i 1945 (kan det nesten virke som):

    PS 13.

    DIsse automatene (til DFDS) er (mer eller mindre) alltid i ustand.

    (Vil jeg si).

    Det kan virke som at DFDS (som nå har solgt København-ferjene til et svensk firma) har hatt som mål, at folk skal stå som sild i tønne, når de sjekker inn.

    (For de har alltid en ‘klynge’ automater i midten.

    Som det ikke er noe feil med.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det var visst også sånn (denne gangen) at man måtte gå en omvei, for å komme seg på ferja:

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Kunst-valget kan tyde på, at DFDS har en del ‘russiske’ ansatte, må man vel si (det er kanskje bedre, å ikke ha kunst på lugaren):

    PS 18.

    Her var det støv:

    PS 19.

    Det er kanskje litt rart, at deler av navnet ens, står på Joker-kvitteringa (hvis man har Trumf):

    PS 20.

    På denne ferja, så koster cola-brettene bortimot 300 NOK (cirka dobbelt så mye, som på Kiel-ferja) så jeg pleier å heller kjøpe med cola, i land:

    PS 21.

    Disse lugarene (på danskebåten) har forresten ikke kjøleskap/minibar.

    (Som regel).

    Men det har alle lugarene på Kiel-ferja.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er egentlig mer luksus, å dra med Kiel-ferja.

    (De har også bedre/kulere nattklubb, osv.

    Vil jeg si).

    Men DFDS har ofte hatt bra tilbud, på cruise.

    Så det er sjelden at jeg betaler mer enn noen få hundrelapper, for et København-cruise.

    (Må jeg si).

    Mens når det gjelder Kiel-ferja, så må man som regel ut med bortimot en tusenlapp ekstra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Mer om vikeplikt for fotgjengere:

    https://www.tshandbok.no/del-2/3-trafikkregulering/doc663/

    PS 23.

    På Burger King Klingenberg var det forresten bare utlendinger, på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var nesten som å være, på ferie, i Pakistan.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg er veldig vestlig.

    Og aldri har hatt noe ønske om, å dra til Pakistan (eller noen andre steder i Asia eller Afrika).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Denne ferja (Pearl) har visst nå blitt pussa opp (og fått navnet Nordic Pearl) av de nye eierne (fra Sverige/Gotland).

    Og det var på tide.

    (Må man vel si).

    Spørsmålet er, om de heller burde ha bytta ut ferja, med en ny en (sånn at standarden ble mer som på Kiel-ferja, osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    I tax free-butikken, så hadde de pakka inn mange av varene i plast (antagelig fordi at det var litt uvær, ute i Skagerak):

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Og enda mer om dette:

    PS 30.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 31.

    Spriten hadde de ikke tatt plast rundt (så man kan kanskje lure på hva poenget var):

    PS 32.

    Det var ikke så mye bølger, at ting falt ned på gulvet, på lugaren.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man kan kanskje lure på, hva tax free-butikken dreiv med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Selv om det kunne virke som (på all plasten osv.) at det var full storm, så var det mange som ‘elga’:

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Enda mer om dette:

    PS 36.

    Og enda mer om dette:

    PS 37.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 38.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 39.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 40.

    Dette var klokka 22 om kvelden cirka, så hvorfor det var folk med pirat-kostyme der (‘DFDS-maskoter’) kan man kanskje lure på:

    PS 41.

    DFDS har i ‘alle år’ hatt det sånn.

    At hvis man kjøpte en ‘voucher’ for 450 kroner.

    (Når man bestilte reisen).

    Så kunne man handle, for 500 kroner (i tax free-butikken).

    (Man fikk ti prosent rabatt.

    På toppen av de billige tax free-prisene.

    For å si det sånn).

    Men nå har de visst slutta med denne ordningen.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Det er også sånn, at man fikk Trumf-bonus, på DFDS-reiser (ved å bruke Viatrumf, som det het før).

    Men det gjaldt bare, når man betalte (for reisen osv.) på nettstedet.

    Man får ikke Trumf-poeng, for det man handler i tax free-en, osv.

    Så når de slutta med rabatt-voachere.

    Så fikk jeg da samtidig mindre Trumf-bonus.

    Så det var ikke bare 50 kroner rabatt, som jeg ikke fikk lenger.

    Men også en del tiere, i Trumf-bonus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Da jeg skulle inn på Joker Klingenberg, så var det forresten sånn, at han ekle homse-kassamannen, dreiv og hang i døra der (så det var vel sånn, at jeg liksom måtte vente han ut):

    PS 45.

    Da tyskerne angrep denne festningen (Kastellet) i 1940, så var det visst bare en dansk soldat som kjempet:

    PS 46.

    Jeg burde kanskje holde litt kjeft om det, i PS-et overfor.

    For min tippoldefar (Anders Gjedde Nyholm) var dansk forvarssjef (på 20/30-tallet).

    Og han bodde (i kommandant-boligen) på Kastellet.

    (For å si det sånn).

    Og han fikk kritikk, etter krigen.

    For politikerne hadde gitt for lite penger, til forsvaret.

    Og min tippoldefar hadde visst bare klagd en gang.

    (Da han hadde kommet med noe, som han kalte: ‘Generalernes forslag’.

    Ifølge en bok, som min danskfødte mormor (som døde i 2009) en gang visste meg.

    I Nevlunghavn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Før han ble forsvarssjef, så hadde min tippoldefar (Anders Gjedde Nyholm) stillingen Københavns Kommandant (blant annet) og da ledet han visst sørgetoget, i forbindelse med at kong Christian IX døde:

    https://www.danmarkpaafilm.dk/film/kongelig-bisaettelse

    PS 48.

    Filmen overfor er visst fra 1906:

    (Samme link som overfor)

    PS 49.

    Jeg har tidligere blogget om, at min tippoldefars far (L. C. Nyholm) eide en bygård i Amaliegade 22 (han var nabo med de kongelige).

    Og jeg har skrevet til ei i Scheel-slekten (Ellen Scheel Aalbu) om dette (rett før ski-VM).

    (På Facebook).

    For en grev Scheel leide av ‘oss’ der.

    Og det var også sånn, at en amerikansk diplomat, ved navn Cramer leide der.

    (Samt en hoffjegermesterinne, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Her er mer om dette (det bakerste flagget er visst amerikansk, kan det se ut som):

    (Samme link som overfor)

    PS 51.

    Her står det hva ‘vår’ leieboer Cramer dreiv med, på 1870/1880-tallet (men filmen overfor er som nevnt fra 1906, så det kan muligens ha vært en annen amerikaner som bodde i Amaliegade 22 (går jeg ut fra at det må være) da):

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_ambassadors_of_the_United_States_to_Denmark

    PS 52.

    Cramer var visst fra Kentucky:

    https://dk.usembassy.gov/former-chiefs-of-missions/

    PS 53.

    Cramer døde visst i 1898 (så da må det ha vært noen andre som flagga):

    https://politicalgraveyard.com/bio/cramer.html#486.24.87

    PS 54.

    Tryg (som skylder meg en erstatning, siden at min advokat Ida Valen Rukke svek, da hu dreiv med en omsorgssvikt-sak for meg, finansiert av fri rettshjelp-ordningen) hadde hengt opp en livbøye, på festningsområdet:

    PS 55.

    En søppelkasse kun til pizza-esker er litt sært (må man vel si):

    PS 56.

    Her har noen tatt pause, uten å rydde en jekketralle (kan det virke som):

    PS 57.

    Det kunne virke som at McDonalds Kongens Nytorv hadde tulla med cola-en:

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Her selger de visst whiskey-en Cosa Nostra (hm):

    PS 60.

    Ved Sortedams Dosserings har de visst skjeletter i vinduene:

    PS 61.

    Dette (på Østerbro) er også litt sært (må man vel si):

    PS 62.

    Dette (på Superbrugsen Østerbro) om at man må kjøpe den varen, som har dårligst dato, blir litt ‘russisk’ (må man vel si):

    PS 63.

    Det var visst handledag på det lokale gamlehjemmet (kunne det virke som) og butikkfolka var treige, med å åpne fler kasser:

    PS 64.

    Denne ‘russiske’ betalingsmåten (antagelig app) var det ingen som brukte (selv om det var lang kø):

    PS 65.

    Ved utgangen, så har danskene satt fram kake og sprit (for å lure folk til å stjele, kan det nesten virke som):

    PS 66.

    Mer om denne butikken:

    PS 67.

    Netto i Nordre Frihavnsgade var stengt, grunnet skadedyr (antagelig rotter, eller noe lignende):

    PS 68.

    På Østerbro holder Cramer sine kolleger til, i våre dager (men jeg hadde ikke hørt om ‘vår’ tidligere leieboer Cramer, på denne tida, ellers så hadde jeg kanskje spurt dem, om de skyldte meg penger (på grunn av manglende husleie-betaling, på 1800-tallet) for å fleipe litt):

    PS 69.

    Da jeg jobba for Arvato Liverpool (på vegne av Microsoft sin skandinaviske produkt-aktivering) i 2005 og 2006, så var Line Slettvoll en av lederne, men om hu er i slekt med disse, det kan man kanskje lure på:

    PS 70.

    Line Sletvold skriver visst etternavnet sitt, med ‘d’ på slutten.

    (Og med kun en ‘t’).

    Så da er hu nok ikke i slekt med de ‘møbel-folka’ (som også har butikk på Solsiden i Trondheim, mener jeg å huske).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Netto Amerika Plads har varer (blant annet appelsiner) på utsida av butikken (så de frister folk til å stjele, må man vel muligens si):

    PS 72.

    Denne butikken har for det meste ‘ny-danske’ (fargede/utenlandske) ledere (virker det som):

    PS 73.

    Denne butikken, dukka opp, under pandemien.

    (Var det vel).

    Og den ligger like ved ferjeleiet.

    Så det er praktisk, å handle i denne butikken.

    (Må man vel si).

    For da slipper man, å drasse med varene, gjennom halve København.

    (For å si det sånn).

    Men i kassa, så har de, for det meste, danske transer.

    (Virker det som).

    De har en middelaldrende dame der (i kassa) som minner om ‘Han-hun’ (en Rimi Nylænde-kunde, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok-bøkene).

    Og sist jeg handla der, så satt det en yngre dame i kassa.

    Men på kassalappen så stod det, at damen het: ‘Tobias’.

    (Noe sånt).

    Så sist jeg var i København (i slutten av forrige måned).

    Så droppa jeg, å handle, i denne butikken.

    Og jeg droppa også, å handle, på Netto Nordre Frihavnsgade.

    (På grunn av det med rottene).

    Og jeg droppa også Superbrugsen.

    (For der er det ganske dyrt.

    Må man vel si).

    Men det ligger en Netto (Netto Blegdamsvej) ved Triangelen (som det vel heter) på Østerbro.

    Det er litt lenger å gå.

    Men nå har jeg lært meg, den raskeste veien til ferja.

    Så da tenkte jeg, at det var bedre å handle, på Netto Blegdamsvej.

    (Noe jeg skal blogge mer om, i en seinere skildring.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 74.

    Mer om ‘Han-hun’:

    https://johncons-blogg.net/2024/04/mer-fra-baerum-6/

    PS 75.

    Enda mer om ‘Han-hun’ (fra Min Bok 4):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 76.

    Mer om den amerikanske diplomaten Cramer (som var min tipptippoldefar L. C. Nyholm sin leieboer (i Amaliegade 22) på slutten av 1800-tallet):

    https://www.findagrave.com/memorial/131007564/michael-john-cramer

    PS 77.

    Cramer var visst en svoger, av USA’s attende president Ulysses S. Grant (som også ledet nordstatene til seier, i den amerikanske borgerkrigen).

    (Står det i PS-et overfor).

    Ikke dårlig.

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 78.

    Cramer sin kone (Mary) var visst president (og general) Grant sin yngste søster:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Ulysses_S._Grant

    PS 79.

    Cramer og Mary (Grants lillesøster) fikk visst to avkom (Clara og Jesse).

    Men ingen av disse igjen, fikk visst noen avkom.

    Så det finnes visst ingen å mase på, angående dette tidligere leieforholdet (og om de har noe utbetalt husleie, eller noe lignende).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 80.

    Netto Amerika Plads hadde visst ikke helt kontroll på handlevognene sine (kunne det virke som):

    PS 81.

    Pølsene fra Netto var uspiselige (vil jeg si):

    PS 82.

    Her er mer om dette:

    PS 83.

    Vanligvis så pleier jeg å ta en tur innom nattklubben (og ikke bare tax free-butikken) når jeg drar på disse cruisene (til København og Kiel).

    Men på den her tida, så var det sånn, at Google/Blogger lagde problemer for min blogg (johncons-blogg).

    Blogger (Google) sperret bloggen, for lesing (blant annet) i flere måneder.

    Av tulle-grunner.

    (Må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg prøvde å overføre bloggen, til WordPress.

    (På grunn av Google/Blogger sin sensur.

    Må man vel kalle det).

    Og da kosta det en del penger, i WordPress-shell-leie.

    Så derfor ble det litt mindre igjen, til Danmarks-tur, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 84.

    Her er mer om dette:

    https://johncons.net/problemermedgoogleblogger.html

  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/news-and-events/events/disputations/2024/wikslund-liv-kristin-sundheim.html

    PS.

    Mer om mitt slektskap med Liv Kristin:

    https://www.myheritage.no/relationship-diagram-67419522/ribsskog#1000003-1000174

    PS 2.

    Nå har ikke jeg noe doktorgrad.

    (Selv om jeg har studert i mange år (på NHI, UIO, HiO IU og University of Sunderland).

    For å si det sånn).

    Men det var faktisk sånn, at jeg ble imatrikulert ved UIO (hvor jeg prøvde meg på forberedende, i et friår fra NHI) før Liv Kristin ble født.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    IOPC Reference - 2024/200913
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. mars 2025 kl. 23:44
    Til: !enquiries <enquiries@policeconduct.gov.uk>
    Kopi: Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Customer Services <Customer_Services2@lowellgroup.co.uk>, customer.complaints@ee.co.uk, "“complaint.info”" <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, enquiry@commsombudsman.org, customerwellness@three.co.uk, complaintsresolution@lowellgroup.co.uk, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, bank.no@lowell.com, bank.no@lowell.mypurecloud.ie, kundeservice@mail.efi.no, boligbistand@baerum.kommune.no, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, "“post@sivilombudsmannen.no”" <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, Morten Schau <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, "“inger.lise.blyverket”" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, strom.no@lowell.mypurecloud.ie, post@arbeidstilsynet.no, corporationsecretary@ofcom.org.uk, post <post@finanstilsynet.no>, Post <post@brukerklagenemnda.no>, NKOM <firmapost@nkom.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, newsroom@ee.co.uk, !enquiries <enquiries@policeconduct.gov.uk>, Complaints Resolution <Customer_Relations2@lowellgroup.co.uk>, Overdales Help <help@overdales.com>, postmottak@sivilombudet.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, Residential Services <residential.services@bt.com>
    Hi

    you should perhaps work over-time then.

    And not let the criminals get away.

    Stop being silly/lazy.

    I want a reply from a superior about this.

    Erik Ribsskog


    man. 12. feb. 2024 kl. 15:09 skrev !enquiries <enquiries@policeconduct.gov.uk>:
    Dear Enquirer

    We are writing further to your recent emails which you have sent to the IOPC.

    It is noted that many of the emails you copy to the IOPC are regarding matters that do not fall under our remit. To clarify, the IOPC is solely responsible for overseeing the formal Police Complaints process in England and Wales. We have no remit over issues that lie outside of this process.

    The IOPC considers the volume of your copied correspondence to be excessive. If you continue to copy us into emails which do not require any action from the IOPC, we will consider restricting your email contact with us. This is not something we want to do but it is now taking a significant amount of time to file your correspondence which does not require a response from the IOPC.

    Please consider this email as your first formal warning regarding your excessive correspondence.

    If you wish to make a complaint about the Police, please do so by using the following weblink;

    Submit a complaint | Independent Office for Police Conduct (IOPC)

    Kind regards

    Alexandra Bailey
    Customer Contact Advisor
    Independent Office for Police Conduct (IOPC)
    PO Box 473
    Sale
    M33 0BW

    Email: enquiries@policeconduct.gov.uk
    Website: www.policeconduct.gov.uk
    Twitter: @policeconduct

    How satisfied were you with your experience with the IOPC’s Customer Contact Centre? Let us know by taking this short survey

    We welcome correspondence in Welsh. If you contact us in Welsh, we will respond in Welsh and this will not delay our reply.

    Rydym yn croesawu gohebiaeth yn Gymraeg. Os cysylltwch â ni yn Gymraeg, fe gewch ymateb yn Gymraeg, heb arwain at oedi.

    Find out how we handle your personal data

    How satisfied were you with your experience with the IOPC’s Customer Contact Centre? Let us know by taking this short survey.

    All information will be treated in accordance with the Data Protection Act. Os bydd arnoch angen yr arolwg hwn yn Gymraeg, cysylltwch â ni ar userfeedback@policeconduct.gov.uk os gwelwch yn dda.

    Frequently asked questions | Independent Office for Police Conduct (IOPC)

    https://www.policeconduct.gov.uk/complaints/guide-to-complaints-process


    We welcome correspondence in Welsh. We will respond to you in Welsh and this will not lead to delay.
    Rydym yn croesawu gohebiaeth yn y Gymraeg. Byddwn yn ymateb i chi yn y Gymraeg ac ni fydd hyn yn arwain at oedi.
    This message and its content may contain confidential, privileged or copyright information. They are intended solely for the use of the intended recipient. If you received this message in error, you must not disclose, copy, distribute or take any action which relies on the contents. Instead, please inform the sender and then permanently delete it. Any views or opinions expressed in this communication are solely those of the author and do not necessarily represent the views of the IOPC. Only specified staff are authorised to make binding agreements on behalf of the IOPC by email. The IOPC accepts no responsibility for unauthorised agreements reached with other employees or agents. The IOPC cannot guarantee the security of this email or any attachments. While emails are regularly scanned, the IOPC cannot take any liability for any virus that may be transmitted with the internet. The IOPC communication systems are monitored to the extent permitted by law. Consequently, any email and or attachments may be read by monitoring staff.
    Gall y neges hon a'i chynnwys gynnwys gwybodaeth gyfrinachol, freintiedig neu hawlfraint. Fe'u bwriedir at ddefnydd y derbynnydd arfaethedig yn unig. Os derbynioch y neges hon mewn camgymeriad, mae'n rhaid i chi beidio â datgelu, copïo, dosbarthu na chymryd unrhyw gamau sy'n dibynnu ar y cynnwys. Yn hytrach, rhowch wybod i'r anfonwr ac yna dilëwch ef yn barhaol. Mae unrhyw farn neu safbwyntiau a fynegir yn y cyfathrebiad hwn yn eiddo i’r awdur yn unig ac nid ydynt o reidrwydd yn cynrychioli barn yr IOPC. Dim ond staff penodedig sydd wedi'u hawdurdodi i wneud cytundebau rhwymol ar ran yr IOPC trwy e-bost. Nid yw’r IOPC yn derbyn unrhyw gyfrifoldeb am gytundebau anawdurdodedig y daethpwyd iddynt â gweithwyr neu asiantau eraill. Ni all yr IOPC warantu diogelwch yr e-bost hwn nac unrhyw atodiadau. Tra bod negeseuon e-bost yn cael eu sganio’n rheolaidd, ni all yr IOPC gymryd unrhyw gyfrifoldeb am unrhyw firws y gellir ei drosglwyddo â’r rhyngrwyd. Mae systemau cyfathrebu’r IOPC yn cael eu monitro i’r graddau a ganiateir gan y gyfraith. O ganlyniad, gall unrhyw e-bost a/neu atodiadau gael eu darllen gan staff monitro.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen