PS.
Hu flinke synge-jenta i Dubai (Emily Linge) har visst norsk tannlege-far (fra Porsgrunns Dagblad 25. august 1994):
PS.
Hu flinke synge-jenta i Dubai (Emily Linge) har visst norsk tannlege-far (fra Porsgrunns Dagblad 25. august 1994):
PS.
Man kan se at han Jarle Lillemoen (i midten foran) har fått seg en ‘spell’.
Sånn at han har blitt dobbelt så lang som de andre.
(Og Kai Runar ‘Kairo’ Bergum (som sitter ved siden av lærer Tore Allum) har blitt mindre enn de andre.
For å fleipe litt).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
En gang (mens jeg gikk på Berger skole, hvor jeg gikk fra 1979 til 1983).
Så gikk jeg bort til min farmor på Sand, etter skolen.
(Noe jeg pleide å gjøre hver dag (på den tida).
For å spise middag.
Og jobbe for min slekt sin møbelfabrikk, som lå i bygget ved siden av min farmors hus).
Og så kom Bjørn Havre kjørende, motsatt vei.
(I sin grønne Mercedes stasjonsvogn).
Og mens han kjørte, så skjedde det noe rart.
En hjulkapsel falt av bilen, og begynte å rulle langs bilen, mens den kjørte bortover mot Gamlehjemmet.
Før hjulkapselen skjente av veien, og ut i grøfta.
Og der lå den, i X antall dager/uker, før jeg tok den med hjem.
Og jeg hang den over senga mi, på det første rommet mitt, i Leirfaret (hvor jeg bodde aleine (min far og Haldis Humblen tvang meg) fra 1981 til 1989).
(For min far var Mercedes-fan.
Noe som hadde smitta over på meg, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Så Bjørn Havre var en slags ‘filur’.
Som plutselig dukka opp, på mitt ‘gromgutt-territorum’, på Sand.
(Uten at det var noe slags næringslivs-forening der (eller noe lignende).
Hvor både Havre-slekten og min slekt deltok.
For å si det sånn.
Så jeg prata aldri med han Havre (som plutselig bare dukka opp, på mitt ‘gromgutt-område’ der liksom, og bygde teppe-butikk)).
De første årene, etter at jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Så var alle jordene/eiendommene der våre (sånn som jeg forstod det på min farmor).
Det var bare å gå på ski der og fange humler der, osv.
(Sånn som jeg husker det.
Og det ‘Donald-bygget’ lå lenger unna min farmors hus (i krysset riksveien/Snippen) enn der Havre bygde.
For å si det sånn).
Og det gikk en sti, fra riksveien (nå er det visst fylkesvei) og ned til kiosken til a Liv.
Og den kiosken gikk konkurs, X antall år før jeg flytta tilbake til Berger.
Så jeg pleide å gå ned den stien (en snarvei) når jeg gikk bort til min farmor.
Og det fortsatte jeg med, også etter at Havre/Sandbu Tepper dukka opp der (og reiv/fjerna den nevnte kiosken, i forbindelse med sin ny-bygging) husker jeg.
Og det stod vel i lokalavisa (på midten av 80-tallet) at Sandbu Tepper hadde økonomiske problemer.
Og da var det sånn, at en gang jeg gikk den snarveien (forbi Sandbu Tepper) at jeg så, at Margrethe Havre stod og hang, ved postkasse-stativet.
Min farmor kunne også gå ut (enkelte ganger) for å prate med post-dama.
Men hu ville da følge med i kjøkkenvinduet.
Og så rushe bort, når postbilen dukka opp.
(Kledd i bare en tynn genser.
Var det vel.
Og hu var kanskje 13-14 år gammel (hu er født et år eller to før meg).
Noe sånt).
Og da så hu litt dum ut.
(Må man vel si).
Og jeg husker at jeg tenkte.
At hu venter på noe slags viktig ‘konkurs-brev’, fra en myndighet eller bank, eller noe lignende (som hu skulle hente for faren sin, og som det hasta med da).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
På siste sida, så er også Bricen og ‘Kalesj-Bjørn’ med:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 3.
Så var Bø på lag 1.
(Han var vel nestlagfører der).
Og Bricen og Frydenlund var på lag 2 (hvor jeg var geværmann 1, på den tida).
(Bricen var lagfører og Frydenlund var nestlagfører.
For å si det sånn).
Så dette er ikke et geværlag (eller infanterilag, som Aftenposten skriver).
Men det er muligens et slags ‘politisk korrekt’ geværlag, som er satt sammen, spesielt til ære for Aftenposten.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at Skjellum (som var MG 1-er på vårt lag) nekta å være med.
(Han sa muligens: ‘Eg likar ikkje å bli teke bilde av’.
På sin Vågå-dialekt).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var heller ikke vanlig, at vi hadde bajonett på AG-en (som Bricen har på bildet overfor).
(Annet enn når vi stod parade i Karl Johan (under åpninga av Stortinget osv.).
For å si det sånn).
Så man må nok si, at dette bildet, er noe tull, til ære for Aftenposten.
(Noe sånt).
Og under ‘ild og bevegelse’ (som Aftenposten kaller det).
Så pleide ikke soldatene å være så tett sammen (i ‘tre-spann’).
Vi pleide å ligge nede (og søke dekning) og så var det parvis fremrykking.
(De som løp fremover, ble dekket, av de andre ‘to-spannene’.
For å si det sånn).
Så bildet overfor, er noe slags posering.
(Synes jeg at det virke som).
Og man kan også se, at Bricen ikke har snø-kamo-bukse på seg (som de andre).
Så her har de bare raska sammen noen folk.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan også se ut som, at soldatene ikke har de grønne fotposene på seg.
(Som vi muligens var noen av de første, til å bruke (vi var juli 1992-kontingent).
Hvis jeg har forstått det riktig).
Og de fotposene hadde vi ‘alltid’ på oss, om vinteren (når vi dreiv med forskjellige utendørs-økter).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette bildet er nok arrangert.
(For å si det sånn).
Og det var vel sånn, at vi ikke dreiv med så mye ‘jalla’ (som Skjellum kalte det) om vinteren.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Aftenposten kaller snø-kamo-uniformene for ‘forsvinningsdrakter’:
(Samme link som overfor)
PS 6.
Man kan kanskje lure på hva poenget var, med å ha på seg kun snø-kamo-bukser.
(Og ikke snø-kamo-jakker også).
Det er vel da ikke snakk om så veldig bra kamuflasje (om vinteren).
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at det var for å fryse mindre, at de denne dagen, hadde et ekstra par bukser på seg.
(I tillegg til Forsvaret sin feltbukse.
Og: ‘Vinter, under, lang’ (som Forsvaret sine lange underbukser ble kalt, på Forsvaret sitt byråkratiske språk, må man vel kalle det).
Forsvaret sine lange underbukser var forresten laget av hvit bomull (jeg lurer på om det kalles makko) sånn som jeg husker det.
Og disse lange underbuksene må jeg nesten skryte av.
For de var ikke sånn, at de klødde.
Det var sånn, vinteren 1980 (var det vel) at jeg slutta å gå med stil-longs, fordi at jeg syntes, at de klødde fælt (husker jeg).
Men sånn var det ikke med Forsvaret sine lange underbukser (husker seg).
De var hverken laget av ull eller noe slags syntetisk materiale.
Så de var komfortable å gå med.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
PS 8.
Det kan forresten ha vært sånn.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen