Så var det egentlig meningen, at jeg skulle blogge om mine arbeidssaker (i Norge og England) på bloggen.
Men så var det noen, som startet VGD-tråder, angående hva som var galt i Norge.
Og så begynte jeg å skrive der, om min arbeidssak, mot Rimi (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).
Men så ble den VGD-tråden sletta (av VG sine sjefer).
Men jeg hadde tatt backup (en vane jeg hadde, etter at jeg bidro på et engelsk debatt-forum (hvor jeg det jeg skrev ble slettet) i 2007).
Og derfor så tenkte jeg, at jeg finner meg ikke i å bli kneblet.
Da skriver jeg heller på bloggen min, om det som er galt i Norge.
(Noe sånt).
Og når jula kom, så ble det til, at jeg lagde en julekalender, hvor jeg da tok med aktuelle temaer, fra de bloggpostene, som jeg hadde skrevet, tidligere det samme året (2008).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at jeg ble bannet, fra VGD.
(Hvor jeg da hadde vært aktiv (jeg brukte nicket ‘cons’ i Norge og nicket ‘Beattie’ da jeg bodde på University of Sunderland sitt boligkompleks The Forge) i en del år.
For det meste når det gjaldt innlegg om engelsk fotball (og mitt favorittlag Everton).
For å si det sånn).
Og nå har de visst sletta/lagt ned hele VGD.
Så det blir jo som å brenne ned et bibliotek (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Det stod jo om alt mulig forskjellig på VGD (hvor tusenvis av folk hadde bidratt).
Så at en kjent/stor avis (nemlig VG) som liksom er basert på ytringsfriheten, driver og tuller, med folk sine meninger/ytringer, på den måten.
Jeg lurer på om jeg er i slekt med Eva Olsen sin far (Knut Ole Olsen) gjennom en skomaker (min tippoldefar Ole Olsen aka. Olof Olsson) som måtte rømme til Norge, da en del av Värmland (Brunmark) ble svensk (fra DT/BB 7. januar 1967):
Som man kan se i PS 3, så har Eva Olsen sin storebror Runar ei thai/asia-kone (Mali) men det var visst sånn, at han også har hatt ei thai/asia-kone før det igjen (Jeerawat) som døde ung (fra Svelviksposten 27. januar 2005):
Farfaren (og farmora) bodde visst på Hellum (fra Svelviksposten 15. januar 1957):
PS 11.
Hellum er forresten der, hvor min klassekamerat Svein Hellum, fra markedsføringslinja (det andre året på handel og kontor) på Sande videregående, er fra.
Og det var vel cirka der (hvis jeg skulle tippe) som min lillesøster Pia var med i en bilulykke (som jeg har blogget om tidligere) på midten av 80-tallet.
Og det var muligens også der, som min mor gikk tom for krefter, da hu visst ‘rømte’ fra Brekke Voss-familien (som hu muligens bodde hos, for å gjemme seg, for noen pakistanerne fra Fjell/Drammen, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her har visst farfaren til Eva Olsen funnet en gammel bjørnesaks (fra DT/BB 13. juni 1964):
Det var ikke sånn at jeg ble noe særlig kjent med Erik Okstad (jeg møtte for eksempel aldri hu på bildet) for jeg følte meg litt utafor der (på Arvato) siden at jeg var i midten av 30-åra, og de fleste andre (ihvertfall av de norske) var i begynnelsen/midten av 20-åra (fra Levanger-Avisa 24. september 2013):
Grunnen til at jeg ikke likte han Michael O’Shaughnessy.
(En ire, som var 10-20 år eldre enn meg igjen.
Og som vel hadde bodd i Sverige.
Og derfor jobbet med å svare svenske samtaler osv. (på Arvato MSPA)).
Det var fordi, at han Michael en gang (mens han delte ut godteri, som han hadde kjøpt, på den skandinaviske kirken, i byen) dreiv og klådde, på Erik Okstad.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg har jo skrevet om dette, i Min Bok 9/10.
Men det var sånn, at den samme dagen, som jeg var på Arvato-jobbintervju, så var jeg også, på et Asda-jobbinterju.
Og Asda var da eiet av Wallmart (som er verdens største matbutikk-konsern).
Og dette jobbintervjuet var, på et Jobcenter, i/ved Kensington.
(Mener jeg å huske).
Og det var sånn, at Asda hadde et program (i samarbeid med the Jobcenter) hvor de hjalp folk, med personlige problemer.
(For eksempel uteliggere, osv.).
Men for min del, så var det sånn, at jeg bodde i lag, med globetrottere osv., på International Inn, i Liverpool sentrum.
Så jeg levde en slags globetrotter-livsstil.
(Sånn som jeg så på det selv).
Og derfor, så ble litt frika ut, da jeg skjønte, at vikarbyrået Reed, hadde sendt meg, til noe for uteliggere, osv.
Så derfor stakk jeg bare, fra dette jobbintervjuet (etter å ha først ringt Reed).
(Husker jeg).
Og så dro jeg til en frisør (like ved) og klipte meg og stusset skjegget.
(For å si det sånn).
Og så dro til Randstad (nede i Liverpool sentrum).
Som dro meg med, ned til Arvato (nede ved elven Mersey, i den kjente Cunard-bygningen).
(Etter å ha sjekket, at jeg hadde de (grunnleggende) ferdighetene, som trengtes, for å jobbe, på Arvato MSPA.
Så kan man se, at jeg ikke nevner, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Og det var fordi, at det var noe som skjedde der.
(Da jeg jobba som låseansvarlig der (ved siden av HiO IU-studier) fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så derfor skreiv jeg det med vilje, litt feil.
Det er ikke riktig, at jeg jobba som butikksjef, fram til sommeren 2003.
Det var fram til sommeren 2002.
Men jeg ville ikke nevne, at jeg hadde jobba, på Rimi Bjørndal.
For det var på grunn av det som skjedde der (som jeg har skrevet om i Min Bok 5) at jeg rømte til England (ved å få en studieplass på University of Sunderland) høsten 2004.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn (som nevnt overfor) at jeg stakk fra Jobcenter-et, før det ble min tur, til å ha jobbintervju.
Og derfor leverte jeg ikke inn noen søknad.
Men jeg hadde denne søknaden i bagen (som jeg kjøpte på Schiphol flyplass, sommeren 2005).
Og så brukte jeg det arket, på Arvato, når jeg trengte et papir, å kladde/notere på (mens jeg svarte på Windows-aktiverings-samtaler, osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På jobbintervjuet på Arvato.
Så ‘disset’ Katarina Murie (som er halvt svensk) meg.
(Hu sa at jeg ikke var en ‘gentleman’.
Da de skulle sjekke om jeg snakket bra norsk/skandinavisk (ved at jeg måtte ha en samtale med henne).
For å si det sånn).
Og jeg fikk likevel jobben.
(Selv om jeg ble litt frika ut, av det Katarina Murie sa.
Må jeg innrømme).
Og jeg trodde lenge, at hu var halvt amerikansk.
Men nå lurer jeg på, om hu er halvt newzealandsk.
Og at hu muligens kan ha kjent, ei av globetrotterne.
(Ei ung blondine, fra New Zealand.
Som dro meg med, i bursdagen sin, på Camel Club (i Liverpool sentrum).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
I 2008 (da jeg dreiv med min arbeidssak mot Arvato) så fant jeg ut, at Katarina bodde på New Zealand (en periode) så det er nok sånn, at hu er halvt newzealandsk:
