Og når jeg satt utafor Abildsø-kiosken og tok meg en røyk.
(Jeg pleide også å kjøpe VG og en halvliter cola.
Sånn som jeg husker det).
Så ble jeg kjent med alle ungdommene på Abildsø.
(Mer eller mindre).
Så Abildsø-kiosken er med i Min Bok 2.
(For å si det sånn).
Men han Asbjørn Brekke så jeg ikke noe til der.
Ungdommene var mest opptatt av hiphop, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men seinere (i 1998) så fikk jeg meg jobb, som butikksjef, på Rimi Nylænde (en butikk, som man såvidt kan se, fra ved Abildsø-kiosken der, siden at den ligger (det er Bunnpris-butikk der nå) et stykke opp i Lambertseter-veien).
Og i den butikken, så var det også sånn, at jeg liksom gikk min læretid, som Rimi-leder.
(Fra 1994 til 1996).
Og hu som var butikksjef der da.
(Ei lesbe ved navn Elisabeth Falchenberg (som var samboer med LO-leder Liv Undheim).
Som døde for noen få år siden).
Hu kunne minne litt om Asbjørn Brekke.
(Må man vel si).
For hu pleide også å gå med en sånn svart/mørk lusekofte.
(Sånn som jeg husker det).
Ihvertfall før åpningstid.
(Når hu satt på kontoret.
Og dreiv med melke/brød-bestillinger osv.
For å si det sånn).
For hu var litt frøsen.
(Heter det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Elisabeth Falchenberg (fra Østlands-Posten 3. oktober 2000):
Vara-styremedlemmet (Henning Adolfsen) er visst død (fra Aftenposten 9. april 2013):
PS 4.
Jeg mener å huske, at min far sa, på 80-tallet.
At Neptun Trading (Neptun Vannsenger) hadde fire eiere (som eide 25 prosent hver).
(Noe sånt).
Så jeg regner med, at de eierne, er de samme, som styre-medlemmene.
(Nevnt overfor).
Og Wiggo/Viggo Engebretsen har jeg blogga en del om.
Han har en stesønn (blant annet) som heter Rune Kraft.
Og min far pleide å dra meg med, på besøk hos dem, enten på Furuset (som min far kalte det, selv om det vel egentlig heter Haugerud der (adressen er Haugerudhagan 40B) eller noe lignende).
Eller på Berger.
(Hos Viggo sin mor.
Som bodde nesten nede ved fjorden.
På sjølve Berger).
Og Viggo Engebretsen har en stesønn (som nevnt) som heter Rune Kraft.
Og han ble seinere kjent for å spille ishockey, på Furuset (blant annet) sammen med Ole Eskild Dahlstrøm osv. (var det vel).
Men dette (med ishockey-spillinga) var etter at jeg sist så/møtte Rune Kraft.
Jeg så aldri Viggo Engebretsen i butikken på Billingstadsletta.
(Sånn som jeg husker det).
Og sist jeg så Rune Kraft.
Det var vel i 1982.
(Noen år før han ble kjent ishockespiller).
Min far dro med sin partner Haldis Humlen, Haldis sin datter Christell Humblen, Haldis sin sønn Jan Snoghøj og meg, til Pers Hotell, på Gol.
(Det må vel ha vært påsken eller pinsen, i 1982 (for min lillesøster Pia var ikke med, og hu flytta til Haldis (fra vår mor i Larvik) våren/sommeren 1982).
Noe sånt).
Og da var Rune Kraft sin lillebror også med (husker jeg).
Samt ei jente (på min og Christell sin alder) som var datter, av Haldis sin venninne, som pusha klær (som de sier) på Hennes (i Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se at min far og Viggo Engebretsen (min far bakerst) gikk i samme klasse på Berger skole (den kjente pornostjernen Sasha Gabor er forresten han med mørkt hår, på bakerste rad):
Så flytta min far igjen inn hos sine foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.
(I et par par år).
Men så kjøpte min farfars firma (Strømm Trevareindustri) en liten leilighet (en to roms, med åpen løsning, mellom stue og kjøkken) på Bergeråsen (i Hellinga 7B) til min far (i 1974/1975).
(Det var sånn, at en ung sjømann (Dagfinn Eriksen) hadde dødd, i en fall-ulykke, ombord på et skip.
Så min farfars firma kjøpte leiligheten, av Dagfinn Eriksen sine arvinger.
For å si det sånn).
Og en av de første gangene, som jeg var på besøk der.
Det var en sommerferie.
(Husker jeg).
Muligens sommeren 1977.
(Noe sånt).
Og da var ikke min lillesøster Pia med.
(Husker jeg).
Men det var sånn, at Viggo Engebretsen bodde der (i deler av sommerferien).
Og Rune Kraft og lillebroren.
(Men mora til Rune Kraft (og broren) var visst på jobb (eller noe) inne i Oslo.
Noe sånt).
Og jeg husker, at vi kjørte inn til Drammen, og handla mat, osv.
Og da tagg jeg meg til, å få et hobby-blad (muligens svensk) på varemagasinet Lyche (i første-etasjen der) var det vel.
(Husker jeg).
Og det hobby-bladet var sånn, at det fulgte med en leke (husker jeg).
(Det var derfor jeg syntes at det bladet var morsomt.
Noe sånt).
Man skulle trekke i en snor.
Og så fløy en slags ‘ufo’ (eller hva man skal kalle det) avgårde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Så var det sånn, at min far, hadde en brukt bilbane der.
Og det var visst egentlig min julegave, det og det året.
(Sa min far).
Men på grunn av at mine foreldre hadde konflikter, både som gifte og skilte.
Så hadde det blitt sånn, at min far og hans kamerater, hadde brukt bilbanen.
(Min far og jeg dro igjen til Drammen-varemagasinet Lyche (var det vel) i 1979 eller 1980.
For å kjøpe noen ‘metall-buster’/kontakter (eller hva det kalles) som skulle festes, på undersiden av bilbane-bilene.
Og det var på grunn av, at de gamle ‘bustene’/kontaktene hadde blitt slitt ut.
Så den bilbanen hadde blitt brukt rimelig mye.
Og min fars kamerat Atle (fra Oslo) tok skylda, for dette (en gang han overnatta hos min far, sammen med sin brunette-kjæreste) mener jeg å huske.
Men det kan også ha vært sånn, at Rune Kraft (og lillebroren) liksom sleit ut min bilbane (mens mine foreldre var uvenner) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Og så har kanskje Rune Kraft (og lillebroren) lagt meg for hat.
Siden at de ikke fikk lov å besøke min far mer, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
(Da måtte de vel istedet besøke bestemora (Viggo Engebretsen sin mor) på Berger.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 20.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 21.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 22.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 23.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 24.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 25.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 27.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 28.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 29.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 30.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 31.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 32.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 33.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 34.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 35.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 36.
Aamund Vestøl sitt firma Anabella A/S hadde forresten samme revisor (Arne Buer) som Neptun Trading A/S (fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 37.
Aamund Vestøl hadde visst også et ‘Ormøya-hjemme-firma’ (Aa. V. Trading A/S) som hadde den samme revisoren (også fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 38.
Min far (og Haldis Humblen) brukte (på 80/90-tallet) regnskapsfører Bredesen (fra Bergeråsen) så det med revisor-valget kan kanskje tyde på at Neptun Trading A/S var Aamund Vestøl sin ide, selv om min far og Haldis visst etterhvert tok over der (på Billingstadsletta) noe jeg har blogget om tidligere (fra Norsk Lysningsblad 28. oktober 1985):
Jeg lurer forresten på om dette kan være min stesøster Christell (som jeg ikke har sett på nærmere 25 år) hu pleide å jobbe på dette sykehuset (Drammen sykehus) før pandemien osv., ihvertfall:
På mandag 20. november i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
I Bekkestua sentrum, så er det alltid minst et bygnings/vei-arbeid (som de driver med) for å si det sånn:
PS 2.
Inne på senteret, var det fullstending kaos (i/ved rulletrappa):
PS 3.
Ark-butikken hadde ikke ‘mitt’ slag syvende sans-bok (Grieg Gemini):
PS 4.
Meny hadde visst ikke bestilt ekstra med Snickers (selv om den varen var på tilbud):
PS 5.
Søppelkassene til Meny hadde ikke blitt tømt på år og dag (kunne det virke som):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
På Burger King Klingenberg så kom det ikke ut noe kvittering av bestillingsautomaten:
PS 8.
Hos frisøren (Cutters Klingenberggata) så var det ekkelt/homsete, for det var en gubbe som hang jakka si inntil min:
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Det var også sånn, at jeg måtte purre, for å slippe å få kant i nakken (‘jente-frisyre’):
PS 11.
På Extra Pilestredet Park så så det nesten ut som (her og der) at det var unntakstilstand igjen (som i 2020):
PS 12.
Blitzerne får visst gratis strøm (av kommunen/staten) og så setter de opp døra, sånn at de ikke skal få mindre penger neste år (eller noe i den duren):
PS 13.
På veien bort til ferja, så spilte de inn en ny film, hvor kråkene har tatt over jorda (for å fleipe litt):
PS 14.
På danskebåten så koster et brett brus 145 danske.
Det vil si mer enn 200 norske.
Så det er nesten dobbelt så dyrt, som på Kiel-ferja.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
TV-en (på lugaren) hadde ‘mensen’ (må man vel si):
PS 17.
Da jeg gikk til nattklubben (cirka klokka et om natta) så var det visst ingen i resepsjonen (for det var ingen som hjalp ei gammal dame der):
PS 18.
Da jeg skulle bestille en halvliter.
(I Columbus Club).
Så var det sånn, at to kvinnfolk stod ved bardisken.
Og bartenderen brukte kjempe-lang tid, på å lage to drinker, til disse.
(Noe sånt).
Og mens jeg stod der.
Så var det sånn, at en gal svensk DFDS-ansatt.
(Må man vel kalle han).
Han begynte liksom å praie meg.
Og lurte på hvor jeg satt der, osv.
(For han skulle liksom kommet med øl-en til meg.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo vorsa.
(Noe som er ganske vanlig i Norge.
Må man vel si).
Så jeg hadde ikke noe bord der enda.
Så derfor ble det bare dumt.
Og som noe jeg ikke har opplevd på nattklubber tidligere.
(Enda jeg var Oslo/nattklubb-russ (dratt med av mine Gjerde/Drammen-klassekamerater).
Og jeg gikk mye på nattklubber/diskoteker, som NHI-student (i Oslo) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.
Og som språkreise-elev i England.
(Tre sommere på 80-tallet).
Og som Rimi-ansatt/butikkleder (bosatt i Oslo).
(I tolv år, på 90/00-tallet).
Og som vernepliktig (dratt med av mine medsoldater).
(I Elverum, på begynnelsen av 90-tallet).
Og som student i England (University of Sunderland).
(Studieåret 2004/05).
Og som Arvato-ansatt og ungkar i Liverpool.
(fra 2005 til 2014).
Osv., osv.).
Så dette ble som noe ekkelt/klamt/uønsket (fra han svenske DFDS-gubben) må jeg si.
Det å stå ved bardisken, er jo litt som å mingle.
(Må man vel si).
Og det er også noe ved det, å finne seg et bord (vekke fra gangstere og homser og denslags).
(For å si det sånn).
Så her var det snakk om, en svensk gubbejævel, som tulla/kødda.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Enda mer om dette:
PS 22.
Og enda mer om dette:
PS 23.
Det var ikke sånn, at jeg fikk sitte i fred, mens jeg skreiv om det angrepet/tullet, fra den svenske homse-jævelen (må man vel kalle det) på den gammeldagse mobilen.
(For å si det sånn).
Neida, en norsk homse-jævel begynte å kødde, mens jeg skreiv opp (logget) køddet fra han svenske gubbe-jævelen.
Han norske karen (i 20/30-åra) tok meg først på beinet.
Dette var en slags råner.
Som minna litt, om Espen Sigmund Nornes, fra Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Og sånn som jeg husker det, så forsvant han råneren (inn på dass eller noe) sammen med ei veldig pen tenårings-blondine.
(For å si det sånn).
Og disse kom tilbake, noen minutter seinere.
(Var det vel).
Men jeg hadde ikke hatt den ‘nerde-aktige’ Sony-mobilen (som noen ganger gjør åndssvake ting, som å ta burst-bilder osv.) så lenge.
Så det var vel sånn, at jeg ikke fikk tatt noe bilde, av dette paret (dette var en homse og et ‘fag-hag’, som begge var kledd i hvitt).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Så jeg må si, at denne nattklubben.
(Columbus Club).
Var som nattklubben i Helvete.
(For å si det sånn).
Det krydde av gjennområtne/teatralske/’russiske’ homse-jævler der.
Som liksom kasta seg over folk.
(Må jeg si).
Så dette Pride-greiene har gått alt for langt, må jeg si.
Med utagerende homser overalt.
Så de hetero folka, har snart ikke noen fler arenaer (må jeg si).
De hetero folka (som ikke er fargede) får visst ikke lov å ha noe liv.
(Vi får ikke lov å være i fred, et sekund.
Kan det virke som).
Jeg husker at det var sånn, rundt årtusenskiftet.
At min tidligere klassekamerat Magne Winnem, prøvde å forklare om ståa, for de norske menna (som var hetero/’vanlige’).
Og det var sånn (hadde Winnem hørt i et foredrag på IT-akademiet, hvor han jobba som foreleser).
At alle de norske menna, enten satt hjemme foran PC-en eller var i fengsel.
(Alle var liksom incel.
Som de seinere har begynt å kalle det).
Og det var ingen som lo at dette.
(Fortalte Winnem).
Så det var tydelig, at dette utsagnet, var noe som folk ble truffet av.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Også det med smart-telefoner har jeg blogget om tidligere.
Det var sånn, at mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kjøpte jeg et digitalt kamera (av merket JVC) på nettet, fra Debenham sin nettbutikk.
For noen blogg-lesere hadde donert et Debenhams-gavekort (på £50).
(Av en eller annen grunn).
Og dette kameraet var på tilbud, til halv pris.
(Det vil si cirka £50.
Sånn som jeg husker det).
Og det kameraet var veldig brukervennlig.
(Sånn som jeg husker det).
Det var bare å trykke på en knapp.
Og så tok kameraet bilde.
(Mer eller mindre).
Men som jeg har blogget om tidligere.
Så er ikke smart-telefoner spesial-laget, for noe.
(De er vel ikke engang spesial-laget for å ringe.
Må man vel si).
Smart-telefoner er som små PC-er.
Med operativ-systemer, CPU-er, hard-disker og RAM, osv.
(For å si det sånn).
Men smart-telefoner er ikke så bruker-vennlige, som PC-er.
(Må man vel si).
Og når det er sånn, at man liksom skal gjøre alt mulig, med smart-telefonen.
(Smart-telefonen er kamera, browser, telefon, nøkkel, lommebok, GPS, osv., osv.).
Så går dette litt på bekostning, av bruker-vennligheten.
(Må man vel si).
Men man slipper ikke unna å ha smart-telefon.
(I Norge).
Smart-telefon må man ha (mer eller mindre) for å hente pakker, for å reise med t-banen, for å bruke nettbanken (Nordea har sluttet med kode-brikke) osv., osv.
Så her er samfunnet degenerert.
(Må man vel si).
Alt skal inn på de hersens smart-telefonene.
Som noen selvfølgelig elsker.
De ble kalt ‘yuppie-naller’ (jappe-teddybjørner) i Sverige, på 90-tallet.
Og nå er det sånn, at alle skal ha en sånn ‘yuppie-nalle’.
Og det skal helst være den nyeste/dyreste iPhonen-en (og til nød en dyr Android-telefon).
(Noe sånt).
Og å klare seg uten disse, er vel ikke noe særlig aktuelt.
(Ihvertfall ikke i Norge).
Og man skal helst ha Vipps og mail og nettbank og mobil-lommebok, og alt mulig, på mobilen.
Så hva som skjer, hvis man mister mobilen.
Eller hvis man blir frastjålet mobilen.
Det er vel som noe, som folk har mareritt om muligens (hvis jeg skulle tippe).
Ihvertfall de som er single/enslige.
Mobilen forsvarer man vel med sitt liv nesten.
(På grunn av at man har så mye viktig på de).
Og dette blir som noe degenerert, vil jeg si.
Folk tørr kanskje ikke, å gå ut døra nesten.
(Og når de er ute.
Så har de kanskje ‘ryggsekk’.
Som folk sier).
I tilfelle noen da rapper ens mobil.
Og uten smart-telefon, så er det vanskelig å reise med t-bane, bruke nettbank, osv., osv.
(Jeg husker at på den tida, som jeg begynte å jobbe, på Rimi (i desember 1992).
Så hadde de billett-automat, på Munkelia t-banestasjon (på Lambertseter, ganske langt fra Oslo sentrum).
Men under pandemien, så fjernet man alle sånne billett-automater.
Med det resultatet, at folk da begynte å kjøpe billetter, på smart-telefonen (ettersom at det systemet som Narvesen osv. har, for å selge billetter (det kalles visst Cobra) er så dårlig/ustabilt).
Noe sånt).
Jeg husker da jeg flytta tilbake til Norge (i 2014) etter ti år i England.
Da var det en fra Nav Østensjø (en kar i 30-åra) som mente at jeg måtte få meg smart-telefon (med kjempemye data).
(Sånn at jeg kunne sende mailer, fra t-banen, osv.
Var det vel).
Og det er jo også sånn, at Google (og ens tele-operatør) alltid vet, hvor man er (mer eller mindre) hvis man har smart-telefon.
Smart-telefoner har GPS (som regel).
Og sim-kortet er visst alltid sporbart/peil-bart.
(Og hvis man betaler med kort (eller Apple Pay osv.).
Så legger man alltid igjen digitale spor etter seg.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det er sånn, at man fra tele-operatøren, kan gå inn på mobilen, og koble seg til mikrofonen (og se mobil-bilder/mailer) osv.
(Her burde kanskje nerdene vært flinkere.
Til å foklare ‘vanlige’ folk.
Hvordan dette er).
Og det er visst mulig, å gå inn på en hvilken som helst smart-telefon (hvis man vet I.
Selv hvis folk har tatt ut sim-kortet.
(Hvis man vet mobilen sitt IMEI-nummer.
Eller hva det heter igjen).
Så Orwell ville vel garantert, ha snudd seg i graven, hvis han hadde visst om, hvordan det var i Norge nå (at myndigheter og banker osv., baserer ser veldig, på at folk skal ha smart-telefoner med seg hele tida, i stedet for å gå for mer jordnære/robuste løsninger, som man ikke behøver å blakke seg (en iPhone kan vel koste ti-tusenvis av kroner) for å bruke).
Man må vel nesten si, at det er sånn, at nordmenn legger seg for Putin.
Nå de (Posten, PostNord, Ruter, Nordea og Rema/Æ) velger å gjøre samfunnet, så lite robust.
(Ved å nærmest forlange, at folk _må_ bruke smart-telefon.
Det var sånn, at det var homser/gubber (og ikke spreke bardamer) som vaska bordene der osv.
(For å si det sånn).
Og dette var del av en slags ‘stenge-rutine’.
(Kunne det virke som).
Og dette begynte de med, nærmest før de hadde åpnet.
(Hadde jeg nær sagt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Motene i Danmark, bruker ofte et par år, på å komme seg til Norge (hadde jeg nær sagt):
PS 34.
Den norske ambasaden, ville ikke hjelpe meg, våren 2015, da jeg måtte leve som flaskesamler i København, etter å ha rømt fra ‘lobotomi-trusler’ i Norge (på Drammen sykehus, hvor min stesøster Christell (som jeg ikke vet hvor jeg har) jobbet).
Det var sånn, at danske myndigheter (det internasjonale jobcenter i Gyldenløvesgade).
De nekta meg dansk personnummer (fordi at jeg bare hadde med meg førerkort, som legitimasjon).
(Selv om det finnes en nordisk passunion.
Som sier at man ikke skal trenge pass, i Danmark.
Som nordmann).
Og uten dansk personnummer, så få man visst ikke dansk bankkonto, osv.
Ifølge ei Nordea-filial ved Søtorvet.
Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette (han på bildet er muligens en norsk turist, som har blitt frastjålet sine bukser (uten at han får noe særlig hjelp) kan det virke som):
PS 36.
De danske kongelige er etterkommere av Gange-Rolf/normannerne/Plantagenet (som meg) og danskene har derfor tre løver i riksvåpenet (som britene):
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
Danskene har også slutta med plast-sugerør (som i Norge).
Så dette er nok EU sitt verk.
(For å si det sånn).
Og dette er muligens noe de har funnet på, for å være jævlige.
Det må da gå ann å drive med miljøvern, uten å snu opp-ned nærmest, på samfunnet.
Man får ikke den samme kjølende ‘slush-effekten’, av McDonalds-brusen, når man drikker den fra berger (uten sugerør).
(Må man vel si).
Og McDonalds snyter da også folk, for bortimot en desiliter med cola/brus.
(Kan det virke som).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Dette hotell-navnet (Hotel D’Angleterre/’Hotell England’) hinter vel også til normannerne (som snakket fransk, selv om de egentlig stammet fra norske vikinger):
PS 41.
De tre løvene symboliserer England (som nevnt overfor) harpen symboliserer Irland og Skottland sitt våpen er også med (mens Wales sin drage, visst ikke fikk lov å være med, men de tre løvene er med to ganger, og det skal da muligens symbolisere England og Wales):
PS 42.
McDonalds-restauranten (på Kongens Nytorv) hadde en slags ‘Roskilde-aktig’ felles-do (eller hva man skal kalle det) hvor de ansatte dreiv med et eller annet:
PS 43.
Det er ikke stort man rekker å gjøre i København (nå som ferja også kjører innom Frederikshavn) så jeg begynte å gå tilbake til ferja igjen (via Østerbro).
Og på seinere cruise, så har det vært sånn, at når jeg har gått opp i nattklubben.
Så har Frederikshavn-folk ligget, og sovet, her og der (på resepsjons-dekket).
Så det er sånn, at jeg har lurt på, om det har vært forlis (og at ferja har plukket opp passasjerer, fra sjøen).
For disse Frederikshavn-folka har som regel ikke lugar.
Og da er det visst sånn, at DFDS har gitt de tepper/dyner.
Og så har de liksom gjort om ferja, til en slags sovesal.
(Nesten som noe lignende av en flyktning-leir).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Her var det rot:
PS 45.
På vei til Østerbro, så fant jeg plutselig et Visa-kort (ved Søerne, som det heter) og som den tidligere butikksjef jeg er, så prøvde jeg å rydde opp i dette (ettersom at jeg er vant til å rydde opp i sånt (uten å tenke nærmest) hvis for eksempel Rimi Nylænde sine kunder, glemte sine Visa-kort, i kassene):
PS 46.
Det kjørte en politibil forbi.
Men jeg er ikke så vant med danske politibiler.
(Må jeg si).
Så det så jeg, litt for seint.
(Til å gi de Visa-kortet).
Da jeg vokste opp, så var norske politibiler svarte og hvite.
Og så ble de vel hvite, med rød og blå striper.
Og nå er de vel hvite, med gule og svarte striper.
Og hvordan det er i Danmark og Sverige, det har jeg ikke helt oversikt over.
(Må jeg innrømme).
Men de engelske kjenner jeg igjen, med en gang.
(Vil jeg si).
Men det er vel fordi at jeg bodde der så lenge.
(Fra 2004 til 2014.
Pluss høsten 2017.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Politibilene har visst bytta farger, enda fler ganger:
Jeg fant etterhvert en bank (Jyske Bank) hvor jeg tenkte, at jeg kunne levere Visa-kortet.
(Før noen beskyldte meg, for å prøve å stjele det.
For å si det sånn).
Men det var sånn, at da jeg gikk inn banken.
Så var det ingen folk, bak resepsjonsdisken.
(Selv om ei dame i 50-åra (eller noe) etterhvert dukka opp der.
Husker jeg).
Og det var også kaos der.
(Må jeg si).
For det stod en gubbe der.
Men om han stod i kø (eller ikke) var ikke så lett å skjønne.
(For å si det sånn).
Så det var ikke som, da politibilene (i Norge) var svarte og hvite.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Rett over gata nærmest, for Jyske Bank.
Så ligger Elgiganten (Elkjøp) Trianglen.
Og jeg tenkte, at jeg kunne sjekke, hvor mye Philips tannbørste-hoder kosta der.
(For de er ganske dyre (enkelte steder) i Norge.
For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at disse kosta 299 danske, for to tannbørste-hoder.
Det vil si cirka 450 norske.
Og det vi si mer enn 200 NOK, per tannbørste-hode.
(Som kanskje varer i en uke eller to.
Må man vel si).
Så dette må vel nesten kalles svindel.
Siden at disse tannbørste-hodene, er mye billigere (cirka 25 kroner per tannbørste-hode) hvis man bestiller de, fra AliExpress (i Kina).
Og da sier kanskje noen, at det ikke er ordentlige greier.
Men de jeg fikk i posten (i forrige måned) så ut som, at de var original-varer (såvidt jeg kunne se).
Og for 450 norske.
Så kan man vel få mer enn 50 kopi/EMV-Philips-tannbørste-hoder fra Kina (fra AliExpress eller Temu).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Her er mer om dette:
PS 51.
På Netto Nordre Frihavnsgade, så var de utsolgt for et slag italiensk salat (kunne det virke som):
PS 52.
De hadde også litt melk på gulvet der:
PS 53.
Nivea-deo manglet prismerking:
PS 54.
Epleskiver (som danskene visst pleier å spise (med blant annet melis på) i jula) var billig, men iskremen var dyr (til å være i en dansk budsjett-butikk) må man vel si (selv om det kanskje er sånn, at danskene ønsker å kjøpe ekstra fin/god iskrem, til jul):
PS 55.
Her var det rot:
PS 56.
Her er mer om dette:
PS 57.
Mer om det i banken:
PS 58.
Det med Visa-kortet blogget jeg om, da jeg kom hjem fra cruiset:
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
