PS.
Her er mer om dette:
Jeg mener å ha lest tidligere, at det ble strengere på Granli, etter at min mor slapp ut.
Ettersom at de da fikk noen nye avdelinger der, for tyngre pasienter.
(Noe sånt).
Så min mor hadde det antagelig greit der (hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall ikke sånn, at hu klagde noe til meg, på det som skjedde, mens hu var der.
(For å si det sånn).
En gang (i jule-ferien min, det første året på NHI, i januar 1990) på Borgheim (da hu klikka, og skulle omøblere leiligheten (med meg som slave) midt på natta).
Så spurte jeg henne, om når hu ble gal.
Og hu sa da, at en fetter i Danmark, hadde misbrukt henne (under oppveksten) sånn at hu ble gal.
(Noe sånt).
Men noe særlig lenger kom jeg ikke, når det gjaldt å snakke med min mor om sånt.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det står at min mor drev med: ‘Vagabondering’.
Men det var sånn (som jeg skrev om, i ‘Min Bok’).
Og dette gjorde han, hver dag (som pensjonist).
For både min mormor og morfar, sendte mye leserbrev osv., til lokal-avisene (som pensjonister).
Så dette kan ha vært, at min mor gikk søndagstur, på en hverdag.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min mor var på besøk (i cirka en uke) på Ungbo (hvor min lillesøster Pia og Glenn Hesler (min tremenning ‘Korea-Øystein’ sin kamerat) og meg bodde).
Dette var muligens, på nyåret, i 1995.
Eller om det var på slutten, av 1994.
Jeg husker at jeg jobbet som heltids-leder, i Rimi.
Men det var dårlig betalt, så jeg hadde tenkt å få meg en ekstra-jobb, for å få råd til å ta kjøretimer.
(Jeg var ambisiøs.
Og jeg prøvde å få livet mitt til å framover, på mange forskjellige måter, da.
For å si det sånn).
Så jeg prøvde å få med meg Pia og Glenn (og også to andre som bodde på Ungbo, nemlig Hildegunn og Rune) på å spleise, på et Aftenposten-abonnement.
Og min mor ga da Ungbo-bofelleskapet en gave, ved at hun ga en hundrelapp (eller noe) til Aftenposten-regninga (husker jeg).
Og så fant jeg en telefonsalg-jobb (hos Norsk Idrettshjelp) ved å glo i Aftenposten, da.
(For å si det sånn).
Men min mor sa ikke noe om at hu var suicidal.
(Sånn som jeg husker det).
Men dette var kanskje før det ble kjent, at Pia var gravid.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at Pia fikk en negerunge.
Det var også et sjokk for meg (må jeg si).
Men dette var delt opp, i to sjokk.
Det første sjokket var, at Pia likte negermenn.
(Husker jeg).
Jeg var utvekslingselev, på Gjerdes videregående i Drammen, det siste året, på handel og kontor.
Og min skolebuss (om morgenen) stoppa da, på Bragernes Torg (den siste holdeplassen).
Og så gikk jeg da, i cirka fem minutter, og så var jeg på skolen (som lå borte ved Aass Bryggeri).
Og da gikk jeg gjennom Gågata (hvor det var en kiosk, som åpnet kjempe-tidlig) husker jeg.
Og da ble det ofte til, at jeg gikk gjennom Gågata, også etter skolen (og i spise-fri).
Og da hendte det, at jeg møtte min lillesøster Pia.
Men hu gikk det første året, på Sande videregående (på allmenn-fag).
Og hu var byvanker i Drammen.
Jeg lurer på om hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) gikk på feil skolebuss (etter skolen) og dermed endte opp i Drammen.
(Noe sånt).
Og en gang, så så jeg, at Pia stod sammen med hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ (som jeg har blogget om tidligere) i Gågata.
Og så sa Pia (til ‘Kinnskjegg-Heidi’) om noen negere: ‘De er så flotte/muskuløse’ (eller noe).
Så hu stod og beundret, to neger-menn, som gikk forbi, da.
(Noe sånt).
Og hu skrøyt høylydt av disse, til hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ da.
Og da var det ikke sånn, at jeg gikk bort til Pia, og sa: ‘Er du så glad i negermenn du da?’.
(Må man vel si).
Så jeg sa ikke noe til Pia.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det at Pia ble sammen med en somalier (Keyton) mens jeg var i militæret (jeg var juli 1992-kontingent).
Det trodde jeg, at bare var noe midlertidig.
At Pia ønsket å få utløp, for sine lyster, når det gjaldt negermenn.
Og at dette var en slags fase, som hu liksom måtte/ville gjennom.
(Noe sånt).
Så når Pia sa at hu var gravid (med Keyton).
Som kom det som lyn fra klar himmel, på meg.
(Må jeg si).
Og det var et nytt sjokk, da.
(Glenn Hesler spøkte med dette.
Da jeg chattet om, hva jeg skulle kjøpe til Pia, i julegave (mens min yngre halvbror Axel også var der vel (vi så muligens på ‘The Julekalender’)).
Så sa Glenn: ‘Strikkepinner’ (husker jeg).
Og det hadde jeg lest et eller annet sted, at strikkepinner, var noe kvinnfolk brukte, når de skulle ta hjemme-abort.
Men om Glenn prøvde å få meg til, å kjøpe strikkepinner, sånn at Pia skulle bli rasende på meg.
Det veit jeg ikke.
Det er mulig at det bare var ment som en spøk.
Noe sånt).
Men Pia sa, at hu ikke ønsket å ta abort.
Og så hadde Pia ordnet det sånn, at jeg skulle feire jul, hos min far og de, i Drammen (i vannseng-butikken på Strømsø).
Og jeg skulle da overnatte, hos min stesøster Christell (i Konnerudgata).
Og så kom Pia dit, på første juledag (hu var hos min mor i Tønsberg, på julaften, eller om hu var hos min mormor, i Stavern/Nevlunghavn).
Og da sa jeg til Christell, at hu måtte prøve å få Pia, til å ta abort.
Og Christell ba da Pia, om å ta abort.
(Sånn som jeg husker det).
Men Pia ville ikke ta abort.
(For å si det sånn).
Og dette (at jeg ønsket at Pia skulle ta abort) det var av de sammen grunnene (som gjorde at min mor prøvde å ta selvmord).
Det var fordi at Keyton var arbeidsledig.
Og Pia var ikke gift med Keyton.
Og de var ikke engang samboende (de hadde hver sin bolig, og så hang de/overnattet hos hverandre, i perioder).
Og det var også det, at det var tabu, med negre/neger-unger (i slekta).
Det tror jeg muligens, at min mor også syntes.
Men hu turte kanskje ikke å si dette, på sykehuset.
For min mor tenkte kanskje, at de på sykehuset, var så politisk korrekte.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det visste jeg ikke.
Jeg var på besøk, hos min mor (i Lysakerveien) høsten 1993 (husker jeg).
Etter at jeg hadde fullført militæret.
(Det var Pia som dro meg med dit.
Og før det, så var det sånn, at jeg var på besøk hos min mor, i januar 1990 (siden at NHI-studenter hadde så lang juleferie, så hadde jeg fri, til langt ut i januar, og min mor ville at jeg skulle besøke henne, i Tønsberg).
Og så var det sånn, at etter at jeg fikk meg lappen og bil.
Så ville min mor (ifølge Pia) at jeg skulle besøke henne (også da i Lysakerveien) sommeren 1996 (da jeg skulle på bil-ferie (jeg brukte min Toyota HiAce som campingbil) til Danmark).
(Det var en fremmed/gammel dansk dame (ei venninne av bestemor Ingeborg) på besøk hos min mor, i 1993.
Så det ble litt pinlig, da Pia kysset henne på kynnet.
Og så endte det med, at jeg gjorde det samme.
Husker jeg.
Og Ingeborg klagde på, at jeg leste en Hamsun-bok (som tilhørte min mor) for raskt.
Men det var sånn, at denne leiligheten (i Lysakerveien) lå like ved det siste sinnsykehuset (ifølge Pia) som min mor bodde på.
Så jeg lurte på, om min mors leilighet, liksom var en del, av dette sinnsykehuset.
(At min mor liksom fortsatt var på sinnsykehus.
Men at hu hadde fått en leilighet, av sinnsykehuset.
Så hu var ikke tvangsinnlagt lenger, men bare halvveis tvangsinnlagt, liksom.
Noe sånt).
Selv om jeg seinere har sett på internett, at dette siste sinnsykehuset, muligens var et krisesenter.
Men Pia sa (som tenåringsjente) at dette var et sinnsykehus (mener jeg å huske).
Men nå var det sånn, at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Så i mange år, på midten av 80-tallet (som var da jeg første gang besøkte min mor på Borgheim).
Så var det sånn, at jeg så Pia, kanskje et par ganger i året.
(Siden at jeg spiste middag, hos min farmor, hver dag.
Mens Pia bodde hos Christell og dem (noe min far også gjorde) og spiste middag der).
Så derfor kunne det lett bli misforståelser, mellom Pia og meg, de få gangene, som vi møttes.
(Må man vel si).
Og jeg hadde bare noen få timer, å lese ferdig boka på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det står også, i PS 3.
At man kunne se arr, etter mamma-reduksjon.
Og det lurer jeg på, om var det som jeg har blogget om tidligere.
At min mor, på første halvdel av 80-tallet (mens hu bodde, på Tagtvedt).
Fikk det offentlige, til å betale, for en bryst-hevings-operasjon.
(Noe sånt).
Noe som jeg stusset litt ved (da min mor forklarte om dette) husker jeg.
For det syntes jeg, at hørtes litt pinlig ut.
Og at det offentlige skulle betale for noe sånt, det hørtes nesten ut, som noe lugubert/tusk-aktig/lureri, for meg (på den tida) husker jeg.
Men det var kanskje sånn, at min mor liksom ønsket, å starte et slags tredje liv.
(Etter å ha vært gift med min far (fra 1970 til 1973) og fått min lillesøster Pia og meg.
Og etter å ha vært samboer med Arne Thormod Thomassen (fra 1974 til cirka 1982) og fått sønnen Axel med han, i 1978).
(Min mor skulle muligens vise fram de nye puppene sine osv. da (i København osv.).
Tenker jeg nå.
Og det endte med, at min mor ble etterlyst, i avisene, osv.
For min morfar (som døde i 1985) visste/skjønte ikke hva min mor dreiv med.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min mor var også i avisa, da hu var tvangsinnlagt, på det nest-siste sinnsykehuset.
(Det sinnsykehuset het Granli (i Sem).
Og jeg/vi besøkte henne der (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern) sommeren 1987, husker jeg).
Og da var min mor på maler-kurs (i regi av sinnsykehuset) i lag med en kar (som var noen år yngre).
Og det kan muligens ha vært sånn, at hu seinere har holdt kontakten med han.
Hm.
Det var forresten sånn, at jeg måtte hilse på en hel haug av galninger der (da jeg/vi besøkte min mor på Granli sinnsykehus) sommeren 1987 (husker jeg).
Men hvorfor jeg måtte hilse på disse (som 16/17-åring) det veit jeg ikke.
Jeg får ikke håpe, at min mor hadde stått i med alle disse galningene.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har kontaktet han maler-læreren (Svein Evenrud) angående min mors forhold til han Thomas Karlsen, men Svein Evenrud har ikke svart:
Det kan forresten virke som (fra brevet fra Sykehuset i Vestfold).
At jeg bare har fått en del, av min mors journal.
(Noe sånt).
Jeg vet ikke hva de driver med.
For det står ikke noe om tida fra Granli sinnsykehus, osv.
Som var det jeg tenkte på, da jeg bestilte denne journalen.
Og min mor var også tvangsinnlagt, noen ganger, på 70-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg fikk også sjokk, da min lillesøster Pia (og stesøster Christell) kom fra sykehuset, til Ungbo, den siste gangen (var det vel muligens).
Jeg hadde trodd at Pia sin kjæreste Keyton skulle hente Pia og sin egen unge.
Men det var Christell som henta Pia.
(Viste det seg).
Og det Pia gjorde, når hu kom inn døra, på Ungbo (som jeg også skulle flytte ut fra, for jeg stod på venteliste når det gjaldt Rimi-leder-leilighet, på St. Hanshaugen).
Det var å kaste ungen sin (Daniel) på/mot meg.
Så det var som at hu ville at jeg skulle miste ungen (i det nokså harde gulvet, på Ungbo).
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Christell ringte meg (fra sykehuset muligens) i tida rundt fødselen.
Men jeg var opptatt med Rimi-leder-jobbing osv., disse dagene.
Noe sånt).
(For å si det sånn).
Så hvorfor Christell var sur på meg, det skjønte jeg ikke noe av.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da sa/skreik Christell (utafor min Strømm Trevare-leilighet (firmaet min farfar startet) som jeg bodde i (to Strømm Trevare-leiligheter etter hverandre) på Bergeråsen, fra 1981 til 1989).
At det hadde vært så mye blod, i senga til Pia.
(Dette var på den tida, som Pia flytta opp til meg.
Fra Christell, Haldis, min far og dem.
Disse bodde i Havnehagen, et steinkast unna.
Mens jeg bodde i Leirfaret, i en leilighet, som lå, kanskje 10-20 meter høyere over havet, enn Christell/Haldis sin leilighet.
For å si det sånn).
Så dette var kanskje en slags unnskyldning, som Christell kom med (tenker jeg nå).
Det kan ha vært sånn, at Pia kasta Daniel på/mot meg, for å liksom forklare, hvordan det hadde vært, i Havnehagen (på Bergeråsen) 7-8 år tidligere.
Pia kan ha gitt ungen sin (Daniel sin storebror/storesøster) til Christell.
Og så har Christell muligens mista ungen i gulvet, sånn at den døde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at Christell drepte en fugl, på en lignende måte, i Jugoslavia (hvor min spesielle onkel Runar, dro med halve slekta) sommeren 1980.
(Min far hadde forlatt Christell og meg, på en camping-plass (mens han var på do, eller noe).
Og så var to ting som skjedde samtidig.
En liten fugl (som jeg først fikk øye på) trasket rundt, i gresset, ved siden av Christell og meg.
Og en slags ‘jugoslav-gubbe’ dreiv og ugleså oss (litt lenger bort).
For å si det sånn).
Og da (etter at vi fant Runar og de, som hadde dratt ned til Jugoslavia, noen dager før oss).
Så drepte Christell fuglen, ved å knuse den, med knærna (eller noe lignende).
Og da lot hu vel som, at dette var et uhell.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at min mor hadde pollen-allergi, er også nytt for meg.
Og såvidt meg bekjent, så har ingen av min mors avkom (Pia, Axel og meg) dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg får det til at dette (Mathias Hansen Steenfeldt) er Wenche Foss sin direkte forfar.
Og det (Mathias Hansen Steenfeldt) må da også være en slektning av Frode Vidar Holm (min tidligere klassekamerat, fra Berger).
Som vist overfor).
Og det (Mathias Hansen Steenfeldt) er muligens også en i slekta, til min mors danske fetter Thomas Heegaard sin kone Marianne Dall Heegaard (for Dall-slekten (Hans Steenfeldt Dall) har visst her en link, til Mathias Hansen Steenfeldt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
Når det gjelder Foss-slekten.
(Jeg har ihvertfall lurt på, om jeg er i slekt med han Høyre-politikeren Foss (husker jeg).
Selv om han er homo, så jeg har kanskje ikke vært så over-begeistret, for akkurat denne slekten.
For å si det sånn.
Og det blir litt klamt.
For jeg har hatt en slags komet-karriere i Høyre (eller Unge Høyre) selv.
For Magne Winnem dro meg med, til Oslo Unge Høyre (i Stortingsgata) i 1991.
Og da var Jan Tore Sanner (må det vel ha vært) kurs-leder/foredrags-holder.
Og da brukte Sanner Winnem og meg, som rådgivere, når det gjaldt den siste finpussen, av Unge Høyre sitt program (før kommune/fylkesting/skole-valgene) høsten 1991.
Og dette vil ikke Høyre/Unge Høyre nå bekrefte.
Selv om det vel må være noe slags status forbundet med dette (å ha fått mye ansvar, så raskt (en sånn attest, kan kanskje imponere litt, i jobb-intervjuer osv., og vise at jeg har så bra dømmekraft, at jeg ble håndplukket (som den beste Unge Høyre-ungdoms-politikeren i Oslo, eller noe) til å være med i en slags valgkamp-komite)).
(Og jeg fikk da heller ikke tatt opp dette (min komet-aktige politiske karriere) med min lillesøster og yngre halvbror (siden at Høyre ikke sendte en medlems-faktura en gang, i tida rundt dette).
For å si det sånn).
Selv om jeg ikke hadde som mål å få noen verv i Høyre/Unge Høyre.
Men jeg skulle være med på noe skøy, siden at Winnem (på den tida) var en slags desperado.
Som skulle dø ung, og bli et vakkert lik.
Og derfor så syntes jeg litt synd på Winnem (siden at han ikke skulle være blant oss så lenge).
Så jeg ble med han, på ‘desperado-stunt’ som Unge Høyre (og en generalforsamling i et aksjefond, som han liksom skulle kuppe).
Selv om dette var noe som jeg vanligvis ikke ville ha blitt med på.
Tenkte jeg kanskje.
Siden at jeg tenkte, at dette ‘desperado-greiene’ til Winnem (det med Unge Høyre og det at han skulle kuppe en generalforsamling, i et aksjefond, hvor foreldrene (var det vel muligens) hadde hatt noen få aksjer) var liksom en slags svanesang, for han.
Som han sa, skoleåret 1988/89).
Men man kan kanskje si, at jeg var en slags støtte-kontakt for Winnem (siden at jeg var vant til å være som en slags far, for mine yngre søsken og ‘Jehovas Vitner-mor-søskenbarn’) da.
(Noe sånt).
Og jeg nektet å bli med Winnem, på mer enn ett (eller om det var to) Unge Høyre-møter/kurskvelder.
(Husker jeg).
For Winnem sa, at dette var noe vi skulle gjøre, for å sjekke opp damer.
Og jeg hadde aldri hatt som mål, å bli politiker.
Og etter at jeg fikk summet meg litt.
Så tenkte jeg at det kanskje ble feil, å liksom ta over Unge Høyre, for å sjekke opp damer.
Og at det at jeg hørte på Winnem, fordi at jeg syntes synd på han.
Det ville kanskje tatt av litt mye, hvis jeg hadde blitt med på mer Unge Høyre-greier.
For da ville vi kanskje blitt en klikk, i Unge Høyre.
Og jeg ville ikke liksom være med, i en klikk, i politikken.
For det første så hadde jeg som mål (etter et slektsråd) å jobbe i næringslivet.
Og for det andre så ville jeg ikke være med på noe useriøst, som kunne ødelegge for Unge Høyre/Høyre.
(For å si det sånn).
Og det var også det, at jeg så for meg, at jeg ikke burde bli en kjent person.
For jeg hadde en mor som bodde på sinnsykehus (ifølge min lillesøster Pia) på den tida (selv om Pia muligens løy, og at det var sånn, at min mor (noen år tidligere) hadde blitt overført, til et slags krise-senter).
Og jeg hadde en far, som hadde tvunget meg til å bo aleine, siden jeg var ni år.
Så jeg var litt flau over mine foreldre, da.
Og jeg tenkte kanskje, at det at jeg hadde rare foreldre (som ga meg en rar oppvekst) ville kunne ta fokuset vekk, fra de politiske sakene (på presse-konferanser osv.) hvis jeg ble en kjent/viktig politiker.
Noe sånt.
Og da var jeg nok en del preget, av den nevnte oppveksten.
Og jeg hadde kanskje litt komplekser, på grunn av oppveksten og dårlig økonomi (når det gjaldt støtte fra foreldre) osv.
Og det tenkte jeg, at ble som noe rart, i Unge Høyre/Høyre.
For det var vel liksom et parti, for rike pappa-gutter.
Og jeg hadde valgt bort BI, litt av samme grunn.
For eksempel så sa min klassekamerat Søren Larssen (som var et par år eldre enn meg) skoleåret 1986/87 (grunnkurs-året på handel og kontor, på Sande videregående) at jeg burde gå til en slags frisør (som han ikke sa navnet på) som kunne hjelpe meg å få en ordentlig frisyre (som kledde meg).
For det hadde jeg ikke (på den tida) mente Søren Larssen.
(Han sa at håret mitt så forskjellig ut, hver dag.
Noe sånt).
Men så langt hadde ikke jeg kommet (i 1991).
Og det var også noe lignende, når det gjaldt klær osv., (at jeg ikke hadde fått meg ordentlig garderobe enda, på den tida).
For å si det sånn).
For min mormors mormor het Mary Eva Carla Nyholm f. Fog.
Og hvis man da følger sverd-siden bakover, liksom.
Så blir Fog liksom til Foss (etter noen generasjoner).
Og Foss blir etterhvert til Løvenbalk.
(For å si det sånn).
Så jeg er direkte etterkommer, etter både Fog-, Foss- og Løvenbalk-folk.
Men det kan jo være snakk om forskjellige Foss-slekter.
Så om jeg er i samme Foss-slekt, som Wenche Foss (med felles stamfar).
Det har jeg ikke funnet ut enda.
Da må jeg forske om Wenche Foss sine forfedre.
Da er det nok snakk om samme slekt.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var ikke sånn, at Foss ble til Løvenbalk, liksom.
(Når man gikk langt nok tilbake).
Så spørsmålet er, om det er snakk om to forskjellige Foss-slekter.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen